Samhandling som ringar i vatn Geiranger 13. og 14. mai Svein Mossige, Professor i psykologi: Vald i eit barneperspektiv

Like dokumenter
Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Hvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:

Forebygging. Utvikling, gjennomføring og evaluering av primærforebyggende tiltak. Hva gjør forebyggende tiltak virksomme?

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet

Vold blant barn og unge

Mobbingens psykologi

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Foreldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen

Alkoholreklamen du aldri glemmer

Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019

Høykonflikt, fysisk/psykisk vold og verbale trusler i FFT

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Ungdom, vold og forelskelse Foreldrekurs 2017 Reform ressurssenter for menn

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge

MOBBING blant barn og unge. Dan Olweus forskning og tiltaksprogram

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Forslag til enkelt etterarbeid i forbindelse med besøk av forestillingen Hjerte av glass

Om å forstå vold og overgrep. Rådgiver og ergoterapeut Inger Jepsen Psykolog phd Oddfrid Skorpe Tennfjord

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

Brakahaug skole Undersøkelse: Olweusundersøkelsen 5-10 klasse Klassetrinn 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

Veileder til Startsamtale

SAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget

Barn har rett til å være trygge på nettet

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD

Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Hva er vold? Om ulike typer vold, avdekking og hjelp til barn og unge. Inge Nordhaug RVTS Vest

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

God psykisk og fysisk helse i barnehagen. Barnehagen som forebyggings arena

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Reviktimisering og sårbarhet

VELKOMMEN TIL STINE SOFIE SENTERET Dette er til deg som jobber med ungdommer på institusjon.

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Kvam

Ungdata junior Meløy kommune

Psykisk helse og muskelsykdommer

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Trygt og godt skolemiljø. For foreldre i skolen

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Mobbing gjør du noe med det!

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Vold i nære relasjoner og vold mot eldre. Dialogmøter i Trøndelag, høsten 2018

Vold og trusler på arbeidsplassen

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Fra bekymring til handling

Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser. Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Voldsutsatt ungdom i Norge

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdom og vald; kva veit vi, kva kjem det av og kva gjør vi? Inge Nordhaug RVTS Vest

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013.

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Tromsø, Bente Ødegård

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Gode råd til foreldre og foresatte

OLWEUSPROGRAMMET MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD

En eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

Folkehelsearbeid og psykososial rådgivning i barnehage og skole Kristin Andreassen Eide Psykologspesialist i klinisk samfunnspsykologi

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016

Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Offerets rettsstilling

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Bjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune. Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar?

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Mobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

Gode råd til foreldre og foresatte

BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER

Transkript:

Samhandling som ringar i vatn Geiranger 13. og 14. mai 2019 Svein Mossige, Professor i psykologi: Vald i eit barneperspektiv

Vald som samfunnsfenomen Vald som samfunnsfenomen i eit barneperspektiv

Hva ligger i Vald som samfunnsfenomen? At vi deler noen holdninger til vold mot barn i samfunnet At vi reagerer på bestemte måter overfor at voksne er voldelige mot barn At samfunnet har et særlig ansvar for å håndtere vold og overgrep mot barn beskytte, forebygge, avdekke At vi er opptatt av om det er forhold i samfunnet som hemmer eller fremmer vold mot barn 4

Hva ligger i Vald som samfunnsfenomen? (forts) At vi ser det som viktig å kartlegge hvor mye barn og unge opplever av vold, og overgrep Blir det mer eller mindre av at ungdom utsettes for vold og overgrep? Betydningen av barnets perspektiv for hvordan vold og overgrep kan virke på barnet 5

Problemstillinger Hvor mye opplever barn og unge vold, og overgrep? Blir det mer eller mindre av at ungdom utsettes for vold og overgrep? Hva handler dette om? Hva slags virkninger kan det å ha bli utsatt for slike hendelser? Kan vi gjøre noe for å forebygge? 6

Perspektiv Hvordan barnet tenker, føler og forstår voldshendelser i sitt eget liv Men ikke bare selve volden også de tiltak som settes i verk: Barnefengsel Hvorfor være opptatt av barnets perspektiv?

11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 8

Ungvold 2015 En survey-studie av omfanget av reviktimisering i en norsk barne- og ungdomsbefolkning Studerer sammenhengen mellom reviktimisering og mental helse Vi målte omfanget av fire hovedformer for vold og seksuelle overgrep mot barn og unge:

Ungvold 2015 (forts) Fire hovedformer for vold og seksuelle overgrep: 1) Ikke-fysisk vold som alvorlig verbal mobbing eller trusler om vold fra foreldre eller fra jevnaldrende 2) Vitne til ikke-fysisk og fysisk vold mot en av foreldrene fra partneren 3) Fysisk vold (slag med åpen håndflate, knyttet neve eller banket opp av foreldre eller av jevnaldrende, og 4) Gjenstand for seksuelle overgrep (uønsket berøring, eksponering eller seksuelle handlinger utført av voksen i eller utenfor familien eller jevnaldrende

Vi identifiserte en gruppe med reviktimiserte barn Alle medlemmer av gruppen var kjennetegnet av at de hadde rapportert om minst ett tilfelle av alle fire former for vold

Reviktimisering ganske vanlig: 8,6% av de unge hadde erfaring med alle fire former for vold 25% rapporterte om minst to former for vold

Sosial profil for de reviktimiserte Relativt flere unge fra familier med dårlig økonomi hadde opplevd reviktimisering 43,3% av de reviktimiserte rapporterte om dårlig økonomi i familien 18,8% av de ikke-reviktimiserte rapporterte om slik økonomi i familien

Reviktimisering og mental helse: De unges mentale helse i form av depresjon, angst og traumatisk stress (PTSD) ble predikert av reviktimisering

Ola (12 år)bor sammen med sine foreldre. Far er lærer. Mor hjelpepleier. Far kan være ganske irritabel og oppfarende. Ola ofte impulsiv og urolig. Blir lett avledet av støy i klasserommet. Glemmer lekser og skolebøker. Kommer opp i slåssing med andre elever. Av og til utsatt for mobbing. Hjemme kan han ofte forlate bordet under måltidene. Følgende handlingssekvens er ikke uvanlig hjemme. Ola har fått melding med hjem om at han har glemt lekser og bøker og slåssing med andre elever flere ganger den siste uken. Far: Har jeg ikke sagt at du må gjøre lekser! Det blir ingenting av deg hvis du ikke.. Ola går fra bordet. Far: Du, nå sitter du her til du har spist. Nå kommer du her! Ola reagerer ikke. Far går mot Ola tar ham i armen og drar ham til bordet mens han sier til mor: Jeg skjønner meg ikke på den ungen. Og du lar han bare få gjøre som han vil. Mor taus. Far dytter Ola ned i stolen: Nå sitter du her! Hvis ikke. Mor: Du, nå begynner du ikke Far: Hold kjeft drittkjerring! Dytter mor unna. Ola går fra bordet igjen. Far griper tak i gutten i nakken og slenger ham i retning bordet. Ola faller med hodet mot en stol. Slår seg. Gråter. Far brøler: Hold opp med den grininga og gjør som jeg sier, eller så..

Hva slags vold er dette? Hvilke perspektiver kan gjøre seg gjeldende hos Ola her? Hvordan er det rimelig å anta at Ola opplever den? Hva kan denne volden gjøre med Ola?

Perspektiver hos det voldsutsatte barnet Dette var fortjent Det er min skyld Jeg er ødelagt Jeg er dum Ingen kan beskytte meg

Sammenheng mellom overgrep/vold og selvskading I en omfangsstudie av vold og seksuelle overgrep blant 7000 ungdommer (18 år) (Mossige & Stefansen, 2007) så vi bl.a. på sammenhengen mellom selvskading og erfaringene med grov vold og overgrep Dette er en tverrsnittstudie derfor kan vi bare si noe om den statistiske sammenhengen og ikke om det er noen form for kausalitet og hvilken vei denne i så fall går

Selvskading og overgrep Logistisk regresjonsanalyse Milde seksuelle overgrep (ref. ikke opplevd milde seksuelle overgrep) Selvmordsforsøk OR 2.5 P<.001 Selvskading OR 2.1 P<.001 Grove seksuelle overgrep (ref. ikke opplevd grove seksuelle overgrep) 4.8 p.<001 2.8 p.<001 (Mossige & Stefansen, 2007)

Selvskading og vold Logistisk regresjonsanalyse Opplevd grov vold fra mor (ref. ikke opplevd grov vold fra mor) Opplevd grov vold fra far (ref. ikke opplevd grov vold fra far) Selvmordsforsøk OR 3.0 P<.001 2.7 p.<001 Selvskading OR 3.3 P<.001 2.0 p.<05 (Mossige & Stefansen, 2007)

Selvskading og vitne til vold mot egne foreldre Logistisk regresjonsanalyse Vitne til grov vold mot mor (ref.: ikke vært vitne til grov vold mot mor) Selvmordsforsøk OR 2.1 P<.001 Selvskading OR 1.7 P<.001 Vitne til grov vold mot far (ref.: ikke vært vitne til grov vold mot far) 3.0 P <.001 2.2 P <.001 (Mossige & Stefansen, 2007)

Selvskading opplevelse og perspektiv Jeg får suicidale tanker svært ofte og når jeg er opprørt så klarer jeg ikke å holde ut mer Jeg gjorde det også fordi jeg hater meg selv til tider og synes jeg er mindre verdt enn andre 22

Som ringar i vatn For hver ny erfaring med belastende hendelser blir individet mer sårbart for å bli gjenstand for nye skadelige hendelser - og for å pådra seg ytterligere mentale helseproblemer - samt endring av selvforståelse og perspektiver 23

Takk for oppmerksomheten 11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 24