Kommuneplanens arealdel 014-05 Vedtatt i bystyret 6.03.015 Bestemmelser og retningslinjer Sammen om Porsgrunn
Innhold 3 Veiledning Generelle bestemmelser Forholdet til andre planer, plankrav og rekkefølgekrav 1. Forholdet til kommunedelplaner (med arealdel). Forholdet til reguleringsplaner 3. Strategiske kart og temakart 4. Krav om reguleringsplan (pbl 11-9 nr.1) 5. Rekkefølgekrav for etablering av samfunnservice og teknisk infrastruktur og forhold som skal avklares i reguleringsplan (pbl 11-9 nr. 4 og nr. 8) Universell utforming og tilgjengelighet for alle 6. Universell utforming 6. 7. 7. 7. 7. 7. 7. 8. 8. 8. Landskap, grønnstruktur og vann 7. Landskap og grønnstruktur (pbl 11-9 nr. 6) 8. Vann og vassdrag 9. 9. 9. Byform og kulturmiljø 9. Byform og arkitektur 10. Bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø (pbl 11-9 nr. 7) 11. Skilt og reklame (pbl 11-9 nr. 5) 10. 10. 10. 11. Transport og parkering 1. Transport 13. Parkering (pbl 11-9 nr. 5) 1. 1. 13. Senterstruktur 14. Tjenesteyting, næring og kontor Boligbygging 15. Fordeling av boligbyggingen 15. 15. 15. 15. Teknisk infrastruktur, miljøkvalitet og samfunnssikkerhet 16. Overvann 17. Kvikkleireskred, jordskred og steinsprang 15. 15. 16.
4 18. Radon 19. Forurenset grunn (pbl 11-9, nr. 6) 0. Elektromagnetisk felt (pbl 11-9, nr. 6) 1. Støy. Luftkvalitet 3. Energibruk i bygg 4. Husholdningsavfall. Krav til avfallsløsninger 5. Master, antenner og liknende installasjoner Bestemmelser og retningslinjer til arealformål og bestemmelsesområder Bebyggelse og anlegg 6. Krav til tetthet 7. Lokalisering av dagligvareforretninger 8. Boligbebyggelse 9. Uterom for bolig 30. Fritidsbebyggelse 31. Sentrumsformål 3. Forretning 33. Råstoffutvinning 34. Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg 35. Kombinert bebyggelse og anlegg Samferdsel og infrastruktur 36. Hovedvegnett for sykkel 37. Kollektivnett Grønnstruktur 38. Grønnstruktur Landbruk-, natur- og friluftsformål 39. Eksisterende boliger 40. Eksisterende fritidsboliger 41. Bruksendring av landbruksbygning 4. Salg av jordbrukseiendommer som tilleggsjord Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 43. Brygger, adkomstveger og andre konstruksjoner 44. Drikkevann 16. 16. 16. 17. 18. 19. 19. 19. 0. 0. 0. 0. 0. 1.. 3. 4. 5. 5. 5. 5. 5. 5. 6. 6. 6. 6. 6. 6. 6. 6. 6. 6.
Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner Sikrings-, støy- og faresoner 45. Nedslagsfelt for drikkevann 46. Flom 47. Skred 48. Dambrudd 49. Storulykke 50. Soner med særlig hensyn til kulturmiljø (inkl. kulturlandskap) 51. Soner med særlig hensyn til naturmiljø 5. Soner med båndlegging etter lov om naturvern 53. Boplikt 54. Verna vassdrag 55. Sikringssone med råvannstunnel fra Nordsjø til Herøya 56. Sikringssone hovedvannledninger 57. Sikringssone for strandsettingsplasser og nødhavner 58. Sikringssone for låssettingsplasser 59. Faresone for skytebaner 7. 7. 7. 7. 8. 8. 8. 8. 8. 8. 9. 9. 9. 9. 9. 9. 9. 5 Soner for båndlegging i påvente av vedtak etter pbl (pbl 11-8 nr. 3 bokstav d) 60. Grenlandsbanen 61. Ny gang- og sykkelbro 6. E18 63. Dalen næringsområde 9. 9. 9. 30. 30.
6 Veiledning Kommuneplanens arealdel 014-05 viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk i Porsgrunn kommune, og består av plankart, bestemmelser med retningslinjer og en planbeskrivelse med konsekvensutredning hvor det fremgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Plandokumentene gir rammer for forvaltning, planlegging av arealer og søknad om tiltak. Plankart og bestemmelser er juridisk bindende for arealplaner og tiltak. De juridisk bindende bestemmelsene er vist med uthevet skrift. De utfyllende retningslinjene er vist med kursiv sammen med bestemmelsene de utfyller. Retningslinjene gir ikke direkte hjemmelsgrunnlag for vedtak. Innholdet er likevel viktig ved at bystyrets politikk og forventninger til byutviklingen i planperioden utdypes. Retningslinjene skal legges til grunn for arealplanlegging og ved søknad om tiltak, og vil i mange sammenhenger bli innarbeidet med rettsvirkning i etterfølgende reguleringsplaner.
Generelle bestemmelser 7 Forholdet til andre planer, plankrav og rekkefølgekrav 1. Forholdet til kommunedelplaner (med arealdel) Tidligere vedtatte kommunedelplaner med arealdel er innlemmet i kommuneplanens arealdel.. Forholdet til reguleringsplaner Reguleringsplanene suppleres av kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer der tilsvarende tema ikke er behandlet i reguleringsplanene. Kommuneplanens bestemmelser for Forretning (pkt. 3) gjelder foran reguleringsplaner vedtatt før 1.7.008. 3. Strategiske kart og temakart Se planbeskrivelsen for hvilke førende strategiske/tematiske planer som er knyttet til eller har berøringspunkter med arealdelen. Se Porsgrunn kommunes web-kart for hvilke førende temakart som er knyttet til eller har berøringspunkter med arealdelen 4. Krav om reguleringsplan (pbl 11-9 nr. 1) 4.1 Plankrav For områder vist som hovedformål bebyggelse og anlegg (pbl 11-7 nr. 1) og samferdselsanlegg (pbl 11-7 nr. ) kan tiltak som nevnt i pbl 0-1 ikke finne sted før det er utarbeidet reguleringsplan for området. 4. Unntak Tiltak etter pbl 0-1 bokstav b-j og 0- er unntatt plankravet. Boligbebyggelse I eksisterende områder vist som boligbebyggelse kan tiltak etter pbl 0-1 bokstav a og m og 0-, tillates uten reguleringsplan dersom det ikke søkes om mer enn maksimalt 4 boenheter og maksimalt 1500 m² nytt tomteareal. Tomtas utnyttelse skal være i samsvar med de tettheter som gjelder for området (pkt. 6). Det skal dokumenteres at bl.a. følgende punkt i bestemmelsene er ivaretatt: Landskap og grønnstruktur (pkt. 7), Vann og vassdrag (pkt. 8 og 16), Byform og arkitektur (pkt. 9 og 10), Uterom (pkt. 9), Transport og parkering (1 og 13), Flom (pkt. 46) og Skred (pkt. 47). Fritidsbebyggelse I eksisterende områder vist som fritidsbebyggelse utenfor 100-metersbeltet kan tiltak etter pbl 0-1 bokstav a og m og 0-, tillates uten reguleringsplan dersom det ikke søkes om mer enn maksimalt 1 enhet og maksimalt 700 m² nytt tomteareal. Andre formål I eksisterende byggeområder vist som bebyggelse og anlegg kan det for andre formål enn boligbebyggelse og fritidsbebyggelse tillates tiltak etter pbl 0-1 bokstav a og
8 0- på inntil 500 m² BRA, samt k-m uten reguleringsplan. Samlet nytt tomteareal det kan søkes om skal ikke overstige 1000 m². 5. Rekkefølgekrav for etablering av samfunnsservice og teknisk infrastruktur og forhold som skal avklares i reguleringsplan (pbl 11-9 nr. 4 og nr. 8) 5.1 Generelt (pbl 11-9 nr. 4) Bebyggelse kan ikke tas i bruk før nødvendig samfunnsservice og teknisk infrastruktur er etablert. Dette gjelder bl.a. skole, barnehage, adkomstveier, gang- og sykkelveier, vann- og avløp, energiforsyning og uterom (uteoppholdsareal og lekeplass) for boliger, skoler og barnehager. 5. Bergsbygda (pbl 11-9 nr. 8) Godkjenning av nye bruksenheter for bolig, fritidsbolig og næring med adkomst fra Fv4 Bergsbygdavegen sør for Bergsbygdavegen 164 (Døvika) skal ikke skje før gang- og sykkelveg er etablert fra vegkryss Bergsbygdavegen/Oksumvegen (Vissevåg) til bro over Bergselva, og minimum ensidig fortau er etablert i kurve fra Bergsbygdavegen 181 til bru ved Røtuabekken og gang- og sykkelveg vist i reguleringsplan for Røtuaosen (PlanId 1008) er etablert. Utbedring av trafikksikkerhetstiltakene i første avsnitt kan utføres i etapper. Dette sikres i utbyggingsavtaler, som bestemmelser i reguleringsplaner. Utbyggingsavtalene legges frem for Utvalg for plan og kommunalteknikk. Rekkefølgekravet gjelder ikke for bygging av nytt skolebygg og for gjeldende reguleringsplaner godkjent før denne plan. Universell utforming og tilgjengelighet for alle 6. Universell utforming 6.1 Generelt (pbl 11-9 nr. 5) Ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak, skal det sikres god tilgjengelighet for alle befolkningsgrupper. Bygninger og anlegg skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så stor del av befolkningen som mulig. Prinsippene for universell utforming skal integreres i helhetsløsningen i planer og tiltak slik at spesialløsninger i størst mulig grad unngås. Jf. Tilgjengelighetskriteriene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, Statens vegvesens håndbok 017, Veg- og gateutforming og Håndbok 78, Universell utforming av veger og gater. 6. Reguleringsplaner (pbl 11-9 nr. 8) Reguleringsplaner bør inneholde en redegjørelse for hvordan universell utforming kan ivaretas. 6.3 Søknad om tiltak Ved søknad om tiltak bør det lages en prinsipplan for universell utforming som skal redegjøre for bevegelsesmønster, ledelinjer, kryssutforming, møblering, materialbruk, belysning og adkomst til bygninger. Prinsipplanen skal være i samsvar med hovednett for myke trafikanter og samordnes med utomhusplan (pkt. 9.).
Landskap, grønnstruktur og vann 9 7. Landskap og grønnstruktur (pbl 11-9 nr. 6) 7.1 Landskap Viktige og svært viktige landskapsverdier i Grønn plakat (se Web-kart: temakart Landskap) er sårbare for inngrep og skal ivaretas ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak. Dette gjelder særlig de grønne sammenbindende høydedragene som danner langsgående rammer for byen og viktige karaktertrekk som silhuetter og vegger, samt buffersone mot bebyggelse. 7. Naturmangfold Se Naturmangfoldslovens kapittel II ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak for ivaretakelse av naturmangfoldet. 7.3 Sammenhengende grønnstruktur og grøntdrag (pbl 11-9 nr. 8) Det skal utvikles en sammenhengende grønnstruktur gjennom å koble større og mindre grøntområder sammen. Grønnstrukturen skal ha et nett av ferdselsårer for myke trafikanter (turveier, stier/snarveier) som knytter boliger, lokalsenter, skoler og barnehager og rekreasjonsområder sammen. Langs hver side av elva mellom bysentrene i Skien og Porsgrunn skal det sikres sammenhengende grøntdrag med turvei. På tvers av bybåndet skal det være sammenhengende grøntdrag med turvei som sikrer tilgjengelighet mellom elva og de regionale friluftsområdene øst og vest for sentrum. Det bør i størst mulig grad brukes stedegen vegetasjon i grønnstrukturen. Områder tilrettelagt for lek, opphold og rekreasjon bør være universelt utformet. For utforming av turveier, se pkt. 1.6 under Transport og parkering I LNF- og friområder bør bredde på grøntdrag være minimum 30 meter og avstanden mellom dem maksimalt 1 km. 8. Vann og vassdrag 8.1 Generelt (pbl 11-9 nr. 6) Langs vann og vassdrag skal naturverdier, landskap, kulturminner og friluftsinteresser ivaretas. Langs alle vassdrag med årssikker vannføring (elver, bekker, vann og tjern) skal det opprettholdes og om mulig utvikles et naturlig vegetasjonsbelte som ivaretar viktige økologiske funksjoner, motvirker erosjon og bidrar til flomsikring og friluftsliv. Ved søknad om tiltak (bebyggelse og anlegg) langs vannfronten bør utformingen av tiltakene synliggjøre og utvikle stedets særtrekk. Naturlig vegetasjon bør i størst mulig grad bevares, og ved nyetablering skal stedegen vegetasjon benyttes. Langs resterende vann, vassdrag og myrer bør det være en 5 meter sone (beregnet fra kant) for å sikre en kantvegetasjon som ivaretar dyreliv, estetikk og biologisk mangfold.
10 8. Byggegrenser langs vann og vassdrag (pbl 11-9, pkt. 5) - Det tillates ikke tiltak etter pbl. 0-1, 0- og 0-3 nærmere vassdrag enn 100 meter (pbl 11-11 nr. 5). - I byggeområder langs vassdrag tillates ikke tiltak nærmere vassdrag enn 50 meter (pbl 11-9 nr. 5). - Langs Porsgrunnselva tillates ikke tiltak nærmere vassdraget enn 0 meter. Langs Lilleelva/Leirkup til oppstrøms utløpet av Storediket tillates ikke tiltak nærmere vassdraget enn 0 meter (pbl 11-9 nr. 5). Byform og kulturmiljø 9. Byform og arkitektur 9.1 Generelt (pbl 11-9 nr. 6) Bebyggelsen skal tilpasses landskap/terrengform, eksisterende tomte- og bebyggelsesstruktur og vegetasjon. Bebyggelsen skal utformes i samsvar med sin funksjon og ta hensyn til tilgrensende bebyggelse når det gjelder plassering, utnyttingsgrad, volum, takform, material- og fargevalg. I skrånende terreng skal bygninger i størst mulig grad tilpasses terrenget og ikke legges på planerte flater. Store skjæringer, fyllinger og murer skal unngås. 9. Utomhusplan Ved søknad om tiltak etter pbl 0-1 og 0- skal det utarbeides situasjonsplan i samsvar med Grenlandsstandarden. Det skal også vurderes utarbeidelse av utomhusplan. Utomhusplanen skal samordnes med prinsipplan for universell utforming (pkt. 6.3) og overordnet overvannsplan (pkt. 16.). 10. Bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø (pbl 11-9 nr. 7) 10.1 Saksbehandling Ved all saksbehandling etter plan- og bygningsloven skal oppdatert datasett med kulturminner lastes ned fra Riksantikvarens kulturminnedatabase (www.askeladden. ra.no) for å sikre at hensynet til kulturminner ivaretas. 10. Automatisk fredete kulturminner Dersom det under gravearbeider, anleggsvirksomhet eller lignende støtes på automatisk fredede kulturminner i tillegg til de som er registrert, skal arbeidet umiddelbart stanses og de regionale kulturvernmyndigheter varsles i samsvar med kulturminneloven 8. Dette gjelder også for marine kulturminner. 10.3 Bevaringsverdige bygninger og hensynssone for bevaring av kulturmiljø Ved utarbeidelse av planer og ved behandling av enkeltsaker skal, inntil ny verneplan foreligger, verneplanen for områder i og ved bysenteret vedtatt av Bystyret 8.10.93 legges til grunn. Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart, og områdenes særpregede miljø og identitet skal sikres. Parker, friareal, hager, alleer og verdifulle trær skal i størst mulig grad bevares.
Ved søknadsbehandling av fradeling og/eller nybygg skal kvartalsstruktur, bebyggelsesstruktur, gateløp, høyder og volum vektlegges. 11 Ved søknadsbehandling av eksisterende bygg, inklusive tilbygg og påbygg, skal bygningers opprinnelige stiluttrykk og utseende vektlegges, slik at eventuell endring tilpasses og underordnes eksisterende bebyggelse og strøkets karakter. Ved søknadsbehandling av nybygg, påbygg og tilbygg skal det sammen med søknad leveres en estetisk redegjørelse for det omsøkte tiltaket. Det skal redegjøres for: - Plassering av tiltaket i forhold til tilstøtende bebyggelse, gateløp og terrengforskjeller. - Byggehøyder i forhold til eksisterende byggehøyder - Form, karakter, volumer og gateløp - Materialbruk, fargebruk, detaljering - Fasadeuttrykk Før søknadsbehandling skal det vurderes om opprinnelige bygningsdeler kan repareres eller restaureres i stedet for å utskiftes. Viktige elementer som berører bygningens uttrykk, slik som volum, byggehøyder, takform, taktekking, fasadekledning, vindusutforming og opprinnelig stiluttrykk skal vektlegges i vurderingen av omsøkt tiltak. Opprinnelig stiluttrykk skal dokumenteres ved bruk av bilder, tegninger eller detaljert beskrivelse før eventuelle tiltak igangsettes. Alle søknadspliktige tiltak på bygninger fra før 1850, samt bygninger med verneinteresse, skal sendes til fylkeskommunen for uttalelse før vedtak. Ved søknad om riving skal det innsendes en fagmessig tilstandsanalyse utført av en uhildet fagperson med kunnskap om bevaringsverdige hus. Tilsvarende kan kreves ved fjerning av opprinnelige bygningsdeler. Tilstandsanalysen skal tydelig vise omfanget av skadene ved tekst og bilder. Det skal også redegjøres for hvilke tiltak som må gjøres for å sette bygget i stand. Forslag til nytt bygg skal også foreligge ved søknad om riving. Middelalderkirkegården ved Eidanger kirke er et automatisk fredet kulturminne. Innenfor middelalderkirkegården er gravlegging kun tillat i gravfelt som har vært i kontinuerlig bruk etter 1945. Gravfelt som ikke har vært i bruk etter 1945 skal ikke benyttes til gravlegging eller andre inngrep. Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan virke inn på det automatisk fredete kulturminnet er ikke tillatt med mindre det foreligger dispensasjon fra kulturminneloven. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep skal sendes Riksantikvaren i god tid før arbeidet er planlagt igangsatt. Kostnader knyttet til nødvendige undersøkelser og eventuelle arkeologiske utgravinger blir belastet tiltakshaver. 11. Skilt og reklame (pbl 11-9 nr. 5) For bestemmelser om skilt og reklame, se vedlegg 3 Bestemmelser om skilt og reklameinnretninger.
1 Transport og parkering 1. Transport 1.1 Generelt (pbl 11-9 nr. 8) Alle planforslag skal prioritere tilgjengelighet for gående, syklende og reisende med kollektivtransport, og ta hensyn til virkningene for trafikksikkerhet og framkommelighet på berørt vegnett. 1. Jernbane Det er forbudt uten etter avtale med kjøreveiens eier (Jernbaneverket) å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan. Dette gjelder ikke når sporanlegget er en del av offentlig eller privat veg. 1.3 Hovednett for myke trafikanter (bybåndet) Innenfor bybåndet skal dokumentet Strategi og plan for myke trafikanter legges til grunn ved reguleringsplanlegging og søknader om tiltak. Lokale ruter, overordna ruter, snarveger og turveger for myke trafikanter skal sikres og etableres i samsvar med hovednettet for myke trafikanter. 1.4 Snarveger Ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak skal snarveger innenfor plan-/ søknadsområdet kartlegges og sikres i planen, og det skal planlegges nye forbindelser (snarveier) mellom viktige gangruter eller viktige målpunkt som bidrar til å forkorte avstanden for myke trafikanter. 1.5 Hovedvegnett for sykkeltrafikk Hovedruter for sykkel skal sikres og etableres i samsvar med plan for hovedvegnett for sykkel. Nye utbyggingsområder skal tilrettelegges med effektive sykkelforbindelser til hovedvegnettet. 1.6 Universell utforming av hele reisekjeder For universell utforming av hele reisekjeder, se pkt. 6.1 under Universell utforming og tilgjengelighet for alle. 1.7 Turveger Hovedturveger bør sikres med en bredde og utforming som gang-/sykkelveg med vekt på universell utforming. I naturområder bør turvegen opparbeides med grusdekke. I byggeområder kan turvegen visuelt integreres eller tilpasses den helhetlige utformingen. Ved kompliserte terrengforhold bør supplerende traseer til hovedturveg etableres for å sikre god kontakt med vannet. Turveier langs elva mellom Skien og Porsgrunn bør reguleres med en bredde på 5 meter og opparbeides med en bredde på 3 meter.
13. Parkering NB! PARKERINGSNORMENE ER KUN VEILEDENDE. BEHANDLING AV NYE NORMER VIL SKJE I EGEN SAK HØSTEN 015 Det skal avsettes plass for biler og sykler på egen grunn i samsvar med soneavgrensingen, se vedlegg Parkeringssoner. Arealbruk Forretning u /dagligvarer Forretning: dagligvarer Forretning: plasskrevende varer Kontor Kontor, under 300 kvm A maks 1,3,0 1,0,0 Bil B fast,0 3,0 **,0 3,0 ** 0,3 0,4,0*,5 C fast,0 3,5,0* 3,0 A,0,0,0 1,5 Sykkel B,0,0,0* 1,0 C,0,0,0* 1,0 13 * Gjelder for etablering på Herøya Næringspark, Herøya Industripark, Campus Kjølnes og Enger. ** Ikke ønskelig med etablering av slik virksomhet i denne sonen. For eventuelle unntak må parkeringsnormen vurderes i hvert enkelt tilfelle 13. Parkering bolig og fritidsbolig Parkering for bil og sykkel: Tabellen viser antall parkeringsplasser pr. boenhet. Individuell parkering vil si at parkeringen løses pr tomt/bolig og ikke i fellesanlegg. Type parkering Individuell parkering Individuell boligparkering, felles besøksparkering Felles parkering A maks 1, For fritidsbolig tillates 1 parkeringsplass pr. enhet. Besøksparkering skal løses i fellesanlegg. For eksisterende boliger i sone A og B tillates oppføring av dobbeltgarasje ved individuell parkering, selv om dette vil gi flere parkerings-/oppstillingsplasser enn normen tilsier. En forutsetning for dette er at kravet til uterom er oppfylt. Bil B fast 1, C min A min 4 1, 1 1, 1, 3 Sykkel B og C min 4 3 Arealbruk Hotell Restaurant Gatekjøkken Høyskole/ univ. Skole Barnehage Kino, teater Idrettsanlegg Mosjonslokale Kirke, forsamlings. Sykehjem Grunnlag 100 m² BRA 10 seter 10 årsverk 10 årsverk* 10 student 10 årsverk 7 barn 10 seter 10 tilskuerplasser 100 m² BRA 10 seter 10 senger A 1-1 1 1 1 1 0,1 0,05 maks 15 plasser 0,5 0,05 Bil B 1-3 1 1-5-9-4 -4 4-8 0,1 0,05 maks 30 plasser 0,5-0,5 0,5-0,75 0,5 C 4-10 1-7 ** ** -8 6-1 1-5 0,1-0,5 1-6 1 1- -4 1 A 5 48* 0,4 Sykkel B 5 48* 0,4 C 1 1 ** ** 48* 1 0,3
14 Skole Barnehage Kino, teater Idrettsanlegg Mosjonslokale Kirke, forsamlings. Sykehjem Bensinstasj./service Bilverkstad Industri/verksted/ lager/engros 10 student 10 årsverk 7 barn 10 seter 10 tilskuerplasser 100 m² BRA 10 seter 10 senger 10 årsverk 10 årsverk 100 m² BRA 1 1 0,1 0,05 maks 15 plasser 0,5 0,05 1 1- -4 4-8 0,1 1-3 3-8 0,5-0,5 0,5-0,75 0,5 ** -8 6-1 1-5 6-13 6-13 1 1 1 ** 0,7 0,7 ** 0,5 0,5 5 48* 0,05 maks 30 plasser 0,4 5 48* 0,1-0,5 1 1-6 -4 0,4 ** 48* 0,3 * Årsverk: Betegnelse for det arbeid som kan utføres i løpet av ett år, av en arbeidstaker i full stilling. * Sykkel: Årsverk skal inkludere sykkelplasser for elever ved videregående skoler samt barne- og ungdomsskoler. ** Ikke ønskelig med etablering av slik virksomhet i denne sonen. For eventuelle unntak må parkeringsnormen vurderes i hvert enkelte tilfelle. 13.4 Bestemmelser og retningslinjer for parkering Plassering av campingvogn/bil, flyttbare hytter/boliger, tillates ikke i LNF-områder eller områder for fritidsbebyggelse. Ved all reguleringsplanlegging bør parkering planlegges samlet og primært være løst i fellesanlegg. Ved utbygging av nye områder bør parkering primært være løst i fellesanlegg som legger til rette for sambruk. Disse fellesanleggene skal vurderes lagt under bakken. Ved planlegging av fellesanlegg for sambruk mellom bolig og næring, kan det vurderes lavere parkeringsdekning enn normene for bolig og næring samlet tilsier. Parkeringsanlegg bør i størst mulig grad plasseres slik at gangavstanden fra bebyggelse til kollektivholdeplass er kortere eller like lang som avstanden mellom bebyggelse og parkeringsanlegg. For lokalsenter bør det vurderes alternativ bruk av parkeringsplassene på tidspunkt hvor senteret har liten aktivitet, for eksempel på kveldstid og helligdager. Større parkeringsarealer på mer enn 30 parkeringsplasser bør deles opp med vegetasjonsfelt. Se også 16.4. Ved etablering av parkering ved friluftsformål bør tiltaket tilpasses de stedlige forhold og være uten fast dekke av hensyn til lokal overvannshåndtering. 13.5 Mobilitetsplan Ved etablering av offentlige og private virksomheter over 50 ansatte eller utbyggingsprosjekter større enn 1000 m² BRA bør det utarbeides mobilitetsplan for den samlede transporten som virksomheten skaper. Dette gjelder også ved søknad om bruksendring. Tidligfase mobilitetsplan (kommunedelplan/områdeplan) Mobilitetsplanen bør inneholde dokumentasjon og vurdering av indikatorer som har betydning for omfang og plassering av parkeringsplasser. Mobilitetsplan i detaljregulering og ved søknad om tiltak Planen skal redegjøres for eventuelle endringer i forhold til tidligfase mobilitetsplan. Planen skal videre beskrive mer detaljert om transportbehovet, og hvordan det tenkes løst.
Senterstruktur 14. Tjenesteyting, næring og kontor 15 14.1 Senterstruktur Region- og kommunesenter Lokalsentre Handelsområde Porsgrunn sentrum Brevik, Heistad, Herøya, Hovenga, Langangen, Moheim, Skjelsvik, Stridsklev Enger 14. Offentlig/privat tjenesteyting Etablering av offentlig/privat tjenesteyting med høy besøksfrekvens eller høyt antall arbeidsplasser, slik som NAV-tjenester, tinghus, skattekontor, regionale utdanningsinstitusjoner, kino, bibliotek, kulturhus, osv. er ikke tillatt utenfor bysentrum, med unntak av tjenesteyting i form av sykehus. 14.3 Næring - Utvikling av næring/arbeidsplasser bør hovedsakelig skje innenfor bybåndet. - Kontorvirksomheter bør fortrinnsvis lokaliseres i bysentrum. - Industrivirksomhet som kan medføre luft- og støyforurensing eller utslipp til vann, bør lokaliseres til Voldsfjorden/Frierfjorden. - Lager- og logistikkvirksomheter bør lokaliseres til overordnet vegnett (E18 og Rv 36). Boligbygging 15. Fordeling av boligbyggingen Minimum 80 prosent av kommunes utbygging av boliger pr 4. år skal skje innenfor bybåndet, vist som bestemmelsesområde i plankartet. Maksimum 0 prosent av boligbyggingen kan skje utenfor bybåndet. Teknisk infrastruktur, miljøkvalitet og samfunnssikkerhet 16. Overvann 16.1 Samordning i arealplaner (pbl 11-9 nr. 8) I arealplaner skal terreng- og overflateutforming, grønnstruktur, vegetasjon og overvannshåndtering samordnes. Overvann skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og åpne vannveier. Reguleringsplaner skal kartlegge og sikre arealer for overvannshåndtering og beskrive hvordan løsningene kan gi nye bruksmessige og visuelle kvaliteter til det offentlige rom. For alle reguleringsplaner med bebyggelse og anlegg skal det utarbeides en rammeplan for vann og avløp i henhold til kommunens VA-norm og Standard abonnentsvilkår for vann og avløp. Rammeplanen skal vise hvordan overvannet skal håndteres. 16. Samordning ved søknad om tiltak I forbindelse med rammesøknad skal det foreligge en godkjent overvannsplan. Denne skal gi prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og
16 dimensjonere og vise overvannshåndtering (inkludert åpne flomveier) og grønnstruktur. Planen skal vise de nødvendige krav, løsninger og arealer for å kunne oppfylle kravet om lokal håndtering av overvann. Overvannsplan skal samordnes med utomhusplan, se pkt 9.. Ved utbygging av mer enn 4 boenheter og alle øvrige bygninger og anlegg der overordnet VAplan ikke foreligger, skal vann- og avløpsløsninger avklares med kommunen. Ved behov kan overordnet VA-plan kreves utarbeidet. 16.3 Flomveier Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier bevares og tilstrekkelig sikkerhet mot oversvømmelse oppnås. Eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig. Bekkelukking tillates ikke. Lukkede vannveier bør åpnes og restaureres i den grad det er praktisk gjennomførbart. Et særlig hensyn skal vises der bekken er anadrom. 16.4 Blågrønn faktor For håndtering av overvann bør blågrønn faktor (BGF) anvendes som metode (se rapport Blågrønn faktor 8.01.014, Framtidens byer, Oslo og Bærum kommuner), eller tilsvarende som er like godt dokumentert. Sammenhengende harde flater på over 500 m² (typisk næringsarealer og p-plasser) bør ha en BGF på minimum 0,3. Arealer berørt av hensynssone flomvei, kf pkt. 46.4, bør ha en BGF på minimum 0,6. 17. Kvikkleireskred, jordskred og steinsprang 17.1 Skredsikkerhet (pbl 11-9 nr. 8) Skredsikkerhet skal dokumenteres i plansammenheng. Der skredsikkerhet ikke er dokumentert i reguleringsplan, skal dette gjøres ved byggesøknad. 17. Kvikkleireskred (pbl 11-9 nr. 6) I områder under marin grense skal eventuell forekomst av kvikkleire og rasfare vurderes av geoteknikker. Sikringstiltak må være gjennomført før bygging. NVEs retningslinje nr -011: Flaum- og skredfare i arealplanar, eller etterfølgende revisjoner av denne, skal legges til grunn for dokumentasjon av skredsikkerhet. 18. Radon (pbl 11-9 nr. 6) Nye boliger, institusjoner og innendørs arbeidsplasser skal sikres mot radon. 19. Forurenset grunn (pbl 11-9 nr. 6) Alle tiltak skal planlegges og gjennomføres slik at forurensing fra grunnen ikke kan føre til helse- eller miljøskade, kf. Forskrift om begrensning av forurensning 0. Elektromagnetisk felt (pbl 11-9 nr. 6) Ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak skal avstand fra høyspenningsanlegg til
bygg for varig opphold, samt tilhørende uteareal og lekeplasser, ikke ligge nærmere enn en grense for magnetfeltet på 0,4 μt (mikrotesla). 17 Ved etablering av boliger, barnehager, skoler og utelekeområder og andre rekreasjonsområder nær høyspentanlegg eller transformatorstasjoner, skal det foretas en utredning av virkningene dersom det elektromagnetiske feltet ved gjennomsnittlig årlig strømbelastning overstiger 0,4 μt. Det samme gjelder ved etablering av høyspentanlegg eller transformatorstasjoner. Utredningene skal foreslå avbøtende tiltak. 1. Støy 1.1 Statlige retningslinjer (pbl 11-9 nr. 8) Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging, T-144/01, skal legges til grunn for planlegging og tiltak etter pbl 0-1. Retningslinjene skal også følges ved planlegging av landingsplass og nye traseer for helikopterflyging. 1. Støyfaglig utredning (pbl 11-9 nr. 8) Ved regulering eller søknad om tiltak som kan produsere økt støy, skal det følge en støyfaglig utredning med redegjørelse for eventuelle avbøtende tiltak. Den skal inneholde beregning og kartfesting av støysoner, påvirkning på nærliggende støyømfintlig bruk og forslag til avbøtende tiltak, inkludert en vurdering av effekten av disse. Ved reguleringsplanlegging eller søknad om støyende næringsvirksomhet skal det fastsettes maksimumsgrenser for støy for tidsrommet 3-07, søn- og helligdager, maksimumsgrenser for dag og kveld, samt ekvivalente støygrenser. Ved regulering eller søknad om tiltak skal det alltid redegjøres for støysituasjon og hvordan eventuell støyproblematikk blir ivaretatt. Ved regulering eller søknad om tiltak med beliggenhet rundt eksisterende støyende virksomhet (veg over 8000 ÅDT, jernbane, havner, terminaler, skytebaner, motorsport/ øvingsbaner og støyende industribedrifter og annen støyende virksomhet) skal støyfaglig utredning foreligge med redegjørelse for eventuelle avbøtende tiltak. 1.3 Unntak i gul sone (jf. tabell for støysoner) Det tillates støyfølsom (skoler, barnehager, boliger, sykehus, pleieinstitusjonerm og rekreasjonsarelaer) arealbruk i gul støysone, dersom bebyggelsen har en stille side med støynivå under 55 db og tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå under 55 db. For boliger må boenhetene være gjennomgående og ha en stille side hvor uterom kan plasseres. 1.4 Unntak i rød sone (jf. tabell for støysoner) I rød støysone tillates det ikke støyfølsom arealbruk. Etablering av nye boliger kan likevel vurderes i områder vist som sentrumsformål og elvebyen (området er definert i ATP Grenland, datert 17.06.014) med støynivå (Lden) inntil 70 dba ved fasade, dersom boenhetene er gjennomgående og har en stille side hvor uterom kan plasseres. Dersom nye boliger skal etableres i disse områdene kreves støyreduserende tiltak i aktuell(e) fasade(r). Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom skal vende mot stille side.
18 Gul sone Utendørs støynivå, lørdager og søndager/helligdager Støysone Rød sone Utendørs støynivå, lørdager og søndager/helligdager Støykilde Utendørs Utendørs Utendørs Utendørs støynivå støynivå i støynivå støynivå i nattperioden nattperioden kl. 3-07 kl. 3-07 Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Bane L den 58 db L 5AF 75 db L den 68 db L 5AF 90 db Flyplass L den 5 db L 5AS 80 db L den 6 db L 5AS 90 db Industri med helkontinuerlig drift Uten impulslyd: L den 55 db Med impulslyd: L den 50 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd: L den 65 db Med impulslyd: L den 60 db L night 55 db L AFmax 80 db Øvrig industri Uten impulslyd: L den 55 db L evening 50 db Med impulslyd: L den 50 db L evening 45 db Uten impulslyd: Lørdag: L den 50 db Søndag: L den 45 db Med impulslyd: Lørdag: L den 45 db Søndag: L den 40 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd: L den 65 db L evening 60 db Med impulslyd: L den 60 db L evening 55 db Uten impulslyd: Lørdag: L den 60 db Søndag: L den 55 db Med impulslyd: Lørdag: L den 55 db Søndag: L den 50 db L night 55 db L AFmax 80 db Havner og terminaler Uten impulslyd: L den 55 db Med impulslyd: L den 50 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd: L den 65 db Med impulslyd: L den 60 db L night 55 db L AFmax 80 db Motorsport L den 45 db L 5af 60 db Aktivitet bør ikke foregå L den 55 db L 5af 70 db Aktivitet bør ikke foregå Skytebaner L den 30 db L Almax 60 db Aktivitet bør ikke foregå L den 35 db L Almax 70 db Aktivitet bør ikke foregå Vindturbiner L den 45 db ----- L den 55 db ----- 1.5 Stille soner Komponent Luftforurensningssone 1 Lydnivå i grønnstruktur bør holdes Gul sone under 55 dba og et lydnivå Rød sone ned mot 50 dba bør tilstrebes. I og i nærheten av rekreasjonsområder med lydnivå under 50 dba, såkalte stille PM soner, 10 35 µg/m skal utbygging og endring av 3 7 døgn per år 50 µg/m virksomhet planlegges slik at 3 7 døgn per år økning av støynivået i rekreasjonsområdet unngås. NO 40 µg/m 3 vintermiddel 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko. Luftkvalitet Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen..1 Krav til luftkvalitet (pbl 11-9 nr. 8) Friske personer vil sannsynligvis ikke ha Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. Alle tiltak bør planlegges slik at helseeffekter luftkvaliteten innendørs og utendørs blir tilfredsstillende. Miljøverndepartementets 1 Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. Vintermiddel defineres som perioden retningslinje fra 1. nov til 30. april. for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T-150, bør legges til grunn for reguleringsplanlegging og søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven 0-1. I områder med brudd på forskrift om lokal luftkvalitet (forurensningsforskriftens kap. 7) tillates det generelt ikke bebyggelse som er følsom for luftforurensing. Det bør ikke tillates bebyggelse med formål som er følsom for luftforurensning nærmere tunnelåpninger enn 50 til 100 meter, avhengig av trafikkmengde. Dersom søknad om tiltak oppfyller krav til støyfaglig utredning skal luftkvalitet kartlegges, og redegjørelse foreligge for eventuelle avbøtende tiltak.
Havner og terminaler Uten impulslyd: L den 55 db Med impulslyd: L den 50 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd: L den 65 db Med impulslyd: L den 60 db L night 55 db L AFmax 80 db Motorsport L den 45 db L 5af 60 db Aktivitet bør ikke foregå L den 55 db L 5af 70 db Aktivitet bør ikke foregå. Skytebaner Unntak for L den rød 30 sone db (jf. tabell for luftkvalitet) Aktivitet bør L den 35 db L Almax 60 db ikke foregå L Almax 70 db I rød sone skal det normalt ikke tillates arealbruk som er følsom for luftforurensning. Unntak kan bare skje i senterområder og elvebyen, etter en helsefaglig vurdering. Uteareal skal sikres tilfredsstillende luftkvalitet. Aktivitet bør ikke foregå Vindturbiner L den 45 db ----- L den 55 db ----- Komponent Luftkvalitet 1 Gul sone Rød sone PM 10 35 µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år 19 NO 40 µg/m 3 vintermiddel 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter 1 Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. Vintermiddel defineres som perioden fra 1. nov til 30. april. Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 3. Energibruk i bygg (pbl 11-9 nr. 6) Ved planlegging og søknad om tiltak skal miljøvennlige alternative energikilder/ løsninger utredes. Ved søknad om tiltak skal det redegjøres for de vurderingene som er gjort for å oppnå redusert energibruk, klimagassutslipp og bruk av alternative, fornybare energikilder. Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme skal bygg med grunnflate større enn 500 kvm BRA kunne kobles til nettet. 4. Husholdningsavfall. Krav til avfallsløsninger Antall boenheter Avfallsløsning A: færre enn 0 boenheter Småbeholdere på hjul B: fler enn 0 boenheter Nedgravd container (dypoppsamler) Det forutsettes boligtetthet på minimum 3 boenheter per dekar for at krav b skal utløses (jf. pkt. 6 Krav til tetthet). For tekniske krav til nedsetting/bygging av dypoppsamlere, plassering av beholdere mv, vises det til kommunalteknisk norm og til forskrift om renovasjon i Porsgrunn kommune (Bystyret sak 16/03). 5. Master, antenner og liknende installasjoner (pbl 11-9 nr. 6) Ved søknad om tiltak bør hensynet til landskapet vektlegges, Kf. 7.1 Landskap. Tiltaket bør i størst mulig grad harmonisere med/innpasse seg omgivelsene, herunder valg av farge på installasjoner, plassering i terreng, kamuflering, mm. Samlokalisering (med eksisterende installasjoner) bør etterstrebes.
0 Bestemmelser og retningslinjer til arealformål og bestemmelsesområder Bebyggelse og anlegg 6. Krav til tetthet Type formål/bestemmelsesområde Bysentrum Sone rundt bysentrum (1 km) Elvebyen Lokalsenter Sone rundt lokalsenter (500 m) Resten av bybåndet Minimumskrav til tetthet 6 boenheter pr daa 4 boenheter pr daa 4 boenheter pr daa 4 boenheter pr daa 3 boenheter pr daa boenheter pr daa Tetthet skal beregnes per reguleringsplan. Interne veier og lekeplasser inngår i beregningsgrunnlaget, mens skoler, friområder og andre felles funksjoner ligger utenfor. 7. Lokalisering av dagligvareforretninger I områder for bebyggelse og anlegg kan det plasseres dagligvareforretning på inntil 1500 m² BRA (inkl. lager). Det skal dokumenteres at etableringen ikke vil ha et kundegrunnlag som overlapper vesentlig med tilsvarende forretning i nærmeste senterområder. Lokaliseringen må være inntil hovedveg og ha trafikksikker adkomst for gående og syklende. Det skal være gangavstand til kollektivnett. Bygget skal gis utforming og materialvalg som legger vekt på estetiske hensyn. For å få en god arealutnyttelse, skal forretningsbygget kombineres med boligbebyggelse der det er eksisterende boliger i eller inntil området, evt. med andre formål som gjelder i området. Det er en forutsetning at bygningen kan tilpasses den eksisterende bebyggelsen i området når det gjelder struktur, volum, høyde og materialvalg. 8. Boligbebyggelse 8.1 Byggegrense Garasje/uthus skal klart underordnes boligen i størrelse og høyde. Hvis annet ikke fremgår av plan, kan garasje/uthus med inntil 50 kvm BYA med maksimal mønehøyde på 5 meter plasseres inntil 1 meter fra nabo. 8. Bokvalitet Det tillates ikke ensidig belyste østvendte eller nordvendte boliger. 8.3 Variert boligsammensetning Ved reguleringsplanlegging skal det legges vekt på en variasjon av bygningstyper og boligstørrelse. Tilliggende områders boligstruktur skal tas med i vurderingene.
8.4 Forbindelse til lokalsenter og grønnstruktur Fra alle nye boliger skal det være mulig å bevege seg trygt som fotgjenger eller syklist til nærmeste lokalsenter og til overordnet grønnstruktur. 1 9. Uterom for bolig 9.1 Definisjon Uterom er arealer egnet for uteopphold og lek i det fri for beboerne. Uterom er både lekeog uteoppholdsareal som skal brukes felles av beboerne, og uteoppholdsareal for den enkelte boenhet. Areal som ikke defineres som uterom er: - Areal inntil kjøreveger eller parkeringsplasser hvor det ikke er tilstrekkelig skjerming mot bl.a støy- og luftforurensing - Typiske kant- og restarealer rundt bebyggelse - Alt terreng brattere enn 1:3, unntatt der det skal tilrettelegges og opparbeides til akebakke med nødvendige tilleggsareal - Fellesareal som er dårlig tilgjengelig for dem det skal være felles for, f.eks takterrasse med begrenset antall oppganger - Terrasser og balkonger som er grunnere enn 1,3 meter Type område/bolig Sentrum og lokalsenter Leiligheter (fra 5 boenheter) og sekundærbolig Minimumskrav til samlet uterom 0 % av BRA 70 % 30 m²/100 m² BRA boligformål eller pr boenhet Minimum andel av uterom som skal være felles uterom (felles leke- og uteoppholdsareal) 50 %. Arealet skal ligger på terrengnivå og være kompakt og sammenhengende. Småhus (rekke-, atriumshus og to- og firemannsboliger) Enebolig 50 m²/100 m² BRA boligformål eller pr boenhet. Minimum sammenhengende areal: 5x7 m (pr boenhet) 15 m²/ boenhet. Minimum sammenhengende areal: 7x9 m (pr boenhet) 50 %. Arealet skal ligger på terrengnivå. 0 %. Arealet skal ligger på terrengnivå. For utbygging under 400 m² (BRA) eller med 4 boenheter eller mindre er det ikke krav om felles uterom. Uterom skal være opparbeidet og godkjent før innflytting i første bolig. 9.3 Lekeplasser (gjelder utenfor sentrumsformål) Småbarnslekeplass: Alle felles uterom skal inneholde et eller flere areal som egner seg for småbarnslek, dvs. for barn under 6 år. Det skal være en småbarnslekeplass på minimum 150 m² for hver 5 boenhet. Område for småbarnslek skal ikke ligge lenger enn 50 m fra boenhet. For eneboliger tillates en avstand på inntil 100 m. Nærlekeplass: I felles uterom på 100 m² eller mer skal det tilrettelegges for lek for større barn. Arealet bør ha en mest mulig kompakt og sammenhengende form og ikke være mindre enn 1000 m². Avstanden fra boenhet skal ikke overstige 00 m. Småbarnslekeplass og nærlekeplass kan samlokaliseres.
Ballplass: En større ballplass på,5 daa skal være tilgjengelig for alle i nærområdet og bør primært lokaliseres på offentlig friareal og planlegges som del av den kommunale grønnstrukturen. Det må være plass til en bane på x 4 m. Avstanden fra bolig bør ikke være over 500 m. Ved store feltutbygginger kan den inngå som del av felles uterom. 9.4 Retningslinjer for kvalitet på uterom - Uterom skal ha gode klima- og solforhold. Arealene plasseres og opparbeides med sikte på best mulig utnyttelse av solforhold og lokalklima. Det skal skjermes mot vanlig v vindretning og området skal ha sol på minst halvparten av arealet kl 15 vårjevndøgn. - Felles uterom skal ha støynivå på maks. 55 db(a). - Felles uterom skal ha utforming og innhold for varierte aktiviteter tilpasset alle aldersgrupper. De skal opparbeides med høy kvalitet i utforming og materialbruk. - Felles uterom skal ha et grønt preg. Vannelementer kan regnes som del av grøntareal. Minst 0 % av terreng eller lokk på/over gateplan skal ha vegetasjonsdekke på minst 0,8 meter for å kunne beplantes med busker og trær. Minst 0 % av takterrasse/ takhager skal kunne beplantes. Arealet skal utformes slik at det kan etableres tilstrekkelig vegetasjonsdekke for robust vegetasjon i ulike høyder - Takterrasse/takhage skal være utformet slik at den gir tilstrekkelig sikkerhet og trygghet, med særlig vekt på barns bruk. Takterrasse/takhage skal utformes slik at utearealene får tilstrekkelig le. - Ved etablering av uterom på lokk over gate-/terrengnivå sikres løsninger som ivaretar gode gangforbindelser til nærliggende grøntområder. - Faremomenter som riks- eller fylkesvei, elv og lignende må ikke skille bolig og lekeareal. 9.5 Retningslinjer for sentrum og lokalsenter - Uteoppholdsarealet kan legges til terreng, på lokk eller på takterrasser. - Lekeareal kan legges til terreng eller på lokk over næringsareal, dvs. at det legges til boligenes nederste plan. Lekeareal for barn i barnehagealder kan legges til takterrasse dersom det etableres sittegrupper i tilknytning til lekeplassen, samt at takterrassen er utformet med tilstrekkelig sikkerhet for barn. - Lekeareal kan legges til fellesområder som parker og andre felles lekearealer, dersom atkomst mellom park og boliger er trafikk trygg for barn og er under 50 m. - Felles uteoppholdsareal kan legges til friområder som parker og torg dersom atkomst mellom friområde og boliger er mindre enn 100 m. 9.6 Avvik Bestemmelsene og retningslinjene skal ikke fravikes uten at det foreligger særlig grunn. Fordi kravet til uterom har et viktig helseaspekt vil kommunen være tilbakeholden med å tillate boliger uten mulighet for å oppholde seg ute med en viss kvalitet på uterommet. Hensynet til bevaring av antikvarisk verdifull bebyggelse kan være en særlig grunn til avvik. Avvik fastlegges i reguleringsplan eller som dispensasjon til byggesak. 30. Fritidsbebyggelse 30.1 Landskap og tilpassing Fritidsboliger skal tilpasses naturlig terreng og ikke bryte med silhuetten. Framtredende landskapsformer og utsiktspunkter skal ivaretas. Eksisterende terreng og stedlig vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. I skrånende terreng skal bygninger i størst mulig grad tilpasses terrenget. Store skjæringer, fyllinger og murer skal unngås.
Bebyggelsen skal gis en dempet og harmonisk material- og fargebruk, og skal tilpasses den omkringliggende bebyggelsen. Avvik eller brudd med tilgrensende bebyggelse kan vurderes i tilfeller hvor disse tilfører området nye kvaliteter. Reflekterende takmateriale tillates ikke. 3 Ved planlegging skal det påses at allmennhetens tilgang blir opprettholdt og eventuelt forbedret. Stier i området skal ivaretas. 30. Utforming I framtidige og eksisterende områder skal fritidsbebyggelsens totale bebygde areal (BYA) ikke overstige 100 m², gesimshøyden ikke overstige 4,5 m og mønehøyden ikke overstige 6 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Dersom det av tekniske og terrengmessige årsaker ikke er mulig å samle arealet i ett bygg kan det tillates frittliggende bod på inntil 15 m² ikke lenger unna enn 5 meter fra hovedbygg. 30.3 Terrasse/veranda Terrasse/veranda skal være fysisk tilknyttet fritidsbolig og ikke overstige 30 m². Inntil 0 m² av terrasse/veranda tillates åpent overbygd. Pilarer for terrasse/veranda skal ikke overstige 0,5 meter, målt fra eksisterende terreng. 30.4 Eksisterende hytteområder Ved fradeling tillates tomter på maksimalt 700 m². Det tillates oppført ett bygg pr tomt. 30.5 Tilknytning til offentlig vannforsyning og avløpsnett All fritidsbebyggelse kan pålegges tilknytning til offentlig vann- og avløpsnett etter pbl 30-6. 31. Sentrumsformål 31.1 Region- og kommunesenter Porsgrunn sentrum er regionsenter og kommunesenter. Her lokaliseres funksjoner og tjenester som skal betjene hele Grenland og hele Porsgrunn kommune. Innenfor bysenteret skal det være publikumsrettede funksjoner på bakkeplan. Ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak kan det tillates boliger på bakkeplan i Olavsgate og i Huken. 31. Lokalsenter Generelt Lokalsentrenes rolle er å dekke lokale behov til daglig handel og tjenester. Det bør være god tilgjengelighet for gående, syklende og kollektivreisende fra området sentrene skal betjene. Senteret skal tilrettelegges for virksomheter som vil bidra til å fremme lokalsentrenes rolle. Dette betyr at funksjoner som dagligvareforretning, kafé, post, banktjenester, ungdomsklubb, kultur- og fritidstilbud, helsestasjon, legesenter, boliger skal søkes plassert i lokalsenteret. Næringsvirksomhet som ikke først og fremst betjener nærområdet, som for eksempel bilforretning, engroshandel og lignende skal ikke legges innenfor senteret. På bakkeplan skal det være publikumsrettede funksjoner. Arealene skal være effektivt utnyttet.
4 Handelsareal Dersom samlet bruksareal til handel i lokalsenteret overstiger 3000 m BRA skal det gjennomføres en handelsanalyse. Dokumentasjonen skal utarbeides ved bruk av ATP handelsmodell (jf. ATP Grenland). Eksisterende handelsvolum kan videreføres uten at det stilles krav om handelsanalyse. Bygninger - Bygningers størrelse, form og lokalisering skal bl.a. ha som mål å bidra til å skape gode uterom, torgplasser osv. som gir intimitet og trygghet. - Bygningene skal ha fasader, innganger mm. som bevisst henvender seg til de uteområder butikkene skal samspille med. - Lokalsenteret skal ikke framstå med klare baksider, men invitere til bruk uansett fra hvilken retning man kommer. - Bygningene skal utformes og plasseres på en slik måte at det styrker opplevelsen av at de hører sammen og er en del av lokalsenteret. Varelevering Vareleveranse skal legges til den side av bygning som gir optimal trafikal løsning og slik at det skjer via én veg, og til ett sted. Atkomst til varelevering skal løses på en slik måte at den ikke kommer i konflikt med myke trafikanter og parkering i området. Atkomst Atkomster skal legges slik at beboerne i området inviteres inn og forbikjørende synes det er naturlig å stoppe her. (Fremmer bruken av senteret). Atkomst for varelevering skal løses slik at all leveranse skjer via én vei, og til ett sted. Senteret skal ha gode og trygge atkomster for myke trafikanter i nærmiljøet. Veg Interne veger skal legges slik at de opptar minst mulig areal (arealeffektivt). Kjøreareal og gangareal skal separeres slik at utearealene oppleves som trygge for gående og syklende. Park/lek/torg/grønt Uteareal skal utformes slik at de stimulerer til opphold og fungerer som gode møteplasser til bruk for alle. Arealene skal legge til rette for både aktiviteter og rekreasjon. Utearealene skal ha gode kvaliteter med hensyn på materialvalg. Det skal settes av plass til informasjonstavle innenfor disse områdene. 3. Forretning 3.1 Forretning/handelsområder med minimumskrav til handelsenhet Enger er et regionalt handelsområde for store handelsenheter. Minste tillatte størrelse pr handelsenhet er 3000 m². Virksomheter som var etablert før areal- og transportplanen før Grenland ble vedtatt (17.06.014) kan utvide uten at arealkravet gjelder. Arealkravet gjelder heller ikke for plasskrevende varer, kf.3.. Fra hovedinngang til den enkelte handelsenhet på Enger skal det være maksimalt 400 m til nærmeste busstopp på metrosystemet. Forbindelse til busstopp skal være trygg og tydelig skiltet.
3. Forretning/plasskrevende varer Det tillates kun handelsvirksomhet der den dominerende delen av vareutvalget er biler, båter, campingvogner, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, samt utsalg fra hagesentre og planteskoler. Listen er uttømmende. 5 33. Råstoffutvinning For nye områder avsatt til råstoffutvinning kan arbeid og tiltak etter pbl 0-1 ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Reguleringsplan skal vise omfang, etappevis uttak, terrengtilpasning og avslutning med plan for istandsetting og etterbruk. 34. Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg Det tillates kun etablering av ny brannstasjon på område avsatt til andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg sørvest på Sandøya ved småbåthavnen. 35. Kombinert bebyggelse og anleggsformål For område øst for Gamle teknikeren i plankartet vil detaljert avgrensing mellom område for bebyggelse og anlegg (boligbebyggelse) og grønnstruktur (friområde) bli avklart gjennom den varslede igangsatte reguleringsplanprosessen for Område ved Gamle teknikeren (planid 48). Området kan også inneholde torgfunksjon. For område ved Pors stadion i plankartet vil detaljert avgrensing mellom bebyggelsesog anleggsformålene idrett, bolig og næring bli avklart gjennom den varslede igangsatte reguleringsplanprosessen for Porsbanen (planid 145). Hovedformålet i reguleringsplanen skal være idrett, og næringsbebyggelse skal avgrenses til arealene mot Porsgrunnsvegen. For område Kjølnes tillates kun handel som kan relateres til høyskole/studentsamfunn. For øvrige kombinerte formål bebyggelse og anlegg se tabell på plankartet (pdfformat). Samferdsel og infrastruktur 36. Hovedvegnett for sykkel Hovedveinett for sykkel, se vedlegg 1, skal legges til grunn ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak. Se også pkt. 1 Transport. 37. Kollektivnett I kollektivtraseer, se vedlegg 1, skal det ikke etableres nye kryss, rundkjøring eller av-/påkjørsler som reduserer bussens framføringshastighet. Ved utforming av kryssløsninger i traseer for metrobuss skal man prioritere framkommelighet for buss på bekostning av sideveistrafikk. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner som grenser til trasé for metrobuss skal det settes av areal til framtidig kollektivfelt der dette er nødvendig.