Cross border region Hedmark-Dalarna Economic and innovation profile Morten Ørbeck, Østlandsforskning, Högfjellshotellet, Sälen 24.januar 2013 Økonomisk profil 1. Befolkningsutvikling 2. Verdiskapingsutvikling 3. Yrkesdeltakelse, arbeidsledighet og utdanningsnivå 4. Økonomisk spesialisering, næringsstruktur og store selskaper 5. SWOT (Hedmark) Innovasjonsprofil 1. Forskning 2. Teknologisk nivå 3. FoU-aktører (Hedmark) Grenseoverskridende aktiviter 1. Utvikling i sysselsetting og arbeidsledighet i Norge og Sverige 2. Flyttinger mellom Norge og Sverige 3. Pendling mellom Norge og Sverige 4. Grensetrafikk, grensehandel og eierskap til fritidsboliger 5. Det grenseregionale samarbeidets rolle
Utvikling og omstilling i Indre Skandinavia 2002-2006
Basisutredningen bak Sverige-Norgeprogrammet 2007-2013 (2006)
Å gjøre regionale forskjeller til styrke (GRESS) Attraktivitet, regionalisering og globalisering i Indre Skandinavia (2009-2013) Steinkjer Trondheim Nordens grønne belte Östersund Sundsvall 20% 20% Indre Lillehammer Skandinavia Hamar Falun Gävle Oslo Lillestrøm Fredrikstad Grenseløst samarbeid Karlstad Örebro Stockholm Gøteborg
www.ostforsk.no
Befolkningsutviklingen 1.1.1970-1.1.2012. Indeks 1970=100 150 145 140 135 Oslo/Akershus Norge Østfold Oppland Hedmark Norge 150 145 140 135 Stockholm Sverige Västra Götaland Dalarna Värmland Sverige 130 130 125 125 120 120 115 115 110 110 105 105 100 100 95 95 90 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 90 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1989 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Befolkningsendring, fødsels- og flytteoverskudd 1.1.1997-1.1.2012 (Prosent) Kommuner i Hedmark og Dalarna Natural polulation increase Net migration Natural polulation increase Net migration HELE NORGE Elverum Hamar Stange Sør-Odal Ringsaker Løten HEDMARK FYLKE Tynset Kongsvinger Åmot Nord-Odal Alvdal Os Eidskog Trysil Åsnes Våler Tolga Grue Engerdal Folldal Stor-Elvdal Rendalen -20,0 % -10,0 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % HELE SVERIGE 2080 Falun 2081 Borlänge 2029 Leksand 2026 Gagnef 2031 Rättvik 2062 Mora DALARNAS LÄN 2034 Orsa 2082 Säter 2085 Ludvika 2023 Malung 2084 Avesta 2083 Hedemora 2021 Vansbro 2039 Älvdalen 2061 Smedjebacken -20,0 % -15,0 % -10,0 % -5,0 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Befolkningsendring, fødsels- og flytteoverskudd 1.1.2007-1.1.2012 (Prosent) Regioner i Indre Skandinavia Øvre Romerike Nedre Romerike NORGE Indre Østfold SVERIGE Hamarregionen Sør-Østerdal Falun-Borlänge FA Karlstad FA Glåmdalen Ludvika FA Årjäng Nord-Østerdal Mora FA Avesta FA Vansbro Eda Malung Filipstad Torsby Hagfors Storfors Fødselsoverskudd Flytteoverskudd -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Den nye arbeidsinnvandringen er motoren i Norge nå (og fremover)! Nettoinnvandring til Norge 1970-2010 etter landbakgrunn (utvalg) 50 000,00 45 000,00 40 000,00 35 000,00 30 000,00 Afrika og Asia Øst-Europa Vest-Europa ellers Norden 25 000,00 20 000,00 15 000,00 10 000,00 5 000,00 0,00-5 000,00 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010-10 000,00-15 000,00 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
Polen, Baltikum og Sverige på topp Inn- og utvandring til Norge i 2011 etter land. Rangert etter netto innvandring Polen Litauen Sverige Latvia Filippinene Eritrea Tyskland Somalia Romania Island Thailand Spania Estland Storbritannia India Afghanistan Kina Russland Iran Bulgaria Utvandring Innvandring -8 000-6 000-4 000-2 000 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000
Utvikling i GDP i SEK/Capita 1997-2009 450 000 400 000 350 000 Fastlands-Norge Hedmark Sverige Dalarna 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Yrkesdeltakelse, arbeidsledighet og utdanningsnivå Employed recidents (20-64) Population (20-64 years) Employmentrate Hedmark 84 083 110 420 76,1% Norway 2 298 142 2 932 729 78,4% Dalarna 120 018 155 498 77,2% Sweden 4 172 565 5 494 760 75,9% p y y Norway Hedmark Sweden Dalarna 2005 3,5 % 3,2 % 8,8 % 9,6 % 2008 1,7 % 1,8 % 5,9 % 6,5 % 2010 2,9 % 2,8 % 7,7 % 7,9 % 2011 2,7 % 2,7 % 7,3 % 7,5 % Primary and lower Upper secondary Tertiary-level education secondary education education Hedmark 32 % 44 % 24 % Norway 27 % 42 % 32 % Dalarna 46 % 27 % 28 % Sweden 39 % 25 % 36 %
Økonomisk spesialisering. Sysselsatte (dagbefolkning) etter næring 4. kvartal 2011 Dalarna Hedmark Numbers Share LQ Numbers Share LQ 03 Agriculture, forestry, hunting and fishing 4 288 3 % 1,5 5 041 6 % 2,2 33 Manufacturing, mining and extr. of oil and gas 22 849 18 % 1,3 8 015 9 % 0,8 39 Electricity and water supply 1 351 1 % 1,0 967 1 % 1,0 43 Construction 10 369 8 % 1,2 7 125 8 % 1,1 47 Wholesale and retail 14 006 11 % 0,9 11 934 14 % 1,0 53 Transportation and communtication 5 256 4 % 0,8 3 424 4 % 0,7 56 Restaurants and hotels 4 053 3 % 1,0 1 996 2 % 0,7 63 Information and communication 1 881 1 % 0,4 1 264 1 % 0,4 68 Finance and insurance 1 055 1 % 0,4 1 381 2 % 0,8 75 Real estate and techical activities 1 865 1 % 0,9 3 296 4 % 0,6 82 Business services 9 878 8 % 0,7 3 529 4 % 0,8 Public administration and defence, 7 284 6 % 1,0 6 719 8 % 1,3 Education 12 187 10 % 0,9 6 828 8 % 1,0 88 Health and social services 24 156 19 % 1,2 20 360 24 % 1,2 99 Personal services 5 776 5 % 1,0 3 236 4 % 1,0 Not specified 1 736 1 % 1,2 429 1 % 1,0 al 127 990 100 % 1,0 85 544 100 % 1,0 «Klynger» i Hedmark: Treindustri Næringsmidler Bioteknologi - Bioenergi
Økonomisk spesialisering. Største foretak i Dalarna i 2012 Rating 2012 Company Annual turnover (1000 SEK) Industry Number of employees Ownership 1 Outokumpu Stainless AB 14 856 000 Manufacturing 2270 Fin 2 Stora Enso Skog AB 8 417 600 Agriculture, forestry, hunting and fishing 543 Foreign 3 Clas Ohlson AB 6 260 000 Wholesale and retail 1305 Swe 4 Stora Enso Kvarnsveden AB 4 957 700 Manufacturing/Electricity and water 824 Foreign supply 5 Stora Enso Fors AB 3 461 300 Manufacturing 686 Foreign 6 Ovako Bar AB 2 662 148 Manufacturing 638 Foreign 7 Bergvik Skog AB 2 568 000 Agriculture, forestry, hunting and fishing 22 Swe 8 Stora Enso Timber AB 2 220 625 Manufacturing 428 Foreign 9 Dala Kraft AB 1 875 195 Electricity and water suppply 44 Swe 10 Maserfrakt AB 1 754 351 Transportation and communication/ Real 18 Swe estate and technical activities 11 Arctic Paper Grycksbo AB 1 736 727 Manufacturing 445 Foreign 12 Ski Star AB 1 574 177 Restaurants and hotels/ Business 821 Swe services/ Education/Personal services 13 Ejendals AB 1) 1 464 877 Wholesale and retail 120 Swe 14 Bergkvist-Insjön AB 1 281 583 Agriculture, forestry, hunting and fishing/ 150 Swe Manufacturing/ Wholesale and retail 15 Falu Stadshus AB 951 489 Real estate and technical activities 0 Swe
Økonomisk spesialisering. Største foretak i Hedmark i 2012 Rating 2012 Company Annual turnover (1000 NOK) Industry Number of employees Ownership 1 Helse Sør-Øst RHF 59 346 330 Health and social services 1 100 Nor 2 Norsk Tipping AS 16 265 500 Personal services 371 Nor 3 Sykehuset Innlandet HF 7 402 616 Health and social services 8 429 Nor 4 Asko Hedmark AS 3 875 264 Wholesale and retail 227 Nor 5 Plantasjen Norge AS 2 214 890 Wholesale and retail 727 GB 6 Nordek AS 1 808 208 Wholesale and retail 19 Nor 7 K A Rasmussen AS 1 660 565 Manufacturing 64 Nor 8 Farveringen AS 1 582 528 Wholesale and retail 108 Nor 9 Terra Forsikring AS 1 472 718 Finance and insurance 125 Nor 10 Eidsiva Marked AS 1 248 217 Electricity and water supply 63 Nor 11 Sparebanken Hedmark 1 247 000 Finance and insurance 518 Nor 12 Strand Unikorn AS 1 227 124 Manufacturing 85 Nor 13 Eidsiva Nett AS 1 133 805 Electricity and water supply 82 Nor 14 Moelven Virke AS 1 002 716 Manufacturing 0 Nor 15 Eidsiva Anlegg AS 763 321 Construction 408 Nor
Forskning og teknologi Table 1: Share of GDP invested in Research and development 2009 Research and development expenses (mill. kr) GDP county devided (mill. kr) R&D as a share of GDP Hedmark 179 48 654 0,4 % Norway 41 885 1 687 236 2,5 % Dalarna 719 86 716 0,8 % Sweden 111 720 3 105 790 3,6 % The percentage of jobs in technology professions in Hedmark is 2,4% and in Dalarna 2,8%. In Norway as a whole the percetage is 5,6% and in Sweeden 7,3%. Municipality Percentage of jobs in the municipality in technology professions National ranking 2081 Borlänge 4,4 % 64 2080 Falun 4,2 % 71 2026 Gagnef 3,2 % 101 2083 Hedemora 3,0 % 118 2031 Rättvik 2,2 % 150 Municipality Percentage of jobs in the municipality in technology professions National ranking 0427 Elverum 4,1 % 48 0403 Hamar 3,9 % 52 0402 Kongsvinger 3,8 % 54 0441 Os 2,7 % 78 0439 Folldal 2,3 % 104
FoU-aktører i Hedmark 1. Høgskolen i Hedmark Students Employees Publications 2008S 2012S 2008 2011 2008 2011 Hedmark University college 3 892 4 881 490 459 91 90 Faculty of Public Health (Elverum) 1 148 1 720 114 106 9 19 Faculty of Education and Natural Sciences (Hamar) 1 551 1 722 186 163 66 43 Faculty of Applied Ecology and Agricultural Sciences Evenstad+Blæstad) 130 265 36 52 7 11 Faculty of Business Administration (Rena) 1 064 1 162 74 57 4 17 Central Administration (Elverum) + Not specified 12 80 81 5 2. Østlandsforskning 3. Sykehuset Innlandet 4. Bioteknologibedriftene 5. Enkeltbedrifter
SWOT - Hedmark Dagens kjennetegn, utfordringer og muligheter 1. Foretaksstruktur med mange små og mellomstore i ulike næringer 2. Næringsstruktur med mye jord- og skogbasert 3. Gammel befolkning 4. Rike naturressurser og rekreasjonsmuligheter 5. Attraktivt bostedsregion Trender fremover 1. Norge vokser mye med europeisk arbeidsinnvandring som motor 2. Men eldrebølgen kommer likevel 3. Osloregionen kan få vokseproblemer 4. Hedmark får bedre veger og jernbane 5. Norge har og vil ha en to-delt økonomi
Utvikling i sysselsetting/dagbefolkningen 1986-2011 (4. kvartal). Indeks 1990=100 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 Oslo/Akershus Hele Norge Østfold Oppland Hedmark Norge 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 Stockholm Hele Sverige Västra Götaland Dalarna Värmland Sverige 80 80 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Arbeidsledighetsrate 1980-2011 12 10 Norway Sweden 8 6 4 2 0 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Nordisk Statistisk Årbok. 2011-tall fra SSB og SCB
Endringene i arbeidsmarkedet har gitt økt flytting mellom Norge og Sverige og en netto økning i svenske arbeidsinnvandrere 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 1970 1980 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
«Grenseinnflyttere» som andel av innbyggere 2011
Nordisk Grensependling 2009 Fra/Til Norge Sverige Danmark Norge 2.493.087 833 Mangler Sverige 28.141 4.291.088 20.189 Danmark Mangler 1.129 2.684.946 2001 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Fra Norge til Sverige 1 300 1 725 1 987 1 961 1 373 1 063 833 Fra Sverige til Norge 13 343 13 223 13 240 15 919 20 369 26 221 28 141 Kilde: Statnord (www.h2.scb.se)
Sum svensker på jobb i Norge Flyttet til Norge (og i jobb) 26.533 (2011) Pendler fra Sverige 28.141 (2009) Sesongarbeidere mv. 27.735 (2009) Ansatte i svensk firma????? Anslått total????? Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og Statnord
Grensependlere som andel av sysselsatte innbyggere 2009 Se-1730 Eda 677 21,2 % Se-1765 Årjäng 832 21,1 % Se-1486 Strömstad 790 14,9 % Se-1737 Torsby 478 9,3 % Se-1438 Dals-Ed 184 9,0 % Se-1766 Sunne 312 5,3 % Se-1460 Bengtsfors 212 5,3 % Se-1762 Munkfors 74 5,1 % Se-1784 Arvika 529 4,8 % Se-1435 Tanum 265 4,7 % Se-1785 Säffle 287 4,4 % Se-2023 Malung 203 4,3 % Se-2039 Älvdalen 136 4,2 % Se-1430 Munkedal 174 3,9 % Se-2021 Vansbro 110 3,7 % No-0101 Halden 206 1,5 % No-0420 Eidskog 24 0,9 % No-1711 Meråker 7 0,6 % No-0119 Marker 10 0,6 % No-0434 Engerdal 3 0,4 % No-1738 Lierne 3 0,4 % No-0428 Trysil 7 0,2 %
Vegtrafikken over grensen (årsdøgntrafikk) 25 000 20 000 Svinesund Magnor Ørje Teveldal 15 000 10 000 5 000 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: Statens vegvesen
Grensehandelen (handlebeløp i mill. kroner) 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 Strömstad Charlottenberg Töcksfors Sverige ellers 1 000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: Statistisk sentralbyrå
Hvilken rolle kan grenseregionalt samarbeid spille Stort potensial for økt integrasjon/regionforstørring over grensen både ift. Osloområdet og lokalt over grensen Arbeidskraftsutveksling bra for landene Utvidede bo- og arbeidsmarkedsregioner stimulerer normalt økonomi og attraktivitet Utvidede vare- og tjenestemarkeder muliggjør nye, bedre og billigere varer og tjenester Regionforstørring oppnås gjennom bedre infrastruktur og nedbygging av formelle og uformelle grensehindre Grenseoverskridende ressurser bør forvaltes i samarbeid Infrastruktur (veg, bane, tele) Vassdrag, pilgrimsleden, skogfinsk kultur og lignende Samarbeid om parallelle utfordringer og satsinger Mange grenseområder har likartede utfordringer Samarbeid kan gi nyttig erfaringsutveksling på tvers Og interreg kan forsterke regionalt utviklingsarbeid
Store regionale ulikheter i utviklingstrekk, utfordringer og forutsetninger for grenseoverskridende samarbeid Fordrer ulik politikk og virkemidler i ulike regioner Utformet på grunnlag av et godt kunnskapsunderlag!!