VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 19/

Like dokumenter
Råd om systemviktige foretak

Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Systemviktige finansinstitusjoner og verdipapirforetak 1. Innledning

Likviditet og soliditet

I DERES REFERANSE I DATO

Klage på vedtak om uvektet kjernekapitaldekningsbuffer

Likviditet og soliditet

OMF fra et tilsynsperspektiv Ann Viljugrein, nestleder Avdeling for bank- og forsikringstilsyn. OMF-forum 23. januar 2018

Likviditet og soliditet

Tilsynsperspektiver på OMF. Finans Norges Obligasjonskonferanse 2019 Aud Ebba Lie

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet

Vedtak i klagesak vedrørende Finanstilsynets vedtak om pilar 2-krav for Bank Norwegian AS/Norwegian Finans Holding ASA

kapitalbuffersatsen for eksponeringer i Norge, på 1,5 prosent fra 30. juni 2016, anvendes på

Særlige regler for offentliggjøring av informasjon

Reguleringer og rammebetingelser. Sparebankforeningens medlemsmøte Bergen 1. november 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Endring av kapitalkravsforskriften

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 18/

Likviditet og soliditet

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utdypning av stresstestene i Finansiell stabilitet 2/11

Rapport 2. kvartal og 1.halvår 2018 (urevidert)

Rapportering av soliditet for eierforetak i samarbeidende grupper

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010

Regnskap 3. kvartal 2012

Norske banker under EUs kapitalkravsregelverk hva blir nytt ved EØS-tilpasningen og hva vil komme i årene fremover?

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

Rapport 1. kvartal 2018 (urevidert)

Kvartalsrapport 3. kvartal 2018 (urevidert)

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Likviditet og soliditet

Krav til nye utlån med pant i bolig

Gjenopprettingsplaner - Myndighetenes krav og forventninger

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE

Endringer i modeller for beregning av kapitalkrav

Rapport for 2. kvartal 2011

Risikoområder og regulatoriske rammer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Sparebankdagene, Trondheim 6. november 2018

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Boliglånsundersøkelsen

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet

Kontaktmøte Finansminister Siv Jensen

Overgangsregler for tapsnedskrivninger for kapitaldekningsformål

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

FINANSIELL STABILITET 2016

Kvartalsrapport - Q ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Boliglånsundersøkelsen

Regnskap 1. kvartal 2012

Finansiell stabilitet 1/12. Pressekonferanse, 14. mai 2012

Høring - NOU 2018:1 Markeder for finansielle instrumenter - gjennomføring av utfyllende rettsakter til MiFID II og MiFIR

Sum 2.954

Godtgjørelsesordninger. Verdipapirseminaret 9. juni 2011 Birte Berg

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. kvartal 2017

UTVIKLING I OMF-MARKEDET OG VEIEN VIDERE

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 3. kvartal 2017

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013

Styrearbeid i vanskelige tider sett fra bankens side

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

Krav til nye utlån med pant i bolig

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. halvår 2017

Kredittforeningen for Sparebanker

Likviditetsforum 23. november Regulering og tilsynsarbeid på likviditetsområdet. Kaia Solli Seniorrådgiver, Finanstilsynet

Rapport for 1. kvartal 2011

Modell for beregning av risikojusterte bidrag til krisetiltaksfondet

Finansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011

Utvikling i resultat og finansiell stilling

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

Boliglånsundersøkelsen

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER

Høringsnotat om endring i kapitalkrav for boliglån i Solvens II-regelverket

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter?

Utvikling i resultat og finansiell stilling

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. kvartal 2019

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 3. kvartal 2018

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. halvår 2018

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. kvartal 2018

RAPPORT OM FINANSIELL INFRASTRUKTUR 2014 ANNA GRINAKER, ASS. DIREKTØR ENHET FOR FINANSIELL INFRASTRUKTUR OSLO, 22. MAI 2014

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER

Lovvedtak 77. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L ( ), jf. Prop. 96 L ( )

Finansiering av boligmarkedet

Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS)

Rapport for 3. kvartal 2010

Utvikling i resultat og finansiell stilling

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. halvår 2016

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 3. kvartal 2016

Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport Kvartalsrapport 1. kvartal

Finansiell stabilitet 1/11. Figurer

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/ /4218 mw

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER

Transkript:

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 19/3873 29.03.2019 Tilrådning om systemviktige foretak Etter forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften) del VII skal Finanstilsynet hvert år, innen utgangen av første kvartal, gi råd til Finansdepartementet om hvilke foretak som bør anses som systemviktige i Norge. I det følgende identifiseres systemviktige foretak etter forskriftskravene. Finanstilsynet foreslo i november 2018 endringer i kriteriene for identifisering av systemviktige foretak. Dette forslaget er ikke ferdig behandlet i Finansdepartementet. Årets tilrådning er derfor basert på forskriftskriteriene slik de står i dag. Systemviktige foretak basert på hovedkriteriene i forskriften Foretak som oppfyller minst ett av følgende kriterier, skal etter forskriften anses som systemviktige i Norge: a) foretak som ved utgangen av det foregående år hadde forvaltningskapital som utgjorde mer enn 10 prosent av Fastlands-Norges BNP b) foretak som ved utgangen av foregående år hadde utlån til publikum i Norge som utgjorde mer enn 5 prosent av samlede utlån til publikum i Norge Beregning av begge kriteriene er basert på foretakenes konsernregnskap per 31. desember 2018. Utlån i de deleide kredittforetakene som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, er medregnet forholdsmessig ut i fra eierandeler i foretakene per utgangen av 2018. De to kriteriene beskrives nærmere under. Forvaltningskapital som andel av Fastlands-Norges BNP I tabell 1 inngår forvaltningskapital i de enkelte norske banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Siden andelen beregnes på konsolidert nivå, vil norske foretaks aktivitet i utlandet inngå i forvaltningskapitalen. Basert på dette kriteriet, anses DNB Bank og Kommunalbanken som systemviktige foretak i Norge. FINANSTILSYNET Revierstredet 3 Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Telefon 22 93 98 00 Telefaks 22 63 02 26 post@finanstilsynet.no www.finanstilsynet.no Saksbehandler Håkon Rysst Heilmann Dir. tlf 22 93 96 28

FINANSTILSYNET SIDE 2 AV 5 Tabell 1: Forvaltningskapital i de 15 største norske foretakene (konsern), nominelle verdier i mrd. NOK per 31. desember 2018 Forvaltnings- Andel av Endring i andel fra 2017 kapital fastlands-bnp (prosentpoeng) DNB Bank 2 364 81,3 % -4,8 Kommunalbanken 458 15,7 % 1,0 Sparebank 1 SR-Bank 254 8,7 % 0,0 Sparebank 1 SMN 222 7,6 % 0,0 Sparebanken Vest 193 6,6 % 0,3 Sparebank 1 Østlandet 176 6,1 % 0,3 Santander Consumer Bank 176 6,1 % 0,4 Sparebank 1 Nord-Norge 155 5,3 % 0,0 Sparebanken Sør 121 4,2 % 0,1 Nordea Eiendomskreditt 120 4,1 % -0,9 Sbanken 92 3,1 % 0,2 Sparebanken Møre 71 2,4 % 0,1 Gjensidige Bank 58 2,0 % 0,2 Sparebanken Sogn og Fjordane 54 1,9 % 0,0 Sparebank 1 Buskerud-Vestfold 52 1,8 % 0,0 Andel av utlån til publikum i Norge I beregningen av markedsandel inngår utlån til publikum fra samtlige banker, kredittforetak og finansieringsforetak, inkludert filialer av utenlandske foretak, i nevneren. Siden publikumsbegrepet kun omfatter låntakere i Norge, er ikke dette forholdstallet påvirket av foretakenes aktivitet i utlandet. Også basert på dette kriteriet, anses DNB Bank og Kommunalbanken som systemviktige foretak i Norge.

FINANSTILSYNET SIDE 3 AV 5 Tabell 2: Markedsandeler for utlån til publikum, 15 største norske foretak (konsern), nominelle verdier i mrd. NOK per 31. desember 2018 Endring i Markeds- andel fra 2017 Utlån andel (prosentpoeng) DNB Bank 1 224 27,5 % 0,7 Kommunalbanken 258 5,8 % -0,4 Sparebanken Vest 160 3,6 % 0,2 Sparebank 1 SMN 151 3,4 % 0,2 Sparebank 1 SR-Bank 146 3,3 % -0,9 Sparebank 1 Østlandet 130 2,9 % 0,2 Nordea Eiendomskreditt 112 2,5 % -0,6 Sparebank 1 Nord-Norge 106 2,4 % 0,1 Sparebanken Sør 103 2,3 % 0,1 Sparebanken Møre 60 1,4 % 0,1 Santander Consumer Bank 58 1,3 % 0,0 Gjensidige Bank 51 1,2 % 0,1 Sparebanken Sogn og Fjordane 48 1,1 % 0,1 Sbanken 45 1,0 % -0,6 Sparebank 1 Buskerud-Vestfold 41 0,9 % 0,0 Utenlandske filialer To filialer av utenlandske banker, Nordea og Danske Bank, oppfyller også de to forskriftskriteriene. Begge disse har forvaltningskapital som utgjør mer enn 10 prosent av Fastlands-Norges BNP og markedsandeler for utlån til publikum over 5 prosent. Handelsbanken har over 5 prosent markedsandel for utlån til publikum, men lavere forvaltningskapital enn 10 prosent av Fastlands- Norges BNP. Siden dette er filialer av utenlandske banker, vil de ikke bli ansett som systemviktige etter forskriften. Andre kriterier Finanstilsynet skal etter forskriftens 25 også basere sitt råd på en vurdering av blant annet foretakets størrelse, foretakets omfang av virksomhet i Norge og i andre land, foretakets kompleksitet, foretakets rolle i den finansielle infrastrukturen og hvilken grad foretaket er sammenvevet med resten av det finansielle systemet. Finanstilsynet har derfor valgt å se hen til anbefalinger fra den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) om identifisering av nasjonalt systemviktige foretak. 1 EBAs anbefalinger omfatter kvantitative kriterier som kan suppleres med skjønnsmessige vurderinger for institusjoner som ikke anses systemviktige etter den kvantitative analysen. EBA anbefaler at den skjønnsmessige vurderingen gjøres ved hjelp av enkeltscore på de kvantitative kriteriene eller ved bruk av 49 valgfrie kvalitative og kvantitative indikatorer. Begge de norske forskriftskriteriene er blant disse. I den kvantitative analysen beregnes en score for hver institusjon basert på følgende fire kriterier som vektes likt: 1 https://www.eba.europa.eu/documents/10180/930752/eba-gl-2014-10+%28guidelines+on+o- SIIs+Assessment%29.pdf/964fa8c7-6f7c-431a-8c34-82d42d112d91

FINANSTILSYNET SIDE 4 AV 5 Kriterier Indikatorer Vekt Størrelse Forvaltningskapital 25 % Betydning Verdi av innenlandske betalingstransaksjoner 8,33 % Innskudd fra private innskytere i EU 8,33 % Lån til private låntakere i EU 8,33 % Kompleksitet Verdi av OTC-derivater 8,33 % Grensekryssende forpliktelser 8,33 % Grensekryssende fordringer 8,33 % Sammenkobling Forpliktelser innen finansmarkedet 8,33 % Eiendeler innen finansmarkedet 8,33 % Utestående gjeldsinstrumenter 8,33 % For hver indikator beregnes en verdi som representerer institusjonens andel, uttrykt i basispunkter. Disse indikatorverdiene vektes så sammen til en score per kriterium og deretter en totalscore. Foretak som får totalscore på 350 eller høyere, skal automatisk anses som systemviktige. Nasjonale myndigheter kan øke eller senke denne grensen som tilpasning til nasjonale forhold. Anbefalingen åpner også for å identifisere systemviktige foretak basert på skjønn. Laveste tillatte score for et foretak utpekt som systemviktig, er i anbefalingen satt til 4,5. Datamessige utfordringer ved EBAs metodikk er forklart i vedlegg til Finanstilsynets råd i 2015. Tabell 3: Norske foretaks score etter EBAs metodikk per 31. desember 2018 Totalscore Størrelse Betydning Kompleksitet Sammenkobling DNB Bank 4321 3332 3335 5213 5404 Kommunalbanken 544 645 51 550 930 Santander Consumer Bank 299 248 190 417 341 Sparebank 1 SR-bank 278 357 287 170 299 Sparebank 1 SMN 250 313 238 124 323 Sparebanken Vest 199 272 229 60 233 Sparebank 1 Østlandet 196 249 199 110 226 Sparebank 1 Nord-Norge 168 219 160 101 190 Sparebanken Sør 109 171 145 24 96 Nordea Eiendomskreditt 106 170 101 24 130 Sbanken 79 129 129 6 52 Sparebanken Møre 71 100 95 22 66 Bank Norwegian 62 71 77 93 5 Sparebank 1 Buskerud-Vestfold 56 74 56 29 66 Sparebanken Sogn og Fjordane 47 76 73 5 35 I tabell 3 vises indikatorene for de 15 foretakene som scorer høyest ved bruk av EBAs metodikk ved utgangen av 2018. Det fremgår at DNB Bank, som tidligere år, ligger over EBAs standardgrense for systemviktighet. Kommunalbanken har også totalscore over standardgrensen med god margin, til tross for at score på kriteriet "betydning" er lav. Verken Kommunalbanken eller andre kredittforetak har konto i Norges Banks oppgjørssystem (NBO), slik at verdien blir null på indikatoren for innenlandske

FINANSTILSYNET SIDE 5 AV 5 betalingstransaksjoner. Samtidig har foretaket relativt lite utlån til eller innskudd fra kunder i EØSområdet, som er de to andre aktuelle indikatorene. Samlet vurdering og råd Basert på kriteriene i CRR/CRD IV-forskriften og tilleggsvurderinger basert på EBAs anbefalinger, tilrår Finanstilsynet at DNB Bank ASA og Kommunalbanken AS fortsatt anses som systemviktige foretak. Når det gjelder DNB påpekes det at selv om vurderingen av systemviktighet er gjort på grunnlag av virksomheten til DNB Bank ASA, skal bufferkravet også oppfylles av DNB ASA. For Finanstilsynet Ann Viljugrein direktør for bank- og forsikringstilsyn Bjørn Andersen seksjonssjef Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevne signaturer.