Resistens og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Like dokumenter
Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget

Hvordan skal vi diskutere rapportene om fastlegenes forskrivning? Presentasjon for RIKTIG ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNEN-RAK 2016

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

SVEIN GJELSTAD FØRSTEAMANUENSIS VED AVDELING FOR ALLMENNMEDISIN

Retningslinjene for empirisk behandling av infeksjoner hos barn

Antibiotikabruk på legevakten SIGURD HØYE FORSKER/ALLMENNLEGE

To treat or not to treat? KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

MORTEN LINDBÆK, PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN LEDER FOR ANTIBIOTIKASENTRET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) FASTLEGE STOKKE LEGESENTER

Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Arbeidet med nye nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Presentasjon AFA

Hvorfor skal ikke alle barn med infeksjon ha antibiotika? Vent-og-se-resept

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE

Seksuelt overførbare infeksjoner. HFU-dagene 2018 Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten

Legemiddelbehandling skal/skal ikke? Antibiotika i allmennpraksis: Unødig høyt forbruk en fare for folkehelsen

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Antibiotikabruk og resistens

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE GRUPPEMØTE 1

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE

Om Nasjonale faglige retningslinjer, antibiotika, interaksjoner m.m SIRI JENSEN

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Antibiotikaresistens hva påvirker utviklingen av resistens og hva kan vi gjøre? SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Seksuelt overførbare infeksjoner

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Korrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo. Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Infeksjoner på sykehjem

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

RASK Nordland. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai Grafer av Øyunn Holen (spes. infek.

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

RASK Vestfold. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov 2018 Ved start av intervensjonen 12. februar Øyunn Holen (spes. infek.

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Strategi for bruk av antibiotika i legevakt Ida Tveter, LIS mikrobiologisk avdeling, NLSH

Andre infeksjoner KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT, ASP PMU 2014

«RASK» Helse Fonna (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER

ANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE. Kjenn dine fiender. Konsekvenser. Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014

Seksuelt overførbare infeksjoner. Klamydia HFU-skolen i Oslo, uke Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen

«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT

«RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK

Klamydia i Norge 2012

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Antibiotika-forskrivning ved akutte luftveisinfeksjoner på interkommunal legevakt

Norsk forskrivning i fht andre land? Hvordan skal ASP løse oppgavene gitt i handlingsplanen mot fastleger og mot sykehjem?

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

Infeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RASK Sogn og Fjordane. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 sept Data et år etter intervensjonen i september Grafer av Øyunn Holen MD

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012

«RASK» Finnmark & (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN RÅDGIVER, KOORDINATOR

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

Utarbeidet av Siri Jensen og Morten Lindbæk

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP)

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner. Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Antibiotikastyring i hus og heim

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Gonoré. Noen kasus. Harald Moi Olafiaklinikken. Venus. Olafiaklinikken, Universitetet i Oslo

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag?

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014

Gonoré - gammel kjenning på

Handlingsplanen mot antibiotikaresistens

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

«RASK» Troms fylke (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

Evaluering av antibiotikabruk ved Barneavdelinga

Antibiotikastyring i hus og heim

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Resistensrapport for Ahus

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

RASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med)

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus

PREPARATOMTALE (SPC) 1 tablett inneholder: Fenoksymetylpenicillinkalium 400 mg resp. 650 mg. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

Transkript:

Resistens og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Smittevernkonferanse Hamar 23. oktober 2014 Bredo Knudtzen, seniorrådgiver Avdeling for allmennhelsetjenester 27.10.2014 1

Hvorfor fokus på antibiotikaresistens? Moderne medisin er basert på virksom antibiotika Alle operative inngrep Kreftbehandling/immunsupprimerende behandling Det produseres ikke NY antibiotika, this is it!

Hva kan vi gjøre for å redusere bruk av antibiotika og få en mer riktig forskrivning? Skape et politisk press på mange områder Legemiddelindustrien Matvareindustrien Leger/tannleger/veterinærer Forskning Påvirke befolkningen, folkeopplysning, skoler: E-bug! Forebyggende tiltak. Økt bevissthet/egenomsorg når skal man gå til legen?

Hva kan vi gjøre for å redusere bruk av antibiotika og få en mer riktig forskrivning? Bedre kartlegging av forskrivning blant fastleger, legevakt, sykehjem, tannleger. (NORM, reseptregisteret) Retningslinjer for antibiotikabruk i 1. og 2. linjetjenesten Redusere forskrivning for infeksjoner i luftveier og urinveier (unødvendig bruk) Bruke mer smalspektret antibiotika Travle leger forskriver mest og bredest Intervensjon gir reduksjon! Ny forskning bedre diagnostikk!

Hvor forskrives mest AB? Fastleger står for 85% av all antibiotikaforskrivning > 60% av reseptene er for luftveisinfeksjoner 40% penicilliner, 20% tetracykliner AB brukes for å forkorte/ lindre symptomer 7% sykehus 46% penicilliner, 19% cefalosporiner) AB brukes for å redde liv/ hindre komplikasjoner

Antibiotikabruk i Norge NORM-NORM/VET-rapporten 2013

Antibiotikabruk i Norge, totalt for både dyr og mennesker. NORM-NORM/VET-rapporten 2013

Hvem forskriver mest antibiotika? (JAC 2012, Gjelstad et. al.) Svein Gjelstads studie på 440 fastleger med ½ million pasienter: Travle leger med flest konsultasjoner Forskriver nesten dobbelt så hyppig antibiotika ved luftveisinfeksjoner Forskriver mer enn dobbelt så ofte bredspektret antibiotika Leger på LV forskriver mer antibiotika enn fastleger, 40% vs 33%.

Variasjon i forskrivning for luftveisinfeksjoner. Mean: 33.5%

Hvor ofte skriver vi ut antibiotika ved akutte luftveisinfeksjoner? ØLI: 15%, tonsillitt: 75%, sinusitt 75%, bronkitt 60%, otitt 39%, totalt 33%

Hva slags antibiotika skriver vi ut?

Intervensjoner nytter (BMJ 2013) Gjelstads intervensjonsstudie på 440 fastleger gav reduksjon i antibiotikabruk: Redusert totalforskrivning med 9% relativt Økt forskrivning av smalspektret antibiotika med 20% relativt Effekten knyttes til gjennomgang av egen forskrivning som ble diskutert i kollegagrupper med ny rapport et år etter Nytt prosjekt i større målestokk er planlagt i kommuner med høy forskrivning

Hva er nytt i retningslinjene fra 2013? Dosering av penicillin Behandling av hudinfeksjoner Behandling av Klamydia Behandling av Gonoré Behandling av bakteriell vaginose hos gravide NY APP!!

Dosering av penicillin Norsk tradisjon med klassisk dosering 1+1+2 er foreldet. Tid over MIC er avgjørende, kort halveringstid Best er 1+1+1+1, alternativt 1+1+1. I de nye retningslinjene anbefales dosering x 4, men en utfordring ifht compliance. NB! Kan tas MED mat! Utfordring: Stor andel bredspektret antibiotika hos små barn (Guro H Fossum 2012) SMAK??

Otitis media 0,8% av alle konsultasjoner i Norge årlig Før 2 års alder har 40% hatt minst én akutt otitt. 5-10% får residiverende otitter Ørebarn: 3 otitter på 6 mnd. eller 4 i løpet av 12. Andelen konsultasjoner har falt fra 48% av alle ørediagnoser i 1995 til 25% i 2010. Andre luftveisinfeksjoner ligger stabilt. Mulig sammenheng med nye retningslinjer? Samme utvikling i England.

Behandling Indikasjoner for antibiotika: Langtrukket forløp Mistanke om komplikasjoner Otitt med perforasjon, sekresjon > 2 dager Ørebarn og otitt hos barn under 1 år Dosering: Penicillin V er 1.valg Barn: 8-15 mg/kg x 3-4 i 5 dager Voksne: 1,3 g (2 mill IE) x 3-4 i 5 dager Ved hyppige og residiverende tilfeller: amoxicillin

Innlagte med akutt otitt / mastoiditt i Norge 1999 2005. Akutt otitis media Mastoiditt Stabilt i studieperioden. Kværner KJ, Bentdal Y, Karevold G, International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology, 2007

Sår hals streptokokkinfeksjon 30% av pasienter med sår hals har GAS Diagnostikk baseres på 4 kliniske kriterier: feber, kraftig rubor tonsiller med belegg, hovne/ømme lymfeknuter på hals og fravær av hoste Hvis 4 tilstede: test unødvendig Hvis 2-3 tilstede sannsynlighet 30-70%-da indikasjon for testing Hvis 0-1 tilstede: ikke test, GAS lite sanns. Centor et al..med Decis Making. 1981;1(3):239-46.

Antibiotika ved gruppe A streptokokker i halsen? Kun behandle moderate til alvorlige infeksjoner Grunnlag: forhindre systemiske/immunologiske komplikasjoner forhindre lokale komplikasjoner forkorte sykdomsforløpet/begrense smitte. Innsigelser: De fleste GAS-sepsiser går ut fra hudinfeksjon. Penicillin V forkorter forløpet lite, 1-2 dager Det er ikke påvist signifikant effekt hos barn Zwart et al. BMJ. 2000 Jan 15;320(7228):150-4

Penicillin-behandling ved GAS-tonsillitt Terapianbefaling i Norge: Voksne: 660 mg x 3-4 x 10 dager Barn: 10 mg/kg x 3-4 x 10 dager Viktig å fullføre kur i 10 dager for å unngå residiv eller bærertilstand

Når skal vi behandle sinusitt med antibiotika? Ved sykdomsforløp over 7 dager med uttalte symptomer Purulent nesesekresjon Tegn: purulent sekret i nese ved inspeksjon Tannsmerter Dobbeltinnsykning Blodprøver Forhøyet CRP/SR kan styrke diagnosen

Behandling av akutt sinusitt i Norge Penicillin er 1. valg Voksne: 660 mg 1,3 g x 3-4 i 7-10 dager Barn: 10-20 mg/kg x 3-4 i 7-10 dager Ved manglende bedring etter 4 døgn kan man bytte til Amoxicillin, evt. Doksycyklin. Kollegabasert terapiveiledning (KTV) viste at 75% av de med sinusittdiagnose, fikk antibiotikabehandling, dette er for høyt!!

Nedre luftveisinfeksjoner akutt bronkitt eller pneumoni? Ikke antibiotika til bronkitt. Beta 2 -agonist? Skjerpe diagnostikk for pneumoni. Bruke CRP og SR, evt rtg thorax. Penicillin! Vanlig å hoste i 3 uker ved en viral luftveisinfeksjon info!

Nedre luftveisinfeksjoner akutt bronkitt eller pneumoni? KOLS-forverring: Antonisenkriterier. (dyspné, mengde og farge på slim) Amoxicillin evt. Doksycyklin. Atypiske NLI: Doksycyklin eller Erytromycin. Tid til å vente på diagnostikk! Viktig med god overvåkning. Høst 2011 stor epidemi med mycoplasma, kommer hvert 6. år, sjelden grunnlag ellers for bredspektret ved pneumoni.

Akutte luftveisinfeksjoner Stol på klinisk undersøkelse og evt. hurtigtester CRP/Strep Sjelden indikasjon for antibiotika Symptomatisk behandling Hos pasienter med luftveisinfeksjoner og moderate plager er vent-og-se resept en fornuftig strategi?

Vent-og-se-resept Typisk fast-lege strategi Kan også brukes på legevakt Gi med resept, vente i 3 dager før den utløses Sigurd Høye phd: 50% henter resepten 12% i KTV-studien var vent-og-se-resept Viktig ikke å bli sovepute for å bli mer liberal med forskrivning!

Spesielle forhold ved småbarn Viktig å bedømme allmenntilstand, og høre på foreldrenes vurdering, særlig<1 år Forsiktighet ved vurdering av CRP tidlig i forløpet, kan være falsk for lav. Ta 2. gangs henvendelser alltid alvorlig. Ved bruk av vent-og-se resept, gi alltid mulighet for 2. vurdering Viktig å bruke penicillin som 1.håndsmiddel

Andel av befolkningen som har fått minst én antibiotikakur siste år. NORM-NORM/VET-rapporten 2013

Antibiotikabruk i Sverige 1987-2013

Effekt av antibiotika Livreddende meningitt sepsis pneumokokk pneumoni erysipelas pyelonefritt Redusere symptomer nedre urinveisinfeksjoner tonsillitt (3/4 Centor) + pos GAS Ingen effekt vanlig forkjølelse tonsillitt, neg for GAS akutt bronkitt Redusere komplikasjoner erytema migrans (borrelia) SOS akutt otitt < 1 år? noen hudinfeksjoner Liten/ingen effekt? maxillar sinusitt sår hals (<3 centor) og pos GAS AOM 1-12 år

Øyeinfeksjoner Skjerpe diagnostikk. Rødt øye er ikke alltid konjunktivitt. Dakryocystitt? Blefaritt? Akutt tilstand? Konjunktivitt: Oftest viral. Adenovirus smitter for eksempel i 14 dager uansett om antibiotika benyttes. Vurdere vent og se-resept! Nyfødte; alltid prøvetaking. Rask diagnose av gonokokk- eller klamydiainfeksjon.

Øyekatarr og barnehage Tatt fra Folkehelseinstituttet, fhi.no: Det er ikke grunnlag for å anbefale at barn med mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Kun ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevernhensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Det er opp til barnets foresatte å avgjøre om et barn som har symptomer på konjunktivitt skal undersøkes av lege. Det er barnets lege som skal avgjøre om behandling med øyedråper skal igangsettes. Dersom indikasjon for behandling med antibakterielle øyedråper, kan barnet gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling.

Behandling av akutte urinveisinfeksjoner Ukomplisert cystitt (friske, ikke-gravide kvinner) 3 dagers behandling Trimetoprim, Mecillinam, Nitrofurantoin Komplisert cystitt (alle andre) Samme behandling i 5-7 dager Pyelonefritt Bactrim, Selexid (400 mg)? I 7-10 dager Unngå bruk av Ciprofloxacin!!

IMUTI-studien Er AB nødvendig ved ukomplisert cystitt? Er symptomlindrende behandling med ibuprofen like bra? Samarbeid mellom Norge, Sverige og Danmark Basert på pilot i Tyskland som viste like raskt smertefri i begge grupper (n=60) 500 pasienter, halvparten får Mecillinam 200 mg x3 i tre dager, halvparten får Ibuprofen 600 mg x3 i tre dager 150 pasienter så langt. Hvor mange føler seg friske på dag fire?

Hudinfeksjoner Impetigo: Fusidin og penicillin ut. Antiseptika og Dikloksacillin inn. Erysipelas: Opprettholder penicillin, men anbefaler x 4.

Seksuelt overførbare sykdommer Etiologi uretritt hos menn Chlamydia trachomatis 25 40 % Mycoplasma genitalium 10-20 % Neisseria gonorrhoeae < 1 %

Chlamydia Norsk standardbehandling med engangsdose Azitromycin har vist seg å kunne indusere resistens i en del tilfeller av uretritt/cervicitt forårsaket av Mycoplasma genitalium. Ved uretritt/cervicitt av ukjent etiologi anbefales derfor Doksycyklin som førstevalg. Antibiotikabehandling: Doksycyklin 100 mg x 2 i 7 døgn B eller Azitromycin 1 g som engangsdose B

Gonoré I 2010 viste 69% av alle dyrkninger oppvekst av resistente gonokokker Ved klar mistanke og før prøvesvar foreligger Ceftriaxon 500 mg i.m. som éngangsdose Behandling etter resistensbestemmelse: Ciprofloksacin 500 mg tbl som éngangsdose Amoxicillin 2g + 1g probenecid som éngangsdose Amoxicillin to doser á 1g med fem timers mellomrom

Bakteriell vaginose Amsels kriterier: ph>4,5 (måles ved å ha litt utflod på en ph papirremse. Papiret bør dekke området ph 3-6) samt 2 av følgende 3 positive funn: Typisk utflod Positiv snifftest (fiskelukt når utfloden tilsettes 10 % kalilut, KOH) Clue celler

Bakteriell vaginose ved graviditet Bakteriell vaginose dobler risiko for senabort og for tidlig fødsel. Nyere randomiserte studier der klindamycin intravaginalt eller per os er gitt til gravide med bakteriell vaginose før 15 uke har vært signifikant assosiert med forlenget gestasjonstid og minsket senabort sammenlignet med placebo.

Bakteriell vaginose ved graviditet Flere randomiserte behandlingsstudier med behandling innsatt i 15-20 uke har ikke minsket disse komplikasjonene, og behandling gitt etter 20 uke har vært assosiert med økt risiko for tidlig fødsel. Hvis diagnostikk og behandling gjøres bør det derfor skje tidlig i svangerskapet eller helst før konsepsjon.

Må vi huske alt dette?

Takk for oppmerksomheten!