Rapport 2010-01 Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune - konsekvensutredning for ferskvannsfauna i vassdraget
Rapport nr. 2010-01 Antall sider - 14 Tittel - Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune - konsekvensutredning for ferskvannsfauna i vassdraget. ISBN- 978-82-8312-007-3 Forfatter(e) - Øyvind Kanstad Hanssen Oppdragsgiver - Hålogaland Kraft AS Referat: I forbindelse med Hålogaland Kraft AS sine planer om utbygging av Jotind- og Spanbogvassdraget er konsekvensene for fisk og ferskvannsfauna utreda. Utbygginga innebærer at Spanbogvatnet utnyttes som reguleringsmagasin for to kraftverk (Jotind 1 og 2), og at avrenninga til Spanbogvatnet overføres til Jotindelva. Fra inntak i Gammelmølmnelva (utløpselva fra Jotindvatnet) føres vannet ned til kraftverk ved havet (Jotind 2). Utbyggingen vil redusere vannføringen i både Mølnelva og Gammelmølnelva. Spanbogvatnet og utløpselva (Mølnelva) var fisketomme, mens det ble påvist lave tettheter av ørret i Mølnelva. Bunnfaunaen var relativt artsfattig og triviell. Utbyggingen vil redusere vannføringen i begge elvene, og etableringen av inntaksdam i Gammelmølnelva antas å redusere rekrutteringen og tettheten av ørret nedover Gammelmølnelva. Influensområdet gis generelt lav verdi og omfanget av utbyggingen vurderes å være stort negative. En samla konsekvensvurdering, både med og uten slipp av minstevannføring i Gammelmølnelva, er satt til middels negativ. Lødingen, januar 2010 Postadresse : postboks 127, 8411 Lødingen Telefon : 75 91 64 22 / 911 09459 E-post : ferskvannsbiologen@online.no www.ferskvannsbiologen.net
Forord Ferskvannsbiologen har stått ansvarlig for den samlede utredningen av temaene fisk og ferskvannsfauna. Utredningen er utarbeidet med metodisk basis i Statens vegvesens håndbok nr 140, og alle ferskvannsbiologiske undersøkelser er utført i henhold til gjeldende standarder (NS 9455 og dens understandarder). Cand. Scient Øyvind Kanstad Hanssen har vært prosjektleder for Ferskvannsbiologen, og oppdragsgiver har vært Hålogaland Kraft AS. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Geir Haukebø og Geir Pettersen (Hålogaland Energiteknikk AS). Innhold Forord 2 1. Innledning 3 2. Tiltaksbeskrivelse 3 2.1 Lokalisering 3 2.2 Utbyggingsplaner 4 3. Utredningskrav 4 4. Datagrunnlag og metoder 4 4.1 Datagrunnlag 4 4.1.1 Eksisterende informasjon 4 4.1.2 Feltarbeid 4 4.2 Metoder 5 4.3 Navnebruk 5 4.4 Vurdering av verdier og konsekvenser 5 4.4.1 Verdi (status) 5 4.4.2 Konsekvenser 6 4.5 Avgrensing av influensområdet 7 5. Områdebeskrivelse 8 Øyvind K. Hanssen prosjektleder 6. Verdivurdering 7 7. Konsekvenser 8 7.1 0-alternativet 8 7.2 Omfang 8 7.2.1 Alternativ A 8 7.2.2 Alternativ B 8 7.3 Konsekvensvurdering 9 7.3.1 Alternativ A 9 7.3.2 Alternativ B 9 8 Oppsummering 10 9 Avbøtende tiltak 10 10. Litteratur 11 Vedlegg 12 side 2
1 Innledning Denne utredningen skal gi offentlige myndigheter mulighet til å vurdere effektene og konsekvensene den planlagte kraftutbyggingen av Mølnelva og Gammelmølnelva i Tjeldsund kommune i Nordland kan få for fiskebestandene i vassdraget. 2 Tiltaksbeskrivelse 2.1 Lokalisering Den planlagte utbyggingen er lokalisert til Tjeldøya i Tjeldsund kommune, og innbefatter utnyttelse av Mølnelva og Gammelmølnelva til kraftproduksjon (figur 1). Naturgeografisk ligger planområdet innenfor Nordlands kystalpine region, og området er innenfor både nordboreal og alpin vegetasjonssone. Fjell-landskapet er kjennetegna av spisse tinder, bratte glattskurte fjellsider og dype daler og kløfter. Berggrunnen i planområdet beskrives som fattig og gir opphav til en lite næringskrevende flora. Figur 1 Kartutsnitt fra planområdet med utbyggingsplaner for kraftverkene Jotind 1 og 2.. side 3
2.2 Utbyggingsplaner Utbyggingen vil berøre Jotind- og Spannbogvassdraget på Tjeldøya (figur 1). Det planlegges to kraftverk, der Jotind 1 plasseres på kote 10 ved Spannbogstraumen/Ramsund bro og Jotind 2 etableres på kote 290 nedenfor Jotindvatnet. Spanbogvatn vil senkes med 7 m, og vil være gjennom tunneloverføring være reguleringsmagasin for Jotind 2. Jotind 1 vil basere driften på overført vann fra Spannbogvatn via Jotind 2, og uregulert vannføring fra Jotindvassdraget. Både Jotind 1 og 2 vil ha kontinuerlig drift gjennom vinterhalvåret, og mens Jotind 2 primært vil stå i perioden 1. mai til 30. september vil Jotind 1 driftes så fremt uregulert avrenning fra Jotindvassdraget er større enn slukeevne pluss minstevannføring. Det søkes om fritak fra slipp av minstevannføring i elva fra Spanbogvatnet (Mølnelva)på grunn av at det vil medføre uheldige terrenginngrep og kan føre til ulemper for Reindrifta. I elva fra Jotindvatnet (Gammelmølnelva) planlegges slipp av minstevannføring, og det søkes slipp tilsvarende 5 persentil sommer (91 l/s) og vinter (30 l/s). Restfeltet i Mølnelva utgjør 21,3 % og i Gammelmølnelva 10,3 % av årsavrenningen. Eventuell minstevannføring kommer i tillegg til avrenninga fra restfelt. 3 Utredningskrav Endelig utredningsprogram er ikke fastsatt, og det er tatt utgangspunkt i forslag til utredningsprogram slik det fremgår av melding av juni 2009 : Vurderingen av de fiskebiologiske forholdene vil ta utgangspunkt 1 de undersøkelser og den kunnskap kommune, Fylkesmannens miljøvernavdeling og lokale jeger- og fiskerforeninger måtte ha. Dette samordnes med det arbeidet Fylkesmannen og regulantene har for løpende å bedre innlandsfisket i regulerte vatn. Feltarbeidet inkluderer vurdering av gyteog oppvekstforhold på relevante elvestrekninger og el -fiske på aktuelle steder. Konsekvensvurderingene vil omfatte Spannbogvatn (som etter sigende er fiskeløst) og de bekkestrekninger som blir berørt av tiltaket. Videre vil evt. effekter av endret vannføring og vannkvalitet bli vurdert opp mot fisk, der hvor dette er relevant. Avbøtende tiltak vil bli vurdert og beskrevet. Spesielt vil behovet for en minstevannføring bli utredet. 4 Datagrunnlag og metoder 4.1 Datagrunnlag 4.1.1 Eksisterende informasjon Det foreligger ikke informasjon om tidligere fiskefaglige undersøkelser i Jotind- og Spannbogvassdraget. Det er opplyst fra grunneiere at Jotindvatnan har bestander av ørret, og at ørret også opptrer i Gammelmølnelva. Spannbogvatnet omtales som fisketomt, til tross for at det har være satt ut ørret. 4.1.2 Feltarbeid Det ble utført feltarbeid i forbindelse med utredingen for de forhold som gjelder fisk 12. august 2008. Ungfiskregistreringer (elektro-fiske) og sparkeprøver (bunndyrinnsamling) ble gjennomført i Mølnelva og Gammelmølnelva. I Spannbogvatnet ble det gjennomført prøvefiske med garn. side 4
4.2 Metoder Prøvefiske Det ble benyttet oversiktsgarn (30 m lange og 1,5 m dype med 12 ulike maskevidder fra 5-52 mm) til undersøkelsene i Spanbogvatnet og det ble fiska 12 garnnetter. Det ble fiska både i dypområder (dyp >15-20 m) og i strandsonen. Følgende registreres på all garnfanget fisk; lengde (gaffellengde i mm), vekt, kjønn, modningsgrad, kjøttfarge og parasitter. Med parasitter menes måse- og fiskeandmark (Diphylobohtrium spp) som registreres med antall cyster på innvollene, og infeksjonen graderes som ingen, lav (<5 cyster), middels (5-20 cyster) og kraftig (>20 cyster). Fisken aldersbestemmes ved analyse av otolitter. Mager fra inntil 50 individer undersøkes, og sorteres og kategoriseres under lupe. Total fyllingsgrad, frekvens og volumprosent av hver byttedyrkategori fremstilles (volum%= ( Fg i / Fg t ) x 100, der Fg i er prosentandelen av byttedyrkategori i, og Fg t er total fyllingsgrad i magen). Begrepet lengde ved kjønnsmodning benyttes i beskrivelsene av fiskebestandene, og defineres ved den lengde der mer enn halvparten av hofisken er kjønnsmoden (det vil si at den vil gyte inneværende høst). Elektrofiske Ungfiskregistreringer gjennomføres ved hjelp av elektrisk fiskeapparat (Geomega/Ing. Paulsen, Trondheim). Hver lokalitet avfiskes en gang, og fangbarheten er forutsatt å være 50 %. All innfanget fisk ble artsbestemes og lengdemåles. Vannføringa i elvene var noe høy under feltarbeidet, men fangstene anses å beskrives fisketettheten relativt godt. Bunndyr og zooplankton Innsamling av bunndyrsprøver i elvene utføres ved hjelp av sparkemetoden. Vi benytter en håv med åpning 23 x 33 cm og med maskevidde 250 μ. Målet med prøvetakingen var å kartlegge diversiteten i bunndyrsfaunaen. Identifisering av ferskvannslokaliteter Kriterier for identifisering av viktige ferskvannslokaliteter er basert på DN-håndbok 15-2000 Kartlegging av ferskvannslokaliteter. 4.3 Navnebruk Navn på innsjø og elver tar utgangspunkt i kart fra statens kartverk serie M-711. 4.4 Vurdering av verdier og konsekvenser Konsekvensutredingen er basert på en standarisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mest mulig objektive, samt lettest mulig å forstå og etterprøve. Metodisk grunnlag for å vurdere virkningene av kraftutbyggingen tar utgangsspunkt i veilederen fra Statens vegvesen - Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). 4.4.1 Verdi (status) Første steg i en konsekvensutredning er å beskrive og vurdere et områdes særtrekk og verdier innenfor det aktuelle tema. Verdien av området fastsettes langs en skala som går fra liten til stor verdi (illustrert ved figuren under). Verdivurdering Liten Middels Stor I-----------------------I----------------------I side 5
Verdivurderinger under deltema Fisk er basert på metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning, og det er tatt utgangspunkt i DN-håndbok 15 2000 (Kartlegging av ferskvannslokaliteter). I henhold til DN-håndbok 15-2000 vurderes verdien av et område som svært viktig, viktig og lokalt viktig (se tabell 1). Verdivurderingen baseres på eventuelle forekomster av ; Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk, Fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk og Opprinnelige plante- og dyresamfunn. Innenfor et område blir den naturtypen eller arten som gir grunnlag for den høyeste verdivurderingen avgjørende for den samlede verdivurderingen av området. Forekomst av rødlistede arter er et direkte kriterium for å gi et område verdi som svært viktig eller viktig, og de ulike kategoriene i rødlista samt definisjoner fremgår av tabell 2 Tabell 1 Grunnlag for verdivurdering av områder med liten, middels og stor verdi. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi DN-håndbok 15-2000 Områder med verdi lokalt Områder med verdi viktig Områder med verdi svært (Ferskvann) viktig (lokal verdi) (regional verdi) viktig (nasjonal verdi) Norsk rødliste 2006 Arter i kategoriene hensynskrevende Arter i kategoriene direkte eller bør truet, sårbar eller sjelden overvåkes Tabell 2 Truethetskategorier og definisjoner i hht. Norsk rødliste 2006 Truethetskategorier Definisjoner RE Regionalt utdødd Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet før år 1800. CR Kritisk truet Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). EN Sterkt truet Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). VU Sårbar Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år). NT Nær truet Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. DD Datamangel Arter der man mangler kunnskap for å gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon. 4.4.2 Konsekvenser Andre steg i en tre-stegs prosedyre fram mot en konsekvensanalyse er å beskrive og vurdere type og omfang av mulig virkninger dersom tiltaket gjennomføres. Konsekvensene vurderes blant annet ut fra omfang i tid og rom samt sannsynligheten for å oppstå. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt til stort positivt omfang (se eksempel under). Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I--------------------------I-------------------------I-------------------------I--------------------------I side 6
Siste trinn i en tre-stegs prosedyre er å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene av tiltaket for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens. De ulike konsekvenskategoriene illustreres ved å benytte symbolene + og - (se eksempel under). Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens ---- Svært stor negativ konsekvens 4.5 Avgrensing av influensområdet Planområdet fremgår av kap. 2.2 Utbyggingsplaner, der inntaksområder (berørte innsjøer og bekker) omtales og inngrepene beskrives. Influensområdet oppfattes å primært å være Spannbogvatnet, Mølnelva og Gammelmølnelva.. side 7
5 Områdebeskrivelse Det vises til Sweco-rapport Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune, Nordland Fagrapport for biologisk mangfold, verneinteresser og INON for en detaljert områdebeskrivelse. 6 Verdivurdering Verdivurdering av influensområdet og de enkelte delfeltene fremgår av tabell 3, og tar utgangspunkt i beskrivelser og konklusjoner i vedlegg 1. Tabell 3 Verdivurdering av ferskvannslokaliteter innenfor influensområdet. Område Beskrivelse og grunnlag for verdisetting Verdi Spannbogvatnet Mølnelva Gammelmølnelva Samlet influensområde Det ble ikke fanget fisk under prøvefiske med garn i innsjøen. Det skal ha blitt satt ut fisk i innsjøen, men manglende fangst av fisk tyder på at fisk ikke finner brukbare gyte- og oppvekstforhold. Som fisketom innsjø kan innsjøen ha en viss verdi, men bunnfauna og planktonsamfunn er ikke undersøkt. Høyalpine fisketomme innsjøer er imidlertid relativt vanlige og påvirker verdisettingen. Mølnelva var fisketom og bunnfaunaen var kjennetegna av vanlig forkommende arter for regionen. Elva vurderes ikke å ha bestander av anadrom fisk. Det ble påvist lave tettheter av ørret i elva, og bunnfaunaen var kjennetegna av vanlig forkommende arter for regionen. Det ble ikke påvist årsyngel eller ett-åringer i elva, og det kan ikke utelukkes at fisken i elva rekrutteres fra Jotindvatnet. Elva vurderes ikke å ha noen bestand av anadrom fisk. Fisketomme innsjøer kan representere spesielle økosystemer med insektsarter, krepsdyr og plankton som normalt ikke er tilstede i systemer med fisk. Selv om fisketomme innsjøer er relativt vanlige i høy-alpine strøk, vektlegges verdivurderingen av Spanbogvatnet mest i en samlet vurdering for utbyggingsområdet. Liten verdi L M S I----------I----------I Liten verdi L M S I----------I----------I Liten verdi L M S I----------I----------I Liten verdi L M S I----------I----------I 7 Konsekvenser 7. 1 0-alternativet 0-alternativet betyr ingen nye inngrep eller endringer i vannføring. Det blir derfor ingen endringer i fiskebestandene i forhold til dagens situasjon. Virkningsomfanget blir derfor intet omfang og konsekvensen ubetydelig. 7.2 Omfang For å beskrive omfang av konsekvensene av en utbygging er det skilt mellom to ulike scenarioer, der alternativ A tar utgangspunkt i et driftsmønster med ingen minstevannføring i Mølnelva og minstevannføring tilsvarende 5-percentil (differensiert sommer/vinter) i Gammelmølnelva mens alternativ B forutsetter at det ikke slippes minstevannføring i Mølnelva og kun minstevannsføring om sommeren i Gammelmølnelva. side 8
7.2.1 Alternativ A En utbygging med et driftsmønster etter alternativ A må i Mølnelva forventes å redusere produksjonen av bunndyr, spesielt i den øvre og mest påvirka delen av elva. Restfeltet i Mølnelva antas imidlertid å sikre en viss produksjon. I Gammelmølnelva vil etablering av inntaksdam til Jotind 2 trolig i stor grad hindre nedvandring av fisk, og dersom rekrutteringa til elva primært skjer fra Jotindvatnet vil dette innebære at elva nedstrøms inntaket vil få betydelig redusert eller manglende rekruttering til ørretbestanden. I tillegg må den reduserte vannføringa påregnes å redusere produksjonen av bunndyr, samt å redusere tilgjengelig areal for fisken og derigjennom medføre lavere fisketetthet. Slipp av minstevannføring i Gammelmølnelva vurderes på sommeren å ha en viss positiv effekt på i alle fall bunndyrproduksjonen, men tillegges liten betydning på vinteren da vannslippet vurderes i stor grad å fryse inn i øvre del av elva. Med bakgrunn i forventa reduksjon i både ørretbestanden og bunndyrfaunaen blir vurderingen av konsekvensenes omfang å være : Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I--------------------------I-------------------------I-------------------------I--------------------------I 7.2.2 Alternativ B En utbygging med et driftsmønster etter alternativ B, der det ikke slippes minstevannføring i Mølnelva og kun minstevannføring om sommeren i Gammelmølnelva forventes kun å gi økt negativ omfang for bunndyrproduksjonen/-overlevelse i vinterhalvåret. I og med at fisketettheten i uregulert elv er svært lav og forventes redusert ytterligere vurderes bortfall av minstevannføring i liten grad å påvirke konsekvensene for fisken i elva. I en normal vintersituasjon i elva vil vannføringa i kortere tidsrom trolig være like lav som den vil bli etter regulering, og uttynningseffekten på bunnfauna av tørrlegging og innfrysing antas å være relativt lik uavhengig av om det legges til grunn 5-percentil på vinteren eller om det kun er tilsig fra restfelt. Ved bortfall av minstevannføring vurderes konsekvensenes omfang å være : Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I--------------------------I-------------------------I-------------------------I--------------------------I 7.3 Konsekvensvurdering 7.3.1 Alternativ A Med utgangspunkt i en lav verdivurdering og stort negativt omfang blir konsekvensvurderingen som følger : Middels negativ konsekvens ( - - ) side 9
7.3.2 Alternativ B Til tross for liktgangspunkt med hensyn til verdivurdering men et noe større negativt omfang blir konsekvensvurdering lik for begge alternativene : Middels negativ konsekvens ( - - ) 8 Oppsummering Generell beskrivelse av situasjonen og kvaliteter i influensområdet Den planlagte utbyggingen er lokalisert til Jotind- og Spannbogvassdraget i Tjeldsund kommune. Utbygginen vil medføre regulering av Spannbogvatnet og redusert vannføring i Mølnelva og Gammelmølnelva. Spanbogvatnet er med stor sannsynlighet fisketomt, og selv om Mølnelva ikke fremstår som uegna for fisk ble det heller ikke her påvist fisk. I Gammelmølnelva ble det påvist lave tettheter av ørret, og størrelsesfordelinga på den fanga fisken indikerte at fisken i elva rekrutteres fra Jotindvatnet. i) Verdivurdering Liten Middels Stor I-------- -- --I---- ---- ----I Datagrunnlag 1-svært godt 2-godt 3-middels godt 4-mindre tilfredsstillende Bakgrunn for vurderinger med hensyn til fisk basert på egne befaringer og feltarbeid i de berørte elvestrekningene og på tidligere undersøkelser i innsjøen. 2 - Godt Konsekvensvurdering ii) Omfang og konsekvensvurdering Alternativ A Alternativet forutsetter ikke slipp av minstevannføring i Mølnelva, mens det slippes minstevannføring tilsvarende 5 percentil i Gammelmølnelva. Reguleringene vil medøre noe tap av bunndyrproduksjon i begge elvene, mens inntaksdammen i Gammelmølnelva sammen med redusert vannføring forventes å redusere tettheten av ørret nedover i elva. iii) Samlet vurdering Middels negativ ( - - ) Alternativ B Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I--------------------I-------------------I-------------------I--------------------I Alternativet forutsetter at det ikke slippes minstevannføring i i Mølnelva og kun minstevannføring om sommeren i Gammelmølnelva. Omfanget av alternativ B vurderes å kun være marginalt mer negativt enn for alternativ A siden slipp av minstevannføring, spesielt om vinteren, vil ha liten betydning for fisk og bunndyr. Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I--------------------I-------------------I-------------------I--------------------I Middels negativ ( - -) side 10
9 Avbøtende tiltak I anleggsfasen vil grunnarbeid ute i elva (etablering av inntaksdam og demning i Spanbogvatnet) trolig medføre små og kortvarige økninger i løsmassetransporten nedover i vassdraget. Det vurderes imidlertid i utgangspunktet ikke nødvendig med ekstraordinære tiltak for å motvirke slik løsmassetransport. I driftsfasen oppfattes den planlagt omsøkte minstevannføringen å medføre en helt marginal effekt i Gammelmølnelva i vinterhalvåret, og det stilles et spørsmål ved hvorvidt et minstevannsslipp på 30 l/s om vinteren i det hele tatt vil ha noen biologisk virkning. Dersom minstevannføring ikke har virkning på vinteren, og elva mer eller mindre tørrlegges, vil også effekten med minstevannføring på sommeren reduseres betydelig eller bortfalle. 10 Litteratur Anon. 2001. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning. Anon. 2006. Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. Statens vegvesen. 290 sider. side 11
Vedlegg Vedlegg I Fiskebiologiske undersøkelser. 1. Områdebeskrivelse Fremgår av pkt. 2 og 5 i konsekvensutredningen Figur 1 Lokaliteter for elektrofiske og sparkeprøver i Mølnelva og Gammelmølnelva 18. august 2009. 2. Metoder Fremgår av pkt. 4.2.1 i konsekvensutredningen 3. Resultater I Spanbogvatnet ble det fiska 15 garnnetter,der garna ble fordelt med 11 garnnetter i strandsonen og 4 i dypområdene. Det ble ikke fanga fisk, og det ble heller ikke observert vak på vannet under en periode uten vind. Mølnelva er fra Spanbogvatnet og ned mot en markert elvekløft kjennetegna av middels til stort fall, og bunnsubstratet domineres av stein med innslag av grus, blokk og berg. Det er noe begroing i elva, og elva fremstår som et normalt, brukbart leveområde for fisk. Etter elvekløfta flater elva noe ut, og vannhastighetene avtar noe. Mindre begroing og tegn på en viss massetransport gjør at elva her fremstår som noe mindre egna til fiskeproduksjon enn lengre opp på fjellet. Gammelmølnelva er i øvre del relativt lik Mølnelva, og fremstår som et brukbart leveområde for fisk. Også side 12
Gammelmølnelva renner gjennom en bratt elvekløft, og elvestrekningen mellom havet og elvekløfta er prega av kraftige forgreininger og flomløp. Det er stor bevegelse i substratet og elva skifter trolig hovedløp ofte. Denne elvestrekingen vurderes i liten grad å tilby brukbare levevilkår for fisk. Elektrofiske i utløpselva fra Spanbogvatnet (Mølnelva) ga ingen fangt av fisk, verken oppe på fjellet (lokalitet 1) eller nede ved sjøen (tabell 1). I elva fra Jotindvatnet (Gammelmølnelva) ble det fanga fem ørret med lengder fra 10,5-13 cm på lokaliteten rett nedstrøms av inntakspunkt for Jotind 2, mens det på i lokaliteten nede ved sjøen kun ble fanga 2 ørret som var hhv. 11,5cm og 17 cm. Undersøkelser av bunnfauna i elvene ble utført ved å gjennomføre sparkeprøver på to lokaliteter i Mølnelva og to lokaliteter i Gammelmølnelva. Det ble ikke påvist rød-listede arter, og på påviste artene må regnes som vanlige for landsdelen og regionen (tabell 3). Tabell 1 Bonitering av lokaliteter for elektrofiske (og sparkeprøver). Forklaring til tabellen Substrat: Be-berg, B-blokk, S- stein(diameter fra til), GG-grov grus, G-grus, Sa-sand, DS-dynn/slam. Substratbybde: vurdering av hulrom i substratet. Vannhastighet: L-<0,2m/s, M-0,2-0,5 m/s, S-0,5-1,0 m/s, Si- >1,0 m/s. Vanndybde: angis fra til i cm. Begriong: angis på en skala fr ingen til kraftig. Lokalitet Substrat Substratdybde Vannhastighet Vanndybde Begroing Mølnelva, lok. 1 S(20-50) / B / G / Be Middels S / M 10-50 Lav/middels Mølnelva, lok. 2 S(10-40 )/ G / B God M 5-20 Lav Gammelmølnelva, lok 1 G / S(20-50) / B / Sa Middels / god M / S 5-40 Lav/middels Gammelmølnelva, lok 2 S(10-40) / B / G God M / S 5-30 Lav Tabell 2 Fangst ved elektrofiske 18. august 2009. Tallene i tabellen viser faktisk fangst etter en omgangs fiske. Fangbarheten forutsettes med bakgrunn i normal noe høy vannføring å være 0,5.. Lokalitet Areal Laks Ørret Røye 0 + 1 + Eldre 0 + 1 + Eldre 0 + 1 + Eldre Mølnelva, lok. 1 250 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Mølnelva, lok. 2 100 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gammelmølnelva, lok 1 350 0 0 0 0 0 5 0 0 0 Gammelmølnelva, lok 2 200 0 0 0 0 0 2 0 0 0 Tabell 3 Påviste arter i sparkeprøvene fra Mølnelva og Gammelmølnelva i august 2009. Mølnelva Lok. 1 Mølnelva Lok. 2 Gammelmølnelva Lok. 1 Gammelmølnelva Lok. 2 Ephemeroptera Baetidae Baetis sp. x x Ephemeroptera Baetidae Baetis rhodani x x x x Ephemeroptera Baetidae Baetis subalpinus x Plecoptera Perlodidae Diurra nanseni x x x Plecoptera Nemouridae Nemoura sp. x Trichoptera Polycentrodidae Plectrocnemia consp. x x Diptera Chironomidae Chironomidae indet. x x x x Oligochaeta Oligochaeta x x side 13
4. Diskusjon Våre undersøkelser gir grunnlag for å anta at Spanbog-vassdraget må oppfattes som tilnærma fisketomt. I Spanbogvatnet skal det ha blitt satt ut fisk (har ikke opplysninger om når og hvor mye), men vi greide ikke å påvise forekomst av fisk i løpet av vårt prøvefiske i innsjøen. Det kan ikke utelukkes helt at det finnes fisk i innsjøen, men med tanke på garninnsatsen vil i alle fall fisketettheten kun være ekstremt lav. Vi velger imidlertid å omtale innsjøen som fisketom. Det ble heller ikke fanga fisk i Mølnelva, til tross for et relativt stort avfiska areal. I Gammelmølnelva ble det registrert ørret i lave tettheter på begge lokalitene. Det ble ikke registrert verken årsyngel eller ett-årig ørret, noe som indikerer at egenrekrutteringa i elva er lav. Det at de få ørretene som ble fanga var relativt stor fisk (2-3 åringer), kan indikere at i alle fall deler av rekrutteringen kan skje fra Jotindvatnan. Det er opplyst fra lokalt hold at det fiskes sjøfisk i Gammelmølnelva i en kulp 250-300 m fra havet. Elva vurderes å kunne være tilgjengelig for oppvandrende fisk i perioder med høy vannføring, men det er ikke grunn til å anta at den korte og ustabile elvestrekninga gir grunnlag for en anadrom bestand (sjøørret-bestand). Vi vurderer det derfor som sannsynlig at eventuell fangst av anadrom fisk (sjøørret, sjørøye eller laks) må være basert på feilvandrende fisk fra nærliggende vassdrag med anadrome bestander. Mølnelva vurderes heller ikke å kunne gi grunnlag for anadrome bestander, selv om elva er mer stabil og tilbyr noe bedre levevilkår for fisk enn Gammelmølnelva. Denne vurderinga tar utgangspunkt i kort elvestrekning som generelt er uten klart definerte kulper, og dermed ikke tilbyr overvintringsområder for eventuell anadrom fisk. side 14