Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo

Like dokumenter
Primo MAXX et moderne verktyg i banskötseln

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

Reetablering af greener efter vinterskader

Vekstregulering. på golfbaner i Norden

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Hvor mye vann bruker graset?

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp

Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Engrapp som greengress?

En sterk grasplante Temperatur vinteren på Landvik. Snøfjerning fra deler av tunrapp-greenen, 9 Feb. 2011

Soppmidlet Amistar mot rotdreper (Gaeumannomyces graminis) på golfbaner

Courtesy of Coen Ritsema,

Low-input greener med god spillekvalitet

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG,

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Grasarter- og sorter til golfgreener

Bekjemping av overvintringssopp på greener. Kan mikrobiologiske preparat eller alginater erstatte kjemiske plantevernmidler?

Rask reetablering etter vinterskade

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/ ). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

2. Parkanlegg med mange elementer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring

Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Gjødsling til økologisk bygg

Trenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte?

Biologi og bekjempelse av hekseringer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO

Om suksess og fiasko på futuresmarkeder for laks, et litteraturstudium. Ulf Kielland

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

En sterk grasplante. NGF s anleggseeminar 1.mars 2011 Trygve S. Aamlid, Tanja Espevig og Agnar Kvalbein, Bioforsk Arne Tronsmo, UMB

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå

Plantehormoner og kjemiske vekstreguleringsmidler

Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng

Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

NYHET. Du tar hånd om byggingen vi ordner verktøyene

FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder

Den norske krypkveinsorten Nordlys

Halmbehandling, avpussing og tynning

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

PLANTEVEKSTREGULATOR Vekstregulering av gress på golfbaner og i andre idrettsanlegg.

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Nytt fra forskningen

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Reetablering av død green etter vinterskade. NGA demonstrasjonsforsøk finansiert av STERF, TMG, NGF og Vestfold golfklubb

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

Flyktningsituasjonen i Europa og behovet for mottaksplasser for asylsøkere, inkludert enslige mindreårige

Rødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland

Akvaplan-niva rapport

Reetablering av død green etter vinteren

Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.

Bestemmelser og veiledning august 2007

Rapport nr. Å FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Dyrere dører. Foto: Henriksen Snekkeri AS

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Sluttrapport: Bekjempelse av kålfluer i kålrot

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret

Normgivende kvalitetsstandard for ulike bane elementer drift utendørs idrettsanlegg

Kjernejournal nøkkeltall. Styringsdata - rapportering tom. uke 25, 2016

VINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Rapport etter vurdering av hull 5

Strategi mot Poa annua på golfbaner

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Transkript:

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget 2008. 2.Forsøk med vætemidlet Aqueduct til reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren 2008. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo MAXX 2008 Trygve S. Aamlid

Nye STERF-prosjekt fra 2008 Ved fristen 15.april 2008 var det innkommet 22 søknader. Av disse ble 6 søknader innvilget. 1. CO 2 -regnskap og energisparing på golfbaner. Prosjektledelse: Århus Universitet, Danmark 2. Bevaring av kulturlandskap og historiske verdier på golfbaner. Prosjektledelse: Universitet for Miljø og Biovitenskap, Norge 3. Fordamping og underskuddsvanning av ulike grasarter på greener. Prosjektledelse: Bioforsk, Norge

Nye STERF-prosjekt fra 2008 (forts.) 4. Multifunksjonell golfbane med unike natur og kulturverdier. Prosjektledelse: Miljöstyrelsen, Kristiansstad kommun, Sverige. 5. Klippehøyder og sein høstgjødsling på greener: Storskalafelt på golfbaner i ulike deler av Norden. Prosjektledelse: Bioforsk, Norge. 6. Renovering av greener etter vinterskade våren 2009. Prosjektledelse: TMG / NGF / Bioforsk, Norge

Reparasjon av tørkeskadde greener med vætemiddel, Landvik 2008 Til tross for bruk av Revolution i 2007 og vanning med 85 mm (= fordamping) i mai, så ruter uten organisk materiale i rotsonen slik ut 1.juni 2008

Reperasjon av tørkeskadde greener med vætemiddel, 2008 4.juni ble disse rutene delt inn i fire og følgende behandlinger igangsatt: 1. Ikke vætemiddel 2. Aquatrols Aqueduct, 2.5 l i 80 vann/daa en gang pr uke i juni (totalt 4 ganger) A. Ingen lufting B. Spiking til 5 cm dybde før hver tilførsel av Aqueduct

Reperasjon av tørkeskadde Rutene ble vanna hver eller annenhver dag med greener eksakt like med mye vann, vætemiddel, tilsvarende 2008 1.6 x fordamping fra fri vannflate Fra og med 14.juni: Naturlig nedbør

Med a) 10 Aqueduct June Med lufting Aqueduct Aqueduct No No aeration Aqueduct b) Aeration 16 No June aeration Uten Aqueduct Uten lufting c) 25 June Aqueduc t Aeration 4.juni (før behandling) 10.juni (etter en behandling) Med Aqueduct Uten lufting UtenAqueduct Med lufting 16.juni (etter to behandlinger) 24.juni (etter tre behandlinger)

4.juni a) 10 June Uten Aqueduct Med lufting Aqueduct Aqueduct No No aeration Aqueduct b) Aeration 16 No June aeration c) 25 June Aqueduc t Aeration 10.juni 18.august Med Aqueduct Uten lufting Uten Aqueduct Uten lufting 16.juni Aqueduct No aeration No surfactant Aeration 24.juni Aqueduct No aeration Med Aqueduct Med lufting No surfactant Aeration Konklusjon: Aquatrols Aqueduct er et effektivt vætemiddel for å reparere tørkeflekker / tørkeskadde greener. Synlig respons kan forventes i løpet av ca 2 uker. Aqueduct virker ikke mer effektivt om det kombineres med lufting

Vekstregulering med Primo MAXX på golfbaner I Norden STERF-prosjekt 2007-2009

Mål: Skaffe dokumentasjon for offisiell registrering av vekstreguleringsmidlet Primo MAXX (trineksapak-etyl) til bruk på golfbaner i Norden. Klargjøre virkningen av Primo MAXX på greenkvalitet, vekst og overvintring under nordiske lys- og klimaforhold

Takk til Reinhardt Maskin / John Deere som sponsor for sportsgrasforsøka I Bioforsk! Kan Primo redusere bruken av dem?

Forsøksplaner brukt i 2007 Fairway forsøk, Landvik og Lepaa, Finland 1. Usprøyta kontroll 2. Primo Maxx, 50 ml/daa hver 4.uke 3. Primo Maxx, 100 ml/daa hver 4.uke 4. Primo Maxx, 150 ml/daa hver 4.uke 5. Primo Maxx, 200 ml/daa hver 4.uke 6. Primo Maxx, 300 ml/daa hver 4.uke Green forsøk, Lepaa, Finland 1. Usprøyta kontroll 2. Primo Maxx, 20 ml/daa hver 4.uke 3. Primo Maxx, 40 ml/daa hver 4.uke 4. Primo Maxx, 60 ml/daa hver 4.uke 5. Primo Maxx, 80 ml/daa hver 4.uke 6. Sammendrag av resultater 2007 (Bioforsk report no 1/2008): 7. Ustabil virkning på mengde avklipp. Reduksjon i klippemengde de første 1-2 ukene etter klipping ble ofte oppveid av større klippemengde resten av tida fram til ny sprøyting ( Rebounce effect ). Gjennomsnittlig klippereduksjon, fairwayforsøk: 8% på Landvik, 18% på Lepaa, Finland Gjennomsnittlig klippereduksjon, greenforsøk: 16% på Lepaa GC, Finland Gulning / redusert fairway-kvalitet ved doser over 100 ml/daa i fairwayforsøket på Landvik.

Resultater våren 2008 Lepaa fairway forsøk, 11. april 2008, like etter snøsmelting Control 1.0 L/ha 1.0 L/ha 1.5 L/ha 2.0 L/ha 3.0 L/ha

Virkning på overvintringssopp Mindre snømugg etter bruk av Primo MAXX i stor dose.

Green-up, Lepaa green trial 7 May 2008 Control 0.2 l/ha 0.8 l/ha 0.6 l/ha Control 0.4 l/ha 0.2 l/ha 0.4 l/ha 0.6 l/ha 0.8 l/ha

Overvintringssopp Lepaa green forsøk

Greenforsøk Landvik, 2008 Krypkveingreen Independence etablert 2007 Forsøket med Primo igangsatt 17.juni, da inngroinga var komplett Total gjødsling i 2008: 2.5 kg N/daa i form av Arena og Andersson 13-2-13 (ammoniumsulfat)

Forsøksplan 1. Usprøyta kontroll 2. Primo Maxx, 15 ml/daa hver uke 3. Primo Maxx, 30 ml/daa hver uke 4. Primo Maxx, 45 ml/daa hver uke 5. Primo Maxx, 15 ml/daa annenhver uke 6. Primo Maxx, 30 ml/daa annenhver uke 7. Primo Maxx, 45 ml/daa annenhver uke

Visuelt inntrykk 30 ml/daa hver uke Usprøyta kontroll Ingen sikker virkning på helhetsinntrykk eller tetthet, men litt mørkere farge etter sprøyting, særlig ved største dose. Ingen misfarging.

Relative tilvekst (uspøyta = 100) Greenforsøk Landvik Virkning av Primo på mengde avklipp 140 120 100 Control, No Primo MAXX 0.15 l/ha every week 80 60 40 20 0 01.jun 01.jul 31.jul 30.aug 29.sep 29.okt 0.30 l/ha every week 0.45 l/ha every week 0.15 l/ha every 2nd week 0.30 l/ha every 2nd week 0.45 l/ha every 2nd week Signifikant forskjell (kontrast) i mengde avklipp mellom sprøyta og usprøyta ruter. I middel 22% reduksjon i avklippsmengde. Signifikant forskjell i daglig høydevekst: 0.93 mm/dag mm på usprøyta og 0.78 mm/dag på sprøyta ruter (19% reduksjon) Ingen sikre forskjeller mellom ulike doser eller tilførselsintervaller for Primo.

Relative tilvekst (uspøyta = 100) To like gode strategier: 120 100 Control, No Primo MAXX 80 60 40 20 0 01.jun 01.jul 31.jul 30.aug 29.sep 29.okt 0.15 l/ha every week 0.30 l/ha every 2nd week

Daglig tilvekst, greenforsøk Landvik, 2008 (middel av 17 klippinger gjennom sesongen)

Måling av ballrull med forkorta stimpmeter - Gjennomsnitt usprøyta ruter: 119 cm - Gjennomsnitt ruter sprøyta med Primo: 126 cm (+6%)

Noen glimt fra storskalafelt 2008

30 ml/daa Usprøyta Storskalafelt på øvingsgreen, Bjaavann GC, Kristiansand, kort tid etter første sprøyting i august Foto: Terje Haugen

Primo 0.3 L/ha Usprøyta Unsprayed Green trial Bjaavann GK, Kristiansand, one week after 1st Samme felt 10.oktober application

Fairway, Byneset GC, Trondheim, 21.august 2008 Usprøyta Sprøyta med 160 ml/daa 14.aug Foto: Olav Noteng

Semirough, Byneset GC, Trondheim, 21 August 2008 Sprøyta med 200 ml/daa 14.aug Usprøyta Foto: Olav Noteng

Oppsummering Overfor Mattilsynet anbefaler vi nå at Primo Maxx godkjennes til bruk på golfbaner I Norge Bedre overvintringsevne Ca 20 % reduksjon i tilvekst / klippebehov Raskere ballrull På grunn av raskere nedbrytning i plantene må Primo tilføres oftere og i mindre doser i Norden enn i land lenger sør I Europa eller USA. Ikke sjeldnere enn annenhver uke på green, 15-30 ml/daa hver gang Ikke sjeldnere enn tredjehver uke på fairway, 60-100 ml/daa hver gang Graset må venne seg til Primo Maxx. For å unngå misfaring bør en bruke halv dose ved første sprøyting. Hvis det blir gitt godkjenning, må den enkelte greenkeeper prøve seg fram hvordan Primo best kan brukes på egen bane.