Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, 2. etg., Rådhuset Dato: 28.02.2019 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orientering: Regnskap 2018 Geir Morten Waage Ordfører Anniken E. Nordland Sekretær 1
Saksliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Pkt. 2 Valg av protokollgodkjennere Pkt. 3 Habilitet/Permisjon Pkt. 4 Spørsmål Pkt. 5 Orienteringer Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr PS 8/19 Helgelandssykehuset 2025 - høringssvar ressursgruppa 2016/2144 PS 9/19 Nord universitet - høringssvar studiestedsstruktur 2019/754 PS 10/19 Nordland fylkeskommune - høringssvar fylkesvegutbedring 2019/755 PS 11/19 Innkjøp av boka: Jernsaken må løses som gaveartikkel 2019/837 PS 12/19 Referatsaker RS 3/19 Helgelandssykehuset 2025 - høringssvar ressursgruppa 2016/2144 2
Arkiv: H10 Arkivsaksnr: 2016/2144-24 Saksbehandler: Jan Erik Furunes Helgelandssykehuset 2025 - høringssvar ressursgruppa Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/19 28.02.2019 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet i Rana støtter anbefalingene fra ressursgruppa. Det tilrås likevel at det blir utredet to alternativ i den påfølgende konsekvensutredningen i helseforetaket. Ressursgruppas løsning med ett stort akuttsykehus i Mo i Rana (alternativ 1) satt opp mot en todelt løsning med ett stort akuttsykehus i Mo i Rana og ett akuttsykehus i Sandnessjøen (alternativ 2). 2. Formannskapet i Rana vil på nytt understreke at kommunens tilbud om tilgang til tilstøtende kommunale sykehjembygninger og tomteareal på Selfors fortsatt står ved lag dersom helseforetaket konkluderer med gjenbruk av dagens bygningsmasse. Foretakets egen analyse av økonomisk bæreevne tilsier at dette kan bli et sannsynlig utfall. 1. Bakgrunn Den eksterne ressursgruppa i Helgelandssykehuset har anbefalt ett stort akuttsykehus på Helgeland lokalisert til Mo i Rana. Høringsfristen for den foreløpige rapporten er 01.03.19 (se vedlegg 1 og 2). Hovedkonklusjonen til ressursgruppa er: «I anbefalingen av Mo i Rana som stedet for det store akuttsykehuset, legger ressursgruppen avgjørende vekt på følgende forhold: Byen fremstår som det mest attraktive alternativet når det gjelder muligheten til å rekruttere personell (hovedsakelig som en følge av at Mo i Rana er vesentlig større enn de andre byene), plasseringen gjør at den største andelen av befolkningen når sykehus innen en time etter en akutt skade/sykdom, Rana kommune har hatt og forventes å fortsatt ha en positiv befolkningsutvikling og sist men ikke minst, fordelen med en etablering nær det største fagmiljøet, både i forhold til sårbarhet i interimsperioden frem til nytt sykehus står ferdig og med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter.» Kommunens argumenter i tidligere høringssvar: 3
Et stort akuttsykehus i Mo i Rana Mo i Rana er allerede i dag tyngdepunktet for sykehusdrift (flest årsverk, best økonomistyring og størst pasientaktivitet) og kirurgi (eneste sykehus også med ortopedisk beredskap) på Helgeland: Den største byen. Det største fagmiljøet med gode muligheter for rekruttering. Det største arbeidsmarkedet med varierte muligheter for partner. Nærhet til Campus, forskningsmiljø og sykepleierutdanning. Minst risiko for tap av kompetanse i en interimsperiode. Et grønt sykehus med tilkobling av industriell fjernvarme. Kollektivtilbud og gang/sykkelveger fram til sykehuset. Et variert kultur- og friluftsliv med regionteater. Knutepunkt for E6, E12 og FV12, jernbane, stor havneaktivitet og snart ny stor flyplass. Synspunkt fra andre: Sykehuset i Mo i Rana sett utenfra «Det vil være sterke argumenter for å legge ledelse og administrasjon av helseforetaket til det sykehuset som antas å ha det beste rekrutteringspotensialet og som samlet sett disponerer de største ressurser.» (Helse Nord RHF 2001 Utdrag styresak da hovedkontoret ble lagt til Mo i Rana) «Helseminister Bjarne Håkon Hansen synes at sykehuset i Rana virker som et tilfredsstillende og framtidsrettet lokalsykehus. Slik det er nå har Rana et godt tilbud på akutt, kirurgi og føde.» (Rana Blad 2008 Nyhetsoppslag) «Ordføreren på Herøy vil ha bare ett sykehus For Helgeland vil det ifølge professor Terje Hagen være mest relevant å opprettholde full akuttberedskap i Rana, og redusere den eller ta den helt bort fra de andre sykehusene.» (NRK Nordland 2013 Nyhetsoppslag) «I et urbaniseringsperspektiv er nok Mo i Rana den mest attraktive byen for å rekruttere et godt nok og stort nok fagmiljø. Byen er størst av de fire på Helgeland med god variasjon i arbeidsplasser.» (Rådmann Brønnøy 2017 Utdrag saksframlegg da planprogram var på høring) «Rana er et klokt valg. Nytt stort akuttsykehus i Mo i Rana er riktig svar, ikke bare for Helgeland, men for hele Nord-Norge Noen annen konklusjon er det ikke mulig å lande på dersom faglighet og kost-nytte skal veie tyngst. Det handler også om å styrke de urbane miljøene vi har i landsdelen.» (Nordlys 2019 Lederkommentar) 2. Kommunestyrevedtak med kommentarer Kommunestyret har behandlet prosjektet «Helgelandssykehuset 2025» i to møter i løpet av 2018 med følgende enstemmige vedtak: 2.1. Kommunestyrevedtak 90/18 (04.09.18): Utredningsalternativ og utredningsplikt «Kommunestyret i Rana vil på nytt understreke at en løsning med en balansert sykehus- og beredskapsstruktur på Helgeland er ønskelig: Et stort akuttsykehus i nord (Mo i Rana), et akuttsykehus ved kysten (Sandnessjøen), et DMS i midten (Mosjøen) samt luftambulanse og DMS i sør (Brønnøysund).» Side 2 av 13 4
Ressursgruppa tilrår ikke en todelt løsning basert på en argumentasjon vi langt på veg forstår og aksepterer, selv om en mer balansert løsning er ønskelig som et reelt alternativ. Avstandsulempen fra Sør-Helgeland og kysten til Rana reduseres som et resultat av satsning på DMS og teknologiske løsninger (mindre pasientreiser), fortsatt lokalisering av luftambulansetjenesten i Brønnøysund og tilgang til både bil- og båtambulanser (primært akutte pasienter) samt muligheten for å gjenopprette flyforbindelsen mellom Brønnøysund og Mo i Rana (mer effektive og pasientvennlige reiser enn bakketransport samt at det hindrer pasientlekkasje). Kommunens argumenter i tidligere høringssvar: En todelt sykehusløsning på Helgeland Det er lite kjent, men Helgeland har allerede i dag 4. lengste reiseavstand til sykehus selv med en tredelt desentral struktur. Reiseavstanden vil øke betydelig med et fellessykehus. En todelt sykehusløsning er opplagt fornuftig av fire følgende grunner: Hensynet til pasienter (nærhet til sykehus for eldre og kronikere). Hensynet til totaløkonomi (avstand, transport, tid, miljø og kostnad). Hensynet til å unngå unødige milliardinvesteringer (økte lån, rente og avdrag samt avskriving). Hensynet til spredning av statlige arbeidsplasser i regionen. Det vil bli et økt sykehusbehov i 2030 på om lag 20 % pga. en økt eldre befolkning, dermed spesielt behov for et desentralisert og heldøgns indremedisinsk tilbud (de fleste kroniske og akutte pasientene i et lokalsykehus). 2.2. Kommunestyrevedtak 108/18 (15.11.18): Statusrapport og bærekraftanalyse «Dersom Helgelandssykehuset konkluderer med ett sykehus og gjenbruk av dagens bygningsmasse, kan Rana kommune stille til disposisjon tilstrekkelig areal på Selfors. Dette omfatter det gamle sykehjemmet og ytterligere tomteareal mot det nye sykehjemmet.» Link til saken: https://helgelandssykehuset.no/seksjon/helgelandssykehuset2025/documents/spm%20og%20svar%202025/rk%20 sak%202018-10-18%20statusrapport%20og%20b%c3%a6rekraftanalyse.pdf Bæreevneanalysen til Helgelandssykehuset (se vedlegg 3), og erfaringer fra andre pågående sykehusbyggprosjekt, viser at bygging av et helt nytt og stort sykehus vil bli mer enn krevende. Maksimal investeringsevne er stipulert til 3 mrd. kr. forutsatt et rentenivå på 3,5 % som også skal finansiere satsning på DMS og prehospitale tjenester samt rus og psykiatri. En alternativ løsning er gjenbruk av dagens infrastruktur. Her framstår sykehusanlegget på Selfors som det mest opplagte alternativet vurdert ut fra flere objektive kriterier i en tidligere Multiconsult-analyse (fleksibilitet, generalitet og elastisitet). I tillegg kommer de tilbudte mulighetene fra kommunen. Synspunkt fra andre: Nytt sykehus kontra gjenbruk «Helse og omsorgsminister Bent Høie er ikke overbevist om at Helgeland trenger et helt nytt sykehusbygg. Om vi skal bygge et helt nytt sykehus, eller videreutvikle noe av det vi har, må vi komme tilbake til, sier Høie.» (Helgelands Blad 2015 Nyhetsoppslag) Side 3 av 13 5
3. Kommune som støttespiller Et stort akuttsykehus vil ha behov for en robust vertskommune og et allsidig næringsliv som kan være en aktiv støttespiller ikke minst i et rekrutteringsperspektiv. Her noen eksempler på dette: Rana kommune er blant kommunene i Nord-Norge som har mest solid økonomi (målt bl.a. som netto driftsresultat, disposisjonsfond og netto lånegjeld). Kommunen gjennomfører nå et skoleløft på over 500 mill. kr. med nye barneskoler i bydelene etter en omstilling av skolestrukturen til en sentrumsnær ungdomsskole. Kommunen sin nye kommuneplan viser en ny retning mot kommune 3.0 med samskaping som verktøy og Rana er eneste norske kommune i WHOs europeiske folkehelsenettverk. Kommunen har prioritert arbeidet med digitalisering og velferdsteknologi og ser fram til å samarbeide både med sykehuset og andre kunnskapsbedrifter på dette feltet. Kommunen har allerede infrastrukturen på plass for de to aktuelle sykehustomtene Selfors (gjenbruk av dagens bygninger) og Svortdalen (nytt sykehus på sentrumsnær tomt ved E6). Kommunen har i samarbeid med fylkeskommunen fått på plass et modernisert kollektivnett som passerer begge de to aktuelle sykehustomtene i kommunen. Kommunen har over 26.000 innbyggere hvorav 20.000 bor innen 20 min. kjøretid fra sykehuset og de fleste av disse rekker fram til sykehuset også på sykkelveger under 30 min. Kommunen har i samarbeid med Mo fjernvarme leveranse av industriell fjernvarme til offentlige bygg, deriblant sykehuset på Selfors som er definert som et «grønt sykehus». Kommunen fikk et nasjonalt gjennombrudd under utdelingen av Landskapsarkitekturprisen 2018 med byutviklingstiltaket Sjøfronten for bl.a. å ha «løftet fram stedsidentitet». Kommunen har fått gode tilbakemeldinger på plankapasitet, deriblant fra Statens vegvesen som mener kommunen med E6-utbyggingen har satt «Norges-rekord i rask saksbehandling». Rana har et arbeidsmarked som er dobbelt så stort som i Vefsn og tre ganger så stort som i Alstahaug. Næringsstrukturen er variert med blant annet: o Mo Industripark, en av landets største industriklynger, med 2.500 arbeidsplasser i 110 bedrifter. Grønn prosessindustri, bergverk, verkstedindustri, datasentre med flere. o Store og IT-baserte virksomheter som Nasjonalbiblioteket, Statens Innkrevingssentral, NAV Servicesenter, NAV Stønad, Helfo, NRK Lisens, Evry Card Services med flere. o Logistikk- og servicebedrifter som Mo i Rana havn, Rana Industriterminal, Helgelandsterminalen, Posten Bring, Meyership, Postnord, DB Schenker med flere. Kommunale nøkkeltall: Nøkkeltall Kommuneregnskap 2017 Kommunebarometer Norge 2018 Kommune Netto driftsresultat Disposisjonsfond Netto lånegjeld Framtidsbarometer (kommuneplassering) Hvorav økonomi (kommuneplassering) Rana 4,9 % 15,9 % 72,8 % 62 32 Alstahaug 2,2 % 5,1 % 127,8 % 327 316 Vefsn 3,8 % 13,9 % 91,3 % 269 201 Framtidsbarometer: Hvordan er utsiktene for kommunen 4 år fram i tid? Bygd på variablene befolkning, sysselsetting og økonomi. Side 4 av 13 6
Bedriftenes verdiskaping: Verdiskaping Horisont Helgeland 2017 regionfordeling Region Mo i Rana 59 % Region Sandnessjøen 10 % Region Mosjøen 22 % Region Brønnøysund 9 % Synspunkt fra andre: Kommune med omstillingsevne «Her var det et ensidig næringsliv med tre statseide bedrifter. Nå har næringslivet en mye større variasjon, og så har man det fantastiske arkivet til Nasjonalbiblioteket, hvor industri har møtt kultur og skapt spennende innovasjon. Jeg er dyktig imponert over hva som har skjedd her, sa statsminister Erna Solberg under Agenda Nord-Norge.» (Rana Blad 2017 Nyhetsoppslag) 4. Flyplass mot realisering Regjeringen ved samferdselsministeren og flertallspartiene på Stortinget offentliggjorde 05.02.19 at Rana kommune og Polarsirkelen lufthavnutvikling kan gå i gang med anbudskonkurransen for en ny stor flyplass i Mo i Rana. Prosjektet er foreløpig kostnadsberegnet til vel 2 mrd. kr. Stortinget har satt av 1,5 mrd. statlige kroner til byggingen. Lokal egenkapital er på 600 mill. kr. som dokumenterer en fremoverlent kommune og et offensivt næringsliv i Rana-regionen. Framdriften tilsier at flyplassen vil stå ferdig når det store akuttsykehuset skal etableres. Synspunkt fra andre: Regjeringen gir klarsignal «Regjeringa ønsker et godt flytilbud i hele landet. Ved Mo i Rana i Nordland er det tatt et spennende initiativ for å bygge en ny lufthavn, og Polarsirkelen lufthavnutvikling ønsker å lyse ut en anbudskonkurranse om bygging. Det bekrefter jeg nå at de står fritt til å gjøre, sier samferdselsminister Jon Georg Dale.» (Samferdselsdepartementet 2019 Pressemelding) 5. Campus som motor I et rekrutteringsperspektiv sier den regionale planen fra Helse Nord følgende: «Den demografiske utviklingen i Helse Nord er mindre bærekraftig enn i øvrige landsdeler Blant lokalsykehusene skiller Vesterålen, Mosjøen og Sandnessjøen seg negativt ut med tanke på estimert bærekraft.» I forhold til ressursgruppas rapport om Campus Helgeland bør følgende utdypes: Side 5 av 13 7
Rana kommune har investert nærmere 300 mill. kr. i et nytt bygg for Campus Helgeland som er plassert midt i sentrum. Ambisjonen er å være en motor for kompetanse og utvikling på Helgeland, og et nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv. Campus Helgeland i Mo i Rana har i dag om lag 750 studenter og 140 personer som har sin arbeidsplass her innenfor helsefag, økonomi, IT, ingeniør og bibliotek samt vekstmiljø m.m. Høsten 2018 ble kapasiteten på sykepleierutdanninga økt, og det ble tatt opp 70 nye heltidsstudenter til førsteåret. Nye studentboliger er under bygging på gratis tomt fra kommunen Forskningsmiljøet har til sammen 26 ansatte fordelt på universitetstilbudene fra Bodø og Tromsø, deriblant sykepleierutdanningen, SINTEF Helgeland og Nordlandsforskning (jfr. Helgelandssykehusets vedtatte lokaliseringskriterium «Nærhet til universitet/høgskoler»). Synspunkt fra andre: Mest attraktive lokaliseringssted «Vår gjennomgang og vurdering av lokaliseringsspørsmålet viser at alle faktorene trekker i retning av Mo i Rana som det mest attraktive lokaliseringsstedet for et nytt stort akuttsykehus for å ivareta disse hensynene på en best mulig.» (Vista Analyse 2018 Rapport) 6. Myter og fakta Sykehus- og flyplassdebatten på Helgeland har mange myter. Sammenfattet er de mest omtalte: «Sentralt på Helgeland er aksen Mosjøen-Sandnessjøen», «Utkanten er Mo i Rana» og «Felles arbeidsmarked mellom Mosjøen og Sandnessjøen er etablert etter Toventunnelen i 2014». Med tall og fakta punkterer ressursgruppa disse påstandene. Derfor bør mange bruke tid på å lese rapporten. Ressursgruppa legger for øvrig til at Mo i Rana er «det stedet der høyest andel av befolkningen når sykehus i løpet av den første timen ved akutt skade/sykdom.» Lengre sør advares det mot «stor pasientlekkasje hvis sykehuset legges til Mo» til tross for en igangsatt og storstilt utbygging av DMS i Brønnøysund på nærmere 200 mill. kr. Kombinert med teknologiske løsninger (se senere) vil Sør-Helgeland få et bedre tilbud enn noensinne lokalt. Synspunkt fra andre: Lokalisert i regionsenter «Helgelandssykehuset skal være lokalisert blant de fire regionsentrene Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana. Dermed mener vi at alternativene Leirfjord og Hemnes bør skrinlegges. Grunnen til dette er enkel. Vi må tenke på at regionsentrene må bli attraktive steder for etablering, og plasseringen vil også bety alt for rekruttering og kommunikasjon, sier fylkesrådsleder Tomas Norvoll i Nordland fylkeskommune.» (Rana Blad 2017 Nyhetsoppslag) Side 6 av 13 8
Personbil kontra alternativ «Man må i planleggingen av Helgelandssykehuset søke å minimalisere samlet personbilkjøring av pasienter og ansatte, og optimalisere forholdene for bruk av kollektivtransport, sykkel og gange.» (Statens vegvesen 2017 Høringsuttalelse) 7. Sykehusforbruk og sykehusøkonomi I rapporten fra ressursgruppa kunne en oversikt rundt følgende tema, og sammenhengen mellom disse, vært mer tydeliggjort: 7.1. Pasientaktivitet Tall over pasientaktivitet har vært diskusjonstema på Helgeland. Dette er som kjent de offisielle og sammenlignbare tallene (kilde: «Helgelandssykehuset nøkkeltall 2017»): Pasientaktivitet DRG-poeng 2017 Somatisk aktivitet Mo i Rana 6.924 Sandnessjøen 5.443 Mosjøen 2.988 Hvorav kirurgisk aktivitet Mo i Rana 4.398 Sandnessjøen 3.100 Mosjøen 1.144 DRG-poeng: Diagnose Relaterte Grupper gir en oversiktlig beskrivelse av aktiviteten ved sykehusene. Systemet gjør det også mulig å sammenligne sykehus, selv om disse skulle behandle helt ulike pasienter. Disse tallene viser også at mer enn halvparten av all kirurgisk aktivitet ved Helgelandssykehuset, uføres i dag i Mo i Rana. 7.2. Sykehusforbruk Et høyt og unødvendig forbruk av sykehustjenester har vært en utfordring for sykehussektoren over mange år noe som koster dyrt (kilde: «Helse Nord Regional utviklingsplan 2035»): Sykehusforbruk Døgn- og dagopphold samt poliklinikk DRG-poeng 2016 per 1000 innbygger Mo i Rana 288 Sandnessjøen 306 Mosjøen 297 I sykehusforbruk ligger sykehuset i Sandnessjøen på toppen i Nord-Norge (og i Norge) og det kommenteres slik i den regionale utviklingsplanen fra Helse Nord: «Dette er en variasjon som verken kan forklares med tilfeldigheter eller uttrykk for ulik pasientog alderssammensetning.» Side 7 av 13 9
Det betyr at pasienter som kunne ha vært behandlet i primærhelsetjenesten/dms, beslaglegger sykehuskapasitet og senger samt drar opp tallene for pasientaktivitet i sykehuset. 7.3. Kostnadsforbruk Kostnadene ved det høge sykehusforbruket reflekteres i de økonomiske resultatene til de tre sykehusenhetene i Helgelandssykehuset (kilde: «Helgelandssykehuset nøkkeltall 2017»): Kostnadsforbruk Underskudd 2002-2017 (mill. kr.) Mo i Rana -15 Sandnessjøen -164 Mosjøen -102 Fordelingsmodell: Budsjettet fordeles internt i Helgelandssykehuset mellom sykehusenhetene etter objektive kriterier vedtatt av styret i Helgelandssykehuset basert på Helse Nord-modellen. Oppgitte tall er løpende og ikke pris-/kostnadsjustert til dagens nivå. 7.4. Årsverksforbruk Den skjeve fordelingen mellom nord og sør for Korgfjellet målt som sykehusårsverk per 1000 innbygger bekrefter kostnadsbildet (kilde: «Helgelandssykehuset nøkkeltall 2017» og SSB): Region Budsjetterte årsverk 2017 Innbyggere Sykehusårsverk per 1000 innbygger Mo i Rana 579 36.032 16 Sandnessjøen 430 12.798 34 Mosjøen 322 16.354 20 Brønnøysund 46 13.209 3 Region: Regioninndelingen er basert på nærings- og kommunikasjonsstrukturer (kilde NHO Nordland og Horisont Helgeland) og avviker noe fra tradisjonelle sykehusområder. Brønnøysund har tradisjonelt vært en del av Sandnessjøen sitt sykehusområde. Budsjetterte årsverk: Faste og variable timer. Variable timer inneholder overtid og vikarer. Mo i Rana har om lag 510 faste årsverk, men langt flere ansatte på hel- og deltid. Inkluderes Brønnøysund i Sandnessjøen blir sykehusårsverk per 1000 innbygger 18. 7.5. Produktivitet Dersom produktiviteten målt som DRG-poeng per årsverk innenfor indremedisin og kirurgi (somatikk) hadde vært like høy i Mosjøen og Sandnessjøen som i Mo i Rana, kunne helseforetaket spart om lag 40 årsverk (kilde: «Helgelandssykehuset bæreevneanalyser 2018»): Produktivitet Besparelse årsverk 2017 Mo i Rana 0 Sandnessjøen 23 Mosjøen 17 7.6. Budsjettutfordringer Disse utfordringene er nå tatt på alvor av Helgelandssykehuset. I det vedtatte budsjettet er hovedutfordringene beskrevet slik (kilde: «Helgelandssykehuset budsjett 2019»): «I 2019 vil reduksjon av sykehusforbruk, reduksjon av de totale personellkostnadene og andre kostnadsreduksjoner ha stort fokus. Helgelandssykehuset har et høyt sykehusforbruk, spesielt for poliklinikk somatikk. Foretaket har også høyt forbruk av heldøgnsopphold. Det er derfor et mål om å redusere både heldøgnsopphold og polikliniske konsultasjoner.» Side 8 av 13 10
8. Nøkternhet og innovasjon Sykehusdrift er ressurskrevende. Sykehusmiljøet i Mo i Rana har over flere år dokumentert kultur for nøktern økonomisk drift (se bl.a. tabellene «Kostnadsforbruk» og «Produktivitet» foran) kombinert med flere innovative initiativ som ikke er omtalt i ressursgruppas rapport: Rana sykehus var tidlig på 2000-tallet det mest kostnadseffektive sykehuset i Norge noe som er en delforklaring på de økonomiske resultatene inn i den statlige foretaksperioden fra 2002. «Rana sykehus bør være et eksempel til etterfølgelse for hele sykehus-norge. Helseminister Tore Tønne visste før han ankom at Rana sykehus er et veldrevet sykehus. Det inntrykket har jeg fått forsterket i løpet av dagen.» (Rana Blad 2000 Nyhetsoppslag) Helgelandssykehuset Mo i Rana var landets første sykehus med elektronisk fakturaflyt, digital skrivetjeneste eksternt og elektronisk henvisning i 2003. «I helseregion Nord er så godt som alle de 200 legekontorene koblet opp mot sykehusene. Legekontorene her mottar nå epikriser og laboratoriesvar fra sykehusene, og de første henvisninger er sendt elektronisk fra legekontor til Rana sykehus.» (Aftenposten 2003 Nyhetsoppslag) «Jeg merker at Helgelandssykehuset er et veldrevet foretak. På flere IT-områder er Helgelandssykehuset langt framme i utviklingen, sier adm. dir. i Helse Nord RHF, Lars Vorland.» (Rana Blad 2004 Nyhetsoppslag) Helgelandssykehuset Mo i Rana og Rana kommune har siden 2007 samarbeidet om samhandlingstiltaket Helseparken i sykehuset som har vakt nasjonal oppmerksomhet. «Den nye helseministeren tror Helgelandssykehuset kan danne modell for framtidas lokalsykehus. Jeg lar meg veldig inspirere av det som har skjedd på Helgeland. Helseparkprosjektet går rett i hjerterota på meg, sier Bjarne Håkon Hanssen.» (Rana Blad 2008 Nyhetsoppslag) «Det er ikke tilfeldig at vi legger den andre av totalt fire nasjonale høringskonferanser hit. Mo i Rana brukes som eksempel på godt samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.» (Rana Blad 2010 Nyhetsoppslag) Helgelandssykehuset Mo i Rana har i regi av det kirurgisk ortopediske miljøet i Mo i Rana som er ett av de fremste i Nord-Norge, tatt nye teknologiske muligheter i bruk i 2019: «Pasienten på skjermen trenger nye knær. Det avgjør overlege Michael Strehle i samråd med henne på en ti minutters konsultasjon over nett. Skype-møtet sparte den eldre kvinnen for en hel dags reise tur-retur Brønnøysund-Mo.» (Helgelandssykehuset 2019 Nettartikkel) Side 9 av 13 11
Det siste eksemplet er en illustrasjon på at framtidas sykehus på Helgeland allerede er i ferd med å realiseres av leger og sykepleiere i Mo i Rana. Link til avisoppslag: https://www.ranablad.no/rana/nyheter/helgelandssykehuset/tar-i-bruk-videokonsultasjoner-malet-er-a-sparepasienter-som-bor-lengst-unna-for-en-ekstra-reise-til-sykehuset-i-mo-i-rana/s/5-42-492742 9. Styret og tilleggsutredninger I styresak 100/2018 i Helgelandssykehuset «Muntlig informasjon fra adm. dir.» ble det i styremøtet bestilt 9 punkter til vurdering. Disse var: Psykisk helsevern og TSB. Fødetilbudet. Konsepter for desentralisert tilbud i DMS tilpasset forholdene på Helgeland, herunder tilbud til kronikere og skrøpelige eldre. Samhandling med kommunenes helsetjenester, herunder felles rekrutteringsutfordringer Helhetlig helsetilbud i helseregionen. Konsepter for å ivareta øy befolkningens tilgjengelighet til tjenester. Vurderinger rundt utvikling av prehospital medisin, herunder muligheter for å flytte diagnostikk ut. Vurderinger av teknologisk utvikling, både ift transport med fly og helikopter, velferdsteknologi og fjerndiagnostikk. Alternativskillende økonomiske forhold. 9.1. Vurdering Hele eller deler av disse punktene er etter vår vurdering allerede omtalt i ressursgruppas rapport. I styresak 5/2019 «Helgelandssykehuset 2025. Oppfølging av styresak 100/2018 Muntlig orientering» redegjorde adm. dir. i Helgelandssykehuset ytterligere for hvordan disse punktene vurderes og skal følges opp (se vedlegg 4). Styret sluttet seg til uten merknader. Vi slutter oss også til disse vurderingene. Eneste kommentar er til det siste punktet. Store deler av Helgeland forventer at det skal bygges ett stort akuttsykehus frikoblet fra økonomiske realiteter både i Helgelandssykehuset, Helse Nord og Helsedepartementet. Derfor haster det med nye økonomiske beregninger (nytt kontra gjenbruk av dagens bygningsmasse, DMS-er, prehospitale tjenester, psykiatri/rus osv). Høringsuttalelsen fra Nordland fylkeskommune har mange av de samme punktene. I tillegg setter de søkelys på de samfunnsmessige konsekvensene og avbøtende tiltak for de som mister sykehuset. Vi forutsetter at dette fanges inn i konsekvensutredningen som skal gjennomføres av Helgelandssykehuset fram mot beslutning i 2020. 9.2. Høring Vefsn og Alstahaug kommune har krevd nye høringsrunder med bakgrunn i punktene over. Dette er avvist av Helgelandssykehuset (se vedlegg 5). De samme kommunene har også krevd habilitetsvurdering av ressursgruppas leder, Helge Torgersen. Helse Nord har vurdert dette og avvist at det er et habilitetsproblem (se vedlegg 6). Side 10 av 13 12
Rana Utviklingsselskap har systematisk gjennomgått alle motargumenter til ressursgruppas rapport og laget et tilsvar på dette, herunder høringsuttalelsen fra 12 ordførere på Helgeland (se vedlegg 7). 10. SINTEF om sykehusstruktur SINTEF avdeling Digital Velferd har gjennomført en uavhengig vurdering av utredningene i prosjektet «Helgelandssykehuset 2025». Konklusjonen er denne (se vedlegg 8): «Vår vurdering er at foretaket bør gjennomføre en analyse av egne styrker og svakheter og formulere noen praktisk realiserbare mål for hvordan man ønsker å utvikle sine tjenester til Helgelands befolkning. Da vil man bedre kunne se hva nye bygg kan hjelpe til med å få realisert. Det synes som dette prosjektet, likt mange byggeprosjekt, har gått for tidlig i gang med selve bygget. Det er et misforhold mellom ressursene som nå benyttes til å forberede byggeprosessen og ressursene som benyttes for å vurdere utviklingen av tjenestene og nye driftsformer. Bærekraftdokumentet fra Deloitte viser noen muligheter for innsparinger, men de er så langt bare eksempler. Foretaket bør ikke forskuttere slike innsparinger før de er fundert på en solid måte i egen organisasjon. Nye sykehusbygg bør være en inspirasjon for pasienter og ansatte og ikke noe som oppfattes som årsaken til vedvarende krav om reduserte driftskostnader for å kunne betale renter og avdrag. Valg av investeringsnivå bør velges slik at man har en stor grad av trygghet for å kunne bære kostnadene. Helgelandssykehuset synes å ha mulighet til å velge en investeringsprofil slik at dette kan oppnås, men da må det hele sees i et noe lengre perspektiv og eksisterende bygningsmasse bør også benyttes. I september i år ble det avholdt en samhandlingskonferanse i Narvik. Anledningen var at arbeidet med nytt sykehus i Narvik nå er startet på nytt. I konferansen holdt representanter fra Helse Nord RHF og UNN HF innlegg der det ble lagt vekt på å benytte teknologiske muligheter til å etablere nettverksløsninger, der sykehuset i Narvik skulle spille sammen med øvrige enheter av foretaket og med UNN i Tromsø som et sentrum. Vi vil anbefale at Helgelandssykehuset tenker i samme retning og at de søker samarbeid også med Nordlandssykehuset i Bodø og UNN i Tromsø. I den forbindelse bør det også vurderes nøye hva man skal med DMSer og om ikke noe av behovet de skal dekke kan løses på en god måte med en bedre integrering med kommunehelsetjenesten og fastlegene i området. Helgelandssykehuset bør analysere bedre hvilke pasienter som går til andre sykehus. Man bør være sikker på at det er god medisin å ta pasienter hjem. Pasienter som har behov for det skal sendes til sykehus med kompetanse Helgelandssykehuset hverken har eller skal ha.» SINTEFs synspunkter på investeringsprofil, risiko og gjenbruk av eksisterende bygningsmasse er et vektig innspill til den videre planprosessen. Side 11 av 13 13
11. Oppsummering Den eksterne ressursgruppa har levert en solid og faktabasert rapport. Ressursgruppas rapport er først og fremst en uavhengig vurdering av sykehusstrukturen på Helgeland. En uavhengighet mange på Helgeland over tid har etterlyst. Ressursgruppa har vært både tverrfaglig og bredt sammensatt. De har brukt tidligere utredninger og føringene fra nasjonal helse- og sykehusplan. Der ressursgruppas løsning for en desentral struktur på Helgeland er ett stort akuttsykehus kombinert med DMS-er, prehospitale tjenester og bruk av teknologimuligheter, har vår løsning hatt fokus på en balansert og todelt sykehusløsning med ett stort akuttsykehus, akuttsykehus, DMS-er og luftambulanse. Noe fasitsvar eksisterer ikke, slik ressursgruppa understreker. Denne saken bør resultere i ettertanke i Helse Nord. Lengre nord videreføres fire sykehus med samme utfordringer som Helgeland: Stokmarknes (nytt sykehus), Narvik (vedtatt nytt sykehus), Lofoten og Harstad. Og som lyn fra klar himmel fra den nye regjeringen skal Kirkenes og Hammerfest innlemmes i UNN. Regional utviklingsplan er allerede moden for revisjon. Utfordringen for adm. dir. og ledelsen i Helgelandssykehuset er nå hvordan utredningsplikten skal kunne ivaretas gjennom klare alternativer og konsekvensutredning. Vår tilrådning er at ressursgruppas løsning med ett stort akuttsykehus i Mo i Rana settes opp mot en todelt løsning med ett stort akuttsykehus i Mo i Rana (innland) og ett akuttsykehus i Sandnessjøen (kyst). Vi har registret at forsøk fra Rana på å arbeide fram en balansert og todelt løsning, er kontant avvist lengre sør på Helgeland. Det beklager vi, men det tas til etterretning. Samtidig er det ført en intens kamp for at alle akutte sykehusressurser både det store akuttsykehuset og luftambulansen skal lokaliseres «sør for Korgfjellet». Det er en utenkelig tanke at den 3. største byen i Nord-Norge og 46 % av befolkningen nord for Korgfjellet skal være uten akuttilbud. Det færre forstår, er at lokaliseringen av luftambulansen dermed vil være i spill (jf. stortingsvedtak under). Rana og Nord-Helgeland er i utkanten av både ambulansehelikopteret i Brønnøysund og redningshelikopteret i Bodø. Stortingsvedtak nasjonal helse- og sykehusplan 2016 romertall IV: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en egen sak om basestrukturen for luftambulansen». Forfatter Tor Jacobsen i historieboka med tittelen «Fra sneppert til skalpell Sykehushistorie i Rana gjennom hundre år» utgitt i 2001 «I denne historieboka har vi dokumentert hva sykehuskrigen på Helgeland har kostet. Forhåpentlig vil alle parter ta lærdom av denne erfaringen og nå trekke sammen.» Ett stort akuttsykehus på Helgeland vil fortsatt være et lokalsykehus. Enkelte uttalte ambisjoner om å utfordre Nordlandssykehuset på funksjoner og arbeidsdeling, er å føre folk bak lyset. Det vi imidlertid kan lære av Nordlandssykehuset, er at store investeringer i bygninger vil belaste driften og kan føre til omfattende kutt i både pasienttilbudene og antall ansatte. Side 12 av 13 14
Vår tilnærming har hatt fokus på å få fram mest mulig fakta. I skrivende stund fremmes det ikke et konkret alternativ til Mo i Rana (Selfors og Svortdalen) annet enn «aksen mellom Mosjøen og Sandnessjøen». Dette alternativet vil bli umulig å konsekvensutrede i tråd med plan- og bygningslovens konkrete krav. Dermed eksisterer det i praksis bare ett konkret sykehusalternativ som også er godt faglig og økonomisk begrunnet Mo i Rana. Rana vil også være en solid vertskommune for et stort akuttsykehus sammenlignet med Vefsn og Alstahaug. Mo i Rana, 20.02.19 Jan Erik Furunes Kommunaldirektør tekniske tjenester Trykte vedlegg: Vedlegg 1: Ressursgruppas foilpresentasjon Vedlegg 2: Ressursgruppas rapport Vedlegg 3: Helgelandssykehusets bæreevneanalyse Vedlegg 4: Helgelandssykehusets styresak Vedlegg 5: Helgelandssykehusets brev Vedlegg 6: Helse Nords brev Vedlegg 7: Rana Utviklingsselskaps tilsvar (oversendes også til helseforetaket) Vedlegg 8: SINTEFs rapport (oversendes også til helseforetaket) Utrykte vedlegg: År 2015: Utviklingsplan Helgelandssykehuset høringssvar År 2016: Helgelandssykehuset 2025 høringssvar lokaliseringskriterier År 2017: Helgelandssykehuset 2025 høringssvar planprogram År 2017: Helgelandssykehuset 2025 hovedsykehuset i Mo i Rana (notat og foiler) År 2018: Helgelandssykehuset 2025 utredningsalternativ og utredningsplikt År 2018: Helgelandssykehuset 2025 statusrapport og bærekraftanalyse Side 13 av 13 15
«Et godt fremtidig sykehustilbud for innbyggerne på Helgeland» Dialogkonferanse 3. desember 2018 Ressursgruppens sammensetning Arne Ketil Hafstad - tidligere leder av regionalt brukerutvalg Helse Nord RHF Liv Haugen seniorrådgiver medisin, sykehusplanlegger, Sykehusbygg HF Tor Medalen - professor, Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU Andreas Moan prosjektdirektør, Helse Sør-Øst RHF, lege og PhD Aud Tennøy - forskningsleder, Transportøkonomisk institutt, siv. ing. og PhD Geir Tollåli - fagdirektør, Helse Nord RHF, spesialist i gastroenterologi Helge Torgersen - director, Deloitte, spesialist i anestesiologi, bedriftsøkonom BI (leder av gruppen) Brynjulf Ystgaard - overlege, spesialist i gastroenterologisk kirurgi, gastrokirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital HF Ulrich Spreng, director, Deloitte, spesialist i anestesiologi, PhD, har hatt rollen som innleid prosessveileder/prosjektstøtte. 16
Forskningsmessig grunnlag ikke alltid mulig Kan man være trygg på småsykehus? «Det er et blindspor å lete etter et forskningsmessig grunnlag for at akuttkirurgi ved småsykehus er livreddende. Vi må vente i 35 år for å ha nok pasienter til å trekke en konklusjon om effekten av akuttkirurgi ved småsykehus.» Professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen, avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kristiansen er lege, spesialist i samfunnsmedisin, tidligere distriktslege og fylkeslege Forenkle ikke problematisere Den eksterne ressursgruppen skal oppnå effektmålet og resultatmålene ved å bruke sine erfaringer, faglige kunnskap og kompetanse i de vurderingene som skal gjøres. Ressursgruppens arbeid er basert på relevant informasjon fra tidligere faser i prosjektet, fra andre relevante prosjekter og fra Nasjonal helse- og sykehusplan. Ressursgruppen skal basere arbeidet sitt på bakgrunnen som er beskrevet i denne prosjektplanen og på utredninger som allerede er utført eller bestilt eller som gruppen ser behov for å få utført. Lokale ressurser vil være tilgjengelig i faglige spørsmål, inkludert transport og tilgjengelighet. Kilde: Prosjektplan og mandat - Helgelandssykehuset 2025 videreføring av tidligfasen 17
Rapporten: Kapittel 1-4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Ressursgruppens oppgave 1.3 Ressursgruppens sammensetning 2. Sentrale utviklingstrekk og utfordringer 3. Nasjonal helse- og sykehusplan og Helgelandssykehuset 3.1 Om befolkningsgrunnlag 3.2 Konsekvenser for Helgelandssykehuset 4. Transportutfordringer 4.1 Forventet utvikling av det prehospitale tilbudet 4.2 Transporttider i akutte situasjoner 4.3 Planlagte pasientreiser og besøksreiser 4.4 Arbeidsreiser for ansatte Rapporten: Kapittel 5-9 5. Hvordan lokalisering kan påvirke rekruttering 5.1 Innledning 5.2 Lokalisering i kommunene Leirfjord og Hemnes 5.3 Lokalisering i byene Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen 5.4 Hvordan lokalisering kan påvirke rekruttering samlet vurdering 6. Ressursgruppens forslag til løsning 6.1 Etablering av ett eller to akuttsykehus? 6.2 Lokalisering av det store akuttsykehuset 6.3 Utvikling av den desentrale spesialisthelsetjenesten 6.4 Styrking av det prehospitale tilbudet 7. Sammendrag 8. Referanser 9. Vedlegg 18
Rapporten: Kapittel 1 og 2 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Ressursgruppens oppgave 1.3 Ressursgruppens sammensetning 2. Sentrale utviklingstrekk og utfordringer 3. Nasjonal helse- og sykehusplan og Helgelandssykehuset 3.1 Om befolkningsgrunnlag 3.2 Konsekvenser for Helgelandssykehuset 4. Transportutfordringer 4.1 Forventet utvikling av det prehospitale tilbudet 4.2 Transporttider i akutte situasjoner 4.3 Planlagte pasientreiser og besøksreiser 4.4 Arbeidsreiser for ansatte Innledning I oppdragsdokumentet 2013 fikk Helgelandssykehuset HF følgende oppdrag: Helgelandssykehuset skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med kommunene, samt styrke forskning, fagutvikling og utdanning. Styret i Helse Nord RHF besluttet i september 2016 at følgende alternativ skulle legges til grunn for utredningen av sykehusstrukturen på Helgeland: 0-alternativet (dagens løsning) Alternativ 2a - Stort akuttsykehus med inntil tre DMS Alternativ 2b-1 Stort akuttsykehus i kombinasjon med ett akuttsykehus og inntil to DMS Styret presiserer at de helsefaglige kriteriene er viktigst. 19
Etterspørselen etter sysselsatte innen helseog omsorgsyrker (alle fagutdanninger) Samfunnsøkonomisk Analyse. Helse-Norge 2040 Hvordan vil framtiden bli; Rapport 1-2018. [Internett] https://static1.squarespace.com/static/576280dd6b8f5b9b197512ef/t/5b192856758d46290044836f/1528375388612/helse-norge+2040.pdf. Befolkningsprognoser for dagens vertskommuner for sykehusene. Fremskrevet til 2040 (MMMM) Befolkningsprognose 30000 26230 26620 26962 27303 27591 27981 25000 20000 15000 13448 13425 13415 13434 13448 13478 10000 7450 7503 7502 7515 7512 7450 5000 0 Alstahaug Vefsn Rana 2018 2022 2026 2030 2034 2040 20
Forholdet mellom yrkesaktive og pensjonister for foretakene i Nord-Norge År 2018 2025 2030 2035 Måltall Justert forsørger -brøk Justert forsørger -brøk Justert forsørger -brøk Forsørgerbrøk Forsørgerbrøk Forsørgerbrøk Forsørgerbrøk Justert forsørger -brøk Regionalt samarbeidsutvalg Helse Nord/KS januar 2018: Foretak Finnmark 4,03 2,48 3,35 2,18 3,01 2,01 2,66 1,83 Troms og Ofoten 3,86 2,36 3,20 2,07 2,89 1,92 2,61 1,77 Nordlandssykehus-området 3,56 2,19 3,00 1,94 2,73 1,81 2,46 1,67 Helgeland 3,27 1,91 2,80 1,72 2,51 1,59 2,27 1,48 «Regionalt samarbeidsutvalg ser det som viktig at disse analysene vektlegges tungt i pågående planarbeid, både i kommunene, i spesialisthelsetjenestene og i samhandlingen mellom nivåene» Nord-Norge 3,69 2,25 3,09 1,98 2,80 1,84 2,51 1,70 Norge 4,13 2,63 3,57 2,36 3,24 2,20 2,93 2,04 Rapporten: Kapittel 3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Ressursgruppens oppgave 1.3 Ressursgruppens sammensetning 2. Sentrale utviklingstrekk og utfordringer 3. Nasjonal helse- og sykehusplan og Helgelandssykehuset 3.1 Om befolkningsgrunnlag 3.2 Konsekvenser for Helgelandssykehuset 4. Transportutfordringer 4.1 Forventet utvikling av det prehospitale tilbudet 4.2 Transporttider i akutte situasjoner 4.3 Planlagte pasientreiser og besøksreiser 4.4 Arbeidsreiser for ansatte 21
Akuttsykehus i Norge Seks sentrale lærdommer fra Nasjonal helseog sykehusplan 1 2 3 5 4 6 22
Størrelsen på opptaksområdet 23
100 000 er et forsiktig tall. Helgelandssykehuset Fra Nasjonal helse- og sykehusplan 24
100 000 Helgelandssykehuset Fra Nasjonal helse- og sykehusplan Befolkningsgrunnlag Helgeland 80 000 Et forholdsvis lite sykehus - så lite at man må vurdere om det skal ha akuttkirurgi 40 000 40 000 50 000 30 000 To veldig små sykehus ikke store nok til å skape et faglig tyngdepunkt? 60 000 20 000 25
Akuttmottakene er i ferd med å flytte ut Distriktsmedisinske sentre Ambulansene Hvordan tenker de i Sykehuset Innlandet? Kraft til å desentralisere DMS 1 TYNSET Færre vaktlag= større kraft 70% av poliklinikk, dagbehandling, dagkirurgi, elektivt kan foregå utenfor. DMS 2 Minst 10 senger per DMS i samarbeid med kommunehelsetjenestene DMS 3 26
I 2035 foregår minst 20% av poliklinikkbesøkene uten at pasienten møter opp på sykehuset VIDEOKONSULTASJON BRUKERSTYRING Feb. 2018 Patienter visiteret 5152 Spørgeskemaer sendt 16123 Skemaer retur 14303 GRØN 2064 (14%) GUL 8950 (63%) RØD 3289 (23%) Foto: Sunnaas HF 11% av besøkene 85% billigere Ingen yderligere kontakt 51 % Yderligere kontakt 49 % Videobasert akuttmedisinsk konferanse Men hvorfor bare akutt? Hvem bør lede an? 27
Oppsummert Befolkningsgrunnlag er lite - men gitt geografi og vær er det åpenbart at det må være sykehus på Helgeland 80 000 innbyggere gir ikke rom for mer enn et faglig robust sykehus Utviklingen peker mot desentralisering eller egentlig pasientsentrering Akuttmottakene ut i ambulansene Stor aktivitet utenom sykehuset Gode desentrale spesialisthelsetjenester krever både et faglig tyngdepunkt og nok fagfolk Rapporten: Kapittel 4.1-4.3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Ressursgruppens oppgave 1.3 Ressursgruppens sammensetning 2. Sentrale utviklingstrekk og utfordringer 3. Nasjonal helse- og sykehusplan og Helgelandssykehuset 3.1 Om befolkningsgrunnlag 3.2 Konsekvenser for Helgelandssykehuset 4. Transportutfordringer 4.1 Forventet utvikling av det prehospitale tilbudet 4.2 Transporttider i akutte situasjoner 4.3 Planlagte pasientreiser og besøksreiser 4.4 Arbeidsreiser for ansatte 28
Prehospitale tjenester på Helgeland Responstider Dagens geografiske fordeling av ambulansestasjoner på Helgeland oppfyller de nasjonale kravene for responstid 29
Luftambulanse Luftambulansetjenesten HF (LAT HF) eies av de fire regionale helseforetakene og har det overordnede ansvaret for all luftambulanse i Norge Luftambulanseoppdrag på Helgeland utføres primært av Ambulansehelikopter med base i Brønnøysund Sea King redningshelikopter med base i Bodø (330 skvadron) Ambulansefly med baser i Brønnøysund og Bodø Helikoptertjeneste Ambulansehelikopteret i Brønnøysund er døgnbemannet med anestesilege og redningsmann i tillegg til piloten. Helikopteret brukes hovedsakelig til akuttoppdrag. Helikopteret har de siste årene hatt en ganske stabil oppdragsmengde med 350 400 gjennomførte oppdrag årlig. Brønnøysundhelikopterets innsatsområde er hele Helgeland og tilgrensende kommuner. Basen i Brønnøysund disponerer også en bil som kan bemannes med anestesilege og redningsmann når været ikke tillater helikopterflyving. 30
Årsaker til avviste oppdrag med ambulansehelikopter i perioden 2014-2016 På Helgelandet blir 10,2 % av luftambulanseoppdrag avvist eller avbrutt grunnet dårlige værforhold På landsbasis blir 8,4 % av luftambulanseoppdrag avvist eller avbrutt grunnet dårlige værforhold Kilde: LAT HF Helikoptertjeneste og værforhold Norsk Luftambulanse AS driver forskning og utvikling for å redusere innflytelsen av værforhold på gjennomføringen av luftambulanseoppdrag HemsWX: Kamerabokser er utplassert på strategiske lokasjoner rundt om i Norge og har gitt et mye bedre situasjonsbilde av været. PinS ("Point-in-Space«): GPS basert innflygingsprosedyre Fast rutenett som utnytter potensialet for instrumentflyging mellom sykehus og luftambulansebaser med helikopter. Instrumentflyging med helikopter uten avisning vil etter NLA AS sitt syn ha vesentlig effekt på gjennomføringen av luftambulanseoppdrag på Helgeland 31
Helikoptertjeneste og værforhold Helikoptrene i luftambulansetjenesten er per i dag ikke sertifisert for å kunne fly i isingsforhold. Store deler av året begrenser det dermed i hvilke høyder man kan fly inne i skyer med helikoptrene, noe som er en spesiell utfordring for innlandet Nye redningshelikoptre av typen AW101 som skal innfases i Bodø fra 2021 er imidlertid utstyrt med avisingsutstyr som gjør flyvning i kalde temperaturer mulig Med avisingsutstyr vil man med helikopter etter NLA AS sin vurdering kunne ha samme regularitet i isingsforhold som fly har Sykehusstruktur og prehospitale tjenester Sykehusstruktur og plassering av sykehus har ingen innflytelse på tiden som helikopter trenger for å nå frem til en pasient (responstid). Plassering av helikopterbase har derimot innflytelse på responstid. Oppdrag som ikke kan utføres grunnet værforholdene skyldes oftest værforholdene der pasienten skal hentes. Om værforholdene ved et sykehus der pasienten skal leveres er vanskelig, så blir pasienten levert på et annet sykehus. Pasienter på Helgeland vil få hjelp av helikopter i like stor grad uavhengig av lokalisering av et stort akuttsykehus 32
Teknologiske utviklinger i prehospitale tjenester Videreutvikling av avansert helikopterteknologi Avansert diagnostikk og behandling ute hos pasienten Bærbar ultralyd til undersøkelse av magen, hjertet og brystkassen Innebygd CT i ambulansen Oppstart av antibiotikum ved alvorlige infeksjoner (sepsis) Transfusjon av blodprodukter ved akutte blødninger Bruk av telemedisin Bruk av droner Bruk av teknologiske løsninger vil føre til tidligere diagnostikk og behandling ute hos pasienten Akutt sykdom eller skade Akutt sykdom og skade behandles i de aller fleste tilfellene av fastlege eller kommunal legevaktslege Iblant blir imidlertid sykehusvurdering og -behandling nødvendig Noen sykdomstilstander haster: Hjertestans Hjerteinfarkt Hjerneslag Pustevansker Akutte skader Blodforgiftning Ressursgruppen vil understreke betydning av både tilgjengelighet og akuttmedisinsk kompetanse hos legevaktslegene og ambulansepersonellet 33
Akutt sykdom og skade og sykehusstruktur Tiden fra en akutt skade eller sykdom oppstår til pasienter ankommer sykehus, består av responstid + omsorgstid + transporttid Responstiden er avhengig av ambulansetjenestens basestruktur og kapasitet, og er på linje med omsorgstiden i utgangspunktet uavhengig av sykehusstruktur. Transporttiden til sykehus er imidlertid en funksjon av valgt sykehusstruktur. Helgelandssykehuset har allerede i dag forholdsvis lange transporttider Jo større grad av sentralisering, jo flere får lengre transporttider til sykehus. Man må avveie de helsemessige gevinstene som oppnås gjennom etablering av større enheter og de helsemessige konsekvensene av lengre transporttider Transporttider i akuttsituasjoner (vektet snitt) Leirfjord Vefsn Hemnes Alstahaug Rana Rana/Namsos 58 minutter 62 minutter 64 minutter 65 minutter 71 minutter 67 minutter Kilde: Enhet for PHT HSYK. Pasienttransport på Helgeland 2018 34
Brønnøyregionen Kilde: Enhet for PHT HSYK. Pasienttransport på Helgeland 2018 Den første tiden etter akutt skade/sykdom Pasienter kan ha bedre resultater om behandlingen startes i den første timen, enten prehospitalt eller på sykehus Blodforgiftning 1 Hjerteinfarkt 2 Ved akutte skader har noen pasienter lavere dødelighet dersom de blir transportert til et sykehus i løpet av den første timen 3 Pasienter med akutt skade/sykdom kan ha bedre resultater ved rask behandling Flest helgelendinger når Mo i Rana i løpet av de første 60 minutter etter skade/sykdom Tidlig (prehospital) start av behandlingen er gunstig 1 Kumar et al. Critical Care Medicine 2006 2 Ferrer et al. Clinical Care Medicine 2014 3 Schroeder et al. Prehospital Emergency Care 2018 35
Planlagte pasientreiser og besøksreiser Det overordnede bildet som tegner seg har noen sammenfallende trekk med det bildet som ble beskrevet for akuttreisene Vektede gjennomsnittsberegninger gir forskjeller som etter ressursgruppens vurdering ikke kan tillegges avgjørende vekt Hvor et nytt stort akuttsykehus lokaliseres vil påvirke hvem som får kort og hvem som får lang reisevei Reiseomfanget til det store akuttsykehuset avhenger i stor grad av det polikliniske, dagmedisinske og diagnostiske tilbud som etableres lokalt på de stedene som ikke lenger skal ha sykehus Risikoen for pasientstrømmer ut av foretaket krever spesiell oppmerksomhet dersom det store akuttsykehuset lokaliseres til Mo i Rana Oppsummering transportutfordringer Akutt sykdom og skade behandles i de aller fleste tilfellene av fastlege eller kommunal legevaktslege Innsatsen til fastleger/kommunal legevaktsleger og de prehospitale tjenester er avgjørende for et godt sluttresultat ved alvorlig sykdom Ressursgruppen vil understreke betydning av både tilgjengelighet og akuttmedisinsk kompetanse hos legevaktslegene og ambulansepersonellet Reiseutfordringene er betydelige på Helgeland og vil øke ved alle alternative lokaliseringer av et stort akuttsykehus 36
Rapporten: Kapittel 4.4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Ressursgruppens oppgave 1.3 Ressursgruppens sammensetning 2. Sentrale utviklingstrekk og utfordringer 3. Nasjonal helse- og sykehusplan og Helgelandssykehuset 3.1 Om befolkningsgrunnlag 3.2 Konsekvenser for Helgelandssykehuset 4. Transportutfordringer 4.1 Forventet utvikling av det prehospitale tilbudet 4.2 Transporttider i akutte situasjoner 4.3 Planlagte pasientreiser og besøksreiser 4.4 Arbeidsreiser for ansatte Rapporten: Kapittel 5 5. Hvordan lokalisering kan påvirke rekruttering 5.1 Innledning 5.2 Lokalisering i kommunene Leirfjord og Hemnes 5.3 Lokalisering i byene Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen 5.4 Hvordan lokalisering kan påvirke rekruttering samlet vurdering 6. Ressursgruppens forslag til løsning 6.1 Etablering av ett eller to akuttsykehus? 6.2 Lokalisering av det store akuttsykehuset 6.3 Utvikling av den desentrale spesialisthelsetjenesten 6.4 Styrking av det prehospitale tilbudet 7. Sammendrag 8. Referanser 9. Vedlegg 37
Arbeidsreiser for ansatte Påvirker hvor mye transport sykehuset genererer Nasjonale føringer: Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- arealog transportplanlegging Påvirker hvor lange arbeidsreiser ansatte får Lange arbeidsreiser er en ulempe Arbeidsreiser for ansatte Hvis lokalisering på Leland eller i Korgen Små steder - må forvente at de ansatte vil bo i nærmeste by, alternativt at eventuell partner vil pendle til nærmeste by Det gir lange arbeidsreiser (avstander fra rådhus til rådhus målt vha. Google maps): Leland - Sandnessjøen: 20 km, 21 minutter med bil Leland Mosjøen: 45 km, 39 minutter med bil Korgen - Mo i Rana: 39 km, 35 minutter med bil Korgen Mosjøen: 49 km, 47 minutter med bil 38
Lengre arbeidsreiser enn de fleste velger å ha Absolutte tall Reisetid til jobb, Norge 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 Absolutte tall Reisetid til jobb, Nordland 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1 3 5 7 9 11131517192123252729313335373941434547495153555759 Reisetid (minutter) 0 1 3 5 7 9 11131517192123252729313335373941434547495153555759 Reisetid (minuttter) Hvis lokalisering i en av byene Lite pendling, lite overlapp mellom arbeidsmarkedsregionene 39