Endret i samsvar med kommunestyrets vedtak 06.04.06. Pkt. 8.4 og 8.5 er endret i henhold til planutvalgets vedtak 04.06.09. REGULERINGSPLAN FOR BØSETER FJELLANDSBY Planbestemmelser Hjemmel for bestemmelsene er plan- og bygningslovens 26. Bestemmelsene er sammen med plankartet, et juridisk bindende dokument. I forhold til plankartet utfyller og utdyper bestemmelsene den fastsatte arealbruken. 1. BESTEMMELSENES VIRKEOMRÅDE Planbestemmelsene gjelder for planområdet, med avgrensing som angitt på plankart datert 06.04.06. 2. KRAV OM BEBYGGELSESPLAN Før områdene Dl, D2, D3, El, E2 og Fl kan bygges ut skal det foreligge godkjent bebyggelsesplan. Bebyggelsesplan kan utarbeides for ett eller flere av områdene samlet. 3. REGULERINGSFORMÅL Planområdet består av følgende reguleringsformål: a) Byggeområder (PBL 25,l.ledd nr.1) - Hotell, leiligheter, forretninger (Hl, H2) - Leiligheter og fritidsbebyggelse (Dl, D2, D3, El, E2, Fl) - Fritidsbebyggelse (A, B, C, F2) b) Landbruksområder (PBL 25,l.ledd nr.2) - Seterområde(Sl) c) Offentlig trafikkområder (PBL 25, I.ledd nr.3) - Kjøreveg (Djupsjøvegen) d) Friområder (PBL 25, l.ledd nr.4) - Turveg - Skiløype e) Spesialområder (PBL 25, l.ledd nr.6) - Alpinanlegg (AP 1) - Friluftsområde
tjern, også f) Fellesområder (PBL 25, 1.ledd nr.7) - Felles friområde badeplass og gangstier ( FRi) - Felles avkjørsel og kjøreveg - Felles parkering (P1) 4. REKKEFØLGEBESTEMMELSER Område HI og H2 skal bygges ut i ett samlet byggetrinn men kan deles i to faser der hotell og leiligheter (Hi), tjern (FRi) og infrastruktur/grunnarbeider landsby (H2) inngår i fase 1. Byggets avtrykk og høyder er illustrert på plankartet. Hvis det kommer et prosjekt som avviker fra dette på en måte som får betydning for utnyttelsen av området, vil det kreves bebygge lsesplan før rammesøknad kan behandles. Områdene Dl, D2, D3, El,E2 kan ikke bygges ut før H1 og H2 er ferdigstilt. Vann, avløp, el-forsyning og energianlegg skal bygges ut parallelt med utbyggingen av området. Ski- og løypesystemer skal sikres gjennomgang i den perioden utbyggingen foregår. Planfrie krysninger bygges samtidig med kjøreveiene. For å sikre en bedret trafikkavvikling på fylkesvei 192 og riksvei 7 i Noresund, skal krysset i Noresund bygges om til rundkjøring før det gis brukstillatelse på nye enheter i Bøseter Fjellandsby. 5. FELLES BESTEMMELSER 5.1 Krav til byggesøknad/rammesoknad Ut over de krav som stilles i forskrift til PBL for saksbehandling og kontroll (jfpbli4) skal byggesøknad/rammesøknad inneholde: a) Fasadetegninger der eksisterende og planert terreng er inntegnet. b) Ved søknad om bygg i flere plan eller i skrånende terreng skal det foreligge snitt som viser bebyggelsen i forhold til eksisterende og ferdig planert terreng. c) Plan for deponering og/eller mellomlagring av overskuddsmasse i de tilfelle der deponering skjer utenfor byggetomt. d) Parkering for 2 biler pr. boenhet skal vises/beskrives. For sentralområdet Hi og H2 skal det vises 1,5 biler pr. leilighetjfpkt. 6.5. e) Skilting og belysning skal behandles som en del av byggesaken.
6. OMRÅDE FOR HOTELL, LEILIGHETER OG FORRETNINGER (Hi, H2) I områdene skal det bygges hotell, leiligheter, forretninger, trafikkanlegg og parkering under bygg, gangarealer, torg og uteoppholdsareal. 6.1 Utnyttingsgrad og byggehøyder Område H i På område HI skal parkering plasseres under bebyggelse/dekke som ligger hovedsakelig under terrenget. Maksimal utnyttelse (BYA) på bebyggelsen skal ikke overstige 40% av regulert byggeområde. Maksimal gesimshøyde på øverste del av hotellet er c. 829,0 og maks mønehøyde c. 835,0. Hotellbygget skal avtrappes nedover etter terrenget. Byggegrenser for maks gesims- og møner for de enkelte avtrapninger er avmerket på plankartet. Område H2 I område H2 skal parkering plasseres under et dekke som hovedsakelig legges under terrenget. På dette dekket plasseres bebyggelse med leiligheter, mottaksfunksjoner, samt bi ladkomstarealer, gangveier og uteoppholdsareal. Maksimal utnyttelse på bebyggelsen over parkeringsdekke skal ikke overstige 40% av regulert byggeområde. Høyden på bebyggelsen i området H2 skal varieres. Maksimal gesimshøyde og mønehøyde på 75% av bebyggelsen er hhv 7,5m og 9m målt fra planert terreng over parkeringsdekke. På de resterende 25% av bebyggelsen kan maks. gesimshøyde og mønehøyde være hhv. I 0,5m og il,8m. Høyden trappes ned mot kantene av området, mot nord, øst og syd. Adkomstvei til hotell Adkomstvei til hotell i bakkant av H2 kan forskyves for å tilpasses bygg og terreng. 6.2 Utforming og estetikk Form For område HI skal bebyggelsen ha saltak med takvinkel ikke større enn 30 grader. Bebyggelsen skal avtrappes i forskjellige nivåer. For område H2 skal bebyggelsen ha saltak med takvinkel opp til 35 grader. Bebyggelsen skal deles opp, eller avtrappes med sprang og forskyvninger slik at maksimal sammenhengende fasadelengde ikke overstiger 25m. Materialvalg og farger
Alle hovedtakflater skal kles med naturbaserte materialer. Dette betyr at det kan brukes torv, skifer, tre og lignende. Fasader i område HI og H2 skal utformes med tre, naturstein/betong og glass. Kledning skal ha mørke farger. 6.3 Universell utforming Fellesfunksjoner og felles utearealer skal tilrettelegges for bevegelseshemmede. 6.4 Adkomst Adkomst til område HI og H2 kan tilpasses i situasjonsplan ved byggesøknad/rammesøknad. 6.5 Parkering Det skal etableres parkering under bebyggelse! i parkeringskjeller. Det skal etableres 1,5 parkeringsplasser pr. leilighet. I nedre del av Hi kan det etableres dagparkering for besøkende. 7. OMRÅDE FOR LEILIGHETER OG FRITIDSBEBYGGELSE (Dl, D2, D3, El, E2, Fl) Områdene Dl, D2 og D3 kan bygges ut med leiligheter og tettere bebyggelse til fritidsformål. Områdene El, E2 og Fl kan bygges ut med leiligheter og frittliggende fritidsbebyggelse. Områdene Dl, D2, D3 og El kan bygges ut med én etasjes bebyggelse med opp til to underetasjer der hvor terrenget legger til rette for det. I tillegg kan loftsetasje innredes. Maks. gesimshøyde og mønehøyde over planert terrengnivå på oversiden av bebyggelse skal ikke overstige hhv 3,Om og 7,,Om. Områdene El og E2 kan bygges ut med to etasjer og underetasje der terrenget ligger til rette for det. Maks. gesimshøyde og mønehøyde over planert terrengnivå på oversiden av bebyggelse skal ikke overstige hhv. 5,5m og 8,Om. I område El og E2 skal bebyggelsen avtrappes høydemessig mot plangrensa i (friluftsmarka). sørøst, For frittliggende hytter skal bestemmelsene i pkt. 8 gjelde. Maks bebygd areal (BYA) er 25% av regulert tomteareal. 8. OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE (A, B, C, F2) 8.1 Tomtegrenser
Tomtegrensene som er vist på plankartet er veiledende og kan justeres etter detaljer i terrenget. 8.2 Terrengtilpasning Inngrep i terrenget skal begrenses slik at omkringliggende terreng/naturtomt bevares. Bygg skal plasseres ut fra tomtens beskaffenhet og tilliggende bebyggelse. Veger og andre inngrep skal i størst mulig grad følge terrenget på en naturlig måte. Rør og kabler skal framføres i grøfter som legges i veibane så langt dette er praktisk mulig. Skråninger og skjæringer etter terrenginngrep skal planeres og til sås med en skråningsgrad som hindrer senere utglidninger, og gis en tiltalende utforming. 8.3 Byggets utforming, farge og materialvalg Fritidsboligene skal bygges med skråtak, med takvinkel mellom 20 og 30 grader. Uthus skal ha samme takvinkel som hovedbygning. Møneretning bør følge byggets lengderetning, tilnærmet parallelt med, eller alternativt vinkelrett på terrengets høydekoter. Fritidsboliger med større grunnfiate enn 120m skal deles opp med sprang og/eller nivåforskjeller for å sikre god terrengtilpasning. 2 Bebyggelsen skal føres opp i tre, og kles med stående eller liggende panel eller utføres i tømmer. Deler av fasadene kan være naturstein Eventuell grunnmur over Im skal utføres som tørrmur av stein eller forblendes med stein. På underetasjer skal fasader kles med tre, evnt partier med forblendet steinmur. Store ubrutte vindusfiater tillates ikke. Alle hovedtakflater skal kles med torv eller mørke tretak. Bygninger på samme tomt skal males/beises i samme farge. Det skal brukes mørke tjærefarger eller matte jordfarger som finnes naturlig i terrenget, og som bidrar til å gi fritidsboligen en avdempet virkning i omgivelsene. 8.4 Begrensninger i arealer og høyde Til sammen skal bebyggelse og parkeringsareal på hver tomt ikke overstige 226m BYA, hvorav samlet areal til bebyggelse (hovedbygning, anneks, garasje, carport, m.m) ikke skal overstige 1 90m BYA. For flate tomter eller tomter med lite fall (inntil 20%) skal maksimal mønehøyde være 6,5m målt fra gjennomsnittlig terreng rundt bygningen. For skrånende tomter med fall over 20% kan det tillates bygg med mønehøyde opp til 8,Om målt fra laveste, eksisterende terreng inntil bygningen. Maksimalt tillatt endring av opprinnelig terreng er pluss/minus Im. Terrasse/platting som ligger på bakken, eller med lav fundamenteririg tillates på frittliggende fritidshus. Bebyggelsens høyder, størrelse, utforming og plassering i terrenget skal tilpasses den enkelte tomt og dens omgivelser. 2 2
TURVEGER TJERN SETEROMRÅDE tjern Bebygd areal beregnes med utgangspunkt i TEK kap. TII3 og NS3490. 8.5 Parkering Det skal opparbeides 2 parkeringsplasser for hver fritidsbolig. 8.6 Andre bestemmelser Flaggstenger og inngjerding tillates ikke. 9. LANDBRUKSOMRÅDE - (Si) Seterområdet skal benyttes til landbruk og tiltak og aktiviteter ved utøvelse av utvidet landbruksvirksomhet, og adkomst til bygningene i området. Eksisterende hytter kan påbygges når dette ikke bryter med eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap. Det tillates oppført én ny hytte som erstatning for eksisterende bygg som vist på plankartet. io. FRIOMRÅDER - OG SKILØYPER. I områder avsatt til turveger og skiløyper kan det gjøres tilretteleggingstiltak for å sikre god funksjon for turgåere og skiløpere. il. ALPINANLEGG (AP1) I område for alpinanlegg skal det etableres heis og anlegg/bygninger knyttet til driften av alpinanlegget. Heishus og tekniske bygninger knyttet til alpinanlegg skal utformes med estetiske krav som i pkt. 8.3. Motorhus og vendestasjon skal lydisoleres. Heishus bør plasseres i myrkant/skogkant og så langt inn mot åssiden som mulig. Området nederst i med setermiljøet. alpinbakken (myr) skal grøntbehandles på en måte som harmonerer 12. FRILUFTSOMRÅDE I friluftsområdet skal større markante trær i størst mulig grad bevares. Det kan ryddes trær og vegetasjon for å bedre framkommeligheten for turbruk og hindre igjengroing. 13. FELLES FRIOMRÅDE - (FRi) I områder avsatt til felles friområde skal det etableres tjern for sommer- og vinteraktiviteter samt stier og andre tilretteleggingstiltak i tilknytning til tjernet. Omkringliggende myrområder til tjernet skal bevares. Det kan etableres voll som glir naturlig inn i terrenget på inntil 1,5 meter over dagens terrengnivå. Vollen skal til såes og dekkes med torv.
14. FELLES PARKERING (P1) Felles parkering P1 skal benyttes som dagsturparkering for tilreisende. Området kan fylles opp og planeres i ulike nivå. Det skal utarbeides en arronderingsplan som redegjør for terrengbehandl ingen i området. 15. FELLES ADKOMSTVEI Felles adkomstveg er adkomst for gjester til hotell og landsby med felles parkeringsplass, samt eksisterende og planlagte fritidsboliger- og utleieenheter i øvrige byggeområder innenfor planområdet. Adkomstveier til hytteområder kan stenges med bom. 16. MELLOMLAGRING AV MASSE Mellomlagring av masse i anleggsperioder kan skje på områder avsatt til byggeområder, trafikkområder, alpinformål og felles friområde. Områder som er benyttet til mellomlagring skal etterbehandles i samsvar med områdets formål og funksjon.