Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015.

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler, (co kursholder) & Nina Elisenberg, (hovedkursholder) 1

I. Innholdsfortegnelse: I. Innholdsfortegnelse...s.2 II. KIB- kurs i belastningsmestring.. s.3 III. Forhistorie- samarbeid mellom PIO og Sens..s.4 IV. Kurs og deltakere høsten 2015... s.5 a) Forsamtalene og kartlegging- BDI...s.6 b) Gjennomføring av kurset.... s.7 c) Evaluering av kurset......s.8 V. Fordeling av oppgaver mellom PIO og Sens.... s.11 2

II. KIB- Kurs i Belastningsmestring Kurs i Mestring av Belastning (KiB) er et kognitivt basert kurs for voksne. Hvem er kurset for? Kurs i Mestring av Belastning KiB, er utarbeidet for personer som ønsker å bedre evnen til å mestre belastninger i arbeidsliv og privatliv. Målgruppen er derfor alle som har en form for belastning som medfører at de ønsker/vil ha nytte av å utvikle sin mestringsevne. Hva som oppleves som belastning er individuelt Belastninger som er så omfattende, at en ikke er i stand til å mestre dem på en måte som en selv opplever som akseptabel, kan gi stressreaksjoner. Disse reaksjonene kan være: 1. Emosjonelle: fravær av humor og glede, engstelse/uro, irritabilitet, nedstemthet 2. Fysiske: uro, mindre energi, mer slitenhet, søvnproblemer, hodepine, muskelsmerter eller mageproblemer 3. Kognitive: bekymringstanker, glemmer, vansker med å konsentrere seg, tanker om egne mangler/egen utilstrekkelighet, håpløshet og pessimisme Målet med kurset Å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å bedre mestring av belastning knyttet til arbeids- og privatliv. Med mestring menes det en gjør for å håndtere belastningen. Hva går kurset ut på? Dette kurset er basert på forståelsen av sammenhengen mellom belastning, mestring og stress. Det jobbes med å kartlegge egne belastninger, og egen mestrings- og tankestil. På kurset benyttes kognitiv teori og metoder, og øvelser er en viktig del av kurset. Hovedmålet med kurset er å se at det er en sammenheng mellom hva jeg føler og hva jeg tenker ved å lære ABC modellen som nettopp peker på denne sammenhengen. (A = activating event/situasjon, B= beliefs/ tanker og tolkninger av situasjonen og C= consequence/ konsekvensen og følelsene som tolkningen gir). Hensikten med å lære denne modellen er å kunne bruke den her og nå i møte med egne belastninger i livet, og på den måten bli mer bevisst hvordan jeg tenker og reagerer i ulike situasjoner. Ved å skrive ned belastende situasjoner inn i modellen, er målet at man kanskje kan se andre alternative tanker og dermed bedre mestringsevnen i forhold til den belastningen man opplever. Det er ikke en gruppeterapi der det forventes at de som deltar skal utlevere sine innerste tanker og følelser, men det oppfordres til å bidra med egne erfaringer hvis man ønsker. Etter hver 3

kurssamling gjennomgår kursleder hjemmearbeidet til neste gang, og det legges vekt på at hjemmearbeidet anses som en svært viktig del av kurset for å få mest mulig utbytte. Praktisk informasjon: Kursets innhold er på totalt 10 kurskvelder; de første 8 gangene har en varighet på 2,5 timer hver gang. De 2 siste kurskveldene (oppfølgende møter) har en varighet på 1,5 timer. Det anbefales max 15 og min 10 deltakere på kurset. Kurset foregikk høsten 2015 med oppstart 14/10 og 8. kursgang 2/12 fra kl 16.30-19 ved PIOsenterets lokaler. Oppfølgingsgangene blir holdt 6/1-16 og 24/2-16 2015. Høsten 2014 startet kurset opp kl 17-19.30. Det opplevdes noe bedre å starte allerede 16.30 våren 2015, siden de fleste kursdeltakere uansett kommer rett fra jobb og derfor ikke rekker så mye annet før kursstart. Det opplevdes også bedre å avslutte kl 19 enn 19.30 for kursholderne. Tilbakemeldingene fra alle kursdeltakerne var at de ønsket å starte 16.30 i stedet for 17.00. Ved kursstart høsten 2015, var det en av deltakerne som hadde problemer med å komme fra jobb tidlig nok for å rekke kurset. De andre var fornøyd med 16.30, og vi anbefaler derfor å fortsette med dette tidspunktet. III. Forhistorie- samarbeid mellom PIO og Sens Etter at PIO ønsket å holde KIB kurs som et tilbud for pårørende, tok de kontakt med Sens vinteren/våren 2014. Det ble avtalt med Birgitte Moldal at det skulle holdes et kurs ved PIO sine lokaler høsten 2014 og at kursholdere skulle være Birgitte Moldal (co kursholder) og Nina Elisenberg (hovedkursholder). Sens utarbeidet et pristilbud før sommeren 2014, og dette var et tilbud PIO aksepterte. Avtalen var at PIO selv skulle ha forsamtaler med aktuelle kursdeltakere, og de fikk derfor en kort opplæring i hva det var viktig å informere om. Forsamtalene er obligatoriske før kurstart og er en samtale med en og en kursdeltaker for å informere om kurset og høre hvilke forventninger kursdeltaker har. Dette skal bidra til å sikre at kurset blir mest mulig egnet for de som deltar. Deltakere ble rekruttert gjennom PIO sitt medlemsblad og kjennskap til mulige interesserte som allerede hadde vært i kontakt med PIO. Det ble delt ut et evalueringsskjema til alle deltakere etter endt kurs høsten 2014, og våren 2015 og på bakgrunn av dette og gode tilbakemeldinger fra deltakerne, ble det gjort avtale om å tilby nye kurs våren 2015 og høsten 2015. 4

I likhet med kurset høsten 2014, var det 15 personer som fikk tilbud om forsamtale og plass på kurset våren 2015 og høsten 2015. Samme pristilbud ble foreslått fra Sens, og godtatt av PIO som gjeldende tilbud. I motsetning til høsten 2014, ble det avtalt at Nina Elisenberg ved Sens skulle ha de 15 forsamtalene med kursdeltakerne. Denne endringen ble gjort basert på et ønske både fra PIO og Sens sin side. PIO ga tilbakemelding på at de ikke var helt trygge på hvordan de skulle informere og legge vekt på kursets innhold, og fra Sens sin side var det et ønske om å bli bedre kjent med hvilke utfordringer de ulike kursdeltakerne hadde før kursstart og samtidig sikre seg at nødvendig informasjon om kurset ble gitt. Denne ordningen fungerte godt, og ble derfor gjentatt for kurset høsten 2015. IV. Kurs og deltakere høsten 2015 PIO fordelte aktuelle kursdeltakere på fire ulike ettermiddager og satte av 30 min til hver forsamtale. Det var 15 som møtte opp til samtale med Nina E. og av disse var det 14 som møtte opp da kurset startet. En meldte fra før kurstart at hun hadde for mye å tenke på, og derfor allikevel ikke følte seg klar for å starte opp. 12 kvinner og 2 menn møtte derfor opp til kursstart. Det var 13 som fullførte kurset, 2 menn og 11 kvinner. Hun som valgte og ikke fullføre, sluttet på grunn av sykdom. Enkelte av kursdeltakerne hadde møter, ferieuke eller andre avtaler som gjorde at de måtte være borte 1-2 kursganger. Det er ikke til å unngå at det i løpet av et åtte ukers kurs må bli enkeltdager med fravær for noen av deltakerne. De som deltok var i alderen fra slutten av 20 årene til begynnelsen av 60 årene. 5

a) Forsamtaler og kartlegging- BDI Det ble i forsamtalene lagt vekt på at dette er et kurs for mennesker med alle slags belastninger, og ikke spesielt for pårørende. I tillegg ble det informert om at dette er et mestringskurs og ingen gruppeterapi. Det betyr at det ikke forventes at kursdeltakerne må dele private erfaringer, tanker og følelser og at kursleder har som mål og generalisere personlige problemstillinger som kommer opp i fellesskap. Det ble informert om hvordan kursheftet er bygget opp og det ble lagt vekt på at det er viktig å gjøre hjemmeoppgavene mellom hver kursgang for å få mest mulig ut av kurset. Deltakerne fortalte om sin motivasjon for å delta på KIB, og for de aller fleste var primærårsaken belastningen det er å ha en pårørende som er syk. På slutten av forsamtalene ble alle kursdeltakerne bedt om å fylle ut en BDI, (Becks Depression Inventory), som måler depresjonsdybde (grad av depresjon). Hensikten med dette ble forklart tydelig i forsamtalen før utfylling, og det var ingen som stilte spørsmål til bruken av denne. Utfylling av BDI ble gjort for å se om noen hadde en såpass høy score i forhold til depresjonsdybde, at det ville være hensiktsmessig å søke støtte utover KIB. Deltakerne fylte ut BDI på forsamtalen og på 8. kursgang. De tok selv med seg skjemaene hjem, men kursholder noterte score for hver enkelt. 0-9 defineres som normalt stemningsleie, 10-14 som mild depresjon og 15-24 moderat depresjon. 5 av kursdeltakerne lå under 9, og 8 hadde mellom 13 og 19. Ved avslutning av kurset hadde en kursdeltaker gått markant ned med 11 poeng, to hadde gått ned med 4 poeng, to hadde gått opp to poeng og tre lå likt som ved oppstart. Resten av gruppa hadde denne gang ikke noe ønske om å notere seg BDI ved kursslutt. De to som hadde gått opp hadde selv forståelse for hvorfor det kunne være slik, og syntes det ga mening. De som hadde gått ned opplevde også dette som beskrivende for sin opplevelse av egen situasjon som mindre belastende. 6

b) Gjennomføring av kurset Gjennomføringen av kurset gikk som planlagt med oppstart 14/10-15 og 8 påfølgende kursganger. Det deltok mellom 10-14 personer på hver kursdag, og aktiviteten i gruppa var stor fra første dag. I likhet med de to forrige kursgangene ved PIO, så hadde begge kursholderne en opplevelse av at det var et stort ønske om endring i egen livssituasjon blant de som deltok. Flere ga uttrykk for at de stod i en livssituasjon som var svært belastende og de hadde et stort ønske om bedring/ endring. Samtidig ga enkelte uttrykk for i starten av kurset, at de ikke helt kunne se for seg hvordan den kognitive tankegangen kunne hjelpe dem i en håpløs livssituasjon. Det kom imidlertid fram i gruppa hvordan mestringsrommet/ handlingsrommet kunne bli noe bedre på tross av å stå i en situasjon som virker fastlåst og håpløs. Dette ble gjort ved å ta opp eksempler i fellesskap. I likhet med forrige kurs, var det et stort ønske om at vi som kursholdere skulle komme med relevante eksempler. Dette var vi denne gangen svært bevisste på, og hadde et pårørende eksempel andre kursdag. Eksemplene vi kom med opplevdes for enkelte ikke helt relevante og vi etterspurte derfor eksempler fra gruppa. Dette er en utfordring å få til, fordi det kan bli for personlig for den som kommer med eksempelet. Vi åpnet gjentatte ganger for at kursdeltakerne skulle ta med egne eksempler som vi kunne bruke i fellesskap, eller komme med generelle problemstillinger som var aktuelle. I likhet med forrige kursgang var dette imidlertid vanskelig å få til, og ble nettopp begrunnet med at det ble for personlig. Det kom også tydelig fram i muntlige evalueringer underveis, at det ikke var alle som savnet dette og at de brukte verktøyene på egenhånd uten at det var behov for enda flere konkrete eksempler i fellesskap. Et tema som opplevdes relevant for mange var hvor viktig men vanskelig det er å gjøre hyggelige aktiviteter på egenhånd hvis man bor tett på en som er syk og har det vanskelig. Dårlig samvittighet og følelsen av å være for egoistisk går igjen hos flere. Her kom det imidlertid fram hvor viktig dette er for en selv, men også for den som er syk. Det kan være svært viktig for den som sliter å se at de nærmeste gjør hyggelige ting for seg selv, og en av kursdeltakerne fortalte også om hvordan dette hadde hatt en positiv effekt på relasjonen til den pårørende. I likhet med forrige kursgang, var det også variasjon i hvilken grad de som deltok hadde vært i kontakt med kognitive teknikker tidligere. Dette medførte også at enkelte syntes vi gikk litt for langsomt fram i starten og at eksemplene ble noe banale. Andre derimot ønsket flere gjentagelser fordi de i starten opplevde det vanskelig å forstå den kognitive metoden. Mange fikk gjort hjemmeoppgavene, men for andre ble det for mye. Det kom også tilbakemeldinger på at det kan være vondt å se på sine egne mønstre og sin egen situasjon. Dette kan kreve tid, og den tiden var det flere av kursdeltakerne som opplevde at de ikke hadde. 7

c) Evaluering av kurset Vi bruker Fagakademiet sitt evalueringsskjema for KIB og KID kurs. Det er Fagakademiet som har ansvaret for utdannelsen av KIB og KID instruktører. De krysset av anonymt og la evalueringsskjemaet i en mappe. Det var 12 av 13 kursdeltakere på 8. kursgang da evalueringen ble gjort. Det er uvisst hvorfor hun som ikke møtte var fraværende. Evalueringsskjemaet måler fire hovedkategorier: 1) Kursgjennomføring 2) Utbytte 3) Vurdering av egen endring 4) Kommentarer Gradert fra 1:ja, 2: ja for det meste, 3:lite og 4:nei Evalueringene: 1) Kursgjennomføring Snitt: Kursleder har klar struktur: 1; 10 stk, 3; 1 stk og 4; 1 stk 1,4 Var kursleder forberedt: 1; 9 stk, 2; 1 stk, 3; 1 stk og 4; 1 stk 1,5 Var temaene relevante: 1; 4 stk, 2; 5 stk, 3; 2 stk og 4; 1 stk 2 Har du gjort hjemeoppg? 1;2 stk, 2; 5 stk, 3; 4 stk og 4, 1 stk 2,3 Gjennomførte kursdager: Alle 8; 3 stk, 7 ganger; 5 stk, 6 ganger; 2 stk, 5 ganger; 1 stk og 1 har ikke svart. 8

2) Utbytte : Jeg hadde stort utbytte: 1; 5 stk, 2, 5 stk, 3; 1 stk (1 stk ikke svart) 1,5 Var ABC modellen nyttig for din forståelse : 1; 7 stk, 2; 3 stk, 4; 2 stk 1,75 Var belastning-stress-mestring modellen nyttig? 1; 4 stk, 2; 7 stk og 4; 1 stk 1,8 3) Vurdering av egen endring: Mer oppmerksom på egne belastninger: 1; 3 stk, 2; 6 stk, 3; 2 stk og 4; 1 stk 2,1 Mer oppmerksom på egen mestringsstil: 1; 5 stk, 2; 4 stk, 3; 1 stk og 4; 2 stk 2 Redusert depresjon/ nedstemthet: 1; 1, 2; 9 stk, 3; 1 stk og 4; 1 stk 2,2 Redusert angst/uro : To av evalueringene kan være besvart ut fra en omvendt forståelse av skalaen. Altså at 1=nei og 4=ja. Dette vet vi selvsagt ikke, men vi synes uansett det er litt rart at 10 personer mener at kursleder har hatt en god struktur og gitt 1, mens en har gitt 4 og en har gitt 3. En av disse har også møtt alle gangene. Skulle tro vi hadde fått noe tilbakemelding på dette i løpet av kurset, og at vedkommende ikke hadde møtt alle gangene hvis misnøyen var såpass stor. Det trekker selvsagt ned snittet hvis dette er tilfelle, men uansett gledelig å se at såpass mange er fornøyd med både kursgjennomføringen, utbytte og vurdering av egen endring. 9

4) Kommentarer: Hva hadde du mest utbytte av på kurset? Hva var ikke så nyttig? Dine forslag til forbedringer med kurs og opplegg? Er fornøyd. Tiden, prosess, formen Utbytte: nettverkskartet, blitt oppmerksom på NAT(Negative automatiske tanker). Endring: mindre hjemmeoppgaver. Utbytte av ABC modellen og tolkningsfeil- identifisering. Ønsker meg flere konkrete og mer relevante eksempler. Gjerne fra kursdeltakerne selv. Alt var relevant! Men ikke så glad i å sette tall på følelser. Utbytte av verktøy; ABCD, at det finnes mer handlingsrom enn jeg antok før. Det er lov å stoppe opp og reflektere før jeg agerer. Kunne gjerne gått litt fortere frem. Litt barnehagestemning i starten. Fint med boken + teoretisk tilnærming- hevet kurset fra det personlige til det mer (instrumentelle)? (Usikkert hvilket ord deltaker har skrevet her.) Tror det hadde hjulpet om alle måtte si litt om seg selv og hvorfor de var på kurs i begynnelsen. Føles som det er en elefant i rommet. Kursledernes evaluering Dette har i likhet med de to foregående kursene, vært en engasjert gruppe. Vi har også denne gangen merket et ganske stort trykk og utålmodighet fra første kursdag, på å bidra med verktøy og innspill som kan lette den situasjonen de står i. Det har derfor vært svært motiverende å være kursleder, og vi har fått inntrykk av at dette har vært engasjerte deltakere som ønsker å lære noe de kan bruke i egen hverdag. Gode eksempler på erfaringer/ utfordringer rundt det å være pårørende har også i dette kurset vært etterspurt. Hva hver enkelt opplever som gode eksempler varierer imidlertid noe. Det er en utfordring at enkelte kursdeltakere ønsker å være mer åpne og dele personlige opplevelser, mens andre trives best med at det holdes på et generelt 10

nivå så man slipper å bli for privat. Vi poengterer alltid dette i forsamtalene, men det ser uansett ut som om behovet for eksempler som treffer flest mulig og godt nok fortsatt kan utvikles. Begge kursholderne sitter igjen med et inntrykk av at de aller fleste har hatt et positivt utbytte av kurset. Dette begrunner vi ut ifra direkte tilbakemeldinger underveis, engasjementet i gruppa gjennom hele kurset og de skriftlige tilbakemeldingene. V. Fordeling av oppgaver mellom PIO og Sens Fra Sens sin side har det hele veien vært en god dialog med PIO. Ole Eriksen har vært hovedkontakt under kursene, og kursrommet har stått klart på kursdagene. Det har også vært svært godt tilrettelagt med forfriskninger i pausene, noe både kursholderne og kursdeltakerne har kommentert og satt stor pris på. Sens setter stor pris på den gode dialogen vi har med PIO, og ønsker å fortsette det gode samarbeidet framover. Rapporten er skrevet av Nina Elisenberg 11