Bjørkodden ** Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Engerdal Inventør: AST Kartblad: 1719-II Elgå Dato feltreg.: 15.08.04 UTM: Ø:642639, N:6893851 Areal: 1352 daa H.o.h.: 600-700moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Bjørkodden ligger på vestsiden av Femunden, og er som navnet tilsier en odde som stikker ut i sjøen, ca 30 km nord for Femundenenden. Området befinner seg mellom riksveg 26 og Femunden. Området er helt uten markerte høydedrag, og går fra sjøkanten (ca. 660 moh.) til 670 moh. Mellom ryggene med fattig furuskog ligger store fattigmyrer. Flere steder er det flate partier med storsteinet blokkmark. Bjørkodden er et godt arrondert område med fattig furuskog, myr og blokkmark i mosaikk. Furuskogen er relativt gammel, for det meste småvokst, men med enkelte grove trær i sørøst. Skogen er påvirket av eldre hogster, men det er likevel en del død ved i området. For det meste er både gadd og læger av små dimensjoner. Det er spredte funn av ulvelav, samt funn av 3 hensynskrevende vedboende sopp. Området vurderes, under noe tvil, som regionalt verneverdig (** - *). Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av Anne Sverdrup-Thygeson. Det ble brukt ca 1,5 dagsverk i området. Tidspunkt og værets betydning Været på registreringstidspunktet var ikke til hinder for arbeidet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Hedmark og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. I forhold til undersøkelsesområdet er furuskogen i vest (mellom området og riksvei 26) tatt ut på grunn av stor påvirkning. Disse arealene inneholdt standard kulturskog av furu. Tidligere undersøkelser Området er tidligere undersøkt med tanke på biologiske verdier av Ressursdata (Lie 2000). Som et resultat av den undersøkelsen var det avgrenset et hensynsområde som inneholdt 2 nøkkelbiotoper. Begge disse nøkkelbiotopene var beskrevet som gammel furuskog. Beliggenhet Bjørkodden ligger på vestsiden av Femunden, og er som navnet tilsier en odde som stikker ut i sjøen, ca 30 km nord for Femundsenden. Området befinner seg mellom riksveg 26 og Femunden. Naturgrunnlag Topografi Området er helt uten markerte høydedrag, og går fra sjøkanten (ca. 660 moh.) til 670 moh. Mellom rygger av morenemateriale, bevokst med fattig furuskog, ligger store fattigmyrer. Flere steder er det flate partier med storsteinet blokkmark. Geologi Berggrunnen er fattig og består av omdannede sedimentære bergarter, nærmere bestemt sandstein og konglomerat (Sigmond et al. 1984). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 100% (1350 daa). Området ligger i nordboreal vegetasjonssone (Moen 1998). Klima Hele området rundt Femunden har et tydelig kontinentalt klima med lite nedbør og lave middeltemperaturer. Ved Drevsjø (672 m.o.h.), sør for Femunden, er årsnedbøren fra 1961-1990 på 570 mm, mens årstemperaturen samme sted ligger på 0,2 grader (www.met.no). Det er lite grunnlag for variasjon i lokalklimaet innenfor området, siden det er svært flatt og uten markerte topografiske
strukturer av noe slag. Økologisk variasjon Området er relativt ensartet. Vegetasjon og treslagsfordeling Området domineres av åpen, glissen lavfuruskog på forhøyninger og furumyrskog eller fattigmyr ellers. Furuskogen domineres av kvitkrull og røsslyng. Innimellom finnes store blokkhav med grov stein. Furu er tilnærmet eneste treslag, med noe innslag av bjørk. I øst er det et større innslag av bærlyngfuruskog. Skogstruktur og påvirkning Skogen i området er preget av gammel furuskog, med varierende dimensjoner. I det midtre kjerneområdet er det svært fattig og trærne har overveiende små dimensjoner. Flere av disse seintvoksende trærne er relativt gamle, en småvokst furu ble boret og talt til 280 år. Her står en del gadd etter gamle, men småvokste trær. Det er også en del læger av små og middels dimensjoner i denne delen. De fleste lægerne er lite eller middels nedbrutt, men det finnes et fåtall læger i seine nedbrytningsstadier. Dimensjonen på den døde veden vitner om at skogen har vært grovere tidligere. I det ytterste kjerneområdet er trærne større, noen furuer er større enn 60 cm i bhd. Spredt finner man gamle furutrær som har unngått tidligere plukkhogst. Her er det mindre død ved, og mange av lægerne er toppkapp fra tidligere hogster. Det er noen ganske få relativt ferske gadd i denne delen. I hele området er det spredt med gamle hogstspor av både små og store trær. Dette gjelder også deler av myrene, som tidligere tydeligvis har vært spredt tresatt med småvokste trær. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bjørkodden. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kvernvika S Naturtype: Urskog/gammelskog - Furuskog UTM: Ø:642430, N:6893878 BMVERDI: B Hoh: 660-670 moh Areal: 64daa Området er tidligere beskrevet som nøkkelbiotop i Lie (2002). Kjerneområdet er et flatt parti lavfuruskog omgitt av myrer og blokkhav. Skogen er småvokst, med flere gamle trær (mer enn 250). Det er endel død ved, både læger og gadd. De fleste gaddene er små spir, flere av dem er bevokst med ulvelav. Det er hogstspor etter gamle hogster. 2 Bjørkodden Ø Naturtype: Urskog/gammelskog - Furuskog UTM: Ø:643075, N:6893261 BMVERDI: C Hoh: 660-670 moh Areal: 123daa Området er tidligere beskrevet som nøkkelbiotop i Lie (2002), med en litt annen avgrensing i nordøst. Kjerneområdet er preget av gammel furuskog med flere grove (større enn 50 cm) trær. Det er noe død ved i området, men lav kontinuitet. Kjerneområdet ligger ytterst på en odde og er omkranset av vann og myr på alle kanter. Ulvelav ble funnet både på levende furu og på deler av død ved. Artsmangfold Det ble funnet tre rødlistede arter av vedboende sopp i området; taigapiggskinn (Odontitium romelli), brun hvitkjuke (Antrodia albobrunnea) og okerporekjuke (Junghuhnia luteoalba), alle på gamle, langt nedbrutte furulæger. Det ble talt ca 30 forekomster av ulvelav i området, særlig i østre deler. Laven vokste både på levende grove trær, på grove greiner på bakken, og på høye gamle hogsstubber. Ulvelav er rødlistet som hensynskrevende. Det finnes gode bestander av arten i denne regionen. Karplantefloraen i området var triviell.
Tabell: Artsfunn i Bjørkodden. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Letharia vulpina Ulvelav DC 30 30 Sopp vedboende Antrodia albobrunnea Brun hvitkjuke DC 1 1 1 Junghuhnia luteoalba Okerporekjuke DC 1 1 1 Odonticium romellii Taigapiggskinn DC 1 1 1 Avgrensing og arrondering Området ligger på en odde som stikker ut i Femunden. Odden er forbundet med fastlandet i vest, der den skråner opp mot hovedveien nordover (rv. 37). Mot nord, øst og sør er området naturlig avgrenset av sjøen. I vest er grensen trukket rett sørover fra Kvernvika. Mellom denne grensen og riksveien ligger et belte med kulturskog, som altså ikke er tatt med i områdeforslaget. Arronderingen er god. Rett nordvest for Bjørkodden og på motsatt side av veien ligger Kvernlia, et annet område som ble undersøkt i samme prosjekt. Dersom det kunne være aktuelt å slå sammen Bjørkodden og Kvernlia, ville det mellomliggende arealet med kulturskog likevel kunne inngå fordi dets funksjon og hensikt da ville bli en annen enn hva som nå er tilfelle. Andre inngrep Det går en strømlinje gjennom området. Det er nylig ryddet under strømlinja. Vurdering og verdisetting Områdets mosaikk av gammel furuskog, myrer og småvann er godt arrondert og skogen er lite påvirket i nyere tid. Selv om eldre plukkhogster har satt sine spor i området, er det likevel verdier knyttet til nøkkelelementene død ved og gamle trær. Området er på drøye 1300 da, men en stor del av dette er myr. Det oppfyller ingen av de høyest prioriterte punktene i mangelanalysen (Framstad et al. 2002). Det kan være mulig å knytte området sammen med Kvernlia, som ligger rett nordvest for Bjørkodden. En slik sammenknytning vil øke arealet betydelig, men hvor god arronderingen vil bli avhenger av skogtilstanden på vestsiden av riksvegen (sør for Kvernlia), som ikke er undersøkt. Bjørkodden har en god arrondering av et ganske stort område, stedvis godt med død ved til å være en slik biotop, flere rødlistede arter samt endel gamle furutrær. Disse faktorene trekker området opp, mens mangel på variasjon og svak kontinuitet trekker ned. Siden gammel furuskog er en skogtype som har gått sterkt tilbake, er det viktig å ta vare på denne der den fortsatt finnes. Femundsregionen har mye gammel naturskog av furu og utgjør sammen med skogen på svensk side et tyngdepunkt for slik skog i et sør-skandinavisk perspektiv. Selv om det er andre områder i regionen som er mindre hogstpåvirket enn Bjørkodden, vil dette området likevel kunne utgjøre et viktig supplement og en styrking av dette elementet i regionen. Området vurderes, under noe tvil, som regionalt verneverdig (** - *). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bjørkodden. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Kvernvika S ** ** * ** 0 - * * 0 * - - ** 2 Bjørkodden Ø * * * ** 0 - * * 0 * - - * Totalt for Bjørkodden ** ** * ** 0 - * * 0 * * ** ** Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Lie, M. H. 2000. Nøkkelbiotoper og hensynsområder i Rendalen søndre og nordre statsallmenning i Engerdal, Os og Tolga. Statskog Ressursdata Rapport 26-2000. 49 s. Meterologisk Institutt 2005. Klimastatistikk Norge: http://met.no/observasjoner/index.html.
Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D. 1984. Berggrunnskart over Norge - M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.
Tangbekken Bjørkodden, (Engerdal). Grenser for verneverdig skogområde. verna 689 5000 Kvernvika vesle 829 Kvernvikhøgda Settungen 689 4000 1 Storholmen 2 689 3000 Nøstvika Bjørkodden Roningsholmen Sandodden Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN 2004) Eksisterende verneområder ± Ekvidistanse Målestokk 1:15 000 Rutenett 1km 20m 01.05.2005 Måseholmen Langholm 689 2000 642 000 643 000
Bilder fra området Bjørkodden Typisk mosaikk av myr, småvann, blokkmark og gammel, fattig furuskog. Foto: Anne Sverdrup-Thygeson Småvokst furu boret til ca 300 år Foto: Anne Sverdrup-Thygeson Gammel furu i kjerneområde 2 Foto: Anne Sverdrup-Thygeson Fra kjerneområde 1 Foto: Anne Sverdrup-Thygeson