Løsningsforslag ST2301 Øving 7

Like dokumenter
Løsningsforslag ST2301 Øving 6

Løsningsforslag ST2301 Øving 4

Løsningsforslag ST2301 Øving 2

Løsningsforslag ST2301 Øving 5

Løsningsforslag ST2301 Øving 2

Løsningsforslag ST2301 Øving 6

Løsningsforslag ST2301 Øving 11

Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301)

Løsningsforslag ST2301 Øving 10

Løsningsforslag ST2301 Øving 9

Løsningsforslag ST2301 Øving 9

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

BIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004

Matematisk evolusjonær genetikk, ST2301 Onsdag 15. desember 2004 Løsningsforslag

UNIVERSITETET I AGDER

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

LABØVELSER BIO 1000 H-2003 MENDELSK GENETIKK OG POPULASJONSGENETIKK. Tirsdag 2 sept og tirsd 9 sept

Løsningsforslag ST2301 Øving 8

FLERVALGSOPPGAVER ARV

Problemer knyttet til seleksjon

Svar til oppgaver i Hartwell

Farge avl på spælsau

Løsningsforslag ST2301 øving 3

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN

BIO 1000 LAB-ØVELSE 1

Prosjektoppgaver om diusjonsprosesser og diusjonstilnærmelse

La U og V være uavhengige standard normalfordelte variable og definer

Kulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?

Mendelsk Genetikk (kollokvium )

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FoU prosjekt Elghund Marte Wetten Geninova

Eksamen R2 Høsten 2013

Øving 12, ST1301 A: B:

LØSNINGSFORSLAG ØVING 2 - APPROKSIMERING AV TSP

FARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Tema 1: Hendelser, sannsynlighet, kombinatorikk Kapittel ST1101 (Gunnar Taraldsen) :19

Resistens mot Fusarium i norske kornsorter og foredlingsmateriale

EKSAMENSOPPGAVE I BI3010 Populasjonsgenetikk (Population genetics) BOKMÅL SPØRSMÅL 1-7 VEIER LIKT

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Prosjektoppgaver om diusjonsprosesser og diusjonstilnærmelse

Resistent lakselus. Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund. Trondheim Gjøvik Ålesund RS RS

R2 eksamen våren 2018 løsningsforslag

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2014

Eksamen R2 Høsten 2013 Løsning

Tiden går og alt forandres, selv om vi stopper klokka. Stoffet i dette kapittelet vil være en utømmelig kilde med tanke på eksamensoppgaver.

UNIVERSITY OF OSLO. Make sure that your copy of this examination paperis complete before answering.

S2 eksamen våren 2018 løsningsforslag

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER

Statistisk modellering for biologer og bioteknologer, ST august, 2012 Kl. 913 Sensur: 3 uker etter eksamen

Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau.

Løsningskisse seminaroppgaver uke 15

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

DEL 1. Uten hjelpemidler. er a2 4 og a5 13. a) Bestem den generelle løsningen av differensiallikningen.

Russeren og genetiske særtrekk

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

EKSAMENSOPPGAVE I (BI 2017) Genetikk og Evolusjon I

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Resistenssituasjonen i Norge

EKSAMENSOPPGAVE I BI3010 (POPULASJONSGENETIKK)

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Løsningsforslag AA6526 Matematikk 3MX - 5. mai eksamensoppgaver.org

Populasjonsovervåkning av jerv ved hjelp av ikke-invasiv DNA analyse.

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Nedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves.

DNA-profiler. DNA analyse fra ekskrementer. Foredragets oppbygning. DNA framtidens overvåkingsmetodikk på store rovdyr?

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen.

The weight of the different questions is indicated in parenthesis

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Merle Fargefenomen. Skrevet av: Signe Aarskog ved Potefaret kennel i 2009, revidert i 2017

NTNU. TMA4100 Matematikk 1 høsten Løsningsforslag - Øving 12. Avsnitt Ved Taylors formel (med a = 0) har vi at. 24 For x < 0 har vi at

FORORD. Til slutt vil jeg takke min familie for støtte, gode ord og inspirasjon til å komme i mål. Ås, 9. mai Julie J.

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

Rettet avskytning er det rett avskytning?

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS

EKSAMENSOPPGAVE I BI2017 Genetikk og Evolusjon

MAT1030 Forelesning 17

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (2 poeng) Oppgave 3 (4 poeng) Deriver funksjonene. b) g( x) Løs likningssystemet.

Heuristisk søk 1. Prinsipper og metoder

Demodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose.

Eksamen REA3028 S2, Høsten 2011

Repetisjonsoppgaver kapittel 0 og 1 løsningsforslag

Anmodning fra Norsk Boxerklubb om oppheving av avlssperre

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt

Polare trekanter. Kristian Ranestad. 27. oktober Universitetet i Oslo

Løsningsforslag Eksamen 3MX - AA eksamensoppgaver.org

SØK400 våren 2002, oppgave 9 v/d. Lund

Transkript:

Løsningsforslag ST230 Øving 7 Kapittel 2 Complement 9 Noen planter reproduserer med selvbestøvning slik at hvert avkom er resultat av et tilfeldig pollenkorn og et tilfeldig frøemne fra samme plante. Anta at vi har et locus med to allel, A og a, i en fullstendig selvbestøvende plante.. Hva er likningene for endring av genotypefrekvensene til de tre genotypene? (Kan ikke anta Hardy-Weinbergandeler.) 2. Anta at det er et overdominant locus, med fitnesser AA Aa aa s s Hva er likningene for endring av genotypefrekvenser fra en generasjon til neste, dersom man observerer genotypefrekvensene rett etter selvfertilisering men før seleksjon har funnet sted? 3. Hvor stor må s være for å hindre at heterozygotene forsvinner fra populasjonen?. For å finne likningene for endring av genotypefrekvenser, kan vi bruke loven om total sannsynlighet, og betinge på genotypen til forelderen. Homozygotene (genotype AA eller aa) kan bare få avkom av samme genotype. Heterozygotene (genotype Aa) kan produsere avkom med alle genotyper. Vi kan sette opp en tabell over sannsynlighetene for genotypen til avkom gitt genotypen til forelderen: Forelder Aa Avkom AA Aa aa AA 0 0 4 2 4 aa 0 0 For eksempel er sannsynligheten for at et avkom har genotype Aa gitt at forelderen er type Aa, lik /2, dvs

P r(avkom Aa Forelder Aa) = 2 Dersom P AA er frekvensen av AA-planter denne generasjonen, la P AA være frekvensen neste generasjon, og tilsvarende for de andre genotypene. Da blir P AA = P AA P (Avkom AA Forelder AA) + P Aa P r(avkom AA Forelder Aa) + P aa P r(avkom AA Forelder aa) = P AA + P Aa 4 + P aa 0 = P AA + 4 P Aa P Aa = P AA P (Avkom Aa Forelder AA) + P Aa P r(avkom Aa Forelder Aa) + P aa P r(avkom Aa Forelder aa) = P AA 0 + P Aa 2 + P aa 0 = 2 P Aa P aa = P aa + 4 P Aa Frekvensen til heterozygotene halveres hver generasjon. Dersom det ikke er seleksjon eller andre krefter til stede som kan motvirke dette, vil de forsvinne fra populasjonen. 2. La frekvensene etter seleksjon være PAA, P Aa, og P AA. Frekvensene før seleksjon neste generasjon er da P AA = P AA + 4 P Aa P Aa = 2 P Aa P Aa = P aa + 4 P Aa Med fitnessene i oppgaveteksen får vi at 2

w = ( s) P AA + P Aa + ( s) P aa = ( s) ( P Aa ) + P Aa = s( P Aa ) P AA = ( s) P AA + 4 P Aa s( P Aa ) P Aa = 2 P Aa s( P Aa ) P aa = ( s) P aa + 4 P Aa s( P Aa ) 3. Dersom heterozygotene ikke skal forsvinne fra populasjonen, må andelen av dem i populasjonen være uforandret over tid, eller øke. Det gir P Aa P Aa 2 P Aa s( P Aa ) P Aa Dersom P Aa er liten blir kravet at s 2. 2 s( P Aa) s 2( P Aa ) I populasjoner med fullstendig selvbestøvende planter vil mange slike gunstige genkombinasjoner (heterozygotene, høyest fitness) altså ikke komme til uttrykk, så en av fordelene med kjønnet formering forsvinner. Likevel vil fullstendig selvbestøvning som strategi kunne invadere populasjonen fordi slike individ sprer flere av sine egne gener... Så dette er et eksempel på at naturlig utvalg ikke nødvendigvis maksimerer populasjonens gjennomsnittlige fitness. Kapittel 3 Exercise 3 Når A a med rate 0 5 og a A med rate 0 6, hva er likevektsfrekvensen av A i en uendelig stor populasjon? 3

La p være frekvensen av A. Likning III-3 side 07 gir likevektsfrekvensen. p e = u u + v 0 5 = 0 5 + 0 6 = 0.909 Exercise 4 For populasjonen i exerise 3, hvor lang tid vil det ta før populasjonen har halvert avstanden til likevektsfrekvensen for A,. Dersom startfrekvensen av A er lik? 2. Dersom startfrekvensene av A og a er like? La p(t) være frekvensen av allel A i generasjon t etter start (ved t = 0), med likevekt p e. Likning III-6 side 07 gir p(t) p e = ( u v) (p(t ) p e ) = ( u v) 2 (p(t 2) p e ). = ( u v) t (p(0) p e ) Vi skal finne tida t som gir at p(t) p e = 2 (p(0) p e). p(t) p e = 2 (p(0) p e) ( u v) t (p(0) p e ) = 2 (p(0) p e) ( u v) t = 2 ln(2) t = ln( u v) Tida det tar å halvere avstanden fra likevekt er altså uavhengig av p(0), så i begge tilfellene får vi at 4

ln(2) t = ln( u v) ln(2) = ln( 0 5 0 6 ) 6303 Tilnærmingen i likning III-9 side 08 gir samme svar. Exercise 7 Ser på en haploid populasjon med to allel A (ikke-mutant) og a (mutant). Dersom fitnessene er + t : i stedet for : s, hva er likevektsfrekvensen av a? (Dette kan løses uten å utlede alle likningene på nytt.) La u være mutasjonsraten fra A til a. Dersom fitnessene er : s vet vi fra likning III-9 side 2 at likevektsfrekvensen av a er q e = u s Dersom det er mulig å skrive om fitnessene + t : til formen : s, så vet vi altså svaret på oppgava. Skriver om fitnessene: + t : : + t : + t t + t : + t + t t + t : t + t : s dvs q e = u s q e = u t t 5

Complement 8 For et locus med to alleler A og a er fitnessene gitt ved AA Aa aa hs s Mutasjonsraten for mutering fra A til a er u. Hva er den eksakte kvadratiske likningen for endring for likevektsfrekvensen av a? Likevektsfrekvensen av a er q e = p e. Hver generasjon skjer først seleksjon, deretter mutasjon. p seleksjon p mutasjon p Likevektsfrekvensen finner man når p = p. Etter seleksjon: w A = pw AA + ( p)w Aa = p + ( p)( hs) w = p 2 w AA 2p( p)w Aa + ( p) 2 w aa = p 2 + 2p( p)( hs) + ( p) 2 ( s) p = p w A w p 2 + p( p)( hs) = p 2 + 2p( p)( hs) + ( p) 2 ( s) Etter mutasjon: p = ( u)p = ( u) p [p + ( p)( hs)] p 2 + 2p( p)( hs) + ( p) 2 ( s) Ved likevekt: p = p p = ( u) p [p + ( p)( hs)] p 2 + 2p( p)( hs) + ( p) 2 ( s) 6

p[p 2 + 2 p ( p)( hs) + ( p) 2 ( s) ( u)(p + ( p)( hs))] = 0 Setter inn q = p. ( q)[( q) 2 + 2q( q)( hs) + q 2 ( s) ( u)( q + q( hs))] = 0 ( q)[q 2 s( 2h) + qhs( + u) u] = 0 Denne likninga er oppfylt for q =, eller når følgende likning er oppfylt: q 2 s( 2h) + qhs( + u) u = 0 Denne har løsning q = hs( + u) ± [hs( + u)] 2 + 4su( 2h) 2s( 2h) Complement Bruk de haploide likningene til å utlede et uttrykk for mutational load L i tilfellet der fitnessene er geometriske, dvs AA Aa aa s ( s) 2 Er tilnærminga L 2u god i dette tilfellet? Geometriske fitnesser gir samme likevektsfrekvens som i det haploide tilfellet. Ifølge likning III-9 side 2 er denne likevekten q e = u/s. Den gjennomsnittlige fitnessen er w = p 2 w AA 2p( p)w Aa + ( p) 2 w aa = p 2 + 2p( p)( s) + ( p) 2 ( s) 2 = ( q) 2 + 2q( q)( s) + q 2 ( s) 2 = 2q + q 2 + 2q 2q 2 2qs + 2q 2 s + q 2 ( s) 2 = 2qs + q 2 s 2 Ved likevekt: 7

w = 2qs + q 2 s 2 = 2u + u 2 = (2u u 2 ) dvs mutational load blir L = 2u u 2 Ser at tilnærminga L 2u er god dersom u er et lite tall. Og det er det jo som regel. 8