Energiske Sør-Aurdøler gjennom 6 år
Gudbrand A sl. Strømmen, styreleder Styrelederen har ordet Innhold 3 Styrelederen har ordet 4 Fra den spede spire til Sør-Aurdal Kraftandelslag er etablert 6 Utbygging av linjenettet - bygd for bygd 8 Fra 1948 og frem til i dag - Sør Aurdal Energi sin utvikling 1 Framtid - for og med Sør Aurdal Energi 12 Elektrisitetens betydning og samfunnsutviklingen 13 Nøkkeltall 14 Fra 1956 og frem til i dag - hytteutbyggingen i Sør-Aurdal 16 Jobb i energibransjen 18 Styremedlemmer - da og nå 19 SAE i ny drakt Utgiver: Sør Aurdal Energi Redaktør: Anne Kristin Medhus Sør Aurdal Energi kan i 27 se tilbake på 6 års drift. Selskapet ble stiftet 7. juli 1947 og het da Sør Aurdal Kraftandelslag. Dagens navn, Sør Aurdal Energi (SAE), ble vedtatt på generalforsamlingen i 1993. Ved 5 års jubileet i 1997 ble SAEs historie utgitt i bokform. Boka beskriver dannelse og utvikling av et selskap som gjennom 5 år har overført elektrisk kraft gjennom linjenettet. Den beskriver også fremragende menneskelig innsats under vanskelige forhold. Denne innsatsen kjennetegner SAE også i dag. Ansatte står på både i det daglige og når det oppstår noe uforutsett. Gjennom beredskapsfunksjonen rykker vi ut på kort varsel, hele døgnet, hvis feil oppstår. Da jobbes det hardt for å utbedre feilen slik at Form: Kreativ Strek AS Opplag: 3. eks. strømstansen blir så kort som mulig. All mulig honnør til alle ansatte. og vekst trenger vi slik kommunikasjon innen alle deler av kommunen. I det siste tiåret har selskapet utviklet seg videre. I denne perioden har SAE startet rehabilitering av store deler av linjenettet. Nye og forsterkede anlegg sikrer en stabil og rasjonell strømforsyning. Der det er mulig bruker vi nå jordkabel til erstatning for luftlinjer. Det fellesskapet som ble skapt for 6 år siden står ved lag i dag. SAE har aldri har vært sterkere. Andelslaget har viljen og evnen til å se framover og til å satse for at samfunnet vi lever i fortsatt skal ha utvikling og vekst. Utbygging av strømforsyning til gamle og nye hytteområder er et viktig område for SAE. Nye nettkunder er positivt for hele Sør-Aurdal, det blir flere å dele regninga med. Nye hytteområder er en positiv bidragsyter til lokal verdiskapning. Etter min mening etterlever SAE sin egen visjon: «Sør Aurdal Energi skal være en positiv deltaker i bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet». Gudbrand Asl. Strømmen styreleder Et nytt satsningsområde for SAE er bredbånd. Dette er infrastruktur som det er naturlig for SAE å bygge ut. Skal Sør-Aurdal fortsatt ha utvikling Trykk: Valdres Trykkeri AS, 11/7 3
193 194 195 196 197 198 199 25 21 215 215 21 25 199 198 197 196 195 194 193 Tilkopling av ny transformator ved Høneren i Begnadalen, ca år 195. F.v. Gunnar Garthus, Hermann Skogstad, Birkelid, Anton Garthus og Carl O. Mørk. Tilkopling av ny transformator ved Sørum i Begnadalen, ca år 195. F.v. Gunnar Garthus, Carl O. Mørk, Hermann Skogstad, NN, Birkelid, Arnfinn Brenn, fru Birkelid, Odd Henriksen, Sigurd Landsend og Anton Garthus. Halstein Heiene Stilling: Nettsjef Ansatt siden: 1969 1947: SAK ble konstituert i juli, samme måned og år som Thor Heyerdahl gjennomførte den vellykkede Kon Tiki-ekspedisjonen. Heyerdahl seilte på 99 dager helt fra Peru til Polynesia-øyene i Stillehavet på en flåte av balsa. Fra den spede spire til Sør-Aurdal Kraftandelslag er etablert» Midten av 193-årene I Hedalen var spiren til felles utbygging av elektrisitetsforsyningen i Sør-Aurdal sådd. Her var det mange små kraftverk, og en så den store nytten folk hadde av elektristeten.» Sigurd Landsend fikk i stand et folkemøte på Nordre Hedalen forsamlingshus for å se på mulighet for utbygging av elverk i Hedalen. I et fullsatt forsamlingshus tegnet hedølene seg villig vekk for andeler i form av penger, levering av stolper og arbeid.» 1946 Harald Bakken var ordfører i Sør-Aurdal kommune og fikk igjennom at kommunestyret oppnevnte en elektrisitetsnemnd for hele kommunen. Nemnda fikk som hovedoppgave å arbeide for en felles elektrisitetsforsyning for hele Sør-Aurdal i et felles anlegg. Nemndas representanter var: Sigurd Landsend fra Hedalen, Gunnar Garthus fra Begnadalen, Harald Bakken og Elling Juvkam fra Bagn og Ola H. Sukke fra Reinli.» 1946, 21. oktober Elektrisitetsnemnda for Sør-Aurdal hadde sitt første møte på Tollefsrud hotell. Der ble følgende hovedpunkt vedtatt: Sør-Aurdal Kraftandelslag skal dannes. Kraftandelslaget skal i første omgang arbeide for å få utbygd kraftnett over hele kommunen. Det skal settes i gang andelstegning i alle skolekretser. Andelskapitalen skal tegnes bare som kontantinnskudd. Det ble slått opp plakater over hele kommunen der nemnda og kommunen anbefalte andelstegning på det sterkeste.» 1947 Den 15. april var det tegnet andeler for kr 175.,-, og allerede 29. mai var andelstegningen oppe i kr 418.,-.» 1947, 7. juli Sør-Aurdal Kraftandelslag konstitueres på Begnadalen forsamlingshus. Elektrisitetsnemnda for Sør-Aurdal skiftet status til styret i Sør Aurdal Kraftandelslag. Sigurd Landsend ble valgt som formann. Ordfører Harald Bakken ble valgt som nestformann. Styremedlemmer for øvrig ble Ola H. Sukke, Reinli, Gunnar Garthus, Begnadalen og Elling Juvkam, Bagn. «Der hvor det har skjedd størst forandring fra jeg ble ansatt og frem til i dag, er ved lokalisering av feil på nettet. I dag finner vi feilen mye raskere enn for 2-3 år siden. «Før i tiden» måtte ansatte reise rundt å sjekke linjene, og det kunne ta lang tid å finne feilen. Det var mye slit. Fra 1988 fikk vi et fjernkontrollsystem som forenklet jobben mye. Dette systemet har stadig blitt forbedret og jobben med å lokalisere feil er i dag langt enklere og gjøres mer effektivt enn på starten av 7-tallet. Mobiltelefonen har også hatt en rivende utvikling. Sør Aurdal Energi fikk mobiltelefon tidlig, alt i 1972. Vi var av de første i Sør-Aurdal. Det var en stor koloss, tung å dra på. I dag stilles det mye større og strengere krav til sikker strømlevering. Det er en selvfølge at folk har strøm, til en hver tid, og elektriske utkoplinger passer aldri. I «gamle dager» var ikke behovet for elektrisk strøm like stort og folk var mer tolerante om strømmen var borte en periode.» Halstein anno 1968 4 5
193 194 195 196 197 198 199 25 21 215 215 21 25 199 198 197 196 195 194 193 Tilkopling av ny transformator ved Seigen i Begnadalen. Gunnar Garthus betjener bryteren, assistert av driftsbestyrer Mørk. Tilkopling av ny transformator ved Haslene i Reinli. I bakgrunnen sees Framgarden. Ola Sukke betjener bryteren, og driftsbestyrer Mørk iakttar det hele. Gunnar Kana Stilling: Kontorsjef Ansatt siden: 1972 I 195 fikk Leirskogen og Begnadalen strøm. Samme år ble telefonsvareren oppfunnet. I 1958 ble de 1 første parkometerne tatt i bruk i Norge, rundt Rådhuset i Oslo. Avgiften var 25 øre pr halvtime. Dette året kom elektrisiteten til Liagrenda. Utbygging av linjenettet - bygd for bygd Utbyggingen av linjenettet ble av praktiske og økonomiske grunner inndelt i byggetrinn. Naturlig nok ble det bestemt at første trinn for hovedledningen skulle følge dalføret fra Bagn mot Begnadalen. Så kom linja Begnadalen Hedalen, før det ble lagt opp til et parallelt løp sør og nord i kommunen. Utbyggingen ble avsluttet med sjarmøretappen til Liagrenda, i nært samarbeid med Nord-Aurdal kommune. Slik fikk bygdene i Sør-Aurdal elektrisk strøm, trinn for trinn:» 1949 Bagn sentrum og utover til Dølven, med sidegrein til Tronrud i Vestre Bagn.» 195 Rett før jul fikk linjene til Leirskogen og Begnadalen fram til Strandbråten strømmen koplet på.» 1952 3. mai er en gledens dag i Hedalen. Strømmen fra Storruste i sør til Åsli i nord ble satt på. 19. juni ble det arrangert lys- og folkefest i Hedalen, med messe i Hedalen kirke, middag for innbudte på Nerby og folkefest om kvelden på Nordre Hedalen forsamlingshus. 16. desember: Reinli ble knyttet til nettet rett før jul.» 1953 Februar: Sør-Aurdal Kraftandelslag overtok linja til Strømmen Kraftlag, bygd i 1947. Dermed var Sørum- og Strømmenområdet koblet til SAK s linjenett.» 1958 Desember: Liagrenda i Reinli ble knyttet til linjenettet, som siste grend. I hele byggeperioden 1948 1958 var det mange små og store problem som måtte løses, både av teknisk og økonomisk art. Grunnavståelse var et innviklet problem og ikke minst var det temmelig arbeidskrevende å rydde linjetraseer. Prisene begynte raskt å stige. For hvert byggetrinn var det en kamp å holde kostnadsrammen. Og, etter som nye linjer ble koplet til, økte raskt behovet for mer strøm. På 4. generalforsamling på Fossvang 27. mars 195 ble det vedtatt endringer i tariffer, samtidig som styret fikk fullmakt til å skaffe mer kapital for å kunne øke strømtilførselen. «Min tid i Sør Aurdal Energi deler jeg i to, før og etter dataalderen. Vi fikk vår første datamaskin i. Det var en stor overgang fra manuell føring til bruk av data ved regnskapsføring og strømregistrering på kundene. Før vi fikk elektroniske hjelpemidler hadde vi folk som gikk rundt og leste av strømmålerne. Inne satt vi med regnemaskin og beregna årsforbruket. Til slutt registrerte vi dette på hver enkelt kunde.» Reaksjon på utsendt tilbud på autogiro-avtale i slutten av 199 (tilbudet ble godt mottatt av de fleste). Gunnar anno 6 7
193 194 195 196 197 198 199 25 21 215 215 21 25 199 198 197 196 195 194 193 Reinli får lys og kraft i desember 1952. Utbygging ved Søndre Fjellstølen, september 27. Foto: Ole Jørgen Liodden. 1951: Det første fotgjengerfeltet males på gata i byen Slough i England. SAK kjøper sin første driftsbil. 1959: SAK anså sin utbygging som fullført, samme året som en amerikansk romsonde tar det første fargebildet av jordkloden sett fra verdensrommet. 1963: USA s president John F. Kennedy blir skutt i Dallas. I Bagn legger SAK sin første jordkabel. Fra 1948 og frem til i dag Sør Aurdal Energi sin utvikling» 194-åra 1948: Sør-Aurdal Kraftandelslag ansetter sin første arbeider. Den 1. august ble ingeniør Anton Garthus ansatt som forretningsfører og driftsassistent.» 195-åra 1951: Første driftsbestyrer i Sør-Aurdal Kraftandelslag blir ansatt: Carl O. Mørk. Instrukser ble satt opp. Første driftsbil ble kjøpt inn, en Land Rover. : Administrasjonsbygget på Lysheim i Begnadalen sto ferdig. Styret bestemte at det skulle være leilighet til driftsbestyrer i 2. etg og kontorer i 1. etg. Verksted og garasje fulgte også med. Byggmester Hallgrim Tronrud satte opp bygget. Kontorer og arkiv ble flyttet fra Garthus der driftsbestyrer og personell hadde holdt til i leide lokaler. Utgraving av tomt til lageret ved Lysheim i Begnadalen. Bildet er tatt i 1982. 1959: Linjeutbyggingen til Sør-Aurdal Kraftandelslag ble fullført. Mandatet til elektrisitetsnemnda fra 1946, å arbeide for en felles elektrisitetsforsyning for hele Sør-Aurdal, var gjennomført. Fra 1. juli 1959 ble det vedtatt å avslutte andelstegningen. Den private andelskapitalen utgjorde kr 72.,-. Nye abonnenter måtte heretter betale tilkoblingsavgift. Mange ønsket å betale sin andelskapital i form av arbeidsinnsats. Utkjøring av stolp ga arbeid til mange menn og hester. Koppertråder som ble benyttet under utbyggingen i etterkrigsårene ble importert fra England. Kopper, som mye annet, var en mangelvare etter krigen. Målere og vipper som hver hustand med strøm måtte ha, ble raskt en mangelvare. Dette medførte at sentrale myndigheter måtte inn med kvoteregulering. 5-årene hadde mange overveldende snøvintre. Dette medførte at arbeidet med å kveile ut ledningsnettet var voldsomt strabasiøst for folk og hest. Ledningene kom på tromler så store at det knapt sto i manns- og hestemakt å kveile dem ut i terrenget.» 196-åra 1963: Første høgspentkabel lagt i jord fra Sør-Aurdal Kraftandelslag sitt nett til Bagn Kraftverk.» 197-åra Utvikling og oppgradering av linjenettet på grunn av økt levestandard og industriell utbygging.» 198-åra Oppgradering av bygningsmassen til Sør- Aurdal Kraftandelslag. Det bygges nytt lager og verksted i 198 81, og nytt stolpelager i 1982. Kontorbygget rehabiliteres og leiligheter i 2. etg og hybel i 1. etg. kuttes ut.» 199-åra 1992: Ny energilov som medførte endringer i inntektsgrunnlaget til Sør-Aurdal Kraftandelslag. Heretter skulle NVE bestemme hva SAK kunne ta for nettdriften. Tidligere utarbeidet SAK tariffer ut fra hva som var driftsmessig nødvendig. Nå ble SAK tildelt en viss pott, som selskapet måtte forholde seg til. 1993: Sør-Aurdal Kraftandelslag AL skifter navn til Sør Aurdal Energi BA. 1999: SAE ble et rent nettselskap. SAE solgte sin kundeportefølje til Økokraft, samtidig gikk SAE inn som medeier i selskapet.» -åra : Forhandlinger med Sør-Aurdal kommune om fortsatt disponeringer av Sør-Aurdals kraftrettigheter førte ikke fram. Rettighetene ble overdratt til Oppland Energiverk DA for en 5-årsperiode. Dette gjaldt konsesjonskraften i Bagn Kraftverk, Åbjøra Kraftverk og rettighetskraft fra Faslefoss. De 3 kontraktene som kommunen solgte til Oppland Energi utgjorde i overkant av 3% av kraftforbruket i kommunen. : Eid Kraftverk ble satt i drift. Oppland Energiverk bygde kraftverket. En 4 års ønskedrøm om å få bygge ut Eidsfossen hadde gått i oppfyllelse. Det hadde vært store diskusjoner om hvem som skulle bygge ut fossen. 22: Strekningen Søreng til Strømsmoen i Begnadalen var første linja som ble bygd om fra luft til jord. Det ble lagt 5,3 km med jordkabel. 23: Den siste store ombyggingen fra linje til linje var strekningen Stugaard til Skolehagen i Hedalen. Etter dette har det, så sant det er praktisk mulig og finansielt forsvarlig, blitt bygd anlegg med jordkabel. 23: Det første privatbygde småkraftverket ble tilkoplet nettet, Koparvike Kraft AS. Året etter kom Fønhus Kraft AS, mens Reinli Kraft kommer i 27. 24: Denne sommeren ble første trinn i bredbåndutbyggingen gjennomført. Fiberkabel ble lagt sør i Hedalen og sør i Begnadalen, til sammen 8 km. 24: SAE startet montering av automatisk måleravlesning. Første kunde var Begna Bruk. Dette medførte at SAE selv kunne lese av strømforbruket hos kunden, og kunden ville ikke lenger få tilsendt måleravlesningskort. Prosjektet er beregnet å være ferdigstilt i 28. 8 9
Da selskapet startet opp for mer enn 6 år siden var behovet å legge grunnlag for utvikling og vekst i Sør-Aurdal. Og pussig nok: 6 år etter starten og nærmere 5 år etter at nettet ble regnet som «ferdig utbygget» står vi fortsatt fast ved den samme oppgaven. Jeg vil påstå at distribusjonsnettet og tjenestene SAE yter er viktigere for utvikling av nærområdet enn noen gang før! Samfunnsansvaret Sør Aurdal Energi (SAE) er ansvarlig for drift, vedlikehold og videreutvikling av distribusjonsnett for elektrisk energi. En infrastruktur som nå har større betydning for kundene enn noen kanskje ville trodd for noe over 6 år siden. Om ikke distribusjonsnettet fungerer, vil nær sagt alle funksjoner i samfunnet rammes. De fleste av oss kan vel holde det gående i heimen en tid med bjørkeved og stearinlys. Like fullt vil viktige funksjoner ellers i samfunnet berøres nokså umiddelbart. Tenk bare over hvor lenge du har signal på mobiltelefonen din neste gang det er strømløst hos deg Vi har gjennom de siste årene flere ganger utfordret eierne på hvilke oppgaver selskapet skal fokusere på. Gjennom disse rundene har eierne gitt tindrende klare signaler om at SAE fortsatt skal bygge, eie og drive viktig infrastruktur i Sør-Aurdal. Dette med bakgrunn i at det påhviler selskapet et stort samfunnsansvar! Som ansvarlig for den daglige driften i selskapet kjenner jeg trygghet for at selskapets ansatte, styret og eierne legger stor vekt på nettopp samfunnsansvaret. Elektrisitetens betydning Etter månelandingen i 1969, har verden tatt i bruk stadig nye teknologiske hjelpemidler, og menneskehetens latskap driver oss videre i utviklingen. De fleste nyere hjelpemidler i hus og heim eller i næringslivet, er elektrisk drevet eller har kontrollfunksjoner som krever elektrisitet for å fungere. Ikke en gang nye pelletsovner til oppvarming fungerer uten strømtilførsel. I tillegg til dette har vi det siste 1-året blitt betydelig mer avhengig av gode løsninger for elektronisk kommunikasjon. Fortsatt leveringssikkerhet og trygghet Vi er overbevist om at framtida for SAE ligger i at vi skal fortsette å levere trygghet. Trygghet i den forstand at brukerne av nettet, kundene, skal være trygge for at: feil som medfører utkopling for våre kunder blir raskt og effektivt rettet nettet fornyes og oppdateres for å ivareta framtidige behov for leveringskvalitet nettet skal legge til rette for lokal utvikling og vekst «Hvordan?» kan du gjerne spørre Å gi svar på det er langt fra enkelt, for vi står overfor mange utfordringer. Likevel skal vi gi noen signaler om hvordan: Vi skal løpende rehabilitere og oppgradere distribusjonsnettet slik at dette er i stand til å yte den kapasitet og kvalitet som vi er forpliktet til gjennom avtaler med kundene og etter retningslinjer gitt av myndighetene. Vi skal være en attraktiv arbeids- og oppdragsgiver. Vi må ta vare på og videreutvikle eksisterende kompetanse. Vi må også trekke til oss ny kompetanse og opprettholde (eller kanskje aller helst øke) egen kapasitet til å gjennomføre oppgavene. Nils-Martin Sætrang, adm. dir. Vi skal, sammen med tiltakshavere, legge til rette for lokal utvikling og vekst. Dette gjøres blant annet ved å bidra til at nye forsyningsområder blir bygget ut. Vi skal i samarbeid med aktuelle operatører bidra til at vår infrastruktur og våre føringsveier for elforsyning også kan legge til rette for utbygging av høyhastighets datakommunikasjon i vårt distrikt. Sør Aurdal Energi skal videreføre virksomheten med basis i sikker og lønnsom forretningsdrift og gjennom dette stå rustet til å nå målene. Sør Aurdal Energi har styrke til å fortsette oppgaven som infrastruktureier i Sør- Aurdal. Nils-Martin Sætrang Administrerende direktør 11
4 438 47 225 21 6 193 194 195 196 197 198 199 25 21 215 3 2 1 31 349 394,5 15 4 1 Utviklingen i tall 3 fra 1958 til 26 5 1226 1346 Antall kunder 1755 359 414 5 533 2 1 732 31 349 394,5 438 471 525,7 558 Nettutstrekning (km)» 196-åra Oppstart av bygging av Bagn Kraftverk, eid av Vestfold Kraft og Skien kommunale kraftselskap. Ferdigstilt i 1963. Bagn Kraftverk skulle forsyne Sør-Aurdal. Fram til da hadde hele kommunen forsyning av strøm fra Åbjøra.» 1964 Ny større industri blir etablert. Oppstart av Begna Bruk AS, som ble tilkoplet strømnettet via ny transformator og linje.» 1966 Bagn Møbelindustri etableres.» 197 Sør-Aurdal Ungdomsskole blir bygd. Lysløyper ble bygd. Foruten alle husstander og bedrifter i kommunen, ble alle skoler, kirker og lignende institusjoner oppvarmet med elektrisk varme.» 1971 Kommunen la ut et av de første byggefeltene på Bagn, Prestegradsjordet. SAK måtte tilrettelegge for strømforsyning. På 7-tallet kom det nye byggefelt i hele kommunen, i Begnadalen, Hedalen og videre utbygging i Bagn.» 1977 Begna Trafostasjon ble bygd og tilkoplet nettet. Dette var en viktig milepæl for leveringssikkerheten sør i dalen, som nå ville stå bedre rusta til utvikling av industriområdet på Begna.» 1977 Bedriften Interpower bygger på Begna Industriområde. I siste halvdel av 8-tallet begynte sammenslåingsdebatt i Valdres om å danne et felles energiverk.» 1988 Generalformsalingen i Sør-Aurdal Kraftandelslag skulle behandle saken om å danne et felles energiverk i Valdres. Det var et meget stort frammøte på Sørum, med kø helt ut i E16. Opptalte stemmer viste et klart flertall for fortsatt å være selvstendig. Resultatet av sammenslåingsdebatten endte i etablering av Valdres Energiverk, hvor Vang Energiverk og Sør-Aurdal Kraftandelslag holdt seg utenfor. 5 Lokale kunder Fritidskunder* Total Høyspent Lavspent Total Høyspent Lavspent Overført kraftmengde (MWh) Lokalt forbruk og tap 8 15 12 5 13 3 25 2 15 1 25 15 1 5 1 8 6 4 2 15 3 25 1 1 5 8 6 4 246 1226 259 1346 225 1755 359 *Fritidskunder før 1986 er ikke registrert Totalt nett per kunde (meter) 246 259 225 216 225 216 414 5262 223 219 5262 5262 223 5262 533 5112 231 2271 5112 83532 231 83532 732 48993 228 2446 48993 788 228 788 3 25 2 1 6 5 25 4 3 15 2 1 1 1 8 6 4 246 31 1226 259 349 1346 25 15 1 5 1 6 4 225 394,5 1755 1226 359 216 438 225 Kraftmengde (MWh) 1346 414 5262 223 471 219 5262 1755 533 5112 231 525,7 2271 83532 359 225 732 48993 228 558 2446 788 414 5262 219 5262 533 5112 2271 83532
193 194 195 196 197 198 199 25 21 5 3 4 Bagn 2 1 Hellsenningen og Søbekkseter 266 potensielle kunder* 2 Bagn Vestås 3 potensielle kunder* Sør-Aurdal Begnadalen 3 Nordre Fjellstølen 26 potensielle kunder* Graving ved Søndre Fjellstølen. Foto: Ole Jørgen Liodden Fra 1956 og frem til i dag Hytteutbyggingen i Sør-Aurdal 4 5 Søndre Fjellstølen 13 potensielle kunder* Stavadalen 8 potensielle kunder* *Antall kunder som kan få strøm med de utbygginger som er gjort. 1 Hedalen 197: Norge innfører momsen. I USA er det store demonstrasjoner mot Vietnam-krigen. Sør-Aurdal ungdomsskole blir bygd. 1977: Spania innfører demokrati og søker medlemskap i EF. Elvis Presley dør, 42 år gammel. Bedriften Interpower bygger på Begna Industriområde. Utbygging av strøm til hytteområdene har skapt stort engasjement og mye diskusjoner gjennom all tid i Sør Aurdal Energi. De to første hytteområdene som fikk strøm var Fjellstølen og Søbekkseter. Alt på slutten av 5-årene var det et tema i Sør- Aurdal Kraftandelslag hvor mye som skulle investeres og bygges ut i hytte- og stølsområdene.» 1956 Fjellstølen Turistheim fikk strøm. Hotelleier Jensen måtte betale kr 5.,- i andel + et større tilskudd. Det ble opprettet en strømleiekontrakt på 25 kw i 2 år.» 1959 Søbekkseter i Hedalen fikk strøm, på samme betingelser som Fjellstølen Turistheim.» 198-tallet Hytteutbyggingen skyter fart først på 8-tallet. I 1982 startet planlegging, stikking og utbygging av linjenettet innover Bagn vestås, fra Skarshaugen mot Hellebekken. Det var en turbulent forprosess før arbeidet kunne settes i gang. Planen var det skulle bygges et stort hotell på Hellebekken, og dette prosjektet skulle være en pådriver for å få strømforsyning til området. Linja var ferdig fram til Bøven i 1984, men stoppet der fordi det ikke ble bygd hotell på Hellebekken. I 1989 kom strømmen likevel fram til Hellebekken, etter at en annen mindre turistbedrift startet opp der. Etter utbyggingen på Bagn vestås ble det en roligere periode i strømtilførsel til hytteområder i Sør-Aurdal. Søndre Fjellstølen ble neste område. Dette var et fellesprosjekt for SAK og hytteeierne.» 199-tallet Mye planlegging og prosjektering av strømforsyning til hytteområder.» -tallet Etter årtusenskiftet skjøt det fart i utbygging av hytteområder.» 23 Det ble bygd ut nye strømforsyningsanlegg i tilknytning til Stavadalen Hyttesenter» 24 Høgstandard hyttefelt øst for Helsenningen, 98 enheter, 4,1 mill kr. Utbygger var Hedda Hytter AS.» 25 Utbygging nord for Helsenningen og Svarttjennlia, 7 eksisterende og 5 nye hytter. Samme året ble det utarbeidet ny forsyningsplan for området Ellingseter.» 26 Et mindre prosjekt på Skrikkarvollen.» 27 Utbygging til Ølnesseter Hyttegrend, 77 tomter. Forberedelse for videre utbygging til Ølnesseter, Bøhnseter og Blomstølen. Interiør fra en Hedda-hytte 14 15
Energimontør Steinar Østgård Overmontør - Lærling 1991-1993 - Ansatt siden 1994 Sivilingeniør 1 år Grunnkurs elektro VK1 E-verkslinja Fagbrev klasse B (linjemontør) Fagbrev klasse A (kabel- og linjemontør) «Jeg valgte dette yrket fordi det er et allsidig arbeid og en får jobbe mye ute. Har alltid hatt lyst til å arbeide med strøm, - gir mye spenning! Det er nye utfordringer hver dag, og er ei bransje med store utviklingsmuligheter der det stilles store krav til jobben vi gjør.» Utdanning til sivilingeniør foregår ved et universitet og tar 5 år. Inntakskravet til sivilingeniør er vanligvis det samme som for ingeniørutdanning. Tar du ingeniørutdanning først, kan du starte i det fjerde året ved universitetet og utdanne deg til sivilingeniør. En sivilingeniør blir som regel ansatt i en ledende stilling i næringslivet eller offentlige forvaltning. Sivilingeniøren arbeider også ofte med forskning og avanserte utviklingsoppgaver. Det er stor mangel på sivilingeniører innenfor fagområdet energi og miljø. Det er store og utfordrende oppgaver å engasjere seg i for den som velger denne utdanningen. Energimontør - Lærling 23 25 - Ansatt siden 26 «Jeg hadde en suveren lærer som snakket så mye positivt om yrket. Jeg hadde egentlig tenkt å bli elektriker, men jobb som montør gir mer frihet, jobbing ute og en får brukt kroppen mer. Midt i blinken for min del. I tillegg er det et interessant fagfelt som gir mange personlige utfordringer.» Jostein Vestrum 1 år Grunnkurs elektro VK1 elektro Lærling 2 år ved SAE Fagbrev energimontør Vg1 Vg2 Vg3/Opplæring i bedrift Høyere utdanning Elektro El-energi Energimontør Tekniker Dataelektronikk Energioperatør Bachelor/ingeniør Automatisering Elektriker Master/Sivilingeniør Kulde- og varmepumpefag Heismontør Flyfag Signalmontør Elektroreparatør Elektromontør- og transformatorreparatør 16 Togelektriker Studieforberedende med teoretisk matte og realfag Energimontøren bygger og vedlikeholder strømnettet, fra kraftstasjon til forbruker. Som energimontør vil en møte mange utfordringer, der ens ferdighet og evne til problemløsning blir testet. Arbeidet er allsidig og gjennom samarbeid med forskjellige yrker får en muligheter til faglig og personlig utvikling. Arbeidsstedet varierer fra innendørs anlegg til kraftnett og trafostasjoner ute på strømnettet. Vårt moderne samfunn trenger en stabil strømforsyning og er derfor avhengig av energimontørenes innsats. Utdanning: Vg1 elektrofag Vg2 el-energi Vg3 energimontørfaget eller 2 års lærertid i bedrift Fagprøve etter endt læretid. Ingeniør Tekniker Dersom du ønsker å starte din egen elektriske installasjonsvirksomhet, eller du vil utdanne deg til arbeidsleder eller prosjektleder, er teknisk fagskole er godt alternativ. For å komme inn på teknisk fagskole må du ha fagbrev og minst ett års praksis som fagarbeider. Velger du en treårig høgskoleutdanning, blir du høyskoleingeniør. Som utdannet ingeniør kan du søke arbeid innenfor mange områder blant annet som konstruktør, produktutvikler, prosjektleder, bedriftsleder eller elektroinstallatør. Det er økende underskudd på ingeniører innen elkraft og energi/miljø både i privat og offentlig virksomhet. Det er derfor svært gode arbeidsmuligheter i ledende tekniske stillinger over hele landet. 17
Dagens styre i SAE I Sør Aurdal Eneregi s vedtekter 8 står det at selskapet ledes av et styre på 6 medlemmer hvor av 5 velges på Generalforsamling. 3 av styremedlemmene skal komme fra øvre sogn og 2 fra ytre sogn. Styremedlemmene velges for 2 og 2 år av gangen. Det første styret i SAE, anno 1947: Foran f.v. Elling Juvkam, Sigurd Landsend og Harald Bakken. Bak f.v. Gunnar Garthus og Ola Sukke. Stabilt i styret Gudbrand Asl. Strømmen Kommer fra: Begnadalen Valgt inn i styret: 1997 Styreleder (siden 21) Et 6-årsjubileum er verdt å markere og også en fin anledning til å pynte på utseendet. Vi har derfor valgt å fornye logo og den grafiske layouten og fremstår nå i ny drakt! Styrerepresentanter i SAE fra starten: Sigurd Landsend 1947 1984 Harald Bakken 1947 1976 Elling Juvkam 1947 1956 Gunnar Garthus 1947 1957 Ola H. Sukke 1947 1978 Arne Mikkelsgård 1956 197 Sigurd M. Granheim 1957 1983 Erik Juvkam 197 1988 Hallgrim Tronrud 1976 1986 Gunvald Lineikro 1978 1996 Ole Stensrud 1983 1997 Nils Huset 1984 21 Anders Sæteren 1986 1998 Johanne Stavdahl 1988 1996 Magne Skogly* 199 1993 Gunnar Kana* 1993 1999 Berit Bagn Thorsrud 1996 24 Arvid Berg 1996 22 Anne Kristin Medhus Kommer fra: Bagn Valgt inn i styret: 24 Nestleder (siden 26) Harald Arne Haugen Kommer fra: Hedalen Valgt inn i styret: 21 Nestleder i perioden 21 26 Erland Fremgård Kommer fra: Reinli Valgt inn i styret: 1998 Mikael Dølven Seksti år har gått siden oppstarten. Bedriften har vært gjennom store forandringer, selv om funksjonen i bunn og grunn er den samme. Dette gjelder også bedriftens behov for å kommunisere med omverdenen. Vi deltar i dag aktivt i utvikling av nærområdet, samtidig som vi bygger nytt nett, hovedsakelig i hytteområder. Kundene er ikke lenger bare lokale fastboende, men kan også være bosatt utenfor landets grenser. Dette krever at vi er fleksible i kommunikasjonsform og -flater. Bedriften ønsker å fremstå som en positiv bidragsyter og samfunnsaktør i Sør-Aurdal. Internett og e-post har blitt viktige kanaler for å spre informasjon. Gjennom disse mediene er vi synlige for svært mange. I dette perspektivet vil også behovet for helhetlig visuell profil bli mer tydelig. Med ny logo ønsker vi også å bli mer synlige i arbeidsmarkedet. Kampen om arbeidskraften er stor. Vi har tro på at vår nye visuelle profil vil bidra til å synliggjøre våre kvaliteter og at SAE vil framstå som en mer interessant arbeidsplass. Ei arbeidsgruppe bestående av ansatte, styrerepresentanter og grafikere har i fellesskap utarbeidet ny grafisk profil for SAE. I den nye logoen har vi lagt vekt på: Fart og spenning Symbolisere transport av strøm og informasjon Tidsriktig visuelt språk Fleksibilitet i bruk og anvendelsesområder Gudbrand Asl. Strømmen 1997 Erland Fremgård 1998 Magne Skogly* 1999 23 Kommer fra: Bagn Valgt inn i styret: 22 Tidligere logoer: Harald Arne Haugen 21 Mikael Dølven 22 Steinar Østgård* 23 27 Anne Kristin Medhus 24 Hans Erik Lybekk* 27 *ansattrepresentant Hans Erik Lybekk Kommer fra: Begnadalen Valgt inn i styret: 27 Ansattrepresentant 1991 1993 1993 24 24-27 Sør Aurdal Energi 19
Fra det historiske arkivet: Brev fra forretningsfører Anton Garthus til styreformann Sigurd Landsend, uttesting av bedriftens første skrivemaskin.