Masterplan fag - Langsiktig del. Divisjon Psykisk helsevern 2015-2017

1 Masterplan fag - Langsiktig del Divisjon Psykisk helsevern 2015-2017

2 Innholdsfortegnelse Innhold... 1 Introduksjon.... 3 Spesialistdekning... 4 Lege og psykologstillinger... 4 Utredning, diagnostisering, utskriving og registreringspraksis... 10 Behandlingslinjer... 12 Utvikling av tilbud til personer med ROP-lidelser (samtidig rus- og psykiske lidelser med samtidig behandling)... 13 Prosjekt «Barnet i mente»... 16 Vurdering av hvilke pasienter som må ha døgntilbud for å få god nok behandling?... 17 Etablering av brukerstyrte døgnplasser i voksenpsykiatrien... 17 Pårørendemedvirkning... 18 Familie og pårørendearbeid vil være et satsningsområde i 2015.... 20 Brukermedvirkning... 20 Forpliktende interne samhandlingsrutiner... 21 Organisering av divisjonens FoU-virksomhet... 23 Samarbeid med kommunene iht. Samhandlingsavtalen... 26 Strategi for undervisning og veiledning til helsepersonell i kommunene... 27

3 Introduksjon Masterplan Fag 2013-2014 skal bidra til en planlagt, systematisk og åpen prosess for implementering av styrets vedtak om endringer i divisjon Psykisk helsevern. Masterplan Faglangsiktig del skal legge til rette for en mest mulig likeverdig utvikling av pasienttilbudet i divisjon Psykisk helsevern uavhengig av hvor tilbudet er organisert og lokalisert. Masterplan fag langsiktig del Masterplanens langsiktige del følger opp de faglige drøftingene i prosjektrapporten «Rapport fra Prosjekt Psykisk Helsevern, 2011-2013» (heretter kalt Prosjekt Psykisk Helsevern, 2011-2013) og som ikke kunne operasjonaliseres uten avklaringer i divisjonens fagmiljøer, og tatt inn i Masterplan fag -kortsiktig del. Divisjonsledelsen har videreført prosjektets drøftinger i divisjonens fagråd, ledergruppe og andre nødvendige fora og legger med dette frem utkast til langsiktig del. De distriktspsykiatriske senterne (DPS) har et befolkningsansvar for pasientene i våre to fylker. Tjenestene ved DPSene og sentralsykehusene stiller i hovedsak like store krav til kompetanse, men klinisk situasjon, alvorlighetsgrad og hvor sjeldne lidelsene er avgjør om tjenesten skal organiseres i DPS eller sentralsykehus. Behandlingstilbud på sentralsykehusnivå skal i følge Nasjonal strategi være forbeholdt pasienter som trenger lukket akuttpsykiatrisk tilbud, skjermet tilbud eller døgnbehandling ved alvorlig utagering eller psykose, samt behandling på sikkerhetsavdeling. Andre pasientgrupper kan være pasienter med lidelser og kombinasjoner av sykdommer som krever spesiell kompetanse på utredning og behandling slik som kompliserte spiseforstyrrelser, dobbeltdiagnoseproblematikk, eldre med omfattende utrednings- og behandlingsbehov og unge med nydiagnostisert alvorlig sinnslidelse. All annen spesialisthelsetjeneste i psykisk helsevern skal utføres ved DPS. Gjennom Prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013 i Sykehuset innlandet HF, ble akuttbehandlingen delt i to. Det vil si at: Sentralsykehus skal ha ansvar for øyeblikkelig hjelp, det vil si lukket akutt. Akutt og krisetjenester tilhører DPSenes kjerneaktiviteter. Strukturelle og faglige føringer Med bakgrunn i ovennevnte kan en konkludere med at det både er strukturelle og faglige føringer på hva som skal behandles i sykehus og hva som skal behandles i DPS. Disse momentene har betydning for flere av punktene under. Ikke minst når det gjelder utredning av alvorlighetsgrad av pasientens lidelse, tilbud til pasienter med samtidig rus og psykiske lidelser (ROP) og forpliktene samhandlingsrutiner mellom avdelingene. Vi må unngå at det utvikles to parallelle organisasjoner hvor Sentralsykehus og DPS har overlappende funksjoner. Divisjonen må arbeide for å få en organisasjon med god pasientflyt. DPS vil være tyngdepunktet for tilbudet til pasientene, noe som i realiteten betyr en styrkning og utbygging av DPSene i SI. Utfordringene for å løse oppgaven er særlig å få tilstrekkelig antall spesialister, både lege og psykologspesialister, tilstrekkelig med annet høyt kvalifisert personell, avklaring av pasientflyt og økonomi.

4 Problemstillinger Når det gjelder Masterplan fag -kortsiktig del vises det til plan av juni 2013. Den langsiktige masterplanen har definert følgende problemstillinger til utredning: spesialistdekning utredning, diagnostisering, utskriving og registreringspraksis utvikling av tilbud til personer med ROP-lidelser (samtidig rus- og psykiske lidelser med samtidig behandling) vurdering av hvilke pasienter som må ha døgntilbud for å få god nok behandling bruker- og pårørendemedvirkning etablering av brukerstyrte plasser i voksenpsykiatrien og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) forpliktende interne samhandlingsrutiner forpliktelser overfor kommunene iht. samarbeidsavtalen med underliggende tjenesteavtaler strategi for undervisning og veiledning til helsepersonell i kommunene organisering av divisjonens FoU-virksomhet Punktene om spesialistdekning og bruker- og pårørendemedvirkning er kommet i tillegg til den foreløpige innholdsfortegnelsen omtalt i kortsiktig del. Spesialistdekning I svært mange sammenhenger som ledelsens gjennomgang, ledermøter og fagrådsmøter er grad av spesialistdekning pekt på som kritisk for divisjonenes videre virksomhet. Divisjonsledelsen har valgt å definere behovet for spesialister (i denne sammenhengen leger og psykologer med spesialistutdanning) som en risikofaktor for virksomheten. Dvs. at det er et stort behov for å få til en bedre spesialistdekning enn hva vi har i dag. Under er en oppstilling av lege/psykolog/spesialistsituasjonen i divisjon Psykisk helsevern. Lege og psykologstillinger Oversikt over utviklingen de siste tre årene og status pr. aug. 2014 sammenlignet med budsjett. Tabellen under beskriver utviklingen i antall årsverk i perioden fra august 2011 frem til august 2013 pr. stillingsgruppe. Stillingskategori Antall årsverk Antall årsverk Antall årsverk Antall årsverk pr. aug. 2014 pr. aug. 2011 pr. aug. 2012 pr. aug. 2013 Leger i spesialisering 40,3 51 52,3 51,2 Overleger 68,2 75,7 70,8 74,7 Psykologer 97,7 97,7 98 96,8 Psykologspesialister 50,8 55 58,6 66,3

5 Divisjonens føringer Divisjonenes føringer vil i denne sammenhengen være i tråd med Helse Sør-Øst sine anbefalinger: Divisjon Psykisk helsevern vil tilstrebe robuste fagmiljøer. Særlig prioritering er det å styrke andelen spesialister. Ny spesialitet i rus og avhengighetsmedisin. Spesialistdekningen må være tilstrekkelig for å sikre et kvalitativt godt tilbud til pasientene. Døgnenheter ved DPS og i BUP bør ha en psykiater/barne-og ungdomspsykiater og en psykologspesialist per 8-12 døgnplasser. Akuttpsykiatriske avdelinger med ø-hjelpsplikt bør ha to psykiatere og en psykologspesialist per 8-12 døgnplasser. Divisjon Psykisk helsevern har laget en strategi for rekruttering av lege og psykologspesialister. Avdelingene må lage en behovsanalyse for spesialister i egen avdeling i tråd med kompetanseplan. Divisjonen skal bygge opp og styrke spesialistandelen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) knyttet til ny spesialitet i rus og avhengighetsmedisin. Det skal gjøres en vurdering av hvordan divisjonen kan bli attraktiv, og tiltrekke seg spesialister ved for eksempel målrettet annonsering og gjennomgang av valg av medier i samarbeid med leger og psykologer m.m. HR Avdelingssjefer TSB Divisjonsledelsen Ass. divisjonsdirektør HR Rekrutteringsplan er ferdigstilt. Kompetanseplan revideres årlig. Divisjonen har startet utdanningsløp til spesialistutdanning/godkjenning etter overgangsregler. Tiltak vurderes fortløpende. Se for øvrig rekrutteringsplan for leger og psykologer i divisjonen.

6 Lønns- og arbeidsvilkår Det er viktig at divisjonen har god oversikt over hvilke vilkår spesialistene tilbys ved andre helseforetak. Divisjonen har årlig en vurdering og en sammenligning opp mot andre HF i Helse Sør-Øst RHF. Sykehuset Innlandet HF er klart konkurransedyktig i forhold til lønn til både psykologer og psykiatere. Denne informasjonen er viktig for å sikre at Sykehuset Innlandet er konkurransedyktig, samt at det er en mulighet for å avlive rykter om lønnsnivået ved andre helseforetak. Kartlegge lønns- og arbeidsvilkår for psykiatere ved andre HF. Intern evaluering av lønnspolitikk. HR Divisjonsledelse HR Spesialister inn i ledelsesteamet i avdelingen Divisjonen har det siste året hatt fokus på å rekruttere spesialister til stillingene som avdelingsoverlege og psykologfaglig rådgiver, og divisjonens målsetting er at det skal være en avdelingsoverlege og en psykologfaglig rådgiver i alle avdelinger. Økt fokus på disse funksjonene har bidratt til en tettere kontakt mellom ledelse og fag. Det er av stor betydning at samarbeidet mellom avdelingssjef, avdelingsoverlege og psykologfaglig rådgiver fungerer godt. Divisjonen har to psykiatere i stilling som avdelingssjef og syv psykologspesialister i stilling som enhetsleder pr. 1. mars 2014. Ledelsesteamet i avdelingen vil bestå av avdelingssjef, avdelingsoverlege og psykologfaglig rådgiver. Utvikle rollene som avdelingsoverlege og psykologfaglig rådgiver for å sikre god rekruttering. Divisjonsledelse Her er funksjonsbeskrivelser laget. Alle avdelinger unntatt BUP har tilsatt i stillingene. Rekrutteringsprosessen Profesjonalitet i rekrutteringsprosessen er viktig av minst 3 hensyn: o Sikre at vi velger de best kvalifiserte kandidatene. o Positiv profilering av divisjonen. o Styrke forbindelsen mellom fag og ledelse.

7 Styrke opplæring av ledere mht vurdering av spesialister ved ansettelse. Divisjonsledelse HR Her skal det lages en handlingsplan med sjekkliste som avd. overlege og psykologfaglig rådgiver går igjennom ved ansettelse. Rekruttering av psykiatere fra utlandet Ved ansettelse av psykiatere fra utlandet må avdelingene kvalitetssikre rekrutteringsprosessen før ansettelse. Implementere mal for avtalevilkår. - viktig å sjekke referanser - felles holdning til lønn Firmaer divisjonen rekrutterer fra har gode opplæringsprogram som kan benyttes. Det er viktig å sikre god dialog og kontakt underveis i prosessen med rekrutteringsfirmaet. HR Her er det gjort erfaringer ved DPS Tynset som må brukes i det videre arbeidet. Oppfølging av psykologer og leger som utdannes til spesialister i divisjonen Gjennomgang av utdanningsforløpet. Viser til masterplan omstilling og masterplan fag -kortsiktig del, hvor det fremgår at utdanningsforløpet for leger og psykologer i spesialisering skal gjennomgås. Arbeidet ferdigstilles i løpet av 2015. Divisjonenes føringer Ferdigstillelse av leger og psykologer som utdannes til spesialister i divisjonen er en prioritert oppgave.

8 Det må lages et skjema for utdanningsflyt som bidrar til å sikre at leger og psykologer gjennomfører spesialistutdanningen til stipulert tid. Avdelingssjefene skal lage en plan for alle som er i et spesialistløp, både leger og psykologer, og ha jevnlig oppfølging for å sikre kontinuitet og progresjon. Viktig at fagsjef har oversikt over når det er aktuelt å bytte arbeidssted. Dette meldes inn av avdelingssjef. Sikre logistikk, kapasitet og kvalitet på psykoterapiveiledningen i divisjonen også for den nye spesialiteten i rusmedisin. Det må utarbeides interne retningslinjer for psykologspesialister mht kompetanse i forhold til tvangsvedtak. Det må defineres hvor mange psykologer som trenger slik kompetanse og hvilke avdelinger som bør ha psykologspesialister med slik kompetanse. Dette må synliggjøres i avdelingens kompetanseplan. Avdelingene må tilrettelegge for å få lengst mulig godkjenningstid for legespesialistutdanning. Et år kan godkjennes med basis i forskning. Gjennomføre sluttsamtaler med psykologer, psykologspesialister, leger i spesialisering og overleger i henhold til utarbeidet mal. Resultatene oversendes til divisjonsledelsen. Avdelingssjefer HR Avdelingssjefer Avdelingssjef For legespesialister foreligger en mal. Dette må utarbeides for psykologer. For legespesialister finnes en mal. Dette må utarbeides for psykologer Det må understrekes at divisjonens egne utdanningskandidater så langt har vært den viktigste rekrutteringskanalen for spesialister. Utdanningskandidatene kjenner organisasjonen og organisasjonen har oversikt over deres faglige kvalifikasjoner. En årlig gjennomgang på divisjonsnivå av kandidatene vil kunne sikre en helhetlig evaluering av disse og gi mulighet for videre oppfølging av utdanningskandidaten med tanke på fremtidig rekruttering til stillinger i divisjon Psykisk helsevern.

9 forts. Utdanningsutvalget følger opp utdanningskandidatene med oppgaver definert av spesialistkomiteen i psykiatri for LIS legene. Psykologer i spesialisering følger retningslinjene for spesialisering fra Norsk Psykologforening. Gjennomføre rekrutteringssamtale ett år før endt spesialisering. Ansvarlig for rekrutteringssamtalene avtales i ledermøtet i forbindelse med gjennomgangen av utdanningskandidater. Utdanningsutvalget Settes inn i årsplan Avdelingssjefer HR Avdelingssjefer Settes inn i årsplan Tiltak i forbindelse med rekruttering av leger og psykologer til spesialisering Kontakt med utdanningsinstitusjonene Det er viktig å være i tett dialog med utdanningsinstitusjonene for å øke sannsynligheten for at divisjonen tiltrekker seg de mest attraktive kandidatene. Divisjonen må utvikle et tettere samarbeid med utdanningsinstitusjoner for rekruttering. Dette har med profilering av psykisk helse i SI HF å gjøre. Det er pt. god tilgang på leger og psykologer under utdanning til spesialitet. Undersøke muligheten for å delta på samlinger/presentasjoner på Universiteter Vurdere muligheten for å ta imot studenter i praksis (3 uker) mot slutten av studiet. Det samme gjelder også for turnuskandidater. Avdelingssjef Må vurderes fortløpende avhengig av tilgang på psykiatere. For øvrig er det oppnevnt en egen arbeidsgruppe for ytterligere å konkretisere fremtidige rekrutteringstiltak.

10 Utredning, diagnostisering, utskriving og registreringspraksis Prosjekt psykisk helsevern 2011-2013 foreslo en rekke tiltak av organisatorisk art uten at de gikk igjennom situasjonen med hensyn til ovennevnte tema. Dette vil derfor bli relativt grundig berørt her. Prosjekt psykisk helsevern 2011-2013 drøftet problemstillinger knyttet til utredning, diagnostisering, utskriving og registreringspraksis i prosjektgruppen og den interne referansegruppen høsten 2011. Prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013 oversendte følgende oppfordring til divisjonsdirektør i notat av 25. oktober 2011: 1. Prosjektet mener det er behov for å forbedre behandlernes registreringspraksis av diagnoser, med mer enhetlig praksis når det gjelder hva som skal registreres som hoveddiagnose. 2. Prosjektet mener det er behov for å utvikle DIPS slik at bidiagnoser som har betydning for prognose og behandling, som f.eks. rus og psykisk lidelse ("dobbeltdiagnose") registreres sammen. Det vil si at disse til sammen utgjør en "hoveddiagnose". 3. Prosjektet mener at retningslinjer for utredning og behandling ikke bør lages lokalt. HOD bør ha ansvar for at det blir laget nasjonale retningslinjer, som lokalt kan implementeres med lokale tilpasninger. Noen retningslinjer ligger allerede klare i Helsebiblioteket. Andre er under utarbeidelse. Helsebiblioteket og flere internasjonale databaser ligger lett tilgjengelige for alle behandlere i divisjonen via Kunnskapsegget. 4. For å sikre at retningslinjer blir brukt, mener prosjektet at divisjonen bør legge en plan for implementering og oppfølging. Det er fortsatt relativ stor variasjon med hensyn til diagnostiseringspraksis og derved behandling av pasienter. I divisjonen registreres diagnose for alle pasienter i journal og i DIPS. Den viktigste grunn til å sette kvalitativt gode diagnoser, er den betydning disse har for pasientrettigheter og behandlingsplanleggingen. Selv om hoveddiagnosene isolert sett har begrenset verdi som styringsdata vil de likevel kunne bidra med nyttig informasjon. Den diagnostiske praksis så vel som den diagnostiske kultur mellom enheter og avdelinger i divisjonen er ulik. Det er problemer knyttet til måten diagnoser registers i det pasientadministrative systemet. Dette kan gjøre det vanskelig eller tidskrevende å få ut reliable og valide data. Det må arbeides med å få en mest mulig enhetlig praksis i divisjonen. Når det gjelder konsultasjonsserier, dvs poliklinisk behandling, hovedsakelig fra DPS er divisjonens målsetting å sikre korrekt og omforent bruk av diagnoser. Divisjonenes føringer Alle pasienter skal ha en hoveddiagnose. Leger og psykologer i divisjonen må arbeide for å få en mest mulig lik praksis med hensyn til diagnosesetting. Metodebøker for leger og psykologer i VOP og BUP skal benyttes. Det må sikres at alle leger og psykologer er skolert i ICD-10, og prinsippene i DSM.

11 Det skal ikke brukes Z-diagnoser etter avsluttet behandling, med mindre pasienten ikke har en psykisk lidelse. Det er videre et klart behov for bedret registreringspraksis. I tillegg må det være kontinuerlige opplæringskurs i både DIPS og BUP-data, spesielt med tanke på registreringspraksis. Alle behandlere i psykisk helsevern for voksne må gjennomgå e- læringsprogram i DIPS ved nyansettelse og dersom de er usikre på bruken. BUP-data skal ha et felles opplæringsopplegg. Plan for lovpålagt obligatorisk opplæring foreligger. Det er utarbeidet en plan for lovpålagt obligatorisk opplæring for divisjonen. Det skal registreres prosedyrekode ved alle innleggelser og poliklinikker. Disse skal gjenspeiles i behandling som er dokumentert i journal. Behandler har ansvar for hvilken diagnose som settes, i konsultasjon med spesialist når behandler ikke er spesialist. Kontorleder/sekretær registrerer diagnose. Gir tilbakemeldinger ved mangler. Det tas ut rapporter i DIPS iht. handlingsplan. Det arrangeres to ganger årlig seminar hvor temaet er diagnostisk praksis og prosedyrekoder fortrinnsvis for leger, psykologer og andre behandlere. Dette følges så opp på avdeling. Ass.divisjonsdirektør Første kurs avholdt vår 2014 Lage retningslinje for opplæring av den enkelte behandler ved ansettelse. Sikre bruken av DIPS og BUP-data som redskap ved bruk av E-læring og undervisning. Obligatorisk opplæring i PAS. Rollebasert e-læringer i DIPS Prosedyre og plan for obligatorisk opplæring i DIPS. Felles mal for opplæring i BUP-data. Metodebøkene legges i EK under pasientjournal og i Kunnskapsegget Miljøterapi Kvalitetssjef Kvalitetssjef Gjennomført Miljøterapi er et prioritert område som det må bli arbeidet mer med i årene som kommer i hver avdeling. Det er et opplagt behov og det er store variasjoner mht. hvor mye det er vektlagt. Særlig viktig er miljøterapi i institusjoner for barn- og ungdom. Vi har valgt i denne masterplanen ikke å gå nærmere inn på dette punktet da det vil være for omfattende. Det poengteres i forbindelse med miljøterapi at sengeavdelingene må sikre at personalet har tilstrekkelig kompetanse innen eget fagområde i samsvar med avdelingens kompetanseplan.

12 Intern revisjon Når det gjelder innhold i journaler har det vært gjort intern revisjon. Her trekkes det frem at dokumentasjon av vold og selvmordsrisiko må utvikles. Divisjonenes føringer Spesialister må i sterkere grad ta ansvar for undervisning i kartlegging og vurdering av risiko for suicid og vold. Det må lages en plan i hver avdeling når det gjelder kartlegging og vurdering av suicidrisiko (Jfr pasientsikkerhetsprogrammet). Sikre gjennomføring av plan slik at ansatte i hele divisjonen er oppdatert mht kartlegging og vurdering suicid og voldsrisko. Ta i bruk strukturert verktøy for kartlegging av voldsrisiko iht. veileder. Avdelingene har ansvar for bedre koordinering av miljøtiltak og løpende journal. Epikriser Avdelingssjef Suicidplan klar. Er i gang med plan for voldsrisikovurdering Pågående fokus Kravet fra Helse Sør-Øst er at 100 % av epikrisene skal være sendt innen syv dager. Divisjonen har jobbet systematisk for å nå dette målet og den tidligere nevnte metodebok for leger og psykologer klargjør tydelig hva som er god praksis. Epikrise skal som hovedregel skrives ferdig samme dag som pasienten utskrives. Avdelingssjef Vedtatt Behandlingslinjer Behandlingslinjer er et prioritert område fra Helse Sør-Øst. Syv av behandlingslinjene i Sykehuset Innlandet administreres av divisjon Psykisk helsevern. Divisjonens fagråd har fungert som et godkjenningsorgan. Det er en stor utfordring å implementere behandlingslinjene, det må derfor arbeides systematisk med implementering i tiden som kommer.

13 Divisjonenes føringer Behandlingslinjene bør evalueres med jevne mellomrom for å vurdere deres brukelighet. Det må legges til rette for involvering og samarbeid med kommunene når det gjelder behandlingslinjer. Utvikle, godkjenne og implementere behandlingslinjer. Utarbeide plan for utvikling av behandlingslinjer i samarbeid med kommune. Fagråd godkjenner behandlingslinjer Utvikling av tilbud til personer med ROP-lidelser (samtidig rus- og psykiske lidelser med samtidig behandling) Ny nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser) IS-19.48, ble vedtatt i mars 2012. Retningslinjen legger ikke opp til en organisatorisk integrering av rusomsorgen med psykisk helsevern på annen måte enn at alle DPS skal ha rusteam (TSB-team) eller ruspoliklinikk (TSB-poliklinikk), hvilket alle DPSene i divisjonen har. Prosjektet psykisk helsevern 2011-2013 konkluderte med at det måtte utvikles tilbud til ROPlidelser i Divisjonen og at ROP-retningslinjene gjennomføres i hele Divisjonen. (se Nasjonal kompetansetjeneste ROP www.rop.no).

14 Retningslinjens pasientmålgrupper Voksne personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP) Psykisk lidelse Alvorlig psykisk lidelse Mindre alvorlig psykisk lidelse -Schizofreni og schizofrenilignende psykose -Bipolar lidelse I -Alvorlig depresjon -Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse -Bipolar lidelse II -Moderat depresjon -Alvorlig angstlidelse, inkludert PTSD -Alvorlig spiseforstyrrelse -Alvorlig personlighetsforstyrrelse -Hyperkinetisk forstyrrelse/adhd Ruslidelse Skadelig bruk Avhengighet Skadelig bruk Avhengighet Hovedansvar Psykisk helsevern TSB Pasienter med alvorlig psykiske lidelser skal fortsatt behandles i psykisk helsevern, også når de har en alvorlig ruslidelse i tillegg. Det vektlegges at pasienter skal ha samtidig behandling for både sin ruslidelse og psykiske lidelse. Det er bare når den psykiske lidelsen er mindre alvorlig at pasienten skal behandles innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Samsykelighet Pga stor grad av samsykelighet mellom psykiske lidelser og ruslidelser skal psykisk helse kartlegges hos personer som oppsøker hjelpeapparatet pga ruslidelse. Det innebærer videre at når personer oppsøker hjelpeapparatet pga. psykiske problemer, skal rusmiddelbruk kartlegges. Det forutsettes en kompetanseheving når det gjelder utredning og behandling av ruslidelser innenfor psykisk helsevern, og tilsvarende når det gjelder utredning og behandling av psykiske lidelser innenfor rusomsorgen. Samarbeid mellom tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og Psykisk helsevern ROP feltet er komplekst. Derfor er samarbeid mellom TSB og psykisk helsevern viktig for at pasientene skal få fullverdig utredning og behandling innen begge fagområdene. Situasjonen i dag er at divisjon Psykisk helsevern trenger å styrke kompetansen for å utrede pasienter med kombinasjon av psykiske lidelser og ruslidelser. Nærmere halvparten av pasientene med en psykisk lidelse har også en ruslidelse. Psykisk helsevern både for voksne og BUP ønsker et tettere samarbeid med tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i divisjonen, både døgn og poliklinisk behandling, også ved rusutløst psykose. Innen TSB er det ønskelig å styrke kompetanse mht. psykiske lidelser. Det er et utstrakt ønske om tettere samarbeid om behandling. Det er konsensus om at kapasiteten på intermediær TSB døgnbehandling ønskes økt. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe i regi avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling ved SI Sanderud for å se på mulighet for å etablere et døgnbehandlingstilbud for pasienter med ROP lidelse. Gruppen har avsluttet sitt arbeid, og rapporten er oversendt avdelingssjef for

15 videre behandling. Det er gjort GAP analyser i Avdeling for Akuttpsykiatri og Psykoselider og i Avdeling for TSB. Det nedsettes en prosjektgruppe med prosjektleder for å arbeide med implementering av nasjonale ROP-retningslinjer. Ambulante akutt-team må ha personale med kompetanse innen TSB. Det er viktig å minne om at ROP-retningslinjen også legger vekt på kommunenes ansvar for pasienter med ruslidelser. Divisjonens føringer Samarbeidet mellom TSB og psykisk helsevern må styrkes, herunder felles ansvar for behandling av pasienter med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse Divisjon Psykisk helsevern skal samarbeide med Nasjonal kompetansetjeneste ROP om samarbeid for implementering av nasjonal ROPretningslinje. Det skal gjøres GAP-analyser i alle aktuelle enheter i 2014/2015. Dette for å gi et godt grunnlag for hvor GAPene mellom rus og psykisk lidelse ligger an før man iverksetter tiltak. GAP analyse brukes for å vurdere egen praksis opp mot retningslinjen. Det nedsettes en arbeidsgruppe som forbereder et møte med avdelingssjefer, enhetsledere, psykologfaglige rådgivere og avdelingsoverleger med tanke på implementering av ROP-retningslinjer. Det lages handlingsplan for kompetansehevende tiltak. Implementering av handlingsplan for ROP-pasienter. Ass. divisjonsdirektør Ass. divisjonsdirektør Avdelingssjefer Implementeringen er påbegynt ved avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling ved SI Sanderud, avdeling for TSB og DPS Tynset. Arbeidet er i gang ved flere avdelinger Forslag om at prosjektgruppe oppnevnes snarest med mandat fra divisjonsdirektør Implementering av ROP-retningslinjen vil være et satsningsområde i 2015 og 2016.

16 Prosjekt «Barnet i mente» Divisjon Psykisk helsevern har i samarbeid med SI Lillehammer (Kvinneklinikken), KoRus- Øst og kommunene i Oppland utarbeidet behandlingslinjer for gravide/barn av foresatte med rus/psykiske vansker. Det er utarbeidet en modell for implementering av behandlingslinjene i form av et helhetlig opplæringsprogram som består av opplæringsprogrammet «Tidlig Inn», arbeidsseminarer og veiledning til kommunene. I tillegg har Kvinneklinikken opprettet et tilbud om forsterket barselopphold som kan inngå som et viktig tiltak i behandlingskjeden. Det er etablert en implementeringsgruppe som består av representanter fra BUP Oppland og KoRus-Øst. Gruppen har utarbeidet innholdet i deler av opplæringsprogrammet og har hatt ansvar for opplæring i spesialisthelsetjenesten og kommunene i Oppland. Opplæringsprogram i Oppland. De fire behandlingslinjene. Det er gjennomført GAP analyser i kommunene og i de enhetene som har takket ja. 2015 Opplæringsprogrammet er snart gjennomført i 2/3 av kommunene i Oppland. Divisjonsledelsen Behandlingslinjene er under revisjon og vil bli omarbeidet fra fire til en KoRus-Øst Opplæringsprogrammet I gang. Fullført i Valdres i desember 2014. Oppstart i kommunene i Gjøvikregionen i november 2014 for videre arbeid for dette prosjektet i SIHF bør utarbeides. Herunder en plan for implementering i Hedmark. Ansettelse av en prosjektleder for prosjektet. Høst 2014 Div.dir Høst 2014

17 Vurdering av hvilke pasienter som må ha døgntilbud for å få god nok behandling? Her har en arbeidsgruppe under ledelse av avdelingssjef ved Avdeling for Akuttpsykiatri og Psykosebehandling ved SI Sanderud levert en innstilling og det er gitt uttalelser i fagråd. Det vises til rapport og uttalelse fra fagråd. Under er det kopiert fra ovennevnte innstilling: I hvilke faser skal pasienter være innlagt i sentralsykehus? Ø- hjelpsfase. Stabiliseringsfase. Pasienter innlagt som ø- hjelp vil oftest være innlagt i svært korte perioder (2-10 døgn). De fleste av disse pasientene skrives ut til hjemmet - en stor andel sikres oppfølging fra kommunalt nivå. I den grad pasientene enten allerede har etablert et behandlingstilbud, eller vurderes i behov av videre behandling, er det oftest DPS som er / blir deres hovedbase. Lukket akuttenhet i sentralsykehus vil derfor være et supplement i faser hvor pasientens tilstand blir akutt forverret. Pasienter som overføres fra DPS døgn grunnet overhengende suicidalfare, eller utagering. - Overføres tilbake til DPS, eventuelt til kommunen eller utskrives til hjemmet etter at tilstanden er bedret/ stabilisert. Dårlige pasienter i behov av et forlenget stabiliseringsopphold i sentralsykehus etter en ø- hjelpsinnleggelse. Utredningsfase. Mer definerte/ varige innleggelser. Pasienter som vurderes å være i behov av utredning i forhold til symptomlidelse, skal innlegges i sentralsykehus for en utredningsfase - i forbindelse med en ø- hjelpsinnleggelse - elektivt, for second- opinion vurdering/ utredning etter gjennomgått utredning i DPS Pasienter som er dømt til behandling, pasienter som er innlagt under tvang etter helseog omsorgstjenesteloven, samt pasienter i spesielle behandlingstilbud, vil ha sentralsykehus som definert base for behandlingstilbudet. Etablering av brukerstyrte døgnplasser i voksenpsykiatrien Divisjonens føringer Alle DPS skal opprette brukerstyrte døgnplasser. De brukerstyrte sengene er ikke egnet for pasienter med suicidproblematikk eller atferdsproblemer. Pasientene som tas imot har nytte av et kort opphold, de må være kjente i avdelingen etter tidligere innleggelse.

18 Pasientene har selv ansvar for å bringe med medisiner og komme seg til avdelingen. En brukerstyrt seng kan fordeles på 10-12 pasienter, ref estimat mht. hvor ofte den enkelte trenger innleggelse. Pasienten må selv gi beskjed i kommunen om at de legger seg inn. Etablering av brukerstyrte senger for pasienter i TSB. Utarbeide tiltak for brukerstyrte senger, herunder hvilke enheter som skal brukes og hvor mange brukerstyrte senger avdelingen skal ha. Lage rutiner for enhetene som skal ha brukerstyrte senger, herunder hvordan inntak skal foregå, premisser for behandling og hvordan den enkelte kommune skal involveres. Brukerstyrte senger for pasienter i TSB skal etableres, og avdeling for TSB har tatt ansvar for å samarbeide med DPS for å se på etablering av brukerstyrte senger. DPS avdelingssjefer DPS avdelingssjefer DPS avdelingssjefer Avdelingssjef TSB Noen DPS har brukerstyrte senger. De resterende må etablere brukerstyrte senger i løpet av 2015. Etablering i 2015 Pårørendemedvirkning Divisjonen ser det som en viktig og utfordrende oppgave å bygge et nærmere samarbeid med pårørende. En brukererfaringsundersøkelse ved sengeposter gjennomført fra 2005 til og med 2012 (n=371) viser gjennomgående stor tilfredshet med oppholdet med en skåre på 80 % tilfredshet, men det bør bemerkes at der hvor det var minst tilfredshet var informasjon til pårørende.

19 Se tabell under som tydelig illustrerer dette. Informasjon til pårørende er et forbedringsområde, særlig i forhold til pasienter med betydelige psykiske lidelser. Som oftest ønsker syke pasienter at pårørende involveres, og et godt samarbeid med pårørende viktig i alt klinisk arbeid rettet mot mennesker med psykiske lidelser. Det er viktig å innhente informasjon fra pårørende, de har oversikt over hva som er gjort. Det er gjerne de som skal følge pasientene etter innleggelse. Pårørende til mennesker med psykiske lidelser møter mange vanskelige utfordringer, de utsettes for omfattende stress og store følelsesmessige belastninger, og mange pårørende føler seg ekskludert og forlatt. Et godt samarbeid mellom helsepersonell og pårørende kan redusere denne påkjenningen hos pårørende. Informasjon til pårørende er beskrevet i Pasient og brukerrettighetsloven og i Helsepersonelloven. I Pasient og brukerrettighetsloven 3-3 står det at dersom pasienten samtykker til det eller at forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. Er man i tvil om informasjon kan videreformidles er det viktig at man så langt som det er mulig avklarer dette med pasienten. Divisjonenes føringer Det er særlig viktig å trekke pårørende inn i et samarbeid, spesielt hos de sykeste pasientene om det ikke er særlig hensyn som taler i mot det. Dette bør gjøres raskt etter innleggelse. Pårørende skal ivaretas også der pasienten ikke vil involvere dem i behandlingen. Kartlegging av barn som pårørende i henhold retningslinjer. Vurdering av om pårørende skal involveres ved utskrivelse.

20 I lange behandlingsløp bør pårørende innkalles regelmessig til samtaler. Det må satses på opplæring av pårørende. Når det gjelder polikliniske pasienter er involvering av pårørende ofte ikke like aktuelt når det gjelder voksne pasienter. Likevel, om pasienten ønsker det bør pårørende også her trekkes med. I BUP er det en selvfølge at familien eller foresatte involveres. Som et særegent punkt er det pekt på at kompetansen vedrørende taushetsplikt må økes. Når pasienten ønsker å trekke inn pårørende skal ikke taushetsplikt være noe hinder. Forståelsen av hva taushetsplikt innebærer og kunnskap om hvordan taushetsplikt skal håndheves må styrkes. Utarbeide tiltak for hvordan pårørende kan involveres i pasientbehandling. Utarbeide undervisningstilbud til pårørende. Utarbeide kurs om taushetsplikt og pårørende involvering. Kartlegging av barn som pårørende må følges opp i divisjonen. Ansattes bevissthet i forhold til registrering av barn av pasienter. Kurs avholdes 2015 Avdelingssjef Undersøkes i løpet av 2015 med påfølgende handlingsplan Familie og pårørendearbeid vil være et satsningsområde i 2015. Brukermedvirkning Det er i SI HF laget en Strategi for pasient- og pårørende opplæring 2014-2017 som ble styrebehandlet i sak 018-2014. Det innebærer at pasienter og pårørende i Sykehuset Innlandet skal få tilstrekkelig kompetanse til å mestre sykdom og helse ved at opplæring gis til rett tid, på rett sted, med riktig innhold og formidlet på rett måte. Det er laget en egen plan for brukermedvirkning i divisjon Psykisk helsevern, sist revidert i 2010. Planens mål er at pasienten involveres i behandlingsplan og at epikrise gjennomgås ved utskrivelse. Divisjonen har to erfaringskonsulentstillinger samt brukermedvirkning i kvalitetsutvalg på avdelings- og divisjonsnivå. Det er likevel ønskelig med større grad av pasientinvolvering. Pasientbehandlingen i psykisk helsevern er i stor grad er samtalebasert. Samspillet mellom terapeut og pasient kan ha betydning for behandlingen. Når en pasient ønsker skifte av behandler må det foreligge en faglig vurdering før dette ønsket eventuelt kan imøtekommes.