Kalking i vann og vassdrag

Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter Dnotat austa Guddalsvassdraget. Yndesdalsvassdragi Eksingedalsvassdrag Vossovassdraget Rødneelva Vikedalselva Suldalslågen Jorpelandsåna Lyseelva Espedalselva Frafjordelva Ogna Bjerkreimsvassdraget Sokndalselva Kvina Lygna Audna Mandalselva Gjerstadvassdraget Vegårsvassdraget Arendalsvassdraget Tovdalsvassdraget

Refereres som: Dnotat Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter. Forsideillustrasjon: Knut Kringstad Layout: Guri Jermstad Trykk: Heimdal Trykkeri AS Opplag

Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter Dnotat TRODHEIM

Direktoratet for naturforvaltning Trondheim Telefon: Telefaks: http ://w w w. naturforvaltning. no Dnotat r. Tittel: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter. Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Antall sider: ISS ISB TE Dato: Juli Emneord: forsuring kalking overvåking Keywords: asidification liming monitoring Ekstrakt: I dette notatet rapporteres resultater fra vannkjemisk og biologisk overvåking i vassdrag. I av vassdragene foregår det kalking, de resterende har forsuringsproblemer og overvåkingen skal avklare behovet for eventuell kalking i framtida. Overvåkinga av de kalkede vassdragene er en viktig del av evalueringa av prosjektene og skal gi grunnlag for å vurdere kalkingsstrategien og eventuelle justeringer av den. Abstract: We here report results from chemical and biological monitoring in river systems in southern orway. Liming projects are going on in of the rivers. The monitoring of these rivers is important for the evaluatidn og the liming projects and is a necessary basis for an assessment of the liming strategies. The remaining rivers are acidified to some extent and the aim of the monitoring is to establish the status of acidification and clarify the needs of liming in the rivers in the future.

Forord Forsuring av vann og vassdrag er et av de alvorligste miljøproblemer vi står overfor i dag. Hovedårsaken til forsuringen er sur nedbør (svovel og nitrogen). Denne kan bare fjernes gjennom utslippsreduksjoner basert på internasjonale avtaler. I den senere tid har vi, som en følge av "svovelprotokollen", begynt å registrere virkningen av de reduserte svovelutslippene. I enkelte områder registreres nå en bedret vannkjemi (ph), som trolig kan tilskrives reduserte svovelutslipp. I store deler av Sørorge er tålegrensen for sur nedbør fortsatt overskredet, og det vil ta tid før en tilstrekkelig bufferkapasitet er opparbeidet. Vi har ikke hatt reduksjon av nitrogenutslipp, tilsvarende det vi har hatt for svovel. Forsuring som følge av nitrogentilførsel kan derfor forsinke den positive utviklingen av vannkvaliteten. Det er tatt hensyn til alle disse faktorer i Direktoratet for naturforvaltning sin handlingsplan for kalking, som legger premissene for kalking i orge i årene framover. I dagens situasjon hvor vi har registrert en redusert svoveltilførsel, mens det fortsatt er usikkerhetsfaktorer som nitrogen og nedbørsvariasjoner, er det viktig med en god overvåkingsaktivitet for å følge utviklingen i vannkvaliteten og i ferskvannsøkosystemene. Med en god overvåking kan kalkingsaktiviteten reguleres i takt endrede forhold, og dermed optimaliseres kalkingsaktiviteten både biologisk og økonomisk. I dette Dnotatet presenteres årsrapporter fra overvåkingsprosjektene som var igang innenfor kalkingsvirksomheten i. Trondheim juli Yngve Svarte avdelingsdirektør

Guddalsvassdraget austa Yndesdalsvassdraget Eksingedalsvassdrage Vossovassd raget Rødneelva Vikedalselva Suldalslågen Jørpelandsåna Lyseelva Espedalselva Frafjordelva Ogna Bjerkreimsvassdraget Sokndalselva Kvina Lygna Audna Mandalselva Kristiansand Kragerøvassdraget Gjerstadvassdraget Vegårsvassdraget Arendalsvassdraget Tovdalsvassdraget

Innhold Flakstadelva... Mandalselva...... Lygna...... Kvina... Sokndalselva...... Jørpelandsåna...... Årdalselva......... Vikedalselva......... austa...

FLAKSTADELVA Koordinator: A. Hindar, IVÅ Innhold l Innledning...^. Områdebeskrivelse.....Kalkingsstrategi.... Stasjonsoversikt.... Hydrologi... Vannkjemi.... Ukalket referansestasjon.... edstrøms kalking... Fisk.... Artsfordeling.... Ørrettetthet.... Alders og lengdefordelinger... Bunndyr... Samlet vurdering...^. Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse.... Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak... Litteratur... Vedlegg...^

l Innledning Forfatter: A. Hindar Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie. Områdebeskrivelse Vassdragsnr: Fylke: Areal, nedbørfelt: Hedmark Kalket del: km' (til Brennsætersaga), totalt km Spesifikk avrenning: l/s/km Middelvannføring:. irrys (for km) Kalket siden:. Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Forsøk med styring av kalkdosering som del av ESIS' under OL initierte prosjektet. Vassdraget er nå innlemmet i D's overvåkingsprogram. Kalkingsplan: Utarbeidet av Hindar () i forb. med søknad om tilskudd til FoUprosjekt Biologisk mål: Å bedre reproduksjonsmulighetene for Mjøsaure, samt å gi muligheter for reetablering av forsuringsfølsomme organismer. Vannkvalitetsmål: ph >., jfr. Hindar (), bør trolig revideres Kalkingsstrategi: Kalkdosering i innløpet til ybusjøen ble det kalket med tilsammen tonn ( tonn i ) fint kalksteinsmel ( % CaCO ). Mjøsa Flakstadelva Figur.. Vassdraget med nedbørfelt.

. Stasjonsoversikt Prøvetakingspunkt Doserer Hamar Mjøsa 'Åkersvika L km _J Flakstadelva Figur.. Prøvetakingsstasjoner.. Hydrologi Meteorologisk stasjon: Hamar vannverk. Årsnedbør : mm ormalt: mm % av normalen: o Q "S E + O HAMAR VAVERK ~Dorrn"~~ jg~l ' h' In' l; fl,il JA FEB MÅR APR MAI JU JUL AUG SEP OKT OV DES Figur.. Månedlig nedbør i ved meteorologisk stasjon Hamar vannverk. ormal månedsnedbør for perioden er angitt (DMI).

Vannkjemi Forfatter: A. ffindar Medarbeidere: A. Skiple og J.E. Løvik De vannkjemiske undersøkelsene i Flakstadelva i forbindelse med kalking ble igangsatt høsten. Vannprøvene samles inn av IVA's Østlandsavdeling og analyseres etter standard metoder ved IVA. Øvre del av Flakstadelva er forsuret og hadde før kalking stor variasjon i vannkvalitet. Dette gjenspeiles fortsatt på referansestasjonen. edenfor Brennsætersaga er det gunstig geologi med kalkrike kambrosiluriske bergarter, som gjør forholdene for forsuringsfølsomme organismer langt bedre. Her finnes da også et mer intakt organismesamfunn enn i øvre del. Store myrområder og relativt liten avrenning gir svært høye konsentrasjoner av løst organisk stoff i vannet... Ukalket ref eransestasj on phverdiene ved Kveådammen svingte mellom. og. i. Fordi TOCkonsentrasjonen er så høy (. mg/l i middel), er likevel de høyeste konsentrasjonene av labilt aluminium lave. Maksimal konsentrasjon i var Det er verdt å merke seg at midt i september var ph lik., mens AC var uekv/l. Dette skyldes den høye TOCkonsentrasjonen (. mg/l). TOC er en svak syre og bidrar med negativ ladning til ionesammensetningen, men inngår ikke i beregningen av AC. TOC transporterer aluminium gjennom vassdraget ( ug/l reaktivt Al), men på en antatt ikkegiftig form... edstrøms kalking Ved Tørbustilen, som i og var eneste vannkjemistasjon nedstrøms kalking, var ph i april og mai nær., mens ph ved av prøvetakinger har vært mellom. og.. Cakonsentrasjonen økte med. ±. mg/l fra Kveådammen til Tørbustilen. Om vi tar vekk vårflomperioden er tallene.±. mg/l. Det vil si at kalkingen øker Cakonsentrasjonen med. mg/l i gjennomsnitt. Konsentrasjonen av labilt aluminium var svært lav, med ug/l som maksimum. Det var en klar reduksjon i reaktivt aluminium fra Kveådammen og ned til Tørbustilen. Om en midler alle differanser, er avtaket ug/l eller %, dvs. temmelig nær tallene fra. Kalkingen medfører trolig en utfelling og sedimentasjon av Alhumuskomplekser i ybusjøen nedstrøms kalking. Som påpekt i forrige årsrapport, er det grunn til å stille spørsmål ved om kalkdoseringen er optimalt fordelt over året.» Kveådammen Tørbustilen jan jan jan jan Jan Jan jan Kveådammen o Tørbustilen O jan jan jan jan Jan Jan jan Kveådammen Tørbustilen Figur.. Utvikling i ph, kalsium og labilt aluminium i. h E <? fl n jan ^*W\v#<>^$$W& ^^^<>^«A»^"^W<>^K^^W<>* jan jan jan jan jan jan

Tabell.. Vannkvalitet i. Stasjon Dato ph Ca mg/l ALKE nekv/l LAI Mg/L TOC mg/l AC jiekv/l Kveådammen Tørbustilen Mid Min Max Mid Min Max,,,,,,,,,,,,,,,,,, Fisk Forfatter: A. Linløkken, Hilt Flakstadelva renner ut i Åkersvika i Mjøsa ved Hamar, og har sine kilder ved Kveådammen ca. km fra Mjøsa. Før kalking var det et skille i vannkvalitet og fiske tetthet mellom Bjørgedalen og Brennseter, henholdsvis og km fra Åkersvika, på grunn av forskjellige geologiske forekomster med kambrosilur bergarter i nedre del og sparagmitt i øvre del. Ørreten synes ikke å ha reprodusert ovenfor Bjørgedalen de siste åra. ble det bare fanget år gammel ørret, og de var sannsynligvis fra utsettingene av åringer i. Fiskeundersøkelsene ble gjennomført som tidligere år med tre avfiskinger på hver stasjon, unntatt i innløpet til ybusjøen der tettheten var svært lav, og tetthet ble estimert på grunnlag av en avfisking og fangstsannsynlighet, med konfidensitervaller, beregnet ved Tørrbustilen. Fisken ble bedøvd før prøvetaking og sluppet ut igjen på samme lokalitet etterpå.. Artsfordeling Som tidligere år er det ørret og steinulke som dominerer i antall i Bjørgedalen (tabell..). Ved Brennseter dominerer ørret totalt, men det ble registrert både ørekyte og steinulke, riktignok bare ett individ av hver art. Forekomsten av steinulke er likevel interessant fordi det i ble fanget (og avlivet!) tre individer, mens det i de fire foregående år ( ) aldri ble registrert steinulke på denne lokaliteten. Ved Tørrbustilen var det som tidligere store forekomster av ørekyte. Ørreten var også tallrik, sannsynligvis som følge av yngelutsettinger på forsommeren. I innløpet av ybusjøen ble det påvist ørret, men ikke ørekyte. Fravær av ørekyte kan ha sammenheng med årstida ved at de hadde gått ned i sjøen. Oppstrøms kalkeren ble det, som i, ikke fanget... Ørrettetthet I Bjørgedalen og ved Brennseter ble tettheten beregnet til, og, ørret pr. m (tabell..), som var en reduksjon på henholdsvis og % sammenliknet med beregningene i. Dette kan ha sammenheng med at elektrofisket ble gjennomført nærmere to måneder seinere i enn i. Ørreten kan ha vandret nedover da begge disse lokalitenene er tilgjengelige for ørret helt fra Mjøsa og opp til fallet nedstrøms lokaliteten ved Tørrbustilen. Ved Tørrbustilen var tettheten ca. x så stor som i, sannsynligvis på grunn av større utsettinger i enn i. Hele. yngel (av stedegen stamme) ble satt ut i begynnelsen av juni, meste parten på strekningen nedstrøms ybusjøen Tørrbustilen. Fisken der er forhindret fra å vandre opp i ybusjøen ved en demning på utløpet. Relativt stor vassføring sommeren sammenliknet med, kan også ha virket positivt på sommeroverlevelsen. Lav tetthet i innløpet til ybusjøen kan også skyldes nedvandring til ybusjøen. Ole ashoug (pers. medd.) registrerte stor tetthet av ørret der i begynnelsen av september. Over kalkeren er vannkvaliteten normalt for dårlig til at fisken kan trives... Alders og lengdefordelinger I Bjørgedalen dominerte + ørret i lengdegruppene cm, med innslag av + og +, samt større gytere, hvorav i hvertfall en på cm var Mjøsørret (tabell.. og..). Ved Brennseter og Tørrbustilen dominerte + ørret i lengdegruppene cm, dvs. settefisk, med innslag av eldre fisk. Tabell.. Antall ørret, ørekyte og steinulke fanget ved elektrofiske iflakstadelva.. oktober. n Artsfordeling % Ørret Ørekyte Steinulke Bjørgedalen Brennseter Tørrbustilen ybusjøen inn Over kalker

Tabell.. Antall ørret fanget ved suksessiv avfisking (Ci,, og totalt), estimert tetthet(/ m ) med konfldensintervaller samt middelvekter (w, g) og biomasse i gram pr. areal (B,g/ m ) på fem lokaliteter i Flakstadelva.. oktober. Lokalitet C l C C c tot / m % C.L. W B,g/ m Bjørgedalen Brennseter Tørrbustilen ybusjøen inn Over kalker *=beregnet på grunnlag av ørret < cm, større individer antas å være gytevandrere,,,,,,,,,,*,,,,,, Tabell.. Lenj defordeling i ørretfangster tatt i fem lokaliteter i Flakstadelva.. Oktober. Lokalitet Lengdegrupper, cm Bjørgedalen Brennseter Tørrbustilen ybusjøen inn Tabell.. Aldersfordeling i ørretfangster tatt i fem lokaliteter i Flakstadelva.. Oktober. Lokalitet Aldersgrupper Bjørgedalen Brennseter Tørrbustilen ybusjøen inn Bunndyr Forfattere: T. Bækken og G. Kjellberg, IVA I er det foretatt en prøvetakingsomgang (den. oktober) på følgende stasjoner St. l, referansestasjonen ved Kveådammen, St., innløp ybusjøen, St., Tørbustilen, St., Brennsetersaga, St., Arnkvern samt St. Flagstad. St. er ny for året. For metodikk og materiale, vurderingsnorm og bakgrunnsinformasjon samt målsetning henvises til tidligere årsrapporter. Primærdata er gitt i vedlegg B og resultatene vist i figurene. og.. Stort sett var det små forandringer i sammenlignet med situasjonen i de tre siste år. En forandring er likevel at døgnfluen Ameletus inopinatus nå ble funnet ved Brennsetersaga.

DØGFLUER Ephemerella aurivillii Baetidae Heptagenia sulph/dalecarl Leptophlebidae STEIFLUER Dinocras cephalotes Capnia sp. Siphonoperla burmeisteri Diura nanseni Isoperla sp. Leuctra sp. Taeniopterygidae emouridae VÅRFLUER Rhyacophila nubila Polycentropidae Hydropsychidae Micrasema gelidum Lepidostoma hirtum Referanse stasjon.. DØGFLUER Ephemerella aurivillii Baetidae Heptagenia sulph/dalecarl Leptophlebidae STEIFLUER Dinocras cephalotes Capnia sp. Siphonoperla burmeisteri Diura nanseni Isoperla sp. Leuctra sp. Taeniopterygidae emouridae VÅRFLUER Rhyacophila nubila Polycentropidae Hydropsychidae Micrasema gelidum Lepidostoma hirtum Kalkede stasjoner.. st. HSt. St. BSt. DSt. Figur.. Forekomst av døgnfluer, steinfluer og vårfluer på lokaliteter i Flakstadelva... Antall dyr per minutter sparkeprøve.

% % Figur.. Relativ forekomst av den moderat førsuringsfølsomme døgflueslekten Baetis (lyse søyler) og den forsuringstolerante døgnfluen Leptophlebia sp (mørke søyler) på / lokaliteter i Flakstadelva. Samlet vurdering. Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Vannkvaliteten i var nær målet på ph.. Tatt i betraktning det naturgitte forsuringsbidraget fra organiske syrer og de lave konsentrasjonene av labilt aluminium, må vannkvaliteter på over. betraktes som gunstige. Det kan være at det opprinnelige vannkvalitetsmålet bør justeres ned fra. til. i dette vassdraget. Ved Tørbustilen bør imidlertid ph være på den riktige siden av. for at vannkvaliteten også skal holde seg ned mot Brennsætersaga. I andre deler av året er det registrert unødvendig høy ph og konsentrasjon av kalsium. Kalkingen går bra og det ser ut som om reetablering av bunndyr fortsatt går som ønsket/forventet. De fleste arter som forekom før vassdraget ble forsuret er nå tilbake, men flere av disse påtreffes fortsatt barei i få eksemplarer. Sannsynligvis er det surstøter spesielt ved våravsmeltingen som fortsatt skaper problemer.. Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Selv om årsforbruket av kalk trolig var nær det en kan forvente, viser den vannkjemiske overvåkingen at kalkforbruket kan fordeles annerledes. Dette vil kreve at doseringsanlegget er operativt i snøsmeltingsperioden og at en reduserer kalkforbruket ellers i året. Litteratur DMI. edbørhøyder for fra meteorologisk stasjon Hamar vannverk, samt normalperioden. Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Hindar, A.. ESIS': "Miljøforbedring av vassdrag". Kalkdosering i Flagstadelva i Hamar kommune. Vedlegg til søknad av...

Vedlegg A. Primærdata vannkjemi Stasjon Kveådammen Kveådammen Kveådammen Kveådammen Kveådammen Kveådammen Kveådammen Kveådammen Kveådammen Kveådammen Kveådammen Kveådammen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen r Dato // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // ph,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Ca mg/l,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Alk mmol/,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, AlkE iiekv/ RA Mg/ ILA Mg/ LAI Mg/ TOC mg/,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Kond ms/m,,,,,,,,,,,,,,, Mg mg/,,,,,,,,,,,,,, å mg/,,,,,,,,,,,,,, K mg/,,,,,,,,,,,,,, Cl mg/,,,,, <,,,,,,,,, S mg/,, U,,,,,,,,,,, fg/ Tot TotP AC Hg/ fig/ (iekv/ Vedlegg B. Primærdata evertebrater Tabell. Bunndyr fordelt på hovedgrupper på stasjoner i Flakstadelva... Antall dyr per minutter sparkeprøve. Stasjon Stasjonskode Fåbørstemark Snegl Småmuslinger Vannmidd Døgnfluer Steinfluer Billerlarver voksne Vårfluer Knottlarver pupper Fjærmygglarver pupper Andre tovinger Sum Kveådammen st.l ybusjøen innløp st. Tøbustilen st. Brennsetersaga st. Arnkvern ' st. Flagstad st.

Tabell. Døgnfluer, steinfluer og vårfluer på stasjoner i Flakstadelva... Antall dyr per minutter sparkeprøve. Stasjon Kveådammen ybusjøen innløp Stasjonskode st.l st. Tøbustilen st. Brennsetersaga st. Arnkvern st. Flagstad st. DØGFLUER Ameletus inopinatus Baetis sp Baetis muticus Baetis niger Baetis rhodani Heptagenia sp Heptagenia dalecarlica Heptagenia fuscogrisea Heptagenia sulphurea Leptophlebidae STEIFLUER Diura nanseni Isoperla sp Isoperla difformis Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa Brachyptera risi Amphinemura sp Protonemura meyeri emoura sp emoura avicularis emoura cinerea Capnia sp Capnia atra Capnopsis schilleri Leuctra fusca Leuctra digitata Leuctra hippopus VÅRFLUER Rhyacophila nubila Agapetus ochripes Hydroptila sp Ithytrichia lammelaris Oxyethira sp eureclipsis bimaculata Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus Polycentropidae Hydropsyche siltalai Hydropsyche pellucidula Hydropsyche sp Micrasema gelidum Limnephilidae

KRAGERØVASSDRAGET (Toke) Koordinator: A. Hindar, IVÅ Innhold. Områdebeskrivelse.....Kalkingsstrategi.... Stasjonsoversikt.... Hydrologi.... Ukalketreferansestasjon.... Storelva...^ Samlet vurdering.... Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse.... Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak... Vedlegg...^

l Innledning Forfatter: A. Hindar Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie. Områdebeskrivelse Vassdragsnr: Fylke: Areal, nedbørfelt: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Innsjøareal Bjårvatn Oppholdstid Bjårvatn Regulering: Kalket siden: Telemark km, Us/km, m /s. km. år Suvdøla i nordvest Bjårvatn kalket siden oktober. En rekke innsjøer i nedbørfeltet (omlag ) er imidlertid kalket gjennom flere år.. Kalkingsstrategi Kalkingsplan: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Bakgrunn for kalking: Generell forsuring i øvre del av vassdraget og ønske om å bedre forholdene for innlandsfiskebestander Fylkesmannen Bedring av reproduksjonsmulighetene for storaure i Storelva nedstrøms Bjårvatn og innlandsfiskebestander høyere oppe i vassdraget. ph over. i utløpet av Bjårvatn hele året, dvs. unngå sure episoder. Innsjøkalking av Bjårvatn og en rekke tiltak i vassdraget oppstrøms Bjårvatn. På denne måten ønsker en å unngå kalkdosering i selve Storelva. I ble innsjøer kalket med tilsammen tonn K (% CaCO ) kalk, hvorav Bjårvatn med tonn. Loneelva Skjeggefoss Bjårvatn Kragerøvassdraget Kragerø Figur.. Vassdraget med nedbørfelt

. Stasjonsoversikt Loneelva Skjeggefoss Bjårvatn Gautefallelva\* stor elya (Bråten) O ' km ragerø Tokevassd raget Figur.. Prøvetakingsstasjoner vannkjemi.. Hydrologi Meteorologisk stasjon: Drangedal. Årsnedbør : mm ormalt: mm % av normalen: o "S DRAGEDAL U orm JA FEB MÅR APR MAI JU JUL AUG SEP OKT OV DES Figur.. Månedlig nedbør i ved meteorologisk stasjon Drangedal. ormal månedsnedbør for perioden er angitt (DMI ).

Vannkjemi Forfatter: A. Hindar Medarbeidere: A. Skiple Den vannkjemiske overvåkingen av Kragerøvassdraget i forbindelse med kalking ble igangsatt i. Vannprøvene samles inn lokalt og analyseres etter standard metoder ved IVA. Kragerøvassdraget var før kalking forsuret, særlig i området i nordvest (Gautefallheia). I er det tatt prøver ved kun to målestasjoner. Skjeggefoss i Loneelva er referansestasjon, mens prøvetakingen i Storelva skjer i målområdet for kalkingen av Bjårvatn.. Ukalket referansestasjon phverdiene i Loneelva (Skjeggefoss), det ukalkede tilløpet til Bjårvatn fra nord, svingte mellom. og. i. Den høyeste konsentrasjonen av labilt aluminium var ug/l, omlag det samme som året før. Lave phverdier var i ledsaget av høye labilt Alkonsentrasjoner om vinteren/våren, men ikke ved lav ph i september pga høy TOCkonsentrasjon. Vannets giftighet er sannsynligvis relativt lav, men vannkvaliteten kan, som også påpekt tidligere, i perioder være dårlig også i dette området.. Storelva Vannkvalitetsmålet i Storelva ble ikke nådd i første halvdel av, idet ph ved de åtte første målingene var mellom. og.. Etter kalkingen av Bjårvatn midt i september økte ph til. (en måned etter) for så å avta mot. fram til midten av desember. Vannkvaliteten gjennom vinteren og våren var tilsynelatende stabil. Ingen episoder med lavere ph enn. eller labilt Al over ug/l ble registrert. Innsjøkalkingen i kombinasjon med de kalkede tilløpene er en viktig medvirkende årsak til dette resultatet. Det vil være svært interessant med en bedre dokumentasjon av denne stabiliteten, se kapittel. Det var ingen prøvetaking i Bjårvatn i. «Skjeggefoss Storelva Suvdøla Gautefallelva, T,,,, jan. jan. jan. jan. jan., r «Skjeggefoss D Storelva Suvdøla Gautefallelva jan. jan. jan. jan. jan. T «Skjeggefoss D Storelva Suvdøla Gautefallelva jan. jan. jan. jan. jan. Figur.. Utvikling i ph, kalsium og labilt aluminium i for Skjeggefoss og Storelva og i for Suvdøla og Gautefallelva.

Tabell.. Vannkvalitet i. r. Stasjon Dato Skjeggefoss Mid Min Max Storelva, Bråten Mid Min Max ph,,,,,, Ca mg/l,,,,,, ALKE iiekv/l LAI Mg/L TOC mg/l,,,,,, AC uekv/l Samlet vurdering Forfatter: A. Hindar. Yannkjemisk måloppnåelse Det vannkjemiske målet for Storelva ble ikke nådd i, men de lave Alkonsentrasjonene og stabiliteten i Storelvavannet tyder på at vannkvaliteten neppe var kritisk for auren. Kalking sammen med relativt høy konsentrasjon av TOC gjør at vannkvaliteten trolig er akseptabel for fisken selv ved noe lavere ph.. Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Det ser ut til at den valgte strategien, med kalking av Bjårvatn og øvrige større innsjøer i nordvestre del av Bjårvatns nedbørfelt kan sikre vannkvalitetsmålet i Storelva. Det forutsetter at nok kalk spres på riktig tidspunkt, noe som ikke var helt optimalt i i forhold til de relativt store nedbørmengdene i juni og juli året etter. ph var derfor noe lavere enn målet i første halvdel av. Som nevnt vil det være av store interesse å dokumentere den stabile vannkvaliteten i Storelva. Regelen er jo at avrenningsvannet under isen er svært sur til tross for innsjøkalking. Kontinuerlig måling av ph gjennom vinteren/våren er derfor foreslått. Dette vil samtidig kunne avdekke om det i perioder kan være surere enn det som framkommer ved stikkprøvetakingen i elva, og være den endelige bekreftelsen på om den valgte kalkingsstrategien er riktig eller utilstrekkelig. Referanser DMI. edbørhøyder for fra meteorologisk stasjon Drangedal, samt normalperioden. Det norske meteorologiske institutt, Oslo.

Vedlegg A. Primærdata vannkjemi Stasjon Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Storelva Storelva Storelva Storelva Storelva Storelva Storelva Storelva Storelva Storelva Storelva Storelva Suvdøla Gautefallelva r. Dato // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // PH,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Ca mg/i,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Alk ALKE mmol/i jiekv/l,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, RA Hg/L ILA Mg/L LAI Hg/L TOC mg/l,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Kond ms/m,,,,,,,,,,,,, Mg mg/l,,,,,,,,,,,,, å mg/l,,,,,,,,,,,,, K mg/l,,,,,,,,,,,,, Cl mg/l,,,,,,,,,,,,, SO mg/l,,,,,,,,,,,,, O Mg/L < < TOT AC jig/l jiekv/l

AREDALSVASSDRAGET Koordinator: A. Hindar, IVÅ Innhold l Innledning...^. Områdebeskrivelse.....KaIkingsstrategi.... Stasjonsoversikt.... Hydrologi.... isser, Fyresvatn og esvatn..... Hovedvassdraget og anadrom strekning..... Fisk.... Innledning.... Materiale og metoder.... Resultater og diskusjon....... Innledning.... Planktoniske krepsdyr.... Litorale krepsdyr... Makrovegetasjon....... l Metoder...:....... Stilleflytende strekninger.... Hurtigstrømmende partier...... Begroing.......... Materiale og metoder.......... Resultater...... Samlet vurdering....... Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse.... Vurdering av kalkingen... Vedlegg...^

l Innledning. Områdebeskrivelse Forfatter: A. Hindar, IVA Medarbeidere: J. Håvardstun, M. C. Lie Vassdragsnr: Fylker: Areal, nedbørfelt: Regulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Kalket siden: Telemark og AustAgder km Sterkt regulert (isser, Fyresvatn, esvatn, flere elvekraftverk på strekningen isserrygene), l/s/km mvs Gradvis opptrapping lokalt, men isser i. Lakseførende strekning: km til Eivindstad kraftverk, men vandringshinder og forsinkelse ved Helle/Rygene pga lav vannføring, feilvandring til omløpstunnel, trefiberutslipp og gassovermetning.. Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin laksebestand og trolig også bestanden av bleke (elaug), samt at flere innlandsfiskebestander er tapt, er Kalkingsplan: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: svake eller har vist tilbakegang. Hindar (l). Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Tiltaket bygges trinnvis opp mot dette målet. Kortsiktig mål: Oppkalking av de tre store innsjøene til ph... Kalking av de to store innsjøene isser og Fyresvatn samtidig med at vannkvaliteten i esvatn bygges opp ved tiltak i innløpet. Disse tiltakene må suppleres med dosererkalking for at vannkvaliteten skal komme opp i laksekvalitet, jfr. Kalkingsplanen. I ble (hvorav i Rorevassdraget) innsjøer i Arendalsvassdraget (på AustAgder siden) kalket med tilsammen (hvorav i Rore) tonn K (% CaCO ) kalk. I Rorevassdraget er det dessuten dosererkalket med tonn kalk. innsjøer i Telemark ble kalket med tilsammen tonn K (% CaCO ) kalk.

Bøylestad ndal km Arendalsvassdraget Figur.. Vassdraget med nedbørfeltet ned til Rygene.

. Stasjonsoversikt Vannkjemistasjoner Krepsdyr og roteprøvestasjoner Bøylestad ndal 'Rykene 'Grimstad Rykene Grimstad Figur.. Prøvetakingsstasjoner. Det vises forøvrig til teksten.. Hydrologi Meteorologisk stasjon: Tveitsund. Årsnedbør : mm ormalt: mm % av normalen: JA MÅR APR MAI JU JUL AUG SEP OKT OV DES Figur.. Månedlig nedbør i ved meteorologisk stasjon Tveitsund (sørenden av isser). ormal månedsnedbør for perioden er angitt (DMI ).

Vannkjemi Forfatter: A. ffindar, IVA Medarbeidere: J. Håvardstun, R. Høgberget, A. Skiple Den vannkjemiske overvåkingen av Arendalsvassdraget i forbindelse med kalking ble igangsatt i. Vannprøvene samles inn av IVA og analyseres etter standard metoder ved IVA. Arendalsvassdraget hadde før kalking mindre variasjoner i vannkvalitet i ulike deler av feltet. De store innsjøene isser og Fyresvatn hadde phverdier på.., mens det var surere i esvatnområdet og nærmere kysten. I dette vassdraget er det ikke opprettet referansestasjon for vannkjemi. Det skyldes at det kalkes høyt oppe i vassdraget, og at det derfor er vanskelig å finne egnet referanse til hovedvassdraget. Men siden det er referansestasjoner både i Vegårvassdraget i sørøst og i Tovdalsvassdraget i vest, anses dette som et lite problem.. isser, Fyresvatn og esvatn Vannkvaliteten i isser (ph og kalsium) var stabilt god også i, noe som skyldes kalkingen og den lange oppholdstiden. ph var omlag. vår, men hadde avtatt til. seinhøstes. Alkaliteten hadde også avtatt markert i løpet av året. Kalsiumkonsentrasjonen ble redusert med. mg/l fra mai til november. Alkonsentrasjonen var lav; omlag ug/l RA (reaktivt Al) og ug/l LAI (Labilt Al). esvatn har forbedret sin vannkvalitet de siste to årene og hadde ph... Kalsiumkonsentrasjonen er økt merkbart, fra. til. mg/l i, men noe ned igjen i (omlag. mg/l den. desember). Alkaliteten var i et området mellom alkaliteten i isser og Fyresvatn. Det noe høyere fargetallet i esvatn kan spille inn her.. Hovedvassdraget og anadrom strekning Figur..,.. og tabell.. viser utviklingen i vannkvalitet på to elvestasjoner i vassdragets mellomparti (obbenuten og Sigidnes, se figur.) og ved Rygene på den anadrome strekningen. Kalkingen har bidratt til en vannkvalitetsforbedring på alle stasjoner, som er bedre i enn i. Det gjenspeiles blant annet på alle de tre parametre som er vist i figur.. I var laveste målte phverdi ved Rygene.. Bedringen skyldes at kalkingen av Fyresvatn ble avsluttet så seint som l. desember og ikke ble registrert i vassdraget nedstrøms før ved prøvetakingen i. Det er verdt å merke seg at konsentrasjonen av labilt aluminium (LAI) i ikke har vært over ug/l. På anadrom strekning måles det imidlertid tidvis konsentrasjoner på (jg/l, f.eks.. mai da det ble målt Hg/L, og det antas at dette kan være kritisk for laksesmolt. Fordi bufferkapasiteten er liten og fordi det ikke er kalkdosering i vassdraget nedstrøms de store innsjøene, er det fortsatt fare for gjennombrudd av dårlig vannkvalitet. Slike episoder ble ikke registrert ved de månedlige (eller tidvis noe hyppigere) prøvetakingene i vassdragets mellomparti eller ved Rygene i. Fyresvatn har nå samme ph som isser, noe høyere alkalitet, mens Cakonsentrasjonen er. l mg/l lavere. Alkonsentrasjonene er omlag de samme som for isser. Tabell.. Vannkvalitet i. r. Stasjon Dato ph Ca mg/l ALKE uekv/l LAI Hg/L TOC mg/l AC jiekwl idelva, Rygene Sigridnes obbenuten Mid Min Max Mid Min Max Mid Min Max,,,,,,,,,,,,,,,,,,,.,,,,,,, ',

Sigridnes obbenuten Rygene jan jan jan jan Sigridnes obbenuten Rygene jan jan jan jan Sigridnes obbenuten Rygene T jan jan jan jan Figur.. Utvikling i ph, kalsium og labilt aluminium i Arendalsvassdraget,,,, Figur.. ph ved Rygene i perioden.

Fisk Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen (IA) Medarbeidere: Hans Mack Berger, Jarl Koks vik, Terje øst, Karstein Hårsaker, Jan Henrik Simonsen og Einar Kleiven. Innledning Rene ungfiskundersøkelser er tidligere bare gjennomført i sidebekker til vassdraget (Simonsen ). I forbindelse med planlagte kalkingstiltak startet derfor IA en overvaking av ungfiskbestandene av laks og aure i hovedvassdraget opp til Bøylefoss høsten (Hindar et al. ). Dette ble videreført etter samme opplegg i og.. Materiale og metoder Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på stasjoner i lakseførende del av vassdraget i (vedlegg B.l). På grunn av høy vannføring og driftsproblemer ved Rygene kraftverk store deler av høsten ble ikke strekningen mellom Rygene og Helle undersøkt før i desember. Strekningen ovenfor Rygene ble fisket i august som normalt. Stasjon ligger mellom Eivindstad og Rygene, og stasjon mellom Rygene og Helle (figur.). I tillegg ble det fisket på stasjoner (stasjon ) på tidligere lakseførende strekning mellom Bøylefoss og Eivinstad. All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt og deretter konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin () og Bohlin et al. () etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (+) og eldre ungfisk (>+). Tettheten er beregnet som: Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthetl) Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. m, og vist i vedlegg B.B. som også oppgir standardavviket for tetthetl og tetthet.. Resultater og diskusjon Laks Det ble ikke registrert laksunger mellom Rygene og Helle ved elfiske i. Fisket ble gjennomført under gode forhold på minstevannføring, og det ble utvidet med en stasjon sammenlignet med tidligere år. På tross av dette var resultatet negativt slik det også var i. Det er bare i at laksyngel (tre individer) er påvist på denne strekningen. Simonsen () klassifiserte området til ikke å ha egenproduksjon av laks. edenfor Eivindstad derimot ble det fanget laksyngel på stasjon l i noe som tilsvarer en tetthet på individer pr. m. tillegg ble det påvist en ettårig laksunge i det samme området. Utover dette ble det bare fanget en laksyngel på stasjon. I ble det til sammenligning bare fanget en årsyngel til sammen mellom Eivindstad og Rygene. Tetthetl for laksyngel ble, individer pr. m i. Til sammenligning var tetthetl,, individer i (figur.), og økningen i må sees på som en positiv oppmuntring. På og tallet har det vært oppvandring av laks med ukjent opprinnelse i idelva, men på grunn av dårlig vannkvalitet i lang tid er det lite sannsynlig at elva har en egen sch/reproduserende stamme lenger (Sættem & Boman, Matzow, Simonsen ). I fiskeslusa ved Rygene dam passerte det i årene i gjennomsnitt laks og sjøaure (D. Matzow i Thorstad ). Årsaken til manglende reproduksjon synes å være forsuring, men også reguleringen påvirker i betydelig grad gytemulighetene, særlig på den, km lange strekningen frå Rygene til Helle hvor minstevannføringen om vinteren er lav (Simonsen ). Laks og sjøørret forhindres/forsinkes også i oppvandringen på strekningen med minstevannføring opp til Rygene kraftverk, og i tillegg virker gassovermetning og trefiberutslipp negativt inn på oppvandringen (Thorstad et al. ). Også ovenfor Rygene er det stort sett begrensede gytemuligheter (Simonsen ). I årene hadde edenes laksestyre en midlertidig konsesjon for klekkeri i idelva. Det ble tatt stamfisk frå elva, men fiskens opprinnelse er uklar. ble det sått ut yngel i hvert av årene i sideelver i vassdraget. Det foregår ingen utsetting av laks eller ørret i vassdraget i dag. idelva (Arendalsvassdraget) Figur.. Tetthetl pr. loom av laks og ørret i lakseførende del av idelva (stasjon ) og tetthetl av ørret i idelva mellom Bøylefoss og Eivindstad (stasjon ) i. =..*! «n 'S < Stasjon Stasjon Laks Ørret Ørret A_ A^A A^^jL ^ * t i r T l f T T

\J\J IDELVA LAKS ( = ) * l/l j j z "* o.. > LEGDE (MM) Figur.. Lengdefordeling av laks frå lakseførende del av idelva i august. Laksungene varierte i lengde frå til mm (figur.). Årsyngelen var i gjennomsnitt mm (tabell.), og individet på mm ble aldersbestemt til + (tosomrig). Tabell.. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av idelva i. er antall undersøkte individer. hatt vellykket rekruttering på enkelte områder ovenfor Eivindstad i og, og utbredelsen har økt noe sammenlignet med. Ørretungene som ble fanget i lakseførende del var frå til mm. Dette var årsyngel med en gjennomsnittslengde på mm (tabell.). Mellom Bøylefoss og Eivindstad ble det i tillegg til årsyngel bare fanget et treårig individ ( mm). Stasjon EivindstadRygene () RygeneHelle () idelva OKT x±sd. ± ± AUG x±sd AUG x±sd ± ± Tabell.. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i ulike deler av idelva i. er antall undersøkte individer. Stasjon OKT x±sd AUG x±sd AUG x±sd Ørret Det ble ikke fanget eller observert ørretunger på strekningen mellom Ry gene og Helle i. På strekningen mellom Eivindstad og Rygene ble det fanget seks årsyngel på en av stasjonene, men ingen eldre ørret. Tetthet l for ørretyngel var følgelig beskjedne, individer pr. m (figur.). Det er ingen endringer i tetthet sammenlignet med og. Elva har aldri hatt mye sjøørret, men noe går opp og gyter i et par sidebekker nedstrøms Rygene. Eivindstad Rygene () RygeneHelle () idelva lakseførende del Bøylefoss Eivindstad + ± + ± ± ± + ± Det ble gjennomført histologiske undersøkelsr av gjeller frå ørret i. Det ble påvist metallakkumulering i gjellene hos all fisk, men bare i særskilt sparsomme mengder i epitelet (Kvellestad & Larsen ). En vet foreløpig ikke hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ og populasjonsnivå. Det er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir påvist med histokjemiske metoder er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet. Andre arter I ble det fanget gjedde og abbor ved elfisket. I ble det i tillegg fanget ål både på strekningen mellom Rygene og Helle og mellom Eivindstad og Rygene. Ovenfor lakseførende strekning mellom Bøylefoss og Eivindstad ble det fanget ørretyngel og en eldre ørret i. Dette er det samme resultatet som i. Tetthet l for ørretyngel og eldre ørretunger var henholdsvis, og, individer pr. m (figur.). Til tross for få registreringer viser det at ørret har

Zooplankton og bunndyr Forfatter: B. Walseng, IA Medarbeidere: T. Bongard, S.E. Sloreid og R. Stokker. Innledning Dyreplanktonet og litoralsamfunnet i esvatn, isser og Fyresvatn, samt bunndyr og litorale krepsdyr fra åtte stasjoner i idelva nedstrøms isser, ble prøvetatt i. Alle primærdata finnes i vedlegg bak i rapporten. Alle tre sjøene ble undersøkt i (Walseng et al ). esvatn er deretter undersøkt årlig siden, mens det fra isser foreligger prøver fra, og. Fyresvatn ble inkludert i undersøkelsen fra og med. Krepsdyrprøver foreligger fra tre datoer (mai, august og oktober), mens bunndyrprøver er tatt i mai og oktober. Fra de åtte stasjonene i idelva nedstrøms isser foreligger det prøver av litorale krepsdyr fra samtlige stasjoner og bunndyrprøver fra seks stasjoner (stasjonene l,,,, og ). Syv av stasjonene er lagt til stilleflytende partier av idelva med vegetasjon, hovedsakelig starr og snelle. Ved stasjon (Flaten) går idelva noe striere og bunndyrprøven er tatt på fjell og grovsteinet bunnsubstrat. Med hensyn til metodikk henvises til tidligere rapport (Hindar et al ). Fra isser, Fyresvatn og esvatn foreligger det tilsammen planktonprøver hvorav er kvantitative prøver ( Schindler), mens prøver består av kvalitative hovtrekk. Fra isser, Fyresvatn, esvatn og idelva nedstrøms isser foreligger tilsammen litorale krepsdyrprøver. Det ble tatt bunndyrprøver.. Planktoniske krepsdyr esvatn Planktonsamfunnet i esvatn i bestod av tre arter vannlopper og fire arter hoppekreps. Begge de to store rovformene, Bythotrephes longimanus og Leptodora kindti ble funnet. L. kindti ble registrert som ny art i, og dette ble den gang sett i sammenheng med en bedring av vannkvaliteten. Ceriodaphnia quadmngula, som ble funnet i, er ikke registrert siden. Dette er en art som både er registrert som ny art etter kalking (Hornstrom et al, Fiskeristyrelsen Statens aturvårdsverk ), og som en art som har økt i antall (Alenas, Hultberg & Andersson ). Hoppekrepsen Mixodiaptomus laciniatus ble registrert for tredje året på rad, men den opptrer fortsatt i lite antall. M. laciniatus har hele tiden vært dominerende calanoide i isser. Den er beskrevet som en kaldtvannsform (Ekman ), men er også funnet i lavereliggende områder bl a i Sandvatnet på heia rett vest for isser (Walseng & Halvorsen ). Av tilsammen funn er syv gjort ved ph lavere enn,. Det fins eksempler på at M. laciniatus har økt i antall etter kalking i høyereliggende lokaliteter, noe som blir satt i sammenheng med at økte mengder kalsium og magnesium var vitalt for bestanden (Lindstrom ). Arten viste tegn på forsuringsskader i lokaliteter med lav ph innen samme område. scutifer og Eudiaptomus gracilis samt vannloppen Bosmina longispina som dominerende arter. I løpet av de fire årene som det har vært tatt prøver ved stasjon l har dominansen av C. scutifer økt på bekostning av de to andre artene. Det er kjent at C. scutifer er favorisert av kalking og at en økning i bestanden ofte er registrert etter kalking (Eriksson et al., Hornstrom et al., Fiskeristyrelsen Statens aturvårdsverk ). Undersøkelser har vist at arten bl a får nedsatt eggproduksjon ved lav ph (Arvola et al. ). I august og oktober utgjorde arten mer enn % av planktonet i esvatn. Holopedium gibberum ble ikke påvist i. juli utgjorde vannloppen % av planktonet, mens den de senere årene kun er påvist fåtallig. H. gibberum er en kalkskyende art og en tilbakegang kan settes i sammenheng med kalkingen av esvatn. Calanoiden Heterocope saliens er en annen art som også har gått tilbake siden. Den utgjorde ca % de første årene mens den bare unntaksvis er blitt påvist i de kvalitative prøvene de tre siste årene. Blant hjuldyrene dominerte Kellicottia longispina sammen med Polyarthra dolichoptera. Sistnevnte ble riktignok ikke funnet i mai. Den er tidligere bare registrert fåtallig ved et besøk. Slektningen P. euryptera er registrert som ny art etter kalking (Appelberg ). Denne er også sett på som indikatorar! ved eutrofiering. Conochilus unicornis Ihippocrepes, som dominerte esvatn i og, forekom fåtallig i. Denne ernærer seg på detritus og bakterier og en økning av heterotrofe bakterier er påvist etter kalking (Scheider & Dillon ). Det er mulig at arten var spesielt favorisert de første årene etter kalking. % % % % % Plankton i esvatn Andre D C. scutifer E. gracilis B. longispina Figur.. Planktonets sammensetning i esvatn i perioden til. Sammensetningen av planktonet i esvatn er i hovedsak den samme som i (figur.), dvs med hoppekrepsene Cyclops

Tettheten av vannlopper og hoppekreps har økt noe de to siste årene (figur.). og ble det aldri registrert tettheter på mer enn ind/m. mai var det mer enn ind/m. Hjuldyrene synes å ha økt i antall etter kalkingen av vannet i. I ble det registrert små tettheter i mai og oktober, mens det i august ble registrert den største tettheten noen sinne (ca ind/m ).. Litorale krepsdyr Krepsdyrfaunaen er registrert i idelva (st ) og i strandsonen til isser, Fyresvatn og esvatn. Med unntak av de store regulerte vannene, samt stasjonene og i idelva, er artsantallet forholdsvis høyt, dvs mer enn arter. Flest arter ( arter) ble registrert ved stasjon l oppstrøms Rygene. Det ble gjennomgående registrert noe færre arter i enn i, og det ble ikke registrert noen nye arter. n H hjuldyr D krepsdyr esvatn Ceriodaphnia megops, som ble funnet ved den nederste stasjonen i, og som dengang var ny for denne delen av landet, ble ikke funnet i. Alona karelica, som ble funnet ved tre stasjoner (st l, st og st ) i, ble funnet ved stasjon l også i. Det foreligger tilsammen registreringer av arten i orge. I Sørorge er den kun funnet i Dokka (Halvorsen ), Hivjuåni (Walseng ) og i en fangdam på Østlandet (Stokker et al ). Det foreligger også flere funn fra Finnmark. Alle funnene er gjort i lokaliteter med ph >, og med ledningsevne høyere enn l ms/m.,. J jul aug okt jun aug J okt l jun aug okt mai aug okt Figur.. Tetthet av krepsdyr og hjuldyr i esvatn i perioden til. isser Pra og fram til ble det registrert en økning av B. longispina, som i utgjorde nærmere halvparten av antall individer funnet i. C. scutifer dominerte fortsatt og den utgjorde i størrelsesorden % av individene, mens Mixodiaptomus laciniatus har utgjort ca % av individene. Det ble registrert en økning i da den gjennom hele sesongen utgjorde i størrelsesorden % av individene. Det ble i registrert tettheter på ca ind/m eller noe i underkant, hvilket er noe høyere enn i årene forut, men samtidig betraktelig lavere enn i esvatn. Blant hjuldyrene dominerte K. longispina og og C. unicornis/ hippocrepis ved alle tre besøk. Fyresvatn I Fyresvatn er situasjonen i hovedtrekk den samme som i og dvs med dominans av C. scutifer, E. gmcilis og B. longispina. ye arter i i forhold til var Leptodora kindti og M. laciniatus. L. kindti ble også funnet i, mens M. laciniatus ikke ble påvist. Blant hjuldyrene dominerte K. longispina ved alle tre besøk., r. Bunndyr I dominerte døgnfluene ved alle stasjoner med unntak av den øverste stasjonen ved Tjønnefoss, der gruppen var vanlig forekommende. I motsetning til tidligere år dominerte døgnfluene også i prøver fra forsommeren. Fram til og med er høye døgnfluetettheter registrert i høstprøvene ved stasjonene l og. var det også høy tetthet av døgnfluer ved stasjon, dvs idelva før samløp med Jønna. Vårfluer har forekommet i relativt høye tettheter ved de fire nederste stasjonene. I var stasjonen ved Tjønnefoss den eneste lokaliteten der gruppen ikke dominerte ved minst ett av besøkene. Steinfluer var vanligere ved samtlige stasjoner i sammenlignet med. En generell økning av døgn og steinfluer i slutten av mai sammenlignet med årene før har sannsynligvis sammenheng med at tidligere år ble første innsamling gjort i midten av juni, på et tidspunkt da mange av artene har klekket. Fjærmygg har hele tiden vært dominerende bunndyrgruppe ved alle stasjoner, så også i. Buksvømmere og ryggsvømmere forekom i lavere tettheter i sammenlignet med tidligere år. Dersom dette er en tendens som fortsetter de neste årene kan det være nærliggende å sette dette i sammenheng med økt fiskepredasjon. Det er kjent fra litteraturen at vannlegene er en gruppe som er svært følsom for fiskepredasjon (Evans, Svensson et al ). Spesielt høye tettheter av teger i og kan muligens settes i sammenheng med økt næringstilgang som følge av kalking (Henriksen & Oscarsonl). Det er ikke funnet snegl siden da det ble funnet et individ ved stasjon l. Muslinger, som også er sjeldne i sterkt sure lokaliteter, er fortsatt vanligst ved stasjon. Heptagenia sulphurea var dominerende døgnflue ved stasjonene l, og, mens Leptophlebia vespertina dominerte ved stasjonene og. Ved stasjon (Blakstad) var det høye tettheter av begge arter. Døgnfluefaunaen i de nedre deler av vassdraget hadde fram til et betydelig innslag av Cloeon dipterum. I

ble det imidlertid kun funnet er par individer av arten ved stasjon, mens den ikke ble registrert i det hele tatt i. Siphlonurus alternatus, som ble registrert i, ble ikke funnet i. Sammen med C. dipterum indikerer artene en moderat forsuringsskadet fauna. Det er vanskelig å gi noen god forklaring på at de uteble i, fordi en bedring i vannkvaliteten burde favorisert forsuringsfølsomme arter. Steinfluene Siphonoperla burmeisteri, Amphinemura borealis og Leuctrafusca var nye arter i. Førstnevnte er karakterisert som den mest forsuringstolerante, mens de to siste er vanlige ned mot ph, (Raddum & Fjellheim ). Et fåtall individer av S. burmeisteri ble funnet ved den nederste stasjonen mens ett individ av L. fusca ble registrert ved den øverste stasjonen. Vårfluer ble artsbestemt for første gang og det ble tilsammen registrert minst arter. Av disse er syv arter nettspinnende, hvorav fem arter ble registrert ved Flaten (stasjon ). Dette har sin naturlige forklaring i at elva går relativt stri her sammenlignet med de øvrige stasjonene. Stasjon nedstrøms Åmli hadde tre arter nettspinnende vårfluer, dette til tross for at stasjonen ligger i en utvidelse av elva med minimal strøm. Ved de øvrige stasjonene dominertre husbyggende vårfluer med Limnephilusartene, L. rhombicus og L. stigma, som de to vanligste. Størst tettheter av disse artene ble registrert ved de to nederste stasjonene samt ved stasjonen nedstrøms Åmli. Makrovegetasjon Forfatter: T.E. Brandrud, IVÅ. Metoder Standard metodikk for vegetasjonsovervåking er benyttet, herunder registrering av vannplanter (karplanter, kransalger og vannrrioser) etter en semikvantitativ skala, samt populasjonsprøver av krypsiv og vannmoser.. Stilleflytende strekninger Det er registrert svært få vegetasjonsendringer av betydning etter kalking. Krypsivvegetasjonen hadde samme arealdekning i som i, og plantenes vitalitet var lite endret. Årsveksten i hele overvåkingsperioden () har vært moderat (figur.). Dette kan tas som en indikasjon på at kalkingen så langt ikke har ført til noen vekststimulering av de omfattende krypsivbestandene i vassdraget. Den arealmessige dekningen av krypsivbestandene ved Haugsjåsundet er ubetydelig endret i overvåkingsperioden, og det ser ut til at de store krypsivbestandene her er kommet for å bli. Ved Øy i Åmli er krypsivbestandene gått noe tilbake; i nådde bestandene opp til overflaten i et belte langs vestsida. var disse overflatemattene borte. Ved Åmli kraftverk (Åmlifossen) ble det i anlagt en badeplass i bukt på vestsiden nedstrøms fossen. Den tette krypsivvegetasjonen samt mudder ble fjernet, og det ble lagt på sand. Etter ett år er bukta i ferd med å gro igjen av pionérvegetasjon av blærerotarter og meget vitale rosetter og nye årsskudd av krypsiv. Gruntområdet i bukta må trolig jevnlig opprenskes hvis det ikke skal gro igjen med krypsiv og mudder. De vitale, nyetablerte plantene nedstrøms kraftverket indikerer at substrat og hydrologi betyr mer for krypsivplantene her enn variasjon i vannkvalitet (før/etter kalking). Hyggihet av de ulike arter er vist i tabell.. De forsuringsfølsomme artene tusenblad (Myriophyllum alterniflorum) og storblærerot (Utricularia vulgaris) hadde flere steder økt forekomst i, og disse artene fortsetter dermed framveksten frå. Bl.a. ble det registrert en betydelig økning av sistnevnte ved Haugsjåsundet. Disse endringene kan sees på som en begynnende reetablering, som trolig skyldes en naturlig, forbedret vannkvalitet de siste årene, kombinert med kalkingen de siste årene. Vi har dessverre ikke sammenliknbare referanselokaliteter, og har dermed ikke indikasjoner på hvorvidt denne framveksten ville vært like omfattende uten kalkingen i Arendalsvassdraget... Hurtigstrømmende partier Mosevegetasjonen er karakterisert av bekketvebladmose >(Scapania undulata; forsuringstolerant) og elvetrappemose (ardia compressu\ forsuringsfoegunstiget/acidofil), bortsett frå sidevassdraget Gjøv (m/ esvatn), der elva er helt dominert av den sistnevnte arten (figur.). Sammensetningen av mosefloraen har forandret seg lite i perioden. En viss endring er registrert i Heimdøla (kalket sidevassdrag frå Gautefall), her er elvetrappemose lite vital og ser ut til å være på en viss tilbakegang. Den forsuringsfølsomme arten rødmesigdmose (Blindia acuta) ble registrert som ny her og ved Myråsen (brua S for Åmli) i. Lengst årsskudd av krypsiv er målt ved Haugsjåsundet og Åmlifossen (figur.), som er områder rett nedstrøms kraftverk, i første tilfellet med betydelig tilgroing og problemvekst av krypsiv. Forskjellene i vekst og vitalitet er imidlertid små i forhold til områder med liten vegetasjonsdekning. Dette indikerer at en nokså lik vannkvalitet og et nokså likt substrat gir nokså lik vekst i forskjellige deler av vassdraget, mens dybdeforhold, hydrologi og isforhold gir ulike muligheter for massiv etablering og langvarig vekst. Årsveksten er omtrent den samme som er registrert i tilsvarende (problemvekst)områder i Mandalsvassdraget (se egen årsrapp.), men skuddsystemene er generelt noe kraftigere i Mandalsvassdraget.