Direktoratet for naturforvaltning Artsforvaltningsavdelingen v/terje Klokk Terje.Klokk@dirnat.no 23. juni 2010 Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter SABIMA ser med glede på at naturmangfoldlovens 23-24 Prioriterte arter nå tas i bruk og hilser velkommen forskriftene for de første prioriterte artene. Vi ser dette som et første skritt på veien mot å få en bedre forvaltning av noen av våre mest trua arter og regner med at det vil komme forskrifter for langt flere i framtida. Mange slike arter, inkludert de som er foreslått, bevares og forvaltes best gjennom det dynamiske virkemiddelet prioriterte arter utgjør. Den negative utviklingen en rekke arter har hatt, dokumenterer godt at eksisterende regimer, sektoransvar og forvaltningsansvar ikke har fungert tilfredsstillende. Eksempelvis er artsvern ikke tilstrekkelig når artenes leveområder kan ødelegges, og det er åpenbart at berørte næringer ikke er bærekraftige nok der mange trua arter forekommer eller inntil nylig har forekommet. Eksisterende arealforvaltning i kommunene tar i dag heller ikke de nødvendige hensynene for å stanse tapet av biomangfold. Generelle kommentarer til forskriftene Det er vanskelig å se gode grunner for hvorfor forskriftene om dragehode, eremitt, honningblom, elvemusling, og svarthalespove ikke inneholder paragrafer om funksjonsområde ( 5) og handlingsplan ( 6), og derfor har avkortede forskrifter sammenlignet med de andre. Vi mener at man også for disse artene må ha et større perspektiv, og operere med et økologisk funksjonsområde som skjøttes og bevares i tråd med en handlingsplan. For flere av forskriftene som inneholder paragraf om økologisk funksjonsområde er dette unøyaktig definert med setningen Som økologisk funksjonsområde for arten regnes i denne forskriften leveområde. Setningen er for øvrig også litt rar syntaktisk. Dette gjelder artene elvesandjeger, rød skogfrue, og klippeblåvinge. Mangel av et klart definert funksjonsområde gjør det vanskeligere å forvalte arten. Klart definerte økologiske områder av en gitt størrelse, som de forbilledlige tekstene for fjellrev og storsalamander, gjør det udiskutabelt hvor grensen går for det området der skadelige handlinger er forbudt. Dette bør derfor etterstrebes for alle forskriftene. Eksempelvis kunne det for elvesandjeger stå noe i stil med: Som økologisk funksjonsområde for elvesandjeger regnes i denne forskriften elvebredder med grustypen typisk for arten innenfor en elvestrekning på 5 km oppstrøms og nedstrøms fra dokumenterte funn siste 10 år. Det fokuseres lite på fremtidige/potensielle funksjonsområder i forskriftene. Målet med forvaltningen er å fjerne artene fra rødlista og dermed "avprioritere" dem, og man ønsker følgelig større bestander av disse artene enn det som finnes i dag. Det er da avgjørende at man hindrer at potensielle funksjonsområder forringes, slik at nyetableringer kan skje. For elvesandjeger kan dette for eksempel gjøres ved å forby inngrep i elvebredder innenfor et gitt
område rundt kjente leveområder for arten som foreslått over. For eremitten som er avhengig av svært gamle trær med mye råte er det viktig med en langsiktig strategi for å sikre trær til fremtidige leveområder, inklusive rekruttering av nye trær av samme kvalitet noe som tar svært lang tid. Under paragrafene om dispensasjon står det at dersom søknaden gjelder flere fylker, skal den behandles av Direktoratet for naturforvaltning. Det bør også være en ankemulighet. Er dette dekket av 62 tredje ledd i NML, som sier at DN generelt er ankeinstans? For dispensasjon som gjelder flere fylker må nødvendigvis MD da være ankeinstans. Nomenklaturreglene tilsier at det ikke skal være parentes rundt arters vitenskapelige navn, men at de bare skal stå i kursiv like etter norsk navn. Vi anser paragrafen som omhandler mulighetene for å kunne gripe inn med skjøtsel etter NML 47 som meget viktig og god, og for flere av artene helt avgjørende for at forvaltningen skal kunne fungere. Kommentarer til enkeltforskriftene Forskrift om dragehode 4. Gjødsling er en alvorlig trussel mot dragehode, og må derfor nevnes eksplisitt i opplistingen av forbudte inngrep under 4. Forskrift om elvesandjeger 5 Artens økologiske funksjonsområde må spesifiseres, se generelle kommentarer over. Alle sandbanker der det er funnet larvehull av arten bør oppfattes som leveområder. Annet ledd bør inneholde følgende presisering: "Forbudet gjelder alle tiltak som vil påvirke vannstanden innenfor funksjonsområdet." Uten denne presiseringen er det uklart hvorvidt forbudet gjelder uheldige inngrep oppstrøms for funksjonsområdet. Under opplistingen av forstyrrelser i annet ledd må også motorisert ferdsel inkluderes. Kjøreskader på sandbanker der sandjegerne lever er den største trusselen på en del av artens lokaliteter. Forbud mot motorisert ferdsel i leveområdet kan også inkluderes i 4. Forskrift om klippeblåvinge 5. Artens økologisk funksjonsområde må spesifiseres, se generelle kommentarer over. En mulig definisjon kan være alle passende habitat (nakne og godt soleksponerte svaberg og klipper) innenfor 1 km radius av kjent funnsted. Forskrift om rød skogfrue 5. Handlingsplanen for rød skogfrue nevner også andre hogstformer enn flatehogst som trusler for arten. Derfor må opplistingen av forstyrrelser også omfatte andre skadelige hogstformer.
Rød skogfrue har ektomykorrhizaforbindelse med furutrær. Derfor må enhver hogst av furu i en radius på tjue meter fra et skogfrue-skudd forbys. Unntaket for igangværende bruk oppfattes som et meget stort smutthull for skognæringa. Skogsdrift er en av de store truslene for rød skogfrue, og kan som regel defineres som igangværende bruk. Unntaket for igangværende bruk må begrenses eller fjernes for de artene der skogsdrift utgjør en av hovedtruslene mot arten. Forskrift om honningblom 4. Flere trusler mot arten bør nevnes eksplisitt under opplistingen i andre punktum. Vårt forslag er at dette formuleres på følgende måte: Som ødeleggelse regnes gjødsling, drenering, tørrlegging, tilplantning, oppdyrkning, bygging og utfylling av masser, samt andre handlinger som er egnet til å skade Forskrift om elvemusling 4. For organismer som lever i rennende vann er aktiviteter oppstrøms som regel av større betydning enn aktiviteter på aktuell lokalitet. Derfor må forskriften gjelde for all aktivitet oppstrøms som kan påvirke vannkvalitet og vannføring. Forskrift om sinoberbille 4. Det er helt avgjørende at forskriften om sinoberbille inneholder forbud mot uttak av, og inngrep i, død ved. Det er læger og gadd av osp (men også eik) som er levested for sinoberbille, og som må tas vare på. Andre punktum bør derfor lyde: Som ødeleggelse regnes felling av levende trær, og uttak eller skade av døde trær som er leveområde for sinoberbille 5. Å definere et funksjonsområde for sinoberbille er en utfordring. Arten viser tegn til å ha en såkalt source-sink dynamikk, det vil si at den til stadighet dør ut i et mindre område og rekoloniserer et nytt innenfor utbredelsesområder. Det er derfor avgjørende at funksjonsområdet også omfatter potensielle leveområder, det vil si skyggefull skog med stort innslag av død osp, der sinoberbille ikke nødvendigvis er påvist. Funksjonsområdet for sinoberbille bør derfor defineres som kjente levesteder samt all omkringliggende skog av samme karakter innen en radius på 1000 m. Av samme grunn som nevnt under 4, bør 5 annet ledd lyde som følger: I det økologiske funksjonsområdet for sinoberbille er enhver handling som kan påvirke arten, som utbyggingstiltak, flatehogst og hogst av ospetrær eller ospedominert bestand, samt uttak og skade av død ved forbudt. Forskrift om fjellrev 5. Betegnelsen "som er i bruk av fjellrev" må tolkes vidt for at forskriften skal få den nødvendige effekt. Hi som benyttes sporadisk må kunne tolkes inn i begrepet, og det må også tas høyde for at man nå arbeider med en oppbygging av fjellrevbestanden. Det er grunn til å håpe at også hi som var i bruk for noen titalls år siden vil bli tatt i bruk igjen, og slike lokaliteter må også få den nødvendige beskyttelse. Det bør innføres forbud mot snøscooterkjøring i funksjonsområdet.
Forskrift om storsalamander 5. Det er svært gunstig at det oppgis en konkret og udiskutabel grense for funksjonsområdet, noe som bør gjøres for flere av artene. 300 meter er ikke urimelig, flere steder er nok leveområdet enda større. Det bør allikevel skilles mellom områder innen 300 meters radius. Ikke alle habitater vil være aktuelle som leveområde for arten. Vi foreslår derfor at første ledd endres til Som økologisk funksjonsområde regnes ( ) dammer som er tilholdssted for storsalamander, med alle passende habitater innenfor en 300 meters omkringliggende randsone. Vandringskorridorer mellom hver enkelt dam bør, dersom prøveordningen er vellykket, kartlegges og merkes slik man skal forsøke i Sør Trøndelag. Det er særlig inngrepene som nevnes under punkt a og b som er svært uheldige for storsalamander. Skogdrift kan være mindre uheldig for storsalamander dersom det gjøres på en skånsom måte, og flatehogst, grøfting, og dype kjørespor i funksjonsområdet unngås. Visse andre tiltak kan myndighetene være mer lempelig med å gi dispensasjon til å utføre. Vegtrafikk kan være ødeleggende for lokale bestander, da det ofte er lagt høyt trafikkerte veier nær dammene. Forskriften nevner ikke noe om vegbygging og trafikk. Det må kreves bygging av ferdselstunneler eller andre tiltak for å hindre påkjørsel av salamandre der det ligger veier innenfor funksjonsområdet. Rensing av dammer er positivt for storsalamander, og bør oppfordres til. Særlig dersom rensingen gjøres vinterstid. 5, tredje ledd bør derfor lyde som følger: Bestemmelsene i annet ledd gjelder bare så langt de ikke medfører en vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk. Bestemmelsene er ikke til hinder for tekniske inngrep for å rense salamanderdammer vinterstid. Forskrift om svarthalespove 5 Artens økologiske funksjonsområde må spesifiseres, se generelle kommentarer over. Hekkeområdene for den sørlige bestanden (L. l. limosa) må defineres som funksjonsområder, og det må gjennomføres skjøtsel innenfor disse som optimaliserer habitatet for svarthalespoven. Også for den nordlige bestanden (L. l. islandica) må hekkeområdene defineres som funksjonsområder, samt nærliggende våtmarker som er nødvendig for næringssøk. Forskrift om dverggås 5 Det er viktig med en romslig tolkning av hvilke lokaliteter som skal regnes med som funksjonsområder, særlig hekkelokaliteter. Det er nå så ytterst få hekkende par i Norge, at også noe eldre lokaliteter samt sannsynlige lokaliteter må regnes med. I forhold til en så kritisk truet og ømtålig art som dverggås er vi svært bekymret for formuleringen rundt "vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk". Vi er klar over at dette er hentet direkte fra loven, men vi oppfordrer innstendig om at dette tolkes på en mest mulig restriktiv måte hvis denne arten skal kunne berges fra utryddelse. Igangværende bruk er allerede til vesentlig skade for arten, særlig i artens hekkeområder. 8 Det synes naturlig at forvaltningsmyndighet for denne arten er Direktoratet for naturforvaltning, ettersom oppfølging av handlingsplanen er lagt til DN.
Vi støtter NOFs bemerkning om at Tana og Nesseby bør inn på listen over kommuner der dverggås forekommer. Vi ønsker lykke til med det videre arbeidet med av forskriftene, og vi vil følge nøye med på hvordan sluttresultatet og praktiseringen blir. Vennlig hilsen Rune Aanderaa Daglig leder