Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema Høringssvar merkes med saksnummer 19/6246, og sendes til postmottak@helsedir.no Skjemaet brukes til: knyttet til bestemte anbefalinger og eventuelle andre kommentarer Arbeidsted / Organisasjon: Navn: Norsk Barnelegeforening (NBF) Nicolay Mortensen 1
«Om retningslinjen» Barnelegeforeningen er opptatt av at hensynet til barnets beste prioriteres høyt og mener derfor at en revisjon av eksisterende retningslinje for gravide i LAR er nødvendig. I spørsmål om LAR og graviditet er det to parter (mor og foster/barn) som ikke alltid har sammenfallende behov. I retningslinjen er det et misforhold mellom hensynet til den gravide kvinnen og hensynet til det ufødte barnet. Konsekvensene for barna når mor bruker LAR-legemidler og usikkerheten knyttet til mulige langtidsskader, er i liten grad tatt hensyn til. Vi mener FNs barnekonvensjon Artikkel 3 om barnets beste ikke er tilstrekkelig vektlagt. Anbefaling 1 Veiledning om bruk av prevensjon bør være del av helsetjenestens oppfølging av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i fertil alder. Bruk av prevensjonsmiddel anbefales ved oppstart i LAR, til rusfrihet og stabil livssituasjon er oppnådd. - Barnelegeforeningen mener, i tråd med uttalelse fra konsensuspanelet vedrørende LAR under svangerskapet (2017), at langtidsprevensjon skal være et krav når kvinner i fertil alder starter i LAR. Et viktig argument for denne anbefalingen er etter Barnelegeforeningens mening ønsket om å minimere risikoen for ikke-planlagt graviditet hos kvinner i LAR. Risikoen for å bli gravid uten at dette er planlagt ansees særlig høy i den første perioden etter oppstart i LAR. Mange opioidavhengige kvinner utenfor LAR mister menstruasjon som følge av sin vanskelige livssituasjon. Når kvinnen starter i LAR og livsbetingelsene hennes stabiliseres, vil menstruasjon og fertilitet komme tilbake raskere enn kvinnen forventer. Formatted: Font: Italic 2
- Krav om langtidsprevensjon er i dag rutine ved forskrivning av andre legemidler med potensiell og/eller uavklart fosterskadelig effekt (isotretionin ved acne, valproat ved epilepsi, metotreksat etc). Barnelegeforeningen finner ikke grunn til å se annerledes på LAR-legemidler, og mener prevensjon må være et krav så lenge kvinner i fertil alder bruker opioide substitusjonslegemidler. Føre var - prinsippet bør være førende. - Upubliserte tall fra Agder, Hordaland og Haugesunds-regionen tilsier at 50-70% av barn født av mødre i LAR etter noen år ikke lenger er under mødrenes omsorg. Bruk av langtidsprevensjon ved oppstart av og under videre behandling med LAR-legemidler kan muliggjøre planlegging av et eventuelt svangerskap til et tidspunkt når kvinnen selv er bedre rustet til å bli mor, både hva gjelder egen helse og muligheter til å ivareta et barn. Nøkkelinformasjon Begrunnelse Praktisk informasjon 3
Anbefaling 2 Kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i fertil alder bør bruke det substitusjonslegemiddelet som etter individuell vurdering gir best behandlingseffekt. Ved ukjent eller erfart likeverdig behandlingseffekt, bør buprenorfin foretrekkes. [] Nøkkelinformasjon Begrunnelse Anbefaling 3 4
Gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som i samråd med LAR-lege vurderer det riktig å redusere dosen bør gjøre det, under forsvarlig oppfølging. Gravide i LAR som i samråd med LAR-lege vurderer det riktig å forbli på samme dose bør gjøre det - Når mor har brukt LAR-medikamenter i svangerskapet, får det nyfødte barnet svært ofte plagsomme og langvarige abstinenssymptomer. Varighet og alvorlighetsgrad av den nyfødtes abstinenser påvirkes av dosen mor har brukt. Dokumentasjon for at påvirkningen gjennom svangerskapet av LARmedikamenter ikke også skader barnet på lengre sikt mangler. Barnelegeforeningen mener det er all grunn til å la «føre var prinsippet» veie tungt når kvinner i LAR blir gravide. - Vi mener behandlingsapparatet må gi klare anbefalinger om dosereduksjon under svangerskapet, og seponering i forkant av graviditet bør være et mål. En nedtrapping må samfunnet kunne gi gode rammer for, og forsterke innsatsen før svangerskap blir aktuelt. Den tette oppfølgingen som gravide kvinner i LAR-behandling vil trenge for å redusere medikamentene og beskytte barnet, bør prioriteres høyt. Nøkkelinformasjon Begrunnelse 5
Andre kommentarer: 6