SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: H01 &23 Arkivsaksnr.: 19/81 Sign: Dato: Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 05.03.2019 Eldrerådet 05.03.2019 Hovedutvalg helse og omsorg 06.03.2019 ARBEID MED OPPFØLGING AV STORTINGSMELDING 15 (2017-2018) - LEVE HELE LIVET Kommunalsjefens forslag til vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg slutter seg til fremdriftsplan for Karmøy kommunes arbeid med oppfølging av reformen Leve hele livet som skissert i saksfremleget.
SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Stortingsmelding 15 (2017-2018) Leve hele livet en kvalitetsreform for eldre ble vedtatt i Stortinget i november 2018. Reformperioden starter 1. januar 2019 og skal vare i fem år - med ulike faser for planlegging, gjennomføring og evaluering. Regjeringen legger opp til en prosess hvor kommunestyrene senest i løpet av 2020 behandler og vedtar hvordan reformens løsninger kan gjennomføres lokalt. Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen vil bli prioritert innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye statlige støtteordninger. For 2019 er det ikke innført nye støtteordninger for kommunene knyttet til Leve hele livet. Innholdet i reformen er omfattende. Av den grunn er det er viktig at den enkelte kommune legger opp til en god arbeidsprosess som både strukturerer og systematiserer hvordan reformen skal følges opp. Nærmere om reformen Leve hele livet Reformens målgruppe er eldre over 65 år, både de som bor hjemme og de som bor på institusjon. Målgruppen har ulike forutsetninger og store variasjoner i behov og ønsker. Reformen skal bidra til at: Eldre opplever gode leveår med god helse og livskvalitet, mestrer eget liv og får den helsehjelpen de trenger når de har behov Pårørende ikke blir utslitt og at de kan ha en jevn innsats for sine nærmeste Ansatte opplever et godt arbeidsmiljø, der de får brukt sin kompetanse og gjort en god faglig jobb Reformen er særlig rettet mot helse- og omsorgssektoren. For å skape et mer aldersvennlig samfunn, hvor eldre kan være mest mulig aktive og selvstendige, må også de fleste andre sektorene involveres. Meldingen kan leses her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20172018/id2599850/ Reformen peker ut fem innsatsområder, og på hvert av disse trekkes fram fem utfordringer og fem forslag til løsninger. Løsningene er kun forslag som må tilpasses lokale forhold og behov i samarbeid med andre sektorer, frivillige og andre aktører i lokalsamfunnet. Innsatsområdene i reformen Leve hele livet er: 1. Et aldersvennlig Norge 2. Aktivitet og fellesskap 3. Mat og måltider 4. Helsehjelp 5. Sammenheng i tjenestene 2
I vedlegg gis en liten oppsummering av de fem innstatsområdene i stortingsmelding 15 og en foreløpig statusbeskrivelse for disse områdene i Karmøy kommune. Statuspresentasjonen er ikke uttømmende, og det må jobbes videre med en grundigere kartlegging. Hvordan kan vi følge opp Leve hele livet i Karmøy kommune på en god måte I stortingsmeldingen fremholdes at det finnes mange gode løsninger i kommune-norge, men for få kommuner som tar dem i bruk - og for tilfeldig. For å få fortgang i kommunens arbeid forutsetter statlige myndigheter at kommunene gjennom politisk behandling tar stilling til forslagene i reformen, og beskriver hvordan de vil utforme og gjennomføre dem lokalt. Statlige føringer for prosessen I stortingsmeldingen skisseres en gjennomføringsperiode på fem år, med fire til dels overlappende faser: Fase 1: Forberedelse og oppstart i 2019 Fase 2: Kartlegging, planlegging og beslutning 2019-2020 Fase 3: Implementering og gjennomføring 2020-2023 Fase 4: Evaluering og forbedring 2023 Kommunestyret skal innen 2021 ta stilling til om og eventuelt hvordan de 25 konkrete løsningene som meldingen presenterer for hvert av de 5 innsatsområdene kan innføres i Karmøy. For å motivere kommunene til å følge opp, vil en vedtatt kommunal plan for Leve hele livet være en premiss for tildeling av øremerkede tilskudd. Planen for gjennomføring av Leve hele livetreformen har innsatsområder/temaer som i størst grad berører helse- og omsorgssektoren, men også andre sektorer og fagområder. Det er viktig med tverrsektoriell forankring og samarbeid. Som det også fremholdes i stortingsmeldingen er det naturlig at plan for Leve hele livet knyttes til prioriteringer i økonomiplanen. Videre påpekes det i stortingsmeldingen at det er naturlig at arbeidet med en aldersvennlig kommune tematiseres i den kommunale planstrategien og det øvrige kommuneplanarbeidet. Med andre ord setter stortingsmeldingen et særskilt fokus på at reformen må forankres i kommunens overordnede plan- og styringsdokumenter. Lokale føringer for prosessen Nytt kommunestyre for perioden 2019-2023 vil bli konstituert 21. oktober, og etter vedtatt møteplan vil øvrige politiske utvalg bli konstituert tidlig i november. Kommunestyret skal vedta ny kommunal planstrategi senest ett år etter konstituering. Planstrategien angir hvilke planer kommunen skal arbeide med i kommunestyreperioden. 3
Før planstrategien kan vedtas må kommunestyret behandle dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer». Det forventes at Karmøys nye kommunale planstrategi legges frem for politisk behandling i kommunestyret i løpet av første kvartal 2020. Et eget planarbeid for gjennomføring av «Leve hele livet» vil være naturlig å spille inn som en prioritert planoppgave for kommunestyreperioden 2019-2023. Arbeidet med ny kommuneplan vil starte kort tid etter kommunestyrevalget, og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel ventes vedtatt innen sommeren 2020. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument for både samfunnsutvikling og arealdisponering, og legger føringer for det meste av kommunens virksomhet. For at reformen skal få god forankring i kommuneorganisasjonen, er det naturlig at den sees i sammenheng med kommuneplanarbeidet. For å nå den statlige tidsplanen må Karmøy kommunes plan for innføring av tiltak knyttet til Leve hele livet være klar til å kunne konkretiseres i budsjett- og økonomiplanen for 2021. Rådmannens forslag presenteres normalt i oktober/november, og vedtas endelig i desember. Det er derfor viktig at en har gjort et grundig arbeid i forkant hvor reformen er forankret i overordnede plan- og styringsdokument, samt at det er utarbeidet et eget plandokument som konkretiserer gjennomføringen av reformen i Karmøy kommune. Administrativ arbeidsgruppe Rådmannen har satt ned en administrativ arbeidsgruppe med representant fra helse og omsorg, plan og strategi (samfunnsplanlegger og frivillighetskoordinator), oppvekst og kultur og teknisk etat. Arbeidsgruppa har startet en kartlegging av status for innsatsområdene i Leve hele livet. I tillegg har gruppa utarbeidet et forslag til hvordan prosessen videre kan legges opp. I forbindelse med dette er det gjort sonderinger med utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), som vil få en veilederrolle overfor kommunene i oppfølgingen av reformen. Arbeidsgruppen foreslår at det administrative hovedansvaret for alle fem innsatsområdene i Leve hele livet legges til helse og omsorgsetaten. Det må etableres gode samarbeid internt i etatene og mellom etatene: Innsatsområde 4 (helsehjelp) og 5 (sammenheng i tjenestene) gjelder i all hovedsak helse- og omsorgsetatens fag- og ansvarsområder, men kommuneoverlegen vil også være en viktig samarbeidspart. På innsatsområde 1 (et aldersvennlig Norge) er det særlig viktig med samarbeid med plan og strategi (samfunnsplanlegger) og rådmannens stab (folkehelsekoordinator og frivillighetskoordinator), oppvekst og kultur og teknisk. På innsatsområde 2 (aktivitet og fellesskap) er det særlig viktig å samarbeide med oppvekst og kultur og rådmannens stab (frivillighetskoordinator og folkehelsekoordinator). På innsatsområde 3 (mat og måltider) kan det også ha en relevans å samarbeide med plan og strategi (frivillighetskoordinator). Arbeidsgruppen ser betydningen av å kartlegge nå-situasjonen grundigere før forslag til tiltak fremmes. Dette for å se sammenhenger mellom det som faktisk gjøres i dag og i forhold til muligheter til forbedring tilgjengelige ressurser. En god statusbeskrivelse vil gi et godt grunnlag 4
for planleggingsfasen. I planleggingen av tiltak er det viktig å sikre en realistisk tilnærming ved å ta med seg erfaringer i forhold til hvilke faktorer som er viktige for å kunne lykkes. Arbeidsgruppen er opptatt av at arbeidet med reformen ikke må medføre at igangsatte og planlagte gode tiltak stopper opp. Arbeidsgruppen har vurdert om arbeidet bør fokuseres på et eller flere av de fem innsatsområdene, eller om alle innsatsområdene bør ses på samtidig. Gruppen anbefaler at dette spørsmålet avklares politisk etter kartleggingsfasen. Arbeidsgruppens forslag til fremdriftsplan Den tverretatlige administrative arbeidsgruppen har foreslått følgende skisse til fremdriftsplan: 1. Administrasjonen jobber videre med kartlegging av status for de fem innsatsområdene. Etter sommeren 2019. 2. For å gi mulighet til å involvere ansatte, frivilligheten, folkevalgte og andre innbyggere som ønsker å bidra med ideer og forslag arrangeres såkalt kafedialog hvor deltakerne gis mulighet til å komme med innspill på de fem innsatsområdene. Til denne bør det inviteres bredt. I starten av november 2019. 3. Administrasjonen utarbeider oversikt over forslag og økonomiske konsekvenser og gir en anbefaling om prioritering som presenteres for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldrerådet og hovedutvalg helse og omsorg for å få innspill og styringssignaler. Snarlig etter konstituering. 4. Arbeidsgruppen jobber videre med å definere ønskesituasjon og forslag til prioritering av tiltak i et planutkast. I utkastet beskrives hvordan kommunen kan utforme og iverksette løsningene. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene må også utredes og presenteres. I dette arbeidet benyttes støtteapparatet hos KS/fylkesmannen og utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Basert på det som kommer frem i videre kartlegging, kafédialog og styringssignalene fra rådene og hovedutvalg helse og omsorg, vurderer arbeidsgruppen om det er behov for ytterligere brukermedvirkning, f.eks. gjennom fokusgruppeintervju. Det kan også være behov for å drøfte enkelte problemstillinger nærmere med relevante organisasjoner og faggrupper, og det kan være aktuelt å ha dette som tema på det årlige møtet med frivillige organisasjoner (februar). Utkast til plan legges frem for utvalgene, formannskapet og kommunestyret. Før/etter sommeren 2020. 5. Planprogrammet for kommuneplanen er en egen prosess, men samordning med denne må sikres. Dette forventes vedtatt av kommunestyret. 5
Før sommeren 2020. 6. Høring av forslag til Leve hele livet i Karmøy. Månedene juni-august/september 2020. 7. Sak legges frem til endelig behandling for utvalgene, formannskapet og kommunestyret slik at den kan vedtas før budsjettet skal behandles. Oktober/november 2020. 8. Eventuelle økonomiske konsekvenser er innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett for 2021. Oktober-desember 2020. 9. Administrasjonen søker statlige tilskudd for 2021 og iverksetter prosjekter i henhold til vedtatt plan. I henhold til det som vedtas i planen årene 2021-2023. Kommunalsjefens vurdering Kommunalsjefen må understreke at vi ikke kommer utenom at den største utfordringen innen helse og omsorg i kommunen i tiden vi er i nå og årene framover er å tilpasse og dimensjonere eldreomsorgen til et økende antall eldre som vil ha behov for tjenester. Demografien tilsier også at tilgangen til arbeidskraft vil bli redusert og de offentlige budsjettene strammere. Den store kapasitetsutfordringen må løses på en billigere måte og sannsynligvis med færre hender. Leve hele livet peker likevel på viktige perspektiver for at det skal være godt å være eldre i Norge. Reformen understreker behovet for å se ting i sammenheng og å jobbe med forbedringer på flere områder. Det er helt sikkert flere tiltak som kan gjennomføres uten tilførsel av ekstra midler, og noen tiltak vil også kunne utløse statlig medfinansiering. Med god planlegging kan en gjøre gode grep uten økte kostnader. Kommunalsjefen ser derfor frem til å jobbe med oppfølging av reformen Leve hele livet. Som vedlagte statusoversikt viser er Karmøy kommune godt i gang med en del av det forbedringsarbeidet som Leve hele livet peker på behovet for. Likevel er det et potensiale til å videreutvikle tjenestene og lokalsamfunnet vårt, og å iverksette nye løsninger/tiltak for å oppnå målene i stortingsmeldingen og for at flere eldre skal bli mer selvhjulpne og kunne bo hjemme så lenge som mulig. I tillegg til å se alt det gode som andre kommuner har gjort, må vi kartlegge hva vi faktisk gjør, hvilke prosesser og fagområder som kan knyttes sammen, og muligheter for å trekke sammen med frivilligheten på en positiv måte. Arbeidet med planen må involvere administrasjonen i flere sektorer, folkevalgte, frivillige og andre innbyggere på en god måte. Det er viktig å finne fram til en god arbeidsmåte og tidsplan. Den administrative arbeidsgruppen har fremmet et forslag som kan være et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. Kommunalsjefens tilråding 6
Kommunalsjefen tilrår at hovedutvalg helse og omsorg gir sin tilslutning til arbeidsgruppens skisse til fremdriftsplan for Karmøy kommunes arbeid med oppfølging av reformen Leve hele livet. Kommunalsjef helse og omsorg, 25.02.2019 Nora Olsen Sund sign. Oversikt over vedlegg: Innsatsområdene i stortingsmelding 15 (2017-2018) Leve hele livet en kvalitetsreform for eldre 7