Skatterett Forfatterveiledning Skatterett utgir analyser, kommentarer og debatter om viktige skatterettslige og skattepolitiske spørsmål. Tidsskriftet behandler først og fremst inntekts- og formuesskatt og de viktigste avgiftstyper, men utgir også omtale av offentlige utredninger, domskommentarer, bokanmeldelser og skatterettslige nyheter samt meningsytringer. Skatterett retter seg mot jurister, revisorer, økonomer og ansatte innen ligningsetaten. Første hefte utkom i 1982. INNSENDING Manuskripter sendes elektronisk som e-postvedlegg i Word-format eller rikt tekstformat til redaksjonssekretær Hilde.Widerberg@fin.dep.no. MANUSKRIPTSTANDARD Tidsskriftet Skatterett er åpent for alle, såfremt manuskriptets innhold og standard vurderes relevant ut fra tidsskriftets profil. Manuskripter til artikler m.v. bør ikke overstige 20 sider (ca. 48 000 tegn inkl. mellomrom) i ferdig hefte, men må gjerne være kortere. Redaksjonen forbeholder seg retten til å avvise bidrag som er for omfattende. Tidsskriftet er en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1, jf. Universitets- og høyskolerådets oversikt. Artikler i Skatterett kan fagfellevurderes, men forfatteren må selv be om fagfellevurdering ved innsendelse av manus. Tilbudet gjelder vitenskapelige artikler som vurderes ut fra kriteriene for vitenskapelige publikasjoner: Artikkelen skal presentere ny innsikt, være i en form som gjør resultatene etterprøvbare og anvendelige i ny forskning, være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den, og være i en publiseringskanal (f.eks. et tidsskrift) med rutiner for fagfellevurdering. Kilde: UHR-rapporten Vekt på forskning (2004). KRAV TIL MANUSKRIPTER Alle manuskripter leveres i Word-format eller rikt tekstformat, med halvannen linjeavstand og fortrinnsvis Times 12 punkt skrift, og skal ikke inneholde
orddelinger eller koder for overskrifter eller annet, unntatt for angivelse av kursiv. Overskriftsnivåer må være angitt. Det bør være maksimum tre overskriftsnivåer i tillegg til tittel, og de skal være angitt med (araber)tall uten punktum etter (det siste) tallet (1, 1.1, 1.1.1). Noter skal nummereres fortløpende for hele artikkelen. Notetegn i teksten skal plasseres etter punktum eller annet skilletegn. I manuskriptet skal noter stå fortløpende som fotnoter, ikke som sluttnoter. Det forutsettes at artikler som sendes redaksjonen, ikke har vært publisert tidligere, eller og ikke er til vurdering i annet tidsskrift. Ved siden av brødteksten skal manuskripter inneholde: Artikkeltittel og evt. undertittel Ingress (evt. engelsk sammendrag) på 3 6 linjer Forfatternote med informasjon om navn, fødselsår, akademisk grad og år for oppnådd grad, stilling, institusjonstilknytning og kortfattede biografiske opplysninger For manuskripter som ønskes fagfellevurdert, skal forfatterens navn og andre forfatteropplysninger ikke stå i samme manuskript eller fil som teksten, men leveres på separat ark/som separat fil. Bokanmeldelser skal som «overskrift» ha en standard litteraturreferanse: Bokens forfatter(e): Bokens tittel og undertittel, utgave eller opplag; utgivelsessted/forlag, og utgivelsesår, samt sidetall. ISBN-nummer kan tas med. For eksempel: Frederik Zimmer, Lærebok i skatterett, 6. utg., Universitetsforlaget, Oslo 2009, 475 s. ISBN: 9788215015897 Ved oversendelse av manuskript til redaksjonen må forfatteren opplyse om følgende: Forfatterens e-postadresse og alminnelig postadresse Kontonummer for utbetaling av honorar SKRIVESTIL, FORKORTELSER OG HENVISNINGER Så lenge forfatteren er konsekvent, kan ulike rettskrivningsmåter og skrivestiler godtas, både for alminnelig tekst, forkortelser og henvisninger. Det henvises til Veiledning om henvisninger m.m. i juridiske tekster, som er fritt tilgjengelig på
tidsskriftets hjemmeside. Man kan dessuten få tilsendt et eksemplar ved å henvende seg til forlaget. NOEN ALMINNELIGE STANDARDER BØR LIKEVEL FØLGES: Avsnitt markeres med innrykk, men det skal ikke være innrykk i første avsnitt. Kortere sitater inntas vanligvis i brødteksten og skrives i anførselstegn. Unngå lange sitater, men ved behov skal disse skrives som egne avsnitt og rykkes inn fra venstre marg (blokksitat). Sitatene skal stå uten anførselstegn. I sitater angis utelatelser med tre punktumtegn etter hverandre, uten parenteser foran eller bak, og med mellomromstegn til tekst (men ikke til anførselstegn). F.eks.: «Det ble anført at kravet var foreldet.», «, og han hevdet at dette var uholdbart». Hvis ord fra den teksten det siteres fra skytes inn/legges til i sitatet, f.eks. for å få det som siteres i en form som samsvarer med teksten sitatet inngår i, markeres dette ved at ordet settes i hakeparentes. F.eks.: «dette [er] ikke i samsvar med det som ble gjort gjeldende». Punktum i slutt av periode skal stå inne i anførselstegn hvis det siterte er en fullstendig og avsluttet periode, men etter anførselstegn hvis det er en ufullstendig del. Jf. eksemplene ovenfor. Det samme gjelder ved tekstdeler eller henvisninger i parenteser. Forkortelser skrives med punktum og uten mellomrom (f.eks., o.l., m.v.) Der det er vanlig brukes det ikke punktum inne i forkortelsene (mfl., mht., osv.) Akronymer skrives uten punktum (EMK, FN). Uthevelser angis ved bruk av kursiv. Tankestrek markeres med lang strek ( ) eller dobbel bindestrek (--). Forkortelser begrenses til de mest utbredte og alminnelig kjente forkortelsesformer. Forkortelser skrives normalt med punktum se pkt. 7.2 i Veiledning om henvisninger m.m. i juridiske tekster. HENVISNINGER Det vises i hovedsak til Veiledning om henvisninger m.m. i juridiske tekster. I Skatterett skal en av to alternative former brukes ved litteraturhenvisninger: Enten forfatters fornavn, etternavn, bokens/artikkelens tittel, utgiversted/år evt. tidsskriftets navn, årgang, fra-til side. For bokreferanser bør også utgiver/forlag angis. Boktitler og tidsskriftnavn settes i kursiv. Tidsskriftartikler markeres med anførselstegn.
Merk at referansene skal alltid inkludere DOI (digital object identifier) for kilder som har dette. DOI plasseres til sist i referansen. Hvis du er usikker på hva DOIkoden til en referanse er, eller om en DOI-kode finnes, kan du gjøre et raskt søk etter tittel, forfatternavn osv. på http://search.crossref.org/. Eksempel på plassering av DOI-kode med APA-referansestilen: J. Müller, The Sound of Silence, Historische Zeitschrift, 2011, 292: 1 29. DOI: 10.1524/hzhz.2011.0001. Eksempler: Knut-Marius Sture, «Tariffavtalens stilling ved eierskifte m.v.», Lov og Rett 1988 s. 190 201. Henning Jakhelln, Oversikt over arbeidsretten, 4. utg. Damm, Oslo 2006. Alternativt kan henvisning gis med bare forfatters etternavn, årstall og sidetall, men slik at fullstendig referanse gis i forklarende fotnote i artikkelen første gang henvisningen introduseres. I så fall brukes ett tabulatorsteg mellom forfatter/år og verkets tittel m.v. Det vil da se slik ut: I henvisningen: Sture 1988 s. 193; Jakhelln 2006 s. 40 I litteraturlisten: Jakhelln, Henning 2006 Oversikt over arbeidsretten, 4. utg. Oslo: Damm Sture, Knut-Marius 1988 «Tariffavtalens stilling ved eierskifte m.v.», Lov og Rett 1988 s. 190 201 Ved sidetallsangivelser kan s. sløyfes; komma settes da i stedet. Litteraturhenvisninger gis i fotnoter og ikke for eksempel i parentes i teksten. KORREKTUR Artikkelforfatteren får tilsendt korrekturlest manuskript for godkjenning etter at heftet er sendt til produksjon. Større tilføyelser og endringer i korrekturen må unngås. Direkte feil skal rettes, og mindre, nødvendige endringer av hensyn til senere tilkommet materiale kan foretas. Korrigeringene sendes til redaksjonssekretæren. Den ferdig satte artikkelen sendes til redaksjonen for godkjenning av korrekturen. FORFATTEREKSEMPLARER/HONORAR
Artikler honoreres med kr. 170 per trykt side, leder kr. 1000. Forfatter mottar i tillegg en PDF-fil av artikkelen til egenarkivering. HJEMMESIDE For ytterligere generell informasjon om Skatterett vises til omslagssidene på hvert enkelt hefte samt til hjemmesiden på www.idunn.no/ts/skatt.