skal opprettholde og videreutvikle et sykehus som gir helgelendingene gode og framtidsretta spesialisthelsetjenester.

Transkript

1 skal opprettholde og videreutvikle et sykehus som gir helgelendingene gode og framtidsretta spesialisthelsetjenester.

2 To langsiktige mål og rammebetingelsene: 1. Sikre helgelendingene gode spesialisthelsetjenester nærmest mulig der de bor (minst like mye som i dag) 2. Sikre god rekruttering av legespesialister og annet kritisk helsepersonell (ikke minst lokale helter) 2

3 Helseforetaket og geografien.. Under innbyggere 17 kommuner 100 bebodde øyer uten fast veiforbindelse Vanskelig tilgjengelige fjellbygder 8 legevakter 3 sykehus og egen virksomhet i Brønnøysund Stor ressursbruk på få mennesker.

4 Geografi og struktur er ressurskrevende Samla årsverk ved somatiske sjukehus pr innbyggarar i 2011 og 2012, korrigert for pasientstraumar (Samdata 2012) Legar Sjukepleiarar Total årsverk Bustadområde Helse Vest 1,9 1,9 4,9 5 12,9 13 Noreg 2,0 2,0 5,4 5,4 13,7 13,6 Helse Førde 2,4 2,5 6,1 6,1 16,1 16,1 Helse Fonna 2,0 2,0 5,7 5,6 14,1 14,1 Helgeland 2,8 2,7 7,2 7 18,5 18,1 Tabell 4: Samdata Årsverk ved somatiske sjukehus pr innbyggjarar, korrigert for pasientstraumar. 4

5 Utfordringen blir ikke mindre av befolkningsframskrivning til 2025 Alders Helgeland Norge grupper Endring Endring ,80 % 13,9 % ,10 % 11,4 % ,00 % 12,6 % ,40 % 53,2 % ,30 % 34,6 % ,60 % 7,3 % Total ,70 % 16,3 % 5

6 HSH 2025 Hvor i prosjektet er vi?

7 Prosjektstyre:

8 Styringsgruppe for prosjektet Per Martin Knutsen, administrerende direktør Helgelandssykehuset. (leder) Bjørn Bech Hanssen, prosjektansvarlig Helgelandssykehuset Fred Mürer, medisinsk direktør Helgelandssykehuset Hilde Rolandsen, eierdirektør Helse Nord Bjørn Haug, enhetsdirektør prehospitale tjenester Helgelandssykehuset Eirik Holand, psykiatri og rus Helgelandssykehuset Sissel Brufors Jensen, brukerrepresentant Vigdis Ottesen, tillitsvalgt YLF Tor Magnus Molund, hovedverneombud Sissel Alterskjær, konserntillitsvalgt Bengt Ole Larsen, konserntillitsvalgt

9 IDÉFASENS FREMDRIFT Sykehusfaglige utredninger Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Planprogram Konsekvensutredninger regionale tema Konsekvensutredninger kommunale tema Vedtak Idefaserapport

10 Idéfasens sykehusfaglige utredninger: Tidsperiode: Februar 2016 januar 2018 Sykehusfaglige utredninger: Sykehusets kjernevirksomhet, samarbeid med kommunene, prehospitale tjenester, psykisk helsevern, framskrivning, aktivitetstall, bemanning, rekruttering, arealer, bygg, økonomi, tilgjengelighet etc. Utføres i regi av Helgelandssykehuset supplert med ekstern kompetanse. Arbeidsgrupper: 7 arbeidsgrupper med til sammen ca. 70 deltagere fra sykehuset, kommuner og brukerutvalg.

11 Idéfasens planprosess 1. Planprogram: Tidsperiode: September 2016 februar 2017 Planprogram: Gir rammer, innhold og plan for den kommende prosessen (konsekvensutredninger). Planprogrammet skal ta opp hovedutfordringer og problemstillinger. Sendes ut på egen høring. Arbeidsgruppe planprogram: En representant fra hver av de aktuelle kommunene Fylkeskommune, Fylkesmann og Statens vegvesen Helse Nord, Helgelandssykehuset og Sykehusbygg Arbeidet skal ledes av innleid rådgiver.

12 Idéfasens planprosess 2. Konsekvensutredning: Tidsperiode: Februar 2017 januar 2018 Konsekvensutredning: Vurdering av de regionale og lokale konsekvenser en struktur og lokalisering vil gi. Dette kan innbefatte prehospitale tjenester, rekruttering og fagmiljø, sysselsetting, utbyggingsmønstre, tilgjengelighet, klimautslipp, vei, tomt etc. Konsekvensutredningen skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen. Sendes ut på egne høringer. Arbeidsgrupper: Koordineres av planprogramgruppe. Arbeidsgrupper med representanter fra kommuner, fylkeskommune, Statens vegvesen, helseforetak etc. Ledes av innleid rådgiver.

13 UNDER STYREBEHANDLING: Grunnlaget for planprogrammet. 1. Sak 61/2016: Kriterier for valg av lokalisering og tomt for sykehusbygg på Helgeland 2. Sak 62/2016: Helgelandssykehuset 2025: Alternativer som utredes videre

14 1. KRITERIER FOR VALG AV LOKALISERING OG TOMT. Vi har samlet inn objektive kriterier som allerede finnes, for å lokalisere ett eller flere sykehusbygg på Helgeland: A. Statlige føringer og retningslinjer B. Sykehusfaglige føringer, retningslinjer og erfaringer som er gjort i andre sykehusprosjekter C. Regionale og lokale føringer og retningslinjer Finnes det gode argumenter for at disse skal fravikes?

15 1. KRITERIER HØRINGEN Seks ukers høringsfrist (19. mai 30. juni.). Høringen ble sendt til adresserte mottakere samt publisert på helgelandssykehuset.no. 22 innspill fra kommuner, regionråd, kommuneoverlegeforum, brukerutvalg, legegruppe, folkeaksjoner etc. Høringsnotatet har vært behandlet av styringsgruppen og orientert om i styremøte. Høringsrapporten skal behandles av styret i Helgelandssykehuset og besluttes i styret i Helse Nord 22. september.

16 GROV OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSENE Ønske om å vekte medisinskfaglige kriterier høyere. Ønske om å skille mellom medisinsk faglige kriterier og øvrige kriterier. Ønske om å innlemme kommunene Leirfjord og Hemnes i vurderingen av lokalisering og tomt for fremtidens sykehus på Helgeland.

17 SAMFUNNSANSVARET Helgelandssykehuset som offentlig virksomhet og arbeidsgiver har et samfunnsansvar å følge de lover, forskrifter, krav og retningslinjer som finnes. De «planfaglige» kriterier som vi legger til grunn understøtter de medisinskfaglige behov sykehuset vil ha i fremtiden. Sykehuset er en arbeidsintensiv arbeidsplass som må sees i sammenheng med omgivelsene rundt.

18 Sykehusfaglige kriterier (utdrag) Spesialisthelsetjenestelovens formålsparagraf pkt. 2: «Bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet». Sykehuset fungere ikke alene, sykehuset må vurderes i synergien med omgivelsene rundt. Sykehuset er avhengig av arbeidskraft, rett kompetanse, forskning, utvikling, infrastruktur rundt seg og et aktivt næringsliv som støtter opp om sykehusets virksomhet og behov.

19 Statlige kriterier (utdrag) Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. «Kompetansekrav til dei som skal utføre arbeidsoppgåvene»: «I kor stor grad verksembda vil være i stand til å rekruttere og ta vare på kvalifisert arbeidskraft, er eit viktig moment når ein skal ta stilling til lokaliseringa. Dette må vurderast opp mot potensialet for at aktuelle lokaliseringsalternativ kan tilfredsstille verksemda sitt kompetansebehov».

20 Fylkesregionale kriterier (utdrag) Fylkesplan for Nordland : «Sentralisering er en global trend. Befolkningen velger i stadig større grad å bo i byene også i Nordland. For å demme opp for fraflytting fra fylket og spesielt fra distriktene, må det satses særskilt på regionsentrene som lokomotiver for god utvikling i regionene» «Nordland har følgende sentra med regionale funksjoner: Bodø, Fauske, Leknes, Svolvær, Sortland, Narvik, Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund.»

21 Prosjektledelsens vurdering av innspillene Endret sjekklisten og vektingen ved at «kan» krav går ut og «må også hensyntas» endres til «må utredes og hensyntas». En del medisinskfaglige kriterier er høyere vektet. Ønske om å skille mellom medisinsk faglige kriterier og øvrige kriterier tas ikke til følge. Ønske om å innlemme Leirfjord og Hemnes i vurderingen av lokalisering tas ikke til følge.

22 Vedtak HSH: Kriterier for valg av lokalisering og tomt 1. Styret for Helgelandssykehuset vedtar de foreslåtte kriteriene for valg av lokalisering og tomt for sykehus på Helgeland. 2. Styret for Helgelandssykehuset vedtar, med bakgrunn i disse kriteriene, at det er de fire byene/tettstedene Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund som skal utredes videre som aktuell lokalisering for sykehusbygg, derav Brønnøysund som DMS og styret ber om en snarlig framlegging av en plan for realisering av et DMS i Brønnøysund. 3. Styret vedtar at Leirfjord sentrum og Hemnes sentrum utredes videre som aktuell lokalisering for sykehusbygg. I denne sammenheng vil kriteriene byutvikling og by og tettstedsnært fravikes som kriterier.

23 2. Alternativer som utredes videre. Definisjoner i ny Helse og sykehusplan Stort akuttsykehus har et befolkningsgrunnlag på minst innbyggere og et bredt tilbud innen akuttkirurgi og andre medisinske spesialiteter. Akuttsykehus skal minst ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha akuttkirurgi hvis bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil, båt og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig Distrikts medisinsk senter (DMS) Helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med et sykehus om tjenester, enten før eller etter sykehusbehandling. Tjenester ved DMS kan også erstatte behandling på sykehus.

24 2. Alternativer som utredes videre. Vedtaksforslag: Styret vedtar, på bakgrunn av simulering og alternativsøk, at følgende alternativ utredes videre: 0 alternativet (dagens løsning) Alternativ 2a Stort akuttsykehus med inntil tre DMS Alternativ 2b 1 Stort akuttsykehus i kombinasjon med akuttsykehus og inntil 2 DMS

25 2. Alternativer som utredes videre. Vedtak: Styret vedtar, på bakgrunn av simulering og alternativsøk, at følgende alternativ utredes videre: 0 alternativet (dagens løsning) Alternativ 2a Stort akuttsykehus med inntil tre DMS Alternativ 2b 1 Stort akuttsykehus i kombinasjon med akuttsykehus og inntil 2 DMS

26 OPPSUMMERT SÅ LANG: Følgende alternativer skal utredes videre: 1. 0 alternativet (dagens løsning) 2. Alternativ 2a Stort akuttsykehus med inntil tre DMS Aktuelle lokasjoner for dette er de fire byene/tettstedene Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund samt Leirfjord og Hemnes sentrum. Brønnøysund er kun aktuelt som DMS og styret ber om en snarlig framlegging av en plan for realisering av et DMS i Brønnøysund. Endelig styrebehandling i Helse Nord 22. september. Revidert prosess til styret i HSH 3. oktober.

27 IDÉFASENS FREMDRIFT Sykehusfaglige utredninger Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Planprogram Konsekvensutredninger regionale tema Konsekvensutredninger kommunale tema Vedtak Idefaserapport

28 Hvor i prosjektet er vi?

29 Takk for oppmerksomheten