Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS

Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 68 2013 Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS Resultater for kalenderåret 2012 Roger Roseth, Geir Tveiti og Øistein Johansen Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm

Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 03 246 post@bioforsk.no Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20 Tel.: 03 246 jord@bioforsk.no Tittel: Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Resultater for kalenderåret 2012. Forfatter(e): Roger Roseth, Geir Tveiti og Øistein Johansen Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr.: Arkiv nr.: 21.05.13 Lukket 2110618 Rapport nr.: ISBN-nr.: Antall sider Antall vedlegg Vol. 8 (68) 2013 34 3 Oppdragsgiver: Sandefjord Lufthavn AS Stikkord: Avisingskjemikalier, forbruk, transport, nedbryting og utslipp Kontaktperson: Lars Guren Fagområde: Miljøovervåking Sammendrag Gjennom 2012 ble det brukt 90 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Sandefjord lufthavn Torp. Dette var høyere enn for 2011 da det ble brukt 63 tonn, men vesentlig lavere enn i 2010 da det ble brukt 146 tonn. I toppåret 2006 ble det brukt hele 254 tonn glykol. For baneavisingsmiddel var forbruket vesentlig lavere enn tidligere år med et samlet forbruk på rundt 18 tonn formiat. Til sammenligning ble det brukt 35 tonn formiat i 2011 og 56 tonn i 2010. Baneavisingsmidlene ble brukt i januar, februar, november og desember. I Rovebekken ble det ikke påvist glykol i noen av de 48 ukeblandprøvene fra St. R. Kravet i utslippstillatelsen er dermed overholdt. I 16 døgnblandprøver fra Rovebekken (St. R) prioritert for analyse av baneavisingsmidlet formiat, ble det påvist formiat i 5 prøver. Høyeste konsentrasjon på 286 mg formiat per liter ble påvist i en prøve fra 23.01.12. Prøven ble tatt etter utlegging av nærmere 5 tonn formiat knyttet til underkjølt regn 22.01.12. Tilsvarende ble det påvist 80 mg formiat per liter i en prøve tatt ut 30.12.12, etter utlegging av nærmere 5 tonn formiat i perioden 22 29.12.12. Automatisert overvåking av ledningsevne i Rovebekken (St. R) og i overvann fra banesystemet (St. G2) ga god oversikt over mønster og varighet av avrenning med baneavisingsmidler. Overvåking av oksygenkonsentrasjonen i Rovebekken har vist gode og tilfredsstillende forhold gjennom 2012. For stasjonene med avrenning til Vårnes- og Unnebergbekken (St. N og S) ble det tatt ut 8 stikkprøver fra hver stasjon i løpet av 2012. Det påvist glykol i en prøve fra hver stasjon og da i en lav konsentrasjon (< 1 mg PG/l). Det ble ikke påvist formiat i noen av prøvene. Samlet sett har 2012 vært et år med lite avrenning av glykol til Rovebekken, og utslippskravet er overholdt. Formiat har blitt påvist i bekkevannet etter større utlegg av baneavisingsmidler. Fiskeundersøkelsen gjennomført 10.08.12 viste god tetthet av ørret på de to stasjonene opp mot flyplassen, og fisken var i god kondisjon. Undersøkelsen dokumenterer tilfredsstillende oppvekstforhold for sjøørret i Rovebekken vinter, vår og sommer 2012. Land/fylke: Kommune: Sted/Lokalitet: Norge/Vestfold Sandefjord Sandefjord lufthavn Torp Ansvarlig leder Prosjektleder Trond Mæhlum Roger Roseth Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 2

Innhold 1. SAMMENDRAG... 4 2. INNLEDNING... 5 3. BANE- OG FLYAVISINGSKJEMIKALIER... 6 4. MILJØOVERVÅKINGSPROGRAMMET... 7 4.1 STASJONER I MILJØOVERVÅKINGSPROGRAMMET... 7 4.2 MILJØOVERVÅKINGSPROGRAMMET... 8 5. RESULTATER KALENDERÅRET 2012... 11 5.1 VANNPRØVER TATT I ROVEBEKKEN... 11 5.2 VANNPRØVER TATT I OVERVANN OG GRUNNVANN... 15 5.3 VÅRNESBEKKEN... 17 5.4 UNNEBERGBEKKEN... 17 5.5 UTVIDEDE ANALYSER AV VANNPRØVER FRA SANDEFJORD LUFTHAVN... 18 6. FISKEUNDERSØKELSER... 20 7. AUTOMATISKE MÅLINGER... 22 7.1 STASJON G2... 22 7.2 STASJON R... 25 7.3 KLIMADATA I PERIODER MED AVRENNING FRA BANESYSTEM... 28 8. MILJØBEFARING OG OKSYGENMÅLING... 30 9. TIDLIGERE RAPPORTER MILJØOVERVÅKING... 32 10. VEDLEGG... 34 Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 3

1. Sammendrag Gjennom 2012 ble det brukt 90 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Sandefjord lufthavn Torp. Dette var høyere enn for 2011 da det ble brukt 63 tonn, men vesentlig lavere enn i 2010 da det ble brukt 146 tonn. I toppåret 2006 ble det brukt hele 254 tonn glykol. For baneavisingsmiddel var forbruket vesentlig lavere enn tidligere år med et samlet forbruk på rundt 18 tonn formiat. Til sammenligning ble det brukt 35 tonn formiat i 2011 og 56 tonn i 2010. Baneavisingsmidlene ble brukt i januar, februar, november og desember. I Rovebekken ble det ikke påvist glykol i noen av de 48 ukeblandprøvene fra St. R. Kravet i utslippstillatelsen er dermed overholdt. I 16 døgnblandprøver fra Rovebekken (St. R) prioritert for analyse av baneavisingsmidlet formiat, ble det påvist formiat i 5 prøver. Høyeste konsentrasjon på 286 mg formiat per liter ble påvist i en prøve fra 23.01.12. Prøven ble tatt etter utlegging av nærmere 5 tonn formiat knyttet til underkjølt regn 22.01.12. Tilsvarende ble det påvist 80 mg formiat per liter i en prøve tatt ut 30.12.12, etter utlegging av nærmere 5 tonn formiat i perioden 22 29.12.12. Automatisert overvåking av ledningsevne i Rovebekken (St. R) og i overvann fra banesystemet (St. G2) ga god oversikt over mønster og varighet av avrenning med baneavisingsmidler. Overvåking av oksygenkonsentrasjonen i Rovebekken har vist gode og tilfredsstillende forhold gjennom 2012. For stasjonene med avrenning til Vårnes- og Unnebergbekken (St. N og S) ble det tatt ut 8 stikkprøver fra hver stasjon i løpet av 2012. Det påvist glykol i en prøve fra hver stasjon og da i en lav konsentrasjon (< 1 mg PG/l). Det ble ikke påvist formiat i noen av prøvene. Samlet sett har 2012 vært et år med lite avrenning av glykol til Rovebekken, og utslippskravet er overholdt. Formiat har blitt påvist i bekkevannet etter større utlegg av baneavisingsmidler. Fiskeundersøkelsen gjennomført 10.08.12 viste god tetthet av ørret på de to stasjonene opp mot flyplassen, og fisken var i god kondisjon. Undersøkelsen dokumenterer tilfredsstillende oppvekstforhold for sjøørret i Rovebekken vinter, vår og sommer 2012. Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 4

2. Innledning Miljøovervåkingsprogrammet ved Sandefjord lufthavn Torp har som målsetting å overvåke konsentrasjoner og mulige miljøeffekter knyttet til avisingsmidler i bekker som mottar avrenning fra flyplassområdet. Rovebekken er spesielt fokusert, siden den er hovedresipienten for flyplassaktiviteten. Denne rapporten gir en vurdering av analyseresultater og målinger gjennom kalenderåret 2012. Arbeidet med overvåking har blitt utført som et samarbeid mellom Bioforsk og Sandefjord lufthavn. Lufthavna har gjort det praktiske arbeidet knyttet til innsamling av prøver og vedlikehold av måleutstyr. Arbeidet har blitt utført etter anvisning og opplæring fra Bioforsk. Bioforsk har kalibrert og installert loggersystemer for overvåking av vannkvalitet i overvann fra rullebane samt på hovedstasjon i Rovebekken. Årlige fiskeundersøkelser har blitt utført av Naturplan AS 10.08.12. For ytterligere informasjon om miljøovervåking på Sandefjord lufthavn viser vi til tidligere årsrapporter oppgitt i litteraturlista. Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 5

3. Bane- og flyavisingskjemikalier I 2012 ble det brukt 90 tonn glykol (100 %) til avising av fly ved Sandefjord lufthavn (figur 1). Til sammenligning ble det brukt 63 tonn i 2011 og 146 tonn i 2010. I toppåret 2006 ble det brukt 254 tonn glykol. Figur 1. Viser forbruk av flyavisingsmidler ved Sandefjord lufthavn som tonn glykol (100 %) for årene 2006-2012. Samlet forbruk av baneavisingsmiddel gjennom 2012 tilsvarte 18 tonn formiat. Forbruket fordelte seg på 6 tonn fast natriumformiat (Aviform-S) og 49 m 3 flytende kaliumformiat (Aviform L50). Det var stort forbruk av baneavisingsmidler i januar og desember 2012. Til sammenligning ble det brukt 35 tonn formiat i 2011, 56 tonn i 2010 og 34 tonn i 2009. Utlegg av baneavisingskjemikalier gjennom 2012 er vist i tabell 1. Tabell 1. Viser utlegg av baneavisingsmidler på Sandefjord lufthavn gjennom 2011. S-SOLID L50 Antall kilo Antall liter 03.01.2012 2687 07.01.2012 4448 08.01.2012 2078 18.01.2012 4200 18.01.2012 4658 19.01.2012 406 19.01.2012 1666 22.01.2012 5000 3413 22.01.2012 2598 19.02.2012 6414 30.10.2012 312 06.11.2012 384 24.11.2012 6000 16.12.2012 3501 21.12.2012 2939 22.12.2012 1000 22.12.2012 2280 29.12.2012 700 Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 6

4. Miljøovervåkingsprogrammet Miljøovervåkingsprogrammet for Sandefjord lufthavn skal gi grunnlag for å bestemme om kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er tilfredsstilt, samt føre kontroll med vannkvalitet i bekker og grunnvann som kan motta avrenning fra lufthavna. Overvåkningsprogrammet fokuserer på Rovebekken, som mottar storparten av avrenningen fra flyplassen. I utslippstillatelsen gjelder følgende grenseverdier: Konsentrasjonen av glykol skal som hovedregel ikke overstige 6 mg PG/l Det tillates overkonsentrasjoner i inntil 10 dager per år, men aldri over 100 mg PG/l På St. R i Rovebekken skal det ved hjelp av en automatisk vannprøvetaker tas ut døgnblandprøver. Disse blandes til en ukeblandprøve som analyseres for glykol. Dersom konsentrasjonen i ukeblandprøven overstiger 5 mg PG/l skal hver døgnblandprøve analyseres for innhold av glykol. I henhold til utslippstillatelsen skal vannprøvene fra bekker og grunnvann analyseres for innhold av glykol og formiat, kjemisk oksygenforbruk, biologisk oksygenforbruk, tilsetningsstoffer, hydrokarboner og evt. flyplassrelaterte miljøgifter. Flyktige hydrokarboner (BTEX) skal analyseres i noen manuelle stikkprøver av bekkevannet. For overvann til Vårnes- og Unnebergbekken skal det skje manuell prøvetaking månedlig gjennom avisingssesongen. Disse prøvene skal analyseres for glykol og formiat. Utvalgte prøver analyseres for totalt oljeinnhold (THC). Det skal utføres enkel overvåking av grunnvann for aktuelle belastede arealer. I tillegg til nevnte prøvetaking skal bekkene inspiseres rutinemessig for å observere miljøforhold og eventuelle endringer knyttet til begroing, jernutfellinger, erosjon, tilslamming og oljefilm med mer. Det skal gjennomføres årlige undersøkelser av fiskebestanden i Rovebekken. 4.1 Stasjoner i miljøovervåkingsprogrammet Følgende stasjoner inngår i miljøovervåkingsprogrammet for Sandefjord lufthavn Torp (figur 2): St. O: I Rovebekken oppstrøms flyplassområdet (referansestasjon) St. O1: I Rovebekkens kulvert inne på flyplassområdet rett nedstrøms flyoppstillingsområdet St. O2: Passiv prøvestasjon for kontroll av overvannstilførsel fra området nord for Tarmac St. K: Rett nedstrøms utløp kulvert Rovebekken St. DR.PK: Kum for oppsamling av grunnvann/drensvann som føres ned mot Rovebekken i grusfylling rundt ledning for utslipp overvann fra avisingsplattform Dam 1: Rense- og utjevningsbasseng for svakt glykolholdig avrenning fra avisingsplattform Dam 2: Rense- og utjevningsbasseng for ren avrenning fra avisingsplattform St. R: I Rovebekken nedstrøms alle utslipp fra flyplassen. Hovedstasjon overvåking. St. G: Utløp ny grøft fra avisingsanlegg og tilført overvann fra bane St. G1: Grunnvann/drensvann fra drenssystem nordover under avisingsplattform St. G3: Grunnvann/drensvann fra samme system som G1, men oppstrøms plattform St. G2: Grunnvann/drensvann fra drens- og overvannssystem langs rullebane St. GV1: Grunnvannsbrønn i grøntområde for spredning av svakt glykolholdig vann St. N: Utløp av rørsystem som samler overvann og drensvann fra den nordlige delen av flyplassen og fører dette til utslipp mot Vårnesbekken. St. S: Utløp av rørsystem som samler overvann og drensvann fra den sørlige delen av flyplassen og fører dette til utslipp mot Unnebergbekken og Fromsbekken. Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 7

Bilder og detaljer knyttet til hver enkelt stasjon er gitt i tidligere rapportering av miljøovervåking på Sandefjord lufthavn (Roseth og Johansen 2009). 4.2 Miljøovervåkingsprogrammet I henhold til utslippstillatelsen skal Sandefjord lufthavn dokumentere konsentrasjonen av glykol på St. R i døgnblandprøver. En automatisk prøvetaker tar ut 4 delprøver per døgn som samles til en døgnblandprøve. Hver uke tømmes prøvetakeren og det lages en ukeblandprøve av døgnblandprøvene som sendes til hasteanalyse. Uttak av hver døgnprøve oppbevares i fryser fram til analyseresultatet fra ukeblandprøven foreligger. Overstiger konsentrasjonen av glykol 5 mg PG/l, skal hver enkelt døgnblandprøve sendes inn for analyse. Ukeblandprøvene fra St. R skal analyseres for innhold av glykol. Hver måned velges det ut en ukeblandprøve som i tillegg til glykol rutinemessig analyseres for innhold av KOF Mn og formiat. Annenhver måned analyseres utvalgt ukeblandprøve for total olje (THC). BTEX-analyse utføres på to manuelle prøver fra St. R hver sesong. Formiat skal analyseres på flere prioriterte ukeblandprøver og døgnprøver avhengig av forbruk og nedbør samt måling av ledningsevne på St. G2. På stasjonene O, O1, K, N, S, G1 og G3 utføres det månedlig prøvetaking gjennom avisingssesongen. For St. 0 analyseres prøvene bare for KOF Mn. Prøvene fra de andre stasjonene analyseres for glykol og KOF eller glykol og formiat som angitt i matrise. For St. DR.PK (grunnvann fra plattform) og St. G (utløpsgrøft avising) skal det tas ut vannprøver ukentlig. Disse analyseres for KOF med Sandefjord lufthavns eget spektrofotometer. ph, ledningsevne og oksygen kan Sandefjord lufthavn måle med eget utstyr. Multiprobesonden installert på St. R gir en kontinuerlig overvåking og lagring av verdier for oksygen, ledningsevne, ph, vanntemperatur og vannhøyde for bekkevannet. Multiprobesonden installert på St. G2 gir en kontinuerlig overvåking og lagring av verdier for ledningsevne, ph, vanntemperatur og vannhøyde i overvann som renner av langs rullebanen. Sonden er satt opp med SMS-alarm til miljøansvarlig dersom ledningsevnen på St. G2 overstiger 0,5 ms/cm, slik at det kan tas ut worst case vannprøver fra St. R. Disse multiprobesondene blir vedlikeholdt og kontrollert som et samarbeid mellom Bioforsk og Sandefjord lufthavn. Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 8

Sandefjord Lufthavn Faste prøvestasjoner for miljøovervåking 2012 St.N St.GV1 St.G3 St.02 St.01 St.G2 Dam1 St.G1 St.Dr.PK St.K Dam 2 St.G St.R St.0 St.S Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 9

Matrise prøvetaking Miljøovervåking 2012 Stasjoner Analyser Prøvetaking Supplerende analyser St. O KOF Månedlig [nov - apr] St. O1 Glykol og KOF Månedlig [nov - apr] St. K Glykol og KOF Månedlig [nov - apr] St. R Glykol Ukeblandprøve med mulighet for analyse av døgnprøver [okt - apr] Formiat og KOF Total olje (THC) BTEX Prøvetaking Månedlig [des-apr] Nov, jan, mar Jan, mar St.G KOF (eget instr.) Ukentlig [okt - apr] Glykol og KOF (lab) St. N Glykol og formiat Månedlig [des - mar] St. S Glykol og formiat Månedlig [des-mar] St. Dr.PK KOF (eget instr.) Ukentlig [okt - apr] Glykol og KOF (lab) St. G1 Glykol og KOF Månedlig [nov - apr] (drensvann) St. G3 (drensvann) St. G2 (drensvann) St. GV1 (grunnvann) Månedlig [novapr] Eget måleutstyr Oksygenmåling Rovebekken St. O, K, R, G1, G2 og Dr.PK Prøvetaking akutte hendelser Feltspektrofotometer KOF > 50 mg/l KOF > 50 mg/l Glykol og KOF Månedlig [nov - apr] Formiat Månedlig [des-apr] Formiat Ledningsevne m eget måleutstyr Glykol, formiat, KOF, Fe og Mn Miljøproblematiske metaller Glykol, KOF, ledningsevne Evt. formiat Evt. totalolje og BTEX Månedlig [nov - apr] Formiat SMS alarm ledn.e. Manuell prøve/ aut. prøvetaker Månedlig [nov - apr] 1 prøveserie i november og en i april Første prøve så raskt som mulig, deretter daglig fram til akseptabel restkonsentrasjon Oksygen, ph og ledningsevne Oksygen Fotodokumentasjon Med eget utstyr i mars, april og mai KOF KOF St. Dr.Pk, Dam 1, Dam 2, St. G Etter behov og ved akutte hendelser Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 10

5. Resultater kalenderåret 2012 5.1 Vannprøver tatt i Rovebekken Stasjon R nedstrøms alle utslipp fra flyplassen På stasjon R i Rovebekken, omtrent 200 m nedstrøms siste utslipp fra flyplassen, ble det tatt ut til sammen 48 ukeblandprøver for analyse av glykol gjennom 2012 (tabell 2). Det ble ikke påvist glykol i noen av prøvene. Formiat ble ikke påvist i 4 ukeblandprøver prioritert for analyse av formiat. Kjemisk oksygenforbruk (KOF Mn ) ble analysert i 5 ukeblandprøver. Konsentrasjonen var lav og varierte fra 3 5 mg KOF/l. Et omfattende program for analyse av ukeblandprøver fra Rovebekken gjennom 2012 ga ingen gjenfunn av glykol i bekken. Kravene i utslippstillatelsen er overholdt. Tre vannprøver fra stasjon R ble analysert for innhold av oljeforbindelser (tabell 3). Det ble påvist spor av olje bare i en av prøvene, og da i en konsentrasjon på 33 µg total olje (THC) per liter. Påvist olje var tyngre komponenter i fraksjon C16-C35. Til sammenligning ble det i 2011 påvist en maksimal konsentrasjon på 470 µg THC/l i en prøve tatt ut 15.01.11. Påvist konsentrasjon av total olje i 2012 var så lav at den ikke utgjør noen trussel for vannlevende organismer i Rovebekken. Normal grenseverdi for renset anleggsvann ved utslipp til fiskeførende vassdrag er 5000 µg THC/l. Tre stikkprøver fra stasjon R ble analysert for flyktige drivstoffkomponenter (BTEX). For en av prøvene ble det funnet en lav konsentrasjon o-xylen (tabell 4). Formiat ble analysert i 16 prioriterte døgnprøver fra Rovebekken (tabell 5). Disse prøvene ble prioritert analysert som følge av høye målinger av ledningsevne på St. G2 eller stort forbruk av baneavisingsmidler. Det ble påvist formiat i 5 av prøvene. Høyeste påviste konsentrasjon var 286 mg Fo/l i en døgnprøve fra 23.01.12. Prøven ble prioritert for analyse som følge av høye målinger av ledningsevne på St. G2 (1,7 ms/cm) og St. R (3,1 ms/cm). I en døgnprøve fra 30.12.12 ble det påvist 80 mg Fo/l. Prøven ble tatt ut på bakgrunn av at det var registrert høy ledningsevne på St. G2 (1 ms/cm) og St. R (1,2 ms/cm). Til sammenligning var maksimal konsentrasjon i 2011 på 64 mg Fo/l. For 2011 antas konsentrasjonen av formiat imidlertid å ha vært vesentlig høyere. Dette som følge av at det ble målt en maksimal ledningsevne i Rovebekken i den samme perioden på 7,6 ms/cm. Samlet vurdering av analyseresultater fra St. R kalenderåret 2011 Det ble ikke gjort funn av glykol i 48 ukeprøver fra Rovebekken analysert i løpet av 2012. Kravene i utslippstillatelsen er overholdt. Tre vannprøver ble analysert for innhold av total olje. En av prøvene viste spor av olje. Påvist konsentrasjon var lav (30 µg THC/l), og utgjør ingen trussel for vannlevende organismer i Rovebekken. I 16 prioriterte døgnprøver fra St. R ble det påvist formiat i 5 prøver. Høyeste konsentrasjon på 286 mg Fo/l ble påvist i en døgnprøve fra 23.01.12. Utvasking av formiat skjedde i etterkant av utlegging av nærmere 5 tonn formiat knyttet til «freezing rain» 22.01.12. En konsentrasjon på 80 mg Fo/l i en døgnprøve fra 30.12.12 samsvarte med utlegging av rundt 2,5 tonn formiat i perioden 22 29.12.12. Det bør fortsatt være fokus på avrenning av baneavisingsmidler til Rovebekken og mulige tiltak for å redusere avrenning etter situasjoner med «freezing rain» og stort forbruk. Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 11

Tabell 2. Analyseresultater for glykol (PG), formiat (Fo) og kjemisk oksygenforbruk (KOF Mn ) i vannprøver fra St. R kalenderåret 2012. Dato Periode Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) KOF (mg KOF/l) 02.01.2012 25.12-02.01 R <0,2 09.01.2012 03.01 09.01 R <0,2 17.01.2012 10.01-17.01 R <0,2 <0,5 3,2 25.01.2012 18.01 25.01 R <0,2 3,7 04.02.2012 26.01-04.02 R <0,2 14.02.2012 05.02-14.02 R <0,2 <0,5 3,6 22.02.2012 15.02-22.02 R <0,2 02.03.2012 23.02-02.03 R <0,2 11.03.2011 03.03-11.03 R <0,2 <0,5 3,3 21.03.2012 12.03-21.03 R <0,2 27.03.2012 22.03-27.03 R <0,2 02.04.2012 28.03-02.04 R <0,2 12.04.2012 03.04-12.04 R <0,2 19.04.2012 13.04-19.04 R <0,2 26.04.2012 20.04-26.04 R <0,2 <0,5 4,7 03.05.2012 27.04-03.05 R <0,2 12.05.2012 05.05-12.05 R <0,2 19.05.2012 13.05-19.05 R <0,2 25.05.2012 20.05-25.05 R <0,2 02.06.2012 26.05-02.06 R <0,2 09.06.2012 03.06-09.06 R <0,2 16.06.2012 10.06-16.06 R <0,2 21.06.2012 17.06-21.06 R <0,2 30.06.2012 22.06-30.06 R <0,2 08.07.2012 01.07-08.07 R <0,2 16.07.2012 09.07-16.07 R <0,2 27.07.2012 17.07-27.07 R <0,2 07.08.2012 28.07-07.08 R <0,2 18.08.2012 08.08-18.08 R <0,2 28.08.2012 19.08-28.08 R <0,2 04.09.2012 29.08-04.09 R <0,2 10.09.2012 05.09 10.09 R <0,2 20.09.2012 11.09 20.09 R <0,2 30.09.2012 21.09 30.09 R <0,2 07.10.2012 01.10 07.10 R <0,2 15.10.2012 08.10 15.10 R <0,2 22.10.2012 16.10 22.10 R <0,2 29.10.2012 23.10 29.10 R <0,2 05.11.2012 30.10 05.11 R <0,2 12.11.2012 06.11 12.11 R <0,2 21.11.2012 13.11 21.11 R <0,2 27.11.2012 22.11 27.11 R <0,2 02.12.2012 28.11 02.12 R <0,2 09.12.2012 03.12 09.12 R <0,2 14.12.2012 10.12 14.12 R <0,2 5,4 21.12.2012 15.12 21.12 R <0,2 27.12.2012 22.12 27.12 R <0,2 02.01.2013 28.12 02.01 R <0,2 Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 12

Tabell 3. Analyseresultater for total olje (THC) i tre stikkprøver tatt på St. R i 2012. Dato Stasjon THC (µg/l) C5-C8 (µg/l) C8-C10 (µg/l) C10-C12 (µg/l) C12-C16 (µg/l) C16-C35 (µg/l) 14.02.2012 R 33 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 33 21.03.2012 R nd <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <20 02.01.2013 R nd <5 <5 <5 <5 <20 Tabell 4. Analyseresultater for flyktige hydrokarboner (BTEX) i tre prøver fra St. R i 2012. Dato Stasjon Benzen Toluen Etylbenzen m,p-xylen o-xylen 22.02.2012 R <0,1 <0,1 <0,1 <0,2 0,11 21.03.2012 R <0,1 <0,1 <0,1 <0,2 <0,1 02.01.2013 R <0,1 <0,1 <0,1 <0,2 <0,1 Tabell 5. Analyseresultater for formiat i stikk- og døgnprøver tatt på St. R i 2012. Dato Stasjon Formiat (mg Fo/l) 03.01.12 R <0,5 04.01.12 R <0,5 05.01.12 R <0,5 10.01.2012 R <0,5 11.01.2012 R <0,5 18.01.2012 R <0,5 19.01.2012 R 14,9 22.01.2012 R <0,5 23.01.2012 R 286 16.02.2012 R <0,5 17.02.2012 R 2,8 18.02.2012 R 19,8 16.12.2012 R <0,5 17.12.2012 R <0,5 29.12.2012 R <0,5 30.12.2012 R 80,0 Stasjon K utløp av kulvert under bane, oppstrøms påslipp plattform Stasjon K ligger ved utløpet av kulvert, dvs. etter at Rovebekken har passert under banesystemet. Deler av drenerings- og overvannssystemet langs rullebanen føres til utslipp i denne kulverten, og via disse kan bekken tilføres fly- og baneavisingskjemikalier. Glykol ble ikke påvist i noen av de 6 stikkprøvene tatt i 2012 (tabell 6). Til sammenligning ble det påvist glykol i 2 av 6 prøver i 2011, og da med en maksimal konsentrasjon på 5,5 mg PG/l. Kjemisk oksygenforbruk (KOF Mn ) varierte mellom 3 og 5 mg KOF/l. Dette er lave og normale verdier. Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 13

Tabell 6. Analyseresultater for vannprøver fra St. K i Rovebekken gjennom 2012. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) KOF (mg /l) 14.01.2012 K <0,2 3,5 14.02.2012 K <0,2 4,0 11.03.2012 K <0,2 3,9 12.04.2012 K <0,2 <0,5 3,3 13.11.2012 K <0,2 5,3 14.12.2012 K <0,2 4,4 Stasjon O oppstrøms flyplassen Stasjon O ligger oppstrøms flyplassen og vannkvaliteten er preget av at Rovebekken renner gjennom et nedbørfelt dominert av jordbruksarealer og spredt bebyggelse. Stasjonen tjener som referansestasjon for vannprøver tatt nedstrøms. Glykol skal ikke finnes på denne stasjonen, og prøvene har kun blitt analysert for kjemisk oksygenforbruk (KOF Mn ). De fem vannprøvene som ble analysert gjennom kalenderåret 2012 viste et kjemisk oksygenforbruk fra 3 til 5 mg KOF/l (tabell 7). Dette vurderes som normale verdier i slike bekker. Tabell 7. Analyseresultater for kjemisk oksygenforbruk (KOF Mn ) i vannprøver fra St. O i 2012. Dato Stasjon KOF (mg/l) 14.01.2012 O 3,5 10.03.2012 O 3,0 12.04.2012 O 2,8 13.11.2012 O 5,1 14.12.2012 O 3,6 Stasjon O1 nedstrøms flyoppstillingsområde Stasjon O1 ligger nedstrøms flyoppstillingsområde i tilknytning til et steinmagasin som gir utjevning av vann og overvann tilført fra Rovebekken og tette flater rundt flyoppstilling. I tillegg til kjemisk oksygenforbruk analyseres vannprøvene for glykol. Stasjonen skal bidra til å dokumentere at det ikke skjer spill av glykol ved intern håndtering av kjemikalier knyttet til lager og avisingsbiler. Det ble ikke påvist glykol i noen av de 6 vannprøvene tatt på St. O1 gjennom 2012 (tabell 8). Kjemisk oksygenforbruk (KOF Mn ) varierte mellom 3 og 6 mg KOF per liter, noe som vurderes som normale verdier for slike bekker. Tabell 8. Analyseresultater for vannprøver fra St. 01 i Rovebekken i 2012. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Ac/l) KOF (mg/l) 14.01.2012 O1 <0,2 3,2 14.02.2012 O1 <0,2 3,2 11.03.2012 O1 <0,2 4,2 12.04.2012 O1 <0,2 <0,5 38 13.11.2012 O1 <0,2 5,5 14.12.2012 O1 <0,2 3,6 Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 14

5.2 Vannprøver tatt i overvann og grunnvann For å dokumentere avrenning av glykol og formiat med overvann langs avisingsplattform og banesystem har det blitt tatt prøver på tre stasjoner i overvannssystemet. St. G1 ligger ved utløpet av overvannssystemet som passerer under og langs avisingsplattformen. St. G3 ligger i tilknytning til det samme overvannssystemet, men oppstrøms avisingsplattformen. Disse stasjonene ble etablert for å avklare eventuelle tilførsler av glykol til overvann fra områder rundt avisingsplattformen samt dokumentere om spredning av glykolholdig snø på grøntarealer langs taksebane påvirket overvannskvaliteten. St. G2 ligger ved utløpet av overvannssystemet langs rullebanen, og ble etablert for å avklare avrenning og konsentrasjoner av formiat i overvann etter utlegg av baneavising på rullebanen. St. DR.PK ble etablert ved en kum satt ned for å samle overflatenært grunnvann fra områdene langs og under avisingsplattformen. Stasjon G1 og G3 overvannssystem langs taksebane og plattform Stasjon G1 ligger ved utløpet av et overvanns- og dreneringssystem som samler overvann og grunnvann fra områder nær avisingsplattformen og fra grøntområder langs taksebane. Glykol ble ikke påvist i noen av vannprøvene fra G1 i 2012 (tabell 9). Til sammenligning ble det påvist en maksimal konsentrasjon på 6,7 mg PG/l i 2011 for en stikkprøve tatt ved begynnende snøsmelting. Kjemisk oksygenforbruk (KOF Mn ) varierte mellom 3 og 5 mg /l. Tabell 9. Analyseresultater for vannprøver fra St. G1 ved utløpet av overvannssystem som samler vann i områdene langs avisingsplattform og grøntområdene langs taksebanen. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) KOF (mg/l) 14.01.2012 G1 <0,2 3,5 14.02.2012 G1 <0,2 4,8 11.03.2012 G1 <0,2 4,0 12.04.2012 G1 <0,2 3,2 13.11.2012 G1 <0,2 5,4 14.12.2012 G1 <0,2 4,3 På G3 ble det tatt 6 vannprøver gjennom kalenderåret 2012. Det ble påvist en lav konsentrasjon av glykol (1,8 mg PG/l) i en prøve tatt ut 11.03.12 (tabell 10). Den samme prøven viste et høyt kjemisk oksygenforbruk (90 mg KOF/l) og høye konsentrasjoner av jern (25 mg/l) og mangan (6,4 mg/l). Tilsvarende viste prøven tatt 12.04.12 et forhøyet kjemisk oksygenforbruk (20 mg KOF/l) og svært høye konsentrasjoner av jern (62 mg/l) og mangan (7,7 mg/l). Påviste høye konsentrasjoner av jern og mangan kan skyldes at grøntområdene som drenerer til G3 har blitt belastet med glykolforurenset snø som har gitt redusert oksygeninnhold og mobilisering av jern og mangan. Også i 2011 var det forhøyede verdier for kjemisk oksygenforbruk på G3 knyttet til snøsmelting. Prosessen knyttet til teleløsning der tidligere telestengt markvann finner vegen til drens- og overvannssystemet kan også gi forhøyede verdier for kjemisk oksygenforbruk, jern og mangan. Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 15

Tabell 10. Analyseresultater for vannprøver fra St. G3, som ligger i tilknytning til samme overvannssystem som G1, men oppstrøms avisingsplattform. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) KOF (mg/l) Fe (mg/l) Mn (mg/l) 14.01.2011 G3 <0,2 5,4 14.02.2012 G3 <0,2 <0,5 6,6 0,2 1,9 11.03.2012 G3 1,8 <0,5 90 25,0 6,4 12.04.2012 G3 <0,2 20 62,0 7,7 13.11.2012 G3 <0,2 7,0 0,7 1,0 14.12.2012 G3 <0,2 <0,5 7,3 1,5 1,4 Stasjon G2 formiat i overvannssystem langs rullebane Stasjon G2 ble etablert for å klarlegge avrenning og konsentrasjoner av formiat i overvann fra rullebane etter utlegg av baneavisingsmiddel. Det ble ikke påvist formiat i noen av de 6 prøvene som ble analysert i løpet av kalenderåret 2012 (tabell 11). Ledningsevnen i prøvene varierte mellom 20 og 30 ms/m (tilsvarer 0,2 0,3 ms/cm). Tabell 11. Analyseresultater for formiat fra St. G2 ved utløpet av overvannssystem langs rullebane. Dato Stasjon Formiat (mg Fo/l) Ledningsevne (ms/m) 14.01.2012 G2 <0,5 32,0 14.02.2012 G2 <0,5 30,9 10.03.2012 G2 <0,5 27,3 12.04.2012 G2 <0,5 26,1 13.11.2012 G2 <0,5 19,8 14.12.2012 G2 <0,5 30,7 Stasjon DR.PK overflatenært grunnvann fra avisingsplattform Stasjon DR.PK er en kum for oppsamling av grunnvann fra området under avisingsplattformen. Grunnvannet dreneres i en grusfylling omfylt rundt ledning for overvann fra avisingsplattformen. Vannkvaliteteten på Stasjon DR.PK blir fulgt opp med ukentlige analyser med Sandefjord lufthavns eget instrument for måling av kjemisk oksygenforbruk. Ved mistanke om økte konsentrasjoner av glykol eller nedbrytningsprodukter tas det ut prøver for laboratorieanalyser. I 2012 ble det ikke tatt ut prøver for laboratorieanalyse. Grunnvannsbrønn Grunnvannsbrønnen (GV1) ligger på grøntområdet øst for midten av rullebanen. Gjennom kalenderåret 2012 ble det tatt ut 4 vannprøver fra denne brønnen (tabell 12). Verken glykol eller formiat ble påvist i noen av prøvene. Målte konsentrasjoner av kjemisk oksygenforbruk varierte mellom 14 og 15 mg KOF/l. Periodisk ble det målt høye konsentrasjoner av jern og mangan i grunnvannet. Maksimal konsentrasjon med jern var 2700 µg Fe/l. Maksimal konsentrasjon med mangan var 240 µg Mn/l. Påviste konsentrasjoner av jern og mangan var på omtrent samme nivå som påvist i 2011. Det er usikkert om grunnvannskvaliteten er påvirket av diffust og aktivt spredd glykol på grøntarealer, eller om målte forskjeller kan skyldes naturlige variasjoner. Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 16

Tabell 12. Analyseresultater for vannprøver tatt i ny grunnvannsbrønn (GV1) i 2011. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) KOF (mg/l) Klorid (mg/l) Jern (µg/l) Mangan (µg/l) 14.01.2012 GV1 <0,2 <0,5 13 1200 170 22.02.2012 GV1 <0,2 <0,5 13 280 800 140 10.03.2012 GV1 <0,2 <0,5 13 850 140 26.11.2012 GV1 <0,2 <0,5 15 2700 240 5.3 Vårnesbekken Overvann og drensvann fra den nordligste delen av banesystemene drenerer til en sidebekk av Vårnesbekken. Stasjon N ligger ved utløpet av dette overvannssystemet. I løpet av 2012 ble det tatt ut 8 vannprøver på denne stasjonen (tabell 13). Glykol ble kun påvist i en av prøvene, og da i en konsentrasjon på 1,2 mg PG/l (10.03.12). Formiat ble ikke påvist i noen av prøvene. Til sammenligning ble formiat påvist i 6 av 7 prøver i kalenderåret 2011, og i en maksimal konsentrasjon på 141 mg Fo/l. Jern ble analysert for fire prøver der konsentrasjonen varierte mellom 0,7 og 1,3 mg Fe/l. I 2011 var høyeste påviste konsentrasjon av jern 1,8 mg Fe/l. Tabell 13. Analyseresultater for vannprøver fra St. N i 2012. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) Jern (mg Fe/l) 03.01.2012 N <0,2 <0,5-14.01.2012 N <0,2 <0,5 0,7 04.02.2012 N - <0,5 1,3 14.02.2012 N <0,2 <0,5-10.03.2012 N 1,2 <0,5-13.11.2012 N <0,2 <0,5 0,8 03.12.2012 N <0,2 <0,5-14.12.2012 N <0,2 <0,5 1,3 En stikkprøve fra stasjon N ble analysert for total olje (04.02.12). Prøven viste spor av tunge oljekomponenter (tabell 14), men i en lav konsentrasjon på 25 µg/l. Påvist konsentrasjon er uproblematisk for vannlevende organismer og skyldes mest sannsynlig utvasking av asfaltpartikler med tungolje (bitumen). Tabell 14. Total olje (THC) i stikkprøve fra stasjon N tatt ut 04.02.12. Dato Stasjon THC C5-C8 C8-C10 C10-C12 C12-C16 C16-C35 (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) 04.02.2012 N 32 <5 7 <5 <5 25 5.4 Unnebergbekken En sidegren til Unnebergbekken mottar avrenning fra den sørligste delen av banesystemet. På stasjon S ved utløpet av dette overvannssystemet ble det tatt ut 8 vannprøver gjennom 2012 (tabell 15). Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 17

Det ble påvist glykol i en av vannprøvene, i en lav konsentrasjon på 0,4 mg PG/l. Formiat ble ikke påvist i noen av vannprøvene. Jern ble analysert i fem av vannprøvene. Høyeste påviste konsentrasjon var 3 mg Fe/l. Til sammenligning var høyeste påviste konsentrasjon i 2011 på 27 mg Fe/l. Det mobiliseres mye jern til grunnvann som samles opp av overvannssystemet. Dette kan skyldes gammel organisk påvirkning fra tidligere deicing på flyoppstillingsområdet (før bygging av avisingsplattform i 2003), men også naturlige forhold. Tabell 15. Analyseresultater for vannprøver fra St. S i 2012. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) Jern (mg Fe/l) 03.01.2012 S <0,2 <0,5-14.01.2012 S <0,2 <0,5 1,1 04.02.2012 S - <0,5 3,0 14.02.2012 S 0,4 <0,5-10.03.2012 S <0,2 <0,5-13.11.2012 S <0,2 <0,5 0,8 03.12.2012 S <0,2 <0,5-14.12.2012 S <0,2 <0,5 2,1 En stikkprøve fra stasjon S ble analysert for total olje (tabell 16). På samme måte som for stasjon N ble det funnet spor av tunge oljekomponenter i prøven, men i lave konsentrasjoner. Målte konsentrasjoner vil ikke gi noen effekter på vannlevende organismer i Unnebergbekken. Tabell 16. Total olje (THC) i stikkprøve fra stasjon S tatt ut 04.02.11. Dato Stasjon THC C5-C8 C8-C10 C10-C12 C12-C16 C16-C35 (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) 04.02.2012 S 49 <5 <5 <5 <5 49 5.5 Utvidede analyser av vannprøver fra Sandefjord lufthavn Vannprøver tatt ut 03.05.12 og 30.11.12 fra stasjon R, DRPK, O, O1, G2, G1 og K har blitt analysert for en utvidet analysepakke som omfatter miljøproblematiske metaller, jern, mangan og klorid (tabell 17 og 18). Påviste konsentrasjoner av kobber varierte mellom 1 og 5 µg Cu/l. For prøvene tatt 03.05.12 viste grunnvannsprøven (St. G1) den høyeste konsentrasjonen på 4,4 µg Cu/l. Dette tilsvarer tilstandsklasse IV «Sterkt forurenset» i henhold til TA 1468 (KLIF 1997, se vedlegg III). De andre prøvene tatt 03.05.12 viste konsentrasjoner av kobber tilsvarende klasse II (Moderat forurenset) eller III (Markert forurenset). For prøvene tatt 30.11.12 ble den høyeste konsentrasjonen på 4,0 µg Cu/l påvist i prøven fra St. R. I prøvene fra St. G2, G1 og K ble det også påviste konsentrasjoner lik eller over 3 µg Cu/l. Disse fire prøvene faller dermed i klasse IV «Sterkt forurenset». De andre vannprøvene fra St. DRPK og O viste konsentrasjoner tilsvarende klasse «Moderat» eller «Markert» forurenset. Til sammenligning angir drikkevannsforskriften en maksimal konsentrasjon av kobber i kran til abonnent på maksimalt 1000 µg Cu/l. Påviste konsentrasjoner av kobber er derfor godt innenfor kravet til drikkevann, men de høyeste konsentrasjonene er likevel på et nivå som potensielt kan gi kroniske gifteffekter på vannlevende organismer. Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 18

For bly viste alle prøvene fra 30.05.12 konsentrasjoner under 0,3 µg Cu/l, noe som tilsvarer klasse I «Ubetydelig forurenset». Det samme var tilfelle for prøvene fra 30.11.12. Unntaket var prøven fra St. R som viste en konsentrasjon på 0,7 µg Pb/l, som tilsvarer klasse II «Moderat forurenset». For sink ble den høyeste konsentrasjonen på 7,7 µg Zn/l funnet i en prøve fra St. R tatt 30.11.2012. Dette tilsvarer klasse II «Moderat forurenset». Alle de andre prøvene viste lave konsentrasjoner av sink tilsvarende klasse I «Ubetydelig forurenset». For nikkel viste prøvene konsentrasjoner tilsvarende klasse I eller II (ubetydelig eller moderat forurenset). For krom ble det funnet lave konsentrasjoner på alle stasjoner og ved begge prøvetakingstidspunkter. Påviste konsentrasjoner tilsvarte klasse I eller II. For kadmium ble det funnet lave konsentrasjoner på alle stasjoner og ved begge prøvetakingstidspunkter. Påviste konsentrasjoner tilsvarte klasse I eller II. For jern og mangan inneholdt vannet fra St. DRPK de høyeste konsentrasjonene. Dette er som forventet da jern og mangan mobiliseres fra løsmasser til grunnvann som følge av organisk belastning og lave oksygenverdier. Maksimalt ble det påvist 59 mg Fe/l og 0,8 mg Mn/l i prøve fra DRPK tatt ut 03.05.12. Med hensyn til miljøproblematiske metaller vurderes vannkvaliteten på St. R i Rovebekken som tilfredsstillende for fisk og vannlevende organismer. Utvasking og utfelling av jern kan likevel bidra til å forringe livsmiljøet i bekken, og spesielt i bekkeløpet rett nedstrøms flyplassen. Fangdammen etablert rett etter Rovebekkens kulvert under rullebanen bidrar til utfelling av jern slik at belastningen på bekkeløpet nedstrøms avtar. Tabell 17. Resultater for vannprøver fra 03.05.12 analysert for miljøproblematiske metaller, jern, mangan og klorid. Dato Stasjon Cu µg/l Pb µg/l Zn µg/l 03.05.2012 R 2,3 <0,2 <2 <0,5 <0,5 610 76 0,012 16 03.05.2012 DRPK <1 <0,2 <2 <0,5 <0,5 59000 840 <0,01 18 03.05.2012 O 1,3 0,3 2,9 <0,5 <0,5 160 72 0,03 13 03.05.2012 G2 1,1 <0,2 <2 <0,5 <0,5 680 2000 0,010 15 03.05.2012 G1 4,4 0,3 4,2 <0,5 <0,5 760 220 0,021 17 03.05.2012 K 2,0 <0,2 <2 <0,5 <0,5 730 220 0,017 17 Ni µg/l Cr µg/l Fe µg/l Mn µg/l Cd µg/l Cl mg/l Tabell 18. Resultater for vannprøver fra 30.11.12 analysert for miljøproblematiske metaller, jern og mangan. Dato Stasjon Cu µg/l Pb µg/l Zn µg/l 30.11.2012 R 4,0 0,7 7,7 1,5 1,2 1300 120 0,03 30.11.2012 DRPK 1,3 <0,2 <2 <0,5 <0,5 4300 330 <0,01 30.11.2012 O 1,8 0,3 3,2 1,0 0,7 340 86 0,04 30.11.2012 G2 3,8 0,2 4,3 0,9 <0,5 870 290 0,01 30.11.2012 G1 3,0 0,3 4,7 0,9 0,5 950 300 0,02 30.11.2012 K 3,2 0,3 4,1 0,9 <0,5 970 310 0,02 Ni µg/l Cr µg/l Fe µg/l Mn µg/l Cd µg/l Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 19

6. Fiskeundersøkelser Hver høst utføres det undersøkelser av fiskebestanden i Rovebekken på faste stasjoner. Siden 2003 har disse fiskeundersøkelsene blitt utført av Naturplan AS. I 2012 ble undersøkelsen gjennomført 10. august. Fiskeundersøkelsen omfattet følgende stasjoner (figur 3). R 3-4 på Forsvarets område, ca. 500 m nedstrøms flypassen R 3 ved Stavnum, ca. 1,5 km nedstrøms flyplassen R 1-2 ved Skåren øst for Bringebæråsen, rundt 1 km oppstrøms utløp til sjø. U1 som er en referansestasjon i Unnebergbekken Av disse er tettheten av fisk på stasjonene R3-4 og R3 av størst interesse for å klarlegge om utslipp fra flyplassen påvirker fiskeproduksjonen i bekken. Stasjon R3-4 ligger nær flyplassen (500 m nedstrøms) og gir den beste indikasjonen på eventuell negativ påvirkning som skyldes flyplassaktivitet. I 2012 ble det funnet god tetthet av fisk (241 fisk/100 m 2 ) på denne stasjonen (tabell 19). Dette er den høyeste tettheten av fisk som har blitt målt på denne stasjonen siden undersøkelsene startet. Til sammenligning ble det påvist en tetthet på 48 fisk/100 m 2 i 2011. For stasjon R3 (tabell 20) ble det også funnet en god tetthet av fisk i 2012 (152 fisk/100 m 2 ). Dette er den høyeste tettheten av fisk som har blitt registrert på stasjonen. I 2011 ble det registrert 80 fisk/100 m 2. Stasjon 1-2 nederst i bekken viste også god tetthet med 320 fisk/100 m 2. Dette var høyere enn for 2011 da det ble påvist 203 fisk/100 m 2, men lavere enn rekordåret 2009 da det ble påvist 459 fisk/100 m 2. Fiskeundersøkelser gir nyttig informasjon om hvordan livsvilkårene i en bekk kan endres. Sterkt endret tetthet kan i noen tilfeller knyttes til utslipp som har gitt dårligere vannkvalitet eller akutte gifteffekter på fiskebestanden. Naturlige forhold knyttet til vannføring, flom, sommertemperaturer, predasjon (mink og hegre) og oppgang av gytefisk kan gi store variasjoner i produksjon og overlevelse. Resultatene må derfor tolkes med forsiktighet. Figur 3. Viser stasjoner for fiskeundersøkelser utført 10.08.12 (Fra Aasestad 2012). Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 20

Tabell 19. Tetthet av ørret på stasjon R3-4, omtrent 0,5 km nedstrøms Sandefjord lufthavn. Fisket dato Stasjon Beregnet tetthet Referanse 06.09.2005 R 3-4 126 fisk/100 m 2 Simonsen (2005) 01.09.2006 R 3-4 215 fisk /100 m 2 Simonsen (2006) 08.08.2007 R 3-4 227 fisk /100 m 2 Simonsen og Aasestad (2007) 06.08.2008 R 3-4 110 fisk /100 m 2 Simonsen og Aasestad (2008) 27.07.2009 R 3-4 24 fisk /100 m 2 Aasestad (2009) 16.08.2010 R 3-4 15 fisk /100 m 2 Aasestad (2010) 13.08.2011 R 3-4 58 fisk /100 m 2 Aasestad (2011) 10.08.2012 R 3-4 241 fisk /100 m 2 Aasestad (2012) Tabell 20. Tetthet av ørret på stasjon R3, omtrent 1,5 km nedstrøms Sandefjord lufthavn. Fisket dato Stasjon Beregnet tetthet Referanse 13-23. juli 1999 R3 14 fisk/100 m 2 Hansen (2000) 29.06.2001 R3 <3 fisk/100 m 2 Hansen (2001) 28.08.2002 R3 17 fisk/100 m 2 Hansen (2003) 06.08.2003 R3 15 fisk/100 m 2 Simonsen (2003) 08.09.2004 R3 10 fisk/100 m 2 Simonsen og Aasestad (2004) 06.09.2005 R3 46 fisk/100 m 2 Simonsen (2005) 01.09.2006 R3 30 fisk/100 m 2 Simonsen (2006) 08.08.2007 R3 36 fisk/m 2 Simonsen og Aasestad (2007) 06.08.2008 R3 112 fisk//100 m 2 Simonsen og Aasestad (2008) 27.07.2009 R3 37 fisk/100 m 2 Aasestad (2009) 16.08.2010 R3 15 fisk/100 m 2 Aasestad (2010) 13.08.2011 R3 80 fisk/100 m 2 Aasestad (2011) 10.08.2012 R3 152 fisk/100 m 2 Aasestad (2012) Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 21

7. Automatiske målinger 7.1 Stasjon G2 En multiprobesonde (SEBA) gir kontinuerlig overvåking av vannkvaliteten på stasjon G2 (utløp av overvannssystem langs rullebanen til Rovebekkens kulvert) mht ledningsevne, ph, vanntemperatur og vannhøyde. For kalenderåret 2012 var sonden i drift gjennom avisingssesongen, dvs. i periodene 01.01.12 24.03.12 og 02.11.12 31.12.12. Multiprobesonden skal bidra til å klarlegge variasjon i konsentrasjon av baneavisingsmidlet formiat. Dette gjøres indirekte gjennom måling av ledningsevne. Ledningsevnen i overvannet vil øke ved større tilførsler av formiat som er et salt. Ved ledningsevne over 0,5 ms/cm sender multiprobesonden en SMS-alarm til lufthavnvakta, som tar ut prøver fra stasjon R for analyse. Den totale mengden formiat tilført Rovebekken er en funksjon av konsentrasjon og vannføring. Ved målinger av både ledningsevne og vannhøyde gir bidrar sonden til å klarlegge transport av formiat via overvannssystemet til Rovebekken. Vanntemperaturen i overvannet vil variere over sesongen og ikke minst påvirkes av episoder med snøsmelting eller regnskyll. Tidligere målinger har demonstrert at vanntemperaturen i overvannssystemet avtar raskt under avrennings- og smelteepisoder i løpet av vinteren og stiger tilsvarende raskt under avrenningsepisoder på sommeren. ph vil variere med overvannets sammensetning med hensyn til om det er grunnvann eller overvann som dominerer avrenningen. I tillegg vil ph kunne påvirkes ved større tilførsler av det formiatbaserte baneavisingsmidlet Aviform L50, som er et svakt basisk produkt. I det følgende er resultatene som har blitt samlet inn av multiprobesonden gjennom 2012 presentert og kommentert (figur 4, 5, 6 og 7). Høyeste ledningsevne ble målt 03.01.12 og var på 2,1 ms/cm (figur 4). I løpet av januar var det ytterligere to episoder med høy ledningsevne (> 1 ms/cm), en 18.01 og en 22.01. I februar var det en episode med økt ledningsevne (0,7 ms/cm) 17.02. Høsten 2012 ble det målt episodisk høy ledningsevne (> 1 ms/cm) 16.12 og 29.12. I tillegg var det et par episoder mindre økninger i ledningsevne (> 0,4 ms/cm) i november, henholdsvis 09.11 og 25.11. Sammenligning med tabell 1 som viser utlegg av baneavisingskjemikalier viser god sammenheng mellom utlegg og etterfølgende avrenningsepisoder med høy ledningsevne. Til sammenligning var høyeste ledningsevne målt på St. G2 gjennom 2011 på 4,6 ms/cm. I 2010 var høyeste ledningsevne på 2,1 ms/cm. Vannhøyde over bunn av kulvertsystem ble maksimalt målt til 0,35 m over bunn rør knyttet til nedbør og snøsmelting 01.01.12 (figur 5). Våren 2012 var det episoder med høy vannføring (>0,15 m over bunn rør) 18.01, 22.02 og 09.03. Høsten 2012 var det episodisk stor avrenning (> 0,2 m over bunn rør) 02.11, 17.11, 17.12 og 30.12. De høyeste målingene av ledningsevne inntraff som hovedregel ved begynnede avrenning fra banesystemet. Dette ga maksimal konsentrasjon som følge av utvasking av tidligere pålagte baneavisingsmidler. Målte ph-verdier varierte i hovedsak mellom 6,5 og 7,8 og med en middelverdi rundt 7,3 (figur 6). I en episode 01.11.12 ble det målt forhøyet ph og maksimalt 8,6. Dette kan skyldes et punktutslipp av basisk vann til overvannssystemet. Vanntemperaturen i overvannet varierte fra 1 til 7 C i de periodene det ble gjennomført målinger (figur 7). Målinger av vanntemperatur gir en god indikasjon på avrenningsepisoder som gir tilførsel av overflatevann til overvannssystemet. På vinteren bidrar slik avrenning til en tydelig senkning av vanntemperaturen og på sommeren er det motsatt effekt. Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 22

Figur 4. Ledningsevne målt på St. G2 i periodene 01.01.12 24.03.12 og 02.11.12 31.12.12. Figur 5. Vannhøyde målt på St. G2 i periodene 01.01.12 24.03.12 og 02.11.12 31.12.12. Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 23

Figur 6. ph målt på St. G2 i periodene 01.01.12 24.03.12 og 02.11.12 31.12.12. Figur 7. Vanntemperatur på St. G2 i periodene 01.01.12 24.03.12 og 02.11.12 31.12.12. Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 24

7.2 Stasjon R En multiprobesonde (SEBA) gir kontinuerlig overvåking av vannkvaliteten på stasjon R (Rovebekken nedstrøms Sandefjord lufthavn) mht oksygen, ledningsevne, vannhøyde og vanntemperatur. Sonden ble opprinnelig installert for å overvåke oksygenkonsentrasjonen i Rovebekken, men har også bidratt til en økt forståelse av utvasking av baneavisingsmidler til bekken. Målingene av oksygen for avisingssesongen 2012 er vist i figur 8. Generelt avtar konsentrasjonen av oksygen i bekken fra 01.01.12 til målingene ble avsluttet før sommeren 08.05.12. I gjennomsnitt ble det målt konsentrasjoner på rundt 11 mg O 2 /l ved oppstart 01.01.12, mens det ble målt konsentrasjoner rundt 8,5 mg O 2 /l 08.05.12. Dette er som forventet på bakgrunn av at løseligheten for oksygen i vann avtar med økt vanntemperatur. Målingene av oksygen gir en lavere verdi enn faktisk oksygenkonsentrasjon i bekkevannet. Dette kan være en funksjon av feil kalibrering og for lang tid mellom hver gang sonden gjøres ren. Episodene der oksygenkonsentrasjonen i bekken synes å falle brått er interessante. For våren 2012 skjer det flere episodiske fall i oksygenkonsentrasjonen i Rovebekken. Slike fall skjer 07.01, 11.01, 15.01, 22.01, 27.02, 04.03, 07.03, 06.04 og 08.05. Sammenligner vi med ledningsevne vist i figur 9 og vannhøyde vist i figur 10, ser vi at det er stor grad av samvariasjon i disse episodiske vekslingene. En foreløpig vurdering er at oksygenkonsentrasjonen i Rovebekken synes å kunne endre seg raskt ved begynnende avrenning knyttet til nedbør eller snøsmelting. Hypotesen er at slik avrenning vil vaske ut oksygenfattig lagret «gammelt» vann fra overvannssystem, drenskummer og markvannsone. I en kort periode vil dette mer oksygenfattige vannet føre til et fall i oksygenkonsentrasjonen i Rovebekken. Med økende avrenning av «ferskt» vann dannet som følge av pågående nedbør vil oksygenkonsentrasjonen i bekken normalisere seg. Påviste svingninger i oksygenkonsentrasjon er kortvarige. Det antas ingen skadeeffekter for fisk eller andre vannlevende organismer i bekken. Ledningsevne på stasjon R viste en variasjon fra 0,1 3,1 ms/cm (figur 9). Episodene med forhøyet ledningsevne inntreffer i all hovedsak på samme tid som for St. G2, og skyldes utvasking av baneavisingsmidler. Episoder med forhøyet ledningsevne (> 1 ms/cm) ble målt 18.01, 22.01, 10.02 og 29.12. Dette samsvarer med avrenning etter perioder med stort forbruk av baneavisingsmidler (se tabell 1). Til sammenligning ble det målt en maksimal ledningsevne i Rovebekken på 7,6 ms/cm i 2011. I 2010 var maksimal ledningsevne 6,9 ms/cm. Det ble antatt at en ledningsevne på rundt 7 ms/cm tilsvarte en konsentrasjon av formiat på rundt 1500 mg Fo/l. I så fall vil en ledningsevne på 3 ms/cm tilsvare rundt 650 mg Fo/l. Målingene av vannhøyde (figur 10) viste endringer i vannhøyde på 0,4 m i løpet av måleperioden i 2012. De største endringene i vannhøyde knyttet til flommer skjedde 22.02, 10.04, 26.04, 10.05, 02.11, 11.11, 16.12 og 30.12. Målinger av vanntemperatur i bekken gjennom 2012 er vist i figur 11. Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 25

Figur 10. Oksygenmålinger i Rovebekken (St. R) i periodene 04.01 12.05 og 31.10 31.12.12. Figur 11. Ledningsevne i Rovebekken (St. R) i periodene 04.01 12.05 og 31.10 31.12.12. Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 26

Figur 12. Vannhøyde i Rovebekken (St. R) i periodene 04.01 12.05 og 31.10 31.12.12. Figur 13. Vanntemperatur i Rovebekken (St. R) i periodene 04.01 12.05 og 31.10 31.12.12. Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 27

7.3 Klimadata i perioder med avrenning fra banesystem I perioden 01.01-05.01.12 kom det nedbør som regn kombinert med temperaturer rundt frysepunktet (figur 12). Klimaforholdene resulterte i utlegging av baneavisingsmidler (se tabell 1). Tilsvarende var det vanskelige forhold midt i januar (19.01 23.01.12) som følge av perioder med underkjølt regn. I februar 2012 (figur 12) var det krevende forhold rundt 19.02, der nedbør ved temperatur rundt frysepunktet ga risiko for glatt bane. De automatiske målingene av ledningsevne i overvannssystemet (St. G2) og i Rovebekken (St. R) viste at det skjedde utvasking av baneavisingsmidler fra banesystemene etter utlegg og påfølgende nedbør (figur 4 og 9). Figur 12. Nedbør og temperatur (døgnverdier) for januar og februar 2012 (Data fra Melsom i Stokke - fra www.yr.no). Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 28

I oktober, november og desember var det også episoder med nedbør ved temperatur rundt frysepunktet. Figur 13 viser at det var slike episoder 30.10, 06.11, 24.11, 16.12 og 29.12. I perioden etter massiv nedbør 16 18.12 (> 90 mm), ble det en kald periode 19 22.12. Dette ga utfordringer med risiko for glatt bane og utlegg av baneavisingskjemikalier (se tabell 1). Samlet utlegg for denne perioden ga utvasking av baneavisingsmidler fra banesystemet ved nedbør 29 30.12 (se figur 4 og 9). Figur 13. Nedbør og temperatur (døgnverdier) for november og desember 2012 (Data fra Melsom i Stokke - fra www.yr.no). Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 29

8. Miljøbefaring og oksygenmåling Våren 2012 ble det gjennomført tre omganger med miljøbefaring av bekkene som mottar avrenning fra Sandefjord lufthavn. For Rovebekken omfatter befaringene besøk på 5 stasjoner nedover bekkeløpet. På hver stasjon ble forholdene dokumentert ved fotografering (vedlegg 1 og 2). I tillegg ble det utført måling av oksygenkonsentrasjon og temperatur i bekkevannet. Befaringen omfattet stasjon K, R, R1, R2 og R3. Plassering av disse stasjonene er vist på figur 14. For Vårnesbekken og Unnebergbekken ble det utført miljøbefaring på de samme tidspunktene, men bare for stasjon N og S. Tabell 21 viser måleresultatene for oksygen og vanntemperatur. Alle målingene viste høye og tilfredsstillende konsentrasjoner av oksygen. Løseligheten av oksygen i vann er avhengig av vanntemperaturen. Følgelig ble det målt lavere konsentrasjoner av oksygen i mai enn i mars. Generelt synes den nederste stasjonen i Rovebekken (R3) å ha noe lavere konsentrasjon av oksygen enn stasjonene oppstrøms. Dette kan ha sammenheng med at bekken er stilleflytende i dette partiet. Vannet på stasjonene i Unnebergbekken (S) og Vårnesbekken (N) domineres av grunnvann og drensvann som har noe lavere konsentrasjon av oksygen enn vannet i Rovebekken. Særlig gjaldt dette stasjonen i Unnebergbekken. De manuelle målingene av oksygen i Rovebekken viste betydelig høyere konsentrasjoner enn de automatiske målingene vist i figur 8. De automatiske målingene på St. R viste 8,6 mg O 2 /l på stasjon R 21.03.12 (kl. 12:00), mens den manuelle målingen viste 13,3 mg O 2 /l. Ved befaring 02.04.12 viste den automatiske målingen 8,8 mg O 2 /l, mens den manuelle viste 13,3 mg O 2 /l. Ved siste befaring 03.05.12 viste den automatiske målingen 7,4 mg O 2 /l, mens den manuelle viste 11,2 mg O 2 /l. Sammenligning av manuelle og automatiske målinger av oksygen viste at de automatiske målingene ga for lave konsentrasjoner av oksygen. De relative utslagene for de automatiske målingene antas likevel å være riktige. R1 O K R R2 R3 Figur 16. Viser stasjoner for miljøbefaring og måling av oksygen og temperatur i Rovebekken. I 2012 ble det ikke utført målinger på St. O. Bioforsk rapport vol. 8 nr. 68 2013 Side 30