Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie
Er det eget lovverk for eldre? Nei, egentlig ikke. Som norske borgere omfattes både gamle og unge av de samme lovene og reglene. Noen unntak er verdighetsgarantien (Forskrift om verdighet i eldreomsorgen), aldersgrense for å praktisere som helsepersonell (forskrift om aldersgrense for sykepleiere).
Alle er like for loven. Grunnlovens 98 slår fast at Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.
Helselovene Gir pasienter, brukere og pårørende rettigheter Setter rammer for yrkesutøvelsen og gir helsepersonell forpliktelser
Ulike typer lovgivning Lover som angår helsevesenet og helsepersonell (organisatorisk- og personellovgivning) Gjelder pasienten og bruker direkte (pasient- brukerlovgivning) Tilsynslovgivning
De viktigste lovene Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Psykisk helsevernloven Forvaltningsloven
Når foreligger det rettigheter Absolutte: «har rett til», «har krav på» Eks. Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester; Og pårørende har rett til å medvirke sammen med pasienten dersom pasienten ikke er i stand til å samtykke (pasient- og brukerrettighetsloven 3-1 Relative: «kan få» «kan gis»
Når det kan brukes faglig og etisk skjønn Relative rettigheter: «kan få» «kan gis» For eksempel kan helsepersonell vurdere om et alvorlig inngrep er nødvendig og i pasientens interesse og noe som pasienten ville ha gitt tillatelse til. Gjelder når pasienten ikke har samtykkekompetanse (Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6). Forutsetningen er at det er innhentet informasjon fra pårørende om hva pasienten ville ønsket, og det er diskutert med samarbeidende helsepersonell.
definisjoner Pasient: en person som ber om, eller tildeles helsehjelp Bruker: en person som ber om, eller mottar hjelp som ikke er helsehjelp Nærmeste pårørende: Den eller de som pasienten/brukeren oppgir Helsehjelp: Forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorg handlinger som utføres av helsepersonell
Hva kan du be om hjelp til? Det som du har behov for å få hjelp til av dagliglivets aktiviteter Den aktive fasen av døgnet: Stå opp, personlig hygiene, måltider Rekreasjonsfasen: sosiale aktiviteter Hvilefasen: Søvn og hvile Behovet varierer, graden av funksjonssvikt blir vurdert
Ulike typer hjelp Helsehjelp Støttekontakt Personlig assistanse (hjemmehjelp, personlig hygiene) Plass i institusjon Avlastningstiltak Rett til nødvendig hjelp, men ikke nødvendigvis det som er optimalt for den enkelte.
Kvalitetsforskriften og verdighetsgarantien Gir kommunehelsetjenesten en plikt til å etablere systemer som sørger for at pleietrengende får dekket grunnleggende behov, på en måte som oppleves som verdig for den som mottar hjelp. Fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov.
Sosiale behov får lite oppmerksomhet Kvalitetsforskriften gir institusjonen en plikt til å hjelpe med sosiale behov. Verdighetsforskriften: Gjelder hele eldreomsorgen. Blant annet retten til et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut.
Dokumentasjon Helsepersonell skal dokumentere den hjelpen de gir. Journalforskriften skal følges Pasienten har rett til å få innsyn i dokumentasjonen Pårørende har en begrenset rett til å få innsyn
Forsvarlighetskravet Et viktig krav til helse- og omsorgstjenestene at den skal være forsvarlig. I praksis betyr det at pasienten ikke skal utsettes for unødig risiko, og at det skal foreligge et gyldig og informert samtykke til behandling, pleie og omsorg. Pasienten skal også være delaktig i behandling og pleie. Hjelpen skal være omsorgsfull, og pasienten skal bli behandlet med verdighet.
Samtykke til helsehjelpen Har pasienten samtykkekompetanse? Kan han/hun forstå spørsmålene/problemstillingene som blir fremmet? Kan han /hun forstå konsekvensene av å si ja eller nei? Er samtykkekompetansen helt eller delvis redusert?
Informasjon Helsepersonell har en plikt til å gi nødvendig informasjon som er tilpasset den enkeltes tilstand og situasjon. Også byråkrater har informasjons- og veiledningsplikt. Informasjon danner grunnlag for et gyldig samtykke
Bruk av tvang Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Lov om psykisk helsevern Det er bare tvang når pasienten verbalt eller fysisk motsetter seg helsehjelpen
Når pasienten mangler samtykkekompetanse Må vurderes av de som gir helsehjelp Det må fattes vedtak om tvangsbruken Pasient og pårørende skal ha informasjon om vedtaket Det må være nødvendig helsehjelp for å hindre alvorlig helseskade Tillitskapende tiltak må være forsøkt Tvangstiltaket må stå i forhold til den krenkelsen det er å påtvinge noen hjelp
Får vi det til? Personer med demens skal selv være med og ta avgjørelser som angår dem. Det skal legges til rette for økt brukerinnflytelse og brukerinvolvering (Demensplan 2015-2016)
Brukermedvirkning Selv om det blir brukt tvang skal pasienten i størst mulig grad delta i beslutninger Pårørende kan samtykke på vegne av pasienten, men det er helsepersonell som avgjør om det skal/kan brukes tvang.
Taushetsplikt Helsepersonell er pålagt taushetsplikt Når samtykkekompetansen svikter kan taushetsbelagt informasjon gis til pårørende som ivaretar brukermedvirkningsretten for pasienten Informasjonsplikten er begrenset til nødvendige opplysninger Unntak: Når pasienten har samtykket
Hvem er pårørende Viktig å få avklart tidlig i sykdomsforløpet
Rettigheter for pårørende Rett til å representere pasienten når samtykkekompetansen svikter Rett til informasjon og veiledning Rett til å bli hørt når: - hjelpebehovet blir utredet - når det ytes tjenester
Når pleiebyrden er tung Rett til avlastende tiltak fra helse- og omsorgstjenesten Avlastende tiltak kan være mange ting, for eksempel avlastningsopphold på sykehjem, eller dagplass. Rett til å søke om omsorgslønn
http://vergemal.no/voksne/ Hvem kan få verge, hvor henvender man seg, hvem kan bli verge, praktiske opplysninger.. Opplysninger fås også hos Fylkesmennene