Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune Trøndelag i tall Statistikk som grunnlag for regional planstrategi ) Utkast pr 26.01.15 [Velg dato]
1
Innholdsfortegnelse Forord:... 4 Regioner i Trøndelag... 6 Kapittel 1: Befolkning:... 6 Folketall:... 9 Innvandrerbefolkning:... 14 Befolkningsframskrivinger... 16 Kjønnsfordeling:... 23 Bosetning:... 24 Boliger:... 25 Kapitel 2: Skole og utdanning... 26 Utdanningsnivå i befolkningen... 27 Videregående:... 31 Utdanningsnivå og sysselsetting... 37 Kapitel 3: Arbeids- og Næringsliv... 38 Sysselsetting:... 39 Arbeidsmarked:... 48 Foretak:... 52 Eksport:... 55 Oppdrett:... 56 Sysselsatte og produksjon i landbruket... 58 Handel og besøksnæringer:... 59 Forskning og utvikling:... 61 Olje Og Gass:... 63 2
Kapitel 4: Klima og energi... 65 Utslipp:... 66 Energiproduksjon:... 69 Energiforbruk... 72 Kapitel 5: Samferdsel... 74 Kollektivtransport med buss:... 76 Personbiler:... 77 Tog:... 81 Flyplasser.... 82 Kapitel 6: Kultur, levekår og helse... 83 Kultur:... 87 Kommunale utgifter til kultur... 93 Norsk kulturindeks... 94 Barn og unge... 95 Levevaner:... 97 Helsetilstand:... 99 Folkehelsebarometer:... 103 3
Forord: Denne samlingen av fakta om Trøndelag er laget som et forarbeid til ny regional planstrategi. Regional planstrategi er et obligatorisk redskap som Plan- og bygningsloven pålegger fylkeskommunen å utarbeide for hver fylkestingsperiode. Den skal beskrive regionens utfordringer og muligheter, og ut fra dette prioritere tema for nødvendige plan- og utviklingsprosesser. Planstrategien er et redskap for å sette dagsorden og invitere til samarbeid om løsninger på samfunnsutfordringer. Trøndelagsfylkene samarbeider tett om regional planlegging, både fordi fylkene har mange like utfordringer og fordi Trøndelag på mange måter er en sammenhengede, funksjonell region. De grove trekkene er at Trondheimsregionen vokser sterkt, mens distriktsregionene har langt svakere utvikling. Her er det imidlertid store variasjoner, ikke minst er det sterke vekstregioner langs kysten. Som i resten av landet har innvandring ført til at det er befolkningsvekst i de fleste kommunene. Det er lagt vekt på å presentere data på kommunenivå så langt det er mulig, samt tidsserier som viser utvikling over tid. Tallene som blir brukt i dette heftet er offentlig tilgjengelig statistikk og alle tabeller i dokumentet har oppgitt kilde slik at leseren skal kunne finne bakgrunnstallene om man ønsker å gjøre egne sammensetninger. Når SSB er brukt som kilde er det også oppgitt tabellnummer slik at lesere lett kan finne tabellene som er brukt ved å skrive tabellnummeret i søkefunksjonen til statistikkbanken hos SSB. Det er gjort mange valg på hva som er tatt med og ikke minst hva som ikke er blitt med. Mange av temaene har hver for seg fortjent mye mer oppmerksomhet. I produksjonen av heftet er det derfor arbeidet med flere temaer som ikke har fått plass i det endelige dokumentet. Lesere som savner enkelte tema, eller har andre spørsmål, kan ta kontakt med Nord- eller Sør-Trøndelag fylkeskommune. Trondheim/ Steinkjer 23.januar 2015 4
5
Regioner i Trøndelag Kartene foran viser ulike måter å gruppere kommunene i Trøndelag på. Det første viser inndelingen i Bo- og arbeidsmarkedsregioner, som er utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Denne inndelingen er i hovedsak basert på en hierarkisk senterstruktur og pendlingstall. Store avstander og lave befolkningstall medfører at enkelte kommuner er en BA-region alene. I Trøndelag gjelder dette 9 kommuner. Inndelingen i BAregioner legges til grunn ved beregning av Distriktsindeksen og påvirker også avgrensingen av de distriktspolitiske virkeområdene, samt rammetilskuddet til kommunene. Departementet har delt alle BA-regionene i landet inn i fem regiontyper etter sentralitet. Trondheim kommer i kategorien Storbyregioner, mens Trøndelag har ingen BAregion i kategorien Mellomstore byregioner. (Regionale utviklingstrekk 2014. KMD) Regiontype Beskrivelse Antall regioner Antall kommuner i regionene Storbyregioner Senter over 150 000 innbyggere, maks tilbud av tjenester og offentlige 4 68 institusjoner Mellomstore byregioner Senter mellom 19 000 og 150 000 innbyggere, middels til høyt tilbud av tjenester 16 87 og offentlige institusjoner Småbyregioner Senter mellom 3 500 og 25 000 innbyggere, middels tilbud av tjenester og 31 103 offentlige institusjoner Småsenterregioner Senter mellom 700 og 6 000 innbyggere, middels til lavt tilbud av tjenester og 43 95 offentlige institusjoner Spredtbygde områder Senter under 3 900 innbyggere, lavt til svært lavt tilbud av tjenester og offentlige institusjoner 66 75 Kapittel 1: Befolkning: Befolkningsstatistikken er et av områdene med mest omfattende tallmateriale. Med den store mengden av data som er tilgjengelig, er utfordringen å gjøre en begrensing på hva som er relevant. Dette statistikkområdet er også et av de mest oppdaterte. På de fleste områder er tallene maksimum et år gamle, og det er fullt mulig å følge utviklingen av en rekke demografiske variable fra kvartal til kvartal. Befolkningsstatistikken strekker seg helt tilbake til 1800-tallet, så det er ingen reelle begrensinger for hvor lange tidsserier en kan bruke. I dette heftet er det i hovedsak brukt tidsserier fra år 2000 og fram til i dag. 6
Hvor bor folk i Trøndelag og hvor tett bor de? Kartet til høyre viser hvor det bor folk i Trøndelag. Der hvor det er et farget felt bor det minst 1 person. Der folk bor tettest i Trøndelag bor det litt over tusen personer på et 250x250 meter stort område. Trøndelag har et bosettingsmønster med store områder med spredt bebyggelse, samtidig som det er en sterk konsentrasjon i Trondheimsområdet. Mye bosetting finnes i tilknytning til Trondheimsfjorden, samtidig som både store og små dalfører innover i landet står tydelig fram. I Trøndelag, som resten av landet, har det vært en langsiktig sentraliseringstrend med flytting til byer og bynære områder. Det har også vært en sentraliseringstrend innad i kommunene, inn mot lokale sentra. Befolkning pr. 01.01.2014 lagt ut på rutenett (250x250 meter). Tegnforklaring viser tetthet, fargelagt i forhold til antall bosatte 7 innenfor ei rute
Trøndelag er en sterkt sentralisert landsdel Befolkningen fordelt etter landsdel og regiontype Figurene viser hvordan befolkningen i de ulike landsdelene fordeler seg mellom de ulike regiontypene. (Se kart og forklaring s 8 og 9.) Viktig å merke seg at BA-region Storby i Trøndelag i tillegg til Trondheim omfatter kommuner som Selbu, Leksvik og Midtre Gauldal. Denne inndelingen av landet benyttes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i heftet Regionale utviklingstrekk 2014. Østviken omfatter Oslo, Akershus og Østfold, mens Vestviken omfatter Buskerud, Vestfold og Telemark. Figuren Befolkningsutvikling etter sentralitet 1.1.2009 1.1.2014 viser tydelig at sentralitet er en klar indikator for strukturen i befolkningsutvikling i hele landet, slik en også ser i Trøndelag. Kategorien Innvandrere (blå) viser videreflytting i innvandrerbefolkningen. Kilde: Regionale Utviklingstrekk 2014 8
Folketall: Skaun har høyest prosentvis befolkningsvekst i Sør-Trøndelag I perioden 2000 til 2014 har det vært befolkningsvekst i både Nord- og Sør- Trøndelag. Totalt i begge fylkene er økningen på over 50 000 innbyggere. Trondheim er den største driveren for befolkningsutviklingen med en tilvekst på over 33 000 innbyggere siden år 2000. Utenom Trondheim, har man hatt en vekst på over 20 prosent for Skaun, Klæbu, Melhus, og Malvik. Dette er alle randkommuner til Trondheim. Mange mindre kommuner opplever befolkningsnedgang, hvor flere kommuner på rundt tusen eller færre innbyggere har opplevd en nedgang på over ti prosent i løpet av perioden. Osen har hatt størst prosentvis ned gang med en negativ befolkningsutvikling på 16,5 % i perioden 2000 til 2014 Befolkningsutvikling i Sør-Trøndelag, perioden 2000-2014 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Vekst 2000 til 2014 2014 Vekst 2000-2014 i prosent Trondheim 148859 151408 154351 158613 165191 170936 176348 182035 33176 22,3 % Hemne 4324 4278 4294 4293 4234 4207 4221 4224-100 -2,3 % Snillfjord 1093 1056 1033 1046 1022 998 981 980-113 -10,3 % Hitra 4038 4051 4090 4021 4132 4256 4399 4522 484 12,0 % Frøya 4115 4107 4107 4059 4144 4314 4369 4547 432 10,5 % Ørland 5037 5085 5169 5113 5025 5121 5119 5164 127 2,5 % Agdenes 1783 1807 1795 1779 1758 1719 1715 1744-39 -2,2 % Rissa 6503 6449 6384 6417 6366 6442 6543 6646 143 2,2 % Bjugn 4696 4677 4717 4634 4604 4548 4584 4711 15 0,3 % Åfjord 3403 3362 3322 3315 3232 3220 3257 3242-161 -4,7 % Roan 1121 1111 1073 1066 1007 999 987 986-135 -12,0 % Osen 1194 1152 1055 1059 1041 1033 1020 997-197 -16,5 % Oppdal 6288 6379 6456 6499 6564 6603 6755 6814 526 8,4 % Rennebu 2700 2675 2654 2653 2594 2622 2569 2556-144 -5,3 % Meldal 3991 3995 3947 3903 3871 3920 3924 3962-29 -0,7 % Orkdal 10250 10381 10448 10632 11018 11276 11429 11628 1378 13,4 % Røros 5545 5597 5632 5639 5620 5576 5604 5583 38 0,7 % Holtålen 2239 2193 2172 2087 2069 2064 2013 2024-215 -9,6 % Midtre Gauldal 5779 5819 5806 5873 5910 6012 6153 6361 582 10,1 % Melhus 13169 13425 13782 14176 14457 14841 15392 15844 2675 20,3 % Skaun 5843 5922 5989 6146 6326 6626 6941 7392 1549 26,5 % Klæbu 4875 5047 5261 5353 5558 5801 5930 5970 1095 22,5 % Malvik 11132 11472 11884 12213 12388 12550 12785 13371 2239 20,1 % Selbu 3926 3961 3944 3940 4006 4004 4042 4030 104 2,6 % Tydal 949 914 901 874 856 859 870 864-85 -9,0 % Sør-Trøndelag 262852 266323 270266 275403 282993 290547 297950 306197 43345 16,5 % Kilde SSB Tabell 07459 9
Stjørdal har høyest befolkningsvekst i Nord-Trøndelag Stjørdal med en vekst på 4 445 innbygger eller 24,4 % i perioden 2000 til 2014 er kommunen med størst vekst i Nord- Trøndelag. I absolutte tall er dette den nest største økningen i Trøndelag etter Trondheim. Også i prosent har Stjørdal har også den nest største økningen, etter Skaun. Videre har man Frosta, Levanger og Verdal som alle har hatt en oppgang på rundt ti prosent. Flere kommuner har en nedgang i perioden, hvor Leka (-22,1 %), Fosnes (- 19,1 %) og Røyrvik (-16,3 %) har opplevd det mest dramatiske fallet. Målt i absolutt antall er der Nærøy, med en nedgang på 289 innbygger som har det største fallet i befolkningen i perioden 2000 til 2014. Befolkningsutvikling i Nord-Trøndelag, perioden 2000-2014 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Vekst 2000 til 2014 2014 Vekst 2000-2014 i prosent Steinkjer 20459 20483 20451 20477 20672 21080 21303 21555 1096 5,4 % Namsos 12325 12352 12426 12574 12607 12795 12953 13083 758 6,2 % Meråker 2637 2559 2539 2531 2506 2471 2513 2553-84 -3,2 % Stjørdal 18238 18724 19199 19892 20616 21375 22058 22683 4445 24,4 % Frosta 2430 2445 2454 2467 2466 2495 2618 2653 223 9,2 % Leksvik 3512 3532 3511 3496 3484 3528 3527 3555 43 1,2 % Levanger 17501 17572 17875 18080 18355 18580 18922 19212 1711 9,8 % Verdal 13644 13665 13827 13900 14094 14222 14387 14788 1144 8,4 % Verran 2733 2663 2684 2644 2948 2914 2705 2562-171 -6,3 % Namdalseid 1831 1814 1779 1749 1717 1697 1694 1676-155 -8,5 % Snåase Snåsa 2397 2335 2296 2251 2176 2164 2164 2156-241 -10,1 % Lierne 1565 1558 1535 1503 1480 1435 1410 1385-180 -11,5 % Raarvihke Røyrvik 595 563 539 544 499 495 494 498-97 -16,3 % Namsskogan 989 969 958 919 916 928 916 922-67 -6,8 % Grong 2565 2588 2530 2416 2377 2361 2409 2449-116 -4,5 % Høylandet 1335 1308 1258 1279 1273 1270 1264 1257-78 -5,8 % Overhalla 3659 3600 3540 3493 3507 3577 3679 3732 73 2,0 % Fosnes 794 766 748 714 687 670 668 642-152 -19,1 % Flatanger 1238 1254 1221 1174 1138 1104 1141 1120-118 -9,5 % Vikna 3867 3950 4021 4011 4034 4122 4241 4321 454 11,7 % Nærøy 5353 5297 5240 5154 5015 4990 5069 5064-289 -5,4 % Leka 714 684 636 595 589 593 573 556-158 -22,1 % Inderøy 6727 6776 6706 6831 6700 6689 6682 6720-7 -0,1 % Nord-Trøndelag 127108 127457 127973 128694 129856 131555 133390 135142 8034 6,3 % Fra 1. januar 2012 er 1723 Mosvik og 1729 Indrøy i Nord-Trøndelag fylke er slått sammen til en kommune 1756 Inderøy. Dermed er tallene for disse to kommunene summert fram til sammenslåingstidspunktet. Kilde SSB Tabell 07459 10
Befolkningsvekst i kart for Trøndelag Av kartet til høyre ser man hvordan befolkningsøkningen har fordelt seg i Trøndelag siden år 2000. Den største veksten er rundt Trondheim, hvor Skaun, Stjørdal og Klæbu har hatt den største prosentvise veksten. Grovt sett er det i områdene som faller utenfor den nord/sør-gående aksen ut fra Trondheim en ser befolkningsnedgang. Unntakene er blant annet Hitra og Frøya i Sør-Trøndelag og Vikna i Nord-Trøndelag. Dette er kommuner som har hatt en sterk sysselsettingsvekst drevet av havbruksnæringen. Befolkningsøkningen i disse kommunene skyldes i stor grad arbeidsinnvandring. Tilgangen til arbeid er den store driveren for befolkningsutviklingen i kommunene, enten i form av tilgjengelige arbeid i kommunen eller ved kort pendlervei til arbeidsplasser i nærliggende kommuner. 11
Gjennomsnittlig økning i befolkningsveksten i Trøndelag, men minsket oppgang siste år Befolkningsveksten i Sør-Trøndelag har tiltatt i årene etter 2002. I 2002 var det en befolkningsvekst for fylket på rundt 1900 personer, mens befolkningsveksten i 2013 var på litt over 3 400 personer. I 2013 har det vært en nedgang i forhold til tidligere år i Sør-Trøndelag, men befolkningsveksten har likevel vært høyere i alle årene etter 2006, enn før det. Nedgangen i 2013 skyldes hovedsakelig lavere nettoinnvandring. Dette er drevet av litt lavere innvandring, men også et kraftig hopp i utvandringen fra Sør-Trøndelag I Sør-Trøndelag ville man hatt en befolkningsøkning i alle årene fra 2002 også uten innvandring, men samtidig utgjør innvandringen omtrent halvparten av befolkningsveksten i perioden. Dekomponert befolkningsutviklling, Sør-Trøndelag 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Innflytting, innenlands 5792 6196 6000 6497 7357 7518 7040 7121 7533 7701 8016 8183 Utflytting, innenlands -5672-5425 -5511-5755 -6417-6851 -6765-6793 -7339-7645 -7362-7787 Innvandring 2145 1761 1975 2339 2562 3480 3745 3466 3794 4192 4482 3902 Utvandring -1109-1373 -1175-1284 -1212-1204 -1721-1394 -1927-1624 -1658-2294 Levendefødte 3342 3333 3411 3462 3586 3592 3811 3798 3870 3685 3655 3687 Døde -2615-2417 -2355-2379 -2439-2364 -2370-2371 -2395-2401 -2325-2267 Total folketilvekst 1865 2078 2301 2836 3433 4157 3736 3818 3519 3884 4805 3442 Kilde: SSB tabell 06913 og 0958 Folketilveksten hos SSB er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke alltid helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting siden disse dataen ikke innhentes samtidig. Avviket er som regel minimalt. 12
Innvandring viktig for folketilveksten i Nord-Trøndelag Innvandring er avgjørende for folketilveksten i Nord-Trøndelag. Uten tilveksten av innvandrere ville Nord- Trøndelag hatt en absolutt befolkningsnedgang i 2013. Uten innvandring ville befolkningen også gått ned i hele i perioden 2002 til 2013. Nord-Trøndelag har hatt en negativ innenlands flyttebalanse i perioden fra 2002 til 2013. Fylket har imidlertid et ganske stabilt fødselsoverskudd i heleperioden. I likhet med Sør-Trøndelag er befolkningsøkningen noe mindre i 2013 enn i de foregående årene. I Nord- Trøndelag er dette drevet av en økt utflytting både til resten av landet og utvandring til utlandet. Folketilveksten hos SSB er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke alltid helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting siden disse dataen ikke innhentes samtidig. Avviket er som regel minimalt. Dekomponert befolkningsutviklling, Nord-Trøndelag 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Innflytting, innenlands 2516 2524 2571 2398 2719 2712 2706 2622 2853 3083 2838 2878 Utflytting, innenlands -2862-2748 -2599-2782 -3034-3039 -2772-2777 -3077-3074 -3081-3344 Innvandring 655 686 595 643 674 1242 937 995 1131 1360 1443 1349 Utvandring -254-278 -292-231 -204-277 -276-318 -527-305 -333-453 Levendefødte 1457 1466 1419 1463 1467 1431 1460 1496 1495 1436 1424 1497 Døde -1369-1299 -1230-1241 -1259-1294 -1212-1178 -1309-1247 -1232-1246 Total folketilvekst 153 363 471 250 375 787 852 847 585 1250 1053 699 Kilde: SSB tabell 06913 og 0958 13
Innvandrerbefolkning: 6,8 % av befolkningen i Nord- Trøndelag er innvandrere. Siden 2000 har den totale innvandrerbefolkningen i Trøndelag økt fra rett under 12 000 personer til litt over 36 000 i 2014. I begge fylkene innebærer dette en tredobling. I begge fylkene er omtrent halvparten av innvandrerbefolkningen fra Europa (unntatt Tyrkia). I 2014 var det 8 411 innvandrere bosatt i Nord-Trøndelag. Innvandrere utgjør 6,8 prosent av befolkningen for fylket i 2014. Grong og Verran er de kommunene med høyest innvandrer befolkning med over 10 % innvandrere. Innvandrerbefolkningen er definert som innvandrere og barn av innvandrere Kilde: SSB Tabell 7110 14
28 000 innvandrere bosatt i Sør- Trøndelag. Selv om det har jevnt over har vært en tredobling av innvandrerbefolkningen siden 2000 for begge fylkene, så er det jevnt over en høyere andel innvandrere i Sør-Trøndelag framfor Nord-Trøndelag. 10, 6 prosent av befolkningen i Sør- Trøndelag er innvandrere. Det er store varianser mellom kommunene der Åfjord og Osen har henholdsvis 3,1 % og 2,8 % av befolkningen som er innvandrere. Frøya og Hitra har høyest prosentvise invaderebefolkning med henholdsvis 18,2 % og 17,8 % av befolkningen. Innvandrere i Sør-Trøndelag kommer hovedsakelig fra Europa. 15 900 personer bosatt i Sør-Trøndelag i 2014 kommer opprinnelig fra andre europeiske land. Det er også en stor andel som kommer fra Asia, med 7 805 personer fra Aisa bosatt i Sør-Trøndelag. Kilde: SSB Tabell 7110 15
Befolkningsframskrivinger Kartet til høyre viser en prognose for befolkningsveksten i perioden 2014 til 2040. Dette er tall basert på SSBs befolkningsframskrivinger. Befolkningsframskrivingene er prognoser og er ikke bedre enn de forutsetningene som er lagt til grunn, i en så lang periode som man har her vil det kunne være mange uforutsette hendelser. Hendelser slik som utbygging av kampflybasen på Ørland med ca. 600 medfølgende arbeidsplasser er slike ting som prognosen ikke vet noe om. Man kan derfor få en utvikling som er annerledes enn den som blir presentert her. SSB har flere prognosealternativ for befolkningsveksten. Hvert alternativ beskrives ved fire bokstaver i følgende rekkefølge: Fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring. Alternativene navngis ut fra vekstforutsetningene for hver variabel. M = middels, L = lav, H = høy, K = konstant og 0 = null. Der ikke annet blir oppgitt er MMMM-alternativet benyttet. Det vil si Middels fruktbarhet, Middels levealder, Middels innenlandsk flytting og Middels innvandring. 16
Forventet vekst i de fleste kommunene i Sør-Trøndelag fram til 2040. I følge SSBs MMMM-alternativ er Osen og Tydal de eneste kommunene i Sør- Trøndelag med en forventet nedgang i perioden. Det er i Trondheim det forventes størst absolutt vekst, ca. 38 000 personer, som tilsvarer 21 %. Prosentvis er det Skaun som forventes å øke mest, med nesten 60 %. Videre forventes 42 % vekst i Midtre Gauldal, mens både Malvik, Melhus og Klæbu får en vekst på over 30 %. Prognosen tilsier at det vil bo over 375 000 personer i fylket i 2040, en samlet vekst på nesten 69 000 personer eller 23 %. Befolkningsframskrivingene for kommunene i Sør-Trøndelag. Alternativ MMMM Estimert endring i Estimert endring i 2014 2020 2030 perioden 2014 til 2040 2040 perioden 2014 til 2040 (Porsent) Trondheim 182 035 193 098 208 723 220 195 38 160 21 % Hemne 4 224 4 323 4 537 4 719 495 12 % Snillfjord 980 989 1 018 1 048 68 7 % Hitra 4 522 4 799 5 225 5 491 969 21 % Frøya 4 547 4 770 5 201 5 512 965 21 % Ørland 5 164 5 470 6 052 6 535 1 371 27 % Agdenes 1 744 1 766 1 864 1 937 193 11 % Rissa 6 646 6 983 7 527 7 846 1 200 18 % Bjugn 4 711 4 965 5 384 5 739 1 028 22 % Åfjord 3 242 3 274 3 387 3 498 256 8 % Roan 986 983 1 003 1 008 22 2 % Osen 997 959 966 962-35 -4 % Oppdal 6 814 7 122 7 596 7 976 1 162 17 % Rennebu 2 556 2 547 2 574 2 562 6 0 % Meldal 3 962 4 164 4 566 4 895 933 24 % Orkdal 11 628 12 230 13 201 13 958 2 330 20 % Røros 5 583 5 771 6 143 6 440 857 15 % Holtålen 2 024 2 043 2 096 2 137 113 6 % Midtre Gauldal 6 361 7 101 8 202 9 019 2 658 42 % Melhus 15 844 17 320 19 481 21 093 5 249 33 % Skaun 7 392 8 553 10 310 11 762 4 370 59 % Klæbu 5 970 6 508 7 255 7 820 1 850 31 % Malvik 13 371 14 687 16 590 17 972 4 601 34 % Selbu 4 030 4 094 4 178 4 192 162 4 % Tydal 864 857 848 838-26 -3 % Sør-Trøndelag 306 197 325 376 353 927 375 154 68 957 23 % Kilde: SSB tabell 10213 17
Forventet befolkningsøkning på 18 % for Nord-Trøndelag frem mot 2040 Det er forventet befolkningsnedgang i 8 av kommunene i Nord-Trøndelag i perioden 2014 til 2040. I Leka og Fosnes er det forventet en befolkningsnedgang på over 20 % fram mot 2040. I Stjørdal er det forventet en befolkningsvekst på 35 % eller nesten 8000 personer. I Verdal, Levanger og Steinkjer er det forventet en oppgang på rundt 20 %. I 2040 er det forventet at befolkningen i Nord-Trøndelag vil være nesten 160 000. En økning på nesten 25 000 eller 18 %. Befolkningsframskrivingene for kommunene i Nord-Trøndelag. Alternativ MMMM Estimert endring i Estimert endring i 2014 2020 2030 perioden 2014 til 2040 2040 perioden 2014 til 2040 (Porsent) Steinkjer 21 555 22 433 24 441 25 889 4 334 20 % Namsos 13 083 13 486 14 227 14 698 1 615 12 % Meråker 2 553 2 716 2 947 3 101 548 21 % Stjørdal 22 683 24 825 28 062 30 643 7 960 35 % Frosta 2 653 2 847 3 135 3 368 715 27 % Leksvik 3 555 3 596 3 747 3 830 275 8 % Levanger 19 212 20 324 21 901 23 112 3 900 20 % Verdal 14 788 15 703 17 004 17 879 3 091 21 % Verran 2 562 2 360 2 247 2 182-380 -15 % Namdalseid 1 676 1 648 1 644 1 622-54 -3 % Snåsa 2 156 2 145 2 214 2 267 111 5 % Lierne 1 385 1 324 1 271 1 209-176 -13 % Røyrvik 498 482 459 441-57 -11 % Namsskogan 922 901 861 852-70 -8 % Grong 2 449 2 529 2 684 2 854 405 17 % Høylandet 1 257 1 248 1 222 1 230-27 -2 % Overhalla 3 732 3 956 4 327 4 659 927 25 % Fosnes 642 608 566 510-132 -21 % Flatanger 1 120 1 123 1 136 1 126 6 1 % Vikna 4 321 4 516 4 899 5 221 900 21 % Nærøy 5 064 5 162 5 440 5 609 545 11 % Leka 556 519 471 423-133 -24 % Inderøy 6 720 6 782 7 061 7 255 535 8 % Nord-Trøndelag 135 142 141 233 151 966 159 980 24 838 18 % Kilde: SSB tabell 10213 18
Aldersfordeling: Synkende aldersbæreevne for hele Trøndelag Tabellene under viser utviklingen i aldersbæreevnen for kommunene i Nord- og Sør-Trøndelag. Aldersbæreevnen viser forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen. Aldersbæreevnen er av vesentlig interesse for finansiering av pensjoner, velferdstilbud og helse- og sosialtjenester. (http://www.regjeringen.no/templates/underside.aspx?id=200953&epslanguage=no-se) Man kan tilpasse hva man definerer som yrkesaktiv og eldre befolkning. I definisjonen brukt av Helse og omsorgsdepartementet setter man gruppen 16-66 år opp mot de som er 67 år og oppover. Beregningene gjort i tabellen under ser på gruppen 25-65 år opp mot gruppen 66 år og eldre. Desto flere det er i den yrkesaktive gruppen på 25-65 år i forhold til de på 66 år og over, desto større er aldersbæreevnen. Koeffisienten for aldersbæreevne Sør-Trøndelag Historisk statistikk Framskrivinger 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Trondheim 5,52 5,79 6,07 6,35 6,40 6,30 6,03 5,88 5,25 4,70 4,30 3,91 3,62 Hemne 4,44 4,30 4,19 4,22 4,06 3,78 3,60 3,57 3,18 2,86 2,60 2,40 2,28 Snillfjord 2,74 2,80 2,88 2,93 3,26 3,39 3,35 3,10 2,96 2,55 2,35 2,13 2,01 Hitra 3,48 3,70 3,73 3,83 4,05 4,14 3,95 3,84 3,42 3,28 3,11 2,92 2,74 Frøya 3,32 3,43 3,43 3,54 3,89 4,06 4,29 4,25 4,09 3,69 3,28 3,01 2,70 Ørland 4,72 4,63 4,72 4,55 4,36 4,18 3,92 3,93 3,89 3,52 3,13 2,70 2,45 Agdenes 3,18 3,03 3,10 3,05 3,13 3,19 2,89 2,80 3,00 2,85 2,48 2,35 2,20 Rissa 3,68 3,75 3,82 3,91 4,02 3,92 3,80 3,73 3,63 3,27 3,12 2,92 2,79 Bjugn 3,91 3,91 3,81 3,72 3,65 3,46 3,39 3,35 2,92 2,69 2,57 2,47 2,36 Åfjord 3,41 3,39 3,38 3,34 3,26 3,13 2,98 3,02 2,79 2,60 2,44 2,12 1,92 Roan 2,78 2,86 3,04 2,91 2,95 2,90 2,99 2,85 2,62 2,18 2,18 2,12 1,81 Osen 3,04 3,26 3,08 3,01 2,85 2,71 2,51 2,39 2,25 2,08 1,74 1,76 1,80 Oppdal 4,34 4,32 4,32 4,37 4,19 4,03 3,81 3,75 3,36 2,99 2,75 2,52 2,31 Rennebu 3,21 3,47 3,49 3,34 3,36 3,16 3,08 2,94 2,60 2,24 2,11 1,99 1,86 Meldal 2,88 3,03 3,01 3,18 3,27 3,31 3,43 3,39 3,16 3,07 2,92 2,71 2,60 Orkdal 4,37 4,63 4,87 4,95 4,85 4,76 4,39 4,27 3,74 3,29 3,01 2,77 2,56 Røros 3,60 3,66 3,77 3,66 3,75 3,63 3,46 3,45 2,98 2,67 2,37 2,26 2,11 Holtålen 2,97 3,11 3,17 2,99 2,97 2,87 2,75 2,64 2,52 2,32 2,24 1,96 1,87 Midtre Gauldal 3,34 3,53 3,68 3,77 3,97 4,08 4,00 4,06 3,99 4,06 3,86 3,68 3,54 Melhus 5,67 5,80 5,76 5,74 5,62 5,22 4,90 4,83 4,48 4,19 3,97 3,66 3,47 Skaun 5,08 5,28 5,48 5,72 5,86 5,78 5,45 5,45 5,06 4,87 4,75 4,53 4,20 Klæbu 10,10 9,99 9,15 9,02 8,32 7,11 6,53 6,17 5,83 5,06 4,47 3,89 3,37 Malvik 7,45 7,61 7,50 7,32 7,10 6,72 6,10 5,98 5,29 4,71 4,16 3,66 3,18 Selbu 3,39 3,38 3,45 3,38 3,49 3,46 3,45 3,36 3,20 2,86 2,72 2,56 2,53 Tydal 3,39 3,07 2,97 2,78 2,89 2,82 2,74 2,65 2,88 2,56 2,21 2,03 2,18 19
Av denne indikatoren kan man lese at man får en aldrende befolkning i hele Trøndelag. Det er en stor endring i alle kommunene, men utgangspunktet varierer også mye. I mange av de små kommunene har man allerede få yrkesaktive som kan forsørge de gamle, mens alderskoeffisienten i Trondheim er estimert til å være høyere i 2040 enn den er i mange trønderske kommuner i dag. Koeffisienten for aldersbæreevne Nord-Trøndelag Historisk statistikk Framskrivinger 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Namsos 4,51 4,59 4,70 4,77 4,75 4,73 4,39 4,35 3,79 3,41 3,15 2,87 2,70 Meråker 2,84 3,07 3,27 3,36 3,33 3,48 3,56 3,39 3,16 2,89 2,74 2,62 2,53 Stjørdal 5,24 5,44 5,43 5,39 5,17 4,91 4,63 4,58 4,18 3,83 3,55 3,20 2,90 Frosta 3,81 3,85 3,90 3,59 3,49 3,83 3,40 3,33 3,57 3,54 3,30 3,17 3,06 Leksvik 4,46 4,37 4,34 4,11 4,09 3,90 3,55 3,39 2,84 2,64 2,66 2,50 2,48 Levanger 4,88 4,98 5,02 5,06 4,95 4,84 4,55 4,43 3,89 3,45 3,21 2,90 2,78 Verdal 5,04 5,16 5,21 5,40 5,24 4,89 4,56 4,40 3,78 3,44 3,19 3,03 2,79 Verran 2,44 2,60 2,71 3,54 3,72 3,46 3,17 2,98 2,68 2,34 1,95 1,67 1,60 Namdalseid 3,43 3,36 3,34 3,35 3,35 3,26 3,27 3,20 2,68 2,34 2,19 2,11 2,13 Snåase Snåsa 3,42 3,45 3,29 3,19 3,13 3,24 3,11 2,96 2,86 2,72 2,44 2,21 2,30 Lierne 3,19 3,24 3,33 3,32 3,36 3,32 3,02 2,85 2,35 2,02 1,79 1,75 1,63 Raarvihke Røyrvik 4,89 4,40 4,16 3,66 3,49 2,97 2,92 2,70 2,19 2,03 1,81 1,80 1,65 Namsskogan 3,21 3,13 2,77 2,69 2,72 2,69 2,46 2,28 2,31 2,01 1,95 1,78 1,55 Grong 3,28 3,29 3,37 3,37 3,40 3,35 3,40 3,57 3,22 2,91 2,76 2,54 2,46 Høylandet 4,06 4,16 3,89 3,57 3,52 3,39 3,14 3,00 2,55 2,31 2,26 2,29 2,30 Overhalla 4,30 4,38 4,50 4,50 4,48 4,37 4,26 4,30 3,89 3,39 3,15 3,12 3,05 Fosnes 2,99 3,21 3,36 3,07 2,93 3,28 2,90 2,74 2,21 1,99 1,92 1,63 1,57 Flatanger 3,50 3,61 3,53 3,45 3,30 3,39 3,21 3,09 2,98 2,47 2,08 2,00 1,98 Vikna 4,74 4,92 4,88 4,84 4,68 4,54 4,48 4,40 4,07 3,72 3,55 3,25 2,95 Nærøy 3,71 3,83 3,93 3,93 3,78 3,76 3,67 3,61 3,30 3,12 2,86 2,59 2,40 Leka 3,96 3,61 3,17 2,97 2,75 2,52 2,19 1,98 1,75 1,60 1,56 1,48 1,60 Inderøy 4,43 4,67 4,81 4,81 4,68 4,36 4,09 3,93 3,20 2,79 2,55 2,38 2,28 20
Betydelige endringer i aldersstrukturen i begge fylker Aldersgruppen 60-69 år er den som viser størst vekst i begge fylker siden 2000, etterhvert som etterkrigsgenerasjonen har nådd denne alderen. I Sør-Trøndelag har i tillegg aldersgruppen 20-29 år vokst kraftig. Endringer i regelverket har gjort at flere studenter registrerer flytting til studiebyen, og dette gjør utslag i Trondheim. I Nord-Trøndelag er det flere barn og unge (0-19 år), enn unge voksne (20-39 år). Gruppen 30-39 år i Nord-Trøndelag har gått ned med over 2500 personer fra til 2000 til 2014, som utgjør en andel på 15 prosent. Alderssammensetning og utvikling, Sør-Trøndelag 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Vekst 2000-2014 2014 Vekst 2000-2014 i prosent 0-9 år 36 463 36 426 36 097 35 868 35 548 35 259 35 273 35 214 35 341 35 513 35 896 36 126 36 248 36 634 36 933 470 1,29 % 10-19 år 31 759 32 521 33 375 33 994 34 692 35 467 36 034 36 789 37 240 37 386 37 411 37 497 37 198 37 126 36 920 5 161 16,25 % 20-29 år 36 631 36 226 35 490 35 454 35 348 35 261 35 638 36 740 38 259 39 790 41 114 42 493 44 474 46 166 47 169 10 538 28,77 % 30-39 år 40 123 40 503 40 970 41 303 41 640 41 824 41 767 41 445 41 477 41 068 40 879 40 752 40 623 41 091 41 116 993 2,47 % 40-49 år 36 362 36 615 36 759 36 989 37 239 37 674 38 174 38 785 39 364 40 214 40 939 41 570 42 349 43 008 43 469 7 107 19,55 % 50-59 år 31 658 32 590 33 470 34 067 34 428 34 713 34 981 35 010 35 228 35 396 35 743 35 959 36 273 36 694 37 121 5 463 17,26 % 60-69 år 19 979 20 177 20 462 20 920 21 942 23 004 24 367 25 859 27 176 28 432 29 411 30 321 31 135 31 781 32 252 12 273 61,43 % 70-79 år 19 073 18 597 18 209 17 967 17 542 17 200 16 870 16 590 16 391 16 348 16 492 16 782 17 101 17 655 18 574-499 -2,62 % 80-89 år 9 500 9 831 10 023 10 118 10 310 10 498 10 596 10 627 10 677 10 716 10 715 10 555 10 460 10 452 10 370 870 9,16 % 90-99 år 1 287 1 366 1 453 1 492 1 560 1 642 1 677 1 749 1 810 1 840 1 917 1 985 2 053 2 108 2 229 942 73,19 % 100 år eller eldre 17 13 15 16 17 25 26 28 30 26 30 26 36 40 44 27 158,82 % Alderssammensetning og utvikling, Nord-Trøndelag Vekst 2000-2014 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Vekst 2000-2014 i prosent 0-9 år 17 717 17 594 17 420 17 254 17 058 16 857 16 618 16 357 16 189 16 173 16 085 16 001 16 054 16 076 16 126-1 591-8,98 % 10-19 år 16 917 17 170 17 377 17 565 17 920 18 203 18 404 18 618 18 743 18 754 18 794 18 803 18 709 18 518 18 418 1 501 8,87 % 20-29 år 15 801 15 368 14 858 14 435 14 135 14 068 13 984 14 063 14 149 14 369 14 677 15 110 15 559 15 911 16 281 480 3,04 % 30-39 år 17 273 17 292 17 421 17 449 17 349 17 118 16 653 16 167 15 951 15 645 15 315 15 028 14 885 14 853 14 698-2 575-14,91 % 40-49 år 17 395 17 326 17 332 17 296 17 402 17 393 17 511 17 680 17 966 18 273 18 458 18 477 18 839 18 986 18 831 1 436 8,26 % 50-59 år 15 721 16 265 16 652 17 035 17 223 17 443 17 515 17 438 17 491 17 414 17 452 17 402 17 391 17 478 17 607 1 886 12,00 % 60-69 år 10 359 10 404 10 603 10 921 11 369 11 886 12 547 13 358 13 979 14 624 15 116 15 587 16 027 16 393 16 562 6 203 59,88 % 70-79 år 9 876 9 679 9 614 9 390 9 174 8 983 8 858 8 748 8 700 8 703 8 871 8 966 9 179 9 498 9 948 72 0,73 % 80-89 år 5 253 5 361 5 319 5 415 5 486 5 623 5 694 5 722 5 699 5 678 5 692 5 618 5 632 5 551 5 458 205 3,90 % 90-99 år 780 788 840 838 845 862 897 902 974 1 054 1 076 1 132 1 093 1 157 1 191 411 52,69 % 100 år eller eldre 16 14 21 12 12 8 13 16 15 21 19 16 22 22 22 6 37,50 % Kilde: SSB Tabell 07459 21
I befolkningsprognosen til SSB (Middelvekst MMMM) for perioden 2014 til 2040 ser man at etterkrigsgenerasjonenen fortsetter å prege utviklingen i alderssammensetningen. Det blir en dobling i antall personer i de tre aldersgruppene over 80 år. Også aldersgruppen 70 til 79 har en stor vekst, 86,5 % i Sør-Trøndelag og 67 % i Nord- Trøndelag i følge prognosen. Antall personer over 70 år vil i følge prognosen vokse fra 47 800 personer i 2014 til over 90 000 i 2040. Dette mens den totale befolkningen i fylkene i følge prognosen vil vokse med 22,5 % for Sør-Trøndelag og 18,4 % for Nord-Trøndelag. I begge fylker er det betydelig lavere vekst i de yngre aldersgruppene enn veksten i totalbefolkingen, men gruppen 30-39 år i Nord-Trøndelag skiller seg ut med en forholdsvis stor vekst. Prognose for alderssammensetning Sør-Trøndelag 2014-2040 2014 2015 2020 2025 2030 2035 Endring 2014-2040 2040 Endring 2014-2040 i prosent 0-9 år 36 933 37 141 38 511 40 703 42 045 42 082 41 944 5 011 13,6 % 10-19 år 36 920 37 024 37 604 38 658 39 780 41 774 43 051 6 131 16,6 % 20-29 år 47 169 47 889 49 894 48 846 48 774 49 564 50 426 3 257 6,9 % 30-39 år 41 116 41 160 44 581 48 452 49 789 48 509 48 181 7 065 17,2 % 40-49 år 43 469 43 717 41 986 41 233 44 111 47 583 48 791 5 322 12,2 % 50-59 år 37 121 37 671 40 830 43 128 41 247 40 382 43 048 5 927 16,0 % 60-69 år 32 252 32 584 33 771 35 521 38 508 40 684 38 935 6 683 20,7 % 70-79 år 18 574 19 584 25 402 28 418 29 778 31 634 34 636 16 062 86,5 % 80-89 år 10 370 10 220 10 284 12 906 17 154 19 380 20 965 10 595 102,2 % 90-99 år 2 229 2 325 2 473 2 436 2 678 3 724 5 088 2 859 128,3 % 100 år eller eldre 44 39 40 54 63 67 89 45 102,3 % Total 306 197 309 354 325 376 340 355 353 927 365 383 375 154 68 957 22,5 % Prognose for alderssammensetning Nord-Trøndelag 2014-2040 2014 2015 2020 2025 2030 2035 Endring 2014-2040 2040 Endring 2014-2040 i prosent 0-9 år 16 126 16 231 16 822 17 994 18 585 18 520 18 415 2 289 14,2 % 10-19 år 18 418 18 164 17 795 17 980 18 523 19 646 20 199 1 781 9,7 % 20-29 år 16 281 16 727 17 675 17 080 16 876 17 023 17 461 1 180 7,2 % 30-39 år 14 698 14 668 16 188 17 962 18 593 18 067 17 819 3 121 21,2 % 40-49 år 18 831 18 741 17 227 16 646 18 081 19 751 20 324 1 493 7,9 % 50-59 år 17 607 17 667 18 636 19 054 17 675 17 110 18 475 868 4,9 % 60-69 år 16 562 16 747 16 780 17 092 18 176 18 674 17 407 845 5,1 % 70-79 år 9 948 10 395 13 208 14 779 15 013 15 458 16 616 6 668 67,0 % 80-89 år 5 458 5 442 5 594 6 852 8 953 10 104 10 556 5 098 93,4 % 90-99 år 1 191 1 226 1 290 1 297 1 460 1 962 2 659 1 468 123,3 % 100 år eller eldre 22 21 18 29 31 34 49 27 122,7 % Total 135 142 136 029 141 233 146 765 151 966 156 349 159 980 24 838 18,4 % Kilde: SSB Tabell 10213 22
Kjønnsfordeling: Kvinneunderskudd i mange små kommuner For Trøndelag som helhet, og i de største kommunene, er det tilnærmet kjønnsbalanse. Man ser samtidig at noen av de mindre kommunene har et ganske stort kvinneunderskudd. Snillfjord er kommunen med størst ubalanse, med over 20 % flere menn enn kvinner. Menn Kvinner Prosent menn Prosent kvinner Menn Kvinner Prosent menn Prosent kvinner Trondheim 91993 90042 50,5 % 49,5 % Steinkjer 10822 10733 50,2 % 49,8 % Hemne 2111 2113 50,0 % 50,0 % Namsos 6487 6596 49,6 % 50,4 % Snillfjord 540 440 55,1 % 44,9 % Meråker 1280 1273 50,1 % 49,9 % Hitra 2368 2154 52,4 % 47,6 % Stjørdal 11344 11339 50,0 % 50,0 % Frøya 2344 2203 51,6 % 48,4 % Frosta 1329 1324 50,1 % 49,9 % Ørland 2596 2568 50,3 % 49,7 % Leksvik 1768 1787 49,7 % 50,3 % Agdenes 887 857 50,9 % 49,1 % Levanger 9566 9646 49,8 % 50,2 % Rissa 3447 3199 51,9 % 48,1 % Verdal 7544 7244 51,0 % 49,0 % Bjugn 2362 2349 50,1 % 49,9 % Verran 1333 1229 52,0 % 48,0 % Åfjord 1652 1590 51,0 % 49,0 % Namdalseid 860 816 51,3 % 48,7 % Roan 501 485 50,8 % 49,2 % Snåsa 1101 1055 51,1 % 48,9 % Osen 526 471 52,8 % 47,2 % Lierne 711 674 51,3 % 48,7 % Oppdal 3389 3425 49,7 % 50,3 % Røyrvik 253 245 50,8 % 49,2 % Rennebu 1311 1245 51,3 % 48,7 % Namsskogan 463 459 50,2 % 49,8 % Meldal 1988 1974 50,2 % 49,8 % Grong 1263 1186 51,6 % 48,4 % Orkdal 5842 5786 50,2 % 49,8 % Høylandet 631 626 50,2 % 49,8 % Røros 2749 2834 49,2 % 50,8 % Overhalla 1905 1827 51,0 % 49,0 % Holtålen 1000 1024 49,4 % 50,6 % Fosnes 324 318 50,5 % 49,5 % Midtre Gauldal 3192 3169 50,2 % 49,8 % Flatanger 582 538 52,0 % 48,0 % Melhus 8063 7781 50,9 % 49,1 % Vikna 2177 2144 50,4 % 49,6 % Skaun 3826 3566 51,8 % 48,2 % Nærøy 2617 2447 51,7 % 48,3 % Klæbu 3042 2928 51,0 % 49,0 % Leka 270 286 48,6 % 51,4 % Malvik 6815 6556 51,0 % 49,0 % Inderøy 3352 3368 49,9 % 50,1 % Selbu 2083 1947 51,7 % 48,3 % Nord-Trøndelag 67982 67160 50,3 % 49,7 % Tydal 421 443 48,7 % 51,3 % Sør-Trøndelag 155048 151149 50,6 % 49,4 % Kilde. SSB Tabell 7459 Kvinner og menn i Trøndelag for 2014, Antall og prosent 23
Bosetning: 9 kommuner i Trøndelag er uten tettbygd bebyggelse En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. I Trøndelag er det etter en slik definisjon tilsammen 9 kommuner med kun spredtbygd bebyggelse. I mange andre kommuner er det bare et mindretall som bor i tettbygde områder. Bosatte i tettbygde og spredtbygde strøk, 2013 Tettbygd Spredtbygd Tettbygd Spredtbygd Trondheim 173 551 5 396 Steinkjer 13 508 7 826 Hemne 2 502 1 724 Namsos 10 522 2 451 Snillfjord - 985 Meråker 1 018 1 487 Hitra 1 009 3 405 Stjørdal 14 959 7 373 Frøya 810 3 643 Frosta - 2 616 Ørland 3 087 2 056 Leksvik 1 833 1 692 Agdenes 384 1 324 Levanger 12 554 6 488 Rissa 1 512 5 108 Verdal 9 431 5 089 Bjugn 1 449 3 210 Verran 1 970 860 Åfjord 1 162 2 072 Namdalseid - 1 698 Roan - 995 Snåsa 652 1 497 Osen - 1 009 Lierne 228 1 173 Oppdal 4 088 2 695 Røyrvik 231 268 Rennebu 930 1 597 Namsskogan - 902 Meldal 2 244 1 721 Grong 1 118 1 344 Orkdal 7 812 3 676 Høylandet 320 943 Røros 3 718 1 844 Overhalla 1 442 2 236 Holtålen 608 1 422 Fosnes - 665 Midtre Gauldal 2 601 3 630 Flatanger 406 750 Melhus 9 672 5 931 Vikna 2 949 1 330 Skaun 4 374 2 759 Nærøy 1 848 3 241 Klæbu 4 434 1 489 Leka - 574 Malvik 11 256 1 771 Inderøy 2 995 3 696 Selbu 876 3 150 Tydal - 854 Kilde: SSB tabell 05212 24
Boliger: 70 % av boligmassen i Nord-Trøndelag består av eneboliger, mens 45 % av boligene i Sør-Trøndelag er eneboliger. Her blir tallene preget av Trondheim, som har en annen boligstruktur enn resten av Trøndelag, med en betydelig høyere andel boligblokker og rekkehus. I 2013 ble det bygd 3 608 boliger i Trøndelag. 3 032 av disse var i Sør- Trøndelag, hvorav 2 328 i Trondheim. Det er store årlige svingninger i boligbyggingen i Trøndelag. Spesielt er det aktiviteten i Trondheim som svinger kraftig fra år til år. Byggeaktiviteten i Nord-Trøndelag er betydelig mer stabil. Boligbyggingen falt kraftig 2008 i forbindelse med finanskrisen, men har siden tatt seg opp til et høyt nivå. Kilde: SSB tabell 06265 og Panda Kilde: SSB tabell 06266 25
Kapitel 2: Skole og utdanning Utdanningsnivået i befolkningen måles i andel med høyere utdanning, dvs. høyskole og universitet. Dette er en vanlig brukt indikator på samfunnets utviklingskapasitet og omstillingsdyktighet. Sør-Trøndelag skårer godt på denne indikatoren, men dette er et område hvor Trondheims relative størrelse i fylket gir kraftige utslag. Fordi Trondheim ligger spesielt høyt med hensyn til utdanningsnivå, og samtidig utgjør så stor andel av befolkningen, kommer hele fylket ut med et godt resultat. Uten Trondheim ligger fylket langt under landsgjennomsnittet, og lavere enn Nord-Trøndelag. De svakeste nivåene finnes i hovedsak på kysten, en viktig forklaringsfaktor finnes i næringslivet, som i større grad kan tilby arbeidsplasser hvor det ikke stilles høye utdanningskrav. I tillegg til det generelle utdanningsnivået har kapitlet tall på Videregående opplæring. For en del kommuner vil årskullene av elever være så små at det her ikke er mulig å presentere tall på grunn av personvernhensyn. 26
Utdanningsnivå i befolkningen Tre kommuner i Sør-Trøndelag har større vekst i andel med høyere utdanning enn snittet for landet Når det gjelder utdanningsnivået i befolkningen er det Trondheims spesielt høye nivå som trekker opp snittet for Sør-Trøndelag. I Trondheim har over 40% av innbyggerne over 16 år høyere utdanning. Sør-Trøndelag uten Trondheim har 21,8 % i snitt. For landet er nivået 30,4 %. Utenom Trondheim er det bare Malvik som ligger over landsnittet. For endring over tid i utdanningsnivå ser man en lignende trend. I Sør-Trøndelag har 22 av 25 kommuner hatt en svakere utvikling enn landet, selv om fylkesresultatet ligger over. Personer 16 år og over (prosent) etter høyeste oppnåde utdaningsnivå 2013 Grunnskole Videregående Universitet og høyskole (Kort) Universitet og høyskole (Lang) Høyere utdanning (Lang + Kort) Trondheim 22,3 37,6 26,4 13,7 40,1 Hemne 32,8 51,2 13,7 2,2 15,9 Snillfjord 35 51,4 12,3 1,2 13,5 Hitra 35,1 47,2 14,4 3,3 17,7 Frøya 41,6 41,5 14,3 2,6 16,9 Ørland 32 48,7 16,2 3 19,2 Agdenes 36,4 48 13,6 2 15,6 Rissa 30,9 50,6 15,5 3 18,5 Bjugn 36 45,9 15,6 2,6 18,2 Åfjord 34,6 48,9 14,2 2,4 16,6 Roan 41,4 46,3 10,6 1,7 12,3 Osen 40,2 45,2 13,2 1,3 14,5 Oppdal 30,9 47,4 18 3,7 21,7 Rennebu 31,9 51,7 13,9 2,6 16,5 Meldal 31,9 52 14 2,1 16,1 Orkdal 29,5 48,5 18,1 3,8 21,9 Røros 25,5 49,7 20 4,9 24,9 Holtålen 28,5 53,7 15,8 2 17,8 Midtre Gauldal 30,2 53,2 14,4 2,2 16,6 Melhus 28,8 49,1 18 4,2 22,2 Skaun 26,5 48 20,8 4,7 25,5 Klæbu 28,6 47,6 18,8 5 23,8 Malvik 24,3 43,6 23,4 8,7 32,1 Selbu 29,1 50,9 16,9 3 19,9 Tydal 32,2 49,2 16,2 2,5 18,7 Sør-Trøndelag 25,5 41,9 22,8 9,8 32,6 Kilde: SSB Tabell 09429 27
Høylandet og Snåsa har hatt høyest økning i andel med høyere utdanning i Nord-Trøndelag 24,1 % av befolkningen i Nord-Trøndelag i 2013 har høyskole eller universitetsutdanning. Dette er en økning på 7 prosentpoeng fra år 2000. I samme periode har andelen med høyere utdanning i landet økt med 8,4 prosentpoeng til 30,4 %. Levanger er den kommunen i Nord-Trøndelag med størst andel med høyere utdanning, 32,1 %. Utdanningsnivået er jevnere fordelt i Nord-Trøndelag enn i Sør-Trøndelag. I 12 av kommunene har over 20 % av befolkingen høyere utdanning, men dette bare gjelder 8 kommuner i Sør-Trøndelag. Personer 16 år og over (prosent) etter høyeste oppnåde utdaningsnivå 2013 Universitet Grunnskole Videregående Universitet og høyskole (Kort) og høyskole (Lang) Høyere utdanning (Lang+ Kort) Steinkjer 27,8 47,1 20,2 4,9 25,1 Namsos 29,4 43,7 22,3 4,6 26,9 Meråker 33,6 48,6 15,7 2 17,7 Stjørdal 27,4 47,2 20,3 5,1 25,4 Frosta 32,2 50 14,9 2,9 17,8 Leksvik 33,9 46,5 16,6 3 19,6 Levanger 23,9 44,1 25,7 6,4 32,1 Verdal 30,9 48,5 17,7 2,9 20,6 Verran 37,5 48,4 12,7 1,4 14,1 Namdalseid 32,3 50,2 15,4 2,1 17,5 Snåsa 27,9 48 19,6 4,5 24,1 Lierne 27,6 53,3 17,2 2 19,2 Røyrvik 36 43,8 17,5 2,7 20,2 Namsskogan 40,6 45,2 13,1 1,1 14,2 Grong 29,9 48,6 18,4 3 21,4 Høylandet 26 49 21,4 3,6 25 Overhalla 27,7 48,7 20,5 3,1 23,6 Fosnes 30,4 51,8 16,1 1,7 17,8 Flatanger 33,2 46,2 17,2 3,4 20,6 Vikna 38,8 44,1 15 2,1 17,1 Nærøy 37,3 46,5 13,8 2,4 16,2 Leka 36,8 48,6 12,4 2,1 14,5 Inderøy 24,8 48,5 22,3 4,4 26,7 Nord-Trøndelag 29,1 46,8 19,9 4,2 24,1 Norge 27,9 41,7 22,4 8 30,4 Kilde: SSB Tabell 09429 28
Trondheim, Malvik og Levanger har høyest andel høyt utdannede i Trøndelag Kartet viser den geografiske spredningen av høyere utdanning i Trøndelag. I Sør-Trøndelag ser man at Oppdal og Røros også har en relativ stor andel med høyere utdanning. For Røros kan dette forklares med sykehuset som har mange ansatte med høy utdanning Effekten av å ha sykehus ser man også i Namsos og Levanger i Nord-Trøndelag. Utdanningsnivået måles etter høyeste oppnådde utdanningsnivå. Prosentandel beregnes av befolkningen i alderen 16 år og over. 29
Flere med høyere utdanning i begge fylkene Av figuren ser man at det er en større andel som har universitetsutdannelse i 2013 enn i 1980. I Sør-Trøndelag har andelen med lang universitetsutdanning blitt tredoblet. I Nord-Trøndelag er andelen med universitetsutdannelse lavere, men det har også her vært en substansiell økning i andelen med utdanning utover videregående og grunnskolenivå (Høyere utdanning Kort er definert som 1-4 års universitets eller høyskoleutdanning, lang er definert som 5 år og oppover). 30
Videregående: Stabile elevtall i videregående opplæring de siste fire årene Siden 2007 har det vært stabile elevtall i videregående opplæring. Den største endringen er at det er for 2013 er flere lærlinger og lærekandidater enn tidligere for begge fylkene. I Sør-Trøndelag har antall lærlinger økt med nesten 17 %, mens økningen er 13,5 % i Nord-Trøndelag. Det er en litt høyere andel som velger allmennfag i Sør-Trøndelag enn i Nord- Trøndelag, henholdsvis 46% og 41 % i 2013. Kilde. SSB Tabell 9378 Elever i videregående opplæring i Trøndelag fordelt på studieretning Endring 2010-2012 Endring 2010-2012 (prosent) 2010 2011 2012 2013 Sør-Trøndelag Elever på Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende 6717 6477 6600 6690-27 -0,40 % Elever på Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram 5023 4967 4982 4985-38 -0,76 % Lærlinger og lærekandidater 2341 2495 2668 2738 397 16,96 % Nord-Trøndelag Elever på Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende 3024 3003 3096 3090 66 2,18 % Elever på Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram 2901 2813 3083 2943 42 1,45 % Lærlinger og lærekandidater 1284 1393 1467 1458 174 13,55 % 31
Over 90 % av de som gikk opp til fageller svenneprøve i Trøndelag i 2013 fikk bestått. Det har vært en nedgang i andelen som besto fag- og svenneprøve fra 94,6 % og 95,5 % for henholdsvis Sør- og Nord-Trøndelag i 2001 til 90,7 % og 91,6 % i 2013. I 2013 hadde 9 % av lærlingene fra videregående skoler i Sør-Trøndelag lærlingeplass utenfor bostedsfylket, mens 16,3 % av lærlingene fra videregående skoler i Nord-Trøndelag hadde lærlingeplass utenfor bostedsfylket. I Sør-Trøndelag hadde 72,2 % av søkerne til lærlingeplass i 2013 blitt lærlinger innen 1.10. Dette er en økning fra 56,2 % i 2004. I Nord- Trøndelag hadde 62,7 prosent av søkerne til lærlingeplass 2013 blitt lærlinger innen 1.10. Dette er en nedgang fra 67,1 % i 2004. Lærlinger og larlingeplasser 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Sør-Trøndelag fylkeskommune Andel lærlinger som har læreplass utenfor bostedfylke 10,7 11,3 12 11,9 12,7 12,5 12,4 10,3 10,8 11,3 9,6 9,2 9,3 9 Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger per 1.10 : : : : 56,2 46,1 50,4 81,2 70,3 64,7 68,7 74,9 73,5 72,2 Andel beståtte fag- og svenneprøver : 94,6 93,2 94,2 94,7 94,3 95,1 94,9 92,7 92,8 91,7 90,6 90,2 90,7 Nord-Trøndelag fylkeskommune Andel lærlinger som har læreplass utenfor bostedfylke : 18,1 22 19,7 18,2 17,2 17,4 16,6 16,1 17,8 17,9 17,1 17,7 16,3 Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger per 1.10 : : : : 67,1 53,5 58,6 74,6 71,6 65,9 68,4 67,4 62,7 62,7 Andel beståtte fag- og svenneprøver : 95,5 93,2 92,9 93,6 92,8 93,2 94,6 95,7 91,5 93,7 92,4 93 91,6 Kilde: SSB/KOSTRA Tabell 06428 32
Lavere frafall fra videregående i Trøndelag enn snittet for landet. Begge Trøndelagsfylkene har hatt en lavere frafallsgrad enn landet for de seks siste kullene som har gått ut av videregående. Mens frafallsgraden for landet har holdt seg stabilt på rundt 25 % har den imidlertid økt fra 20,7 % for 2005/07-kullet til 22,6 % for 2010/12-kullet i Sør-Trøndelag. For Nord- Trøndelag har økningen i samme periode vært fra 21,3 % til 24,8 %. Det er store variasjoner mellom kommunene med hensyn til andel ungdommer som faller ut av videregående opplæring. Høyest ligger Røyrvik med over 38 % frafall for 2010/12 kullet, og lavest ligger Lierne og Røros, som har frafall på hhv. 14,1 % og 15,1 % for det samme kullet. Det er mange mulige grunner til frafall. I kommuner som Hitra og Frøya kan en del av frafallet forklares med at det er tilgang på arbeidsplasser også for ufaglærte. For flere småkommuner kan ikke tall på frafall fra videregående rapporteres grunnet personvernhensyn. Frafall i videregående skole andel (prosent) etter elevens bostedskommune. Avgangskull 2007 til 2012 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Trondheim 20,3 21,2 21,3 21,8 22,2 22,8 Steinkjer 21,6 21,7 23 23,9 27,3 24,9 Hemne 23,8 22 23,2 22,6 25,6 27,1 Namsos 26 29 29,5 28,3 25,5 24,6 Snillfjord : : : : : : Meråker 27,9 30,6 30,3 29,9 27,3 32,3 Hitra 30,8 36,9 33,9 31,4 26,1 26,9 Stjørdal 19,8 20,8 23,8 25,5 25,2 22,7 Frøya 27,8 26,7 22,9 22,9 24,6 28,9 Frosta 20,1 20,8 22,7 25,5 27 32,2 Ørland 29,6 29,2 28,9 27,4 28,5 28,1 Leksvik 12,9 21,2 22,7 30,6 27,4 28,5 Agdenes 18,1 12,5 16,6 14,1 23,2 16,5 Levanger 18,9 19,9 20,6 21,4 22 21,3 Rissa 18,4 19 22,4 21,1 23,3 17,9 Verdal 21,3 22 27,5 27,7 29,1 26,3 Bjugn 28,1 33,2 30,5 28,7 21,7 24,3 Verran 6,4 7,7 13,7 18,4 26,2 22,1 Åfjord 22 24,4 20,1 18,5 16,1 17,4 Namdalseid 17,8 21,4 23,9 28,1 28,6 30,7 Roan 27,3 19,9 24,3 19,3 22,2 : Snåsa 10,4 12,6 17,3 18,6 18 15,1 Osen : : : : : : Lierne 14,5 14,7 19,3 19,6 21,5 14,1 Oppdal 25,3 20,7 18,9 19,3 20,5 20,3 Røyrvik 23,7 22,4 29,4 28,6 40,5 38,1 Rennebu 7,7 12 16 21 22,2 20,1 Namsskogan : : : : : : Meldal 25 23,1 18,9 18,2 20,7 28,2 Grong 22,4 19,4 25,6 21,3 27,8 30,8 Orkdal 16 19,5 22,1 24,7 24,3 24,9 Høylandet 22 17,9 17,4 17,6 17,3 22,5 Røros 20,9 20,1 17,2 14,6 13,6 15,1 Overhalla 23,5 23,9 30,2 28,5 23,9 18,9 Holtålen : : : : : : Fosnes 30 17,8 19,6 : 26,6 21,4 Midtre Gauldal 17,1 15,6 15,7 18,4 17,8 19,2 Flatanger 21,6 26,9 33,9 25,3 19,1 15,2 Melhus 20,8 21,3 20,5 21,1 21,2 20,5 Vikna 33,3 33,2 32,9 34,7 34,9 33,7 Skaun 17,9 20,9 23,9 23,2 24,4 22 Nærøy 23,7 23,8 24,9 27,6 30,9 33,3 Klæbu 26,1 26,6 27,2 24,3 24,7 27,6 Leka : : : : : : Malvik 18 16,3 18,6 21,2 24,5 23,7 Inderøy 18,6 17,3 16,3 17,6 19 19,3 Selbu 11,3 11,4 15,1 14,3 14,4 18,8 Nord-Trøndelag 21,3 22 24 25 25,9 24,8 Tydal : : : : : : Hele landet 25 25,4 25,8 25,8 25,4 25 Sør-Trøndelag 20,7 21,4 21,5 21,8 22,1 22,6 Kilde: FHI 33
34
Høyere frafall på yrkesfaglig studieretning Som i resten av landet er det også i Trøndelag høyest frafall på yrkesfaglige studieretninger. Mens det gjennomsnittlige frafallet for allmennfag er på litt over ti prosent, så er frafallet for yrkesfag på rundt 40 prosent. De som ikke har gjennomført utdanningsløpet etter fem år, kan fortsatt fullføre det senere. Dette må ses i sammenheng med at mange som ikke fullfører videregående vil finne det vanskelig å etablere seg på arbeidsmarkedet og dermed har et insentiv til å forbedre sine kvalifikasjoner. Undersøkelser av statistikk om graden av gjennomføring etter 10 år viser at denne historisk har gått opp med cirka ti prosentpoeng.(http://www.svt.ntnu.no/iso/l ars.borge/frafall.pdf). 94-99 97-02 98-03 99-04 00-05 01-06 02-07 03-08 04-09 05-10 06-11 07-12 08-13 Sør-Trøndelag Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende Fullført videregående 1509 1304 1362 1327 1328 1098 1244 1279 1454 1515 1551 1617 1519 Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 139 207 201 179 201 167 199 223 247 293 289 308 280 Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram Fullført videregående 952 879 886 911 899 969 1047 1037 1112 1085 1038 1027 1025 Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 522 621 665 593 555 638 643 660 726 717 801 813 798 Nord-Trøndelag Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende Fullført videregående 809 715 739 649 680 617 630 576 700 683 724 749 706 Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 134 94 79 94 92 78 104 91 131 135 129 99 112 Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram Fullført videregående 530 582 506 496 506 557 564 618 535 609 550 569 626 Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 340 327 363 363 354 407 414 421 446 443 482 461 429 Kilde. SSB Tabell 05139 Fordeling av elever som har eller ikke har fullført videregående etter fem år 35
36
Utdanningsnivå og sysselsetting Lavere arbeidsledighet blant de med universitets- og høyskoleutdanning Utdanning- og sysselsettingstallene viser blant annet hvordan sysselsetting og arbeidsledighet er fordelt på utdanningsnivå. Man ser at det er en sammenheng mellom utdanning og minsket sjanse for arbeidsledighet. Selv om gruppen med kun grunnskole i antall er en tredjedel av antallet med videregående opplæring, så har den omtrent like mange arbeidsledige i absolutte tall. Det er også en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og antall personer som er uføretrygdede. Diagrammet viser fordelingen på sysselsatte og arbeidsledige i de forskjellige utdanningsgruppene. Gruppen Andre omfatter i all hovedsak uføretrygdede. Personer 15 år og over etter utdanningsnivå og sysselsettingsstatus i 2013 Sysselsatte Arbeidsledige Pensjonister I utdanning Andre Sør-Trøndelag Grunnskole 26507 929 20254 8412 5509 Videregående skole 66933 981 22291 4004 4828 Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år 40223 388 5694 2542 2117 Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år 18398 175 1648 251 784 Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 3567 161 657 3865 2090 Nord-Trøndelag Grunnskole 13197 454 11162 3847 2371 Videregående skole 33324 412 11917 1379 2137 Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år 15838 141 2554 694 844 Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år 3446 23 452 28 156 Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 925 59 223 1744 669 Kilde. SSB Tabell 09889 37
Kapitel 3: Arbeids- og Næringsliv Aktiviteten i arbeids- og næringslivet kan måles på flere måter. Ofte fokuseres det på hvor mange som er sysselsatt og hvor mye de produserer. De beste og mest oppdaterte tallene gjelder sysselsetting. Her er det tilgjengelig tall for hvert år og for hver kommune, både hvor folk arbeider og hvor de bor, og disse tidsseriene går langt tilbake i tid. Sysselsettingstallene er også fordelt på næringer, etter en inndeling i 88 ulike kategorier som kan aggregeres etter behov. Framvekst av nye næringer og andre endringer i næringslivet medfører imidlertid jevnlige endringer i næringsinndelingene, noe som kompliserer sammenligninger over tid. Med den næringsinndelingen som brukes pr dags dato (NACE 2007) er det tilgjengelig sammenlignbare tall tilbake til 2008. For tidsserier som går lengere tilbake i tid må det gjøres et arbeid for å sikre at tallene er sammenlignbare. Det er også flere måter å gå frem for å beskrive hva og hvor mye som blir produsert. For enkelte næringer har man produksjonstall, men for store deler av økonomien er slike tall ikke tilgjengelig. Et mål som da brukes er bruttoproduktet, som måler verdiskapingen som skjer i en næring. På nasjonalt nivå blir BNP estimert hvert kvartal, endelige tall tar imidlertid lengere tid å produsere. Fylkesfordeling av disse tallene er til enhver tid 3 år gamle. Tolkningen av disse tallene kompliseres ved at verdiskapingen i én næring, ofte er avhengig av aktiviteten i andre næringer. Arbeidsledighet og sysselsetningsgrad brukes også som indikatorer på situasjonen i arbeids- og næringsliv. Her vil faktorer som alderssammensetting, ungdom i utdanning osv. påvirke tallene. Ingen av de benyttede indikatorene gir et fullstendig bilde av tilstanden i arbeids- og næringslivet i Trøndelag, men hver for seg og samlet kan de gi et innblikk i en noe av det som rører seg i den trønderske økonomien. 38
Sysselsetting: Malvik og Trondheim topper sysselsettingsveksten i Sør-Trøndelag I 2013 var det 161 708 sysselsatte i Sør- Trøndelag. De fleste av disse arbeider i Trondheim som har 112 854 arbeidsplasser. Det er deretter er stort sprang ned til Orkdal som har 5 770 arbeidsplasser. Snillfjord med 382 sysselsatte er kommunen med færrest arbeidsplasser i Sør-Trøndelag. Sør-Trøndelag har hatt en sysselsettingsvekst på 22,6 % i perioden 2000-2013. Totalt ble det skapt 29 856 nye arbeidsplasser i fylket mellom 2000 og 2013. 24 811 av disse arbeidsplassene ble skapt i Trondheim som hadde en vekst på 28,3 % over perioden. Målt i prosent hadde Malvik den høyeste veksten i sysselsetningen med en vekst på 44,7 % eller 1 048 arbeidsplasser. Over 200 av disse arbeidsplassene kommer grunnet etableringen av slakterivirksomhet fra Nortura. Den øvrige veksten har i stor grad kommet som et resultat av økt befolkning og smitteeffekter fra Trondheim og Stjørdal. Holtålen har hatt størst nedgang, både i antall og prosent, 180 arbeidsplasser tilsvarende -22,0 %. En tredjedel av denne nedgangen kommer fra industrien. Jordbruk, varehandel og helsetjenester har også nedgang. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Endring 2000-2013 Endring 2000-2013 prosent Trondheim 87 973 89 839 90 589 93 225 94 119 96 353 100 742 104 522 106 644 105 209 106 119 108 655 111 246 112 854 24 881 28,3 % Hemne 1 906 1 779 1 759 1 758 1 733 1 663 1 722 1 771 1 805 1 865 1 951 1 963 1 980 1 999 93 4,9 % Snillfjord 406 398 392 370 371 377 369 371 397 379 385 392 396 382-24 -5,9 % Hitra 1 848 1 798 1 847 1 902 1 875 1 914 1 971 2 099 1 992 2 072 2 202 2 217 2 249 2 299 451 24,4 % Frøya 1 964 2 055 2 062 2 019 1 924 1 845 1 945 2 122 2 182 2 281 2 260 2 187 2 299 2 411 447 22,8 % Ørland 2 293 2 320 2 459 2 547 2 511 2 438 2 407 2 505 2 428 2 382 2 384 2 438 2 449 2 470 177 7,7 % Agdenes 718 714 621 714 686 710 753 755 728 739 706 684 683 684-34 -4,7 % Rissa 2 800 2 972 2 908 2 530 2 534 2 614 2 767 2 868 2 920 2 900 2 830 2 829 2 943 2 905 105 3,8 % Bjugn 1 654 1 632 1 599 1 676 1 627 1 645 1 699 1 717 1 663 1 649 1 695 1 689 1 757 1 781 127 7,7 % Åfjord 1 551 1 513 1 512 1 482 1 456 1 498 1 521 1 564 1 546 1 545 1 555 1 540 1 578 1 585 34 2,2 % Roan 450 434 399 430 414 415 421 411 408 420 428 442 442 434-16 -3,6 % Osen 447 429 409 425 412 430 448 455 440 425 400 402 381 389-58 -13,0 % Oppdal 2 942 3 089 3 201 3 271 3 239 3 107 3 162 3 355 3 379 3 289 3 248 3 250 3 206 3 212 270 9,2 % Rennebu 1 190 1 174 1 129 1 167 1 161 1 190 1 179 1 188 1 159 1 151 1 152 1 136 1 158 1 126-64 -5,4 % Meldal 1 566 1 427 1 369 1 426 1 475 1 458 1 507 1 575 1 529 1 501 1 521 1 466 1 427 1 395-171 -10,9 % Orkdal 4 777 5 058 4 990 5 062 5 211 5 395 5 647 5 812 5 927 5 683 5 688 5 713 5 702 5 770 993 20,8 % Røros 3 082 3 126 3 151 3 128 3 167 3 262 3 279 3 464 3 457 3 374 3 314 3 386 3 342 3 352 270 8,8 % Holtålen 819 807 785 770 729 726 725 734 707 683 697 692 678 639-180 -22,0 % Midtre Gauldal 2 601 2 588 2 678 2 621 2 706 2 757 2 764 2 731 2 708 2 783 2 788 2 929 2 979 3 122 521 20,0 % Melhus 4 145 4 043 3 973 4 119 4 176 4 122 4 220 4 472 4 536 4 534 4 588 4 667 4 705 4 745 600 14,5 % Skaun 1 275 1 200 1 212 1 212 1 206 1 227 1 321 1 363 1 346 1 373 1 358 1 360 1 411 1 445 170 13,3 % Klæbu 1 106 1 141 1 189 1 161 1 156 1 157 1 236 1 251 1 272 1 289 1 210 1 213 1 234 1 228 122 11,0 % Malvik 2 343 2 458 2 548 2 526 2 603 2 673 2 689 2 786 2 807 2 791 3 163 3 229 3 428 3 391 1 048 44,7 % Selbu 1 581 1 600 1 542 1 595 1 561 1 593 1 684 1 780 1 775 1 764 1 715 1 702 1 650 1 697 116 7,3 % Tydal 415 413 382 383 372 365 383 398 404 396 404 406 377 393-22 -5,3 % Sør-Trøndelag 131 852 134 007 134 705 137 519 137 268 140 934 146 561 152 069 154 159 152 477 153 761 156 587 159 700 161 708 29 856 22,6 % Kilde: SSB Tabell 08545 og 07984 39
Stjørdal og Verdal har høyest vekst i arbeidsplasser i Nord-Trøndelag I 2013 var det 62 941 sysselsatte Nord- Trøndelag. Flest arbeider i Stjørdal som har 11 015 arbeidsplasser. Deretter følger Steinkjer med 10 554 og Levanger med 9 433. Røyrvik med 211 sysselsatte er kommunen med færrest arbeidsplasser i fylket. Nord-Trøndelag har hatt en sysselsettingsvekst på 13,8 % i perioden 2000-2013. Hele landet hadde en sysselsettingsvekst på 15,8 % i samme periode. Trøndelagsfylkene samlet hadde en vekst på 20,0 %. Totalt ble det skapt 7 636 nye arbeidsplasser i fylket mellom 2000 og 2013. 2 868 av disse arbeidsplasser ble skapt i Stjørdal som hadde en vekst på 35,2 % over perioden. Stjørdal hadde høyest vekst i fylket målt i både prosent og i antall arbeidsplasser. Veksten i Stjørdal må sees i sammenheng med den sterke vekten i Trondheim og Malvik Meråker hadde den største prosentvise nedgangen i arbeidsplasser med 18,9 %. Dette utgjør en nedgang på 215 arbeidsplasser som også er den største nedgangen målt i antall sysselsatte. Rundt 60 av disse arbeidsplassene forsvant i 2006 i forbindelse med nedleggelsen av Elkem Meråker og ringvirkningene av dette er en del av forklaringene på sysselsettingsnedgangen i kommunen. Dette ble imidlertid noe motvirket av en midlertidig økning i offentlig sektor i 2007 og 2008. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Endring 2000-2013 Endring 2000-2013 prosent Steinkjer 9 752 9 532 9 535 9 558 9 685 9 713 9 844 10 076 10 191 10 255 10 412 10 496 10 542 10 554 802 8,2 % Namsos 6 129 6 134 6 067 6 281 6 382 6 515 6 674 7 098 7 068 6 904 6 915 7 035 7 123 7 077 948 15,5 % Meråker 1 135 1 112 1 062 1 057 1 038 1 021 968 1 015 1 009 939 976 967 962 920-215 -18,9 % Stjørdal 8 147 8 191 8 064 8 349 8 660 8 859 9 428 10 038 10 103 10 180 10 061 10 328 10 725 11 015 2 868 35,2 % Frosta 909 919 906 920 885 872 891 908 874 878 901 896 911 950 41 4,5 % Leksvik 1 592 1 564 1 518 1 484 1 489 1 468 1 499 1 533 1 589 1 543 1 487 1 468 1 475 1 412-180 -11,3 % Levanger 8 270 8 159 8 432 8 576 8 697 8 528 8 766 9 092 9 130 9 073 9 084 9 341 9 378 9 433 1 163 14,1 % Verdal 5 279 5 701 5 480 5 589 5 695 5 776 6 088 6 382 6 363 6 212 6 395 6 525 6 643 6 785 1 506 28,5 % Mosvik (-2011) 365 325 343 327 311 300 306 300 282 259 263 Verran 894 886 930 932 894 877 942 1 214 1 189 1 141 997 1 092 1 282 1 088 194 21,7 % Namdalseid 723 737 749 709 702 651 666 630 644 653 664 611 617 638-85 -11,8 % Inderøy (-2011) 1 779 1 810 1 747 1 827 1 820 1 842 1 886 1 925 1 985 1 976 1 988 Snåase Snåsa 937 901 898 950 974 956 937 962 945 923 920 905 877 894-43 -4,6 % Lierne 637 641 642 668 685 665 663 681 674 670 666 641 664 644 7 1,1 % Raarvihke Røyrvik 233 232 205 213 219 232 226 212 225 218 214 210 213 211-22 -9,4 % Namsskogan 448 416 412 419 401 398 415 400 422 437 399 400 398 401-47 -10,5 % Grong 1 157 1 215 1 233 1 196 1 181 1 154 1 150 1 185 1 117 1 150 1 204 1 221 1 213 1 197 40 3,5 % Høylandet 541 512 498 483 482 471 502 539 556 559 547 531 536 544 3 0,6 % Overhalla 1 300 1 351 1 310 1 284 1 356 1 362 1 286 1 507 1 461 1 437 1 467 1 522 1 477 1 437 137 10,5 % Fosnes 260 248 235 254 265 247 231 225 231 207 212 234 247 246-14 -5,4 % Flatanger 472 469 432 436 434 416 437 466 458 454 491 513 532 502 30 6,4 % Vikna 2 000 2 038 2 090 2 175 2 162 2 167 2 212 2 234 2 326 2 374 2 487 2 512 2 506 2 514 514 25,7 % Nærøy 2 066 2 056 2 000 2 024 1 942 1 891 1 901 1 993 1 881 1 876 1 895 1 928 1 969 1 940-126 -6,1 % Leka 280 257 246 251 249 252 253 246 260 268 275 267 278 261-19 -6,8 % Inderøy 2 144 2 135 2 090 2 154 2 131 2 142 2 192 2 225 2 267 2 235 2 251 2 273 2 297 2 278 134 6,3 % Nord-Trøndelag 55 305 55 406 55 034 55 962 56 608 56 633 58 171 60 861 60 983 60 586 60 920 61 916 62 865 62 941 7 636 13,8 % Kilde: SSB Tabell 08545 og 07984 40
41
7 kommuner i Trøndelag har et overskudd på arbeidsplasser og 39 har et underskudd: En arbeidsplassdekningsindeks på 100 betyr at arbeidsmarked er i balanse med like mange sysselsatte som bor i fylket som det er arbeidsplasser i fylket. I 2013 var dette tallet 101 for Sør-Trøndelag, som betyr at det var flere arbeidsplasser enn sysselsatte bosatt i fylket. Nord-Trøndelag hadde et underskudd på arbeidsplasser på 4 344 som gir en dekningsindeks på 94. Trondheim har et totalt arbeidsplassoverskudd på 15 608 og en dekningsindeks på 116. Vikna, Røros og Namsos har også et klart overskudd av arbeidsplasser, og er dermed også innpendlingskommuner. Skaun, Klæbu og Malvik er de kommunene med det mest utpregende underskuddet på arbeidsplasser. Disse er alle «pendlerkommuner» rundt Trondheim. Skaun hadde en arbeidsplassdekningsindeks på 38 i 2012, mens indeksen var på 39 for Klæbu og 49 for Malvik. Arbeidsplassdekning 2013 Sysselsatte personer etter Sysselsatte personer etter Arbeidsplass-Arbeidsplasdekning Sysselsatte personer Sysselsatte personer etter Arbeidsplass- Arbeidsplass bosted arbeidssted overskudd etter bosted arbeidssted dekning overskudd Trondheim 97 246 112 854 116 15 608 Steinkjer 10 515 10 554 100 39 Hemne 2 105 1 999 95-106 Namsos 6 504 7 077 109 573 Snillfjord 516 382 74-134 Meråker 1 130 920 81-210 Hitra 2 310 2 299 100-11 Stjørdal 11 440 11 015 96-425 Frøya 2 366 2 411 102 45 Frosta 1 252 950 76-302 Ørland 2 620 2 470 94-150 Leksvik 1 718 1 412 82-306 Agdenes 870 684 79-186 Levanger 9 793 9 433 96-360 Rissa 3 248 2 905 89-343 Verdal 7 287 6 785 93-502 Bjugn 2 201 1 781 81-420 Verran 1 088 1 088 100 - Åfjord 1 673 1 585 95-88 Namdalseid 851 638 75-213 Roan 507 517 102 10 Snåase Snåsa 1 125 894 79-231 Osen 480 389 81-91 Lierne 751 644 86-107 Oppdal 3 493 3 212 92-281 Raarvihke Røyrvik 259 211 81-48 Rennebu 1 328 1 126 85-202 Namsskogan 441 401 91-40 Meldal 1 877 1 395 74-482 Grong 1 183 1 197 101 14 Orkdal 5 820 5 770 99-50 Høylandet 670 544 81-126 Røros 3 014 3 352 111 338 Overhalla 1 956 1 437 73-519 Holtålen 1 011 639 63-372 Fosnes 304 246 81-58 Midtre Gauldal 3 436 3 122 91-314 Flatanger 599 502 84-97 Melhus 8 234 4 745 58-3 489 Vikna 2 254 2 514 112 260 Skaun 3 831 1 445 38-2 386 Nærøy 2 519 1 940 77-579 Klæbu 3 111 1 228 39-1 883 Leka 279 261 94-18 Malvik 6 878 3 391 49-3 487 Inderøy 3 367 2 278 68-1 089 Selbu 2 119 1 697 80-422 Nord-Trøndelag 67 285 62 941 94-4 344 Tydal 471 393 83-78 Sør-Trøndelag 160 765 161 791 101 1 026 Kilde SSB Tabell 08545 42
En av fem trøndere jobber innen helse og sosialtjenester Helse- og sosialtjenester er den største næringen målt etter sysselsetning i begge trøndelagsfylkene. 31 994 arbeider i denne næringen i Sør-Trøndelag, mens næringen sysselsetter 14 331 i Nord-Trøndelag i 2013. Næringen utgjør henholdsvis 19,8 % og 22,8 % av total sysselsetning for Sør- og Nord- Trøndelag. Andre store næringer er varehandel som sysselsetter 20 376 personer i Sør-Trøndelag (12,6 %) og 7 940 i Nord-Trøndelag (12,6 %). Undervisning som sysselsetter 17 116 i Sør- Trøndelag (10,6 %) og 5 754 (9,1 %) i Nord- Trøndelag. Videre har vi bygg og anleggsvirksomhet der det jobber 12 783 i Sør-Trøndelag (8,3 %) og 5 244 i Nord- Trøndelag (8,3 %) Den næringen med størst prosentvis økning i sysselsetning for begge fylkene er Olje og gass med 70,7 % vekst i Nord-Trøndelag og 42,6 % vekst i Sør-Trøndelag mellom 2008 og 2013. Totalt for Trøndelag har denne næringen vokst med 645 sysselsatte. Målt i antall sysselsatte er det helse- og sosialtjenester som har hatt størst vekst med en økning på 2 450 og 1 314 for henholdsvis Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. 43
I begge fylkene er det tre næringer som har nedgang i sysselsetningen i perioden 2008-2013, dette er jordbruk og skogbruk, industri, og finansiering og forsikring. I tillegg har varehandel hatt en nedgang i Sør-Trøndelag. Den største nedgangen er innen jordbruk og skogbruk, med tilsammen 2172 færre sysselsatte for begge fylkene. Innen Industri var det en nedgang på over 2 111 arbeidsplasser fra 2008 til 2010, deretter har det vært en økning på 576 fram til 2013. Veksten i denne perioden har skjedd i Sør- Trøndelag, mens det har vært en liten nedgang i Nord-Trøndelag. Olje/gass, Bergverk og Jordbruk/skogbruk er de næringskategoriene hvor det er flere sysselsatte i Nord-Trøndelag enn i Sør- Trøndelag. Mens jordbruket i 2013 utgjorde 2,2 % av den totale sysselsetningen i Sør- Trøndelag, utgjorde næringskategorien 6,2 % av sysselsetningen i Nord-Trøndelag. Sysselsatte personer etter næring 2008-2013: 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Andel av Sysselsetting 2013 Endring 2008-2013 Endring 2008-2013 prosent Sør-Trøndelag Jordbruk og skogbruk 4 592 4 485 4 198 3 837 3 608 3 484 2,2 % -1108-24,1 % Fiske, fangst og akvakultur 953 973 956 1 016 1 013 1 065 0,7 % 112 11,8 % Olje og gass 564 575 743 856 949 804 0,1 % 240 42,6 % Bergverk 171 165 163 188 186 190 0,5 % 19 11,1 % Industri 13 039 12 310 11 912 12 061 12 304 12 783 7,9 % -256-2,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon 1 510 1 553 1 590 1 682 1 622 1 620 1,0 % 110 7,3 % Bygge- og anleggsvirksomhet 12 427 12 037 12 319 12 546 12 943 13 448 8,3 % 1021 8,2 % Varehandel 21 048 20 441 20 520 20 302 20 544 20 376 12,6 % -672-3,2 % Transport og lagring 7 345 7 139 7 146 7 102 7 428 7 421 4,6 % 76 1,0 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 5 555 5 353 5 441 5 672 5 723 5 894 3,6 % 339 6,1 % Informasjon og kommunikasjon 4 851 4 960 4 944 5 117 5 203 5 166 3,2 % 315 6,5 % Finansiering og forsikring 3 236 3 146 3 115 3 133 3 098 3 135 1,9 % -101-3,1 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 11 522 11 422 11 616 12 026 12 633 13 184 8,1 % 1662 14,4 % Forretningsmessig tjenesteyting 8 389 7 658 7 817 8 442 8 979 8 922 5,5 % 533 6,4 % Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 7 861 8 116 8 069 8 410 8 829 8 882 5,5 % 1021 13,0 % Undervisning 16 045 16 310 16 776 17 038 16 952 17 166 10,6 % 1121 7,0 % Helse- og sosialtjenester 29 544 30 002 30 443 31 168 31 505 31 994 19,8 % 2450 8,3 % Personlig tjenesteyting 4 969 5 297 5 351 5 437 5 483 5 583 3,5 % 614 12,4 % Uoppgitt 538 535 642 554 698 674 0,4 % 136 25,3 % Total 154 159 152 477 153 761 156 587 159 700 161 791 100,0 % 7632 5,0 % Nord-Trøndelag Jordbruk og skogbruk 4 988 4 756 4 671 4 344 4 052 3 924 6,2 % -1064-21,3 % Fiske, fangst og akvakultur 523 525 564 602 603 617 1,0 % 94 18,0 % Olje og gass 573 638 730 809 925 978 1,6 % 405 70,7 % Bergverk 166 182 182 200 212 206 0,3 % 40 24,1 % Industri 6 930 6 160 5 946 6 009 5 978 5 863 9,3 % -1067-15,4 % Elektrisitet, vann og renovasjon 930 928 965 981 961 943 1,5 % 13 1,4 % Bygge- og anleggsvirksomhet 4 643 4 632 4 616 4 968 5 025 5 244 8,3 % 601 12,9 % Varehandel 7 834 7 744 7 828 7 884 7 842 7 940 12,6 % 106 1,4 % Transport og lagring 3 560 3 524 3 617 3 561 3 638 3 576 5,7 % 16 0,4 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 1 656 1 684 1 672 1 748 1 765 1 769 2,8 % 113 6,8 % Informasjon og kommunikasjon 705 699 773 739 714 745 1,2 % 40 5,7 % Finansiering og forsikring 483 494 503 457 431 419 0,7 % -64-13,3 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 1 941 1 988 2 031 2 099 2 216 2 250 3,6 % 309 15,9 % Forretningsmessig tjenesteyting 2 458 2 422 2 204 2 574 3 034 2 607 4,1 % 149 6,1 % Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 3 423 3 541 3 640 3 670 3 807 3 779 6,0 % 356 10,4 % Undervisning 5 409 5 484 5 598 5 677 5 656 5 754 9,1 % 345 6,4 % Helse- og sosialtjenester 13 017 13 415 13 488 13 702 14 084 14 331 22,8 % 1314 10,1 % Personlig tjenesteyting 1 489 1 526 1 597 1 643 1 644 1 678 2,7 % 189 12,7 % Uoppgitt 254 243 293 245 278 318 0,5 % 64 25,2 % Total 60 983 60 586 60 920 61 916 62 865 62 941 100,0 % 1958 3,2 % Kilde: SSB Tabell 08545 44
Privat sektor er størst, men offentlig sektor vokser raskere enn privat Privat sektor står for den største andelen av sysselsettingen i begge trøndelagsfylkene, med 66,3 % i Sør-Trøndelag og 65,0 % i Nord- Trøndelag i 2013. Dette er en nedgang fra 2008 da privat sektor sto for 67,9 % av sysselsetningen i Sør-Trøndelag og 67,4 % i Nord-Trøndelag. Sysselsettingen i offentlig sektor vokser imidlertid raskere enn i privat sektor i begge fylkene, størst vekst er det i statlig forvaltning. Mens privat sysselsetting i Trøndelag økte med 1,6 % i perioden 2008-2013 vokste kommunal og fylkeskommunal forvaltning begge med 8,6 %. Statlig forvaltning økte med 13,8 %. I Sør-Trøndelag har privat sektor vokst med 2 482 ansatte i perioden 2008-2013 til 107 214 sysselsatte, en vekst på 2,4 %. Veksten i statlig forvaltning er på 2 964 arbeidsplasser (14,3 %). Kommunal forvaltning har hatt en økning på 1 940 sysselsatte (7,5 %). Veksten i fylkeskommunal forvaltning er på 246 arbeidsplasser (9,0 %). I Nord-Trøndelag har privat sektor hatt en reduksjon på 201 sysselsatte i perioden 2008-2013 til 40 927 sysselsatte en endring på -0,5 %. Veksten i statlig forvaltning er på 621 arbeidsplasser (11,7 %). Kommunal forvaltning har hatt en økning på 1 402 sysselsatte (10,9 %). Veksten i fylkeskommunal forvaltning er på 136 arbeidsplasser (9,0 %). Sysselsatte per 4. kvartal etter sektor Andel av Endring Endring 2008-2008 2009 2010 2011 2012 2013 sysselsetnin 2008-2013 2013 (prosent) Sør-Trøndelag Statlig forvaltning 20 673 21 415 21 977 22 551 22 861 23 637 14,6 % 2 964 14,3 % Fylkeskommunal forvaltning 2 734 2 763 2 808 2 761 2 775 2 980 1,8 % 246 9,0 % Kommunal forvaltning 26 020 26 168 26 360 27 136 27 614 27 960 17,3 % 1 940 7,5 % Privat sektor og offentlige foretak 104 732 102 131 102 616 104 139 106 450 107 214 66,3 % 2 482 2,4 % Alle sektorer 154 159 152 477 153 761 156 587 159 700 161 791 100,0 % 7 632 5,0 % Nord-Trøndelag Statlig forvaltning 5 320 5 387 5 471 5 553 5 756 5 941 9,4 % 621 11,7 % Fylkeskommunal forvaltning 1 692 1 710 1 763 1 747 1 719 1 828 2,9 % 136 8,0 % Kommunal forvaltning 12 843 13 135 13 339 13 608 13 982 14 245 22,6 % 1 402 10,9 % Privat sektor og offentlige foretak 41 128 40 354 40 347 41 008 41 408 40 927 65,0 % -201-0,5 % Alle sektorer 60 983 60 586 60 920 61 916 62 865 62 941 100,0 % 1 958 3,2 % Trøndelag Statlig forvaltning 25 993 26 802 27 448 28 104 28 617 29 578 13,2 % 3 585 13,8 % Fylkeskommunal forvaltning 4 426 4 473 4 571 4 508 4 494 4 808 2,1 % 382 8,6 % Kommunal forvaltning 38 863 39 303 39 699 40 744 41 596 42 205 18,8 % 3 342 8,6 % Privat sektor og offentlige foretak 145 860 142 485 142 963 145 147 147 858 148 141 65,9 % 2 281 1,6 % Alle sektorer 215 142 213 063 214 681 218 503 222 565 224 732 100,0 % 9 590 4,5 % Kilde: SSB Tabell 07979 45
Jordbruk Skogbruk Fiske, fangst og akvakultur Olje og gass Bergverksdrift Industri total -Næringsmidel industri -Metall og mineral Industri -Annen industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggs Varehandel Transport Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Total Sysselsatte personer etter arbeidssted detaljert Sør-Trøndelag 4. kvartal 2013 Trondheim 238 29 83 802 99 6 425 2 508 808 3 109 956 8 713 14 867 4 726 4 627 4 825 2 623 11 630 7 269 5 989 12 903 21 317 4 357 376 112 854 Hemne 159 8 99 - - 336 23 204 109 26 187 212 117 28 35 29 55 50 82 168 365 29 14 1 999 Snillfjord 39 8 78 - - 32-13 19-39 14 24 11 2-2 1 22 28 69 4 9 382 Hitra 60 1 161-4 525 411 22 92 8 204 222 115 62 21 5 75 193 71 163 337 58 14 2 299 Frøya 27-328 - - 667 493 14 160 11 113 228 220 45 2 6 85 50 94 174 330 27 4 2 411 Ørland 131-11 - - 218 74 14 130 7 302 355 107 86 25 32 84 58 521 98 358 62 15 2 470 Agdenes 97 4 12 - - 66 - - 66 7 34 38 75 12 2 2 23 15 38 44 143 68 4 684 Rissa 214 6 24 - - 585 2 32 551 40 279 294 212 44 2 47 66 49 132 226 598 76 11 2 905 Bjugn 96 4 57 - - 77 56 1 20 50 205 190 96 25 3 21 31 33 207 193 453 28 12 1 781 Åfjord 153 3 62 1-57 28 15 14 10 339 194 73 32 16 21 48 18 78 146 289 33 12 1 585 Roan 59-71 - - 57 53 2 2-33 18 25 15 - - 9 2 24 31 81 7 2 434 Osen 30 5 43-10 20-1 19-21 33 38 6 1-10 5 21 51 88 6 1 389 Oppdal 322 5 1-56 263 81 82 100 29 403 517 113 217 26 29 113 49 110 231 598 106 24 3 212 Rennebu 240 10 - - - 65 15 6 44 67 136 81 24 28 3 15 34 20 52 85 230 28 8 1 126 Meldal 139 10 - - 4 190 3 27 160 31 64 159 47 14 1 33 32 44 55 162 356 44 10 1 395 Orkdal 135 22 2 1 5 879 18 585 276 107 435 788 333 166 51 50 227 240 261 400 1 505 131 32 5 770 Røros 175 1 4 - - 534 102 40 392 41 338 479 178 219 46 45 118 73 154 199 636 100 12 3 352 Holtålen 70 4 - - 1 50-38 12 7 79 55 33 8 1 21 12 20 46 43 171 15 3 639 Midtre Gauldal 280 21 - - 1 596 299 35 262 59 318 312 244 32 19 27 98 138 124 237 513 83 20 3 122 Melhus 220 39 10-4 270 34 139 97 99 493 602 313 51 28 60 230 160 232 627 1 148 122 37 4 745 Skaun 70 20 6 - - 76 28 16 32-219 117 39 27 9 4 57 9 88 206 450 35 13 1 445 Klæbu 24 4 1-5 102 22 18 62 5 109 78 87 8 6 27 13 43 73 146 448 38 11 1 228 Malvik 44 6 6 - - 343 240 72 31 11 252 346 128 79 18 7 82 335 235 407 999 72 21 3 391 Selbu 179 27 - - 1 335 40 29 266 23 115 148 44 35 21 29 43 16 121 163 348 44 5 1 697 Tydal 42 4 6 - - 15-1 14 26 18 29 10 17 3 2 7 32 52 35 81 10 4 393 Sør-Trøndelag 3 243 241 1 065 804 190 12 783 4 530 2 214 6 039 1 620 13 448 20 376 7 421 5 894 5 166 3 135 13 184 8 922 8 882 17 166 31 911 5 583 674 161 708 46
Jordbruk Skogbruk Fiske, fangst og akvakultur Olje og gass Bergverksdrift Industri total -Næringsmidel industri -Metall og mineral Industri -Annen industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggs Varehandel Transport Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Total Sysselsatte personer etter arbeidssted detaljert Nord-Trøndelag 4. kvartal 2013 Steinkjer 579 49 8-60 587 302 43 242 408 794 1 663 387 329 205 122 481 410 1 312 1 070 1 741 296 53 10 554 Namsos 72 21 45 - - 510 88 178 244 94 547 1 196 377 134 76 43 348 285 338 643 2 136 191 21 7 077 Meråker 42 26 3 - - 157 55 23 79 14 43 62 24 33 2 3 29 24 44 140 244 25 5 920 Stjørdal 266 47 7 945 9 732 30 269 433 158 865 1 456 1 219 555 122 82 365 679 562 936 1 719 243 48 11 015 Frosta 193 4 1 - - 28 15 8 5 4 99 124 61 11 8 1 43 49 47 66 178 28 5 950 Leksvik 112 10 - - - 325-109 216 9 62 122 89 7 3 8 41 28 69 137 357 23 10 1 412 Levanger 514 14 13-4 834 194 5 635 48 578 1 159 340 241 89 68 247 179 416 900 3 498 253 38 9 433 Verdal 333 15 3 32 71 1 260 223 362 675 45 1 060 907 161 207 57 19 302 106 193 585 1 142 258 29 6 785 Verran 45 6 29 - - 152 1 76 75 15 87 49 23-3 2 15 289 36 54 268 10 5 1 088 Namdalseid 111 20 12 - - 49 21 2 26-29 30 81 11 3-21 12 39 42 167 6 5 638 Snåase 172 22 - - 7 58 9 6 43 2 45 48 19 36 3 7 28 24 103 72 201 41 6 894 Lierne 59 49 - - 18 81 72 2 7 7 58 38 34 11-3 15 11 41 49 149 20 1 644 Raarvihke 25 5 - - - 11 1-10 3 9 14 6 4 14-5 11 22 13 59 5 5 211 Namsskogan 31 6 - - 1 4-4 - 16 64 32 23 24 1-11 15 20 28 102 19 4 401 Grong 75 24 - - 8 20-9 11 47 94 153 53 36 1 27 27 66 79 178 272 34 3 1 197 Høylandet 65 13 7 - - 17 1-16 - 24 68 31 3 16 3 28 3 36 38 175 13 4 544 Overhalla 232 36 3 - - 233 14 123 96 26 158 126 81 11 2 3 52 36 52 87 275 18 6 1 437 Fosnes 36 2 34 - - 24 1-23 - 10 9 9 - - - 5 4 24 21 64 1 3 246 Flatanger 41-79 - - 55 41 1 13-32 29 45 8 - - 26 9 28 37 96 7 10 502 Vikna 60 1 263-12 357 297-60 - 114 303 184 40 109 15 61 200 68 202 440 74 11 2 514 Nærøy 187 8 86-9 94 1 22 71 45 133 203 216 16 19 7 65 101 123 189 397 31 11 1 940 Leka 60-21 - - 1 1 - - 1 15 12 37 4 2-5 6 23 15 53 4 2 261 Inderøy 220 16 3 1 7 274 149 36 89 1 324 137 76 48 10 6 30 60 104 252 598 78 33 2 278 Nord-Trøndelag 3 530 394 617 978 206 5 863 1 516 1 278 3 069 943 5 244 7 940 3 576 1 769 745 419 2 250 2 607 3 779 5 754 14 331 1 678 318 62 941 47
Arbeidsmarked: Trøndelag har lavere arbeidsledighet enn landssnittet Begge Trøndelagsfylkene har gått fra å ha en høyere arbeidsledighet enn landssnittet i 2000, til å ligge under snittet for landet i 2013. I Sør- Trøndelag har ledigheten gått fra 3,2 % til 2,2 %, mens den i Nord-Trøndelag har gått fra 3,7 % til 2,4 %. For landet har arbeidsledigheten vært veldig stabil og har kun gått fra 2,7 % i 2000 til 2,6 % i 2013. Det er her brukt siste tilgjengelige årstall. Sesongjusterte månedstall for oktober 2014 viser en arbeidsledighet på 2,4 % i Sør- Trøndelag, 2,5 % i Nord-Trøndelag og 3,7 % for landet. Røyrvik som i 2000 hadde den høyeste arbeidsledigheten i Trøndelag med 6,7 % har i 2013 den laveste ledighetsgraden med 0,8 %. En lignende utvikling har man sett for Verdal som har gått fra 6,6 % i 2000 til 2,8 % i 2013. Roan har hatt den største økningen i arbeidsledigheten fra 2,1 % til 4,2 %. Roan er også den kommunen som har høyest arbeidsledighet i 2013, etterfulgt av Verran på 4,0 %. Arbeidsledighet defineres som personer som er uten arbeid og som aktivt søker etter arbeid. En nedgang i arbeidsledigheten kan dermed være et resultat av at flere finner arbeid, men det kan også være et resultat av at personer gir opp å lete etter jobb. Registrerte arbeidsledige 15-74 år årsgjennomsnitt (prosent) 2000 2013 Endring 2000-2013 (Prosentpoeng ) 2000 2013 Endring 2000-2013 (Prosentpoeng) Trondheim 3,5 2,3-1,2 Steinkjer 4,1 2,7-1,4 Hemne 3,7 1,9-1,8 Namsos 3,5 2,3-1,2 Snillfjord 1,8 1,7-0,1 Meråker 3,8 3,2-0,6 Hitra 3,6 3-0,6 Stjørdal 2,7 2,3-0,4 Frøya 3,2 2,1-1,1 Frosta 3,8 2,8-1 Ørland 3,2 2,7-0,5 Leksvik 2,6 1,7-0,9 Agdenes 1,8 1,4-0,4 Levanger 3,4 2,3-1,1 Rissa 2,6 2,5-0,1 Verdal 6,6 2,8-3,8 Bjugn 4,3 2,4-1,9 Mosvik (-2011) 3 Åfjord 2,6 1,7-0,9 Verran 5 4-1 Roan 2,1 4,2 2,1 Namdalseid 3,7 2-1,7 Osen 2,4 1,4-1 Inderøy (-2011) 3,8 Oppdal 2,2 2,3 0,1 Snåase Snåsa 2,7 1,6-1,1 Rennebu 1,4 1,5 0,1 Lierne 3,7 1,6-2,1 Meldal 3,5 2,3-1,2 Raarvihke Røyrvik 6,7 0,8-5,9 Orkdal 2,9 2,2-0,7 Namsskogan 4,6 2,1-2,5 Røros 1,4 1,7 0,3 Grong 2,5 2,2-0,3 Holtålen 1,4 2,2 0,8 Høylandet 1,9 1,3-0,6 Midtre Gauldal 1,8 2,3 0,5 Overhalla 3,1 1,7-1,4 Melhus 2,9 2,1-0,8 Fosnes 3,1 2,2-0,9 Skaun 3,3 2,1-1,2 Flatanger 4,3 2,9-1,4 Klæbu 2,4 2-0,4 Vikna 2,9 2,9 0 Malvik 2,8 2,3-0,5 Nærøy 3,1 2,4-0,7 Selbu 1,8 2,2 0,4 Leka 3,8 1,4-2,4 Tydal 2,2 1,7-0,5 Inderøy 1,5. Sør-Trøndelag 3,2 2,2-1 Nord-Trøndelag 3,7 2,4-1,3 Norge 2,7 2,6-0,1 Norge 2,7 2,6-0,1 Kilde: SSB Tabell 06900 48
Sør-Trøndelag har litt høyere andel sysselsatte enn snittet for landet, mens Nord-Trøndelag har litt lavere Sør-Trøndelag hadde i 2013 en sysselsettingsgrad på 69,5 %, mot 68,6 % for landet. Nord- Trøndelags sysselsettingsgrad var på 67,8 %, og lå dermed noe under snittet for landet. Høylandet og Tydal har de høyeste sysselsettingsratene med henholdsvis 76,9 % og 75,1 % i 2013. For Tydal er dette en økning fra 68,8 % i 2005, den største blant kommunene i Trøndelag. I den andre enden av skalaen finner vi Verran med 57,8 % og Meråker med 59,8 % i 2013. Meråker har gått fra 65,6 % i 2005, den største nedgangen i sysselsettingsraten blant kommunene i Trøndelag. Innlandskommunene har stort sett høy sysselsetningsgrad, unntakene er Meråker og Meldal, som begge har vært rammet av større bedriftsnedleggelser. Til tross for at nedleggelsene skjedde for flere år siden, har begge forsatt lav sysselsetningsgrad. Sysselsettingsgraden måler hvor stor andel av befolkningen (arbeidsstyrken) som er i arbeid. Aldersggruppen som inngår er 15-74 år. Sysselsettingsgraden kan derfor oppfattes som lav, siden de yngste ennå vil være under utdanning, og de eldste har gått ut i pensjon. Sysselsatte i prosent av befolkningen 15-74 år pr 4 kvartal (prosent) 2005 2013 Endring 2005-2008 (prosentpoeng) 2005 2013 Endring 2005-2008 (prosentpoeng) Trondheim 68,8 69,5 0,7 Steinkjer 65,9 66,3 0,4 Hemne 65,6 67 1,4 Namsos 69,1 68,2-0,9 Snillfjord 71,2 71,1-0,1 Meråker 65,6 59,8-5,8 Hitra 65,8 66,6 0,8 Stjørdal 69,6 68,8-0,8 Frøya 67,8 70,2 2,4 Frosta 65,3 66,2 0,9 Ørland 66,2 67,9 1,7 Leksvik 67,7 66,7-1 Agdenes 68,5 69,5 1 Levanger 66,6 68,9 2,3 Rissa 67,4 66,7-0,7 Verdal 66 65,8-0,2 Bjugn 62,9 63,8 0,9 Mosvik (-2011) 70,2 Åfjord 66,9 70,2 3,3 Verran 56,2 57,8 1,6 Roan 70 68-2 Namdalseid 66 70,2 4,2 Osen 69 67-2 Inderøy (-2011) 68,1 Oppdal 71,6 69,4-2,2 Snåsa 70,7 71,9 1,2 Rennebu 70,9 70,6-0,3 Lierne 72 75 3 Meldal 66,8 64,9-1,9 Røyrvik 71,8 71,6-0,2 Orkdal 68,6 68,3-0,3 Namsskogan 66,8 67,3 0,5 Røros 74,3 71,8-2,5 Grong 69,6 66,2-3,4 Holtålen 70,7 66,8-3,9 Høylandet 71,9 76,9 5 Midtre Gauldal 73,9 72,6-1,3 Overhalla 72,8 72,5-0,3 Melhus 70,5 71 0,5 Fosnes 66 63,5-2,5 Skaun 69,9 72,4 2,5 Flatanger 66,3 70,5 4,2 Klæbu 72,5 70,7-1,8 Vikna 70,4 72,3 1,9 Malvik 70,3 69,8-0,5 Nærøy 64,5 67,4 2,9 Selbu 72,3 72,7 0,4 Leka 63,9 67,9 4 Tydal 68,8 75,1 6,3 Inderøy 68,2 Sør-Trøndelag 69 69,5 0,5 Nord-Trøndelag 67,5 67,8 0,3 Norge 68,5 68,6 0,1 Norge 68,5 68,6 0,1 Kilde: SSB Tabell 06445 49
50
Høyest arbeidsledighet blant unge, men arbeidsledigheten blant unge har gått ned i Trøndelag Den yngste aldersgruppen har en høyere andel arbeidsledige enn snittet for befolkningen i de fleste kommuner, noe som har sammenheng med at gruppen ikke er stabilt etablert i arbeidslivet. Det dreier seg dessuten om et mindre utvalg av befolkningen, og enkeltindivider kan dermed gjøre store prosentutslag i de minste kommunene. Begge trøndelagsfylkene har hatt en nedgang i arbeidsledigheten blant unge (15-29 år) i perioden 2000-2013. Ned fra 4,4 % til 3,1 % for Sør-Trøndelag og ned fra 5,5 % til 4,1 % for Nord-Trøndelag. Utviklingen for landet har vært flatt med en endring fra 3,5 % til 3,6 %. Meråker og Grong er de kommunene med høyest arbeidsledighet blant unge i desember 2013 med henholdsvis 7,2 % og 6,4 %. Lavest ledighet blant unge finner vi i Røyrvik (0 %) og Leksvik (1,2 %). Registrert helt arbeidsledige 15-29 år (desember) 2000 Endring 2000-2013 2013 (Prosentpoeng) 2000 Endring 2000-2013 2013 (Prosentpoeng) Trondheim 4,8 3-1,8 Steinkjer 5,4 4,8-0,6 Hemne 5,3 3,7-1,6 Namsos 5,8 3,9-1,9 Snillfjord 0,8 1,9 1,1 Meråker 6,8 7,2 0,4 Hitra 3,7 4,8 1,1 Stjørdal 4,1 3,4-0,7 Frøya 4,2 4-0,2 Frosta 4,8 6,3 1,5 Ørland 4 4,1 0,1 Leksvik 3,5 1,2-2,3 Agdenes 1,7 5,2 3,5 Levanger 5,7 4-1,7 Rissa 2 3,4 1,4 Verdal 10,2 4,9-5,3 Bjugn 5,7 2,6-3,1 Mosvik (-2011) 6,5 Åfjord 3,2 2,6-0,6 Verran 7,4 3,8-3,6 Roan 2,6 2,6 0 Namdalseid 8,6 2,1-6,5 Osen 3 2,3-0,7 Inderøy (-2011) 6,9 Oppdal 3 2,4-0,6 Snåase Snåsa 3,6 3-0,6 Rennebu 3 4 1 Lierne 2,8 5,7 2,9 Meldal 4,7 3,3-1,4 Raarvihke Røyrvik 1,5 0-1,5 Orkdal 4,5 3,4-1,1 Namsskogan 3,4 2,6-0,8 Røros 2,8 1,5-1,3 Grong 8,5 6,4-2,1 Holtålen 1,6 1,5-0,1 Høylandet 4,7 2,7-2 Midtre Gauldal 4,2 3,6-0,6 Overhalla 4,6 2,4-2,2 Melhus 4,3 3,4-0,9 Fosnes 2,8 4,2 1,4 Skaun 5,6 3,7-1,9 Flatanger 7,5 3,7-3,8 Klæbu 5,8 4,7-1,1 Vikna 3 3,3 0,3 Malvik 3,7 3,6-0,1 Nærøy 4,6 5,4 0,8 Selbu 1,7 3,2 1,5 Leka 3 4,8 1,8 Tydal 1,8 2,8 1 Inderøy 3,4. Sør-Trøndelag 4,4 3,1-1,3 Nord-Trøndelag 5,8 4,1-1,7 Norge 3,5 3,6 0,1 Norge 3,5 3,6 0,1 Kilde: SSB Tabell 10540 51
Foretak: De fleste foretak i Trøndelag er enkeltpersonsforetak For Sør-Trøndelag har årlig selskapsetablering gått fra 2 086 nye foretak i 2001, til 3 179 nye foretak i 2013. For Nord-Trøndelag har utviklingen i samme periode vært en økning fra 772 til 1 098. For begge fylkene er de fleste nystartede bedrifter enkeltpersonsforetak. I perioden 2008 til 2013 har antall foretak i Sør-Trøndelag økt med 3 258 fra 17 573 til 20 831. I Nord-Trøndelag har økningen vært på 1 121 fra 7 437 foretak i 2008 til 8 558 i 2013. Offentlig forvaltning og primærnæring er ikke inkludert i disse tallene. Etableringen har vært størst innen varehandel, bygg og anlegg og serveringsvirksomheter. Dette er næringer som kjennetegnes ved høy omløpshastighet og kort levetid blant foretakene. Rundt 30 % av etablerte foretak overlever i mer enn 5 år. Nyetablering antall foretak og ansatte, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Sør-Trøndelag Ingen ansatte 1746 2093 2002 2289 2609 2857 2641 2563 2369 2620 2619 2766 2792 1-4 ansatte 236 235 249 235 292 243 235 240 181 234 261 320 307 5-9 ansatte 60 54 56 56 67 61 55 45 52 40 49 73 45 10-19 ansatte 26 25 33 30 32 27 20 20 20 23 21 24 23 20-49 ansatte 12 7 11 8 8 8 4 6 6 8 5 10 6 50-99 ansatte 2 3 6 2 4 1 0 0 2 2 1 0 0 100-249 ansatte 3 1 1 1 0 1 2 1 0 2 0 1 0 250 ansatte og over 1 1 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 Alle størrelsesgrupper 2086 2419 2358 2621 3012 3198 2957 2876 2630 2929 2956 3194 3173 Nord-Trøndelag Ingen ansatte 616 684 672 792 844 868 903 855 798 820 832 970 953 1-4 ansatte 112 106 105 103 99 103 75 97 79 83 115 174 111 5-9 ansatte 24 36 25 34 24 31 32 25 21 22 21 28 23 10-19 ansatte 9 8 6 14 8 5 15 7 6 4 10 10 6 20-49 ansatte 6 6 6 2 7 3 2 5 3 1 3 1 4 50-99 ansatte 3 0 1 1 0 0 0 0 2 0 0 0 1 100-249 ansatte 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 250 ansatte og over 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 0 Alle størrelsesgrupper 772 840 815 946 982 1010 1027 989 909 930 982 1184 1098 Trøndelag Ingen ansatte 2362 2777 2674 3081 3453 3725 3544 3418 3167 3440 3451 3736 3745 1-4 ansatte 348 341 354 338 391 346 310 337 260 317 376 494 418 5-9 ansatte 84 90 81 90 91 92 87 70 73 62 70 101 68 10-19 ansatte 35 33 39 44 40 32 35 27 26 27 31 34 29 20-49 ansatte 18 13 17 10 15 11 6 11 9 9 8 11 10 50-99 ansatte 5 3 7 3 4 1 0 0 4 2 1 0 1 100-249 ansatte 3 1 1 1 0 1 2 1 0 2 0 1 0 250 ansatte og over 3 1 0 0 0 0 0 1 0 0 1 1 0 Alle størrelsesgrupper 2858 3259 3173 3567 3994 4208 3984 3865 3539 3859 3938 4378 4271 Kilde: SSB Tabell 06104 Foretak unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, etter antall ansatte Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Trøndelag Vekst 2008- Vekst 2008- Vekst 2008-2008 2013 2013 2008 2013 2013 2008 2013 2013 Ingen ansatte 10557 13497 2940 4341 5423 1082 14898 18920 4022 1-4 ansatte 4169 4406 237 1865 1913 48 6034 6319 285 5-9 ansatte 1345 1331-14 684 652-32 2029 1983-46 10-19 ansatte 828 874 46 338 347 9 1166 1221 55 20-49 ansatte 469 499 30 153 153 0 622 652 30 50-99 ansatte 111 119 8 39 42 3 150 161 11 100-249 ansatte 71 76 5 11 20 9 82 96 14 250 ansatte og over 23 29 6 6 8 2 29 37 8 Alle størrelsesgrupper 17573 20831 3258 7437 8558 1121 25010 29389 4379 Kilde: SSB Tabell 07196 52
Fiske, fangst og akvakultur er den næringskategorien med høyest produktivitetsvekst i perioden 2008 til 2011 For begge fylkene skiller Fiske, fangst og akvakultur seg ut med den største økningen i bruttoproduktet totalt og pr sysselsatt mellom 2008 og 2011. Effekten av veksten her finner man også igjen i tallene på bruttoproduktet for næringsmiddelindustrien som også vokser sterke enn fylkessnittet i begge fylkene. Pr sysselsatt er det elektrisitetsnæring som har det høyeste bruttoproduktet i Trøndelag. Dette er en næring med relativt få ansatte og stor produksjon. Så selv om næringen bare utgjør rundt 3 % av det totale bruttoproduktet har næringen et bruttoprodukt pr sysselsatt på nesten 4,5 millioner i Nord-Trøndelag og 2,9 millioner i Sør-Trøndelag. Ellers finner man næringer slik som «finansiering og forsikring» og «omsetning og drift av eiendom» blant de næringene med høyest bruttoprodukt per sysselsatt. Industri, med et bruttoprodukt på 12 milliarder, er den største næringskategorien i privat sektor i Trøndelag målt etter bruttoprodukt. I industrikategorien er det Næringsmiddelindustri som er den største næringen, med et bruttoprodukt på 4,5 milliarder, etterfulgt av Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner, som har et bruttoprodukt på 3,3 milliarder. Andre store næringer i privat sektor i Trøndelag er Varehandel, med et bruttoprodukt på 11,5 milliarder, og Bygg og anlegg som har et bruttoprodukt på 10,9 milliarder. Sør-Trøndelag Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende priser (mill. kr) Nord-Trøndelag Vekst 2008- Vekst 2008- Vekst 2008- Vekst 2008- Vekst 2008- Vekst 2008-2008 2009 2010 2011 2011 2011 prosent 2008 2009 2010 2011 2011 2011 prosent 2008 2009 2010 2011 2011 2011 prosent Jordbruk og skogbruk 963 913 953 924-39 -4,0 % 1 357 1 314 1 315 1 325-32 -2,4 % 2 320 2 227 2 268 2 249-71 -3,1 % Fiske, fangst og akvakultur 407 350 1 719 1 329 922 226,5 % 303 269 969 798 495 163,4 % 710 619 2 688 2 127 1 417 199,6 % Bergverksdrift 76 95 91 129 53 69,7 % 97 98 120 - -97-100,0 % 173 193 211 129-44 -25,4 % Utvinnning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 1 247 1 213 1 420 997-250 -20,0 % 655 828 869 1 065 410 62,6 % 1 902 2 041 2 289 2 062 160 8,4 % Industri 8 397 7 594 9 762 9 217 820 9,8 % 3 542 2 738 3 160 2 848-694 -19,6 % 11 939 10 332 12 922 12 065 126 1,1 % Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri 2 872 2 780 3 309 3 527 655 22,8 % 643 731 917 1 013 370 57,5 % 3 515 3 511 4 226 4 540 1 025 29,2 % Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri 113 132 147 143 30 26,5 % 15 12 - - -15-100,0 % 128 144 147 143 15 11,7 % Trelast-, trevare- og papirvareindustri 619 448 531 554-65 -10,5 % 599 387 607-289 -888-148,2 % 1 218 835 1 138 265-953 -78,2 % Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 280 304 269 273-7 -2,5 % 29 16 17 18-11 -37,9 % 309 320 286 291-18 -5,8 % Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri 748 456 618 608-140 -18,7 % 123 47 91 125 2 1,6 % 871 503 709 733-138 -15,8 % Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri 571 389 393 496-75 -13,1 % 530 456 502 522-8 -1,5 % 1 101 845 895 1 018-83 -7,5 % Produksjon av metaller 91 30 233 215 124 136,3 % 6 5 - - -6-100,0 % 97 35 233 215 118 121,6 % Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner 2 144 1 851 2 288 2 241 97 4,5 % 1 405 723 823 1 070-335 -23,8 % 3 549 2 574 3 111 3 311-238 -6,7 % Verftsindustri og transportmiddelindustri 408 400 1 209 332-76 -18,6 % 107 249 101 280 173 161,7 % 515 649 1 310 612 97 18,8 % Produksjon av møbler og annen industriproduksjon 229 437 408 421 192 83,8 % 46 58 33 31-15 -32,6 % 275 495 441 452 177 64,4 % Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 322 367 357 407 85 26,4 % 39 54 52 62 23 59,0 % 361 421 409 469 108 29,9 % Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning 1 938 1 983 2 253 2 626 688 35,5 % 1 413 1 436 1 663 1 793 380 26,9 % 3 351 3 419 3 916 4 419 1 068 31,9 % Vannforsyning, avløp og renovasjon 571 604 739 744 173 30,3 % 352 331 361 348-4 -1,1 % 923 935 1 100 1 092 169 18,3 % Bygge- og anleggsvirksomhet 6 856 7 121 7 393 8 264 1 408 20,5 % 2 272 2 327 2 554 2 658 386 17,0 % 9 128 9 448 9 947 10 922 1 794 19,7 % Varehandel og reparasjon av motorvogner 8 985 8 492 8 121 8 603-382 -4,3 % 2 641 2 578 2 676 2 908 267 10,1 % 11 626 11 070 10 797 11 511-115 -1,0 % Utenriks sjøfart 299 183 319 290-9 -3,0 % 1 1 - - -1-100,0 % 300 184 319 290-10 -3,3 % Transport utenom utenriks sjøfart 2 805 2 610 3 172 2 917 112 4,0 % 1 836 1 805 1 736 1 860 24 1,3 % 4 641 4 415 4 908 4 777 136 2,9 % Post og distribusjonsvirksomhet 464 457 592 602 138 29,7 % 239 266 230 212-27 -11,3 % 703 723 822 814 111 15,8 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 1 747 1 796 1 953 2 015 268 15,3 % 424 494 514 545 121 28,5 % 2 171 2 290 2 467 2 560 389 17,9 % Informasjon og kommunikasjon 4 743 4 806 4 452 5 160 417 8,8 % 942 776 611 659-283 -30,0 % 5 685 5 582 5 063 5 819 134 2,4 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 5 231 6 182 6 217 5 882 651 12,4 % 942 1 055 827 740-202 -21,4 % 6 173 7 237 7 044 6 622 449 7,3 % Omsetning og drift av fast eiendom 2 668 3 159 3 305 3 647 979 36,7 % 584 694 725 845 261 44,7 % 3 252 3 853 4 030 4 492 1 240 38,1 % Boligtjenester, egen bolig 5 970 5 904 6 327 6 906 936 15,7 % 2 012 1 993 2 147 2 109 97 4,8 % 7 982 7 897 8 474 9 015 1 033 12,9 % Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 5 849 6 312 6 358 7 489 1 640 28,0 % 727 786 826 951 224 30,8 % 6 576 7 098 7 184 8 440 1 864 28,3 % Forretningsmessig tjenesteyting 3 552 2 931 3 151 3 751 199 5,6 % 655 1 273 868 1 284 629 96,0 % 4 207 4 204 4 019 5 035 828 19,7 % Offentlig admistrasjon og forsvar 5 776 6 205 6 653 7 109 1 333 23,1 % 2 433 2 618 2 824 2 928 495 20,3 % 8 209 8 823 9 477 10 037 1 828 22,3 % Undervisning 7 713 8 218 8 716 9 102 1 389 18,0 % 2 518 2 645 2 788 2 993 475 18,9 % 10 231 10 863 11 504 12 095 1 864 18,2 % Helse- og omsorgstjenester 12 425 12 952 13 477 14 495 2 070 16,7 % 5 071 5 415 5 698 6 133 1 062 20,9 % 17 496 18 367 19 175 20 628 3 132 17,9 % Kultur, underholdning og annen tjenesteyting 2 218 2 327 2 563 2 603 385 17,4 % 636 612 639 731 95 14,9 % 2 854 2 939 3 202 3 334 480 16,8 % Totalt for alle næringer 90 900 92 407 99 706 104 801 13 901 15,3 % 31 652 32 352 34 121 35 838 4 186 13,2 % 122 552 124 759 133 827 140 639 18 087 14,8 % Kilde: SSB Tabell 09390 Trøndelag 53
Bruttoprodukt per sysselsatt i Sør- Trøndelag er litt høyere enn snittet for Fastlands-Norge. Nord-Trøndelag har lavest bruttoprodukt pr sysselsatt i Norge. Bruttoproduktet i løpende priser for Trøndelag var i 2011 på 140 milliarder. Dette var en økning på 14,8 % fra 2008, mens økningen for Fastlands-Norge som helhet var på 11,1 %. Bruttoproduktet pr sysselsatt i Trøndelag var 652 617 kr i 2011 mot 680 717 for Fastlands- Norge. Nord-Trøndelag med et bruttoprodukt pr sysselsatt på 577 101 kr har det laveste bruttoproduktet i landet. Sør-Trøndelag med en verdiskaping på 683 188 kr pr sysselsatt ligger litt over snittet for Fastlands-Norge. Her bruker vi bruttoprodukt per sysselsatt og ikke innbygger for å justere for at i enkelte fylker er det en stor andel av innpendling og dette dermed kan gi et feil bilde av produktiviteten i fylket. Utviklingen for Svalbard forklares med skifte i skatteregler for oljerigger som arbeider på norsk sokkel der de fleste tidligere var registret på Svalbard av skattemessige grunner. Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende priser (mill. kr) Bruttoprodukt pr sysselsatt. Løpendepriser (kr) Endring 2008-2011 Endring 2008-2011 Endring 2008- Endring 2008-2011 2008 2009 2010 2011 (mill kr) (prosent) 2008 2009 2010 2011 2011 ( kr) (prosent) Østfold 70 441 69 963 70 228 74 097 3 656 5,19 % Østfold 572 691 576 777 589 656 613 386 40 695 7,11 % Akershus 178 084 184 125 181 984 189 511 11 427 6,42 % Akershus 673 285 701 696 714 503 724 985 51 699 7,68 % Oslo 340 865 340 697 375 692 394 733 53 868 15,80 % Oslo 747 839 752 257 823 705 851 819 103 980 13,90 % Hedmark 48 150 48 654 49 630 52 798 4 648 9,65 % Hedmark 547 159 556 682 569 151 602 030 54 871 10,03 % Oppland 48 001 46 970 48 997 51 571 3 570 7,44 % Oppland 539 944 538 030 565 133 588 710 48 766 9,03 % Buskerud 76 584 77 204 80 910 84 445 7 861 10,26 % Buskerud 605 407 611 275 643 675 664 398 58 991 9,74 % Vestfold 63 374 63 026 63 350 67 219 3 845 6,07 % Vestfold 587 885 592 907 610 897 640 791 52 906 9,00 % Telemark 50 267 47 901 50 394 50 942 675 1,34 % Telemark 641 161 613 329 659 607 661 584 20 424 3,19 % Aust-Agder 29 713 29 603 29 315 30 556 843 2,84 % Aust-Agder 615 176 610 371 612 004 630 021 14 845 2,41 % Vest-Agder 56 287 57 977 61 030 63 194 6 907 12,27 % Vest-Agder 657 558 678 888 707 184 736 527 78 968 12,01 % Rogaland 169 381 170 584 187 699 187 989 18 608 10,99 % Rogaland 706 637 709 584 776 257 754 673 48 035 6,80 % Hordaland 171 305 172 813 178 142 188 134 16 829 9,82 % Hordaland 660 644 669 299 685 425 719 717 59 073 8,94 % Sogn og Fjordane 33 053 33 815 36 158 37 460 4 407 13,33 % Sogn og Fjordane 596 625 608 183 656 225 663 009 66 384 11,13 % Møre og Romsdal 83 026 85 239 91 067 95 954 12 928 15,57 % Møre og Romsdal 645 113 662 823 715 373 739 245 94 132 14,59 % Sør-Trøndelag 90 900 92 407 99 706 104 801 13 901 15,29 % Sør-Trøndelag 598 814 614 817 661 619 683 188 84 374 14,09 % Nord-Trøndelag 31 652 32 352 34 121 35 838 4 186 13,23 % Nord-Trøndelag 521 450 534 744 562 125 577 101 55 652 10,67 % Nordland 67 557 67 253 73 025 74 291 6 734 9,97 % Nordland 584 403 586 850 637 773 639 337 54 934 9,40 % Troms Romsa 41 766 45 351 47 703 50 326 8 560 20,50 % Troms Romsa 518 189 551 715 592 584 613 732 95 543 18,44 % Finnmark Finnmárku 18 801 20 164 22 232 23 788 4 987 26,53 % Finnmark Finnmárku 494 763 529 239 586 596 613 093 118 330 23,92 % Svalbard 2 921 1 915 1 911 1 517-1 404-48,07 % Svalbard 1 718 235 1 196 875 1 061 667 948 125-770 110-44,82 % Kontinentalsokkelen 627 152 433 034 477 326 596 562-30 590-4,88 % Kontinentalsokkelen 37 554 012 27 581 783 29 464 568 36 598 896-955 116-2,54 % Fastlands-Norge* 1 602 239 1 614 567 1 703 716 1 780 143 177 904 11,10 % Fastlands-Norge* 612 711 620 582 657 755 676 500 63 789 10,41 % Trøndelag 122 552 124 759 133 827 140 639 18 087 14,76 % Trøndelag 576 715 591 836 633 051 652 617 75 902 13,16 % Kilde: SSB tabell 09391 og 09189 54
Eksport: Trøndelag eksporterte fisk for 8,5 milliarder i 2013. Total vareeksport fra Trøndelag på 22 milliarder Eksporten av varer fra trøndelagsfylkene har økt med 175,4 % fra 2000 til 2013. Dvs. en økning på 14 105 millioner kr (løpende priser), hvor ca. 3 500 millioner skyldes en stor enkeltleveranse av understell til vindmøller til Tyskland fra Nord-Trøndelag. Den total vareeksporten fra Trøndelag var i 2013 på 22 143 millioner kr. Den totale eksporten av varer fra Sør- Trøndelag i 2013 var 13 533 millioner kr, en økning på 8 799 millioner kr eller 185,9 % fra 2000. Eksporten av fisk står for 4 958 millioner kr av denne økningen. Fiskeeksporten har hatt en økning på 321,1 %. I 2013 hadde Sør- Trøndelag en matvareeksport på 6 652 millioner kr hvorav fisk utgjorde 6 502 millioner kr. Fylkets eksport av bearbeidede industrivarer var i 2013 på 6 478 millioner kr en økning på 114,7 % fra 2000. Den totale eksporten av varer fra Nord- Trøndelag var på 8 610 millioner kr i 2013, en økning på 5 305 millioner kr eller 160,5 % fra 2000. Bearbeidede industrivarer står for 4 089 millioner kr av denne økningen og har gått fra 2 391 millioner kr i 2000 til 6 480 millioner kr i 2013, en økning på 171,0 %. Størst økning har eksporten av fisk som har økt med 316,4 % eller 1 487 millioner kr fra 2000. Fastlandseksport, varer, verdi (Mill kr) Vekst 2000- Vekst 2000-2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2013 2013 prosent Sør-Trøndelag Matvarer uten fisk 108 89 88 77 71 75 117 80 68 91 96 92 124 150 42 38,9 % Fisk 1544 1014 1236 1477 1752 2244 3111 3323 3472 4242 4285 4050 4298 6502 4958 321,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 64 66 68 54 75 62 149 301 201 152 134 105 361 403 339 529,7 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 3017 3524 2852 2746 2897 3392 5129 5782 4794 3560 3931 4685 6314 6478 3461 114,7 % Varer i alt 4734 4692 4244 4354 4795 5773 8507 9486 8534 8045 8447 8933 11097 13533 8799 185,9 % Nord-Trøndelag Matvarer uten fisk 97 75 71 63 51 21 13 3 3 2 2 3 11 18-79 -81,4 % Fisk 470 369 444 472 433 612 932 977 968 1298 1676 1421 1430 1957 1487 316,4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 348 261 157 123 87 87 81 82 423 307 255 327 71 155-193 -55,5 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 2391 2996 2324 2313 2751 2883 2386 2367 4155 2019 2394 2580 2428 6480 4089 171,0 % Varer i alt 3305 3702 2996 2971 3322 3603 3411 3429 5550 3626 4439 4331 3941 8610 5305 160,5 % Trøndelag Matvarer uten fisk 205 164 159 140 122 96 130 83 71 93 98 95 135 168-37 -18,0 % Fisk 2014 1383 1680 1949 2185 2856 4043 4300 4440 5540 5961 5471 5728 8459 6445 320,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 412 327 225 177 162 149 230 383 624 459 389 432 432 558 146 35,4 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 5408 6520 5176 5059 5648 6275 7515 8149 8949 5579 6325 7265 8742 12958 7550 139,6 % Varer i alt 8039 8394 7240 7325 8117 9376 11918 12915 14084 11671 12886 13264 15038 22143 14104 175,4 % Kilde: SSB Tabell 08820 55
Oppdrett: 155 % økning i slakting av matfisk i Trøndelag siden år 2000 Produksjonen av matfisk i fra oppdrett i Sør- Trøndelag var i 2013 på 133 357 tonn en økning på 145,7 % fra 2000. Av dette var 132 460 tonn laks og 897 tonn andre arter. Dette er en nedgang fra 2011, da produksjonen i Sør- Trøndelag var på 147 044 tonn. Nord-Trøndelags produksjon av oppdrettsfisk var på 93 147 tonn i 2013, en økning på 183,5 % fra år 2000, men en nedgang fra en produksjon på 121 978 tonn i toppåret 2012. Kun 496 tonn av andre fiskearter enn laks ble produsert i Nord-Trøndelag 2013. I 2013 sto Trøndelag for 18,2 % av den totale produksjonen av oppdrettsfisk i Norge. Også for landet hadde man en nedgang fra toppåret 2012. Akvakultur - Slakt av matfisk mengde (tonn) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Endring 2000- Sør-Trøndelag 2013 (prosent) Laks 50 991 44 087 45 833 57 072 59 321 67 053 80 143 97 891 95 613 112 249 107 325 146 097 141 316 132 460 159,8 % Regnbueørret 3 295 7 998 9 329 8 529 7 053 4 171 1 372 1 098 608 182 174 57 - - -100,0 % Andre arter - - 609 303 764 924 611 773 985 590 1 041 890 826 897 N/a Akvakuktur i alt 54 286 52 085 55 771 65 904 67 138 72 148 82 126 99 762 97 206 113 021 108 540 147 044 142 142 133 357 145,7 % Nord-Trøndelag Laks 32 853 33 029 43 005 40 492 45 599 46 226 55 606 73 633 64 462 75 674 80 162 80 803 121 526 92 651 182,0 % Regnbueørret 8 535 758 442 302 - - - - - - - - - -100,0 % Andre arter - - 121 144 813 984 1 005 362 892 947 2 211 2 613 452 496 N/a I alt 32 861 33 564 43 884 41 078 46 714 47 210 56 611 73 995 65 354 76 621 82 373 83 416 121 978 93 147 183,5 % Trøndelag Laks 83 844 77 116 88 838 97 564 104 920 113 279 135 749 171 524 160 075 187 923 187 487 226 900 262 842 225 111 168,5 % Regnbueørret 3 303 8 533 10 087 8 971 7 355 4 171 1 372 1 098 608 182 174 57 - - -100,0 % Andre arter - - 730 447 1 577 1 908 1 616 1 135 1 877 1 537 3 252 3 503 1 278 1 393 N/a Akvakuktur i alt 87 147 85 649 99 655 106 982 113 852 119 358 138 737 173 757 162 560 189 642 190 913 230 460 264 120 226 504 159,9 % Hele Landet Laks 440 063 435 119 462 495 509 544 563 914 586 512 629 888 744 220 737 694 862 908 939 575 1 065 975 1 232 094 1 165 954 165,0 % Regnbueørret 48 777 71 763 83 559 68 931 63 401 58 875 62 703 77 465 85 266 74 072 54 538 58 364 74 678 72 600 48,8 % Andre arter - - 5 246 5 946 9 612 16 411 19 716 20 376 25 446 24 859 25 599 20 479 14 356 7 990 N/a Akvakuktur i alt 488 840 506 882 551 300 584 421 636 927 661 798 712 307 842 061 848 406 961 839 1 019 712 1 144 818 1 321 128 1 246 544 155,0 % Kilde: SSB Tabell 07326 56
Matfisk verdt nesten 7 milliarder kroner ble slaktet i Trøndelag i 2013, en tredobling siden år 2000. Oppdrettere i Sør-Trøndelag slaktet fisk verdt over 4 milliarder kroner i 2013, den høyeste verdien noen gang for Sør-Trøndelag, mye takket være en snittpris for året på 39,59 kr/kg. Snittprisen i 2012 var på 26,58 kr/kg. Fra år 2000 og frem til 2013 har slakteverdien av oppdrettsfisk i Sør-Trøndelag økt med 223 %. Slakteverdien av oppdrettsfisk i Nord- Trøndelag har økt med 255,4 % fra år 2000 til 2013 og hadde en verdi på 2,9 milliarder. For hele landet ble det i 2013 produsert oppdrettsfisk verdt over 40,1 milliarder. En økning på 232,2 % fra år 2000. Det meste av norsk laks blir eksportert, hovedsakelig til det europeiske markedet. Næringen er dermed avhengig av etterspørselen i Europa og kronekursen er en faktor for hvor billig eller dyr norsk laks er for europeiske forbrukere. Akvakultur - Slakt av matfisk verdi (1 000 kr) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Endring 2000- Sør-Trøndelag 2013 (prosent) Laks 1 173 044 759 890 708 441 923 091 974 679 1 418 337 1 993 392 2 002 821 1 983 266 2 256 885 3 309 112 3 698 344 3 132 716 4 062 147 246,3 % Regnbueørret 86 669 144 679 140 764 157 720 127 390 90 750 38 130 19 294 9 993 4 077 5 015 1 086 - - -100,0 % Andre arter - - 8 110 5 223 10 462 9 125 7 988 15 699 12 472 7 700 9 072 8 177 5 187 6 844 N/a Akvakuktur i alt 1 259 713 904 569 857 315 1 086 034 1 112 531 1 518 212 2 039 510 2 037 814 2 005 731 2 268 662 3 323 199 3 707 607 3 137 903 4 068 991 223,0 % Nord-Trøndelag Laks 820 145 583 390 666 121 651 477 744 480 973 209 1 433 577 1 418 076 1 310 980 1 557 611 2 202 546 1 924 111 2 812 918 2 912 929 255,2 % Regnbueørret 223 8 205 14 003 9 890 5 009 - - - - - - - - - -100,0 % Andre - - 814 790 5 319 11 041 8 985 2 355 10 002 10 884 30 075 38 490 1 637 2 315 N/a I alt 820 368 591 595 680 938 662 157 754 808 984 250 1 442 562 1 420 431 1 320 982 1 568 495 2 232 621 1 962 601 2 814 555 2 915 244 255,4 % Trøndelag Laks 1 993 189 1 343 280 1 374 562 1 574 568 1 719 159 2 391 546 3 426 969 3 420 897 3 294 246 3 814 496 5 511 658 5 622 455 5 945 634 6 975 076 249,9 % Regnbueørret 86 892 152 884 154 767 167 610 132 399 90 750 38 130 19 294 9 993 4 077 5 015 1 086 - - -100,0 % Andre arter - - 8 924 6 013 15 781 20 166 16 973 18 054 22 474 18 584 39 147 46 667 6 824 9 159 N/a I alt 2 080 081 1 496 164 1 538 253 1 748 191 1 867 339 2 502 462 3 482 072 3 458 245 3 326 713 3 837 157 5 555 820 5 670 208 5 952 458 6 984 235 235,8 % Hele Landet Laks 10 907 028 7 899 536 7 736 691 8 257 473 9 862 190 12 178 945 15 575 590 15 496 270 15 225 262 20 177 900 28 511 990 26 924 278 27 954 650 37 536 867 244,2 % Regnbueørret 1 172 049 1 175 653 1 394 290 1 229 415 1 286 990 1 256 251 1 578 776 1 553 311 1 639 138 1 754 373 1 729 304 1 530 095 1 695 938 2 327 316 98,6 % Andre arter - - 107 082 125 495 186 182 315 651 454 097 478 215 597 029 524 294 528 124 497 515 388 592 268 446 N/a Akvakuktur i alt 12 079 077 9 075 189 9 238 063 9 612 383 11 335 362 13 750 847 17 608 463 17 527 796 17 461 429 22 456 567 30 769 418 28 951 888 30 039 180 40 132 629 232,2 % Kilde: SSB Tabell 07326Kilde: SSB Tabell 07326 og Fishpool/Oslo Børs 57
Sysselsatte og produksjon i landbruket Jordbruk og skogbruk utgjør 2,2 % av sysselsettingen i Sør-Trøndelag og 6,2 % av sysselsettingen i Nord-Trøndelag. Utenfor bykommunene er imidlertid landbruket en betydelig arbeidsgiver og det er 9 kommuner i Trøndelag der mer enn 1 av 5 sysselsatte arbeider i landbruket. Sysselsettingen i landbruket har over lengre tid vært nedadgående både i trøndelagsfylkene og nasjonalt. Mye av dette er et resultat av effektivisering og ikke en nedgang i produksjonsvolum. Kjøttproduksjonen målt i tonn har i perioden 2001-2013 gått opp med 45,1 % i Sør-Trøndelag og 47,5 % i Nord-Trøndelag. 64,5 % av Trøndelags kjøttproduksjon i 2013 foregikk i Nord-Trøndelag, mens kornproduksjonen i fylket utgjorde 65,7 % av i Trøndelags samlede produksjon. Kornavlingene svinger fra år til år blant annet som følge av klimatiske faktorer. For Trøndelag har produksjonen svingt mellom 140 tusen tonn og 210 tusen tonn i denne perioden. Total jordbruk Andel av total Total jordbruk Andel av total Jordbruk Skogbruk og skogbruk sysselsetning Jordbruk Skogbruk og skogbruk sysselsetning Trondheim 238 29 267 0,2 % Steinkjer 579 49 628 6,0 % Hemne 159 8 167 8,4 % Namsos 72 21 93 1,3 % Snillfjord 39 8 47 12,3 % Meråker 42 26 68 7,4 % Hitra 60 1 61 2,7 % Stjørdal 266 47 313 2,8 % Frøya 27-27 1,1 % Frosta 193 4 197 20,7 % Ørland 131-131 5,3 % Leksvik 112 10 122 8,6 % Agdenes 97 4 101 14,8 % Levanger 514 14 528 5,6 % Rissa 214 6 220 7,6 % Verdal 333 15 348 5,1 % Bjugn 96 4 100 5,6 % Verran 45 6 51 4,7 % Åfjord 153 3 156 9,8 % Namdalseid 111 20 131 20,5 % Roan 59-59 13,6 % Snåase 172 22 194 21,7 % Osen 30 5 35 9,0 % Lierne 59 49 108 16,8 % Oppdal 322 5 327 10,2 % Raarvihke 25 5 30 14,2 % Rennebu 240 10 250 22,2 % Namsskogan 31 6 37 9,2 % Meldal 139 10 149 10,7 % Grong 75 24 99 8,3 % Orkdal 135 22 157 2,7 % Høylandet 65 13 78 14,3 % Røros 175 1 176 5,3 % Overhalla 232 36 268 18,6 % Holtålen 70 4 74 11,6 % Fosnes 36 2 38 15,4 % Midtre Gauldal 280 21 301 9,6 % Flatanger 41-41 8,2 % Melhus 220 39 259 5,5 % Vikna 60 1 61 2,4 % Skaun 70 20 90 6,2 % Nærøy 187 8 195 10,1 % Klæbu 24 4 28 2,3 % Leka 60-60 23,0 % Malvik 44 6 50 1,5 % Inderøy 220 16 236 10,4 % Selbu 179 27 206 12,1 % Nord-Trøndelag 3 530 394 3 924 6,2 % Tydal 42 4 46 11,7 % Sør-Trøndelag 3 243 241 3 484 2,2 % Kilde: SSB Tabell 085 Kilde: SSB Tabell 04609 og 03551 Jordbruk og skogbruk Trøndelag pr 4 kvartal 2013, sysselsatte etter arbeidsted Kornavling (1 000 tonn) Endring 2001- Endring 2001-2013 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2013 (prosent) Hvete : 0,3 : 0,6 0,9 Sør-Trøndelag 0,6 1,4 0,8 : 0,9 1,7 1,3 0,2 N/a N/a Bygg 38,9 49,3 49,8 54,9 51,1 55,2 45,8 63,6 50,8 49,1 46,2 50 44,1 5,2 13,4 % Havre 6,8 8,1 7,4 6,8 5,7 6,4 5,8 9 7,9 7,3 6,9 7,9 6,8 0 0,0 % Korn i alt 46 57,7 58,1 62,5 57,7 62,3 53,1 73,5 61,5 57,4 54,8 59,2 51 5 10,9 % Nord-Trøndelag Hvete 1,7 1,6 : 4,8 3,6 2,1 4 2,9 : 1 2,6 2,6 0,7-1 -58,8 % Bygg 66,6 89,9 95,6 114,8 96,2 112,1 80 128,3 103,6 85,1 91,3 109,8 91,5 24,9 37,4 % Havre 5,2 8 6,6 5,8 : 5,2 2,8 5,9 4,9 4,4 5,5 6,6 5,5 0,3 5,8 % Korn i alt 73,6 99,5 108,7 125,8 103,9 119,5 86,9 137 113,7 90,6 99,4 119,1 97,7 24,1 32,7 % Slakt godkjende til folkemat (tonn) Endring 2001- Endring 2001-2013 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2013 (prosent) Sør-Trøndelag Hest 44 53 51 41 36 35 38 45 47 40 37 40 22-22 -50,0 % Storfe 8 578 8 716 8 785 8 831 8 871 8 729 8 600 8 391 7 694 7 557 7 462 7 024 7 319-1 259-14,7 % Sau 1 336 1 440 1 390 1 562 1 584 1 531 1 472 1 518 1 465 1 452 1 434 1 452 1 472 136 10,2 % Svin 3 397 3 143 3 143 3 312 3 098 2 895 2 485 2 561 2 529 2 671 2 712 2 728 2 606-791 -23,3 % Fjørfe 4 057 4 448 5 543 5 861 6 559 7 671 8 669 11 241 12 508 12 271 12 443 12 957 13 857 9 800 241,6 % Anna kjøtt 5 6 3 31 5 2 3 6 5 1 1 1 1-4 -80,0 % Total 17 417 17 806 18 915 19 638 20 153 20 863 21 267 23 762 24 248 23 992 24 089 24 202 25 277 7 860 45,1 % Nord-Trøndelag Hest 18 16 16 19 13 12 20 13 13 14 14 14 7-11 -61,1 % Storfe 9 069 9 452 9 633 9 575 9 628 9 810 10 240 9 731 9 378 9 503 9 193 8 959 9 485 416 4,6 % Sau 950 1 070 1 050 1 029 966 858 875 867 835 846 844 837 882-68 -7,2 % Svin 16 913 16 266 16 136 16 924 16 846 17 689 17 282 18 484 18 684 19 194 19 139 18 318 17 158 245 1,4 % Fjørfe 4 294 4 232 4 687 5 568 6 308 7 763 9 374 13 907 14 439 15 802 16 307 17 426 18 564 14 270 332,3 % Anna kjøtt 11 17 16 9 9 5 6 6 5 8 6 4 7-4 -36,4 % Total 31 255 31 053 31 538 33 124 33 770 36 137 37 797 43 008 43 354 45 367 45 503 45 558 46 103 14 848 47,5 % 58
Handel og besøksnæringer: Tre kommuner med detaljhandel på over 100 000 kroner per innbygger Røros er den kommunen i Sør-Trøndelag med høyest omsetning pr innbygger i detaljhandelen, med en omsetning på 106 331 kr i 2013. Målt i kr hadde Røros også den høyeste økningen med en endring på 24 560 kr pr innbygger fra 2008, en økning på 30,0 %. Høyest prosentvis økning hadde Malvik med 32,6 fra 27 591 kr i 2000 til 36 582 kr i 2013. Kommunen i Sør-Trøndelag med lavest detaljhandel er Snillfjord som hadde en omsetning pr innbygger på 7 348 kr i 2013. Snittet for landet er 75 678 kr pr innbygger. Snillfjord hadde også den største nedgangen i detaljhandelen med en endring fra 2008 til 2013 på -6 115 kr pr innbygger eller -45,4 %. Namsos med en detaljhandel på 106 103 kr pr innbygger har høyest omsetning i Nord- Trøndelag. Med en økning på 22 471 kr eller 29,4 % fra 2008 hadde Namsos også den høyeste veksten i detaljhandelen i Nord- Trøndelag. Namdalseid er den kommunen i Nord- Trøndelag med lavest detaljhandel med en omsetning på 15 360 kr pr innbygger i 2013. Meråker med en nedgang på -1,9 % eller 618 kr pr innbygger hadde den største nedgangen i detaljhandel i Nord-Trøndelag. Omsetning per innbygger i detaljhandel (kr), 2008 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2008-2013 prosent 2008 Vekst 2008-2013 2013 Vekst 2008-2013 prosent Trondheim 87 827 91 971 4 144 4,7 % Steinkjer 76 408 98 879 22 471 29,4 % Hemne 58 426 71 085 12 659 21,7 % Namsos 98 617 106 103 7 486 7,6 % Snillfjord 13 463 7 348-6 115-45,4 % Meråker 32 084 31 466-618 -1,9 % Hitra 74 503 86 130 11 627 15,6 % Stjørdal 78 280 88 362 10 082 12,9 % Frøya 57 427 62 302 4 875 8,5 % Frosta 49 918 49 854-64 -0,1 % Ørland 83 474 87 042 3 568 4,3 % Leksvik 36 817 37 290 473 1,3 % Agdenes 31 755 39 509 7 754 24,4 % Levanger 62 504 74 866 12 362 19,8 % Rissa 49 604 58 007 8 403 16,9 % Verdal 62 569 67 248 4 679 7,5 % Bjugn 42 653 55 664 13 011 30,5 % Mosvik (-2011) 18 584 - N/a N/a Åfjord 67 224 82 495 15 271 22,7 % Verran 16 349 17 088 739 4,5 % Roan 27 485 32 653 5 168 18,8 % Namdalseid 14 847 15 360 513 3,5 % Osen 27 717 27 850 133 0,5 % Inderøy (-2011) 21 950 - N/a N/a Oppdal 94 448 104 269 9 821 10,4 % Snåsa 31 494 30 180-1 314-4,2 % Rennebu 31 140 38 726 7 586 24,4 % Lierne 28 289 28 288-1 0,0 % Meldal 38 250 39 982 1 732 4,5 % Røyrvik 23 553 23 380-173 -0,7 % Orkdal 96 259 98 953 2 694 2,8 % Namsskogan 36 885 41 169 4 284 11,6 % Røros 81 771 106 331 24 560 30,0 % Grong 54 247 57 809 3 562 6,6 % Holtålen 31 473 33 743 2 270 7,2 % Høylandet 21 568 22 120 552 2,6 % Midtre Gauldal 45 900 52 934 7 034 15,3 % Overhalla 40 473 42 772 2 299 5,7 % Melhus 38 431 44 906 6 475 16,8 % Fosnes 17 674 20 178 2 504 14,2 % Skaun 20 954 26 202 5 248 25,0 % Flatanger 43 181 40 893-2 288-5,3 % Klæbu 25 816 18 418-7 398-28,7 % Vikna 72 540 81 640 9 100 12,5 % Malvik 27 591 36 582 8 991 32,6 % Nærøy 52 018 58 374 6 356 12,2 % Selbu 41 168 46 688 5 520 13,4 % Leka 36 185 40 483 4 298 11,9 % Tydal 30 467 36 148 5 681 18,6 % Inderøy - 23 079 N/a N/a Sør-Trøndelag* 82 177 88 151 5 975 7,3 % Nord-Trøndelag* 73 011 83 521 10 510 14,4 % Trøndelag* 79 300 86 731 7 430 9,4 % Hele landet 69 540 75 678 6 138 8,8 % Kilde: SSB Tabell 04776 og 07315 Detaljhandel omfatter videresalg (salg uten omdanning) hovedsakelig til offentligheten av nye og brukte varer til personlig bruk eller til husholdningsbruk, via forretninger, stormagasiner, torghandel, postordreforretninger, dørsalg, gatesalg etc 59
Besøksnæringen i Trøndelag sysselsetter over 29 000 personer Besøksnæringene har i perioden 2000-2013 vokst med 20,2 % for Sør-Trøndelag og 22,0 % i Nord-Trøndelag. For begge fylkene er det aktivitetsnæringene som har vokst sterkest med en vekst på 84 % i Nord-Trøndelag og 32,2 % i Sør-Trøndelag. Aktivitetsnæringen hadde 3 784 sysselsatte i Trøndelag i 2013 og er en liten næring i forhold til de andre besøksnæringene. I 2013 var det 1,6 millioner overnattinger på hoteller i Trøndelag, en økning på 41,7 % fra 2002. Nesten 1 millioner av disse overnattingene skjedde i Trondheim. Hotellnæringen i Trondheim har hatt en økning i overnattinger på 76,5 % siden 2002. Sør-Trøndelag utenfor Trondheim har dermed hatt en nedgang mellom 2002 og 2013 på 10 % eller 34 tusen overnattinger. Hotellnæringen i Trøndelag har vokst rakere enn i resten av landet som har hatt en økning på 22,1 % fra 2002 til 2013 på. Besøksnæringer etter antall sysselsatte Sør-Trøndelag Endring Endring 2002-2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2002-2013 2013 (prosent) Handel 10 270 10 250 10 615 10 846 11 210 11 303 11 582 11 786 11 969 12 543 12 802 12 528 12 722 12 677 2 062 19,4 % Overnatting og Servering 4 799 4 966 5 061 4 944 4 867 4 964 5 332 5 446 5 539 5 353 5 441 5 672 5 723 5 894 833 16,5 % Aktivitet 2 083 2 251 2 262 2 347 2 438 2 392 2 640 2 547 2 611 2 835 2 816 2 915 2 947 2 991 729 32,2 % Besøksnæringer total 17 152 17 467 17 938 18 137 18 515 18 659 19 554 19 779 20 119 20 731 21 059 21 115 21 392 21 562 3 624 20,2 % Nord-Trøndelag Endring Endring 2002-2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2002-2013 2013 (prosent) Handel 4 323 4 322 4 487 4 581 4 666 4 704 4 818 5 132 5 571 5 580 5 578 5 610 5 515 5 546 1 059 23,6 % Overnatting og Servering 1 647 1 669 1 730 1 590 1 601 1 587 1 616 1 752 1 656 1 684 1 672 1 748 1 765 1 769 39 2,3 % Aktivitet 438 447 431 494 560 550 573 619 682 691 718 729 747 793 362 84,0 % Besøksnæringer total 6 408 6 438 6 648 6 665 6 827 6 841 7 007 7 503 7 909 7 955 7 968 8 087 8 027 8 108 1 460 22,0 % Antall overnattinger Hotell Endring Endring 2002-2 000 2 001 2 002 2 003 2 004 2 005 2 006 2 007 2 008 2 009 2 010 2 011 2 012 2 013 2002-2013 2013 (prosent) Sør-Trøndelag 899 073 907 845 905 991 904 607 982 717 1 024 705 1 030 718 1 070 689 1 056 655 1 099 702 1 115 152 1 184 108 1 305 920 1 305 382 399 391 44,1 % Trondheim n/a n/a 566 267 575 915 656 496 700 519 708 362 735 176 741 744 798 118 814 855 869 170 972 766 999 722 433 455 76,5 % Nord-Trøndelag 261 467 271 326 233 213 225 848 241 143 255 949 286 882 333 914 299 431 296 227 305 334 330 301 348 872 339 634 106 421 45,6 % Trøndelag 1 160 540 1 179 171 1 139 204 1 130 455 1 223 860 1 280 654 1 317 600 1 404 603 1 356 086 1 395 929 1 420 486 1 514 409 1 654 792 1 645 016 484 476 42,5 % Sør-Trøndelag uten Trondheim n/a n/a 339 724 328 692 326 221 324 186 322 356 335 513 314 911 301 584 300 297 314 938 333 154 305 660-34 064-10,0 % Kilde: SSB tabell 08545, 07984 og Statistikknett.no Besøksnæringer er i denne sammenhengen definert som handelsnæringen, overnatting og servering og aktivitetsnæringer. Aktivitetsnæringer består av reisebyråer og reisearrangører, kunstnerisk virksomhet og underholdning, muséer og kulturvirksomhet mm, og sports- og fritidsaktiviteter. 60
Forskning og utvikling: Ingen fylker bruker mer på forskning per innbygger enn Sør-Trøndelag, grunnet FoU-miljøet i Trondheim Totale FoU-utgifter for trøndelagsfylkene var 8 383 Millioner kr i 2012 (løpende priser) 8 111 millioner kr av dette i Sør-Trøndelag og 272 millioner i Nord-Trøndelag. Aktiviteten i forskningsmiljøene ved NTNU og Sintef i Trondheim gjør at Sør-Trøndelag kommer svært godt ut på FoU statistikken. Utgifter til FoU fordelt på pr innbygger gir et resultat for Sør- Trøndelag som er høyest i landet. Spredningen i fylket er derimot svært svak, snittet for kommunene utenom Trondheim er svakere enn for kommunene i Nord-Trøndelag, som med 2 042 kr pr innbygger er det fylket som har tredje lavest FoU-utgifter per innbygger i landet. Også for næringslivet dominerer Trondheim. I 2012 var 95,6 % av FoU-kostnadene for bedrifter i Sør-Trøndelag med mer enn 5 sysselsatte, lokalisert til Trondheim. Totale FoU-utgifter i 2001, 2007 og 2012 i løpende og faste 2010-priser etter fylke, samt 2012 etter sektor for utførelse og per innbygger. Løpende priser 2012 Faste 2010-priser Universitets- og Per Totalt (mill Nærings-livet Instituttsektoren høgskolesektoren innbygger 2001 2007 kr) (mill kr) +10 (mill kr) (mill kr) (kr) 2001 2007 2012 Østfold 651 710 883 487 331 65 3 172 910 816 817 Akershus 4 261 4 754 6 566 4 010 1 921 635 11 804 5 957 5 462 6 079 Oslo 6 741 11 086 14 583 5 376 3 447 5 760 23 779 9 426 12 738 13 501 Hedmark 135 195 205 77 49 80 1 065 188 223 190 Oppland 407 555 623 377 145 102 3 329 570 637 577 Buskerud 1 042 1 307 1 741 1 630 48 63 6 567 1 456 1 502 1 612 Vestfold 573 852 1 307 1 023 201 83 5 529 801 979 1 210 Telemark 400 605 758 575 105 78 4 459 559 695 702 Agderfylkene 836 951 1 144 677 182 285 4 001 1 169 1 093 1 059 Rogaland 1 158 2 038 2 428 1 546 320 562 5 479 1 619 2 342 2 248 Hordaland 2 711 4 455 5 348 1 406 1 585 2 358 10 902 3 791 5 119 4 951 Sogn og Fjordane 251 280 325 220 52 53 3 008 351 321 301 Møre og Romsdal 565 765 963 695 150 118 3 753 789 879 892 Sør-Trøndelag 3 211 5 904 8 111 2 807 2 487 2 817 27 222 4 490 6 784 7 509 Nord-Trøndelag 177 313 272 126 88 58 2 042 248 360 252 Trøndelag * 3 389 6 218 8 383 2 933 2 575 2 875 19 304 4 738 7 144 7 761 Nordland 296 420 600 257 113 229 2 516 414 483 555 Troms 973 1 549 2 314 239 532 1 544 14 588 1 361 1 780 2 143 Finnmark 62 77 119 9 42 67 1 608 86 88 110 Svalbard 19 115 113.. 32 81.. 26 132 105 Norge 24 469 36 929 48 044 21 176 11 828 15 039 9 636 34 213 42 432 44 478 Kilde: NIFU, SSB/FoU-statistikk Næringslivet sto for 2 933 millioner kr av Trøndelags FoU utgifter. Mens universitetene og høyskolene sto for 2 875 millioner kr. Instituttsektoren sto for 2 575 millioner kr. Målt i faste priser (2010) har FoU-utgifter i Trøndelag økt fra 4 738 millioner kr i 2001 til 7 761 millioner kr i 2012. Denne økningen kommer i all hovedsak fra Sør-Trøndelag. *Tall for Trøndelag er beregnet ut fra middelbefolkningstallene fra SSB for 2012 61
Næringslivet i Trondheim sto i 2012 for 90,9 % av egenutført FOU i Trøndelag og 98,5 av innkjøp av FoU I Sør-Trøndelag finner man alle institusjonene for høyere utdanning og forskning i Trondheim. Av de 2 910 millionene som næringslivet i Sør- Trøndelag brukte på egenutført FoU i 2012, ble 2 788 millioner utført i Trondheimsregionen (økonomisk region). Næringslivets forbruk på egenutført FoU i Nord- Trøndelag var i 2012 på 156 millioner, av dette ble 71 millioner eller 46 % utført i Steinkjerregionen. Økonomisk region er en geografisk inndeling av Norge på et nivå mellom fylke og kommune. Inndelingen er foretatt av Statistisk sentralbyrå, og deler Norge inn i 90 økonomiske regioner. For nærmere forklaring av økonomiske regioner og hvilke kommuner som innbefattes i de forskjellige regionene, se.: http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/no s_c616/nos_c616.pdf Hovedtall for næringslivets FoU-virksomhet etter fylke og økonomisk region i 2012. (5+ sysselsatte) Andel av Kostnader til egenutført FoU Mill. kr Kostnader til innkjøpt FoU Mill. kr FoUpersonale Antall FoU-årsverk bedrifter med FoU Prosent Egenutført FoU per sysselsatt 1000 kroner Sør-Trøndelag 2 910 1 308 3 056 2 179 21 71,4 Trondheim 2 788 1 288 2 807 2 087 21 81,7 Frøya/Hitra 7 7 49 7 23 4,5 Brekstad 24 3 69 20 29 20,0 Oppdal 16 0 17 8 9 21,3 Orkanger 57 9 91 40 17 25,0 Røros 19 0 24 15 17 21,7 Nord-Trøndelag 156 29 342 151 16 11,7 Steinkjer 71 13 151 66 26 21,4 Namsos 19 5 34 13 13 10,5 Stjørdalshalsen 19. 32 19 6 5,6 Levanger/Verdalsøra 31 10 90 46 15 8,5 Grong 0 0 1 0 6 0,0 Rørvik 16 2 35 7 20 17,9 Kilde: NIFU, SSB/FoU-statistikk 62
Olje Og Gass: 63
Leverandørindustrien, en sentral del av olje- og gassbransjen i Midt-Norge Den direkte sysselsettingen fra olje- og gass virksomheten i Trøndelag er på 1 782 personer i 2013. Dette inkluderer imidlertid ikke leverandørindustrien til oljeindustrien. En rapport fra Impello Analyse for olje- og gassbransjen i Midt-Norge har estimert at det i Sør-Trøndelag totalt arbeider 12 418 personer i olje- og gassbransjen når man tar med bedriftene i leverandørindustrien. Den samme analysen fant 3 244 arbeidsplasser tilknyttet olje og gass i Nord-Trøndelag. Dette er en vekst fra 8 922 sysselsatte i Sør-Trøndelag i 2008 og 2 930 sysselsatte i Nord-Trøndelag. Rapporten viser videre at olje- og gass næringen i Sør-Trøndelag i 2012 hadde en omsetning på 15,2 milliarder, en økning fra 13,3 milliarder i 2008. Bedriftene i Nord-Trøndelag hadde en omsetning på 5,6 milliarder i 2012, en økning fra 2,7 milliarder i 2008. På bakgrunn av et kraftig oljeprisfall i siste halvdel av 2014 og meldinger om oppsigelser og permitteringer fra flere store regionale aktører, bør en her være forsiktig med å forsøke å lese framtidsutsikter utfra den historiske trenden. Kilde: Impello Analyse: Molga-analysen 2013 64
Kapitel 4: Klima og energi Trøndelagsplanen (felles fylkesplan 2009-2012) fastslår at målet er å redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med 1991, med statistisk fra Statistisk sentralbyrå som grunnlag. I 2012 sluttet SSB å publisere klimagassregnskap på kommunalt nivå (Fylkenes utslipp var summen av tall fra alle kommuner i fylket). Bakgrunnen for beslutningen var at SSB over lengre tid har vurdert kvaliteten på den kommunale statistikken til ikke å være god nok. Siden har mange etterspurt tallene. Uten statistikk ble det vanskelig for kommuner og fylkeskommuner å ha oversikt i sitt klimaarbeid. I september 2014 publiserte SSB fylkesfordelte tall for utslipp av klimagasser i 2009-2012. SSB jobber med å publisere også kommunal statistikk, trolig kan det skje i 2015. I følge SSB er de gamle og nye tallene ikke sammenlignbare. De har foreløpig ikke planer om å tilbakeberegne lenger enn til 2009 med den nye metoden. Når statistikken på fylkesnivå starter i 2009 må det fremheves at 2009 ikke er noe normalår. Finanskrisen er da var sitt verste og dette er også reflektert i utslippstallene. Flere store industribedrifter i Trøndelag reduserte produksjonen i 2009 som et resultat av lavere etterspørsel og det førte med seg en betydelig reduksjon i klimagassutslippene. Resultatet er at man har en sterk vekst i klimagassutslippene i årene etter 2009. Dette er i realiteten en normalisering i etterkant av finanskrisen. I tolkningen av energitallene er det et viktig poeng at mye av den årlige variasjonen påvirkes av temperaturforskjeller på forbrukssiden og nedbørsmengde på produksjonssiden. Utbygging av ny kapasitet er imidlertid en driver for veksten innen vindkraftproduksjon, selv om vindkraft fremdeles utgjør er en veldig liten del av kraftproduksjonen i fylket. Det er planer for en betydelig utbygging av vindkraft, hovedsakelig rundt Fosen-Snillfjordområdene. Dette området er prioritert for vindkraftutbygging i Fylkesplan vindkraft for Sør-Trøndelag og innen Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag. Disse planene må ses i forbindelse med tilgang på overføringskapasitet og planlagte tiltak på sentralnettet. Blant annet sentralnettlinja Namsos Storheia og overføringskapasiteten over til Sverige. 65
Utslipp: Gjenopptaking av industriell aktivitet etter finanskrisen gir økende CO2 utslipp fra Trøndelagsfylkene Prosessutslipp fra industrien har økt med 88,2 % i Sør-Trøndelag og 82,7 % i Nord- Trøndelag i perioden 2009 til 2012. Bakgrunnen er gjenopptatt aktivitet i tungindustribedrifter som Elkem Thamshamn i Orkdal, Wacker Chemicals i Hemne og Norfrakalk i Verdal, som er de bedriftene som har størst utslipp i Trøndelag. Disse bedriftene står for rundt 80 % av utslippene fra landbasert industri. Utslippstall på bedriftsnivå er tilgjengelige på www.norskeutslipp.no Totalt økte utslippene med 14,9 % eller 239 000 tonn (CO2 ekvivalenter) i Sør- Trøndelag, 232 000 tonn av denne økningen kom fra prosessutslipp i industrien. For Nord-Trøndelag økte utslippene med 139 000 tonn (CO2 ekvivalenter) eller 13,0 %. 81 000 tonn av denne økningen kommer fra prosessutslipp fra industri, mens 38 000 tonn kommer fra stasjonær forbrenning i industrien. Utslipp til luft (1 000 tonn CO2-ekvivalenter) 2009 2010 2011 Endring 2009-2012 2012 Endring 2009-2012 (prosent) Sør-Trøndelag Industri og bergverk - stasjonær forbrenning 89 80 73 73-16 -18,0 % Industri og bergverk - prosessutslipp 263 474 442 495 232 88,2 % Energiforsyning 126 146 133 129 3 2,4 % Oppvarming i andre næringer og husholdninger 73 97 70 75 2 2,7 % Veitrafikk - lette kjøretøy 378 383 378 376-2 -0,5 % Veitrafikk - tunge kjøretøy 155 156 160 159 4 2,6 % Dieseldrevne motorredskaper 98 117 118 135 37 37,8 % Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel 249 248 242 239-10 -4,0 % Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk 121 108 113 114-7 -5,8 % Avfallsdeponigass 45 44 39 41-4 -8,9 % Avløp og avløpsrensing 7 7 7 8 1 14,3 % Alle kilder 1605 1860 1775 1844 239 14,9 % Nord-Trøndelag Industri og bergverk - stasjonær forbrenning 64 111 96 102 38 59,4 % Industri og bergverk - prosessutslipp 98 203 175 179 81 82,7 % Energiforsyning 2 1 1 1-1 -50,0 % Oppvarming i andre næringer og husholdninger 52 62 44 41-11 -21,2 % Veitrafikk - lette kjøretøy 238 244 244 242 4 1,7 % Veitrafikk - tunge kjøretøy 99 101 104 104 5 5,1 % Dieseldrevne motorredskaper 66 76 72 85 19 28,8 % Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel 281 283 268 276-5 -1,8 % Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk 130 133 141 143 13 10,0 % Avfallsdeponigass 34 34 32 30-4 -11,8 % Avløp og avløpsrensing 4 4 4 4 0 0,0 % Alle kilder 1068 1250 1181 1207 139 13,0 % Kilde: SSB Tabell 10608 66
Stort fall i utslippene nasjonalt i forbindelse med finanskrisen i 2009 Tallserien på de regionale utslippene begynner i 2009. I trøndelagsfylkene, som i veldig mange andre fylker, vil man finne en sterk økning i utslippene når man sammenligner med årene etter. Forklaringen er at produksjonskapasitet ble nedstengt som respons på finanskrisen og at produksjon siden har blitt gjenopptatt. Dette ser man tydelig på de nasjonale tallene der man har tall som går tilbake til 1980-tallet. Selv om man har hatt en oppgang i de siste årene i forhold til 2009, ligger utslippsnivået noe under det man så før finanskrisen. Dette til tross for befolkningsvekst og at den norske økonomien målt i BNP var større enn noen gang før i 2013. Utslipp til luft (1 000 tonn CO2-ekvivalenter) 2009 2012 Østfold 1566 1492 Akershus 1748 1778 Oslo 1321 1398 Hedmark 1210 1198 Oppland 1228 1222 Buskerud 1230 1245 Vestfold 1330 1248 Telemark 3329 3220 Aust-Agder 517 540 Vest-Agder 1059 1052 Rogaland 4737 3890 Hordaland 3830 4747 Sogn og Fjordane 1336 1366 Møre og Romsdal 2050 2023 Sør-Trøndelag 1606 1844 Nord-Trøndelag 1068 1207 Nordland 2617 2718 Troms Romsa 756 840 Finnmark 1236 1540 Svalbard 195 196 Kilde SSB Tabell 10608 Kilde: SSB Tabell 08940 67
Naturvernområder: Trøndelag har et levende hav og en rik kyst, livskraftige elver og innsjøer, frodige våtmarker, mangfoldige skoger, storslåtte fjellandskap og verdifulle kulturlandskap. En del av naturen i fylkene er vernet for å ta vare på deler av dette. Naturvernområder er områder vernet etter Naturvernloven. Det er ulike restriksjoner på bruk av dem, alt etter verneformål og status. Formålet til verneområder er å sikre et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap for kommende generasjoner. Vern skal bidra til å sikre områder av spesiell verdi for planter og dyr. Vernet består av ulike kategorier som er tilpasset verneformålet i hvert område. Naturreservater er en streng verneform og forekommer hyppigst, men utgjør bare en litt del av vernearealet (Litt over 10 % i Sør-Trøndelag). Vi har også landskapsvernområder, med lite strengt vern, og nasjonalparker, med middels strengt vern. I Sør-Trøndelag er flere fjellområder vernet, men også våtmark og kystområder er godt representert. Særegent for Sør-Trøndelag er at en stor andel av kjente forekomster av den trua kystgranskogen er vernet. Det er 138 vernede enkeltområder i Sør-Trøndelag. Disse utgjør 19 prosent av fylkets landareal. I Nord-Trøndelag er det omlag 170 verneområder. Dette utgjør 16 prosent av fylkes landareal. Verna vassdrag : Vann og vassdrag tilgodeses i tillegg med særskilte vernekriterier, der nedslagsfelt eller deler av disse beskyttes mot visse inngrep, med særlig fokus på kraftutbygginger. Dette følger av verneplan for vassdrag fra 2009. Det forekommer overlapp mellom vernede vassdrag og øvrige verneområder. Gaula utgjør det største vernede vassdraget i Sør- Trøndelag, med et areal på hele 3661km2. Også elvas utløp i Trondheimsfjorden, Gaulosen, er utpekt med spesielt vern som elvedelta. «Sanddøla og Luru» som er østlig sidevassdrag til Namsen er det største vernede vassdraget i Nord-Trøndelag, med et areal på hele 1580km2. Andre store vernede vassdrag i Nord-Trøndelag er Verdalsvassdraget på 1371Km2 og Sørlivassdraget på 1217 Km2. Informasjon om de enkelte vernede vassdragene er tilgjengelig på: http://www.nve.no/no/vann-og-vassdrag/verneplan 68
Energiproduksjon: Trøndelag hadde lite kraftoverskudd på 88 GWh i 2012 Trøndelag har gått fra å ha et kraftunderskudd på 2 249 GWh i 2006 til et overskudd på 88 GWh i 2012. Dette er det eneste året i perioden med kraftoverskudd. Det er store årlige variasjoner både når det kommer til produksjon og forbruk. Mye av dette kan forklares ved variasjoner i nedbør og temperatur. Spesielt husholdningenes forbruk er veldig temperaturavhengig. Befolkningsøkning og energieffektivisering påvirker også den underliggende trenden. Forbruket av elektrisk kraft i Trøndelag var 9 353 GWh i 2012, av dette ble 5 898 GWh brukt i Sør-Trøndelag og 3 455 i Nord-Trøndelag. Energibalansen for Sør- Trøndelag var på -14 GWh i 2012, mens den var på 170 GWh for Nord-Trøndelag. Energibalanse elektrisk kraft (Gwh) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Endring 2006-2012 Sør-Trøndelag Nettoproduksjon av Elektrisk kraft 4 142 5 261 4 421 5 009 4 326 4 774 5 884 1 742 Forbruk av Elektrisk kraft -5102-5357 -5719-5186 -5815-5398 -5898-796 Energibalanse -960-96 -1 298-177 -1 489-624 -14 946 Nord- Trøndelag Nettoproduksjon av Elektrisk kraft 2 511 3 423 2 911 2 962 2 537 3 146 3 557 1 046 Forbruk av Elektrisk kraft -3800-3594 -3429-3215 -3474-3178 -3455 345 Energibalanse -1 289-171 -518-253 -937-32 102 1 391 Trøndelag Nettoproduksjon av Elektrisk kraft 6 653 8 684 7 332 7 971 6 863 7 920 9 441 2 788 Forbruk av Elektrisk kraft -8 902-8 951-9 148-8 401-9 289-8 576-9 353-451 Energibalanse -2 249-267 -1 816-430 -2 426-656 88 2 337 Kilde: SSB Tabell 08312, 08413 og 08308 69
Vannkraft står for over 90 % av kraftproduksjon i Trøndelag Bruttokraftproduksjon for Trøndelag var i 2012 på 9 557 GWh, en økning på 2 744 GWh fra 2006. Vannkraft sto for 9 070 GWh av denne produksjonen, mens produksjonen fra vindkraft var på 464 GWh. Vindkraftproduksjonen har tredoblet seg siden 2006 med en økning på 304 GWh. Sør-Trøndelag hadde en kraftproduksjon på 5 932 GWh i 2012, hvorav 5 581 GWh kom fra vannkraft og 349 GWh kom fra vindkraft. Sør-Trøndelag har hatt en produksjonsøkning på 1 689 GWh siden 2006 Kraftproduksjonen i Nord-Trøndelag var i 2012 på 3 625 GWh. Dette er en økning på 1 055 GWh siden 2006. Vannkraft sto for 3 489 GWh av produksjonen i 2012, mens 115 GWh kom fra vindkraft. Den årlige variasjonen i produksjonen av elektrisitet i Trøndelag er hovedsakelig drevet av variasjon i nedbørsmengde som avgjør hvor mye vannkraftverkene kan produsere. Produksjon av elektrisk kraft (Gwh) Endring 2006-2012 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Gwh Sør-Trøndelag Vasskraftproduksjon 4 014 5 013 4 128 4 732 3 993 4 401 5 581 1 567 Varmekraftproduksjon 86 123 128 70 126 58 2-84 Vindkraftproduksjon 143 205 275 325 281 360 349 206 Produksjon i alt 4 243 5 341 4 531 5 127 4 400 4 819 5 932 1 689 Forbruk i kraftstasjonane -80-51 -85-96 -52-18 -22 58 Pumpekraftforbruk -21-29 -25-22 -22-27 -26-5 Nettoproduksjon 4 142 5 261 4 421 5 009 4 326 4 774 5 884 1 742 Nord-Trøndelag Vasskraftproduksjon 2 514 3 406 2 858 2 936 2 527 3 131 3 489 975 Varmekraftproduksjon 42 43 34 1 2 0 21-21 Vindkraftproduksjon 14 37 82 90 66 89 115 101 Produksjon i alt 2 570 3 486 2 974 3 027 2 595 3 220 3 625 1 055 Forbruk i kraftstasjonane -32-43 -36-37 -32-39 -43-11 Pumpekraftforbruk -27-20 -27-28 -26-35 -25 2 Nettoproduksjon 2 511 3 423 2 911 2 962 2 537 3 146 3 557 1 046 Trøndelag Vasskraftproduksjon 6 528 8 419 6 986 7 668 6 520 7 532 9 070 2 542 Varmekraftproduksjon 128 166 162 71 128 58 23-105 Vindkraftproduksjon 157 242 357 415 347 449 464 307 Produksjon i alt 6 813 8 827 7 505 8 154 6 995 8 039 9 557 2 744 Forbruk i kraftstasjonane -112-94 -121-133 -84-57 -65 47 Pumpekraftforbruk -48-49 -52-50 -48-62 -51-3 Nettoproduksjon 6 653 8 684 7 332 7 971 6 863 7 920 9 441 2 788 Kilde: SSB Tabell 08308 70
71
Energiforbruk Over 60 % av energiforbruket er i form av strøm Det totale energiforbruket i Trøndelag var i 2012 på over 15 054 GWh. I tillegg til elektrisitet står bensin og diesel for mesteparten av energiforbruket. Målt i GWh hadde Trøndelag et forbruk av drivstoff til kjøretøy på 4 884 GWh i 2012. Til sammenligning var forbruket av elektrisitet samme år på 9 353 GWh. Diesel sto i 2013 for 79,3 % av drivstoffforbruket til kjøretøy i Trøndelag, en økning fra 69,8 % i 2009. For begge fylkene er nedgangen i forbruket av bilbensin blitt kompensert av en like stor økning innen avgiftspliktig autodiesel. Dette er drevet av nasjonal avgiftspolitikk. Nyttiggjort energi fra vedfyring står for 3,5 % av totalt energiforbruk eller 530 GWh i 2012. Total forbruk energi Gwh 2009 2010 2011 2012 2013 Sør-Trøndelag Elektrisk kraft 5186 5815 5398 5898 N/A Bilbensin 928 870 784 731 664 Autodisel avgiftspliktig 1 531 1 629 1 692 1 763 1 796 Autodiesel avgiftsfri 592 592 617 670 719 Lett fyringsolje 248 276 189 182 119 Fyringsparafin 22 27 18 15 12 Ved nytteggjort energi 270 300 260 300 N/A Total Energi forbruk 8777 9510 8959 9560 N/A Nord-Trøndelag Elektrisk kraft 3215 3474 3178 3455 N/A Bilbensin 476 454 394 381 337 Autodisel avgiftspliktig 833 898 904 970 963 Autodiesel avgiftsfri 294 334 330 368 362 Lett fyringsolje 132 154 101 85 66 Fyringsparafin 8 10 6 5 4 Ved nytteggjort energi 190 190 160 230 N/A Total Energi forbruk 5148 5514 5074 5494 N/A Trøndelag Elektrisk kraft 8401 9289 8576 9353 N/A Bilbensin 1404 1324 1178 1112 1002 Autodisel avgiftspliktig 2 364 2 527 2 596 2 734 2 759 Autodiesel avgiftsfri 886 926 948 1 039 1 081 Lett fyringsolje 379 430 290 267 186 Fyringsparafin 30 37 24 20 16 Ved nytteggjort energi 460 490 420 530 N/A Total Energi forbruk 13924 15023 14032 15054 N/A Kilde: SSB Tabell 10449, 08312 og 09703 72
Husholdningene og jordbruket står for en tredjedel av elektrisitetsforbruket I 2012 brukte husholdninger og jordbruket 3 365 GWh med elektrisitet. Dette er en økning på 264 GWh fra 2008. Kraftintensiv industri er den nest største forbrukeren og brukte 2 889 GWh i 2012, en reduksjon på 87 GWh i forhold til 2008. Forbruket til kraftintensiv industri gikk ned med nesten 700 GWh i 2009 og har deretter tatt seg opp igjen i etterkant av finanskrisen. Dette kan forklares med delvis nedstenging av produksjonskapasitet i store bedrifter slik som Elkem Thamshamn og Wacker Chemicals i denne perioden. Nettoforbruk av elektrisk kraft (Gwh) Endring 2008-2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2012 Gwh Sør-Trøndelag KRAFTINTENSIV INDUSTRI 1 167 1 191 1 536 1 057 1 424 1 366 1 549 13 BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING N/a N/a 13 15 14 13 3-10 ANNEN INDUSTRI 245 270 396 349 346 331 339-57 FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVERKSEMD N/a N/a 112 123 113 90 160 48 TRANSPORT OG LAGRING 68 72 75 76 66 74 77 2 BYGG- OG ANLEGGSVERKSEMD OG ANNA TENESTEYTING N/a N/a 1 499 1 435 1 510 1 414 1 486-13 HUSHALD OG JORDBRUK 2033 2139 2 088 2 131 2 343 2 110 2 284 196 ALLE FORBRUKARGRUPPER 5102 5357 5 719 5 186 5 815 5 398 5 898 179 Nord-Trøndelag KRAFTINTENSIV INDUSTRI 203 N/a 1 440 1 212 1 322 1 192 1 340-100 BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING N/a N/a 11 11 14 14 14 3 ANNEN INDUSTRI 298 316 292 258 273 274 298 6 FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVERKSEMD N/a N/a 25 24 25 21 19-6 TRANSPORT OG LAGRING 36 37 28 28 31 28 30 2 BYGG- OG ANLEGGSVERKSEMD OG ANNA TENESTEYTING N/a N/a 620 645 689 635 673 53 HUSHALD OG JORDBRUK 1009 1021 1 013 1 037 1 122 1 014 1 081 68 ALLE FORBRUKARGRUPPER 3800 3594 3 429 3 215 3 474 3 178 3 455 26 Trøndelag KRAFTINTENSIV INDUSTRI 1 370 N/a 2 976 2 269 2 746 2 558 2 889-87 BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING N/a N/a 24 26 28 27 17-7 ANNEN INDUSTRI 543 586 688 607 619 605 637-51 FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVERKSEMD N/a N/a 137 147 138 111 179 42 TRANSPORT OG LAGRING 104 109 103 104 97 102 107 4 BYGG- OG ANLEGGSVERKSEMD OG ANNA TENESTEYTING N/a N/a 2 119 2 080 2 199 2 049 2 159 40 HUSHALD OG JORDBRUK 3 042 3 160 3 101 3 168 3 465 3 124 3 365 264 ALLE FORBRUKARGRUPPER 8 902 8 951 9 148 8 401 9 289 8 576 9 353 205 Kilde: SSB Tabell 08312 og 08413 73
Kapitel 5: Samferdsel Vi viser noe av den fysiske infrastrukturen i kartform, med det er ikke med tall på hvor mange kr som er brukt til å bygge vei eller hvor mange kilometer med jernbane det er i Trøndelag. Vi viser derimot antall biler i Trøndelag, hvor mye gods som transporteres på jernbane og hvor mange som bruker flyplasser i Trøndelag. Det er også utarbeidet pendlermatriser for hele Trøndelag. Her er det valgt å illustrere dette i form av pendlerkart på innpendlingen til tre byer i fylket. Pendlermatrise for hele fylke er tilgjengelig ved kontakt med fylkeskommunene eller kan settes sammen fra SSB sin statistikkbank. Pendlerkart for andre kommuner enn de som er valgt ut her vil også være mulig å produsere. 74
75
Kollektivtransport med buss: Økende antall reisende med kollektivtransport i Sør-Trøndelag Det er en økning i kollektivtransporten med buss i Sør- Trøndelag på over 30 % i perioden 2005 til 2013. I 2013 ble det transportert 30,3 millioner passasjerer på busser i Sør-Trøndelag. Billettinntektene har økt med 22,6 % i samme periode, men driftskostnadene har økt raskere. Driftskostnadene er doblet siden 2005. Nedgang i kollektivtransporten med buss i Nord- Trøndelag I Nord-Trøndelag har antallet passasjerer gått ned med 12,8 % siden 2005. Det var 3,8 millioner passasjerer på buss i Nord-Trøndelag i 2013. Nedgangen i driftskostnader i samme periode utgjør 0,4 prosentpoeng, mens billettinntektene har gått ned med 32 %. Endring Endring 2005-2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2005-2013 2013 (prosent) 1000 passasjerer Sør-Trøndelag 23 197 24 799 22 712 23 701 24 096 25 462 26 259 29 356 30 336 7 139 30,8 % Nord-Trøndelag 4 417 3 461 3 465 3 144 4 088 4 057 4 453 3 802 3 853-564 -12,8 % Billettinntekt (1000 kr) Sør-Trøndelag 248 826 265 841 276 010 305 383 317 406 330 987 318 794 311 465 305 119 56 293 22,6 % Nord-Trøndelag 21 007 11 775 11 824 11 968 13 164 13 258 16 293 13 436 14 229-6 778-32,3 % Driftskostnader (1 000 kr) Sør-Trøndelag 375 529 440 423 464 563 507 289 550 104 575 553 624 510 691 418 749 710 374 181 99,6 % Nord-Trøndelag 160 465 106 379 121 883 125 771 148 861 160 190 175 897 149 670 159 755-710 -0,4 % Kilde: SSB Tabell 06670 Kollektivtransport med buss, 76
Personbiler: Nedgang for bensinbiler, oppgang for dieselbiler Siden 2008 ser man at dieseldrevne biler i dag utgjør en langt større andel av bilparken enn tidligere. I Sør-Trøndelag er antallet nesten på nivå med antall bensinbiler, mens Nord-Trøndelag har et høyere antall dieselbiler enn bensinbiler. Disse tallene gjenspeiler det man så på drivstofforbruket i kapittel 4. El-biler utgjør fortsatt en liten del av bilparken I perioden 2010 til 2013 har elbilparken hatt en årlig dobling. I 2010 var 105 elbiler i Sør-Trøndelag, i 2013 var det over 1400. Dette utgjør den største prosentvise økningen blant kjøretøykategoriene. Samtidig utgjør elbiler under 1 prosent av den totale bilparken. Registrerte kjøretøy etter drivstofftyper 2008 2009 2010 2011 2012 Endring 2013 2008-2013 Endring 2008-2013 (prosent) Sør-Trøndelag Bensin 91573 89104 86083 82516 79418 76011-15562 -17,0 % Diesel 37311 42437 48606 54870 60577 65349 28038 75,1 % Parafin 0 0 0 0 0 0 0 N/a Gass 1 2 2 3 3 4 3 300,0 % El. 66 73 105 229 612 1407 1341 2031,8 % Annet 7 7 7 9 17 69 62 885,7 % Total 128958 131623 134803 137627 140627 142840 13882 10,8 % Nord-Trøndelag Bensin 42080 40954 39677 38384 37164 35479-6601 -15,7 % Diesel 21410 23866 26778 29878 33002 35972 14562 68,0 % Parafin 1 1 1 0 0 0-1 -100,0 % Gass 1 1 1 1 1 1 0 0,0 % El. 5 7 10 26 73 187 182 3640,0 % Annet 4 4 4 6 5 29 25 625,0 % Total 63501 64833 66471 68295 70245 71668 8167 12,9 % Kilde: SSB Tabell 07849 77
Innpendling til Trondheim, Stjørdal og Steinkjer i 2013. Kilde: SSB Tabell: 03321 78
Økt antall biler og biltetthet i Trøndelag Det er et økende antall biler i Nord- og Sør- Trøndelag. Antall biler har økt med rundt 30 % siden 2003 for begge fylker. Den totale bilbestanden er ca. dobbelt så stor i Sør- Trøndelag som i Nord-Trøndelag, men biltettheten er noe høyere i Nord-Trøndelag totalt. I Nord-Trøndelag var det 599 biler pr 1000 innbyggere i 2013. I Sør-Trøndelag var det 527 biler pr 1000 innbyggere. Disse tallene kan ses i sammenheng med at det er 8 ganger så mange registrerte bussreiser i Sør-Trøndelag enn i Nord- Trøndelag. Biltettheten pr innbygger er lavere i mer urbane områder. Kilde: SSB Tabell 04759 Bilbestand og antall biler per 1000 innbygger i Trøndelag 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Endring 2013 2003-2013 Bilbestand per 31 desember Endring 2003-2013 (prosent) Sør-Trøndelag 123234 126741 130545 135241 142724 145876 148887 152454 155622 158946 161339 38105 30,9 % Nord-trøndelag 62414 63708 65346 66988 69163 71081 72797 74770 76915 79296 81005 18591 29,8 % Biler per 1000 innbygger Sør-trøndelag 456 465 474 485 504 509 512 518 522 525 527 71 15,6 % Nord-trøndelag 488 496 508 519 533 544 553 566 577 590 599 111 22,7 % 79
Drepte og skadde i trafikkulykker Figuren viser årlige variasjoner i antall drepte i trafikken i Trøndelag. For Sør-Trøndelag er det mulig å se en nedadgående trend, dette er mindre tydelig i Nord-Trøndelag. Tabellen viser både drepte og skadde, her ser vi at også det totale antall skadde og drepte i trafikken er på vei ned. Antall drepte per år nasjonalt er redusert fra 560 personer i 1970 til under 150 i 2012. Dette til tross for at antall biler på veiene har økt. Det er resultat av et langsiktig og målrettet trafikksikkerhetsarbeid. Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, i Nord- og Sør-Trøndelag 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Drepte 10 16 7 17 12 13 Sør-Trøndelag 15 8 11 7 11 11 7 6 9 Hardt skadde 70 71 69 74 46 71 69 68 57 68 46 51 39 49 39 Lettere skadde 550 630 544 682 603 644 671 627 563 690 564 507 480 502 426 Uoppgitt skadegrad 0 0 91 8 91 91 18 34 84 52 53 43 17 29 24 Skadde i alt 620 701 704 764 740 806 758 729 704 810 663 601 536 580 489 Nord-Trøndelag Drepte 2 11 7 17 4 11 7 12 12 7 10 11 7 2 9 Hardt skadde 34 51 29 39 33 36 35 33 43 31 30 15 30 21 18 Lettere skadde 223 236 210 273 244 183 220 209 216 168 159 145 136 143 101 Uoppgitt skadegrad 0 0 9 18 23 20 11 21 41 35 48 20 33 39 24 Skadde i alt 257 287 248 330 300 239 266 263 300 234 237 180 199 203 143 Kilde: SSB tabell 09011 80
Tog: Over 1 million passasjerer brukte lokaltog i Trøndelag i 2013. Dette er en økning på 75 tusen passasjerer fra 2012. I 2013 passerte det pr dag i snitt 67 passasjertog, både lokal- og regiontog, gjennom Trondheim. I snitt gikk det 51 daglige tog mellom Trondheim og Værnes. Daglig antall passasjertog til Steinkjer var i snitt 44. I 2013 var gjennomsnittstall for reiselengde og for setedekning på lokaltog i Trøndelag hhv. 57,8 kilometer og 31,9%. Så godt som all godstransport med tog til Trøndelag kommer fra Oslo og Akershus. Oslo og Akershus er også den største destinasjonen for gods fra Trøndelagsområdet. Men her går også over en fjerdedel til Nord-Norge. Godstransport med tog fra Trøndelag i tonn 2010 Godstransport med tog til Trøndelag i tonn 2010 Persontransport på Lokaltog I Trøndelag 2012 og 2013 Til Oslo og Akershus 257 461 Fra Oslo og Akershus 431 858 2012 2013 Til Hedmark og Oppland - Fra Hedmark og Oppland - Passasjerer (påstigninger) 974 441 1 050 012 Til Sør-Østlandet - Fra Sør-Østlandet - Transportarbeid (passasjerkm) 56 279 008 60 643 612 Til Agder og Rogaland 26 083 Fra Agder og Rogaland 14 551 Setekilometer 179 387 014 189 912 750 Til Vestlandet 8 160 Fra Vestlandet 4 645 Togkilometer 1 376 853 1 416 754 Til Trøndelag 14 Fra Trøndelag 14 Setedekning ( Setekm/pasasjerkm) 31,4 % 31,9 % Til Nord-Norge 119 564 Fra Nord-Norge 54 176 Snitt reiselengde (Km) 57,8 57,8 Total 411 282 Total 505 244 Passasjerer pr Togkilometer 1,41 1,35 Kilde: 09828 og 10484 Totalt gikk det ca. 411 tusen tonn med gods med tog fra Trøndelag og 505 tusen tonn med gods til Trøndelag i 2010. Kilde: Jernbaneverket. Jernbanestatistikk 2014 81
Flyplasser. Værnes er 4. største flyplass i Norge, med 4,3 millioner terminalpassasjerer i 2013 Det var 4,4 millioner terminalpassasjerer på trønderskere flyplasser i 2013, en økning på 3,8 % fra 2012. Litt over 4 millioner av disse passasjene kom fra ordinær rutetrafikk mens 265 000 er fra chartertrafikk. Det totale flyplassmarkedet i Norge hadde en passasjervekst på 4,4 % i 2013. Rørvik er den nest største flyplassen i Trøndelag målt etter antall passasjerer. Med 48 000 terminalpassasjerer går ca. 1 % av trafikken på trønderske flyplasser gjennom Rørvik. Namsos flyplass håndterte omtrent like mange passasjerer, mens det passerte 22 000 passasjer gjennom Røros flyplass i 2013. Transit Rutetrafikk Passasjertall utvalgte flyplasser 2013 Rutetrafikk (m/offshore) inkl. transfer og transitt Transit Charter Chartertrafikk inkl. transfer og transitt Trønderske flyplasser 37 934 4 169 657 2 596 265 883 4 435 540 3,8 % Alle norske flyplasser 788 670 50 239 901 55 488 2 765 021 53 004 922 4,4 % Passasjertall utvalgte flyplasser 2012 Rutetrafikk Transit (m/offshore) inkl. Transit Chartertrafikk inkl. Endring fra Rutetrafikk transfer og transitt Charter transfer og transitt Total 2011 OSLO, Gardermoen 9 215 20 645 098 18 946 1 435 398 22 080 496 4,6 % STAVANGER, Sola 4 201 4 191 149 2 738 222 838 4 413 987 6,8 % BERGEN, Flesland 180 532 5 535 342 2 369 279 071 5 814 413 3,8 % TRONDHEIM, Værnes 3 189 3 917 409 2 037 242 875 4 160 284 6,0 % Røros 17 832 1 348 19 180 10,1 % Namsos 16 405 44 728 44 728 5,5 % Rørvik, Ryum 15 072 44 300 44 300 9,0 % Ørlandet 2 5 729 10 5 739-15,0 % Trønderske flyplasser 34 668 4 029 998 2 037 244 233 4 274 231 6,0 % Alle norske flyplasser 861 588 48 090 767 29 861 2 660 665 50 751 432 5,3 % Kilde: Avinor Total Endring fra 2012 OSLO, Gardermoen 10 660 21 568 469 33 671 1 388 075 22 956 544 4,0 % STAVANGER, Sola 6 705 4 401 954 6 160 268 067 4 670 021 5,8 % BERGEN, Flesland 161 882 5 870 083 6 208 345 622 6 215 705 6,9 % TRONDHEIM, Værnes 5 829 4 048 166 2 596 265 381 4 313 547 3,7 % Røros 19 21 710 498 22 208 15,8 % Namsos 16 565 45 667 45 667 2,1 % Rørvik, Ryum 15 504 48 338 48 338 9,1 % Ørlandet 17 5 776 4 5 780 0,7 % 82
Kapitel 6: Kultur, levekår og helse Informasjon om kulturlivet i Trøndelag gis blant annet ved tall fra kulturbudsjettene til kommunene, og tall som sier noe om kulturkonsumet i befolkningen, som bruken av bibliotekene og besøkstall ved museum. Vi viser også Norsk kulturindeks fra Telemarksforskning som gir et overblikk over det vide spekteret av kulturlivet. Levekårsvariablene som presenteres fokuserer på økonomiske forhold, som relativ fattigdom, lønnsforskjeller og andel uføretrygdede. Videre finnes data om barn og unge og overvekt, trivsel og mobbing. Dette er data som sier noe om levekår for de som vokser opp i Trøndelag i dag, men tallene forteller også noe om folkehelsen i denne gruppen. Når det gjelder helsedata forøvrig er det lagt lite vekt rene sykdomsindikatorer. Folkehelsebarometeret som lages av Folkehelseinstituttet dekker et vidt spekter av variabler som er avgjørende for befolkningens helse, og dette presenteres for begge fylker. 83
Levekår: Lavere andel fattige husholdninger i Trøndelag enn for landet sett under ett I 2012 hadde 9,5 % av husholdningene i Sør-Trøndelag og 9,3 % av husholdningene i Nord-Trøndelag en årlig inntekt per forbruksenhet på mindre enn 60 % av medianinntekten Norge. I landet sett under ett hadde 10,1 % av husholdningene inntekt på dette nivået (definert som relativ fattigdom). Malvik og Klæbu er de to kommunene i Trøndelag som har lavest relativ fattigdom med henholdsvis 5,8 % og 5,7 % av husholdningen med lavinntekt i 2012. Begge disse kommunene har imidlertid hatt en liten negativ utvikling siden 2005 i forhold til antall husholdninger i lavinntekt. Leka og Fosnes er de to kommunene som i 2012 hadde høyest relativ fattigdom i Trøndelag med henholdsvis 15,4 % og 14,5 % av husholdningene med en inntekt som er under 60 % av medianinntekten. Begge disse kommunene har hatt en sterk negativ utvikling med tanke på relativ fattigdom siden 2005. Selv om de fire kommunene med lavest relativ fattigdom ligger i Sør-Trøndelag og de fire med høyest ligger i Nord-Trøndelag så har Nord-Trøndelag sett under ett litt lavere nivå av relativ fattigdom enn Sør- Trøndelag. Personer i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet, under 60% av medianinntekten. EU-skala. 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Endring 2005-2012 (prosentpoeng) 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Endring 2005-2012 (prosentpoeng) Trondheim 9,4 9,8 10,6 10,6 9,9 9,6 9,8 10,1 0,7 Steinkjer 9,8 9,2 9,8 10,1 8,9 8,6 9,1 9,9 0,1 Hemne 10,8 11,6 10,6 10,1 9,8 8,8 8,6 9,2-1,6 Namsos 8,2 8 7,8 8,6 7,9 8,3 8,1 9,3 1,1 Snillfjord 14,5 15,3 16,4 12,6 15,2 12,2 9,5 8,9-5,6 Meråker 11,3 11,1 13,4 12,6 11,6 12,1 12,6 14,1 2,8 Hitra 13,5 12 13 13,9 13,6 11,6 11,7 12,6-0,9 Stjørdal 8,3 8,4 8,8 8,9 7,6 7,3 7,6 7,9-0,4 Frøya 14,1 12,7 14,3 14,3 11,9 10,3 10,3 11,5-2,6 Frosta 13 12,8 12,8 12,5 10,6 12,1 11,6 11,9-1,1 Ørland 9,4 8,8 10,6 10,3 9,3 8,3 8,3 9,4 0 Leksvik 9,5 9,8 8,6 9,5 7,7 7 6,9 8,5-1 Agdenes 12,6 14,6 12,7 12,9 11,3 12,8 11,8 9,6-3 Levanger 9,1 9 9,8 9,2 8,6 8,7 8,7 9,2 0,1 Rissa 12,5 12,4 12,3 11,6 9,6 10 10 9,7-2,8 Verdal 10,1 10 10 9,8 8,6 8,6 9 9,6-0,5 Bjugn 12 11,6 12,5 13 11,3 10,6 10,7 11,5-0,5 Mosvik (-2011) 6,4 8,4 8,3 8,3 10,3 7,8 Åfjord 11 11,4 10,7 10,2 7,9 8,9 8,7 9,4-1,6 Verran 12,9 13,6 16 12,5 15,1 11,9 14,5 11,8-1,1 Roan 16,1 14 13 15,3 12,2 10 10,7 10,3-5,8 Namdalseid 13,2 12,1 11,4 10,1 9,3 10,3 9,8 10,3-2,9 Osen 13,2 14,2 12,6 12,4 11 10,6 9 11,4-1,8 Inderøy (-2011) 9,9 10,2 9,4 9,1 7,5 6,9 Oppdal 10,7 10,3 11,3 10,7 9,5 9 9,5 10,3-0,4 Snåsa 11,7 10,7 12,5 10,8 9,9 9,4 9,4 8-3,7 Rennebu 13,3 13,2 12 11,8 10,9 11,4 11 10,5-2,8 Lierne 11 11,8 14 14,5 13,8 12,5 11,3 11,8 0,8 Meldal 10,3 10,4 10 9,5 10,1 8,9 8,3 9,8-0,5 Røyrvik 9,9 11,7 9,5 12,3 10,5 7,1 7,8 8,4-1,5 Orkdal 8,6 9 8,9 9,1 8,4 7,4 7,4 8-0,6 Namsskogan 12,2 13,7 13,7 13,8 10,3 9 8,2 7,6-4,6 Røros 9 8,3 8,8 9,2 8,8 8,4 8 8,5-0,5 Grong 8,3 8,3 9,6 10,8 10,9 9,1 9,2 13,9 5,6 Holtålen 10,1 10,4 9,5 8,7 8 7,2 6,3 8,6-1,5 Høylandet 7,3 10 10,6 10,4 8,7 8,3 7,8 6,9-0,4 Midtre Gauldal 10,1 10,1 11,2 11,4 12,1 9,4 9,9 10,1 0 Overhalla 7 7,5 7,6 7,7 7 7,6 7,6 7,6 0,6 Melhus 7,4 7,2 7,7 7,7 7,7 7,5 7,8 7,4 0 Fosnes 10,6 14,4 12,8 14,4 12,4 11,9 13,8 14,5 3,9 Skaun 7,4 7,1 7,1 6,5 6,5 5,8 6,1 6,4-1 Flatanger 13,9 14,4 14,2 13,7 11,9 9,5 10,4 12-1,9 Klæbu 5,8 6,2 6 6,4 5,9 6,2 5,7 6,3 0,5 Vikna 9,1 8,9 8,8 9,8 6,7 6,5 6,9 8,1-1 Malvik 5,4 5,8 5,9 5,6 5,1 5 5,2 5,8 0,4 Nærøy 10,4 11 10,6 11 10,4 8,9 9,3 9,3-1,1 Selbu 10,5 11 10,1 9,8 8,9 8,6 8,2 8,5-2 Leka 13,1 13,2 14,8 12,6 11 12,5 13,7 15,4 2,3 Tydal 7 7,3 8 8,8 7,1 8 6,8 6,8-0,2 Inderøy.. 7,1 7,9 Sør-Trøndelag 9,5 9,6 10,2 10,2 9,5 9 9,1 9,5 0 Nord-Trøndelag 9,5 9,5 9,8 9,8 8,8 8,5 8,7 9,3-0,2 Norge 9,6 9,8 10 10,2 9,5 9,4 9,6 10,1 0,5 Kilde: SSB Tabell 06947 84
44 % av sysselsatte kvinner arbeider deltid i Nord-Trøndelag, mot 15,4 % blant menn. I Sør-Trøndelag er 34,7 % av kvinner og 14,3 % av menn deltidsarbeidende. Lønnsforskjellen mellom menn og kvinner målt på gjennomsnittlig bruttoinntekt i Norge var i 2012 på 157 400 kr. For Sør- Trøndelag var forskjellen på 139 000 kr mens den for Nord-Trøndelag var på 124 000 kr. Frøya er den kommunen i Trøndelag som har høyest lønnsforskjell mellom menn og kvinner med en differanse på 183 400 kr. Gjennomsnittsinntekten på Frøya blir imidlertid påvirket av et par enkeltindivider som trekker snittet betydelig opp for menn. Begge trøndelagsfylkene har en lavere bruttoinntekt enn snittet for landet i 2012. Bruttoinntekt for menn var 440 200 kr i Sør-Trøndelag og 409 200 kr for Nord- Trøndelag mot et snitt på 470 500 kr for landet. I 2012 hadde kvinner i Sør-Trøndelag en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 305 200 kr og kvinner i Nord-Trøndelag hadde i snitt en bruttoinntekt på 285 200 kr. Snittet for kvinner i hele landet var på 313 100 kr. Andel sysselsatte menn (20-66 år) Andel sysselsatte kvinner (20-66 år) som jobber deltid Andel sysselsatte menn (20-66 år) som jobber deltid Andel sysselsatte kvinner (20-66 år) som jobber deltid (prosent) Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig bruttoinntekt, menn (kr) bruttoinntekt, kvinner (kr) som jobber deltid Lønnsforskjeller (prosent) (prosent) bruttoinntekt, menn (kr) bruttoinntekt, kvinner (kr) Lønnsforskjeller (prosent) Trondheim 460 600 318 400 142 200 15,4 31 Steinkjer 399 400 285 100 114 300 16,1 41,9 Hemne 427 800 276 000 151 800 11,7 43,2 Namsos 426 000 299 900 126 100 15,9 42,2 Snillfjord 385 400 273 200 112 200 17 47,2 Meråker 359 900 259 300 100 600 15,2 45,7 Hitra 391 800 272 900 118 900 13,4 38,8 Stjørdal 443 400 295 300 148 100 12,6 40,2 Frøya 450 400 267 000 183 400 12 33,9 Frosta 378 500 251 800 126 700 16,4 47,9 Ørland 437 200 281 400 155 800 12 41,7 Leksvik 398 300 274 500 123 800 14,6 49,2 Agdenes 380 100 264 400 115 700 18,7 46,2 Levanger 415 300 295 200 120 100 16 44,4 Rissa 395 800 262 500 133 300 12,7 47 Verdal 406 400 270 300 136 100 14,8 49,1 Bjugn 411 800 260 600 151 200 15,9 44,7 Verran 340 600 247 100 93 500 10,2 54,3 Åfjord 401 800 265 600 136 200 14,1 52,8 Namdalseid 377 900 269 600 108 300 18,5 44,4 Roan 388 200 264 400 123 800 12,4 47,5 Snåsa 366 400 285 300 81 100 21,4 46 Osen 385 000 266 900 118 100 18,7 53,4 Lierne 407 200 276 000 131 200 20,8 49,8 Oppdal 403 700 277 700 126 000 16,7 48,2 Røyrvik 384 500 291 100 93 400 16,5 49,6 Rennebu 372 700 263 400 109 300 19,9 52,4 Namsskogan 374 200 267 900 106 300 17,6 42 Meldal 399 600 272 100 127 500 13,7 46,1 Grong 359 200 284 100 75 100 18,9 42,5 Orkdal 425 600 290 500 135 100 12,2 40,5 Høylandet 435 600 295 700 139 900 20,1 43,4 Røros 395 700 307 300 88 400 14,6 38,7 Overhalla 403 700 292 200 111 500 13,9 43,9 Holtålen 387 300 270 600 116 700 18,8 47,9 Fosnes 369 700 251 200 118 500 23 60,6 Midtre Gauldal 385 800 275 900 109 900 12,1 39,8 Flatanger 361 300 255 300 106 000 18,9 51,4 Melhus 426 200 291 300 134 900 11,2 38,2 Vikna 447 400 288 400 159 000 14,7 37,1 Skaun 437 000 296 900 140 100 10,7 36,1 Nærøy 394 300 281 400 112 900 16,8 42,2 Klæbu 446 700 304 100 142 600 10,5 33,8 Leka 401 600 259 200 142 400 26 54,5 Malvik 482 400 321 900 160 500 9,7 31,8 Inderøy 409 200 285 800 123 400 16 45,4 Selbu 394 900 278 700 116 200 13,1 42,4 Nord-Trøndelag 409 200 285 200 124 000 15,4 44 Tydal 371 400 278 100 93 300 15,5 45,7 Norge 470 500 313 100 157 400 13,7 34,5 Sør-Trøndelag 444 200 305 200 139 000 14,3 34,7 Kilde: SSB Tabell 09293. 85
28 000 personer i Trøndelag mottok uførepensjon i 2013 I 2013 var det 9,4 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år i Sør-Trøndelag som mottok uførepensjon. I Nord-Trøndelag var tallet 12 prosent. Snittet i landet ligger på 9,3 prosent. Utviklingen har vært stabil for begge trøndelagsfylkene de siste tre årene. Uførepensjon: Formålet med uføreytelser er å sikre inntekter til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom, skade eller lyte. Uførepensjon gis dersom det helt klart ikke er utsikt til bedring av inntektsevnen/ arbeidsevnen. Uførepensjon er i utgangspunktet en varig ytelse, men kan revurderes dersom det skjer endringer i inntektsforhold eller helsetilstand. Uførepensjon blir i hovedsak beregnet på samme måte som alderspensjon. Mottakere av uførepensjon som fyller 67 år vil automatisk få pensjonen omregnet til alderspensjon. Kilde. Arbeids og sosialdepartementet Personer som mottar uførepensjon 2011 2012 2013 Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Østfold 22 777 12,9 23 937 13,4 23 946 13,3 Akershus 24 014 6,8 24 055 6,7 23 547 6,5 Oslo 23 943 5,6 24 321 5,6 23 682 5,4 Hedmark 14 969 12,4 15 673 12,9 15 048 12,4 Oppland 13 285 11,3 13 671 11,6 13 726 11,7 Buskerud 14 485 8,5 14 521 8,4 14 166 8,2 Vestfold 16 172 10,8 16 417 10,8 16 190 10,6 Telemark 14 105 13,1 14 645 13,5 14 415 13,3 Aust-Agder 8 796 12,4 9 077 12,7 9 019 12,6 Vest-Agder 12 414 11,3 13 114 11,8 12 901 11,5 Rogaland 20 392 7,2 20 799 7,2 21 141 7,2 Hordaland 24 730 7,9 24 955 7,8 24 870 7,7 Sogn og Fjordane 5 282 8 5 433 8,1 5 295 7,9 Møre og Romsdal 14 036 8,7 14 527 9 14 323 8,8 Sør-Trøndelag 18 601 9,6 18 835 9,6 18 635 9,4 Nord-Trøndelag 9 684 11,8 9 957 12 10 010 12 Nordland 19 005 12,7 19 379 12,9 19 093 12,7 Troms 12 078 11,9 12 360 12 11 887 11,4 Finnmark 5 774 12,2 5 936 12,3 5 737 11,8 Annet 8 552 94,8 8 151 95 7 901 94,4 I alt 303 094 9,5 309 763 9,5 305 532 9,3 Kilde: Nav 86
Kultur: Et vidt spekter av frivillige organisasjoner i Trøndelagsfylkene Det finnes ingen komplett oversikt over alle frivillige organisasjoner i fylkene. Det nærmeste man kommer er de organisasjonene som har valgt å melde seg inn i frivillighetsregisteret til Brønnøysund. I 2013 var det 1 869 frivillige organisasjoner fra Sør-Trøndelag og 1 161 fra Nord- Trøndelag som var registeret i Brønnøysund. Kilde: Brønnøysund/frivillighetsregisteret «Idrett» er den primære aktiviteten som flest organisasjoner rapporter at de driver med. 492 organisasjoner i Sør-Trøndelag og 304 i Nord-Trøndelag. Tett etterfulgt av «Kultur og kunst» med 396 organisasjoner i Sør-Trøndelag og 252 organisasjoner i Nord-Trøndelag. Deretter kommer kategorien «Rekreasjon og sosiale foreninger» med 364 organisasjoner i Sør- Trøndelag og 212 organisasjoner i Nord- Trøndelag. Barne- og ungdomsorganisasjoner er ikke blant de største kategoriene når man måler etter primær aktivitet. Det er imidlertid den største kategorien når organisasjonene rapporterer sin sekundære aktivitet. Kilde: Brønnøysund/frivillighetsregisteret 87
Interkommunale idrettsanlegg og anlegg av stor regional eller nasjonal betydning: Kartet viser et utvalg av betydningsfulle idrettsanlegg i Trøndelag. Det er et vidt spekter av viktige idrettsanlegg i Trøndelag. På vintersportsiden har man: - Selbuskogen skisenter som er et interkommunalt anlegg. -Fis-godkjente hoppbakker, skiløyper og skiskytterarena i Granåsen - Steinfjellet hoppbakke i Steinkjer - Knyken skisenter med 5 rekrutteringsbakker for hopp, skiløyper, alpinbakke og skiskytterstadion, i Orkdal. -Grova Skisenter i Meråker med anlegg for langrenn og skiskyting -Fosenhallen med ishockeybane, curlingbane og innendørs lengdeløpsbane for skøyter. Har også 7-er kunstgressbane for fotball. -Leangen idrettspark med 2 ishockeyhaller og lengdeløpsbane for skøyter. -Steinkjer skistadion der man har langrenn, skiskyting og hopp - Meråker Skisenter med fokus på alpine grener - Grong Skistadion med anlegg for langrenn og skiskyting - Grong Skisenter, alpine grener For sommeridrett og ballsport har man: -Trondheim spektrum som er et viktig senter for håndball i Trøndelag. -Lerkendal stadion, som er RBKs hjemmebane og tar 20 tusen tilskuere. -Frigården/ Lånke i Stjørdal. Arena for Landskytterstevet - Steinkjer skytebane. Arena for Landsskytterstevnet -Trondheim fridrettsanlegg på Nidarø - Trønderhallen i Levanger en viktig arena for håndball, klatring, svømming og stup -Ranheim idrettspark som har 3 kunstgressbaner og stor friidrettshall - Stjørdalshallen, viktig arena for blant annet håndball og klatring. -Orkanger idrettspark som har flere kunstgressbaker, friidrettsanlegg, håndballflater og klatrehall -Abrahallen som har innendørs 11-er fotballbane -18 hulls golfbane på Byneset. -Hell Forest Arena. Nasjonal og regional arena for motorsport - Spesialhall for kampsport, med fokus på blant annet judo i Levanger - Trones Golfbane i Verdal, 18 hulls bane - Oasen Svømmehall I Namsos, 50 m svømmeanlegg og fasiliteter for stup - Overhalla Idrettspark med bl.a. regionalt anlegg for friidrett 88
Sterk økning i antall museumsbesøk i Trøndelag Antall betalende besøkende til museum i Trøndelag har økt med over 50 % siden 2001. I Sør-Trøndelag har antall betalende besøkende økt med 73,6 % mens man har hatt en økning på 7 % i Nord-Trøndelag. Totalt var det 575 tusen betalende besøkende på museum i Trøndelag i 2013 Det var nesten 1,2 millioner enkeltbesøk, både betalende og med fri inngang ved museum i Trøndelag i 2013. Videre var det nesten er kvart million gruppebesøk. Kilde: SSB tabell 09539 Museumsbesøk 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Endring 2013 2001-2013 Sør-Trøndelag Endring 2001-2013 (prosent) Enkeltbesøk 290 992 235 673 266 145 218 262 651 746 572 878 640 811 614 750 754 230 926 950 937 387 962 310 968 335 677 343 232,8 % Gruppebesøk 169 915 162 497 175 244 614 545 181 377 227 351 270 253 262 098 215 708 217 051 269 571 236 330 212 736 42 821 25,2 % Betalande besøkjande 257 100 219 286 208 790 189 914 365 578 370 763 371 405 414 542 243 591 437 160 523 385 490 031 446 563 189 463 73,7 % Nord-Trøndelag Enkeltbesøk 48 411 55 089 54 711 149 633 252 710 219 008 223 963 216 358 186 198 213 597 220 273 205 183 208 001 159 590 329,7 % Gruppebesøk 10 701 7 275 13 559 69 913 15 602 20 306 36 192 35 475 57 505 44 067 37 809 37 689 35 439 24 738 231,2 % Betalande besøkjande 120 128 34 481 139 647 154 661 120 288 106 237 135 306 115 145 116 651 145 336 144 743 117 226 128 614 8 486 7,1 % Trøndelag Enkeltbesøk 339 403 290 762 320 856 367 895 904 456 791 886 864 774 831 108 940 428 1 140 547 1 157 660 1 167 493 1 176 336 836 933 246,6 % Gruppebesøk 180 616 169 772 188 803 684 458 196 979 247 657 306 445 297 573 273 213 261 118 307 380 274 019 248 175 67 559 37,4 % Betalande besøkjande 377 228 253 767 348 437 344 575 485 866 477 000 506 711 529 687 360 242 582 496 668 128 607 257 575 177 197 949 52,5 % 89
Innbyggerne i Sør-Trøndelag lånte i snitt 5,7 bøker fra bibliotekene i 2013 Aktiviteten for bibliotekene er i hovedsak knyttet til utlånstall og besøkstall. Det er imidlertid økende fokus knyttet til bruk av bibliotekene som møteplass og publikums bruk av bibliotekenes digitale- og nettbaserte ressurser. Den langsiktige trenden er at de tradisjonelle utlånsaktiviteter har stagnert eller viser nedgang i mange kommuner i Sør-Trøndelag. En økning i Trondheim i 2013 forklarer det meste av økningen på utlån i 2013 for Sør- Trøndelag. Besøkstallene er økende og forventes fortsatt å øke i takt med økt fokus på bibliotekene som møteplass. Radikal økning i besøks- og utlånstall kan skyldes variasjoner i stillinger i perioder av beretningsåret, bibliotek som av forskjellige årsaker har vært stengt i et aktivitetsår. Innflytting i nye lokaler vil som regel bety en forholdsvis radikal økning i bruk. Det er ofte en sammenheng mellom reduserte budsjettrammer og publikums bruk av bibliotek (aktualitet i bibliotekets samlinger). Radikal nedgang i brukstall kan også skyldes faktorer som stengte lokaler, eller endringer i måten man måler aktivitet. Totalt utlån 2012 Totalt utlån 2013 Endring Endring: (prosent) Besøk 2012 Besøk 2013 Endring: barnebokutlån 2012 barnebokutlån 2013 Endring: Endring (prosent) Aktive lånere 2013 lån pr. låner utlån pr innb Agdenes bibliotek 7 646 7 646 - - 200 6 500 6 300 6 452 5 643-809 -13 106 72 4,4 Bjugn folkebibliotek 19 850 18 952-898 -5 10 000 30 000 20 000 8 201 6 256-1 945-24 1 323 14 4,0 Frøya bibliotek 26 334 24 198-2 136-8 16 707 16 707-11 704 11 704 - - 1 036 23 5,3 Hemne bibliotek 13 370 16 814 3 444 26 28 035 23 633-4 402 4 026 6 326 2 300 57 621 27 4,0 Hitra bibliotek 27 818 26 739-1 079-4 25 000 25 500 500 12 471 11 513-958 -8 1 089 25 5,9 Holtålen folkebibliotek 5 603 9 031 3 428 61 2 900 13 377 10 477 1 612 4 092 2 480 154 455 20 4,5 Klæbu folkebibliotek 25 248 21 224-4 024-16 11 500 11 000-500 13 774 12 395-1 379-10 778 27 3,6 Malvik bibliotek 28 602 43 718 15 116 53 20 400 23 000 2 600 9 399 10 725 1 326 14 1 429 31 3,3 Meldal folkebibliotek 18 517 17 624-893 -5 18 562 14 000-4 562 5 991 5 144-847 -14 537 33 4,4 Melhus bibliotek 59 124 50 909-8 215-14 30 000 30 000-35 556 35 556 - - 3 078 17 3,2 Midtre Gauldal folkebibliotek 12 610 7 503-5 107-41 25 704 21 850-3 854 4 032 4 020-12 -0 1 213 6 1,2 Oppdal bibliotek 26 026 37 171 11 145 43 24 146 27 546 3 400 5 764 7 210 1 446 25 1 575 24 5,5 Orkdal folkebibliotek 39 130 36 978-2 152-6 32 000 32 000-13 964 12 873-1 091-8 2 089 18 3,2 Osen folkebibliotek 3 125 3 185 60 2 923 985 62 437 416-21 -5 84 38 3,2 Rennebu folkebibliotek 11 979 9 993-1 986-17 2 582 2 974 392 6 741 4 060-2 681-40 1 281 8 3,9 Rissa bibliotek 76 893 62 658-14 235-19 41 400 39 700 39 700 33 409 27 570-5 839-18 1 666 38 9,4 Roan folkebibliotek 2 139 3 599-1 460-68 600 498-102 141 126-15 -11-3,7 Røros folkebibliotek 27 244 31 768 4 524 17 14 790 16 783 1 993 10 332 10 640 308 3 1 211 26 5,7 Selbu folkebibliotek 36 880 34 074-2 806-8 20 943 20 442-501 9 221 7 361-1 860-20 817 42 8,5 Skaun folkebibliotek 27 712 27 094-618 -2 16 000 16 000-10 105 9 934-171 -2 1 178 23 3,7 Snillfjord folkebibliotek 1 471 5 630 4 159 283 - - - 1 215 1 215 - - 4 368 5,7 Trondheim folkebibliotek 1 042 460 1 186 256 143 796 14 1 065 671 1 064 546-1 125 315 614 322 027 6 413 2 41 347 29 6,5 Tydal bibliotek 8 678 10 121 1 443 17 - - - 3 075 3 075 - - 183 55 11,7 Åfjord folkebibliotek 20 967 26 921 5 954 28 23 650 22 350-1 300 11 490 10 934-556 -5 479 56 8,3 Ørland folkebibliotek 24 309 25 005 696 3 50 000 50 000-8 504 6 455-2 049-27 1 036 24 4,8 Sør-Trøndelag 1 593 735 1 744 811 151 076 10 1 481 713 1 509 391 27 678 543 230 537 270-5 960-1 64 615 27 5,7 Kilde: Sør-Trøndelag fylkesbibliotek 90
Innbyggerne i Nord-Trøndelag lånte i snitt 4,5 bøker fra bibliotekene i 2013 Det er 29 000 aktive lånere i Nord- Trøndelag som i snitt lånte 21 bøker i 2013. Det betyr at 22,1 % av innbyggerne i fylket brukte Bibliotekene i 2013. Bibliotekene i Nord-Trøndelag har hatt en nedgang i både besøk og utlån i 2013. Noe av nedgangen skyldes strukturendringer: I Overhalla ble Skage filial som også betjente en barneskole nedlagt; resultatet var 63 % nedgang i utlånet i kommunen. På fylkesnivå utgjør dette over 50 % av den totale reduksjonen i utlån og 60 % av den totale reduksjonen på besøk. Utlånet gikk mest opp i Flatanger, Fosnes og Inderøy, som alle økte med ca 20 % De fem kommunene med høyest utlån pr innbygger er kommuner med kombinasjonsbibliotek, dvs at biblioteket er folke- og skolebibliotek samtidig. Totalt utlån 2012 Totalt utlån 2013 Endring Endring: (prosent) Besøk 2012 Besøk 2013 Endring: barnebokutlån 2012 barnebokutlån 2013 Endring: Endring (prosent) Aktive lånere 2013 lån pr. låner utlån pr innb Flatanger folkebibliotek 4 527 5 688 1 161 26 2 500 2 600 100 2 689 3 200 511 19 181 31 5,0 Fosnes folkebibliotek 2 673 3 230 557 21 250 250-1 346 1 730 384 29 130 25 4,9 Frosta Bibliotek 18 466 18 333-133 -1 22 010 22 000-10 10 689 10 749 60 1 739 25 6,9 Grong folkebibliotek 12 635 13 418 783 6 15 000 12 000-3 000 4 919 5 335 416 8 559 24 5,5 Høylandet folkebibliotek 12 357 12 277-80 -1 11 840 18 250 6 410 6 455 5 841-614 -10 389 32 9,8 Inderøy bibliotek 38 202 45 474 7 272 19 67 000 67 800 800 12 515 16 304 3 789 30 1 932 24 6,8 Leka bibliotek 776 697-79 -10 700 700-388 443 55 14 51 14 1,2 Leksvik folkebibliotek 22 744 18 570-4 174-18 15 516 15 000-516 14 517 13 521-996 -7 707 26 5,3 Levanger bibliotek 79 846 71 838-8 008-10 81 187 80 406-781 22 548 22 073-475 -2 4 044 18 3,7 Lierne folkebibliotek 12 526 11 235-1 291-10 18 000 20 000 2 000 2 094 2 325 231 11 493 23 8,1 Meråker bibliotek 23 285 24 815 1 530 7 59 738 60 160 422 9 697 11 996 2 299 24 1 095 23 9,8 Namdalseid folkebibliotek 6 298 6 003-295 -5 6 000 4 500-1 500 1 998 1 678-320 -16 306 20 3,6 Namsos folkebibliotek 29 325 30 809 1 484 5 28 000 28 560 560 12 565 10 192-2 373-19 1 951 16 2,4 Namsskogan folkebibliotek 4 380 4 374-6 -0 2 400 900-1 500 778 1 260 482 62 161 27 4,7 Nærøy folkebibliotek 31 713 28 842-2 871-9 20 700 18 444-2 256 11 653 12 068 415 4 1 291 22 5,7 Overhalla folkebibliotek 19 119 6 920-12 199-64 18 796 15 165-3 631 13 248 3 086-10 162-77 1 337 5 1,9 Røyrvik folkebibliotek 2 359 2 297-62 -3 3 750 3 239-511 823 863 40 5 104 22 4,5 Snåsa bibliotek 12 746 12 141-605 -5 9 295 9 270-25 3 564 3 583 19 1 587 21 5,6 Steinkjer bibliotek 124 618 119 424-5 194-4 120 000 76 130-43 870 40 469 37 304-3 165-8 5 277 23 5,5 Stjørdal bibliotek 74 059 74 252 193 0 95 966 90 145-5 821 26 296 26 549 253 1 3 467 21 3,3 Verdal bibliotek 93 791 89 445-4 346-5 78 134 74 531-3 603 31 995 22 225-9 770-31 3 831 23 6,0 Verran folkebibliotek 8 613 8 273-340 -4 5 200 5 100-100 4 182 3 705-477 -11 349 24 3,2 Vikna folkebibliotek 22 014 25 203 3 189 14 24 049 22 887-1 162 8 213 10 068 1 855 23 886 28 5,8 Nord-Trøndelag 657 072 633 558-23 514-4 706 031 648 037-57 994 243 641 226 098-17 543-7 29 867 21 4,7 Kilde: Nord-Trøndelag Fylkesbibliotek 91
Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Elevene og skolene skal gjennom ordningen få mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonell kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Kulturtilbudene skal være av høy kvalitet og vise hele bredden av kulturuttrykk innenfor scenekunst, visuell kunst, musikk, film, litteratur, kulturarv. Den kulturelle skolesekken har vært en del av regjeringens kulturpolitiske satsing for grunnskolen siden 2001, og har etter hvert blitt utvidet til videregående skole. Dette betyr at alle elever fra 6 til 19 år innlemmes i ordningen. Den kulturelle skolesekken i videregående undervisning 2013 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Antall Antall Produksjoner hendelser Deltakere Produksjoner hendelser Deltakere Film 3 30 2 410 3 24 1 969 Litteratur 2 41 3 008 4 35 2 117 Kulturav 2 24 1 720 4 38 3 455 Visuell kunst 1 4 120 4 57 1 309 Scenekunst 8 44 6 196 6 28 3 107 Musikk 2 11 3 415 3 35 1 097 Kunstarter i Samspill - - - 3 15 1 193 Den kulturelle skolesekken i grunnskolen 2013 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Antall Antall Produksjoner hendelser Deltakere Produksjoner hendelser Deltakere Film 3 68 3 033 9 115 6 224 Litteratur 4 127 3 512 9 133 6 430 Kulturav 2 107 2 364 9 86 2 929 Visuell kunst 7 199 6 797 4 78 1 470 Scenekunst 7 95 5 830 6 60 6 905 Musikk 18 518 70 649 12 280 33 865 Kunstarter i Samspill 1 18 641 9 136 926 132
Kommunale utgifter til kultur Målt etter pengeforbruk til kulturdrift per innbygger er det Røyrvik som topper listen med et forbruk pr innbygger på 10 349 kr i 2013. Etterfulgt av Tydal med et forbruk pr. innbygger på 7 042 kr i Tydal. I Sør-Trøndelag var det kommunale forbruket per innbygger til kulturdrift 1 957 kr i 2013. mens forbruket til kulturdrift i kommunene i Nord-Trøndelag var på 1 855 kr per innbygger. Til sammenligning var snittet for alle kommunene i landet på 1 957 kr. I Sør-Trøndelag var det totale kommunale pengeforbruket til drift på kulturområdet i 2013 på 599 millioner, hvorav 343,5 millioner var i Trondheim kommune. Pengeforbruket i Nord-Trøndelag var 250,7 millioner, hvorav 43,2 millioner var i Stjørdal som er den kommunen med høyest total forbruk til kulturdrift. Kilde. KOSTRA/ SSB tabell 06937 Kommunene i Sør-Trøndelag brukte i 2013 mest på drift av idrettsbygg og idrettsanlegg (116,5 millioner), mens kommunene i Nord- Trøndelag brukte mest på drift av musikk- og kulturskoler (48,6 millioner). Kilde. Kostra/ SSB tabell 06936 93
Norsk kulturindeks Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger, og er utarbeidet av Telemarksforskning. Under vises fylkenes score på Norsk kulturindeks 2014. Rangering totalt og fordelt på kategorier. Rangering i 2013 vises i parentes. Sør-Trøndelag ligger i år som i foregående år på førsteplass, Sør-Trøndelag har toppet indeksen de fire siste årene. Nord- Trøndelag ligger over snittet, med en niendeplass, men har gått ned to plasseringer siden i fjor. Kilde: Telemarksforskning: Norsk kulturindeks 2014. 94