RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år

Like dokumenter
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Innhold. Dagens rettigheter 4. Hvis du ikke har fylt 16 år 10. På skolen: opplæringsloven 12. Forvaltningsloven 13. Helse- og omsorgs tjenesteloven 14

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE

Informasjon om. pasientrettigheter

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Hvordan kan du være med å bestemme?

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

UNG. LOVLiG. Helserettigheter for ungdom

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Dine rettigheter som pasient

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Velkommen til Ungdomsklinikken

VELKOMMEN TIL UNGDOMSKLINIKKEN. abup.no

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Aktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, i kraft Randi Lilletvedt, Juridisk avdeling randli@helse-sorost.no

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Pasient- og brukerombudet

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

LOV nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

som psykiatrisk pasient eller pårørende?

DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF:/ OUR REF: DATO:/ DATE:

Kurs i offentlig helsearbeid for turnusleger 2017 Helselovgivningen

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg

Pasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver

Rundskriv IS-11/2015 IS-11/2015

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Selvbestemmelse, makt og tvang

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid,

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 ( ) og Ot.prp. nr. 12 ( ). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Helsefagarbeideren og jussen

Emnekurs helserett for allmennmedisin

Den utfordrende taushetsplikten

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 19. april 2016 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

Helsepersonells handleplikt

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten

Utarbeidet av overlege Kjersti Brænne for BUP-klinikk , revidert

Bildebredden må være 23,4cm.

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.

Korleis beskytte barn sine opplysningar gitt i fortrulegheit

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester.

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

BUP Lillehammer. En veiledning. for deg som skal til behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Lillehammer. Gjelder fra 1.

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Hvordan svarer man tilsynsmyndigheten? Hvilke rettigheter har man som lege når tilsynsmyndigheten banker på døra?

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Det gjelder livet. Lettlestversjon

BARNEANSVARLIGE PÅ ABK

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler

Samhandling/taushetsplikt

Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017

Journalføring og journalopplysninger 29.mai 2019 Randi Askjer

Sørlandets sykehus HF 08. Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn

Tjenesteavtale nr. 13. mellom. XX kommune NORDLANDSSYKEHUSET HF

Transkript:

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 Revidert 2018

2

1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få hjelp fra helsetjenesten med én gang (øyeblikkelig hjelp). Dette gjelder for eksempel hvis du er i ferd med å bli alvorlig skadet fordi du ikke spiser eller hvis du på en annen måte er så syk at de som har omsorgen for deg, ikke takler situasjonen. Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen sende en henvisning til det psykiske helsevernet for barn og unge (BUP). En henvisning er et brev som beskriver hvorfor du trenger hjelp. Det er som regel fastlegen som sender et slikt brev. Når det kommer en henvisning skal det psykiske helsevernet innen 10 virkedager vurdere helsetilstanden din og om du har behov for hjelp. Som regel gjøres denne vurderingen ut fra de opplysningene som står i brevet fra fastlegen, men du og/eller foreldrene dine kan også bli kalt inn til en samtale. Med virkedager menes alle dager unntatt søndager og helligdager. 3

Rett til nødvendig helsehjelp og ventetidsgaranti Etter at henvisningen er vurdert, vil det komme et svar fra BUP hvor det står om du har rett til behandling. Hvis du har rett til behandling, vil det også være en frist for når behandlingen skal starte. Denne fristen skal være maksimalt 65 virkedager. Fristen regnes fra det tidspunktet sykehuset bestemmer at du har rett til behandling. Du vil også få et tidspunkt for når du skal møte opp. Hvis du trenger hjelp i tiden før behandlingen starter, kan du for eksempel snakke med helsesøster på skolen eller andre voksne du har tillit til. Det kan du også gjøre hvis du ikke har rett til behandling. Hvis fristen blir brutt Dersom behandlingsstedet oppdager at de ikke klarer å holde fristen (starte behandlingen innen den fristen som er satt) skal behandlings - stedet kontakte Helfo pasientformidling umiddelbart. Helfo vil kontakte deg for å undersøke om du ønsker et alternativt tilbud. Hvis du ikke ønsker å få behandling et annet sted, kan du velge å fortsatt stå på venteliste ved det opprinnelige behandlingsstedet. Du finner informasjon på www.helsenorge.no/fristbrudd. Ved spørsmål kan du kontakte Helfo på telefon 800 43 573 (800 HELSE). 4

Rett til å velge behandlingssted Som hovedregel kan du velge hvor du vil ha behandling. Dette gjelder ikke hvis du trenger øyeblikkelig hjelp og blir lagt inn akutt. Ordningen med å velge hvor du vil ha behandling, heter Fritt behandlingsvalg. Du kan få mer informasjon om denne ordningen på 800 43 573 (800 HELSE) eller på www.helsenorge.no/velg-behandlingssted. 5

6

2 HVEM BESTEMMER OM DU SKAL TA I MOT TILBUDET OM BEHANDLING Rett til å bestemme selv fra 16 år Når du har fylt 16 år bestemmer du selv om du vil motta behandling eller ikke. Behandling krever at du sier ja. Samtykke fra dine foreldre eller andre i tillegg er ikke nødvendig. Selv om du har fylt 16 år, kan du ikke si nei til innleggelse og behandling hvis vilkårene for tvungent psykisk helsevern (tvangsinnleggelse) er oppfylt. Vilkårene er strenge og det vil bare være aktuelt i veldig alvorlige tilfeller. Dersom du ønsker mer informasjon om dette finner du det i Helsedirektoratets brosjyre «Retts sikkerhet ved tvang», IS-1335. Rett til å være med å bestemme Du har rett til å si hva du mener er den beste behandlingen for deg. Det gjelder for eksempel valg av medisin og behandlingsmetode, men det er legen eller psykologen som til slutt bestemmer. Dine tidligere erfaringer er viktige å få fram. 7

8

3 RETT TIL INFORMASJON OM BEHANDLINGEN OG TIL Å SE JOURNALEN DIN Taushetsplikt De som jobber i psykisk helsevern (BUP) har taushetsplikt om det du og foreldrene dine forteller dem. Det betyr at de ikke kan fortelle dette til andre, hvis ikke dere har samtykket/sagt ja til dette. Det finnes noen unntak. For eksempel har helse personell plikt til å melde fra til barneverntjenesten når de har grunn til å tro at et barn blir mishandlet hjemme eller opplever alvorlig omsorgssvikt. 9

Din rett til informasjon om behandlingen Du har rett til å få nødvendig informasjon så du kan forstå helsetilstanden din og hva slags behandling du skal få. Du skal også få informasjon om risiko og bivirkninger (uønskede virkninger) ved behandlingen (medisiner og annet). Sykehuset kan nekte å gi deg informasjon hvis det er helt nødvendig for å unngå fare for livet ditt eller alvorlig helseskade. Sykehuset kan også nekte å gi deg informasjon hvis det er veldig uheldig for familiemedlemmer eller andre som står deg nær, at du får informasjonen. Når du har fylt 16 år kan du selv bestemme hvilken informasjon helsetjenesten skal gi til foreldrene dine eller andre. Informasjon til foreldre eller andre krever som hovedregel samtykke fra deg. Foreldres og andres rett til informasjon når du har fylt 16 år Noe informasjon skal gis til foreldrene dine frem til du er 18 år, selv om du ikke ønsker dette. Dette gjelder informasjon som er nødvendig for at de kan ivareta sitt ansvar som foreldre. Dette vil for eksempel være informasjon om alvorlige psykiske lidelser, fare for selvskading, bruk av ulovlige rusmidler, opplysninger om selvmordsfare og innleggelse i døgnavdeling. Helsepersonell skal orientere deg hvis de gir slik informasjon til foreldrene dine. Hvis barneverntjenesten har overtatt omsorgen for deg, har de rett til å få informasjon på samme måte som foreldre og andre med foreldreansvar. 10

Rett til å se journalen din Helsepersonell skal føre journal for pasienter. Journalen inneholder opplysninger om deg og den behandlingen du får. Når du har fylt 16 år er det som hovedregel bare du som har rett til å se og lese journalen din. Hvis andre vil se journalen din, må du gi samtykke (si ja) til det. Du har rett til å få en kopi av journalen, og til en enkel forklaring av faguttrykk og vanskelige ord. I situasjoner hvor foreldrene dine har rett til informasjon hvor du er mellom 16 og 18 år, vil de også ha rett til å se og lese journalen. Helsetjenesten kan nekte deg å se journalen din hvis det er helt nødvendig for å unngå fare for livet ditt eller alvorlig helseskade. Du kan også bli nektet å se og lese journalen din hvis det er veldig uheldig for personer som står deg nær. 11

12

4 ANDRE PASIENTRETTIGHETER Rett til å være sammen med foreldre i helseinstitusjon Dersom du er under 18 år, har du rett til å være sammen med minst en av foreldrene dine eller andre med foreldreansvar hele tiden når du er innlagt på sykehus. Dette gjelder ikke hvis de absolutt ikke bør det av hensyn til deg selv (for eksempel ved mishandlingssaker), eller foreldrene dine ikke har rett til å være sammen med deg etter reglene i barneloven eller barnevernloven. Rett til undervisning og aktivitet i helseinstitusjon Du har rett til undervisning mens du bor på helseinstitusjon. Når du bor på institusjon har du også rett til å bli aktivisert så langt det er forsvarlig ut fra helsetilstanden. Aktiviteter kan for eksempel være turer, baking, trening osv. Rett til individuell plan Hvis du trenger langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester (tjenester fra flere instanser over lengre tid, for eksempel fra BUP og NAV), har du rett til å få en individuell plan. Planen skal beskrive hvilke mål, ressurser og behov du har og skal brukes av de som skal hjelpe deg. Du kan selv spørre om å få en individuell plan, men ansvaret for å lage en slik plan ligger hos helsetjenesten. 13

14

5 KLAGE PÅ BRUDD PÅ PASIENTRETTIGHETER Rett til å klage på brudd på pasientrettigheter Hvis du mener at du ikke får oppfylt de rettighetene som er beskrevet i denne brosjyren, har du rett til å klage til Fylkesmannen. Klagen gis til behandlingsstedet, som videresender denne til Fylkesmannen. Fristen for å klage er fire uker. Klagen skal være skriftlig. I klagen bør du skrive hva du klager på og gi opplysninger som kan være av betydning for den som skal behandle klagen. Institusjonen som har behandlet deg eller en voksen, kan hjelpe deg å skrive klagen. Hvis du trenger hjelp, kan du også kontakte pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Du finner mer informasjon om pasient- og brukerombudene på www.helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet. 15

helsedirektoratet.no Grafisk design: www.aasebie.no. Foto: Ilja Hendel.