Torsetåsen * Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Transkript

1 Torsetåsen * Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Tinn Inventør: AST Kartblad: 65 III, 64 IV Dato feltreg.: UTM: Ø:483742, N: Areal: 254 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Torsetåsen ligger nord for Tinnsjøen, nordvest for Atrå kirke og består av en bratt sørvendt skrent med et platå innenfor. Den sørvendte skrenten er dominert av furu, selv om det kommer inn en del gran i det nederste partiet. Det finnes endel død ved av ulike dimensjoner og nedbrytningsstadier i skrenten. Slike miljøer med soleksponert død ved og et varmt lokalklima på grunn av innstråling er generelt kjent som viktige for vedlevende insekter, men det er ikke utført undersøkelser av insektmangfoldet i området. Nederst i lia er det også et belte med lågurtskog. Innover platået domineres området av fattig fjellgranskog, med små innslag av høystaudeskog i nord. Lauvinnslaget er beskjedent. Det har vært utført flere fjellskoghogster i nyere tid, særlig i de sentrale områdene av platået. Som en brem rundt disse hogstene ligger en noenlunde sammenhengende stripe av naturskogspreget granskog, med en del død ved av midlere dimensjoner og nedbrytningsstadier. Det ble også registrert enkelte grove læger. I disse delene er det funnet flere signal- og rødlistearter som er representative for fjellskogen i de indre områdene av Telemark. På tross av stor verdi i den sørlige delen av området, og stedvis gode naturskogsmiljøer, trekker dårlig sammenheng mellom kjerneområdene og liten størrelse på fjellskogsområdet ned verdien av området totalt sett. Siden de sentrale delene av platået er kraftig påvirket av flatepregede fjellskoghogster, kvalifiserer området per i dag ikke til å kunne oppfylle behovet for større naturskogspregede barskogsområder som er identifisert i mangelanalysen (Fremstad et al. 2002, 2003). Torsetåsen tilfredsstiller heller ingen andre av punktene i mangelaanalysen. Området vurderes derfor under ett som lokalt verneverdig (*). Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av Anne Sverdrup-Thygeson. Det ble brukt ca,5 dagsverk. Registreringen omfattet de antatt beste lokalitetene på platået samt sentralområdet, de øvre delene av skrenten mot sør og vest samt en tur inn mellom skrent og ur fra øst. De øvre nordre områdene ble undersøkt i kikkert, da en nøyere feltbefaring ikke var mulig innenfor tidsrammene. Tidspunkt og værets betydning Registreringene er foretatt i brukbare værforhold. Tidspunktet for kartleggingen (25. august) gir et godt bilde av vegetasjon, og er godt egnet for å gi et bilde av de fleste artsgrupper som er viktige for dokumentasjon av skogtilstand (kryptogamer). Tidspunktet var for tidlig for dokumentasjon av markboende sopp, noe som kunne være en aktuell gruppe å undersøke i de rikere partiene nedenfor skrenten. I forhold til insektobservasjon var kun gnagespor-undersøkelser mulig så sent på sommeren. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Telemark, i samarbeid med DN, i forbindelse med mulig skogvern på Statskog sine arealer. Undersøkelsesområdet omfattet i tillegg til det som beskrives her, også et parti med alpin vegetasjon som ikke ble vurdert som verneverdig. Tidligere undersøkelser Området er tidligere undersøkt med tanke på biologiske verdier av Ressursdata (Solås 2000). Som et resultat av denne undersøkelsen ble det avgrenset seks til dels sammenshengende nøkkelbiotoper innenfor området. Disse omfatter den sørvendte skrenten med gammel furuskog, som var klassifisert som svært viktig, tre fjellgranskogbiotoper kalssifisert som viktig samt to restaureringsbiotoper med lauvtrær. Det er ikke gjort MiS-kartlegging eller kommunale naturtypekartlegginger innenfor arealet. Beliggenhet Området ligger nord for Tinnsjøen, og nordvest for Atrå. Den bratte skrenten som markerer sørgrensen for området starter ca 0 km nordvest for Atrå kirke. Derfra strekker området seg nordover over et skrånende platå (Torsetåsen) opp mot Stavsli, der skogen går over i fjell. Området er avgrenset av dalfører i øst og vest.

2 Naturgrunnlag Topografi Området består av en bratt sørvendt skrent ( moh.) som går over i et svakt skrånende, flatere platå mot nord. Platået strekker seg fra ca 800 moh. til noe over 00 moh. Nedenfor skrenten i sør er det et smalt belte med grandominert skog, mens den nederste og sørligste delen utgjøres av en storsteinet ur. Geologi Bergrunnen består av folierte sure dypbergarter, nærmere bestemt granitt og granodioritt. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 00% (2540 daa). Området ligger i nord-boreal sone (Moen 998). Klima Skrenten mot sør og sørvest er soleksponert og gir et varmt lokalklima i akkurat denne delen. Økologisk variasjon Området består av to klart adskilte deler; den furudominerte skrenten med ura under og platået med fjellgranskog. Skrenten danner en naturlig gradient fra tørr, relativt fattig furuskog øverst ned til en rikere og noe mindre tørr granskog i overgangen mellom stupene og ura. Skogen på platået er mer homogen. Tilsammen har området betydelig økologisk variasjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Størstedelen av området er fattig mark, som veklsler mellom lavfuruskog, bærlyngfuruskog og blåbærgranskog. Det finnes små felter med rikere vegetasjon, blant annet i i drågene i nord der det finnes innslag av høgstaudevegetasjon med arter som tyrihjelm og hvitbladtistel. I skrenten dominerer furu, med betydelige innslag av gran, særlig i nedre del. Under stupene i den sørlige delen er det et smalt belte med ganske åpen lågurtgranskog, med liljekonvall, nattfiol, dvergmispel. Nedenfor dette er det store partier med storsteient ur med bare spredt tresetting av furu, men stedvis også partier av lauvdominert skog med mye osp. På platået dominerer gran, med noen gamle furuer innimellom. Det er generelt lite lauvtrær, men noe bjørk kommer inn. Smale striper av fattigmyr skjærer gjennom fjellskogen i denne delen. Skogstruktur og påvirkning På platået er det typisk glissen, flersjikta fjellskog, med gamle graner med lav krone og grov bark. Gamle stubber og gadd vitner om at det tidligere har stått en storvokst furuskog her, mens dimensjonen på furu nå er langt mindre. Noen graner av store dimensjoner finnes. Det er gamle hogstspor over hele området. Mange gadd og læger av furu har brannspor. På platået har gammelskogsbestandene spredte forekomster av død ved av både gran og furu. Lægerne er for det meste av midlere dimensjoner, men det er en del grove (60 cm ) furugadd og furulæger. Det finnes noen sterkt nedbrutte læger. Det går en skogsbilvei opp i området fra øst, den kommer opp rett øst for den delen av skrenten som er med i området og fortsetter inn i de sørlige delene av platået. Det er et par bestand i hogstklasse 2 midt i området, samt relativt ferske fjellskoghogster (mindre enn 0 år) med til dels ganske store flater i de sentrale gammelskogsbestandene. Det går også en gammel, oppbygd hestevei midt i skråningen i sør, mellom ura og stupene. I den bratte skråningen er det furuskog av varierende dimensjoner, inkludert enkelte grove trær. Her er det også en del furugadd og mye læger i partier. Deler av skråningen er svært bratt og vanskelig tilgjengelig. Nedenfor stupene er det store steinurer med spredt tresetting, hovedsaklig furu. Den sørøstre delen av området, øst for kjerneområde, er lauvskog dominert av bjørk og osp. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Torsetåsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Høymyr N Naturtype: Urskog/gammelskog - Furuskog UTM: Ø:483063, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 202daa Området er en bratt sørvendt skrent som er spredt tresatt. For det meste dominerer midlere dimensjoner av furu, men gran kommer inn i de øverste, mer slakt skrånende delene, samt nederst mellom skrenten og ura som går ned til veien. I partiet over ura er det også bedre næringsforhold, med innslag av lågurtgranskog. Bjørk og osp forekommer spredt. I skrenten er det lite grove dimensjoner både blant levende trær og gadd/læger, men det finnes en god del gadd og læger av furu i små og midlere dimensjoner. Flekkvis finnes grovere trær og partier med mye død ved i alle nedbrytningsstadier, særlig i grandominerte partier. Gamle hogstspor finnes spredt. Varmt lokalklima kombinert med en del død ved og innslag av rike vegetasjonstyper gjør biotopen verdifull.

3 2 Salebotstjønna Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:48489, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 295daa Kjerneområdet består av grandominert fattig fjellskog, som veksler mellom bærlyng og lav-vegetasjon, med partier med fattigmyr i mellom. Helt i nord finnes et fuktdråg med høgstauder. Det er en del død ved av gran, inkludert enkelte grove (60-70 cm) læger. Flere rødlistede arter ble funnet her. Den sørligste delen av kjerneområdet er tidligere registrert som nøkkelbiotop (Solaas et al. 2000). Artsmangfold Området har et relativt høyt artsmangfold av vedlevende sopp, selv om det mangler arter i de høye rødlistekategoriene. Disse er særlig knyttet til granelementet (svartsonekjuke, rosenkjuke, granrustkjuke, rynkeskinn), men i øvre del av skrenten er også funn av rødlistede arter knyttet til furu (brun hvitkjuke). De rødlistede gran-artene er arter med relativt høy frekvens i gammel fjellskog i Telemark. Det er innslag av rike vegetasjontyper innenfor området, men de utgjør en liten andel av totalen. Skrenten i sør har et potensiale for rødlistede, vedlevende insekter knyttet til soleksponert furu, for eksempel praktbiller. Ingen gnagespor etter praktbiller ble observert, men store deler av skrenten er vanskelig eller ikke tilgjengelig slik at letingen etter gnag bare omfattet en liten del av skrenten. Tabell: Artsfunn i Torsetåsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg 0 0 Collema flaccidum Skjellglye Collema furfuraceum Fløyelsglye Nephroma parile Grynvrenge Pannaria conoplea Grynfiltlav 2 Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Sopp vedboende Antrodia albobrunnea Brun hvitkjuke DC Antrodia heteromorpha Grankvitkjuke Fomitopsis rosea Rosenkjuke DC Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke DC Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC 3 2 Phellinus pini Furustokkjuke Phlebia centrifuga Rynkeskinn DC 2 2 Veluticeps abietina Praktbarsopp Avgrensing og arrondering Området inneholder to kjerneområder som er ganske forskjellige, men som begge har middels høy verdi. Samtidig har nyere hogster ført til at de øvrige delene av området er relativt omfattende påvirket, dels med flatehogster og dels med fjellskoghogster. Det er derfor vanskelig å binde sammen de to kjerneområdene og få en tilfredsstillende arrondering uten å inkludere en betydelig andel ordinær kulturpreget skog. Dette svekker områdets verdi i en vernevurdering. Andre inngrep Det går en gammel, oppbygd hestevei midt i skråningen i sør, mellom ura og stupene. Vurdering og verdisetting Området består av to lokalt til regionalt verdifulle kjerneområder (* og **) med ulike naturtyper som har en svak sammenheng både arronderingsmessig og økologisk, slik de er plassert. Fjellskogpartiet er delt av en skogsbilvei og av ungskogsarealer i de sentrale delene, som også strekker seg ned i lia i sørvest. Videre er betydelige deler av granskogen i midtre deler av platået fragmentert av ferske fjellskoghogster med tildels store flater. Det intakte fjellskogsarealet strekker seg dermed som en brem langs de vestre og nordre delene av platået, og er adskilt fra furuskrenten i sør av en stripe med ungskog og nyere hogster. Arronderingen blir derfor dårlig. Området vil ha en betydning i forhold til å ivareta habitatkrav for vedboende sopp på gran og furu. Det finnes en god del

4 tilsvarende høyereliggende barskog med en del død ved i regionen, mens den bratte, soleksponerte furuskrenten med betydelig innslag av død ved, og med innslag av rikere vegetasjonstyper, er en langt sjeldnere naturtype som har regional verdi. Brattskrenten er likevel forholdsvis fattig sammenliknet med andre registrerte sørberg ved Tinnsjøen, der man finner betydelige innslag av både kalkfuruskog og rik lauvskog. Brattskrenten er allerede registrert som nøkkelbiotop, og de økologiske funksjonene i biotopen vil ivaretas også dersom partiene lenger inn på platået ikke vernes. Det er også et mulig alternativ å begrense et eventuelt verneområde til bare å omfatte denne delen, men størrelsen blir da liten. Området oppfyller ingen av de høyest prioriterte punktene i mangelanalysen (Framstad et al. 2002). På tross av stor verdi i den sørlige delen av området, trekker dårlig sammenheng mellom kjerneområdene og liten størrelse på fjellskogsområdet verdien av området totalt sett ned. Området vurderes derfor under ett som lokalt verneverdig. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Torsetåsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Høymyr N ** ** ** ** * - ** *** * * - - ** 2 Salebotstjønna ** ** ** * 0 - * * * ** - - ** Totalt for Torsetåsen * ** * ** 0 - ** ** * ** * * * Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 46 s. Moen, A., 998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 99 s. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge - M : million. Norges Geologiske Undersøkelse. Solås, A., Nøkkelbiotoper og hensynsområder i Tinn statskoger. Statskog Ressursdata-rapport s.

5 Torsetåsen, (Tinn). Grenser for verneverdig skogområde Storekås Stavsli Torsetåsen Salebotstjørni Preststaulen Lysedalen 898 Gamlestaul Torset Svartetjønn Lislandnuten Roi Røysland Verneforslag Tidligere registreringer ± Alternativ grense Omr. for vurdering (DN 2004) Høgekås Ekvidistanse Berge Kjerneområder Eksisterende verneområder Målestokk :6 000 Rutenett km 20m

6 Bilder fra området Torsetåsen Gammel fjellskog på platået. Foto: Anne Sverdrup-Thygeson