SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data Noen faktorer for å klassifisere design Forskningsspørsmål Analyse Formål: oppdage, beskrive, forklare, endre Enheter: type, nivå, antall Tid: ett eller flere tidspunkter Rom: geografisk avgrensning Induktiv og deduktiv tilnærming Nærhet til det fenomen som studeres Kvalitativ eller kvantitativ tilnærming Tidsdesign Komparativ design Eksperiment Survey design Kvalitativ design case studier feltstudier samtaleintervjuer Noen typer design Metodetriangulering (Grønmo) Undersøkelser av sjeldne grupper Flernivåanalyse (kontekstuell analyse) Innholdsanalyse (dokumentanalyse) 1
Empiriplanet data Datainnsamling Ikke direkte tilgang til virkeligheten, tilgangen skjer indirekte gjennom data Data er utsnitt, representasjoner av virkeligheten Data er avhengig av: fokus/perspektiv forforståelse/teori Tilstrebe intersubjektivitet: dokumentere hvordan data er samlet inn og fortolket Datakilder og datainnsamling Sekundærdata: Datainnsamling Primærdata: Prosessdata (blir til gjennom samfunnets løpende aktivitet) Bokholderidata (registreres i administrativt øyemed) Forskningsdata (blir til i forskningsøyemed) å Utspørring Intervju (lav standardisering) Survey/spørreskjema (høy standardisering) ç Observasjon (Kilde: Grønmo, S. 2004. Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget. Side 125) 2
Sekundærdata å Observasjon Prosessdata Bokholderidata Forskningsdata Grafitti og plakater Regnskaper Feltnotater, muntlig historie Forskeren er til stede i situasjoner som er relevante for studien og registrerer sine iakttakelser på bakgrunn av sanseinntrykk først og fremst ved å se og lytte. Strukturering Bøker, blader, brev Aviser, dagbøker, møtereferater Likningsdata Tellinger Samtaleintervjuer Surveyer Enkeltpersoner Samhandling mellom mennesker Stortingsdebatter, partiprogrammer Registre Databaser fra NSD Grupper (familier, gjenger) Grupper innenfor organisasjoner (underordnede, ledergruppe) Enhet og mangfold s. 120 Lokalsamfunn Laboratorieeksperiment Datainnsamling basert på observasjon ç Utspørring Grad av nærhet Observatørroller Grad av standardisering Data bygger på registreringer av hva informanten/ respondenten svarer på de spørsmål som intervjueren stiller Middels Fullstendig observatør Deltakende observatør Åpen/skjult observasjon utenfra Åpen deltakende observasjon Åpen/skjult observasjon utenfra Grad av nærhet Medium Grad av standardisering Brev, e post Spørreskjema Fullstendig deltaker Skjult deltaker Middels Telefon (Samtaleintervju) Moderne surveyintervju Personlig besøk Samtaleintervju Klassisk surveyintervju Enhet og mangfold s. 126 Enhet og mangfold s. 124 3
Forhold som påvirker intervjusituasjonen Kontekst omgivelser/ramme rundt intervjuet forstyrrelser fra andre Intervjuer synlige egenskaper som kjønn, alder, etnisitet, klær, utseende, oppførsel sosial avstand holdninger og verdier formidlet gjennom tale eller kroppsspråk Respondenten hukommelse mangel på kunnskap mangel på motivasjon Former for utspørring Surveyintervju Spørreskjema Primært lukkede spørsmål standardisering forebygger målefeil Samtaleintervju Intervjuguide Primært åpne spørsmål Standardisering Stivt opplegg Fleksibelt opplegg Trinn i undersøkelser basert på samtaleintervjuer Utvalg av enheter Enhet og mangfold s. 135 4
Dette krangler vi om Gifte eller samboende par som ofte, en gang iblant eller sjelden krangler: Populasjon samtlige enheter som undersøkelsen skal være gyldig for stor populasjon, kan ikke undersøke alle ressursproblem (tid, penger) personalproblem (opplæring) kapasitetsproblem (oversikt, konsentrasjon) mindre pålitelighet (kontroll og nøyaktighet) Kilde: MMI (Dagbladet 28/8 2004) (www.dagbladet.no/dinside/2004/08/28/406776.html) Utvalg av enheter Utvalg av enheter velger ut noen enheter som deltar i selve undersøkelsen Generaliseringsproblem hvordan kan resultatene fra utvalget vårt gjøres gjeldende for populasjonen? Representativt utvalg Representativt utvalg gjenspeiler befolkningen med hensyn til fordelingen av alle relevante kjennetegn (variabler) i undersøkelsen: befolkningsstruktur meningsstruktur kan aldri være sikker på et utvalgs representativitet, men noen utvalgsmetoder gir større sannsynlighet for representative utvalg enn andre: Sannsynlighetsutvalg 5
Sannsynlighetsutvalg Sannsynlighetsutvelging Teoretisk populasjon enhetene trekkes tilfeldig lik (kjent) sannsynlighet for å bli valgt ut stor sannsynlighet for representative utvalg systematiske feilkilder fjernes kan beregne usikkerhet og feilmarginer rundt resultatene Årsaker til ikkerepresentative data: 1. Mangler ved populasjonsliste 2. Tilfeldige utvalgsfeil 3. Frafall 4. Manglende data Populasjonsliste Bruttoutvalg Generalisering Nettoutvalg Alltid usikkerhet knyttet til resultater fra sannsynlighetsutvalg Usikkerheten er avhengig av: utvalgets absolutte størrelse ( ) spredningen i svarfordelingene (+) grad av heterogenitet i populasjonen (+) Usikkerhet er ikke avhengig av: populasjonens størrelse utvalgets relative størrelse Sannsynlighetsutvelging: Enkel tilfeldig (Systematisk) Stratifisert Klynge Utvalgsteknikker Ikke sannsynlighetsutvelging: Selvseleksjon Slumpmessig Kvote Teoretisk Ekstreme og avvikende tilfeller Typiske tilfeller Maksimal variasjon Snøballmetoden Bekreftene/avkreftende utvalg Typologibasert 6
Sannsynlighetsutvalg avvik mellom utvalg og univers er (i utgangspunktet) tilfeldige usikkerhet og feilmarginer kan beregnes usikkerhet kan reduseres ved stratifisering (økte kostnader) høyere kostnader kan reduseres ved klyngeutvelging (økt usikkerhet) Sammenlikning Ikke sannsynlighetsutvalg avvik mellom utvalg og univers kan være systematiske kan aldri vite hvor mye utvalget avviker fra universet lavere kostnader IQ test av nasjonen viser: Aftenpostens lesere er aller smartest PÅL ENGHAUG Aftenposten lesere hadde en gjennomsnittlig IQ på 100,6, mens VGs lesere oppnådde 94,8. Poengsummen ga henholdsvis topp og bunn på listen over hvilken avis de leser, de som var med og tok testen over Internett lørdag kveld. Totalt var 25668 personer inne på nettet og prøvde egne ferdigheter. Deltagere fra Oslo hadde den høyeste poengsummen med 98,4, mens Møre og Romsdal var det dårligste fylket med 94,1 som den gjennomsnittlige poengsummen. Skål Materialet fra NRK viser også at de som drikker ofte eller regelmessig, får en bedre poengsum enn de som aldri drikker. Så dersom vi drikker mye og leser Aftenposten, tror du det vil gjøre positive utslag på IQ tester etter hvert? Skeptisk Som reell IQ test har lederen av Mensa Norge imidlertid flere innvendinger mot den formidable IQ testen av nasjonen. Jeg synes programmet var kommersielt godt. Men det testet bare en utvalgt gruppe. Noen av testene var IQ tester, men flere var kunnskapstester. Og kunnskap er noe annet enn IQ. Språktestene vil for eksempel kunne utelukke mennesker med skrive og lesevansker og fremmedkulturelle. Og hukommelse er noe vi kan trene opp, sier Westerhus. (kilde: www.aftenposten.no 15/9 2003) 7