Materialen ligger i de lange, nordvendte Risfjelliane nord for Risfjell og ca 11 km nordvest for Gjerstad sentrum.

Transkript

1 Materialen SØ ** Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Gjerstad Inventør: JKL, AHE Kartblad: 1612 I Dato feltreg.: UTM: Ø:494100, N: Areal: 114 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Boreonemoral Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Materialen (114 daa) ligger i de lange, nordvendte Risfjelliane nord for Risfjell og ca 11 km nordvest for Gjerstad sentrum. Området ligger i boreonemoral sone, i en nokså bratt nordvendt li. Arealet som beskrives her er utvidelsesforslag til eksisterende naturreservat (Materialen barlindreservat). Ett kjerneområde har rik og variert boreonemoral skog med mye barlind, mens øvrig areal består av ganske lavproduktiv gran- og furuskog. Hele arealet er naturskogspreget. Kjerneområdet inneholder særlig mange viktige strukturer for bevaring av biologisk mangfold, bl.a. grove barlind, dødt trevirke av gran, osp og bjørk i ulike nedbrytningsstadier og hule trær. Tre rødlistearter er dokumentert fra området. Innenfor en nokså kort tidshorisont må en påregne at områdets verdi for biologisk mangfold forbedres ytterligere. Kjerneområdet innehar liknende kvaliteter som Materialen naturreservat. I tillegg vil en utvidelse av reservatet være fordelaktig m.h.p. arrondering og økt variasjon. Området bidrar på ett punkt til oppfyllelse av manglene påpekt i evalueringen av dagens skogvern (intakt lavereliggende skog i sørboreal og boreonemoral sone)(framstad et al. 2002, 2003). Området vurderes som regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Lokaliteten ble gjennomgått av Jon T. Klepsland Tidspunkt og værets betydning Værforholdene var gode. Tidspunkt for registreringen medfører ingen spesielle ulemper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Materialen SØ ligger innenfor to store arealer i Gjerstad, Nissedal og Drangedal som, av Fylkesmannen i Aust-Agder og Telemark, er pekt ut som undersøkelsesområder i forbindelse med opptrappingen av skogvernet på Statskogs arealer. Området ligger utenfor de arealene som spesifikt er pekt ut av Fylkesmannen/DN som særlig aktuelle arealer m.h.p. vern, men er allikevel undersøkt da det ligger i tilknytning til eksisterende naturreservat (Materialen) og inneholder eldre barskog og løvrik, varmekjær vegetasjon. Tidligere undersøkelser Nøkkelbiotopundersøkelsen i området ble utført høsten 1999, se Dahl Innenfor området ble det i dokumentert én nøkkelbiotop. Dette gjelder et lite areal med boreonemoral blandingsskog som ligger ved SØ hjørne av Materialen naturreservat. Biotopen inneholder boreonemoral blandingsskog, og beskrives som et område med forholdsvis stor variasjon i skogstruktur og nøkkelelementer. Nøkkelbiotopen er verdisatt som viktig. Materialen naturreservat ble undersøkt i forbindelse med verneplan for barlind og kristtorn (Direktoratet for Naturforvaltning 1991b) og verdisatt som svært verneverdig (***). Beliggenhet Materialen ligger i de lange, nordvendte Risfjelliane nord for Risfjell og ca 11 km nordvest for Gjerstad sentrum. Naturgrunnlag Topografi Området ligger i en nokså bratt nordvendt li. Et par svakt markerte søkk løper ned gjennom lia, men området er ikke topografisk variert. Geologi Geologisk hører området til Agderkomplekset. Materialen ligger i skillet mellom granittisk gneis og migmatitt gjennomsatt av yngre granittårer og ganger (Padget og Brekke 1996). Skillet løper NØ-SV gjennom området. Trolig er det innslag av mørke, lettforvirtrelige bergarter i området.

2 Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (110 daa). Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone. Økologisk variasjon Variasjonen innen vegetasjonstyper er ganske stor. Topografisk varasjon forekommer, men ikke svært mye. Siden området er så pass lite, er den interne variasjonen begrenset. Allikevel vurderes total variasjon som middels stor. Vegetasjon og treslagsfordeling I kjerneområdet er vegetasjonen rik, med lavurtskog. Her finnes litt rikere markvegetasjon, men uten innslag av sjeldne arter. Treslagsblandingen i kjerneområdet er stor, med gran (dominerende), osp, bjørk, furu, svartor, rogn, eik, spisslønn, lind, barlind og einer. Øst og sør for kjerneområdet veksler vegetasjonen mellom grandominert blåbærskog og furudominert røsslyngutforming. Lenger vest er det atter mer furu og mindre gran. En del av arealet er røsslyng-blåtopp dominert knausskog. Karplantefloraen i området inneholder ikke spesielt sjeldne eller kravfulle arter. Skogstruktur og påvirkning Hele arealet er naturskogspreget. Kjerneområdet inneholder særlig mange viktige strukturer for bevaring av biologisk mangfold (se beskrivelsen). Øst og sør for nøkkelbiotopen finnes barskog der bjørk og osp utgjør ca 30 % av treantallet. Skogen er godt sjiktet, men store eller grove trær mangler. Et mindre antall gadd og læger i tidlige nedbrytningsstadier av gran og furu opptrer. Et stykke opp i lia, under en bergvegg, står grunnvannet høyt, løvtreandelen er større og skogsinteriøret mer variert enn lenger ned. Her finnes svartor. Tidligere har det også vært mer eik i dette området, noe som bekreftes av en enslig stor, hul eik samt en stor eikelåg. Gran dominerer skogbildet nå. Lenger vest finnes en del gamle furuer (i likhet med Risfjellområdet i sør), til tross for at det har vært foretatt plukkhogst i én eller flere omganger. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Materialen SØ. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Materialen SØ Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:494000, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 16daa Kilder er nøkkelbiotopundersøkelsen i 1999 (Dahl 2000), hvor Arne Heggland utførte registeringen, samt nytt feltarbeid i 2004, da Jon T. Klepsland besøkte området. Biotoptypen kan beskrives som boreonemoral blandingsskog, og naturtypebetegnelsen urskog/gammelskog er upresis. Lokaliteten ligger i en nordvendt liside nord for Risfjell, og grenser inn til det sørøstlige hjørnet av Materiale naturreservat. Vegetasjonen er lavurtskog og noe blåbærskog. Gran dominerer i tresjiktet, men det er temmelig mye osp, noe bjørk samt furu, svartor, rogn, eik, spisslønn, lind, barlind og einer. Innslaget av edelløvskog er markant. Tredimensjonene er temmelig grove for en del treslag (maks dbh for bjørk og osp ca 50 cm). For øvrig finnes flere grove barlind, de største med dbh ca 50 cm. Skogen er flersjiktet med god spredning på dimensjoner. Det finnes noen læger av gran i middels nedbrytningsstadium, samt noen flere læger i ulike nedbrytningsstadier av eik, osp og bjørk. Andre nøkkelelementer som ble observert er hule osper. Området er påvirket av eldre hogster. En del funn av signalarter av vedboende sopp og lav, hvorav to rødlistede sopparter. En rødlistet råtevedmose ble funnet. Artsmangfold Kun kjerneområdet har skogstruktur og naturforhold som legger forholdene til rette for et rikt biologisk mangfold. Her ble tre rødlistearter knyttet til dødt trevirke registrert. Dette dreier seg om to sopparter knyttet til osp (hvit vedkorallopp og begerfingersopp), samt råtevedmosen grønnsko. Ingen arter som indikerer svært lang økologisk kontinuitet ble påvist. Kjerneområdet inneholder høyproduktiv og variert blandingsskog. Slike skogtyper er artsrike. Erfaringer fra Svarttjern ca 2,5 km lengre vest tilsier at den rike lågurtgranskogen bør kunne huse sjeldne, kravfulle markboende sopparter, muligens også rødlistearter. Innenfor en nokså kort tidshorisont må en påregne at områdets verdi for biologisk mangfold forbedres ytterligere, i takt med videre utvikling av naturskogsstrukturer. Trolig er kjerneområde en rik insektlokalitet. Forekomst av barlind er en viktig naturverdi. Materialen naturreservat med foreslått utvidelse inneholder rik blandingsskog med mange strukturer som er viktige for gammelskogsarter blant fugl. Bl.a. tilbyr området elementer som er viktige for hakkespetter på søk etter insektlarver i døde og døende trær. Gråspett og hvitryggspett ble observert her høsten svært aktive dvergspetter ble observert i kjerneområdet i begynnelsen av juli Det virker rimelig at et dvergspettpar kan hekke i området.

3 Tabell: Artsfunn i Materialen SØ. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Spettefugler Dendrocopos minor Dvergspett DC Bladmoser Buxbaumia viridis Grønsko DM Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Peltigera collina Kystårenever Sopp vedboende Clavicorona pyxidata Begerfingersopp DC Lentaria epichnoa Hvit vedkorallsopp R Phellinus populicola Stor ospeildkjuke Avgrensing og arrondering Området omslutter den sørlige og østlige delen av Materialen naturreservat. Mot øst og sør grenser området h.h.v. til skrinn, eldre barskog og impediment. Arronderingen er brukbar. Området har nokså beskjedent areal (114 daa). Vurdering og verdisetting Materialen SØ er en mulig utvidelse av Materialen naturreservat. Formålet med vern av Materialen NR er å sikre en særlig artsrik barlindlokalitet, og området vurderes som svært verneverdig (***)(Direktoratet for naturforvaltning 1991b). Materialen SØ inneholder særlig rik og gammel skog i en del av området. Dette området har liknende kvaliteter som innenfor naturreservatet, og det er positivt at verneområdet styrkes med ytterligere areal. Imidlertid er det negativt at den rike og varierte delen utgjør en så liten arealandel av utvidelsesforslaget (bare ca 10 %). Øvrig areal i utvidelsesforslaget består av langt fattigere skog, og skog av en type som finnes på mange lokaliteter i regionen. Positive effekter ved å inkludere dette arealet er at en oppnår en naturlig ramme rundt kjerneområdet, økt variasjon og bedre avgrensning ved at en trekker med all produktiv skog sør for reservatet (mellom Materialen og Risfjell). Arealet med lavproduktiv furu/granskog har høy gjennomsnittlig trealder. Totalområdet (eksisterende reservat med utvidelsesforslag) ansees som godt egnet til å ivareta biologisk mangfold, men dette skyldes i mindre grad verdiene i det foreslåtte tilleggsarealet. Selv om noen rødlistearter ble påvist, kan det mulige utvidelsesarealet ikke sies å være spesielt viktig for bevaring av rødlistearter. Området bidrar til oppfyllelse av manglene påpekt i evalueringen av dagens skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) m.h.p. følgende 2 generelle anbefalinger/prioriteringer: (1) Forekomst av intakte områder av lavereliggende skog i boreonemoral sone og (2) forekomst av rike skogtyper (lågurtskog). Det er svært lite areal som oppfyller disse kriteriene, og mangeloppfyllelse kan derfor ikke sies å være et viktig moment. Isolert sett oppfyller den skisserte utvidelsen av Materialen naturreservat ikke kriteriene for vern etter naturvernloven. Da området grenser direkte til eksisterende reservat, og inneholder forekomster og strukturer som er vektlagt i verneformålet til dette reservatet, er arealet allikevel interessant m.h.p. vern. Området vurderes, med disse betenkningene, som regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Materialen SØ. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Materialen SØ ** ** * * ** * *** *** *** ** - - ** Samlet verdi Totalt for Materialen SØ ** ** * * ** * *** ** ** ** * ** ** Referanser Dahl, K., Nøkkelbiotoper og Hensynsområder i Gjerstad, Brøsjø og Henseid statskoger. Statskog Sølvverket , Statskog Ressursdata s. Direktoratet for Naturforvaltning 1991b. Barlind og kristtorn i Øst-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapport , 64 s. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Padget, P. og Brekke, H., Geologisk kart over Norge, berggrunnskart ARENDAL - 1: Norges geologiske undersøkelse.

4 Materialen, (Gjerstad). Grenser for verneverdig skogområde. Fjosbutjern Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN 2004) Eksisterende verneområder ± Ekvidistanse Målestokk 1:5 000 Rutenett 1km 20m

5 Bilder fra området Materialen SØ Granskog med grov eikelåg. Foto: Jon T. Klepsland Furuskog med grov furu i overkant av Materialen naturreservat. Foto: Jon T. Klepsland