Ett år med neimålinger Neisida holder forspranget

standpunkt Tips: www.neitileu.no Første mai 2006: kamp mot tjenestedirektivet Fagbevegelsen og neisida sammen mot sosial dumping. Side 3, 6 og 7 B-blad Returadresse: Arbeider samfunnets plass 1 0181 Oslo Nei til EUs avis Nr. 2 2006 16. årgang Opplag: 36 000 standpunkt@neitileu.no Ett år med neimålinger Neisida holder forspranget Konferansen Europeisk motstand Over 250 på vellykket Nei til EU-konferanse Side 4, 5, 6, 7, 12 og 13 Leder Heming Olaussen og hele Nei til EU kunne dermed feire ett års sammenhengende overtak med marsipankake og offensive planer om EØS-strategi. Vi ønsker nå å åpne opp et lukket rom i norsk EU-debatt, og eliminere det demokratiske underskuddet i Norge som heter «tabuet om EØS», sier Heming Olaussen. Side 8-9 NÅ 27 000 MEDLEMMER! Vervekampanje 20. april til 20. juni Nei til EU trenger flere medlemmer, og i kampanjeperioden skal vi sammen gjøre en kraftig verveinnsats. Les om vervekampanjen og les forslag til verveaktiviteter. Side 16 Bruk slippen på baksida til å melde deg inn eller verve en venn. Se Baksida. Venstre sier nei til overvåkningsdirektiv. Side 10 Vil gjeninnføre arbeidsgiveravgifta. Side 11 Framleis nei på Island. Side 14 Naken uten fisk. Bokmelding Side 18

2 standpunkt 2006-2 EDER Heming Olaussen leder i Nei til EU tt år med nei-flertall eningsmålingsinstituttet Sentios målinger for Naionen, Dagen og Klassekampen viser månedlige reultater om det norske folks standpunkt til norsk EUedlemskap. Etter at ja-siden hadde framgang gjenom 2003 og inn i 2004, jevnet det hele seg noe ut på lutten av -04. I begynnelsen av mars 2005 tok så neiiden over, og fra mars 2005 til mars 2006 har nei-sien vært i ledelsen på disse målingene. Fra og med uni 2005 fikk nei-siden et markant overtak på rundt 5 % på flere målinger, og siden det har forspranget ært på gjennomsnittlig 13 14 % hver måned. For ars 2006 viser forspranget 49,5-37,9 på Sentios måing, og 57,5 42,5 på Norstat (NRK). Den siste målina har eliminert tvilerne. va har skjedd med norsk opinion? eg tror det er flere ting, men det er åpenbart at kvantespranget fra juni i fjor har sammenheng med olkenes nei til EU-grunnloven i Frankrike og Nederand. Jeg tror dette neiet hadde 2 effekter her hjeme: For det første åpenbarte det et EU i krise og strid ed seg sjøl. Et krisefylt EU som har vedvart. For det ndre fikk folk her hjemme øynene opp for at EUotstand, eller motstand mot sentralisering, overasjonalitet og elitisme ikke var et spesielt norsk feomen, men at norsk EU-motstand sto solid plantet i amme jord som den europeiske motstanden. Myten m den sære, egoistiske EU-motstanden fikk seg en nekk, og det ble igjen legitimt i en del kretser å være U-motstander. tter dette har vi fått ei regjering med flertall av EUotstandere, og med en Soria Moria-erklæring som egger EU-medlemskapet i fryseboks til valget i 2009. øyre er sterkt svekket, sjøl om de prøver å heise en lags EU-fane, og Europabevegelsen har ingen stor etydning i norsk politikk. Samtidig fortsetter Nei til U å vokse, i medlemstall og betydning. eg tror altså at nei-forsprang vil vise seg å være noraltilstanden i lang tid framover. Her skal jeg skyne meg å tilføye; Jeg kan ta feil. Og; Nei til EU tar høye for at situasjonen kan endre seg raskt. La det ikke ære tvil om det. Men, med basis i den faktiske situsjon, jeg mener at vi på nei-siden kan gi oss tid til reise en annen debatt enn medlemskapsdebatten nemlig debatten om EØS-avtalen. Noen er urolige or dette, også i nei-alliansen. Jeg mener de har lite å rykte. Dersom argumentasjonen for denne avtalen tår seg i dagslys, behøver man ikke engste seg. Men ØS-tilhengerne, enten de er tilhengere eller mottandere av EU-medlemskap, må bidra til å bryte et v de siste tabuer i norsk politikk; tabuet EØS. Hvis vtalen er så fortreffelig, la oss da høre om fortreffeighetene! På den andre siden: Det må være lov å peke å de åpenbare svakhetene. Det må også være lov å tterlyse en saklig debatt om bruk av vetoretten. Og ist, men ikke minst; Få fram en nøktern og balanert debatt om hva alternativene til EØS kan være. I ei id der medlemskap framstår som relativt uaktuelt, an vi ikke nå unngå å løpe ned i skyttergravene, og liminere det demokratiske underskuddet som heter mangelen på) EØS-debatt? I åpenhetens og den aktie europapolitikkens navn? Redaktør: Heming Olaussen Post- og besøksadresse: Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo E-post: standpunkt@neitileu.no Kontakt oss: 23 35 45 80 Redaksjonssekretær: Sindre Humberset Layout: Eivind Formoe Redaksjon: Heming Olaussen, Sindre Humberset, Maria Lyngstad, Jo Stein Moen, Hege Lothe, Dag Seierstad Korrektur: Kjell Arnestad, Jan Terje Kristiansen og Remi Moen Opplag: 36 000 Trykk: Nr1 Trykk Tips oss! Et tips til Standpunkt vil glede mange lesere. Har du funnet på noe lurt? Skjer det noe spennende på nei-fronten der du bor? Har du noe på hjertet? Standpunkt er interessert i reportasjer og leserbrev. Ta kontakt med Sindre Humberset på sindre.humberset@neitileu.no eller ring telefon 57 86 53 20.

2006-2 standpunkt 3 KOMMENTAR Av Heming Olaussen leder i nei til EU Boye Ullmann faglig sekretær i Nei til EU Like uspiselig tjenestedirektiv EU-kommisjonen har gjort det reviderte forslaget til tjenestedirektiv mer uklart for at det skal bli spiselig for flere. Begrepet opprinnelseslandsprinsippet ble fjernet, men direktivet bygger stadig på prinsippet om fri flyt av tjenester. Aldri har et EU-direktiv skapt så mye motstand i de ulike EU-land. EU vedtok i 2000 i sin Lisboa-erklæring at EU skulle bli den mest konkurransekraftige handelsblokk i verden innen 2010, i konkurranse med USA og Asia. Tjenestemarkedet er på 70 prosent av BNP i EU. Lønna i tjenestesektoren ligger på mellom 4-6 dollar per time i USA og enda lavere i Asia. Lav lønn og dårlige arbeidsforhold blir betegnet som et konkurransefortrinn. EU-landa sliter med lav vekst, selv om det er store overskudd i mange private selskap. Derfor oppfordret EUs statsledere kommisjonen til å utforme et tjenestedirektiv som skulle øke den frie flyten av tjenester. Direktivforslaget, som kom i 2004, utløste stor motstand i mange EU-land. I mars 2005 demonstrerte 70 000 fagorganiserte i Brussel, og innpå 50 000 gikk i gatene i Strasbourg 14. februar i år. Bolkesteindirektivet bygde på opprinnelseslandsprinsippet som betyr at en tjenesteyter i ett land automatisk skal godkjennes i resten av EU/EØS med sine lønnsog arbeidsvilkår. Kontrollen skulle skje fra opprinnelseslandet. Det betyr at kontroll på helse, miljø, sikkerhet, kvalitet samt lønns- og arbeidsvilkår av et polsk selskap som opererer i Norge, skulle skje fra Polen. Direktivforslaget var en viktig grunn til at Frankrike og Nederland sa nei til EU-grunnloven i fjor vår. Uklart, med vilje Motstanden i ulike EU-land gjorde at EUparlamentet endret en del på direktivet. Mesteparten av endringene er tatt til følge i kommisjonens nye forslag. Tjenestedirektivet som det nå foreligger er imidlertid fortsatt omstridt. En del bransjer er riktignok unntatt og opprinnelseslandsprinsippet som begrep er fjernet. Artikkel 16 er endret til Fri utveksling av tjenesteytelser. Men prinsippet er Nei til EU-leder Heming Olaussen og faglig sekretær Boye Ullmann deltok i demonstrasjonene mot tjenestedirektivet i Strasbourg 14. februar i år. EU-parlamentariker Sarah Wagenknecht fra Tyskland er også sterk motstander av direktivet. Foto: Maria Walberg fortsatt at en tjeneste godkjent i ett land skal godkjennes i resten av EU/EØS. Altså det samme prinsipp som med fri flyt av varer; en vare godkjent i ett land, skal godkjennes i resten av EU/EØS. Ettersom direktivteksten er så uklar, betyr det at innholdet i praksis vil bli avklart av EF-domstolen. Det var slik EFdomstolen ble en murbrekker i forhold til fri flyt av varer på 80-tallet gjennom den såkalte Cassis de Dijon-dommen. Strenge krav til helse og sikkerhet og gode lønnsvilkår vil fort stå i motstrid til fri flyt av tjenester og tjenesteytere som raskt skal få godkjennelse og autorisasjon. EU vil at sertifiseringer, autorisasjoner og godkjennelser skal forenkles og harmoniseres. Dersom et land eller en kommune nekter et firma som leverer tjenester godkjenning fordi de bryter med helse, miljø, sikkerhet eller kvalitet, vil firmaet kunne klage saken inn for både EU-kommisjonen og EF-domstolen. Dermed vil tjenestedirektivet forskyve prinsipielle spørsmål vekk fra politikere og fagbevegelse til den juridiske arena, det vil si til EF-domstolen. Den dømmer som regel entydig i retning av EUs fire friheter. Sosial dumping Det dukker opp stadig nye saker om sosial dumping. Nylig skulle politiet og Arbeidstilsynet sjekke bedriften Trønderkylling Nord Trøndelag som har leid inn 30 litauere. De ble nektet innsyn. Det er meget ressurskrevende for både politi, arbeidstilsyn og fagbevegelse å granske alle tilfeller av sosial dumping. Fagbevegelsen har krevd full innsynsrett. Dette har også vært tema i tariffoppgjøret. Arbeidsgiverne ønsker et generelt innsyn, mens tillitsvalgt vil ha innsyn i alle ansattes kontraktsforhold for nettopp å avdekke juks og lønnsdumping. I kjølvannet av lønnsdumping er det ofte også svart økonomi, skatteunndragelser og annen kriminalitet. Fagbevegelsen har foreslått flere tiltak mot sosial dumping, blant annet fullmakt til Arbeidstilsynet til å skrive ut bøter og stanse firmaer som er lovbrytere. I tillegg implementering av ILO-konvensjon 94 som betyr norske lønns- og arbeidsvilkår for alle offentlige oppdrag der også stat og kommune er dominerende eiere, som for eksempel Telenor, Hydro og Statoil. Selskapene skal ha et solidaransvar for underleverandører, det vil si at de skal være ansvarlig for at underleverandører skal følge lover og avtaler. Flere jurister mener at tjenestedirektivet vil hindre innsynsrett og innføring av ILO 94. Mange formuleringer i direktivet er uklare og motstridende. Norske politikere kan ha ulike formeninger om reglene, men det hjelper lite fordi det vil være EF-retten som vil avgjøre tolkninger. Fagbevegelsen har understreket at utenlandske arbeidere skal ønskes velkommen, men på norske lønns- og arbeidsvilkår. Vi mener tjenestedirektivet vil øke sosial dumping. To regjeringspartier, Nei til EU og deler av fagbevegelsen har tatt til orde for at vetoretten i EØS-avtalen nå må brukes for første gang. Men først skal dagens forslag igjen behandles både av statslederne i EU og EU-parlamentet. Deretter kommer det til Norge via EØSavtalen. Da må regjeringa og Stortinget ha gjort seg opp en endelig mening. Vi venter spent på resultatet. I mellomtiden forventer vi at regjeringa gir noen kraftige signaler til EU, og dessuten at direktivteksten slik den nå foreligger oversettes til norsk av departementet. I den aktive europapolitikkens ånd. europabevegelsens generalsekretær grete berget i nationen 8. mars 2006: Også jeg har et bankende hjerte for hjemfallsretten. De som sikret den, hadde et framtidsrettet syn. Jeg håper en finner en løsning som sikrer hjemfall. Hadde Norge vært medlem i EU, hadde Norge hatt større sjanse til å legge premissene i denne saken, sier hun. Er det ikke slik at EUs traktater gjør det umulig å bevare ordningen som den har vært? Det har jeg ikke svar på. Håper det kan være mulig. Som den store energinasjonen Norge er, kunne vi lagt premisser på dette, svarer Berget. Du var selv statsråd i Brundtlandregjeringen som i 1992 lovet Stortinget at EØS-avtalen ikke skulle berøre hjemfallsretten. Hva sier du til det løftet i dag? Jeg hadde med likestilling og forbrukersaker å gjøre. Jeg trodde sikkert det da. Jeg vet ikke hvilke endringer som har skjedd etter 1992, svarer Berget.

4 standpunkt 2006-2 NYHETER Konferansen Europeisk motstand Over 250 på vellykket Nei til EU-konferanse Vil utnytte utanforskapet Når verktøya er sløve, må vi hamre dobbelt så mange gongar, seier statssekretær Liv Monica Bargem Stubholt om handlingsromet i EØS-avtalen. No vil regjeringa utnytte fridomen utanfor EU. Liv Monica Bargem Stubholt er statssekretær i Utanriksdepartementet frå Senterpartiet. Ho skal passe på at utanriksminister Jonas Gahr Støre held løfta om ein pågåande og aktiv europapolitikk. Statssekretær Bargem Stubholt gjesta Nei til EUs rådsmøte i mars. EØS-avtalen kan verte betre forvalta. Det slår både Statskonsult og Riksrevisjonen fast. Men det er berre starten. EØS-avtalen har store svakheiter, og Noreg skal ha svært gode grunnar for å ikkje gjere som EU vil. Men når verktøya er sløve må vi hamre dobbelt så mange gongar, poengterer ho. Den raudgrøne regjeringa arbeider på grunnlag av eit kompromiss på EØS som er handterbart. Det er lett å forstå. Vi kan difor drive aktiv europapolitikk utan at det kan takast til inntekt for eit ja eller nei-standpunkt, seier ho. EØS Pluss Regjeringa samlar seg difor om ein handlingsplan for europapolitikken, som dei kallar EØS Pluss. Målet med EØS Pluss er å verte meir effektive, tidlegare, tydelegare og meir inkluderande i europapolitikken. Tidlegare regjeringar har hatt liknande ambisjonar, men skilnaden skal vere at vår regjering vil gjennomføre det. Vonleg har den nye regjeringa meir trøkk, og ei litt anna holdning til EU enn den førre regjeringa, spekulerer ho. Statssekretær Bargem Stubholt kan ikkje love at regjeringa vil legge opp til ei drøfting av alternativ til EØS-avtalen. Det er lite rom i Soria Moriaerklæringa for å diskutere alternativ til EØS. Koalisjonssamarbeidet er basert på EØS-avtalen. Det regjeringa kan gjere er meir avgrensa enn kva Senterpartiet og SV åleine kan gjere. Aktiv utanrikspolitikk Usemje i regjeringa er kjempevanskeleg. Media er svært interesserte i usemje mellom dei tre regjeringspartia og dei vil gjere alt for å utvide ein eventuell splid. Eg synest dette er kjempevanskeleg. Eg kan ikkje love noko anna enn at vi skal prøve å kome ut i med offentleg informasjon tidleg, seier ho. Statssekretæren er likevel open på at ho trur regjeringa kan kome til å bomme på dette målet i visse tilfelle. Det må også vere slik at regjeringa driv europapolitikk når ein driv med utanrikspolitikk. Vi har gode bilaterale forhold til alle EU-land. Tettare til nokre enn til andre. Og vi treng politisk kapital når vi skal påverke EU, når vi vil betre EUs politikk, seier ho. Statssekretæren meiner det ikkje treng vere vanskeleg for Noreg å påverke prosessane i EU dersom vi er tidleg ute. Når framlegga i EU enda ikkje er ferdige, er det ikkje vanskeleg å få gehør for våre endringar, men berre dersom forslaga våre er nyttige, seier ho. Handlefridom Liv Monica Bargem Stubholt understrekar at Noreg har ei viktig rolle som utanforland. Og at Noreg har nytte av handlefridomen utanfor unionen. EUs kommisær for utanrikssaker Benita Ferrero-Waldner gjekk frå eit møte for å møte Jonas Gahr Støre, sjølv om ho eigentleg ikkje hadde tid. Det Benita Ferrero-Waldner ville snakke med Gahr Støre om var Sudan og Sri Lanka. Men det gav Gahr Støre høve til å ta opp tenestedirektivet og aktiv utanrikspolitikk, seier ho. Handlefridomen utanfor EU kom tydeleg fram under WTO-forhandlingane i Hongkong. EU-landa tassa rundt og ville meine, men dei fekk ikkje lov. EUs kommisær for handel, Peter Mandelson, snakka for heile EU. Vil gå gjennom Schengen Regjeringa skal gå gjennom erfaringane med Schengen-avtalen. Det vil bli gjennomført ei runde der vi vil høyre på erfaringane med Schengen. Debatten om Schengen-avtalen er i samsvar med grunnlova kan vanskeleg gjenopplivast med denne regjeringa, men spørsmål knytte til rettstryggleik, overvaking, kontroll, personvern og integritet vil verte tekne med i evalueringa av Schengen-avtalen. Solidaritetsvinkelen kjem neppe til å kome med, seier Bargem Stubholt. Bruk Kristeleg fo Oppmodinga frå neipolitikarane er klar: Når Senterpartiet, SV og neisida i Ap er bundne opp av regjeringssamarbeid vert Krf viktigare som neiparti i opposisjon. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no Problemstillinga var kvifor ikkje lovnadane om ein meir aktiv europapolitikk har ført til ei oppblomstring av offentleg debatt omkring dei viktige EU- og EØS-sakene? Politikarpanelet på konferansen Europeisk motstand tok debatten, og det oppstod ei semje mellom dei fem EU-motstandarane i panelet på eit noko overraskande punkt. Sats på Krf Trygve Magnus Slagsvold Vedum, stortingsrepresentant for Senterpartiet frå Hedmark, og slår an tonen. Bruk Krf! Regjeringspartia må ta mange av kampane internt, og difor treng vi opposisjonspartia for å få til eit offentleg ordskifte, seier han framfor eit overraska og lat termildt publikum. Martin Henriksen frå Ap/AUF føljer opp oppmodinga frå Senterpartiet. Regjeringa vil ha ein open EU-debatt om dei sakene som dei meiner er til gode for dei sjølv. Regjeringa vil ta opp mange EU-saker, men neisida treng andre parti for å få opp debatt om dei sakene som er vanskelege for regjeringa. No skal eg seie noko eg al-

2006-2 standpunkt 5 NYHETER Det er mykje bra i Soria Moria-erklæringa. Men gode erklæringar er ikkje automatisk praksis. Neisida burde ha god tilgjenge til den raud-grøne regjeringa gjennom to neiparti og ei stor neiside i Arbeidarpartiet. Men regjeringsarbeid er spesielt, og krev intern lojalitet. Difor er opposisjonspartia på neisida svært viktige. Krf kan brukast av neisida, men vi treng kunnskapstilfang, seier han som ei oppmoding til Nei til EU. Den folkekjære Krf-veteranen plasserte partiet sitt heilt i sentrum av debatten og illustrerte at neipartia Kristeleg Folkeparti og Venstre kan verte enda viktigare for Nei til EU og neisida i opposisjon enn som regjelkeparti! Overraskande støtte til KrF i panelet. Både RVs Torstein Dahle og Trygve Magnus Slagsvold Vedum frå Senterpartiet meiner Kristeleg Folkeparti vil ha ei nøkkelrolle som neiparti i opposisjon. Jon Lilletun plasserte seg i sentrum for debatten. Foto: Sindre Humberset dri trudde eg kom til å seie: Eg set min lit til Krf, slår Martin Henriksen fast, til stor latter frå salen. Torstein Dahle frå Raud Valallianse såg før valet for seg ei slik opposisjonsrolle for sitt eige parti, men slik gjekk det ikkje. Krf er viktige som opposisjonsparti mot EU, men vi skulle sjølvsagt ønskje at RV også kunne hatt ei viktig opposisjonsrolle dersom vi berre hadde kome inn på Stortinget, seier han. Takkar for tilliten Jon Lilletun frå Kristeleg Folkeparti takkar for tilliten frå dei andre nei-politikarane. Han kjenner godt dei særskilde utfordringane som kjem med fleirpartiregjeringar. FAKTA Paneldebatt: kvar går EU kvar går Noreg? Kva tyder det å drive ein aktiv europapolitikk? Kor stor fridom har Noreg til å utforme vår eigen politikk? Må vi til dømes akseptere EUs tenestedirektiv innan EØS? Er reservasjonsretten (vetoretten) reell? I panelet: Ågot Valle (SV) medlem i Stortingets utanrikskomité Jon Lilletun (Krf), medlem i Stortingets utanrikskomité Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) medlem i Stortingets kommunalkomité Torstein Dahle, leiar i RV Martin Henriksen, nestleiar i AUF Handlefridom utanfor EU Aktiv europapolitikk er å bruke den handlefridomen vi har utanfor EU, trass i at vi er bundne av EØS-avtalen. Noreg snakkar framleis med ei eiga røyst, seier Ågot Valle. Neipolitikarane i panelet har ulike syn på kva som meinast med ein aktiv europapolitikk, men er samde om at det er større rom for ein sjølvstendig europapolitikk utanfor EU. Våre standpunkt treng ikkje gå gjennom vaskemaskina med 25 andre land, men EØS-avtalen reduserer mykje av det politiske handlingsromet. Difor må vi ta opp sakene ute i det offentlege rom, seier Ågot Valle. Vi må gjere mykje meir for å få i gang debatt. Rammenotata som er grunnlag for debatt i Stortinget har kome når avgjerdene reelt var tekne i Brussel. Dermed var føresetnadane for den opne debatten ikkje tilstades, seier ho. Det eg ser for eg er at fleire saker kan takast for heile Stortinget. Eg ønskjer at EØSutvalet i stor grad vert erstatta av offentleg debatt og handsaming i Stortinget. Ågot Valle meiner ein meir aktiv norsk europapolitikk vil vise resten av Europa at det er verd å stå utanfor EU. Reservasjonsretten er reell og kan brukast dersom viktige interesser står på spel. Dersom vi brukar reservasjonsretten for å trygge helse, miljø og tryggleik vil det vere til støtte for EU-kritikarar over heile Europa. Vi vil bruke vetoretten for å stogge tenestedirektivet, slår ho fast. Solidarisk nei Jon Lilletun frå Krf er oppteken av at så lenge vi har fleirpartiregjeringar i Noreg vil dei basere seg på det same EU-synet. Uansett om regjeringa heiter Bondevik 2 eller Stoltenberg 2 er det Krf sin europapolitikk som vert lagt til grunn. Det kan ikkje etablerast regjering i Noreg som ikkje slår fast at det ikkje skal søkast om EUmedlemskap, seier han. Vi treng ein aktiv europapolitikk, som baserer seg på eit nei til unionen, i solidaritet med vanlege folk i Europa, som igjen må ha solidaritet med folk i resten av verda. Trygve Magnus Slagsvold Vedum frå Senterpartiet snakkar varmt for EØS Pluss. Regjeringa skal hevde norske interesser meir effektivt i høve til EU og EØS. Vi skal ha ei meir offensiv haldning. Trass i at utanriksministeren er EU-tilhengar, meiner Slagsvold Vedum han gjennomfører ein meir aktiv europapolitikk på ein god måte. Jonas Gahr Støre tør å fronte norske standpunkt, seier han. Motverke EU-politikk Torstein Dahle, leiar i RV, meiner målet må vere å motverke EUs dårlege politikk. Vi må ha ein aktiv europapolitikk for å påverke EUs politikk til å spele ei betre rolle i høve til dei fattige landa. Europapolitikken må hindre effektane av dei fire fridomane, utnytte handlefridomen utanfor og forsøke å utvide handlefridomen. Og viktigast er det å forsøke å få avvikla EØS-avtalen, seier Dahle. Det er viktig å arbeide for ny ervervslov, for heimfallsretten. No sonderar regjeringa kva vi kan få aksept for i Brussel. Men folk i Noreg vert ikkje invitert til å diskutere dette. Det er heilt bakvendt. Først må vi debattere innhaldet i dei viktige spørsmåla, slik at det ikkje er sonderingane i Brussel som legg premissane for kva vi skal diskutere i Noreg, seier han. Vaksine mot medlemskap Martin Henriksen er nestleiar i AUF og representerte AUF og neisida i Arbeidarpartiet i debatten. Utanfor EU kan vi føre ein aktiv nasjonal politikk og ein aktiv internasjonal politikk. I EU er nasjonal politikk eigentleg EUpolitikk. Vi kan verte betre til å påverke saksgangen tidlegare og vi kan ha meir bilateralt samarbeid med EU-landa. Ein aktiv europapolitikk kan ikkje skje utan ein aktiv europadebatt, seier han. Men lovnadane om ein meir aktiv europapolitikk forpliktar. Aktiv europapolitikk kan vere ei vaksine mot EU-medlemskap. Faren er om vi ikkje får til noko å vera stolte av. Om Noreg fører ein dårleg europapolitikk, vil det kunne vere eit viktig argument for jasida, slår Martin Henriksen fast.

6 standpunkt 2006-2 NYHETER Kamp om tjenestedirektivet Debatten om tjenestedirektivet har gått i lang tid. I februar vedtok EU-parlamentet et kompromissforslag til tjenestedirektiv. Noen kaller dette vedtaket en seier, mens andre sier at problemene ikke er endret og man må holde fast på nei til direktivet. På konferansen Europeisk motstand ble det naturligvis debatt. Ellen Stensrud, førstesekretær i LO, lovet konferansedeltakerne at LO vil studere forslaget til tjenestedirektiv grundig. Resten av panelet var, fra venstre Jon Vea, direktør i NHO, Kjartan Lund, NOFS. I panelet satt også Anne M. Ødegaard fra FAFO og Marte Nilsen fra Attac. Foto: Sindre Humberset Av Ingunn Gjerstad og Boye Ullmann og ingunn.gjerstad@neitileu.no Fra LO var førstesekretær Ellen Stensrud invitert. På forhånd var det knyttet en viss spenning til hva hun ville si, men hun var først og fremst avventende i forhold til vedtaket som ble fattet i EU-parlamentet. LO er godt fornøyd med endringene som kom inn i teksten i EU-parlamentets behandling, men mener at mye fortsatt er uklart. Norsk og internasjonal fagbevegelse har klart å påvirke forslaget til tjenestedirektivet i riktig retning. Det viser at faglig press nytter. Det vil vi selvsagt fortsette med, sier Ellen Stensrud. Hun påpeker at dette er en viktig sak for LO. LO vil nå studere EUkommisjonens forslag til tjenestedirektiv nøye. Det vil skje ut fra vårt ståsted og hva som tjener norsk fagbevegelse. Vi registrerer også at DEFS (Euro- LO) vil studere EU-kommisjonens forslag nærmere før de ønsker å gi noen bastante konklusjoner. Vi deler denne vurderinga, sier Ellen Stensrud. Kompromisset er så skjørt at det veldig lett kan ryke om vi krever ytterligere store endringer. Ryker det er Euro-LO redd mye av det man har oppnådd kan ryke og man rykker tilbake til start. Ikke skråsikker Ellen Stensrud var i Strasbourg i samband med behandlingen i EU-parlamentet, og kompromissvedtaket, og lar seg heller ikke imponere over de skråsikre uansett hvilken side de står på. Alle jeg snakker med tar teksten i artikkel 16 om opprinnelseslandsprinsippet til inntekt for sitt syn, uansett hva det synet er, påstod Ellen Stensrud. LO har bedt arbeids- og inkluderingsdepartementet foreta noen vurderinger. LO stiller også spørsmål om ILO-konvensjon 94 kan implementeres. LO er bekymret for at det blir vanskeligere å stille krav til utenlandske tjenestetilbydere. Antikontraktørklausul vil kollidere med direktivets artikkel 16 B. Euro-LO på sin side ønsker ikke å lobbe for noe annet enn det som nå er teksten. Finnene har noen av de samme bekymringene som norsk LO. Allmenngjøringsinstituttet er annerledes enn i Finland og Norge vil fortsatt ha overgangsordninger, sier Ellen Stensrud. Flere mente at LO fortsatt bør jobbe mot tjenestedirektivet. På vegne av oss skråsikre; etter å ha lest direktivet fire ganger synes jeg EUs grunnlov på firehundresider er som å lese Ole Brumm i forhold til tjenestedirektivet, sier Arne Byrkjeflot, leder for LO i Trondheim. Han påpeker hovedproblemet med tjenestedirektivet er at det åpner for sosial dumping. Det viktigste med tjenestedirektivet er at det er totalt umulig å stoppe den sosiale dumpingen om det blir vedtatt. Asbjørn Wahl, daglig leder i ORDLISTE OM ARBEIDSLIVET OG EU Loven om allmengjøring vedtatt i Stortinget 1993 Før EØS-avtalen ble vedtatt, hadde LO en avtale med NHO kalt kontroll-avtalen av 1977. Dersom et useriøst firma brøt norske lover og avtaler, kunne firmaet miste arbeidstillatelsen. LO hadde full innsynsrett. Kontrollavtalen var i strid med EØS-avtalen og opphørte. LO og Ap-regjeringa lovte at en ny lov skulle på plass for å forhindre sosial dumping. Loven om allmenngjøring ble vedtatt i 1993. Det betyr at deler av en tariffavtale inklusiv lønn skal bli lov for en bransje i et begrenset område av Norge. Det er en offentlig oppnevnt tariffnemnd som skal ta stilling til allmenngjøring. Det er en fra LO og en fra NHO og tre uavhengige medlemmer. Så fort loven ble vedtatt var LO mot å bruke allmenngjøringsverktøyet. Utstasjoneringsdirektivet vedtatt av EU i 1996 Utstasjoneringsdirektivet ble vedtatt etter år med dragkamp i EU. Direktivet bygger på Rush-dommen fra 1989. Portugisiske bygningsarbeidere jobbet på portugisiske vilkår (opprinnelseslandsprinsipp) i Frankrike. Fransk fagbevegelse protesterte og Frankrike førte saken inn for EF-domstolen. Dersom det var en lovbestemt lønn i et land, så måtte arbeidsgiverne betale den lønna myndighetene bestemmer. Loven om allmenngjøring bygger på Rush-dommen. Utstasjoneringsdirektivet omfatter utsendte arbeidere på tidsavgrenset arbeids- og tjenesteoppdrag. I dag er det en forskrift i den nye arbeidsmiljøloven. I den gamle loven er utsendte arbeidere omtalt i 73 M.

2006-2 standpunkt 7 NYHETER For Velferdsstaten, påpeker at en kan ha to tilnærminger til spørsmålet. Utgangspunktet er hvilken makt som finnes og hvem som har makt. Det er ikke nok med arbeidsmiljølov og muligheter for allmenngjøring, det er fagforeningenes styrke som avgjør situasjonen på arbeidsmarkedet, sier Asbjørn Wahl. Må vurdere virkninger Kjartan Lund er generalsekretær i NOFS, samarbeidsorganet for de nordiske fagforbunda. Kjartan Lund presenterer Fagforbundets synspunkter og understreker også at problemet er at direktivforslaget er komplekst og vanskelig å sette seg inn i. Det er vanskelig å vite hva vi diskuterer, og det vil nok komme flere endringer. Man kan ikke analysere tjenestedirektivet isolert fra resten av samfunnsutviklingen, men se det i en sammenheng med andre krefter i EU som virker som press mot lønns- og arbeidsvilkår, sier Kjartan Lund. Han påpekte at det allerede i dag, uten tjenestedirektivet, er sosial dumping i Europa. Via internett kan man hos Hyrlet i Sverige i dag shoppe månedens tilbud på renholder fra Latvia til 75 kroner timen, og det er ikke renholderen som får de 75 kronene, påpekte Kjartan Lund. Tjenestedirektivet vil forsterke disse problemene, og vi må tenke oss godt om før vi sier ja til å innføre tjenestedirektivet i Norge. Så langt har fagbevegelsen stått samla og fått til noen forbedringer i EU-parlamentet. Vi må se nøyere på hva det egentlig betyr for ulike offentlige tjenester som vann, gass, energi, undervisning og kultur. Forstår ikke kompromisset Anne M. Ødegaard, forsker hos FAFO, mener det er positivt at en diskuterer en EU-bestemmelse før den er vedtatt. Hun mener at tjenestedirektivet svarer på noen av problemene i EU-systemet. Det indre markedet fungerer dårlig og målet med tjenestedirektivet er å få det til å fungere bedre. Skeptikere til ideen om et indre marked vil selvsagt være imot. Debatten er intens, forvirrende og uklar og startet før EU ble utvida med åtte østeuropeiske land med lønnsnivå nede på 10 % av i Norden, og må sees i sammenheng med det. Man kan også ta del i debatten med utgangspunkt i handel- og i forbrukerrettigheter, sier Anne M. Ødegård. Hun sier at hun ikke skjønner alt som står i kompromissforslaget fra EU-parlamentet. Attac går imot Attacs landsmøte har nettopp utpekt kampen mot tjenestedirektivet som et hovedinnsatsområde for organisasjonen. Marte Nilsen, ny leder i Attac, framholder at de europeiske storselskapene er pådrivere sammen med EU for deregulering og privatisering. I Lisboa-strategien er tjenestedirektivet et avgjørende ledd fordi målet er at lønns- og arbeidsvilkår i de fattigste landene vil sette standarden. Kompromisset er ikke en seier for Attac, fagbevegelsen eller folk i Europa. Attac mener at det er et minimumskrav for en lovtekst at den gir klare retningslinjer for hvordan den skal tolkes. Det gjør Marte Nilsen, ny leder i Attac ikke tjenestedirektivet etter EU-parlamentsbehandlin- gen. At teksten blir mer uklar, betyr ikke at den blir bedre, slår Marte Nilsen fast. Attac Norge vil jobbe sammen med alle gode krefter for å hindre at direktivet blir vedtatt. Vi mener Norge uansett må bruke vår mulighet til å reservere seg mot direktivet, sier Marte Nilsen. Motstanden mot tenestedirektivet er sterk i Danmark. Karina Rohr Sørensen frå Folkebevægelsen mod EU meiner tenestedirektivet må sjåast i samanheng med EUs fire fridomar. Foto: Sindre Humberset Ønskjer vi oss eit samfunn eller eit supermarked? Vi krev respekt for dei ulike landa sine ulike måtar å organisere arbeidslivet på. Vi finn oss heller ikkje i at kvar gong EU lagar ein standard så vert det dårlegaste nivået standarden, seier Karina Rohr Sørensen. Av Ingunn Gjerstad ingunn.gjerstad@neitileu.no Karina Rohr Sørensen frå Folkebevægelsen mod EU i Danmark kvitterte med glede for invitasjonen frå Nei til EU om å komme ut frå EU ein tur. Ho fortel om den danske motstanden mot tenestedirektivet. Kvifor kan ein ikkje ein gong velje det beste nivået som standard? På arbeidslivsområdet finn vi oss ikkje i at EU innfører ein minimumsstandard. Det må vere kvart enkelt land sin rett til å ha eit mykje betre nivå, seier ho. Ei naturlig forlenging Tenestedirektivet vil undergrave overeinskomstane og svekke arbeidsvilkåra. Ingen kjenner konsekvensane om direktivet vert gjennomført. Det regjeringa seier til oss er at vi ikkje må bekymre oss. Vi må ha tillit til EU-systemet, til EU-domstolen. Når det er argumentet vi blir møtt med, er det ikkje så rart at 100 000 fagorganiserte frå heile Europa demonstrerer mot Frankenstein-direktivet, slår ho fast. Det er nettopp tenestedirektivet sett i samanheng med dei fire fridomane, med Lisboa-strategien, med hamnedirektivet, som er problemet. Ja-sida seier tenestedirektivet er ei naturleg forlenging av EUs fire fridomar. Vi får for ein gong skuld gje ja-folka rett, seier ho med eit smil. Men ønskjer vi eit samfunn eller eit supermarked? EU-grunnlova Nei-fleirtala mot EU-grunnlova i Frankrike og Nederland var sjølvsagt ein inspirasjon for EU-motstandarane i Danmark. Og jasida er rådlause. EU-leiinga vil ha ein tenkepause. Vi har ofte lurt på om dei vil ha ein pause frå å tenke, seier ho. Då Frankrike og Nederland røysta nei var det allereie fastsett dato for folkerøysting om EU-grunnlova i Danmark. Etter at grunnlova vart nedstemt avlyste den danske regjeringa folkerøystinga. Neisida føler seg snytt for ein garantert siger. Regjeringa seier at det er svært viktig å høyre på borgarane. Dei vil ta alvorlig at det franske og nederlandske folket har sagt nei. I Danmark er det sett i gang ein møteserie kalla Borgernes dagsorden, men få tek del, seier ho. Statsministeren seier no at dei vil høyre på folket, men samstundes har han allereie konklusjonen klar: Om folk ikkje vil ha grunnlova, får vi få ei EU-grunnlov light, som dei vil køyre gjennom utan folkerøysting, fortel ho. Eg møter framleis folk som kallar seg sosialdemokratar og sosialistar som hevdar at om ein skal klare å tøyle marknadskreftene, er EU-svaret. Sjå og www.folkebevaegelsen.dk for meir informasjon om EU-debatten i Danmark ORDLISTE ILO-konvensjon 94 LO har vedtatt at ILO-konvensjonen skal implementeres i norsk lov og forskrifter. Det betyr at alle offentlige oppdrag skal ha norske lønns og arbeidsvilkår. Det betyr der kommunale og statlige selskaper skal ha oppdrag, skal det være norske lønninger. Det vil gjelde for selskaper med offentlig eierdominans som Telenor og Hydro. Overgangsordninger I forbindelse med EUs utvidelse med ti land 1. mai 2004, ønsket et flertall av de gamle EU/EØS-landene overgangsordninger i arbeidsmarkedet. Dette gjelder for individuelle arbeidstakere som søker arbeid i et annet EU land. De gamle EU landene med unntak av Sverige, Storbritannia og Irland krevde overgangsordning i første omgang to år. Mange land vil forlenge denne ordningen. Reglene varierer, men det er opp til nasjonalstaten å ha regler som begrenser fri flyt fra de nye landene fra Øst-Europa. Det er ikke anledning til å ha overgangsregler for tjenester. Det er gråsoner i dette. Mange mener at utleie av arbeidere er omfattet av arbeidskraftsbestemmelser, ikke tjenestebestemmelser. Det er mellom 40 000 60 000 polakker i Norge. Kyniske arbeidsgivere forsøker hele tiden å unngå lover og avtaler og sosial dumping har blitt et betydelig problem. Sosial dumping Sosial dumping betyr at lønns og arbeidsvilkår (slik som brakkeforhold, arbeidstidsbestemmelser, overtidsbetaling, miljøforhold og så videre) er vesentlig dårligere enn for norske arbeidere. Der arbeidsforholda er uverdige, der arbeidstakere blir grovt utbyttet og lover og avtaler blir undergravd, er det sosial dumping.

8 standpunkt 2006-2 NORSK EU-DEBATT EU og miljø Et seminar for deg som vil være oppdatert på EUs miljøpolitikk Sted: Miljøhuset G9 Adresse: Grensen 9 Når: Lørdag 13. mai fra kl. 09.45 til ca 17.00 Pris: 50 kr inkludert lunsj og kaffe. Betales ved oppmøte. For hvem: Seminaret er for alle som vil være oppdatert på EUs miljøpolitikk, enten du er for eller mot EU, en tviler eller bare opptatt av miljø. Påmelding: www.neitileu.no/konferanse ingvild.melvar.hanssen@gmail.com Eller til Ingvild på tlf 99 00 42 32 Program 09:45 Velkommen Feiret nei-fler Det stabile nei-flertallet viser at EU framstår uten løsning på problemene, sier Heming Olaussen. 12 måneder på rad har nei-siden hatt flertall på EU-målingene. 10:00 Er EUs klimapolitikk til hjelp eller hindring for Norge? EU var en viktig pådriver for Kyotoavtalen. Men klarer de å følge opp? Hvor går EUs klima-og energipolitikk i dag og hva betyr den for Norges mulighet til å utforme egen politikk? v/ Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt og tidligere leder i Natur og Ungdom. 10:45 Alle veier til Brussel De profesjonelle miljøvernerne i nettverket Transport and environment kommer fra Brussel for å snakke om utviklingen i EUs samferdselspolitikk. v/ Dudley Curtis, miljønettverket Transport and environment (foredraget holdes på engelsk). 11:30 Kaffepause 11.45 Er Habitatdirektivet en seier for naturvernet? Habitatdirektivet skal sikre EUs sårbare arter og viktige naturverdier, men klarer det å stå opp mot andre viktige interesser. Og er det bedre enn norske virkemidler? v/ Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom. 12:30 Lunsj 13:15 En håndsrekning for miljøet? Hva vil kjemikaliedirektivet Reach bety for kampen mot miljøgiftene? Miljøvernministeren har flagget en offensiv politikk på området. Hva skjer og hvordan vil direktivet påvirke norsk politikk. v/ Henriette Westhrin, statssekretær i Miljøverndepartementet. 14:15 Kaffepause Av Morten Harper morten.harper@neitileu.no Meningsmålingsinstituttet Sentios EU-målinger viste i april igjen et solid nei-flertall. Leder Heming Olaussen og Nei til EU-kontoret kunne dermed feire ett års sammenhengende overtak med marsipankake og politisk analyse. Det stabile nei-flertallet viser at EU framstår uten løsning på sine problemer, kommenterer Olaussen. Nei-flertallet fikk et kvanteforsprang i juni 2005, etter det franske og nederlandske nei til EU-grunnloven, og har siden ligget i gjennomsnitt 13-14 % over ja-siden. Dette bekreftes også av andre målinger, både i Aftenposten og NRK. Med et høyst uklart EU, betydelig motstand mot EUprosjektet blant folket i EU, en regjering som har fredet medlemskapsspørsmålet ut stortingsperioden og et historisk sterkt Nei til EU, ser vi meget lyst på kampen om norsk EUmedlemskap, fastslår Neilederen. Vi er milevidt unna ja-sidens forutsetning om et varig, betydelig forsprang for ja-siden, som utgangspunkt for en ny medlemskapsdebatt. Åpner EØS-tabu Olaussen serverte ikke bare søte saker for å markere neitriumfen. Han kom også med pepper mot regjeringen: Vi ønsker nå å åpne opp et lukket rom i norsk EU-debatt og eliminere det demokratiske underskuddet i Norge som heter tabuet om EØS, sier han. Og understreker at Nei til EU forventer at regjeringen tar sitt mantra om åpen debatt på alvor. Det betyr også å åpne opp for den virkelige EØS-debatten. Hva er bra og hva er dårlig ved EØS? Hvorfor bruker ikke Norge vetoretten når norske interesser trues? Hva kan være alternativer til EØS-avtalen? Gjerne med i Europaforum Utenriksminister Jonas Gahr Støre har annonsert at han vil åpne et nytt Europaforum for å åpne debatten om Europas utvikling og Norges stilling. Nei til EU tar med glede i mot invitasjonen. Vi forbeholder oss sjølsagt retten til å ta opp de problemstillinger som angår folk i Norge direkte, som tjenestedirektivet, hjemfallsretten, genmodifiserte organismer og kjemikaliedirektivet Reach, for å nevne noe. Vi håper at de politiske partiene, regjeringa og UD ikke går ned i gamle skyttergraver og nekter å diskutere EØS på en åpen og dialogfremmende måte, avslutter Heming Olaussen. 14:30 Billig og bra? EUs landbrukspolitikk har endret seg mye de siste årene, og det er store forskjeller mellom øst og vest. Er det plass til miljøperspektivet i kampen om ressursene? v/ Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund 15:00 Transporterer vi bare mat? Om konsekvensene av smittespredning og fremmede organismer. v/ Sigmund Kvaløy Sætereng, økofilosof. 15:30 Kaffepause 15:45 Må ha det, bare må ha det? EU har lenge hevdet retten til å beskytte seg mot genmodifisert mat. Men hva skjer i EU når USA vil bruke WTO for å få solgt sine GMO produkter? v/ Friends of the Earth Europe (foredraget holdes på engelsk) 16:20 Norsk politikk og regelverk for GMO-produkter i dag Hvor står vi og hva vil en endring i EU bety for oss. Ca. 17:00 Avslutning De som ønsker det kan bli med ut og spise middag og fortsette Nei til EUs leder Heming Olaussen har mye å feire i disse dager. Meningsmålingene har vist neiflertall i over et år, og det er ingen tegn til endring. Heming tok seg tid til å vise den oppløftende grafen før han forsynte seg av marsipankaken med 12 lys. Foto: Eivind Formoe.

2006-2 standpunkt 9 NORSK EU-DEBATT tallet 12 måneders neiflertall i Sentio-målingene 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Vet ikke Nei-sida feb.05 mar.05 apr.05 mai.05 jun.05 jul.05 aug.05 sep.05 okt.05 nov.05 des.05 jan.06 feb.06 mar.06 Ja-sida feb 2005 mar 2005 apr 2005 mai 2005 jun 2005 jul 2005 aug 2005 sep 2005 okt 2005 nov 2005 des 2005 jan 2006 feb 2006 mar 2006 Ja-sida 45,8 % 46,4 % 43,3 % 42,8 % 42,5 % 36,0 % 36,3 % 37,1 % 38,9 % 37,7 % 37,8 % 36,4 % 38,0 % 37,9 % Nei-sida 43,8 % 41,6 % 45,1 % 44,5 % 44,4 % 51,5 % 49,6 % 50,3 % 48,2 % 50,2 % 49,2 % 53,1 % 49,8 % 49,5 % Vet ikke 10,4 % 12,1 % 11,6 % 12,9 % 14,4 % 12,5 % 14,2 % 12,7 % 12,9 % 12,1 % 13,0 % 10,6 % 12,2 % 12,6 % Kilde: Sentio, Nationen, Klassekampen og Dagen

10 standpunkt 2006-2 YHETER SA avviser vensk løsning ESA holder fast ved at norske bedrifter må tilbakebetale over hundre millioner kroner fordi fritaket for el-avgift er ulovlig statsstøtte. Regjeringen krever derimot samme løsning som svenskene. Av Morten Harper morten.harper@neitileu.no Ifølge Finansdepartementet betyr ESAs krav at en rekke norske bedrifter må betale tilbake totalt 125 millioner kroner. Norske myndigheter mener bare 25 av dem er berettiget ut ifra den løsningen Sverige har fått i en tilsvarende sak. Altså en uenighet på 100 millioner. Vi mener flere bedrifter har fått større krav om tilbakebetaling enn det som er riktig sammenliknet med den svenske løsningen, sier finansminister Kristin Halvorsen. Hun tok saken opp på møtet med ESA-president Bjørn Grydeland i april. Grydeland er ikke imponert av det norske motkravet: Jussen er klar, og det har vi også fått medhold i av EFTA-domstolen, påpeker han. Domstolen fastslo i fjor sommer at det tidligere fritaket i elavgiften er å anse som ulovlig statsstøtte og at støtten skal tilbakebetales. Samme situasjon Tilbakebetalingskravet gjelder fritak for el-avgiften i 2003. Det rammer norsk kraftkrevende industri bredt, bl.a. bedrifter som Fesil og Finnfjord. ESA mener Norge ikke kan behandles likt med Sverige, bl.a. fordi det svenske regelverket er annerledes. Halvorsen erkjenner at det er visse ulikheter, men at norsk industri reelt sett har vært i samme situasjon som sine svenske konkurrenter. At disse forskjellene skal begrunne ulik behandling, opplever industrien som svært urettferdig. Vi mener fortsatt at ESA ikke har utnyttet det handlingsrommet de har for å komme til samme resultat som kommisjonen gjorde om Sverige, sier hun. Hvis Norge ikke krever inn støtten, har ESA varslet at de vil reise sak for EFTA-domstolen. Venstre sier nei til datalagringsdirektivet Det er oppsiktsvekkende at den norske regjeringen ennå ikke har gjort seg opp en mening om dette direktivet, sier Helge Solum Larsen. Venstre har nå tatt stilling mot EUs omstridde datalagringsdirektiv. Norge må si nei til overvåkningsdirektivet i EU, heter det i uttalelsen fra Venstres landsstyre. EUs nylig vedtatte trafikkdatadirektiv åpner for omfattende overvåkning av e-post, telefoni og internettbruk. Dette er et alvorlig inngrep i borgernes rett til privat kommunikasjon. Informasjon om hvem jeg sender tekstmeldinger til og hvilke sider jeg besøker på nettet, tilhører privatlivet mitt, og ikke Telenor og NetCom eller noen andre. Dette blir jo som om Posten skulle kopiere og lagre alle brev og pakkers avsender og mottaker i 2 år! Dette er en ganske utrolig situasjon og mest et gufs av overvåkning vi har sett i totalitære regimer, sier Helge Solum Larsen. Han er medlem av Venstres landsstyre og rådsmedlem i Nei til EU. Solum Larsen presiserer at politiet i dag har mulighet til å fryse trafikkdata når personer faktisk mistenkes for lovbrudd. Kriminalitet Formålet med direktivet er selvsagt å bekjempe kriminalitet. Venstre er imidlertid overbevist om at kriminelle vil finne smartere måter å kommunisere på om direktivet blir implementert. Dermed er det først og fremst de lovlydige borgerne som blir rammet. Å lagre informasjon om all kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe, er et alvorlig brudd med det liberale rettsprinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, sier Solum Larsen. En regjering som har erklært at de skal drive aktiv Europa-politikk må reagere når den liberale rettstatens prinsipper på denne måten blir forsøkt tilsidesatt. Støtt Irland! Irland har allerede signalisert at de bestrider traktatgrunnlaget som vedtaket er fattet på, og mener at direktivet burde ha blitt behandlet som en justis- og innenrikspolitisk sak innenfor søyle 3 av EU-traktaten, der hvert enkelt medlemsland har vetorett. Venstre oppfordrer derfor regjeringen til å støtte Irland i en eventuell rettssak for EF-domstolen. Den norske regjering burde på selvstendig grunnlag reise spørsmål om dette direktivet i det hele tatt omfattes av EØS-avtalen. Slike kritiske spørsmål er relevante på grunn av Helge Solum Larsen, landsstyremedlem i Venstre, tar skarp avstand frå EUs overvåkingsdirektiv. Foto: Venstre direktivets art. Norge må samtidig støtte Irlands engasjement i denne saken. Dersom Irland tar saken inn for EF-domstolen og får medhold, vil direktivet ikke være EØSrelevant og derfor ikke få gyldighet i Norge. Stoltenberg-regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lovet en langt mer aktiv europapolitikk. På tross av dette løftet, har regjeringen så langt vært passive tilskuere til hele prosessen rundt dette kontroversielle direktivet. Hvis regjeringen mener alvor med å ta i bruk spillerommet som ligger i EØS, må den på banen nå og ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler for å stoppe den planlagte overvåkingen av lovlydige borgeres bruk av telekommunikasjon, er kravet fra Venstres landsstyre. FAKTA Datalagringsdirektivet Overvåkingsdirektivet pålegger teleselskap å lagre informasjon om hvem som ringer, hvem det blir ringt til, når det blir ringt og hvor det blir ringt fra. De samme opplysningene skal lagres for tekstmeldinger. Internettilbydere får pålegg om å lagre informasjon om involverte IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for innlogging og utlogging, avsender og mottaker for all e-post, samt geografisk lokalisering. Selve innholdet lagres ikke, men all data om trafikken skal lagres i opptil to år.

2006-2 standpunkt 11 NYHETER EU-parlamentet betalar for journalistdekking Kvar månad får 60 journalistar dekt reise og opphald til Strasbourg for å dekke møta i EUparlamentet. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no Ei utvald gruppe journalistar får kvar månad dekt reisekostnader, hotell og mat av EU-parlamentet for å skrive om møta i Strasbourg. Om vi ikkje hjalp journalistane, ville dei ikkje kome, dei har andre prioriteringar. Og om vi stoppa støtta, ville journalistane protestere, seier Jaime Dutch, som er talsmann for EUparlamentet til avisa International Herald Tribune. Denne ordninga vart innført på 1980-talet og skal sikre at EUparlamentet ikkje vert oversett og ignorert i nyhendestraumen frå dei andre EU-institusjonane. Men no vert programmet kritisert av medlemer av EU-parlamentet som sjølv har måtte tole kritikk for luksuriøse frynsegodar. Dei fleste av Brussels 1550 journalistar er meir opptekne av kommisjonspresident José Manuel Barroso enn av det som skjer i EU-parlamentet. Kritikarar meiner parlamentets pengestøtte til journalistar minner om smøring. Foto: EU-kommisjonen Fly og 100 euro dagen Journalistane får dekt togreise på første klasse eller flybillett på økonomiklasse frå alle hovudstadane i EU-landa, og dei får 100 euro per dag for å dekke hotell og mat. Parlamentsmøta er øydeleggande keisame, så EU-parlamentet gjer det dei kan for å gjere det enklare for oss å arbeide her. Det inkluderer å betale reisene våre og syte for flotte fasilitetar. Eg ville aldri få reportasjane mine på lufta om ikkje parlamentet betalte for utgiftene, seier ein anonym fjernsynsjournalist som har nytta ordninga, til International Herald Tribune. Ein annan fjernsynsjournalist kan fortelje avisa at støtta held til eit kvalitetshotell samt lunsj på eit finare brasseri, med eit glas bourdeaux-vin og ein tallerken med dei vidgjetne Strasbourg-pølsene. Betalt propaganda Hans Peter Martin er uavhengig EU-parlamentsmedlem frå Austerrike. Han har tidlegare arbeidd som journalist for tyske Der Spiegel. Han meiner at EU-parlamentet ikkje har forstått prinsippa om fri presse og demokrati. Sponsinga av journalistane skapar inntrykk av at EUparlamentet betalar for propaganda, og dermed skadar dette idealbiletet av EU meir enn dei positive overskriftene som er resultatet av sponsinga, seier han, og legg til at journalistane ikkje kan halde EU-parlamentet til ansvar når dei sjølve mottek støtte frå parlamentet. Støtta til journalistane gjer at dei seier nei til førespurnadar frå redaktørane om å skrive om frynsegoda og reisedekkinga til parlamentsmedlemer, fortel ein annan anonym journalist til den internasjonale avisa. Korleis kan eg avsløre slike frynsegodar når eg sjølv nyt godt av dei, spør journalisten. 1550 journalistar i Brussel Dei mange journalistane i Brussel vert påspandert gratis mat og gratis telefonsamtalar når EU har toppmøte. Men endå meir sjenerøse er landa som har EUs presidentskap. I starten på kvar seksmåneders presidentskap vert pressekorpset invitert på smøretur til hovudstaden. I februar inviterte Austerrike 62 Brussel-baserte journalistar til Wien. Journalistane vart innlosjerte på eit luksuriøst Hilton-hotell og vart serverte middag på eit 1700-talsslott med ein sopran som song Strauss-operettar. Den austerrikske regjeringa betalte, men medieorganisasjonane fekk tilbod om å betale for seg sjølv. Berre åtte ville sjølv betale, skriv International Herald Tribune. Uaktuelt med full differensiering Regjeringen håper å kunne gjeninnføre den differensierte arbeidsgiveravgiften i kommuner over hele landet, etter at EU har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte. Men det er overvåkingsorganet i EØS som avgjør. Fra vårt synspunkt er det ikke aktuelt å gjeninnføre en ordning som er 100 prosent identisk med den gamle, fastslår president i overvåkingsorganet ESA, Bjørn Grydeland. Grydeland hadde et felles møte i Oslo rett før påske med finansminister Kristin Halvorsen og kommunal- og regionalminister Åslaug Haga. Både drifts- og investeringsstøtte til distriktene ble diskutert. Etter at EU i desember vedtok nye retningslinjer for regionalstøtte, er også EØS-regelverket nå justert, og ESA har åpnet for en viss differensiering av arbeidsgiveravgiften i deler av landet. Regjeringen skal i løpet av mai utarbeide en samlet gjennomgang av hvordan det nye systemet bør være. ESA skal så vurdere om det kan godkjennes. De nye ordningene må være på plass innen 1. januar neste år. Differensiert arbeidsgiveravgift er det mest treffsikre virkemiddelet for å stimulere sysselsetting og bosetting i distriktene. Regjeringens mål er derfor å gjeninnføre en slik differensiering med et størst mulig geografisk virkeområde, uttalte Åslaug Haga etter møtet med ESA-presidenten. Verken Haga eller Kristin Halvorsen ville kommentere avgiftssatser eller spesifikke fylker, men understreket at regjeringen vil strekke regelverket maksimalt. Om nødvendig vil man også styrke kompensatoriske tiltak, som transportstøtten.

12 standpunkt 2006-2 NYHETER Konferansen Europeisk motstand Over 250 på vellykket Nei til EU-konferanse Kva skjer med EU-grunnlova? Drude Dahlerup, Peter Gustavsson og Matthew McGregor var inviterte for å snakke om framtida til EU-grunnlova. Konklusjonane var at grunnlova var daud, men ikkje gravlagd, ligg i skuffa og ligg på is. Per Østvold Vi må opptre samlet Per Østvold, leder i Norsk Transportarbeiderforbund, mener det er mye å lære av måten den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen, ITF, førte kampen mot EUs havnedirektiv på. Havnearbeiderne vant mot havnedirektivet fordi vi var godt organisert og streiket samt påvirket regjeringene i mange land, sier Per Østvold. Han mener oppskriften som ga seier mot havnedirektivet også kan brukes mot tjenestedirektivet. Det går an å yte motstand. Det går an å kjempe ned kommisjonen. I kampen mot havnedirektivet klarte man å opptre samlet over hele Europa, sier han. Ta opp tjenestedirektivet i egne forbund. Det burde jeg kanskje ikke si som forbundsleder i ett av forbunda, men ta det opp. Av og til må vi minne hverandre om hva vi driver med. Faglig kamp for rettigheter ga oss tariffavtalene som opphevet den frie konkurransen om prisen på arbeidskrafta. Med havnedirektivet og tjenestedirektivet vil EU innføre den igjen, sier han. Inspirerende seier Østvold minner om at selv om motkreftene er veldig mektige og utviklingen går feil vei, så finnes det lysglimt ved å yte motstand slik fagbevegelsen klarte mot havnedirektivet. Havnearbeiderne er den best organiserte yrkesgruppen fra første avtale. Rederne ønsker å bruke skipsmannskaper som er filippinere, kinesere og russere. Kommisjonen setter en organisert laste- og lossearbeider til 150 kr i timen opp mot en filippiner til 25 kr timen. Det er et spørsmål om å organisere motstand. Det går an! Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no Drude Dahlerup er professor i statsvitskap. Ho kjem frå Danmark, men bur i Sverige. Ho har vore ei av drivkreftene på den danske og svenske neisida i mange år, og ei av grunnleggjarane av danske Junibevægelsen. Ho stolar ikkje heilt på at jasida let grunnlova ligge. Stilla gjer meg nervøs. Kva er det slags strategiar dei legg i Brussel? Vi i Danmark vart snytt for ei folkerøysting om grunnlova, seier ho. EU-eliten hadde jo tenkt at denne grunnlova skulle ende traktatdebatten. Med EU-grunnlova på plass skulle det ikkje lenger vere naudsynt å legge ut endringar til folkerøystingar. EU kan køyre mykje gjennom utan å lage ny forfatning. Og mykje av utviklinga av EU har kome gjennom andre måtar, mellom anna gjennom domstolen. Det velkjende Cassis de Dijonprinsippet, som seier at ei vare som er godkjent i eitt EU-land er godkjend i heile EU, er eit døme. Arbeidet med å innføre tenestedirektivet er eit anna døme, seier Dahlerup. Ho meiner folkerøystingane i Frankrike og Nederland har styrka EU-kritikarane i Europa. Det viktigaste for meg er at det har kome fram ein sentrumvenstre-kritikk av EU i Frankrike og Nederland. Internasjonalt panel på konferansen Europeisk motstand. Frå venstre nestleiar i Nei til EU Jo Stein Forbord Moen (som tolkar for McGregor), Matthew McGregor, Storbritannia, Peter Gustavsson frå Sverige (som får Nei til EUs årbok av Heming Olaussen) og Drude Dahlerup frå Danmark og Sverige. Foto: Sindre Humberset Motstanden er stabil Det har ikkje vore store endringar i motstanden mot EU-grunnlova i Danmark etter folkerøystingane. Regjeringa er for grunnlova, alt av media er for grunnlova, men folket er ganske stabile i sin motstand, slår ho fast. Men det er ikkje lett å få diskutert dei grunnleggjande problema med EU. Mediedebatten handlar ikkje om dei demokratiske manglane til EU, men at EU no må vise resultat. Dei seier no skal vi ikkje ha så mange forfatningsdiskusjonar, no skal vi ha resultat, seier Dahlerup. Stat eller fellesskap Drude Dahlerup meiner EU vil måtte velje kva retning dei skal gå. Eg trur ikkje EU eksisterer som i dag om 20 år. Det kan anten verte Europas Sameinte Statar, eller dei kan spesialisere seg for å løyse dei grenseoverskridande problema, men utan å verte ein superstat. EU må forlate tanken om at alle medlemslanda må vere med på alle delane av unionen, seier ho. Ei grunnlov er noko ein stat har. Ein traktat er noko sjølvstendige statar inngår. EU-grunnlova slår fast at medlemsstatane ikkje må handle i strid med unionens interesser. Kva er unionens interesser? Det må vel vere medlemslanda som har interesser, ikkje unionen, seier ho. Stille fram til valet Det er val i Sverige i september. Fram til då vil verken regjeringa eller opposisjonen snakka om EU-grunnlova, seier Peter Gustavsson, som er aktiv i Socialdemokratiska EU-kritiker i Sverige. Det er heilt stilt. EU er ei stadig kjelde til uro for regjeringa og politikarane. Politikarane står mellom befolkninga og Brussel. Og dei føler seg tvungne til å påføre folket avgjerder som folket ikkje vil ha, seier han. Peter Gustavsson trur ikkje grunnlova vil kome att i same form som den har i dag. Eg trur vi i løpet av nokre år vil få ei grunnlov light, som dei vil prøve å få gjennom som ein vanleg traktat, seier han. Vil ha større fridom Under halvparten av innbyggjarane i EU brukte røystesetelen sin i EU-parlamentsvalet sist. I Sverige var det berre 37 prosent som røysta. Til samanlikning har riksdagsvala ei oppslutting på rundt 80 prosent. Ved å flytte makt til EU vert demokratiet svekt. Vi vil ha høve til å velje kva veg vi vil gå. Vi vil ha eit Europa der avgjerdene vert tekne der demokratiet står sterkast. Eit sterkt demokrati er viktigaste grunnlaget for ein velferdsstat. Kampen mot tenestedirektivet har spreidd den motstanden vi til no berre har sett i Norden til heile EU. Vi ser no protestar mot EUs politikk i dei fleste EU-land, seier han. Peter Gustavsson svara også EU-tilhengarane på venstresida som ofte argumenterer med at EU kan motverke USAs internasjonale ambisjonar. EU som ei motmakt til USA? Det verda treng i dag er ikkje fleire supermakter, men færre. Verda treng eit sterkt SN. Vi treng ikkje styrke EU, men å styrke SN. Det EU gjer er å herme etter USA på alle måtar. Dei står saman med USA for å forsvare dei rike landas interesser mot dei fattige, slår han fast.

2006-2 standpunkt 13 NYHETER Påtroppande Labour-leiar Gordon Brown er kjend som meir EU-skeptisk enn Tony Blair. Men Matthew McGregor frå Centre for a Social Europe fryktar at også Gordon Brown skal verte meir EU-postitiv når han overtek leiar-klubba. Foto: Mediafour Kraftig britisk motstand mot føderalt Europa Regjeringa held stilt om EU og EU-grunnlova. Dei meiner at EU-grunnlova gjer seg best der den er no i skuffa, seier Matthew McGregor. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no Matthew McGregor er aktiv i Centre for a Social Europe i Storbritannia. Senteret vart oppretta i 2004 og arbeider for folkestyre og mot ein stadig tettare union. Dei er ikkje partipolitisk tilknytte, men har eit sentrumvenstre-grunnlag og arbeidar inn mot fagrørsla. Senteret dreiv kampanje mot EU-grunnlova og er nøgde med at grunnlovsmotstanden i Storbritannia er så sterk at den britiske regjeringa reknar EU-grunnlova som ei tapssak. Hovudsynet til Labourleiinga er at dei ikkje ønskjer at grunnlova skal kome attende. Og det er uavhengig av om dei eigentleg er tilhengarar eller motstandarar av grunnlova, seier Matthew McGregor, som sjølv kjem frå neisida i Labour. Britiske politikarar uttalar seg ikkje på same måte som andre EU-politikarar. Guy Verhofstadt, Belgias statsminister, sa då han var i London at han ikkje trur folk er mot Europas Sameinte Statar, men at dei vil ha eit anna Europas Sameinte Statar. Dei vil ha ein føderasjon som kan gje svar på deira problem. Dersom dette er haldningane til europeiske statsleiarar, er EU i krise. For dette er ikkje eit Europa som britiske veljarar kan akseptere, seier Matthew McGregor. EU-grunnlova truleg daud Matthew McGregor meiner at nederlaget for EU-grunnlova opnar for at neisida kan ta opp kampen mot den dårlege EU-politikken. I britiske auge er grunnlova daud. I mellomtida er det ei rekke andre politiske kampar som må takast. Om vi ikkje tek dei kampane vil EU halde fram med å føre ein elendig politikk i WTO, gjennomføre tenestedirektivet, fremme nyliberal økonomisk politikk, tvinge fattige land til å opne for Europas multinasjonale selskap, seier han. Storbritannias tilhøve til EU framover vil avhenge mykje av kva som skjer i Labour. Alt avheng av kva påtroppande Labour-leiar Gordon Brown meiner, for Tony Blair er på veg ut. Gordon Brown har prøvd å dyrke eit bilete av å vere meir skeptisk til EU. Han er skeptisk til euroen og til delar av EU- grunnlo- va, seier McGregor, som likevel ikkje tør vente seg ei endring i Matthew McGregor. britisk politikk. Vi har ei generell oppfatting av at dei som er i regjering er for EU, og at dei som er i opposisjon er meir mot. Vi fryktar diverre at Gordon Brown også vil verte meir positiv til EU når han kjem i posisjon. Vil vere med i EU Fleirtalet av det britiske folket er ikkje interesserte i utmelding av EU. Folk vil framleis vere med i EU. Meir enn ein tredjedel meiner det er bra å vere med i EU, og det er faktisk ikkje det lågaste av EU-landa, fortel McGregor. Det faktum at britane er for EU gjer standpunkta deira til euro og EU-grunnlova og andre såkalla EU-prosjekt enda meir interessante. Det britiske folk er totalt mot eit føderalt og sentralisert EU. Sjølv om britane vil halde fram i EU, vil dei aldri kunne godkjenne ei EU-grunnlov, seier han. Ser ein på meiningane blant veljarane er det største nei-partiet til EU-grunnlova Labour. Labour-veljarane er også mot EUhæren, tenestedirektivet og euroen. Mot overnasjonalitet Matthew McGregor viser til omfattande meiningsmålingar som vart laga for å kartlegge folk sine haldningar til EU-grunnlova og andre EU-saker. EU-grunnlova betyr å gje frå seg makt til EU-systemet. Fleirtalet meiner at avgjerder bør takast på lågare nivå enn EU. Målingane viste at argumentet om at avgjerder skal takast på nasjonalt eller lokalt nivå var hovudgrunnen til at veljarane var mot EU-grunnlova, seier Mc- Gregor. Målingane viste at grunnleggjande spørsmål om demokrati var viktigare for folk enn EUs aktuelle politikk. Folk vart spurde om dei ville at kontroll over velferda, politi og anna politikk skal flyttast til Brussel, og dei svarte nei. Meiningsmålarane spurte også om EU burde ha meir kontroll over EU-landas handelspolitikk. Då vart folk sjokkerte over at EU i det heile hadde noko med Storbritannias handelspolitikk å gjere. At ein EU-kommissær, som ikkje er folkevald, skulle ha kontroll over Storbritannias handelspolitikk var sjokkerande, seier han. Nyliberalt EU Trades Union Congress (TUC), som tilsvarar LO i Storbritannia, vedtok i fjor ei fråsegn som avviste EU-grunnlova og den økonomiske politikken til EU-kommisjonen. TUC tok overraskande klar avstand frå den stadig meir nyliberale politikken frå Brussel. Det britiske folk ønskjer eit EU som gjev dei god økonomi. Dei ønskjer ikkje gje frå seg makt over den økonomiske politikken, spesielt når det opnar for den nyliberale politikken frå Brussel. Britane vil handle meir, men ikkje gje frå seg styringa over korleis handelen skal vere, slår Mc- Gregor fast. Britane vil ikkje gje frå seg sjølvstendig utanrikspolitikk, spesielt når EU bygg opp eigen hær og våpenindustri. Britane vil sjå utover Europa. Til han-

14 standpunkt 2006-2 INTERVJU Vi er ikkje på veg inn i EU! Ragnar Arnalds, leiar av neiorganisasjonen Heimssýn på Island, er ikkje i tvil. Island kjem ikkje til å bli medlem av Den europeiske union. Ragnar Arnalds har vore leiar i Heimssýn sidan 2004. For ti år sidan var det ikkje EU-debatt på Island. Foto: Sindre Humberset Av Hege Lothe Hege.Lothe@nm.no Ragnar Arnalds lovar at islands-suget i Noreg er like lite basert på fakta som det islandske norske-suget. I dag er det 55 prosent som seier nei og 45 prosent som seier ja til islandsk medlemsskap i EU, fortel Ragnar Arnalds. Når det vert laga meiningsmålingar om folk tykkjer at Island skal søkje medlemsskap for å sjå kva ein kan oppnå i forhandlingar, så vert ja-prosenten noko høgare. På Island er det fem politiske parti i det nasjonale parlamentet Alltinget. I regjeringa er det to parti; Sjølvstendepartiet, som er det største og klart imot, og Framstegspartiet, som har statsministeren, men er eit lite parti og delt i synet på EU. Det er tre parti i opposisjon. Det er det sosialdemokratiske partiet som er for EU, i tillegg til det venstre-grøne partiet som er mot EU og det liberale partiet som også er mot EU. Dette kan sjølvsagt endre seg ved komande val. I 2002 vart det offentleggjort ei svært overraskande meiningsmåling på Island. Denne vart straks kjent også i Noreg. Meldinga som gjekk ut var at 91 % av folk på Island var for medlemsskap i EU. Både her i Noreg og på Island skapte denne målinga bølgjer. Spørsmålet som gav 91 prosent ja til å sende søknad, var utforma slik at det leidde folk til å tru at det er mogleg å søke om medlemskap berre for å sjå kva slags vilkår ein kan få, utan å forplikte seg til noko. Men meiningsmålinga, og noko draghjelp frå deler av dåverande regjeringa, gjorde sitt til at EU-debatten på Island var i fullt oppsving. I juni 2002 svarte EU-skeptikarane med å gå saman om sin eigen tverrpolitiske organisasjon, som dei kalla Heimssýn. Namnet tyder utsyn over verda. Så på landsmøtet i Nei til EU i november 2002 kunne Ragnar Arnalds til stor jubel frå landsmøteutsendingane erklære at han ikkje hadde noko tru på at det islandske folket kom til å røyste Island inn i EU. Argumentasjon I 2004 vart Ragnar Arnalds vald til leiar i Heimssýn, og i vår kom han til Noreg for å halde innleiing om spørsmålet: Er Island på veg inn i EU? Organisasjonen Heimssýn må ha gjort mykje rett, for i dag er det ragnar arnalds eit godt fleirtal mot islandsk medlemsskap i EU. Han fortel at argumentasjonen frå jasida på Island liknar argumentasjonen frå ja-sida i Noreg og dei andre landa i Europa. Det viktigaste argumentet er at alle går inn i EU. Dermed seier ja-sida kvifor skal ikkje Island også? Dessutan vert det sagt at det er veldig viktig at Island får røysterett i EU, fortel Ragnar Arnalds. Han svarar med fakta; viss Island gjekk inn i EU ville dei få 5 representantar av heile 732 representantar i EU-parlamentet. Og dei ville få 3 røyster av 345 røyster i ministerrådet. Han ser heller ikkje nokre økonomiske argument for at Island skal bli medlem i EU. På Island er arbeidsløysa frå 1,5 til 3 prosent. I EU er det er om lag 8 til 9 prosent arbeidsløyse. Dessutan er Islands nasjonaløkonomi god. Veksten er i dag på om lag 4-5 prosent og ein har kontroll på inflasjonen. Alderssamansetninga i folket er god. Det er også store pensjonsfond på Island. Om lag 320 000 kroner per person. Til samanlikning er det norske oljefondet på 304 000 kroner per person, seier Ragnar Arnalds. Han påpeikar også at det slett ikkje vil verte så mykje billegare varer på Island om dei gjekk inn i EU. Det einaste som vert billegare er mjølk og kjøt, seier Arnalds. Det meste andre av salsvarene vert i dag importert til Island. Økonomi og naturressursar Øya ligg midt mellom to kontinent. Amerika i aust og indo-asia i vest. Desse to kontinenta er på veg vekk ifrå kvarandre Det viktigaste argumentet er at alle går inn i EU. Dermed seier ja-sida kvifor skal ikkje Island også?

2006-2 standpunkt 15 INTERVJU FAKTA Island og EU * Meiningsmålingane på Island viser at 55 % er imot og 45 % er for islandsk medlemsskap i EU. * Nei-organisasjonen på Island heiter Heimssýn. Det tyder utsyn over verda. * Heimesida til Heimssýn er www.heimssyn.is * Innbyggjartalet på Island er 300 000. Om lag 100 000 bur i Reykjavik. Til saman 160 000 bur i Reykjavik-området. * Fisk utgjer 60 % av eksporten. * Island er 100 000 km 2 stort, men inkludert det islandske havområdet er arealet 758 000 km 2. * Arbeidsløyse på mellom 1,5 3 % (Gjennomsnittet i EU er arbeidsløyse på om lag 8 9 %). * Dersom Island vart medlem av EU, ville landet få 5 av 732 plassar i EUparlamentet. Og 3 av 345 røyster i ministerrådet. * Frå 28. 30. juli: Nordisk folkeriksdag på Island. laga av den islandske sentralbanken. Frå 1961 til 1995 har dei rekna ut korleis økonomien på Island har samstemt med økonomien i EU. Det viser seg at i denne lange tidsperioden har Island vore heilt i utakt med økonomien i EU. Når det er vekst i EU-landa har det vore nedgang på Island og motsett. Til samanlikning har økonomien i Danmark og Sverige i mykje større grad svinga saman med EU. Noreg er i om lag same situasjon som Island og svingar i utakt. Fisk Fisk er viktig på Island. I flateareal er Island 100 000 km 2, medan tek ein med havområda er det 758 000 km 2. I dag utgjer fisk om lag 60 % av eksporten. No forhandlar Island med Kina om ei handelsavtale. Når denne handelsavtala er ferdig forhandla, er dette den første handelsavtalen som Kina inngår med eit europeisk land. Dette er eit viktig poeng for nei-sida. Dersom Island går inn i EU kan vi ikkje lenger inngå sjølvstendige handelsavtalar med andre land, seier Ragnar Arnalds. EØS-avtalen Ragnar Arnalds er ein røynd politikar på Island. Han har mellom anna vore medlem av Alltinget, finansminister og leiar for det venstre-grøne partiet. Eg røysta imot EØS-avtala og eg er framleis imot EØS i dag. Eg trur det ville vere meir rett å inngå handelsavtaler i retning av Sveits sin type, seier Ragnar Arnalds, som meiner det ikkje er rett å kalle Island eit faksdemokrati etter innføringa av EØS-avtalen. Nei, det stemmer ikkje heilt. Island har rett til veto. Det gjeld berre å bruke denne retten, seier Ragnar Arnalds. og i midten kjem lavaen opp. Dermed er det mykje vulkanar i desse områda. Vi kan bruke meir av energien som vi kan få frå jorda. Vi har brukt lite av denne energien, og den er ein naturressurs for framtida, seier Ragnar Arnalds. Han peikar på at det i tillegg er ein del fossekraftverk på Island, og at dette gjer at islendingane snart vil gå forbi Noreg i energiproduksjon per innbyggjar. Han påpeikar at det i dag er høg rente på Island fordi sentralbanken vil kjøle ned økonomien. Viss Island hadde vore i EU hadde renta vore rundt 2,5 prosent og det kunne fått svært uheldige konsekvensar, meiner Ragnar Arnalds. Han viser til ein veldig interessant statistikk som er Unge folk mot EU Kva meiner ungdom på Island om EUspørsmålet? Eg trur ungdomen er sterk motivert i denne saka. Det gjeld ungdom både på venstresida og høgresida. Det er på mote å vere mot EU. Høgrepartiet har fullstendig endra seg på ti år, seier Ragnar Arn- alds. Han meiner at danninga av Heimssýn og arbeidet deira har hatt noko å seie for denne utviklinga. For ti år sidan hadde eg ikkje peiling på kva ulike folk meinte om EU-spørsmålet, seier Ragnar Arnalds. Som legg til at for ti år sidan viste ikkje andre heller kva han meinte om dette viktige politiske spørsmålet. Sjølv om ungdom på ven- stresida og høgresida er imot EU, er det annleis med sosialdemokratane. Mellom dei unge sosialdemokratane er det mange som er for EU. Ragnar Arnalds har lært dansk på skulen og seinare studert i Sverige. Han fortel også at han les norsk. Så snakkar han det han sjølv kallar skandinavisk graut. Men er sjølvsagt lett å forstå for folk i Noreg. Men kva slag situasjon må til for at det skal verte eit ja til EU på Island? Då måtte Noreg ha vorte medlem i EU. Storbritannia må ha teke i bruk euro og det må vere ein politisk situasjon på Island der sosialdemokratane og Framstegspartiet har fleirtal. Då vil det sjølvsagt har vore fare for at vi vart medlem, smiler Ragnar Arnalds. KVINNER MOT TJENESTEDIREKTIVET Oslo Nei til EUs seksjon i åttende mars-toget i år var viet til kampen mot EUs tjenestedirektiv. Foto: Magnhild Folkvord Krus hvite med Nei til EU-logo à kr 45, Store Nei til EUklistremerker (10cm diameter) à kr 8, hvit skrift på rød bunn Nei til EU-pins Sølvskrift på rød bunn à kr 25, T-skjorter Velg mellom tre farger: Blå (aqua), svart og grå. Størrelser: S, M, L, XL og XXL à kr 100, Nye artikler fra Nei til EU For bestilling tlf: 23 35 45 80 e-post: neitileu@neitileu.no Caps svart med rød logo à kr 100, Solskjermer hvit med rød logo à kr 100, Ballonger hvite med rød Nei til EU-logo à kr 5, Penner hvite med Nei til EUlogo a kr 3,50, Nei til EU jakkemerker hvit skrift på rød bunn à kr 8, Nøkkelringer med handlepenge à kr 10. Defacto-rapport om EUs tjenestedirektiv og Vaxholmsaken Kr 100,

16 standpunkt 2006-2 ORGANISASJON Aktivitetskalender APRIL * Ei framtid uten EØS? Innbydelse til seminar om EØS lørdag 29.april 2006 kl. 11-16 på Fossesholm Herregård, Vestfossen. Arrangører: Buskerud Nei til EU, Vestfold Nei til EU og Telemark Nei til EU. Inngang kr 100,- (dekker matservering). Gratis for ungdom. 11.00 Åpning. 11.15 EØS-utfordringer for det faglig politiske arbeidet. Innledning ved Roy Pedersen, leder i Oslo Bygningsarbeiderforening. 12.15 EØS-utfordringer for det kommunalpolitiske arbeidet. Innledning ved Erling Folkvord, kommunestyrerepresentant for RV. 13.00 Lunsj og kulturinnslag 14.00 EØS; Status i Nei til EUs arbeid. Innledning ved Heming Olaussen, leder i Nei til EU. 15.00 Ei framtid uten EØS når og hvordan? Innledning ved Gunvor Hass, leder i Ungdom mot EU. MAI * Første mai deltar Nei til EU-fylkeslag og lokallag i arrangement over hele landet. Oslo Nei til EU går under parolen Ja til likelønn Veto mot EUs tjenestedirektiv! I tillegg har LO Oslo Veto mot tjenestedirektivet! som ein av hovudparolane. Etter toget vert alle som har gått saman med oss i seksjonen, invitert på suppe og hyggeleg samkome på Nei til EU-kontoret. Bergen og Hordaland Nei til EU skal ha innledninger og opptog med utgangspunkt fra Vågsalmenningen klokka 10.30. Trondheim Nei til EU`s tradisjonelle frokost 1. mai fra kl. 10.00 i Kantina Adolf Øyens skole. Appell ved Per Østvold. Alle hjertelig velkommen! I Tromsø er ei av hovedparolene i 1.mai-toget: Veto mot tjenestedirektivet - nei til sosial dumping! Nei til EU skal også, som vanlig, ha stand på 1.mai. * Lørdag 6. mai, fra kl. 10.00-15.30, arrangerer Oslo Nei til EU dagsseminar: EØS frihandelsavtale eller mini-medlemskap? Sted: Nei til EU-kontoret (8. etasje i Arbeidersamfunnets pl. 1). Pris: 100,- (inkl. lunsj og kaffe). 10.00 Hva gjør EØS i din hverdag? Om EØS i Oslo og distrikts-norge 11.30 Alternativer til EØS, om WTO og frihandelsavtaler 13.00 Lunsj (inkludert i prisen) 14.00 Trafficking og Schengen-avtalen * Miljøutvalget i Nei til EU arrangerer seminar for miljøinteresserte lørdag 13. mai fra kl. 09.45 til ca 17.00 i Miljøhuset, Grensen 9 i Oslo. Pris: 50 kr inkludert lunsj og kaffe. EU og miljø ett seminar for deg som vil være oppdatert på EUs miljøpolitikk. Se program i egen annonse. * Bønder i byen og syk mat! Hvor skal det ende? Alna Nei til EU inviterer til åpent kafémøte lørdag 20.5, kl. 13.00, på Chung Hua Hus, Haugerud senter. Svein Guldal, Norges Bondelag, innleder. JUNI * Østfold Nei til EU arrangerer Kvinneseminar på Kjærnes Gjestegård i Våler i Østfold 9.-10. juni. JULI * Frå 28. 30. juli: Nordisk folkeriksdag på Island. * 20. - 23. juli: Ungdom mot EUs sommerleir FAKTA Aktiviteter i vervekampanjen Her er forslag til verve-aktiviteter. Noen som passer for dere? 1. Framstøt mot organisasjoner - velge ut en (eller flere) organisasjoner - kontakte for å få lister og sende ut en oppfordring om å melde seg inn. - sende brev til alle organisasjonens medlemmer i fylket eller i kommuner. - andre organisasjoners e-postnettverk. - annonse i lokale medlemsblader - redaksjonell omtale i lokale medlemsblader - skrive leserbrev på temaet de du utfordrer er opptatt av i lokalavisene. 2. Framstøt mot et geografisk område velge ut kommune/region gjøre en utadretta aktivitet i dette området (leserbrev, møte, stand) sende ut giro til alle/sende ut giro til folk man har tro på/ dele ut i postkasser. få tips fra lokale folk 3. Personlig verving - utfordre hverandre til å fylle verveblokka. Personlig verving er det mest effektive. dele kommunen i soner hvor ressurspersoner i laget tenker gjennom hvem som er aktuelle og spør dem. 4. Sett opp lister lage lister over folk som kan bli medlemmer. Disse blir sjekka mot medlemslistene 5. Gjenbetalingskampanje ringekampanje til medlemmer som ikke har betalt i år - fordel gjerne slik at lokale folk ringer i sitt område. - det kan være lettere å ringe sammen. - lag lokal vri på kontingentpurringa som går ut i juni. 6. Synliggjøring av at Nei til EU trenger medlemmer de som støtter oss bør melde seg inn. plakater med vervekort-lomme på kontorer, arbeidsplasser, skoler mv. legge ut vervekort på kafeer. stand evt. gratisannonser 7. Verve på arrangement kartlegge arrangement, og reise dit hvor en tror det er potensial for å verve medlemmer. vær gjerne flere lokallag som gjennomfører prosjektet sammen. profiler Nei til EUs saker og arrangementer, og verv. ha egne vervemål og verveansvarlige på disse arrangementene Ågot Valle, styremedlem i Nei til EU, verver nye medlemmer på Etnemarknaden i Hordaland. Foto Tina Åsgård. Vervefokus på fornying 20. april til 20. juni er det vervekampanje i Nei til EU. Et nytt element i vervekampanjen i år er større fokus på gjenverving av ikke-betalende medlemmer. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no Vigdis Hobøl Av Det er mye lettere å verve ubetalte medlemmer fra i fjor enn helt nye medlemmer. Vi skal verve nye medlemmer også, men for at den verveinnsatsen vi gjør skal gi netto medlemsvekst må frafallet derfor være minst mulig, sier Nei til EUs generalsekretær Jostein Lindland. Han sier at erfaringene fra 2005 viser at 90 prosent av de ubetalte medlemmene som blir ringt opp med oppfordring om å fortsette som medlemmer sier ja og er positive. I kampanjeperioden bør det satses minst like mye på fornying som nyverving. Det blir sendt ut purrebrev fra sentralt i april og juni til medlemmer som ikke har betalt. Disse purrebrevene kan inneholde lokal påminning som så kan følges opp telefonisk og gjennom personlig kontakt fra lokallag og fylkeslag. Det gir garantert positive resultat for medlemstallet, sier Lindland. Vi trenger Nei til EU Hvorfor trenger vi Nei til EU? Nei til EU er en garanti mot ny EU-avstemning. Jasiden er parat til å sende ny søknad dersom sjansen byr seg, og den beste garantien mot ny folkeavstemning er en sterk nei-side, slår generalsekretæren fast. Den andre grunnen er at et sterkt Nei til EU skal være en motvekt mot EUtilpassing. Nei til EU må arbeide for at alternativer til EØS utredes og fortsette med å bidra til folkeopplysning og debatt, sier han. Nei til EU trenger deg Nei til EU er en medlemsorganisasjon og ikke en frittstående stiftelse. Ved å være en medlemsorganisasjon med 26 000 medlemmer har Nei til EU en viktig politisk styrke. Nei til EUs store medlemstall gjør at det ikke er noen tvil om at Nei til EUs er hele den norske neisiden sin samlende organisasjon, sier Lindland. En annen viktig grunn er selvsagt at medlemskontingenten er den viktigste inntektskilden til Nei til EU. Kontingenten og pengegavene er den klart største inntektsposten i budsjettet til Nei til EU. Videre er Nei til EUs medlemmer kunnskapsrike og viktige som formidlere av kunnskap om EU. Medlemmene er gode ambassadører for Nei til EU. Som en demokratisk organisasjon er et høyt medlemstall og mange aktive medlemmer en forutsetning for at medlemsdemokratiet skal være fungerende og vitalt, slår Lindland fast. Motivere til verving For å få opp stemningen oppfordrer Nei til EU fylkeslag og lokallag til å lage lokale og regionale motivasjonssamlinger. Få med lokallagene og partiene og organisasjonene i nei-alliansen. Sentralt kan stille med innleder, og det helt gratis, understreker Lindland. Sentralt skal lage en liste over gode vervetips som vil bli formidlet til fylkene. Gode innspill mottas gjerne. Vi vet det er mange som gjør en formidabel verveinnsats rundt i landet og som har erfaringer som andre kan nyte godt av, sier han. Kampanjetilbud og vervepremier Sentralt stiller også opp med vervepremier til de beste ververne. Det er også mulig å stimulere vervinga ved å tilby gaver til nyvervete medlemmer. Sentralt stiller med gavene, som kan være et krus,

2006-2 standpunkt 17 ORGANISASJON Nytt studiemateriell fra Nei til EU Christer Mordal, FHL, Jan Skjervø, Norges Fiskarlag, Arill Rise, Fiskebåtredernes forbund og Einar Jetne, fiskerisekretær for Nei til EU. Fiskeriseminar i Molde Møre og Romsdal Nei til EU inviterte til fiskeriseminar onsdag 19. april. Jan Skjervø, generalsekretær i Norges Fiskarlag, Christer Mordal i Fiskeriog havbruksnæringens landsforening FHL og informasjonsdirektør Arill Rise i Fiskebåtredernes forbund ga de frammøtte klare signal på at fiskeri- og havbruksnæringen er svært godt forberedt om en ny EU-søknad kommer på tale. Ikke skusle vekk råderetten, behold lokalt eierskap gjennom deltakerloven og fiskerens rettigheter gjennom råfiskloven,, formante Skjervø, som synliggjorde noe av forskjellen i EU og norsk fiskeripolitikk med at Norge er det utkastforbud av småfisk, mens det i EU er det utkastpåbud. Christer Mordal fra FHL sa at markedsmessig ville et EU- medlemskap være en stor fordel, mens når det gjaldt ressursforvaltningen var han sterkt i tvil. Vi har tapt mye ressurser på snillisme, uttalte Mordal og etterlyste en sterk norsk regjering som vil arbeide for norsk interesser på fiskerisiden der Bondevik 2-regjeringen sviktet. Det må bli helt andre avtaler skal norsk EU- medlemskap vurderes, sa Arill Rise. Einar Jetne, fylkessekretær i Nordland og EU sitt fiskeriutvalg synligjorde EU sin avhengighet av å få tilførsel av norsk fisk. Hvor skal EU få sin fisk fra hvis det ikke er fra Norge, uttalte han og påpekte at Norge er verdens største fiskeeksportør i kroner. Ann-Kristin Sørvik, fylkessekretær i Møre og Romsdal Nei til EU Nå kan du laste ned eller bestille studiemateriell fra Nei til EU. Vi har to nye hefter som du kan bestille nå. Det er et skoleringshefte om EU-grunnloven og debatten om EUs utvikling og et hefte om EØS-avtalen og hvordan den påvirker norsk politikk. EU-grunnlovsheftet EU-grunnlovens skjebne er i dag usikker. EUs stats- og regjeringssjefer skal møtes i juni 2006 og vurdere hva som skal skje med dokumentet. Det ble vedtatt på toppmøtet i juni 2005. Antakelig vil toppmøtet på en eller annen måte utvide den tenkepausen som ble vedtatt etter at det franske og nederlandske folk sa nei til EUgrunnloven i mai og juni 2005, heter det i heftet. Akkurat nå sendes det ut forslag fra ulike kanter på hvordan EU skal håndtere grunnlovsspørsmålet. Mange av disse forslagene kan karakteriseres som «prøveballonger», de er forsøk på å sondere hvor de ulike medlemslandene og EU-institusjonene mener. Slik situasjonen framstår, vil EU trenge en lengre tenkepause for å kunne komme til enighet. Dessuten er det valg både i Frankrike og Nederland i 2007. Mange i EU mener det vil være umulig å ta opp grunnlovsspørsmålet i disse landene før valgene. Sannsynligvis vil arbeidet med å avklare hva som skal skje med EU-grunnloven for alvor skyte fart tidligst i begynnelsen av 2007. Nyvalgt: Paul Dietrichson Ny leder i Oslo Paul Dietrichson ble valgt til ny leder av Oslo Nei til EU på årsmøtet 15. mars 2006. I 2006 vil han legge stor vekt på arbeidet mot EUs tjenestedirektiv og legge press på regjeringen for å sikre en EU-kritisk holdning i viktige saker. Bruk av reservasjonsretten i EØS mot tjenestedirektivet er en prioritert sak for hele Nei til EU. Oslo Nei til EU har 1777 betalende medlemmer (2005) og er et aktivt fylkeslag i Nei til EU. Planene for året er blant annet kafémøter om aktuelle saker og EØS-seminar 6. mai samt at vi vil forsøke å nå nye grupper, som innvandrere i byen vår. Vi skal sette kritisk søkelys på EØS-avtalens skadevirkninger for faglige og sosiale rettigheter, ressursforvaltning og miljø, og videreføre arbeidet med å belyse alternativer til EØS. Gjenvalgt: Seierstad Gjenvalg i Oppland Oppland Nei til EU holdt årsmøte lørdag 18. mars på Navet i Øyer. Jo Stein Moen, nestleder i Nei til EU, stilte i foredraget sitt spørsmålet Hvor går EU og hva betyr det for EU-debatten i Norge? Nei-flertallet ved folkeavstemningene i Frankrike og Nederland viste at EUs mangel på demokrati og fjernstyringen fra Brussel er like provoserende i slike EU-land som i Norge. Årsmøtet gjenvalgte Dag Seierstad som leder. Oppland Nei til EU hadde i 2005 1269 betalende medlemmer. Største løft i fjor var utdelingen av en fylkesavis til 60 000 husstander i Oppland i forbindelse med stortingsvalget i september. Årsmøtet vedtok en uttalelse som krever at regjeringen forsvarer hjemfallsordningen for kraftverk og ikke bidrar til at utenlandsk kapital får kjøpe op det norske arvesølvet. Nyvalgt: Magnar Nomedal Magnar Nomedal ny leder i Vest-Agder Vest-Agder Nei til EU hadde årsmøte 14. februar. Det var 38 personer til stede da avtroppende leder i fylkeslaget, Harald Synnes, åpnet årsmøtet. Magnar Nomedal, Mandal, ble valgt til ny leder. Harald Synnes takket for seg etter å ha vært leder i Vest-Agder Nei til EU i 16 år. Han sa blant annet at det ikke var nok å meske seg med alle de plager EU hadde, og at vi må kjempe for et samfunn hvor de rikeste kan klare seg med litt mindre slik at de som har lite kan få mer. Den nyvalgte lederen i Vest-Agder Nei til EU, Magnar Nomedal, takket for tilliten som ble vist ham ved valget, og han lovte å gjøre det han kunne for at framgangen skulle fortsette i det videre arbeidet mot EU i Vest-Agder. EØS-heftet I løpet av 2006 og årene som kommer skal antakelig Norge ta stilling til flere store EØS-saker. Etter vår mening har også regjeringen en rekke målsettinger som strider mot EØS-avtalen. Derfor tror vi at EØS vil være et hovedfokus innenfor EU-debatten de neste årene. I løpet av året som kommer vil Nei til EU også utarbeide en ny EØS-strategi som blant annet skal se nærmere på alternativene til EØS. Dette skoleringsheftet starter opp den diskusjonen, og det vil komme mer utfyllende diskusjonsopplegg utover i året. Samtidig som vi intensiverer arbeidet mot EØS må vi ikke glemme vår viktigste oppgave; å bidra til neiflertall på meningsmålingene om EU-medlemskap. Uansett regjering er det nemlig den eneste garantien mot at det sendes en ny søknad om medlemskap i EU. Bestill nå! For å bestille hefter kan du gå til bestillingssida på Nei til EUs nettsider www.neitileu.no. Du kan også sende e-post til Jan Terje Kristiansen på jan.terje.kristiansen@neitileu.no eller ringe 23 35 45 80. Heftene ligger også på nettsidene som nedlastingsbare pdf-filer som du selv kan skrive ut.

18 standpunkt 2006-2 OMTALER Standpunkt anbefaler nettsider Denne gangen vil vi trekke fram tre nettsider der EU på sitt eget, eiendommelige sett driver informasjon om hva EU er for noe. Propagandaprosjektet EU nøler ikke med å arbeide direkte mot barn og unge, og den euronasjonalisme som kommer til syne her levner ingen tvil om at det er statsbygging på gang i EU. En titt på disse tre nettsidene gjør EU-motstandere enda sikrere i sin sak og trolig en del EU-tilhengere temmelig flaue. Standpunkt oppfordrer alle våre lesere om å besøke sidene og spre dem videre! EUs vårdag 2006 Dette er en offisiell EU-nettside rettet mot skoleungdom i alderen 7-19 år (!). Under tittelen Europeisk vårdag avvikles i perioden 21. mars til 9. mai 2006 EU-relevante aktiviteter på skoler i hele Den europeiske union. Ledere fra EUs institusjoner og fra nasjonale myndigheter har oppfordret skolene til å gjøre EUs framtid til fokus for sine aktiviteter i tenkepausen om Forfatningstraktaten. I Danmark har 25 skoler meldt seg på inntil videre. tilmeldt sig inntil videre. På sidene kan barn og unge blant annet lese om lokale helter som ifølge EU har spredt europeiske verdier som menneskerettigheter, fred, solidaritet, toleranse og likhet. De unge skal lære at EU er faktisk tilstede og involvert i vårt nærmiljø og alle tjener på dette hver dag. Dette er et nytt massivt propaganda-framstøt fra EU mot barn og unge. Se selv på www.springday2006.org Captain Euro En klassiker til glede for nye lesere. Du tror det ikke før du får se det! Se Captain Euro og hans blonde og blåøyde venner ikledd EU-liknende uniformer slåss mot de slemme terroristene som stort sett er mørke i huden, og ledes av den onde dr. D.Vider som vil splitte Europa. Et tankevekkende eksempel på hvordan EU presenteres for barn og unge. TV2 hadde i 2004 et oppslag om Captain Euro som EU-kommisjonen ble så sint av at de stevnet TV2 inn for Pressens faglige utvalg (PFU). EU tapte saken. Hele dommen i PFU fra mai 2005 kan leses her: http://81.0.149.237/pfu/2005/05-039.htm Se også: www.captaineuro.com EUs egne symbolske bilder EU-kommisjonen har noe de kaller audio-visuelt bibliotek, altså en samling med bilder som folk kan benytte fritt, og som er en del av propagandaen for EU. På denne siden kommer også EUs vilje til kraftige virkemidler fram, som den fattige afrikaneren som er innhyllet (!) i et EU-flagg, de små søte barna som intetanende løper rundt med EUs logoer på og rundt seg etc. Dette nettstedet anbefales, men besøkes på eget ansvar. Det er nemlig temmelig sterke scener her... http://europa.eu.int/comm/avservices/photo/photo_thematic_en.cfm?id=&mark=pro,symb Naken uten fisk ny og viktig kunnskapsbok! Nordaustatlanten er eit av verdas største spiskammer. Slik har det vore i tusenvis av år. Golfstraumen, og den avgrensinga som land, bankar og djuphav gir, har skapt gode vilkår for biologisk produksjon: plankton, krepsdyr, fisk og sjøpattedyr torsk og sild, reke og kamskjel, kval og sel, isbjørn og menneske og mykje meir. Det milde havet skapte grunnlaget for busetting og menneskesamfunn på breiddegrader der folk elles ikkje kunne bu. Det gjorde Noreg til verdas tredje største fiskehandelsnasjon, etter Kina og Thailand. Utan skreien hadde det ikkje vore muleg å finansiere bygginga av Nidarosdomen! I 1966 gav Ottar Brox ut boka Hva skjer i Nord-Norge?. Då var nordlendingar Oslos pakkisar. Brox hjelpte unge nordlendingar til å lyfte hovudet til å verdsette rikdommen i nord. Brox var 34 år gammal og viste stolt fram røtene sine i fiskarbondebygda på Senja. Lena Hamnes er omtrent like ung i dag. Ho ser kysten og fisken i havet frå sin ståstad med ein fot i urbane Svolvær og den andre i hovudstaden. Lena Hamnes og Ottar Brox er svært ulike, men parallellar NAKEN UTEN FISK LENA AMALIE HAMNES ASCHEHOUG FORLAG, 2006 PRIS: KR. 299, (FRÅ FORLAGET) 228 SIDER slår meg. Dei tar utgangspunkt i den same naturrikdommen og den same historia. Lengre enn Brox ser Lena Hamnes framover, ikkje frå Brox sin ståstad i 1966, men frå sin eigen 40 år seinare! Ho avviser nostalgien som vegleiar for framtida. Men naturrikdom og kræsne matmarknader kan gje grunnlag for gode kystsamfunn. Lena Hamnes skriv godt. Boka er kunnskapsrik og målretta. Innhaldet er kledd i ei enkel og lett form, spirituell, tidvis humoristisk, i korthogne setningar. Lena Hamnes viser overtydande at gode og økonomisk sterke lokalsamfunn føreset kystnært fiske i ein skala som sikrar skånsam handtering av fisken utan høg energibruk og utan fangstmetodar som skader fisken og livsmiljøet hans (korallrev). Boka er på over 200 lettlesne sider. Likevel trur eg ho høver godt som fakta- og meinings- stoff til studieringar i lokallag av Nei til EU! Samtidig som boka gir stor innsikt i fiskeripolitikk, fiskerinæring og lokalsamfunn der fiske er del av det økonomiske grunnlaget, avspeglar ho ei trasig utvikling i feil lei, frå kystfiske til havfiske, frå skånsam og etisk forsvarleg handtering av fisken til fangsmetodar som fører til yngeldrap og skade på fangsten. Ho viser følgjene av det enorme svartfisket i Barentshavet og av mafiaøkonomien bak. Ho viser korleis marknadsreguleringa av kvotar og rett til å fiske ranar ressursgrunnlaget frå lokalsamfunna. Fiskeriminister og bankmann Svein Ludvigsen var kapitalen sin mann, utan tanke for lokalsamfunnsøkonomi. Ei god framtid kan berre bli sikra viss folkestyre får rang framfor marknad. EU sine fire fridommar vil også for Noreg innafor EØS gjere ei god utvikling vanskeleg, om ikkje umuleg. (Siste setninga er mi, men eg ville stusse viss Lena Hamnes protesterer mot meiningsinnhaldet!) Ei bokmelding skal også peike på veike sider i ei bok. Eg finn lite å klandre. Og det vesle eg finn skadar ikkje bruksverdien til boka. Som helgelending stussa eg litt då eg på side 19 las om Haltenbanken, Skreiabanken og Røstbanken. Skreiabanken må vel ligge i Mjøsa? Mellom trønderane sin Haltenbank og Røstbanken har eg vent meg til å sjå Sklinnabanken og Trænabanken utafor Helgeland. Bestefaren min hadde rynka på nasen viss han hadde hørt ein høtt kalla ein trekjepp med krok (s. 220), trass i at det er sant. For han skulle høtten ha god form og tyngde, forutan at han skar han sirleg ut med krusedullar og initialar. Den gode høtten eller kleppen var kjærleg forma brukskunst! Mot slutten av boka skriv Lena Hamnes at ho har meir sans for Madrugada enn for Jack Berntsen. Det deler ho sikkert med mang ein ungdom og nettopp ungdommen er det viktig å nå. Madrugada er spansk og tyder morgongry. For meg er Naken uten fisk ein lysande vegvisar til morgondagen, ikkje nostalgisk draum bakover. Reisa krev politisk styring med meir fokus på lokalsamfunnsøkonomi enn på bedriftsøkonomi. Utan fisk blir store delar av kysten aude og naken! Kjøp boka, les og bli både klokare og farlegare!

2006-2 standpunkt 19 NYHETER Schengen tilbake på dagsorden Enoksen garanterer hjemfallsretten Krfs Jon Lilletun er opptatt av å få gjennomført en skikkelig gjennomgang av Schengen-avtalen. Han stiller grunnleggende spørsmål til hvordan Schengen har fungert og ser fram til regjeringas evaluering. EVALUERING AV SCHEN- GEN-AVTALEN Av Heming Olaussen heming.olaussen@neitileu.no Standpunkt vil sette Schengen på dagsorden i dette nummeret og framover, og følge regjeringas evaluering og den nye Schengendebatten tett på. Vi starter med et intervju med Jon Lilletun. Krfs sympatiske veteranpolitiker, tidligere statsråd, nestleder og mangeårige stortingsrepresentant, og nå medlem av Stortingets utenrikskomité, har signalisert at han er svært opptatt av denne avtalen Norge har inngått med EU. Ikke minst de humanitære sidene av avtalen. Internasjonal kriminalitet Hva mener Krf er det viktigste som må gjennomgåes når regjeringa nå tar opp Schengen til gjennomgang. Hva er de viktigste spørsmåla å få vurdert grundig? Det første er sammenhengen mellom ekstern kontroll, altså grensekontroll og den interne kontrollen. Noe av det som gjorde Krf skeptisk til Schengen var en frykt for at bortfall av grensekontrollen ikke ville bli effektivt kompensert ved andre tiltak uten at disse medførte store ulemper, sier Jon Lilletun. Et hovedspørsmål for Krf er om de indre, kompensatoriske tiltaka som er gjennomført virkelig har vært effektive nok. Har grenseoverskridende kriminalitet fått det lettere på grunn av Schengen-samarbeidet og utvidinga av EU? Politisamarbeidet var opprinnelig et viktig argument for statsminister Gro Harlem Brundtland, men ferske rapporter tyder på økt internasjonal kriminalitet. Her trengs ei evaluering, sier Jon Lilletun. Innvandringspolitikken Den andre problemstillinga Lilletun vil framheve, er innvandringspolitikken. Hvilke fordeler og ulemper kan en se på asyl-, flyktning- og innvandringsfeltet? Vi har fortsatt frihet til å utforme asylpolitikken, men både før og etter Schengen-avtalen har jo europeiske land i praksis vært nødt til å ta et visst hensyn til hvordan nabolanda har ordna seg. Sentrale punkt er førsteasyllandregelen og mulighet til identifikasjon, for eksempel gjennom fingeravtrykkregisteret. Det er viktig å vite hvordan dette har fungert i praksis, sier han. Personvern Ei tredje problemstilling er hvilke virkninger det Schengen-inspirerte samarbeidet har hatt for personvernet. Har bortfallet av grensekontroll ført til en framvekst av indre kontrolltiltak som truer personvernet, spør Lilletun. Lilletun spør også hvilke virkninger integreringa av Schengen-samarbeidet i EU-systemet har hatt både generelt og for Norge spesielt. I hvilken grad har vi hatt åpninger for å påvirke utviklinga innen Schengen, og i hvilken grad har vi utnytta disse mulighetene? Fra starten ble det brukt som argument at en kunne øve påverkning gjennom nordisk samhold, og det kunne være interessant å fått ei vurdering av om dette har blitt tilfelle, sier Jon Lilletun. I Soria Moria-erklæringa står det at Regjeringa vil foreta en gjennomgang av erfaringene med tilknytningen til Schengen-avtalen. Dette arbeidet er nå påbegynt, blant annet etter at en rekke organisasjoner blant dem Nei til EU og Ungdom mot EU ble invitert til et møte i Utenriksdepartementet 24. april som en oppstart på dette arbeidet. På grunn av trykkefrist kan Standpunkt dessverre ikke få med det som skjedde på dette møtet. Har bortfallet av grensekontroll ført til en framvekst av indre kontrolltiltak som truer personvernet? Det vil Jon Lilletun ha svar på når regjeringa nå skal gjennomføre en evaluering av erfaringene med Schengen-avtalen. Foto: Sindre Humberset Schengen-muren Skjebnen til de mange tusen afrikanske flyktningene i Nord-Afrika som møter Schengenmuren, reiser viktige menneskerettsspørsmål. Hvordan vurderer Krf dette opp mot vår egen Schengen-avtale? De fleste som tar seg over frå Afrika til Europa gjør det i Sør-Europa. Ferda går gjerne over Middelhavet og dels også til Kanariøyene. Mange drukner på tragisk vis. Om Norge er med i Schengen-samarbeidet eller ikke trur jeg ikke har særlig innvirkning på denne emigrasjonsstrømmen, det er fattigdomskløfta mellom Afrika og Europa som er hovedproblemet, slår Lilletun fast. Feilaktig registrering Registreringa i Schengen Information System (SIS) oppfyller ikke grunnleggende personvernkrav. Organisasjonen Statewatch avslørte i februar at 503 borgere i Schengen-området er feilaktig registrert i SIS. Hvordan skal en sikre kvaliteten på registreringene og unngå ulik praksis mellom landa? Hvilke dilemma reiser seg når det gjeld registrering? Som jeg alt har pekt på ser jeg en vanskelig balanse mellom de økende indre kontrolltiltaka som tvinger seg fram, og personvernet. Dels kommer disse kontrolltiltaka som følge av nedbygd grensekontroll, dels som følge av annen vekst i grenseoverskridende kriminalitet og internasjonal terrorisme. Feilaktig registrering må lukes bort, både i nasjonale og internasjonale system. Jeg mener det er viktig å få vite mer om hvordan SIS har fungert og sikre høy kvalitet av hensyn til personvernet. Også derfor hilser jeg ei evaluering av Schengen-samarbeidet velkommen, avslutter Jon Lilletun. Vannkraftressursene skal være hele folkets eie. Regjeringen skal sikre et sterkt offentlig eierskap til våre vannkraftressurser. Norske myndigheter må ha den hele og fulle styring og kontroll med disponering av landets vannkraftressurser, sier olje- og energiminister Odd Roger Enoksen. Regjeringen har besluttet å videreføre praktiseringen av dagens hjemfallsordning slik at det offentlige eierskapet sikres. EFTAs overvåkingsorgan ESA (EFTA Surveillance Authority) hevder at praktiseringen av hjemfallsreglene innebærer en forskjellsbehandling mellom offentlige og private, og derfor er i strid med EØSavtalen. Regjeringen mener derimot at praktiseringen av hjemfallsordningen faller utenfor EØS-avtalen. For at staten skal kunne ivareta eiendomsretten gjennom styring og kontroll av vannkraftressursene på en fullgod måte, må dagens konsesjonsregler videreføres uavhengig av EØS-avtalen. Regjeringen har derfor kommet til at dagens hjemfallsordning gir den styring som er nødvendig for å ivareta hensynet til kraftforsyningssikkerheten, miljøet og offentlig eierskap. Årsmøte i TEAM 2. april avholdt TEAM (The European Alliance of EU-critical Movements) årsmøte i Wien, Østerrike. Rundt 40 dele- Maria K. Lyngstad gater fra 21 land deltok på møtet, og debatten om alternativer til EU var en viktig del av programmet. Dette årsmøtet ga en ny giv til den EU-kritiske bevegelsen i Europa, optimismen er tydelig større etter nei-målinger i en rekke europeiske land, sier Maria S. Walberg, som representerte Nei til EU i Wien. Hun gikk av etter to år i TEAMs styre. Medlem i Nei til EUs styre og internasjonale utvalg, Maria K. Lyngstad, ble valgt som ny representant i TEAMs styre. Jesper Morville fra danske Folkebevægelsen mod EU er nyvalgt styreleder.

Nei til EU trenger deg! Bruk slippen til å melde deg inn eller til å verve en venn. Du kan også melde deg inn på www.neitileu.no Verv en venn! Klipp ut og send inn.