LABØVELSER BIO 1000 H-2003 MENDELSK GENETIKK OG POPULASJONSGENETIKK. Tirsdag 2 sept og tirsd 9 sept

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LABØVELSER BIO 1000 H-2003 MENDELSK GENETIKK OG POPULASJONSGENETIKK. Tirsdag 2 sept og tirsd 9 sept"

Transkript

1 LABØVELSER BIO 1000 H-2003 MENDELSK GENETIKK OG POPULASJONSGENETIKK Tirsdag 2 sept og tirsd 9 sept Labkurslærere: Eli Rueness, Øystein Flagstad, Anna Skog, Johannes Holmen NB! HUSK KALKULATOR

2 1 Maisgenetikk 2 sept Mais er en enfrøbladet plante som tilhører gressfamilien og har flere egenskaper som gjør den egnet for genetiske studier. De karakterene man i første rekke studerer er frøets (kornets) farge og form. Hvert korn er et individ. Kornfarge Den mørke kornfarven (purpur) er maisens villtype og forårsakes av anthocyaninpigmentsyntese i kornets ytre lag (aleuronlaget). Hvis denne synteseveien ikke fungerer dannes det ikke pigment og kornet blir fargeløst (gul/hvit). Et mutert allel for genet for produksjonen av purpur pigment, gir i homozygot tilstand (fordi de er recessive) fargeløse korn. Her kaller vi genet for purpur farge P, der P er det dominante allelet og p er det recessive allelet. I tillegg finnes et dominant gen for fargeløse korn. Dette er en dominant inhibitor (hemmer) av pigmentsyntesen (en mutasjon i genet for en transkripsjonsfaktor som trengs for å uttrykke [transkribere] genene for pigmentfarve). Korn som er homozygote eller heterozygote for inhibitor-allelet er fargeløse. Vi kaller genet for inhibitoren I, der I er det domiante allelet og i er det recessive allelet. Kornform Maiskorn er enten glatte eller skrukkete (som Mendels erter). Forskjellen beror på frøets evne til å omdanne sukker til stivelse, korn som mangler denne evnen blir skrukkete når det tørker. Normal biosyntese av stivelse resulterer derimot i runde og glatte korn. Manglene evne til å produsere stivelse er forårsaket av et recessivt allel. Vi kaller genet for stivelsesyntese S, der S er det domiante allelet og s er det recessive allelet. Genene for syntese av pigment og stivelse ligger alle på forskjellige kromosomer og nedarves defor uavhengige av hverandre (independent assortment).

3 2 Praktisk 1. Det vil bli delt ut maiskolber. Klassifiser kolbens korn med hensyn til form og farge. Tell alle korn med samme farge ved å starte på et punkt du kjenner igjen og tell rad for rad. Notér tallene i avregningsprotokollen. 2. Ut ifra de observerte antallene av hver type korn skal det så formuleres en hypotese vedrørende foreldrenes genotyper. Tegn opp kryssnings-skjema for å vise at den foreslåtte krysningen vil gi en fordeling som ligger nær den observerte. Anta at begge foreldrene er heterozygote for alle involverte gener. 3. Test hypotesen ved å benytte c 2 -testen (kjikvadrat-testen). 4. Fyll ut skjemaet du har fått utdelt og lever oppgaven. På skjemaet skal kun svarene fylles inn, ikke utregningene. NB! Husk å notere kolbenes nummer på arket som leveres inn. Hver student skal telle minst to kolber, hvorav den ene MÅ være nummer 195. I tillegg skal alle komme med en hypotese om genetikken til kolbe nr. 145/125 slik at alle må se på en slik kolbe, selvom de ikke teller den.

4 3 Avregningsprotokoll Kolbenr Karakter/fenotype Purpur-glatt Purpur-skrukket Gul-glatt Gul-skrukket Rad nr sum Kolbenr Karakter/fenotype Purpur-glatt Purpur-skrukket Gul-glatt Gul-skrukket Rad nr sum

5 4 Hypotesetesting: c 2 -test (kjikvadrat-test/chi-square test) Dette er en test for å finne ut hvor godt samsvar det er mellom observerte og forventede verdier. Den kan blant annet brukes til å teste om resulatene av et kryssninsforsøk følger en gitt fordeling. Ved å sette inn tallene man har i formelen får man en c 2 -verdi, denne verdien sammenligner man så med tallene i c 2 -tabellen (neste side) og finner slik ut hvor stor sannsynligheten er for å få det observerte resulatet hvis hypotesen er riktig. c2 = (observert antall forventet antall) 2 forventet antall Store c 2 verdier betyr at de observerte tallene avviker mye fra det som er forventer under hypotesen som testes (stemmer ikke med Mendels forholdstall). På grunn av tilfeldig variasjon vil de observerte tallene variere noe og av og til være litt høyere og av og til litt lavere enn de forventede tallene. Jo flere uavhengige forsøk man gjør, jo mer vil denne tilfeldige variasjonen utjevnes. Ekstremt små c 2 verdier viser at de observerte tallene ligger tett opp til de forventede, og kan virke mistenkelig. Eksempel: En erteplante har gitt følgende avkom (observerte antall): Gule runde: 554 Grønne runde: 189 Gule rynkete: 194 Grønne rynkete: 63 Hypotesen er at dette er avkom etter en dihybrid kryssning med uavhengige gener med forventet fordeling 9:3:3:1. c2 = ( ) 2 + ( ) 2 + ( ) 2 + ( ) c2 =0.369 Vi går nå til c 2 tabellen for å finne ut sannsynligheten for at våre observerte antall stemmer med hypotesen om en 9:3:3:1 fordeling. Til høyre i tabellen står antall frihetsgrader, dette er antall utregningsledd vi har brukt i formelen minus en, i dette tilfellet 4-1=3, vi går derfor til rad 3 i tabellen og finner det tallet som er nærmest Sannsynligheten for den observerte fordelingen stemmer med hypotesen er altså 95%.

6 5 c2 tabellen Frihetsgrader c2 verdier Sannsynlighet for å få det observerte resultat hvis hypotesen er riktig

7 6 Populasjonsgenetikk mennesket som forsøksdyr 9. sept 2003 Mennesket er ikke noe lett objekt å studere hva angår genetikk. Vi kan ikke eksperimentere med mennesker på samme måte som vi gjør med Drosophila, gjær og mais. Det finnes ikke desto mindre et stort antall vanlige ytre/synlige karakterer og dessuten blodgrupper som egner seg for genetiske studier. Vanlige ytre karakterer og deres genetikk Tabellen nedenfor viser noen vanlige synlige karakterer som er genetisk betinget Karakter Fargesyn (rød/grønn fargeblindhet er kjønnsbundet) PTC-smaking Korslegging av armene Håndfolding Håndferdighet Hårfarge Hårhvirvelrotasjon Krøllet hår Tungerulling Tungebøyning Øyefarge Øreflipper Fingerlengde Tålengde Alternative former Normalt fargesyn / redusert eller ingen følsomhet over rødt eller grønt lys Kan / kan ikke smake fortynnede løsninger av fenylthiokarbamid (PTC) Høyre / venstre arm øverst Høyre hånds fingre/ venstre hånds fingre øverst ved folding av hendene Høyrehendt / venstrehendt (kjevhendt) Naturlig svart / brun / blond etc. Hvirvelens hår går medsols / motsols Naturlig krøllet / rett / bølget Kan / kan ikke rulle tungen på langs Kan / kan ikke bøye tungen bakover Brun / blå / grå etc. øyefarge Frie / faste øreflipper Pekefinger lengre / kortere enn ringfinger Annen tå ('peketå') lengre / kortere enn stortåen (første tå) I denne øvelsen skal vi undersøke PTC-smaking, tungerulling, fri eller fast øreflipp, samt lengdeforholdet mellom pekefinger og ringfinger i den populasjonen som labpartiet /kurset utgjør.

8 7 PTC-smaking Mennesker varierer svært meget m.h.t. evnen til å smake ulike substanser, medregnet salt og sukker. I så henseende er hver og en av oss biokjemisk sett enestående noe som gjør at vi f.eks. liker forskjellig mat. Et tydelig eksempel er evnen til å smake lave konsentrasjoner av PTC. For de fleste smaker PTC meget bittert, mens andre ikke kan kjenne smak i det hele tatt. Frekvensen 'smakere' varierer blant ulike etniske populasjoner og også mellom ulike aldersgrupper. F.eks. er de amerikanske indianerne 100 % 'smakere' mens frekvensen blant kaukasiere er 70 %. Flere kjemiske stoffer forårsaker samme smaksrespons som PTC. Alle har gruppen NC=S (isothiocyanat) felles og denne antas å føre til smaks-reaksjonen. PTC finnes naturlig i visse planter som spises av fe og som i sin tur spises av mennesker. Konsentrasjonen er imidlertid da for lav til at vi kan kjenne smaken. Analyser av familiedata viser at evnen til å smake PTC styres av ett gen med to alleler. 'Smaker'-allelet T er dominant over 'ikke-smaker'-allelet t. Heterozygoter kan ikke skilles fra homozygoter, så derfor er 'smakere' TT eller Tt, mens 'ikke-smakere' er tt. Løs/fast øreflipp Formen på øreflippen er bestemt av ett gen med to alleler. Det dominante allelet L gir fri (løs) øreflipp, mens personer som er homozygot recessive ll har fast øreflipp. La din labpartner kontrollere din fenotype. Longitudinell tungerulling Evnen til å rulle tungen på langs (longitudinelt) er først og fremst genetisk bestemt, men kan i visse tilfeller læres/trenes opp. 'Ruller'-fenotypen er en dominant karakter med genotypene RR eller Rr; 'ikke-ruller'-fenotypen har genotypen rr. Det kan i visse tilfeller være vanskelig å avgjøre om et individ er 'ruller' eller ikke. I så fall kan man la personen øve noen dager og deretter bestemme fenotypen (Vi håper dette ikke skal bli nødvendig på lab'en). Lengdeforhold mellom pekefinger og ringfinger Lengdeforholdet mellom fingrene våre er en karakter som bestemmes av genetiske faktorer. Lengdeforholdet mellom pekefinger og ringfinger er interessant fordi det foreligger ulike dominansforhold hos kvinner og menn. Karakteren styres av et gen med to alleler, A 1 og A 2. Lengst pekefinger hos kvinner bestemmes av genotypene A 1 A 1 og A 1 A 2, dvs. A 1 er dominant over A 2 ; lengst ringfinger bestemmes av genotypen A 2 A 2. Hos menn er det motsatt og kun A 1 A 1 gir lengst pekefinger, mens A 1 A 2 og A 2 A 2 gir lengst ringfinger. Hos menn er med andre ord A 2 dominant over A 1.

9 8 Praktisk 1. Registrer dine egne karaktertrekk 2. Partiets totale resultater skal føres inn i tabellen på neste side. Disse verdiene kan så anvendes for å beregne gen- og genotype-frekvensene etter Hardy-Weinbergs lov. For å gjøre dette må vi gå ut fra at karakterene bestemmes av ett gen med to alleler, hvorav det ene er dominant. Vi må videre anta at det ikke er seleksjon mot noen av allelene og at det ikke foregår migrasjon til eller fra populasjonen. Hvis alle forutsetninger er tilfredsstilt, er populasjonen i følge Hardy-Weinbergs lov i likevekt m.h.p. de aktuelle allelene. La p = frekvensen av det dominante allel (f.eks. T for PTC-'smakere'). La q = frekvensen av det recessive allel (t for PTC-'ikke-smakere'). Da er p + q = 1. Hvis populasjonen er i Hardy-Weinberg-likevekt så er den genotypiske sammensetningen gitt med binomialuttrykket: (p + q) 2 = p 2 + 2pq + q 2 = 1 hvor p 2 = frekvensen av den homozygote dominante genotypen (f.eks. TT), 2pq = frekvensen av heterozygoter (Tt), og q 2 = frekvensen av homozygot recessive (tt). I praksis må vi ta utgangspunkt I den homozygot recessive genotypen (da dette stort sett er den eneste som viser seg entydig som fenotype i våre øvelser). Andelen av en populasjon som er homozygot recessive gir q 2 direkte. Resten er enkel utregning (q = kvadratroten av q 2, p = 1-q osv.).

10 9 Tabeller Autosomal arv. Dominans. To alleler. Karakter Fenotype antall Genfrekvenser Genotypefrekvenser Dominant Recessive A- aa p q AA P 2 Aa 2pq PTC-smakere PTCikke-smakere Tungerullere Ikke-tungerullere Aa q 2 Øreflipp fri Øreflipp fast Autosomal arv. Ulike dominansforhold hos kvinner og menn; to alleler. Lengdeforhold mellom pekefinger og ringfinger. Fenotyper og genotyper Genfrekvenser Genotypefrekvenser Kvinner Pekefinger lengre enn langfinger A 1 A 1 A 1 A 2 A 2 A 2 Pekefinger kortere enn langfinger Antall A 1 = p A 2 = q P 2 2pq q 2 Menn A 1 A 1 A 1 A 2 A 2 A 2

BIO 1000 LAB-ØVELSE 1

BIO 1000 LAB-ØVELSE 1 Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 13. September 2005 i kassen utenfor labben. BIO 1000 LAB-ØVELSE 1 MENDELSK GENETIKK 6. september 2005 Faglig ansvarlig: Hovedansvarlig for lab-øvelsen: Øystein

Detaljer

BIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005

BIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005 Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 27. September 2005 i kassen utenfor labben. BIO 1000 LAB-ØVELSE 2 Populasjonsgenetikk 20. september 2005 Faglig ansvarlig: Eli K. Rueness Hovedansvarlig for

Detaljer

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004 Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004 1 I marsvin er mørk pels farge (F) dominant over albino (f), og hår (K) dominant over langt hår (k). Genene for disse to egenskapene følger prinsippet om uavhengig

Detaljer

Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005)

Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005) Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005) 1) Hos marsvin er allelet som koder for svart pels (B) dominant i forhold allelet som gir hvit pels (b). Halvparten av avkommet i et kull var hvite. Hvilke genotyper

Detaljer

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: 1. Dominansforhold 2. Multiple allel 3. Geninteraksjon 4. Genuttrykk

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ARV

FLERVALGSOPPGAVER ARV FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 4

Løsningsforslag ST2301 Øving 4 Løsningsforslag ST301 Øving 4 Kapittel 1 Complement Anta at det er n allel med samme frekvens. Som funksjon av n, hva er andelen homozygoter og heterozygoter i populasjonen? Har at p 1 p... p n p p i p

Detaljer

Svar til oppgaver i Hartwell

Svar til oppgaver i Hartwell Svar til oppgaver i Hartwell Kap.2 2.12: Hva er sjansen for at avkommet har den samme fenotype som en av de to foreldrene? a) AaBbCcDd x aabbccdd =P(A-B-C-D-) eller P(aabbccdd) = 1/2*1/2*1/2*1/2 + 1/2*1/2*1/2*1/2=2/16

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 7

Løsningsforslag ST2301 Øving 7 Løsningsforslag ST230 Øving 7 Kapittel 2 Complement 9 Noen planter reproduserer med selvbestøvning slik at hvert avkom er resultat av et tilfeldig pollenkorn og et tilfeldig frøemne fra samme plante. Anta

Detaljer

Nedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves.

Nedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves. PRA (PROGRESSIV RETINAL ATROFI) Beskrivelse av øyesykdommen PRA Progressiv retinal Atrofi er en arvelig sykdom som finnes hos mange raser. Den arter seg i ulike former og framtrer til ulikt tidspunkt i

Detaljer

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk Dette er første del i en serie om kattegenetikk. I denne første delen vil jeg ta for meg de ulike genetiske begrepene som blir brukt i

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 6

Løsningsforslag ST2301 Øving 6 Løsningsforslag ST230 Øving 6 Kapittel 2 Exercise 0 Anta at tre genotyper har fitnesser A A A A 2 A 2 A 2 4 0 3. Hva er likevektsfrekvensen? 2. Er denne stabil? 3. Hvorfor kan vi ikke bare bruke formlene

Detaljer

Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301)

Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301) Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 9 Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301) Tirsdag 19. mai 2009 Løsningsforslag (For flere av oppgavene finnes det

Detaljer

UNIVERSITETET I AGDER

UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 21. november 2011 Varighet: 2 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader:

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

FARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer

FARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer FARGEGENETIKK Del 1: Introduksjon til genetikk av Cecilie Schleer Genetikk er læren om biologisk arvelighet. For å få fullt utbytte av fargegenetikk er det helt essensielt å forstå de genetiske begrepene

Detaljer

Farge avl på spælsau

Farge avl på spælsau Farge avl på spælsau Hva er genetikk? Genetikk (av greskt genetikos, som betyr «fruktbar, produktiv»), er læren om arv og gener Læren om arveegenskaper Fargegenetikk = læren om arv av farger Den vanskelige

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 2

Løsningsforslag ST2301 Øving 2 Løsningsforslag ST2301 Øving 2 Kapittel 1 Exercise 6 Har et utvalg på 200 individer, fra en populasjon med forventet Hardy-Weinbergandeler for et locus med tre alleler, A 1, A 2 og A 3. Antall individer

Detaljer

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO)

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN g UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 7. mai 2012 Varighet: 4 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Temaet brukes ofte som

Detaljer

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag 2 5-10, Emne 1 Biologi Faglig kontakt under eksamen: Ragnhild Lyngved Staberg Tlf.: 73 55 98 70 / 997 44 855 Eksamensdato: 28.

Detaljer

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra

Detaljer

[3D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne setje opp og teste hypotesar for kjønnsbunden og dihybrid arvegang med og utan kopling av gen.

[3D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne setje opp og teste hypotesar for kjønnsbunden og dihybrid arvegang med og utan kopling av gen. Bi2 «Genetikk» [3D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne setje opp og teste hypotesar for kjønnsbunden og dihybrid arvegang med og utan kopling av gen. Oppgave 1f V1979 En homozygot høyvokst plante

Detaljer

Farger og nedarving av fargetyper hos breton

Farger og nedarving av fargetyper hos breton Farger og nedarving av fargetyper hos breton Øystein Ahlstrøm og Åsa Årmo Fargegener Pelsfarge er et viktig kjennetegn for en hunderase og i rasebeskrivelsen hos de ulike rasene er det bare en eller noen

Detaljer

Matematisk evolusjonær genetikk, ST2301 Onsdag 15. desember 2004 Løsningsforslag

Matematisk evolusjonær genetikk, ST2301 Onsdag 15. desember 2004 Løsningsforslag Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 5 Matematisk evolusjonær genetikk, ST30 Onsdag 5. desember 004 Løsningsforslag Oppgave a) Vi setter først navn på de

Detaljer

Svar: Begge er heterozygote (monohybrid krysning)

Svar: Begge er heterozygote (monohybrid krysning) BIO 1000 Oppgaver til klasseromsundervisning 28.08.03 Mendelsk Genetikk 1) Hos marsvin er allelet som koder for svart pels (B) dominant i forhold allelet som gir hvit pels (b). Halvparten av avkommet i

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Sikkerhet Rester av kobbersulfatløsningen kan helles i vasken hvis vi skyller med minst 1 liter vann! 1. Beskriv stålullen og kobbersulfatløsningen.

Sikkerhet Rester av kobbersulfatløsningen kan helles i vasken hvis vi skyller med minst 1 liter vann! 1. Beskriv stålullen og kobbersulfatløsningen. En kjemisk reaksjon Hva kan vi observere ved en kjemisk reaksjon? Innhold 2 kobbersulfatløsning 2 stålull 1 tørkepapir Sikkerhet Rester av kobbersulfatløsningen kan helles i vasken hvis vi skyller med

Detaljer

Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi

Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi Fakultet for lærar- og tolkeutdanning Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag 2 5-10, Emne 1 Biologi Fagleg kontakt under eksamen: Ragnhild Lyngved Staberg Tlf.: 73 55 98 70 / 997 44 855 Eksamensdato: 28.

Detaljer

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller. Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein

Detaljer

Arv og avl: Når to blir en

Arv og avl: Når to blir en www.bioteknologiskolen.no - tekstutskrifter Arv og avl: Når to blir en TC inn Type Tekst 00:18 Bioteknologiskolen 00:21 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:27 Familien

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland.

Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Grunnleggende begreper innen arvelære. Referat: Per Hoff Gener: Områder i DNA

Detaljer

2. Forklar med egne ord de viktigste forutsetningene for regresjonen og diskuter om forutsetningene er oppfylt i oppgave 1.

2. Forklar med egne ord de viktigste forutsetningene for regresjonen og diskuter om forutsetningene er oppfylt i oppgave 1. Oppgave 1 (maks 14 poeng): 1. Forklar hvorfor vi bruker et utvalg fra populasjonen (og ikke hele populasjonen) for statistiske tester og hvordan man gjøre det å trekke et utvalg (angi et eksempel). 2.

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 2

Løsningsforslag ST2301 Øving 2 Løsningsforslag ST2301 Øving 2 Kapittel 1 Exercise 6 Har et utvalg på 200 individer, fra en populasjon med forventa Hardy-Weinbergandeler for et locus med tre alleler, A 1, A 2 og A 3. Antall individer

Detaljer

Russeren og genetiske særtrekk

Russeren og genetiske særtrekk Russeren og genetiske særtrekk Denne artikkelen gir en kort innføring i grunnleggende genetikk, og forklarer tre konsepter som er viktige for rasen Russian Blue, nemlig dilusjon, hårlengde og maskemønster.

Detaljer

Krysstabellanalyse (forts.) SOS1120 Kvantitativ metode. 4. Statistisk generalisering. Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 2005.

Krysstabellanalyse (forts.) SOS1120 Kvantitativ metode. 4. Statistisk generalisering. Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 2005. SOS112 Kvantitativ metode Krysstabellanalyse (forts.) Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 25 4. Statistisk generalisering Per Arne Tufte Eksempel: Hypoteser Eksempel: observerte frekvenser (O) Hvordan

Detaljer

KAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen

KAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen KP. 5 Kopling, rekominsjon og krtlegging v gener på kromosomenen OVERSIKT Koling og meiotisk rekominsjon Gener som er kolet på smme kromosom skilles vnligvis ut smmen. Kolede gener kn li seprert gjennom

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 11.06.09. Sensur faller innen 02.07.09. BOKMÅL Resultatet

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår

Detaljer

Mennesker er nysgjerrige

Mennesker er nysgjerrige Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det

Detaljer

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8 Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv Læringsmål: Forklare kva som kjenneteiknar levande organismar Kunne skildre oppbygginga av dyre- og planteceller Forklare hovudtrekka i fotosyntese

Detaljer

Skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode

Skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode Skoleeksamen i SOS1120 - Kvantitativ metode Hjelpemidler Ordbok Alle typer kalkulatorer Tirsdag 30. mai 2017 (4 timer) Lærerbok (det er mulig mulig å ha med en annen, tilsvarende pensumbok, som erstatning

Detaljer

Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke

Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke NSG - Norsk Sau og Geit Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke Forfatter Inger Anne Boman, NSG Sammendrag I dag kan vi genteste sau for noen egenskaper. Dermed får vi innsyn i arvelige

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 8

Løsningsforslag ST2301 Øving 8 Løsnngsforslag ST301 Øvng 8 Kapttel 4 Exercse 1 For tre alleler, fnn et sett med genfrekvenser for to populasjoner, som gr flere heterozygoter enn forventa utfra Hardy-Wenberg-andeler for mnst én av de

Detaljer

BIO 1000 LAB-ØVELSE 3

BIO 1000 LAB-ØVELSE 3 Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 4. oktober 2005 i kassen utenfor labben. BIO 1000 LAB-ØVELSE 3 Fylogenetisk analyse 27. september 2005 Faglig ansvarlig: Hovedansvarlig for lab-øvelsen: Øystein

Detaljer

Kartografisk formidling. Fargar og Visuelle variablar

Kartografisk formidling. Fargar og Visuelle variablar Kartografisk formidling Fargar og Visuelle variablar FARGER Fysikalsk Fysiologisk Psykologisk Synleg lys Synlig område for bølgelengder er mellom 380 og 740 nm (nanometer 10-9 m) Fargene varierer med lyskilden

Detaljer

Mennesker er nysgjerrige

Mennesker er nysgjerrige Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det

Detaljer

Resistent lakselus. Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund. Trondheim Gjøvik Ålesund RS RS

Resistent lakselus. Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund. Trondheim Gjøvik Ålesund RS RS Trondheim Gjøvik Ålesund Resistent lakselus Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund RR RR RS SS RR RR RS RS SS RS RS RS Lepeophtheirus salmonis Naturleg forekommande

Detaljer

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Vedlikehold av egenskaper og forbedringer 1 VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Av: A. KRISTIAN STIGEN Alle bipopulasjoner, enten de stelles av mennesker eller ikke, vil etter hvert forandre seg.

Detaljer

Sannsynlighetsregning

Sannsynlighetsregning Sannsynlighetsregning Eksamensoppgaver Våren 2015 OPPGAVE 4 (UTEN HJELPEMIDLER) Tenk deg at du har ti bananer i skapet. Fem av dem er gule, tre er grønne, og to er blitt brune. Du tar tilfeldig to bananer.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare

Detaljer

TMA4240 Statistikk H2010 (22)

TMA4240 Statistikk H2010 (22) TMA4240 Statistikk H2010 (22) 10.11-10.12: Testing av andelser 10.13: Testing av varians i ett N utvalg Mette Langaas Foreleses onsdag 3.november, 2010 2 Laban strakk seg ikke lenger, men smaker den bedre?

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: BIO1000 Eksamensdag: 9. Januar 2014 Tid for eksamen: Kl.14:30, 3 timer Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 11

Løsningsforslag ST2301 Øving 11 Løsningsforslag ST230 Øving Kapittel 6 Exercise I en diploid populasjon i Wright-Fisher-modellen, hvor mange generasjoner tar det før 90% av heterozygotene er tapt? Antar at det er N individer i populasjonen

Detaljer

Sannsynligheten for en hendelse (4.2) Empirisk sannsynlighet. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Sannsynligheten for en hendelse (4.2) Empirisk sannsynlighet. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere 2 Sannsynligheten for en hendelse (4.2) Sannsynligheten for en hendelse sier oss hvor ofte vi forventer at hendelsen inntreffer, dvs. den forventede relative frekvens av hendelsen. ST0202 Statistikk for

Detaljer

Eksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 2003

Eksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 2003 Eksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 03 Oppgave 1 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett

Detaljer

Ørl an d kom m u n e R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Dato:

Ørl an d kom m u n e R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Dato: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Ørl an d kom m u n e Vår ref: Roar Håskjold Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 10

Løsningsforslag ST2301 Øving 10 Løsningsforslag ST2301 Øving 10 Kapittel 5 Exercise 6 Hva er innavlskoeffisienten for individ I i følgende stamtre? Svar: Her er det best å bruke en annen metode enn løkkemetoden. Slektskapskoeffisientmetoden

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Endring fra Avlsanbefaling til Avlsretningslinjer vedtatt på Avlsretningslinjene forplikter alle medlemmer av Norsk Spaniel Klub. Avlsretningslinjene gjelder følgende

Detaljer

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap St.meld. nr. 39; Klimautfordringene Regjeringen mener økt innsats i skogplanteforedlingen

Detaljer

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær

Detaljer

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi

Detaljer

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse:

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse: Jodklokke Noe å veie i 2 stk 3L erlenmeyerkolber eller lignende 600 ml begerglass 2 stk 250 ml målesylindere Flasker til oppbevaring Stoppeklokke Stivelse, løselig HIO 3 (evt. KIO 3 ) Na 2 S 2 O 5 (evt.

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

EKSTRAORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

EKSTRAORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 130-D 30 studiepoeng EKSTRAORDINÆR EKSAMEN 30.01.09. Sensur faller innen 20.02.09. BOKMÅL

Detaljer

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y Oppgaver Innhold 3.1 Hva er sannsynlighet?... 2 3.2 Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 5 3.3 Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 9 3.4 Beregne sannsynligheter ved å bruke

Detaljer

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen Varden ungdomsskole VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2018 2019 Periode 1: UKE 34-37 Miljø - mennesket og naturen Forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har

Detaljer

Sensorveiledning: skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode

Sensorveiledning: skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode Sensorveiledning: skoleeksamen i SOS1120 - Kvantitativ metode Tirsdag 30. mai 2016 (4 timer) Poenggivning og karakter I del 1 gis det ett poeng for hvert riktige svar. Ubesvart eller feil svar gis 0 poeng.

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Er det forskjell på økologiske og ikkeøkologiske

Nysgjerrigper-konkurransen Er det forskjell på økologiske og ikkeøkologiske Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Er det forskjell på økologiske og ikkeøkologiske frukt og grønnsaker? Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forskere: Klasse 4B

Detaljer

HCU TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

HCU TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017. TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group HCU BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av HCU British

Detaljer

TEMPLE. MCAD-defekt. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017

TEMPLE. MCAD-defekt. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MCAD-defekt BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MCADdefekt

Detaljer

Prosjektoppgaver om diusjonsprosesser og diusjonstilnærmelse

Prosjektoppgaver om diusjonsprosesser og diusjonstilnærmelse Prosjektoppgaver om diusjonsprosesser og diusjonstilnærmelse February 13, 2006 I alle oppgavene skal det skrives litt om hva diusjonsprosesser er, hvilke spesielle resultater fra diusjonsteorien man skal

Detaljer

3. Multidimensjonale tabeller. SOS1120 Kvantitativ metode. Årsaksmodeller. Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005

3. Multidimensjonale tabeller. SOS1120 Kvantitativ metode. Årsaksmodeller. Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode 3. Multidimensjonale tabeller Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Hva skjer når vi inkluderer flere uavhengige variabler i en tabellanalyse? Årsaksmodeller

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: Studiepoeng: LGU53004 Naturfag 2 5-10, emne 1 - Biologi 40 % av 15 studiepoeng Eksamensdato: 8. desember 2015 Varighet/Timer:

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Biologisk institutt. Grunnkurs i biologi BIO Informasjon til studentene

UNIVERSITETET I OSLO Biologisk institutt. Grunnkurs i biologi BIO Informasjon til studentene UNIVERSITETET I OSLO Biologisk institutt Grunnkurs i biologi BIO 1000 Informasjon til studentene August 2005 1. Innledning BIO1000 er et introduksjonsemne i biologi som tar sikte på å gi en innføring i

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 3. Januar

Detaljer

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet Vg1P

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet Vg1P Oppgaver Innhold Modul 1. Hva er sannsynlighet?... 2 Modul 2. Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 6 Modul 3. Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 10 Modul 4. Beregne sannsynligheter

Detaljer

Prosjektoppgaver om diusjonsprosesser og diusjonstilnærmelse

Prosjektoppgaver om diusjonsprosesser og diusjonstilnærmelse Prosjektoppgaver om diusjonsprosesser og diusjonstilnærmelse February 22, 2007 I alle oppgavene skal det skrives litt om hva diusjonsprosesser er, hvilke spesielle resultater fra diusjonsteorien man skal

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 6

Løsningsforslag ST2301 Øving 6 Løsningsforslag ST2301 Øving 6 Kapittel 2 Exercise 10 Anta at tre genotyper har tnesser A 1 A 1 A 1 A 2 A 2 A 2 4 0 3 1. Hva er likevektsfrekvensen? 2. Er denne stabil? 3. Hvorfor kan vi ikke bare bruke

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 5

Løsningsforslag ST2301 Øving 5 Løsningsforslag ST2301 Øving 5 Kaittel 2 Exercise 6 Har en diloid oulasjon, ser å et locus med to allel A og a. Fitnessene for genotyene er 1 1 + h 0 Hva er likevektsfrekvensen av A som funksjon av h?

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Problemer knyttet til seleksjon

Problemer knyttet til seleksjon Problemer knyttet til seleksjon ( Fra: 'Genetic Entropy & the Mystery of the Genome; Dr. J.C.Sanford; FMS Publications; Ch. 4-slutten) -Tre spesifikke seleksjonsproblemer Vi skal se på en enkel problemstilling

Detaljer

IVA TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

IVA TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017. TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group IVA BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av IVA British

Detaljer

Merle Fargefenomen. Skrevet av: Signe Aarskog ved Potefaret kennel i 2009, revidert i 2017

Merle Fargefenomen. Skrevet av: Signe Aarskog ved Potefaret kennel i 2009, revidert i 2017 Merle Fargefenomen Skrevet av: Signe Aarskog ved Potefaret kennel i 2009, revidert i 2017 Foto: Jenny Hiukka. Fra venstre: Vahine des Corsaires des Feux (brun/tan merle) Wallygator della Luna Caprese (sort/tan)

Detaljer

HT1/TYR1 TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017

HT1/TYR1 TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group HT1/TYR1 BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av Tyrosinemi

Detaljer

Den genetiske revolusjon til nytte for meg?

Den genetiske revolusjon til nytte for meg? Den genetiske revolusjon til nytte for meg? Gunnar Houge Seksjonsleder/overlege Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin Haukeland Universitetssykehus Hvor ofte har utviklingshemning genetisk

Detaljer

BIOTEKNOLOGI ~ Eksempler på undervisningsaktiviteter. Fagdag ~ Gyldendal Undervisning, Mandag 31.03.2014, Ragnhild Lyngved Staberg

BIOTEKNOLOGI ~ Eksempler på undervisningsaktiviteter. Fagdag ~ Gyldendal Undervisning, Mandag 31.03.2014, Ragnhild Lyngved Staberg 1 BIOTEKNOLOGI ~ Eksempler på undervisningsaktiviteter Fagdag ~ Gyldendal Undervisning, Mandag 31.03.2014, Ragnhild Lyngved Staberg Oversikt Gi tips om praktiske aktiviteter i forhold til konkrete læreplanmål.

Detaljer

Prøveeksamen i MAT0100V våren 2016

Prøveeksamen i MAT0100V våren 2016 Prøveeksamen i MAT0100V våren 2016 Vedlegg: Tabeller over binomialkoeffisienter og standardnormalfordelingsfunksjonen. (Disse tabellene vil også være lagt ved eksamensoppgavene.) OPPGAVE 1 I trekanten

Detaljer

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y Løsninger Innhold 3. Hva er sannsynlighet?... 2 3.2 Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 3.3 Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 2 3.4 Beregne sannsynligheter ved å bruke

Detaljer