Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring Metodesamling Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram tekster og -oppgaver Forord Rune Leirset - Rune Kvam Levanger, 2003
2 kurset er en del av forprosjektet Skolens plass i et introduksjonsprogram, som ble gjennomført ved Sjefsgården voksenopplæring, Levanger kommune 2003. Sammen med skurset og Kurspakke for lærere og andre som jobber med introduksjonsprogrammet utgjør det delprosjektet. kurset er en metodesamling med tekster og oppgaver der vi knytter språkpraksis og samfunnskunnskap til den daglige undervisninga på skolen. Tekstene og oppgavene inneholder mange lenker mellom metodesamlingene i delprosjektet og til Internett. Metodesamlingen kan brukes uten internettilkopling, men det er en stor fordel å ha det. Da kan du gå rett inn på lover, regler og ytterligere informasjon om temaene. Sluttrapportene er lagt ut på internettsidene til Levanger kommune, og metodesamlingene er tilgjengelig på CD.
3 Innholdsfortegnelse 1 Tema: Arbeidstid... 4 1.1 Tekst 1:... 4 1.2 Spørsmål til teksten:... 5 1.3 oppgaver:... 5 2 Tema: Å søke jobb... 6 2.1 Tekst 2:... 6 2.2 Spørsmål til teksten:... 8 2.3 oppgaver:... 8 2.4 Tekst 3:... 9 2.5 Spørsmål til teksten:... 11 2.6 oppgaver:... 11 3 Tema: Forhold mellom arbeidstakere... 12 3.1 Tekst 4:... 12 3.2 Spørsmål til teksten:... 13 3.3 oppgaver:... 14 4 Tema: Punktlighet... 15 4.1 Tekst 5:... 15 4.2 Spørsmål til teksten:... 17 4.3 oppgaver:... 17 5 Tema: Partene i arbeidslivet... 18 5.1 Tekst 6:... 18 5.2 Spørsmål til teksten:... 20 5.3 oppgaver:... 20 6 Tema: Ferie... 21 6.1 Tekst 7:... 21 6.2 Spørsmål til teksten:... 22 6.3 oppgaver:... 22 7 Andre tekster og oppgaver... 23 7.1 Tekst om fast ansettelse... 23 7.1.1 Oppgaver til Endelig fast jobb... 24 7.2 Tekst om overtid... 26 7.2.1 Spørsmål til teksten om overtid... 28 8 Litteraturliste... 29 Lærerens hefte skurs
4 1 Tema: Arbeidstid 1.1 Tekst 1: 1.1.1.1 Arbeidstid Familien Olsen består av mor, far og to barn. Pappa jobber på en pizzarestaurant, mamma jobber som sykepleier på sykehuset, sønnen på 6 år skal snart begynne på skolen og dattera på 13 skal snart begynne på ungdomsskolen. Martin Olsen jobber på pizzarestauranten fra klokka 12.00 til klokka 19.30 hver dag. Noen ganger må han jobbe litt ekstra, spesielt fredager og lørdager. Hvis han jobber fredager og lørdager må han jobbe helt til klokka 23. Han snakker med sjefen om hva han skal gjøre med de ekstra timene. Sjefen hans sier at han må avspasere de timene, han har ikke råd til å la ham få overtidsbetaling. Mamma Olsen jobber skift. Arbeidstiden hennes forandrer seg fra uke til uke. Noen uker jobber hun dagtid, da begynner hun på jobb klokka 08.00 og er ferdig klokka 15.30. Noen uker jobber hun om kvelden og natta. Da begynner hun på jobb klokka 22.30 og er ferdig klokka 06.00. En dag hver fjortende dag har hun kontordag. Da jobber hun fleksitid. Da begynner hun mellom klokka 07.00 og 08.30 og er ferdig mellom 14.30 og 16.00.
5 1.2 Spørsmål til teksten: 1. Hvor mange timer overtid jobber Pappa Olsen hvis han jobber fredag og lørdag? 2. Hva vil det si at han skal avspasere de timene han har jobbet ekstra? 3. Når må Mamma Olsen begynne på jobb når hun har kontordag? 4. Hvor mange timer jobber de på en vanlig dag? 5. Hvor mange timer arbeider de i en vanlig uke? 6. Definer de tre begrepene overtid, fleksitid og avspasering. 7. Husker du? Arbeidstid 1.3 oppgaver: Snakk med noen på arbeidsplassen og finn ut hvordan de praktiserer: Fleksitid Avspasering Overtid Finn også ut hvor mange timer de jobber hver dag og hver uke Skriv logg
6 2 Tema: Å søke jobb 2.1 Tekst 2: 2.1.1.1 Å søke jobb Martin Olsen er litt lei av jobben. Han synes det er kjedelig å jobbe på restaurant etter så mange år. Han leser annonsene i avisene med stor interesse. Han ser på Ledige stillinger. Han har lyst til å jobbe i en barnehage, han er veldig glad i barn. Han har ingen utdanning, men han håper å få jobb som assistent. Han ser at Kanutten barnehage søker etter assistent, så han ringer dit for å få mer informasjon om jobben. Han treffer Marit, som er sjef i barnehagen. Hun høres veldig grei ut, synes Martin Olsen. Marit sier at han må skrive en søknad og sende til henne innen 8. oktober.
7 Han skriver en fin søknad, han bruker denne malen: Forslag til hvordan du kan sette opp søknadsbrevet ved utlyst stilling: Navnet ditt Adressen din Postnr. og poststed Telefonnummer (mobil, dersom det er lettest å nå deg på det) E-post, dersom den er i daglig bruk Sted, dato Arbeidsstedets navn (v/kontaktperson) Adresse Postnr. og poststed Overskrift: Søknad på stilling som (navnet/stillingsbetegnelsen) (ev. referansenummer) Hvor du fant stillingen og at du søker på stillingen Kort om personalia, det er vanlig å nevne alder Årsaken til at du søker, din motivasjon, hvorfor denne stillingen, hvorfor denne bedriften (ikke skriv noe negativt om tidligere eller nåværende arbeidsgivere) Dine faglige kvalifikasjoner (viktigste utdanning og praksis i forhold til utlysningsteksten, prøv å bruke andre ord enn i teksten) Personlige egenskaper/fortrinn (her er det viktig å bruke stillingsannonsen, der står det ofte ønskede egenskaper, få med disse uten at det virker som du har klippet direkte fra utlysingsteksten) Med vennlig hilsen Martin Olsen jobber lenge med søknaden, han synes den ser bra ut. Han har en god følelse da han går til postkontoret med brevet. Etter noen dager får han svar fra barnehagen om at søknaden hans er mottatt. Etter noen uker får han høre at en annen har fått jobben som
8 assistent i Kanutten barnehage. Han ringer og spør hvorfor han ikke har hørt noe mer fra barnehagen. Sjefen sier at det er vanlig at en ikke får høre noe mer, hvis en ikke er aktuell for jobben. Det synes Martin Olsen er litt rart, men det er ikke noe han kan gjøre med det. 2.2 Spørsmål til teksten: 1. Hvorfor er Martin Olsen lei av jobben? 2. Hvordan prøver han å finne ny jobb? 3. Kan han jobbe i en barnehage? 4. Er det noe som mangler i søknaden? 5. Hva synes du om måten arbeidsgiver oppførte seg på i denne saken? 6. Hva mener du er viktig når en skal søke jobb? 7. Hvis du er arbeidsgiver: Hva vil du vite om den som søker jobb? 8. Husker du? Hvordan finne en jobb? 2.3 oppgaver: Snakk med noen på arbeidsplassen og finn ut: Har de skiftet jobb noen gang? Hvorfor (ikke)? Hvor lang utdanning har de? Skriv logg
9 2.4 Tekst 3: 2.4.1.1 Ny jobb Martin Olsen fikk ikke napp på første forsøk, men han har bestemt seg for ikke å gi opp så lett. Han ser på Ledige stillinger i lokalavisa, det er en stilling ledig som butikkmedarbeider på Maximega, kanskje det er noe for ham? Han sender inn en ny søknad, denne gangen med ordentlig CV og attester fra tidligere arbeidsgivere. Også denne gangen får han svar fra butikken om at de har mottatt søknaden hans, men han er ikke så optimistisk, han fikk jo svar fra barnehagen også. Etter noen dager får han innkalling til jobbintervju i butikken, han bestemmer seg for å finne litt informasjon om jobbintervju på internettsidene til Aetat. Han finner mye informasjon. Han synes at teksten er litt vanskelig, men han leser den flere ganger, og da synes han at han har fått med seg det viktigste i teksten, som er: - vær forberedt - møt presis - ta med CV, søknad og stillingsannonse - snakk med noen som jobber der, hvis du kjenner noen - hvorfor vil du jobbe der? Han leser i Dagbladet om en undersøkelse om hva som er de største feilene en kan gjøre på et jobbintervju. Det er å snakke for mye, å være dårlig forberedt, å ha for stort ego, å ha dårlig hygiene eller være upassende kledd. Martin Olsen tenker at hvis han forbereder seg godt, ikke skryter for mye av seg selv, dusjer og tar på rene og hele klær, så vil det gå bra. Når han møter opp til jobbintervjuet, er han litt nervøs, hva vil de egentlig spørre ham om? Han hadde ingenting å være redd for, sjefen er veldig hyggelig, han stiller noen vanskelige
10 spørsmål, men han føler at han klarer å svare ganske bra på spørsmålene. I dagene etter intervjuet er han veldig spent, er det mulig at han kan få jobben? Det var flere andre som også ville ha jobben, stort sett norske ungdommer, sjefen vil sikkert heller ansette en nordmann. Torsdag morgen ringer telefonen. Det er sjefen på Maximega, Martin Olsen har fått jobben! Martin Olsen blir veldig glad, endelig kan han slutte i den gamle jobben. Han ringer til pizzarestauranten og sier at han har fått ny jobb, han skal begynne på mandag. Sjefen på pizzarestauranten sier at han må huske at han har 1 måneds oppsigelsestid. Det hadde ikke Martin Olsen tenkt på, han blir veldig lei seg. Hva vil den nye sjefen si? Han ringer til butikken, han hører at butikksjefen blir irritert, men han sier at Martin Olsen får jobben uansett. Martin Olsen blir lettet, i verste fall hadde han vært uten jobb etter oppsigelsestiden. Det hadde vært dumt. Det gikk heldigvis bra, nå er han ansatt.
11 2.5 Spørsmål til teksten: 1. Hva er forskjellen på den gamle og den nye søknaden? 2. Hvorfor er han ikke så optimistisk etter at han har fått svar fra butikken? 3. Hvor finner han informasjon om jobbintervju? 4. Hvorfor er han nervøs før jobbintervjuet? 5. Hva er de største feilene en kan gjøre på et jobbintervju? 6. Hvorfor vil noen arbeidsgivere heller ha norske arbeidstakere, tror du? 7. Hva er oppsigelsestid? 8. Har du noen gang vært på jobbintervju? Hvordan var det? 9. Husker du? Oppsigelse 2.6 oppgaver: Hvordan fikk de høre om jobben? Måtte de søke på jobben? Måtte de inn til intervju? Hvordan var det å være på intervju? Skriv logg
12 3 Tema: Forhold mellom arbeidstakere 3.1 Tekst 4: 3.1.1.1 Forhold til kollegene På Maximega er det godt arbeidsmiljø, det er mye latter og spøk. Martin Olsen er litt redd for å le så sjefen hører det. Tenk om han tror at Martin Olsen ikke jobber hardt nok, at han bare står og tuller uten å gjøre noe? Han snakker om dette i lunsjpausen. Alle har ikke lunsj samtidig, men det er bestandig to eller tre som har pause samtidig. Det synes Martin Olsen er bra, for da har han noen å snakke med i lunsjpausen. Kollegene hans sier at sjefen synes det er bra at de som jobber der har det hyggelig på jobben, for da jobber de bedre. De sier at Martin Olsen kan le så mye han vil, sjefen vil ikke bli sint. Martin Olsen spør litt mer om hvordan han skal oppføre seg på jobben, hva er viktig? Etter å ha diskutert en stund, blir de enige om at det viktigste er at han kommer presis hver dag. Det hjelper ikke hvor flink han er, hvis han ikke er på jobb! Hvis en ikke er presis, så betyr det også at noen andre må gjøre jobben din og det er aldri populært. En annen ting de synes er viktig, er at han bestandig må gjøre det sjefen sier han skal gjøre, men det er like viktig at han selv tar initiativ, slik at sjefen slipper å fortelle Martin Olsen hva han skal gjøre til stadighet. Det er også viktig at Martin Olsen sier fra når det er noe han lurer på, hvis han ikke vet hva han gjøre, eller hvis det er en beskjed han ikke forstår. En annen ting er at han bestandig må behandle kvinner og menn likt. I Norge er det mange kvinnelige sjefer og overordnede, de skal behandles på lik linje med menn. Det er også viktig å tenke på at mye er forskjellig i Norge, og da er det viktig å akseptere forskjellene, selv om en kanskje ikke liker dem. Hvis en går rundt og kritiserer Norge og nordmenn hver dag, vil det være vanskelig å få norske venner. For å oppsummere:
13 - vær presis - vær åpen for kulturforskjeller - vis respekt for arbeidsgiveren, gjør det du blir bedt om - si fra når du ikke forstår hva du skal gjøre - oppfør deg likt mot kvinner og menn - vis initiativ - samarbeid med andre 3.2 Spørsmål til teksten: 1. Hvorfor er Martin Olsen redd for å le så sjefen hører det? 2. Hvorfor er det viktig å være presis på jobben? 3. Hvorfor skal en behandle kvinner og menn likt? 4. Hva betyr det å akseptere forskjeller? 5. Hvordan er forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i ditt hjemland? Hva er de største forskjellene? 6. Hvordan er forholdet mellom kvinner og menn på arbeidsplassen i ditt hjemland?
14 7. Husker du? Kvinner og menn 3.3 oppgaver: Snakk med noen på arbeidsplassen og finn ut: Hva synes de er viktigst når utlendinger skal jobbe i Norge? Hvordan en skal snakke med sjefen (etternavn/fornavn?) Å ta initiativ, er det viktig? Å vente på ordre, er det riktig? Skriv logg
15 4 Tema: Punktlighet 4.1 Tekst 5: 4.1.1.1 Å komme for sent Klokka 07.00 ringer vekkerklokka til Martin Olsen. Det gjør den hver dag, unntatt lørdag og søndag, da sover han lenge. Han står opp, går på badet, vasker og kler på seg. Han vekker opp barna. De begynner på skolen klokka 08.30, så de må forte seg å bli ferdig. De spiser frokost og snakker sammen. Martin Olsen prøver å lese avisa mens han eter, det er ikke så enkelt. Språket er vanskelig og ungene prater og prater. Martin Olsen liker ikke å prate om morgenen. Mamma Olsen jobbet nattevakt, så han vekker ikke henne, hun skal sove til klokka 11.00. Maximega, butikken der Martin Olsen jobber, åpner klokka 09.00. Arbeidstida til Martin Olsen begynner klokka 08.30, så det passer veldig bra å kjøre ungene til skolen før han kjører til butikken. Hvis han kjører hjemmefra klokka 08.20 passerer han skolen til barna akkurat klokka 08.30. Da kommer han på jobb 08.35. Det synes han er greit, det kommer ingen kunder før klokka 09.00 allikevel. Når han kommer på jobb, pleier han å skifte klær og sko. Klokka 08.40 pleier han å være klar til å begynne å jobbe. De andre på jobben er allerede godt i gang med jobben når Martin Olsen starter arbeidsdagen sin. Han synes det er litt rart, men han tenker at de liker å begynne tidlig. Etter noen uker blir han innkalt til sjefen, han vil ta en liten prat med ham. Sjefen spør om hvorfor Martin Olsen bestandig kommer for sent til jobben. Martin Olsen sier at det gjør han da slettes ikke, butikken åpner jo klokka 09.00! Sjefen sier at arbeidstida starter klokka 08.30, det betyr at Martin Olsen må være ferdig skiftet og klar til å jobbe presis klokka 08.30. Martin Olsen er ikke enig i det, han mener at det må være tidsnok å komme klokka 08.30, men det er det altså ikke. De blir enige om at Martin Olsen må komme før.
16 Senere ser Martin Olsen i en guidebok om Norge: Nordmenn er som regel veldig punktlige, og det er ikke vel ansett å komme for sent. I Dagbladet samme dag finner han denne artikkelen: Torsdag 2. oktober 2003 Punktlighetskampanje i Ecuador I Ecuador startet onsdag en kampanje for å bekjempe folkets dyrebare vane med å komme for sent. Hundrevis av offisielle tjenestemenn samlet seg i hjertet av hovedstaten i Ecuador - Quito, for å markere en seremoniell begynnelse på kampanjen. Den ble ledet av en samfunnsgruppe som har beregnet at det koster landet 724 millioner dollar i året at ecuadorianerne til stadighet kommer for sent, melder CNN. Landets presidenten Lucio Guitierrez sliter selv med å komme for sent og støtter kampanjen. Det er vanlig å komme femten til tretti minutter for sent til fester, sosiale tilstelninger og til og med forretningsmøter i Ecuador. De spøker med sitt sløve tidsbegrep og kaller det "ecuadoriansk tid". Ingen våget å møte opp for sent til seremonien i Quito, men lokal media melder om flere forretningsmenn som kom for sent til en lignende tilstelning i kystbyen Guayaquil. Martin Olsen tenker at det er ikke bare i Norge det er viktig å være presis
17 4.2 Spørsmål til teksten: 1. Når åpner Maximega? 2. Når begynner Martin Olsen på jobb? 3. Hva må han gjøre før han drar på jobben? 4. Hvorfor vil sjefen snakke med Martin Olsen? 5. Det gikk mange dager før noen sa noe til Martin Olsen? Hvorfor? 6. Hva slags kampanje startet i Ecuador? 7. Hvor mye koster det landet at de kommer for sent i Ecuador? 8. Hva er ecuadoriansk tid? 9. Hva synes du om å komme presis? 10. Er nordmenn for opptatte av å være punktlig? 11. Husker du? Å være presis 4.3 oppgaver: Snakk med noen på arbeidsplassen om å komme presis, er det viktig? hva som skjer hvis de ikke kommer presis er det vanlig å komme for sent? Skriv logg
18 5 Tema: Partene i arbeidslivet 5.1 Tekst 6: 5.1.1.1 Å organisere seg En dag da Martin Olsen er på jobb på Maximega som vanlig, blir han spurt om han er organisert. Det er han ikke. Han har hørt at det ikke er noen vits, alle får jo samme lønn uansett, dessuten er det veldig dyrt. Han får høre mange gode argumenter for at han bør organisere seg, slik som at det er viktig å stå sammen på arbeidsplassen, det vil føre til et bedre arbeidsmiljø og det vil bli lettere for arbeidstakerne i tilfelle konflikt med arbeidsgiver. Det er også fordeler som bedre forsikringsavtaler og juridisk hjelp. Hvis mange er organisert, vil det være lettere å få bedre lønn og avtaler. Det er spesielt når det oppstår problemer at det er viktig å være organisert. Martin Olsen er fortsatt ikke helt overbevist, han bestemmer seg for å finne mer informasjon på nettet. Han spør de andre om de vet navnet på en stor organisasjon, de foreslår LO. LO lister opp disse fordelene på internettsidene sine. 1. Du står ikke alene 2. Trygghet for arbeid og inntekt 3. Kollektive avtaler om lønns- og arbeidsvilkår 4. Du bestemmer (Uravstemning) 5. Beskyttelse mot usaklig oppsigelse 6. Trygghet for fast ansettelse 7. Reallønnsutvikling (Fornuftige lønnskrav) 8. Et godt arbeidsmiljø 9. Skolering og opplæring 10. Lønn under sykdom 11. Feriebestemmelser (De har jobbet hardt for dagens ferielov) 12. Arbeidstid (37,5 timer) 13. Faglig-politisk samarbeid (Samarbeid med politikere)
19 Han diskuterer dette med kona, hun er organisert i Norsk Sykepleierforbund som sammen med lærerne og politiet hører til Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon. Hun mener at han absolutt bør organisere seg, det er viktig ikke å bare tenke på seg selv, men stå sammen med andre. Han bestemmer seg for å organisere seg. Det viktigste argumentet for ham er det med solidaritet; det er viktig å stå sammen, han vil ikke være en gratispassasjer. På Maximega er bare halvparten av de ansatte organisert. De som ikke er organisert, sier at det er alt for dyrt å organisere seg, dessuten så liker ikke sjefen det og da kan det være vanskelig å få fast jobb. I Norge er det tre store hovedorganisasjoner for arbeidstakere: LO (Landsorganisasjonen), Akademikerne og YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund). Han spør kollegene om hvor han skal organisere seg, de sier at de fleste som jobber i butikk velger å organisere seg i Handel og Kontor, som hører inn under LO. Via internettsidene til LO finner han fram til Handel og Kontor og melder seg inn der.
20 5.2 Spørsmål til teksten: 1. Hvorfor er ikke Martin Olsen organisert? 2. Hvilke argumenter får han høre på Maximega? 3. Hvor finner han informasjon på Internett? 4. Hvilke argumenter har kona hans? 5. Hvordan finner han fram til den organisasjonen som passer best for ham? 6. Hvor mange er organisert i ditt hjemland? 7. Kan det være problematisk å organisere seg i ditt hjemland? 8. Husker du? Fagforeninger 5.3 oppgaver: Snakk med noen på arbeidsplassen og finn ut: Er det mange som er organisert? Hva heter organisasjonen(e)? Hvorfor er de (ikke) organisert? Hvor mye koster det å være organisert? Hvor ofte har de møter? Skriv logg
21 6 Tema: Ferie 6.1 Tekst 7: 6.1.1.1 Ferie Etter at Martin Olsen har jobbet i noen måneder, merker han at han er sliten. Nå hadde det vært deilig med ferie! Han snakker med sjefen for å finne ut om han rett til ferie, eller har han ikke jobbet lenge nok? Sjefen blir veldig usikker, hvordan er nå egentlig disse reglene? Sammen blir de enig om at sjefen skal prøve å finne ut dette til dagen etter. Martin Olsen bestemmer seg for å undersøke litt på egenhånd også. Når han kommer hjem, setter han seg ved datamaskina og søker på Ferieloven på Internett. Han klikker seg fram til internettsidene til Arbeidstilsynet. Han finner en lang og vanskelig tekst som han ikke skjønner så mye av. Selv om han er blitt flink i norsk, er språket i lovteksten litt for vanskelig for ham. Han klikker seg videre fram i sidene til Arbeidstilsynet og finner informasjon om ferie, som han leser og forstår.
22 (Fra Arbeidstilsynet:) Hvis man begynner i ny jobb Arbeidstaker som tiltrer senest 30. september i ferieåret kan kreve full ferie (25 virkedager) innen utløpet av samme ferieår. 18 dagers sammenhengende ferie i hovedferieperioden (1. juni - 30. september) kan bare kreves av den som tiltrer innen 15. august i ferieåret. Tiltrer man etter 30. september, har man krav på 6 virkedagers ferie samme år. Ali tenker at reglene i Norge er veldig kompliserte. 6.2 Spørsmål til teksten: 1. Martin Olsen begynte i jobben 1. oktober. Hvor mye ferie skal han ha? 2. Hva er hovedferieperioden og når er den? 3. Når må man begynne å jobbe for å få 18 dagers sammenhengende ferie? 4. Hvor mye ferie er det i ditt hjemland? 5. Hvor mye er full ferie? 6. Hva betyr det å tiltre? 7. Husker du? Ferie 6.3 oppgaver: Snakk med noen på arbeidsplassen og finn ut: Hvor mange uker ferie har de? Når pleier de å ta ferie? Har alle ferie samtidig? Hvem bestemmer når det skal være ferie? Vet de hva som står i ferieloven?
23 Skriv logg 7 Andre tekster og oppgaver 7.1 Tekst om fast ansettelse. Av Kristin Haug torsdag 30. oktober, 2003 Endelig fast jobb Ugandiske Phoebe Nilsen (24) arbeidet over to år som ekstrahjelp som stuepike ved et hotell i Oslo. Dagens lovverk gjorde at hun fikk fast ansettelse etter forhandlinger gjennom fagforeningen. Phoebe Nilsen (24) fra Uganda har vært i Norge i fire år, og har siden februar 2001 arbeidet som stuepike ved et hotell i Oslo. Hun begynte som midlertidig ansatt, men arbeidet i realiteten 4-5 dager i uka. Med andre ord nesten fulltid. I over to år kunne hun ikke planlegge hverdagen, fordi arbeidsgiver pleide å ringe om morgenen når de trengte henne. For litt over to uker siden ble hun fast ansatt i 70 prosent stilling på samme sted etter å ha forhandlet med arbeidsgiver via fagforeningen, med loven i hånden. Nå vet hun når skal på jobb mer enn 3 dager framover. Det var ikke noe problem om jeg ikke kunne jobbe en dag, fordi det er så mange ekstrahjelper å ta av. Det var derimot et problem å være syk, fordi som ekstrahjelp får man ikke noe lønn når man er syk, sier Phoebe Nilsen til Klassekampen. Hun forteller at hun fikk kjeft av arbeidsgiver da hun en gang dro på ferie, og kom hjem en dag senere enn hun hadde fortalt. Jeg visste jo aldri når jeg skulle arbeide. Hvorfor skulle legge skylden på meg? spør Phoebe. Hun er en av i alt 116 arbeidende ugandiske kvinner i Norge. Blant førstegenerasjons ugandere er 56,7 prosent sysselsatt, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelen i arbeid i snitt blant førstegenerasjons innvandrere var 57,6 prosent i samme periode. I hele befolkningen var den 70,1 prosent.
24 Null handling Da en av de andre jentene der Phoebe arbeidet sluttet, prøvde hun å gå fra å være midlertidig ansatt til fast ansatt. Jeg spurte sjefen om jeg kunne bli fast ansatt. Jeg ventet og ventet. Ingenting skjedde, så jeg ga opp, sier Phoebe. Hun er en av et mindretall av de som arbeider i servicebransjen som har organisert seg i LO-forbundet Hotell- og restaurantforbundet (HRAF). Årsaken til en organisasjonsgrad på omtrent 20 prosent i bransjen er språkbarrierer, gjennomtrekk og redsel for å organisere seg, ifølge HRAF. Phoebe organiserte seg allerede sommeren 2001. Hun bekrefter at flertallet av de midlertidige stuepikene ved hotellet er innvandrere. Dette stemmer med fakta fra HRAF, som viser at mer enn 40 prosent av stuepikene ikke er etniske nordmenn, og behersker norsk dårlig. I tillegg kommer mange fra land i sør. Flertallet er også kvinner. Tarifflønnen for en stuepike er 112 kroner per time, og etter åtte års praksis 119,44 kroner per time. Forhandlinger Til slutt gikk jeg til fagforeningen og ba om hjelp til å bli fast ansatt. Da spurte de hvorfor jeg hadde ventet så lenge. Fagforbundet tok kontakt med hotellet, og det ble forhandlinger. Resultatet ble at jeg fikk kontrakt, og altså fast ansatt, sier Phoebe. Hotellet ville gi meg en 50 prosent stilling, så 60 prosent og så endte vi på 70 prosent stilling. Jeg ville jo ha 100 prosent, men det var ikke mulig. Nå som fast ansatt er jeg i hvert fall først i køen for fast jobb og ekstraarbeid, sier hun. 7.1.1 oppgaver til Endelig fast jobb 1. Hvor lenge har Phoebe vært i Norge? 2. Hvor lenge har hun jobbet? 3. Hva slags jobb har hun? 4. Hvor er hun organisert? 5. Hvor mange i hennes bransje er organisert? 6. Hvem hjalp henne med å få fast jobb?
25 7. Hva var problemet med å være midlertidig ansatt for Phoebe? 8. Hvorfor er det viktig å ha fast jobb? 9. Hva kan være bra med å være midlertidig ansatt? 7.1.1.1 Fasit
26 7.2 Tekst om overtid. EBBA WERGELAND, DR.MED., SPESIALIST I ARBEIDSMEDISIN Vil de ha flere arbeidsulykker? Regjeringen har foreslått å åpne slusene for overtidsarbeid. Vi skal få jobbe så mye overtid vi vil, inntil 400 timer per år. Regjeringen ser ut til å ha glemt at vi har behov for å hvile oss. Forslaget innebærer også at de tillitsvalgte mister innflytelsen på overtidsbruken. Grensene for ukentlig overtid skal bort. For å kunne variere skikkelig med arbeidsdagens lengde skal det beregnes ukentlig gjennomsnitt over fire, seks eller tolv måneder. Her har regjeringen glemt at behovet for søvn, hvile og samvær må dekkes daglig, det holder ikke med fire måneders gjennomsnittssøvn. Undersøkelser fra andre land viser at lange arbeidsdager blir en kronisk stressbelastning og øker risikoen for hjerte-karsykdommer og sukkersyke. Overtid er verre enn lange skift, fordi den ikke kan planlegges på forhånd. Derfor virker den mer forstyrrende både på sosial og biologisk døgnrytme. Men ifølge avisene har regjeringen ingen bekymring for folkehelsa. I høringsrunden kom Arbeidstilsynet med advarsler om helserisiko og dårligere sikkerhet, men det kom ikke med i regjeringens forslag til Stortinget (Ot.prp. 101). Regjeringen gjør et poeng av at overtida er frivillig. Det er som et ekko fra fortida. Da den aller første arbeidervernloven skulle skrives i 1885, mente Høyre at voksne menn (kvinnene ble ikke nevnt) selv måtte få avgjøre hvor mye de ville arbeide. Det ville være «fullstændig i strid med de bestrebelser for personlighetens frigjørelse i enhver retning, der er den moderne utviklingens høyt skattede særkjenne». Arbeiderrepresentantene ville tvert om begrense arbeidstida ved lov. De sa at arbeidernes frihet var en illusjon. «Det ligger åpent i dagen at der står mange midler til rådighet for den arbeidsgiver der vil fremtvinge en arbeidstid der er lenger enn hans arbeidere ønsker den». De
27 krevde tid til hvile «så legemet kunne samle styrke og vinne livskraft», så de fikk «leilighed til å utvikle sine åndelige evner og tid til å oppdra og veglede sine barn, hvilket no oftest er dem berøvet». Den første loven av 1892 satte bare forbud mot helligdagsarbeid. Høyre hadde fått gjennomslag. Men ettertida ga arbeiderrepresentantene rett. Etter hvert fikk vi både lovfestet normalarbeidsdag og begrensninger i bruken av overtid. Nå skrur den moderniseringsivrige regjeringen klokka hundre år tilbake. Nok en gang skal overtid være «frivillig». Men valgfriheten er fortsatt en illusjon, ikke minst i et arbeidsliv der konkurransen er i høysetet. Den bedriften som kan presse overtidsbruken lengst mot lovens yttergrenser, vinner anbudsrunden. Den som «velger» å jobbe 400 timer overtid i året har en tryggere jobb i nedbemanningstider. Den som ikke kan eller vil jobbe overtid, taper mot den som kan ta overtid når arbeidsgiver trenger det. Det blir ikke noe inkluderende arbeidsliv av dette. Lange dager stiller større krav til fysisk og mental utholdenhet, og kommer i konflikt med ansvar utenom jobben. Alder og kronisk sykdom blir enda større handikap og likestillingen får trangere kår. Kvinner har mindre fysisk utholdenhet enn menn, og oftere omsorgsansvar utenfor jobben. Dagens mønster med småbarnsfedre som jobber overtid og småbarnsmødre på deltid kan forsterkes, Men det blir også bli flere familier der begge jobber overtid. Økte rammer for overtid betyr alltid mindre tid hjemme. Utvidet adgang til overtid er ikke nettopp barnevennlig. Undersøkelser fra Sverige og Tyskland tyder på at ulykkesrisikoen i arbeidslivet øker kraftig når arbeidstida går ut over ni timer. Bransjer som bygning og transport vil antakelig øke overtidsbruken når det blir mulig. De har allerede en tøff konkurransesituasjon og arbeidet innebærer betydelig ulykkesrisiko. Disse bransjene trenger ikke flere ulykker. Pleieog omsorgssektoren har rekrutteringsproblemer og skal konkurranseutsettes. Overtidsbruk kan friste. I kjølvannet øker risikoen for feilmedisinering og andre feilhandlinger. Ønsker vi det? Statens vegvesen har undersøkt ulykker ved møte- og utforkjøringer på E6. I 43 prosent av ulykkene var det innslag av trøtthet eller sovning bak rattet. Hvor mange av sjåførene kom fra for lange skift eller for kort hvile? Trenger vi flere trøtte sjåfører? Dagens overtidsbruk begrenses ikke av Arbeidstilsynet, slik mange tror. Arbeidstilsynet behandler bare en forsvinnende liten andel av sakene. Overtidsbruken begrenses ved at tillitsvalgte bruker den myndigheten dagens lov gir dem til å bremse. Blant annet kan de la
28 være å godkjenne bruk av overtid. Regjeringen vil ta fra de tillitsvalgte kontrollmulighetene. Regjeringen mener lovens generelle formuleringer om å unngå «uheldige belastninger» er nok til å sikre mot rovdrift. Det er i beste fall naivt. Fra nå av må hver enkelt arbeidstaker takle arbeidsgivers krav om overtid. Noen få vil kanskje oppleve det som «frihet til å velge overtid». For de fleste gir en svekket arbeidervernlov mindre frihet. Nå som for hundre år siden. 7.2.1 Spørsmål til teksten om overtid 1. Hvem har skrevet artikkelen? 2. Hvor mye overtid vil regjeringen at vi skal kunne jobbe? 3. Hvilke behov må dekkes daglig? 4. Hvorfor er overtid verre enn lange skift? 5. Når kom den første arbeidervernloven i Norge? 6. Først var det bare forbud mot helligdagsarbeid, hva fikk vi etter hvert? 7. Hva viser undersøkelser fra Sverige og Tyskland? 8. Er forfatteren for eller mot økt bruk av overtid? 7.2.1.1 Fasit