abp- - ap_ "rr-at A L ""& --- -,u3 "WV Medlemsblad for Norsk For ening.

I abp- - ap_ "rr-at A L 4w --- -,u3 ""& "WV Medlemsblad for Norsk For ening. - i!

INSEKT-NYTT Postboks 1701 Rosenborg 7001 Trondheim Postgironummer: 5 91 60 77 Trykkeri: Offset - Sats, Trondheim ( omslag ), Okonomitrykk Bod0 ( innhold ) Abonnementspris: Kr. 35.- I REDAKSJONEN: TOR ALVHEIM (RED# JBRN N I KOLAYSEN OVE BERGERSEN /- \ TROND NORDTUG Forsidebildet: Den store bj~rnespinneren Arctica caja Foto: Ove Bergersen Fra redaksjonen...,... 3 NEFts formann har ordet. 4 Bergersen, Ove: Forsidedyret... 6 Nilsen, Alf-Jakob: Conopidae-Vepsefluer...... 8 Zachariassen, Karl Erik: Biller i hule trar... 12 Kunngjmringer...... 18 Bergersen, Ove: Smygere i Norden... 19 Andersen, Johan: Finnes Broscus cephalodes fremdeles i Trandelag... 25 Norsk insektsamler i retten i Etiopia... 27 Salg. 29 Fotokonkurranse... 32 Konkurranse... 35 r --------- --------- -- ----- 1 I I STBTT VARE ANNONSBRER - DE STUTTER OSS, i I 1 ---- ---- ---- ---- ---- -

FRA REDAKSJONEN Redaksjonen i Insekt-Nytt har gleden av 3 presentere nok et nummer av Norsk Entomologisk Foreningas medlemsblad. Vi er fremdeles opptatt av at NEFas medlemmer i starre grad burde benytte sitt medlemsblad for d fb utlap for sin skriveklae, og for d tenne iverens gnist hos frustrerte entomologer i vintermarket. Vi noterer imidlertid med stor glede at stofftilgangen ti1 bladet har forbedret seg i det siste. Fra et av vdre medlemmer har vi f3tt foresparsel om interessen for d lage en liten serie av artikler i Insekt-Nytt om spesielle insektbiotoper rundt omkring i landet. Vi synes id6en er fin, og sender herved en oppfordring ti1 vdre lesere om 5 bidra med artikler ti1 serien. Allerede i Insekt-Nytt nr. 4 1981 vil sannsynligvis den forste artikkelen i denne serien bli presentert. Ogsd denne gangen md vi rare ved Insekt-Nytt's amme punkt, nemlig okonomien. Dersom lokalgruppene ville gjere en innsats for d b'edre bladets akonomi, ville vi vaere svart takknemlige. Vi tenker da spesielt pd dfb flere annons~rer ti1 bladet. Vart forslag er at hver lokalgruppe velger ut en eller flere av sine medlemmer ti1 lokale annonseververe for Insekt-Nytt. Redaksjonen kommer med det forste ti1 B sende ut ti1 lokalgruppene et skriv som omtaler bladet og Norsk Entomologisk Forening. Dette anbefales brukt av de lokale annonseververe overfor aktuelle annonsarer. Samtidig vil vi ogsd sende ut en foresparsel ti1 lokalgruppene og enkeltmedlemmer om d bidra med stoff ti1 bladet, spesielt fra sine interessegrupper. Sd ver forberedt pa mye mas fra redaksjonen i tida framover. Tor AZvheim - redaktor FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF TIL NESTE NUMMER: 1, DESEMBER

NEF's FORMANN HAR ORDET: ENTOMOLOGMBTER FOR HVEM? I hast arrangerer NEF sitt entomologmcate for femte gang. De fire tidligere mcatene har vaert meget vellykkede, og i hap om d fslge opp denne suksessen blir drets mcate arrangert etter det same opplegg som tidligere. Det vil si at mcatet er lagt ti1 et hotel1 og midt i uken. Styret har fdtt en del kritikk for dette opplegget, i det mange mener at denne type arrangementer er for ensidig tilpasset fagentomologenes behov. Ved for eksempel arrangere metene i en helg ville flere ha kunnet komme uten vaxe hindret av sitt arbeide. Dessuten mener man at mcatene burde holdes pd et rimeligere sted, slik at utgiftene ved d delta kunne bli mindre. Siden denne kritikken synes d. k~mme fra mange hold, vil jeg her redegjcare for styrets vurdering av saken. Det er helt korrekt at entomologmetene fcarst og fremst har vaert besekt av fagentomologer. Styret skulle gjerne ha funnet et opplegg som i stnrre grad kunne ha trukket ogsd andre entomologer ti1 mcatene, men vi har ikke funnet noen losning vi har fcalt oss overbevist om at ville fungere. Vi har erfaring for at svaert mange har problemer med d komme fra i helgene ogsa, i det de da er bundet av familiefprpliktelser. Vi har ingen sterke grunner ti1 a tro at det totalt sett ville komme flere i helgene enn midt i uken. Ndr det gjelder utgiftene ved A bo pa hotell, md vi vaere enige i at det faller relativt dyrt.problemet er imidlertid at ndr utgifter ti1 reise og mat/opphold tas med i betraktningen, vil deltagelsen falle relativt dyr uansett nir og hvor mcatene arrangeres. Besparelsen ved d legge mcatene ti1 et "rimeligere" sted vil bli marginale for de fleste. Endelig kommer det argument at-vi har meget gode erfaringer med de mcatene som hittil er arrangert, og vi ncaler med d forlate denne formen til'fordel for en mcateform vi ikke vet hvordan vil fungere. Sporene fra siste sommers lenge planlagte helgekskursjon ti1 Kongsvold Fjeldstue i regi av Trcandelagsgruppa skremmer i sd mate. Da man pa forhand loddet interessen for arrangementet, var det svaert mange som cansket d delta. Da ekskursjonsdatoen naermet seg, smuldret det hele liksom bort, i det det viste seg at alle hadde andre og viktigere gjeremal for den helgen. Slik cansker vi ikke at vare entomologmcater skal ende.

Ndr alt kommer ti1 alt er entomologmmtene det eneste tilbudet (utenom tidsskriftet) foreningen har overfor fagentomologene, og man md ikke glemme at man har forpliktelser ogsa overfor disse. Styret er imidler inneforstdtt med behovet for mmter som favner noe videre, kanskje saerlig for mmter som er egnet for yngre amatmrer. Vi har en tid lekt med tanken om d arrangere et ukelangt kombinert m@te/kurs/ ekskursjon om sommeren. Denne tanken vil vi gd videre med, i hdp om at et slikt arrangement kan virkeliggjmres allerede fmrstkommende sommer. Kart Erik Zachariassen FOTOCENTERETOSLO RUDRUD & CO Vi er spesialister pa Nikon kameraer og utstyr Forer ogsa mikroskoper Ellers alt i foto Avbetaling - Kjarpekort

FORSIDEDYRET Av OVE BERGERSEN Foto: Ove Bergersen Bjtarnespinnerne (Fam. Arctiidae) utgjer en artsrik gruppe, ofte med brokete og itaynefallende farger. Hunnene er utstyrt med organer som skiller ut duftstoffer, og mange av hannene har kamformede antenner som hjelper dem finne ram ti1 hunnene. Hannene har ofte duftorganer pa abdomen. Gruppen har fatt sitt navn fordi larvene hos de fleste artene er svart lodne. De fleste bjernespinnere flyr i skumringen eller om natten. Glansspinneren (Caltimorpha dominula) skiller seg ut ved at den er solelskende.

DEN STORE BJBRNESPINNEREN (Arctica caja) Stor bjmrnespinner har et vingespenn pd 43-70 m. Arten er knyttet ti1 enger ved skog og hager. Med sine flotte fargetegninger er den et yndet objekt bade for fotografer og samlere. Fargen er en beskyttelse mot predatorer. Ndr den blir skremt, sldr den ut forvingene slik at den kraftige, blodrrade fargen kommer fram. I tillegg er bakvingene besatt av flere bld "rayne" som raker skremmeeffekten. Arten har ogsd en mekanisme som kan skyve fram hdrene ytterst pd hodet. Under hdrene kommer det ti1 syne et kraftig blodrradt felt. Hvis spinneren blir skremt forfra, vil den bye hodet ned slik at feltet trer tpdelig fram. Pd denne mdten kan dyret reagere mot angrep bade forfra og bakfra. Den store bjmrnespinneren flyr i juli - august, men er sjelden a se om dagen da den oftest sitter skjult pd forskjellige steder. Om natten kan den iakttas fordi den ofte trekkes ti1 lamper og gate- lys. Hunnen legger eggene pd forskjellige planter, vanlig er selje. Larven overvintrer som ung og forpuppningen skjer neste sommer i en grdhvit kokong. Selve puppen er sort. Litteratur : Hanstrm,B.m/fl. Djurenes v2lrld. Bind 3,Ryggradslasa djur. Gullander,B. 1963. Nordens svilrmare och spinnare. Johansen,A.S m/fl. 1970. Tanum store Insektskk. Lyneborg,L. 1976. Nattsommerfugler. J. W. Cappelens forlag A/s. Side 10; figur 4a: Teksten ti1 de to figurene er byttet om. Figuren ti1 hrayre viser lysadaptert ommatidium. Side 11; 2. setning skal vaere: Antallet fotoner son\ treffer ayet i et bestemt tidsrom bestemmer intensiteten, mens tmlgelengden bestemmer fargen pd lyset. Side 14; tekst ti1 figur 9: Innsatt skala skal vaere A: lo-' m. B: 10'~ m.

En interessant Dipterafamilie som er lite kjent i Norge - forelapig Conopidae kalles med rette vepsefluer, da deres likhet med veps for noen arters vedkommende er slaende. Familien tilharer Dipteragruppen Schizophora - Acatypterae og finnes utbredt over nesten hele verden (unntatt i de kaldeste strek og deler av Oceania). Hittil er ca. 800 arter kjent, men nye arter oppdages fra tid ti1 annen, slik at artsantallet i likhet med i de fleste insektgruppene, er akende. Innen Skandinavia er familiens utbredelse best kjent i Danmark og Finland. I Norge er Conopidene ddrlig kjent. Vepsefluene er varmekjzre dyr, og blant annet av den grunn er familiens utbredelse av intresse i et sd kupert og vidstrakt land som Norge. Vepsefluenes formeringsbiologi er saerlig fascinerehde. Artene er parasittiske.pa larve- og puppestadiet med humler og veps som vertsdyr. Enkelte Conopidearter.kansha flere arter som vertsdyr, mens 8 Figur 1. Conops sp. (Fra Ent. Meddel. 1962/31)

andre er mer kresne i sitt valg. Eggleggingen kan skje mens bade verten og parasitten flyr. Verten angripes da av en Conopide-hunn som med stor presisjon borer leggebrodden inn i vertens bakkropp og legger sine egg der. Hos noen arter er eggene utstyrt med hefte- organer slik at de lett fester seg inne i vertens kropp. Larvene lever i vertens bakkropp uten at de synes d gjare noen skade. War verten dar en naturlig dad skjer metamorfosen, og puppestadiet over- vintrer i den dade verten. Ndr temperaturen bli hay nok den falgende vdren eller sommeren, klekkes den nye vepsefluen. ( Det understrekes at vepsefluenes formeringsbiologi generelt er ddrlig kjent og vari- erer fra art ti1 art.) Vepsefluene ernaerer seg som voksne av nektar og pdtreffes ofte pd blomster. Mange arter har utviklet lange munndeler, og hver art har sin favorittplante d sake naering pd. Ved innsamling av vepse- fluer er det viktig d registrere hvilken plante de ble fanget pd, da de enkelte artenes naringsplanter ikke er fullstendig kjent. Det er ogsd av interesse H registrere vaerforholdene og temperaturen den dagen eksemplaret ble fanget. Pd denne mdten kan man sakte men sik- kert ake kunnskapene om Conopidene. Familien Conopidae kjennetegnes best pd en lang og tilspisset analcelle (fig. 2). (Se Michael Chinery's "Insektleksikon" for full- \ stendig nakkel ti1 familienivd.) Familien deles videre opp i to underfamilier, Canopinae og Myopinae. (Noen entomologer regner med fire underfamilier, men det kommer vi ikke naermere inn pi her.) Conopinae inneholder slektene Conops, PhysocephaZa og LeopoZdius. Innen Myopinae er falgende slekter kjent fra Skandinavia: Zodion, Sicus, Myopa, Thecophora og DaZmannia. Figur 2. Vingemcanster hos Conopidae. (Unntak: ~abnannia sp.)

Bigur 3. A) Antenne med endegriffel hos CofWpidae (Era Conops sp.). B) Antenne rned ryggbrste hos Myop%nae (f ra Sicus sp.). To hovedkarakterer skiller de to underfamiliene: 1) Om antennen har ryggbrste eller endegriffel (fig. 2 a og b). 2) Om det finnes oceller (punkteyne) eller ikke. Et generelt kjennetegn pa vepsefluer er at bakkroppen er mer eller mindre bayd innover under dyret. Conopinae har oftest flotte farger i gult og sort, mens Myopinae er mer uanselig rned brune eller grabrune farger. Selv om de fleste artene er forholdsvis skjeldne, er to arter - den brune Sicus ferrugineus og den gule og sorte Con.0p.s qadrifasciata - noksa vanlig. Begge er noksa store fluer; 10-14 mm lange. De kan likevel ikke male seg rned den svsrt sjeldne Physocephala nigru som kan bli over 20 mm lang. Sma arter finner man blant annet innen slekten Zodion rned arter mellom 3 og 8 mm. Jeg er i gang rned en registrering av Conopidenes utbredelse i Norge, samt rned studier av deres formeringsbiologi. Det et meningen at arbeidet skal fere fram ti1 en hovedoppgave. Ti1 dette arbeidet trenger jeg hjelp av entomologer rundt omkring i Norge. Jeg er derfor svaert takknemlig for fa tilsendt Conopider fra alle som matte ha slike i samlingen sin. Alle utgiftene rned forsendelsen vil selvfelgelig bli dekket. BESTEMMELSESNBKKEL TIL SLEKTER (Hentet fra Entomologiske Meddelelser, bind 31 s. 249-264. Kebenhavn 1962.) 1. Antenner rned endegriffel, oceller mangler (Conopidae)..... 2 - Antenner rned ryggberste, oceller mangler (Myopinae)...,... 4 10

2. ~ugesnabelen er kortere enn hodet, sorte og gule fluer, ca.10 mm lange. Leopotdius (Rond.) - Sugesnabelen er lenger enn hodet. 3 3. Ldr fortykket ved basis. Andre bakkroppsledd er mye tynnere enn de fslgende ledd, sierlig hos d'. Fremste tverrdre (rm) utenfor midten av diskcellen. Ganske store (10-18 mm) fluer rned stilket bakkropp. Kroppen er stort sett sort, tergittenes bakkant erlyse. Gule ben. Vingenes forkant er mark skyggete...... Physocephata (Schin. ) - Ldr ikke fortykket ved basis. Andre bakkroppsledd er ikke mye tynnere enn enn de fslgende ledd. Fremete tverrdre utenfor midten av diskcellen. Fluer pa.lo - 18 mm lengde. Hodet som regel gult og sort. Brystet sort, av og ti1 rned en salvglinsende stripe pd sidene og/eller rned gule flekker pd skuldrene og under scutellum. Bakkroppen er sort rned gule band. De siste ledd oftenoebestavet. Ben stort sett gule... Conops (L.) 4. Sugesnabelen ikke leddet pa midten, gra fluer.som er 4-8 mm lange. Underkinn ikke sa brede som ayets hayde. Antenner korte..... Zodion (Latr.) - Sugesnabelen er leddet pa midten... 5 5. Underkinn er bredere enn ayets minste diameter. Klumpete fluer rned sort og rodbrunt farget bryst og bakkropp. Hodets underparti hvitgult, ofte rned brune flekker. Vingene ofte med marke skygger. Ben stort sett brune. 6-12 mm lange... Myopa (F.) - Underkinn er smalere enn ayets minste.diameter... 6 6. Analcelle (Cu2)' kort og avskaret. Bakkroppen bred', oval og noe flattrykt. Bakkropp hos 9 rned langt, foroverbayd leggeror, hos 3 rned tradformig vedheng..mindre sorte og gule fluer...... Datmannia (R.-D. ) - Analcellen lang og tilspisset. Bakkroppenslank.ogsylindrisk... 7 7. Antenner lengre enn avstanden fra antennebasis ti1 isse. Mindre (4-7 mm) og grdsorte fluer... Thecophora (Rond.) - Antenner kortere enn avstanden fra antennebasis ti1 isse. 8-9 mm lange, brune fluer... Sicus (Scop.) Forfatterens adresse er: AZf-Jacob Nitsen, R-230 - Studentbyen NatZand, 5040 Paradis.

Norge er et langt land som strekker seg over flere klimatiske soner. Mens de nordligste landomrddene ligger vendt mot ishavet og har et arktisk preg, inner vi i syd temperert levskog med betydelige innslag av varmekjaere tresorter som eik og b0k. Mens insektene som lever i de nordlige omrsdene er blitt viet ganske stor oppmerksomhet, er mindre innsats nedlagt i studiet av de arter som er knyttet ti1 vdre varmekjare lavtrar. Rundt Oslofjorden er gamle hule levtrar mange steder et karakteristisk innslag i landskapet. Ti1 tross for at disse traerne er gitt et visst vern i form av fredning av et og annet kjempetre, er disse landskapsinnslagene etter hvert blitt stadig sjeldnere. Mange synes d ha den forestilling at gamle hule traer lider av en eller annen form for alderdomssvekkelse eller sykdom, og at de bar fjernes for d gi landskapet et yngre og friskere preg. Dette er synd,

bade fordi disse trarne representerer et vakkert og pd mange mdter et eksotisk innslag i vdr natur, og fordi de er tilholdssted for en rekke sjeldne, men karakteristiske og biologisk interessante insektarter, Disse insektartene har greid d etablere seg nettopp pd denne type trar og gar sin undergang i mate sammen med disse land- skapselementene. Det er her snakk om insektarter som har sin hoved- utbredelse i Mellom-Europa og som sdvidt strekker sitt utbredelses- omrdde inn i vdrt land. De fleste norske funn av disse artene ble qjort i forrige dr- hundre, og for noen arters vedkommende er det usikkert om de frem- deles finnes her i landet. Ndr man ikke med sikkerhet kan si om de har forsvunnet, henger det sammen med at sd 6 samlere i nyere tid har vart ute og lett etter dem. I hdp om d kunne oppmuntre samlere ti1 pdny d vaere pd utkikk etter disse artene, vil jeg i denne artik- kelen omtale noen av de mest karakteristiske arter av biller som er knyttet ti1 gamle hule lnvtrcr. Prionychus ater c Osrnoderrna eremita eller Eremitten er en slektning av Bdndtordivel- en, som er vidt utbredt i vdrt land. Eremitten er en stor r~d- brun bille, fra 2,s ti1 3,2 cm lang. Den utvikles sarliq i hule eiketraer, enten i de hule stammene, eller i hule grener. Billen lever for det meste skjult inne i treet, men de voksne billene kan fra tid ti1 annen sees krypende utenpd stammen. De kan ogsd sees svermende rundt tr~rene pa varme solskinns- dager. De er sensommerdyr, som fnrst kommer ram i august. I litt- eraturen er det oppqitt at de ut- skiller en sakalt russlar-aktiq duftsom kan holde seq i drevis etter at dyrene er drept. Nd er det vel de fsrreste som har noen anelse om hvordan russlaer dufter, men opplysningen er interessant, da den tyder pd at arten utskiller en form for feromon. 13

Arten ble i forrige drhundre tatt i Asker og Drammen. I dette drhundre er den blitt stadig sjeldnere bade i Sverige og Danmark, og det er grunn ti1 d regne med at det same er tilfelle i Norge. I de siste tidr er det sdvidt jeg vet bare funnet rester av dade dyr pd Rauay i Oslofjorden, men det kan slett ikke utelukkes at arten ennd overlever enkelte steder, for eksempel pd ayene i Oslo- f jorden. Cetonia Zugubris Cetonia lugubris er en stor gull- basse, 22-28 mm lang, og dermed betydelig starre enn vdre to andre gullbassearter. Den har mark radbrun metallglans, og ryggsiden er oversddd med smd hvite flekker. Ogsd denne arten utvikles i hule eiketraer. I motsetning ti1 de andre gullbasseartene oppsaker denne arten vanligvis ikke blomster, men kan sees svermende rundt gamle eiketrar. Den kan ogsd sees sittende pd trestammene, sarlig der det siver ut tresaft. Arten er tatt en rekke steder rundt Oslofjorden, og er kjent fra samtlige fylker fra 0stfold ti1 Aust-Agder. I de senere dr er arten tatt pd vestsiden av Oslo- fjorden, sarlig i Krageraomrddet. Arten er etterhvert blitt sjeld- nere i vdre naboland, muligens ut- ryddet i Danmark, og den bar nok regnes som truet i Norge. EZater hjorti er en relativt liten radvinget smeller, 8,5 ti1 11 mm lang. Den utvikler seg i lasmaterialet i hule lavtrar, sarlig i eik. Billen lever hele sitt liv inne i treet, og kommer bare meget sjelden frem i det fri. Den voksne billen klekkes om hasten, og overvintrer som voksen bille inne i treet.

Artenble ikke funnet i Norge far i 1956, da Andreas Strand og Eivind Sundt ant noen eksemplarer i en hul eik pd As i Akershus. Senere er arten tatt pa Rauey i Oslofjorden av undertegnede, som fikk klekket et vellykket eksemplar fra en puppe som var funnet i lesmaterialet i en hul eikestubbe.artensynes b vare meget sjelden overalt i Norden, men den finnes altsd Apenbart fortsatt i Norge. At den ferst i relativt ny tid er tatt her i landet md tilskrives dens skjulte levevis, og videre leting mb antas A kunne gi funn pa nye steder. EZater hjorti Prionyohua ater er en middels stor heteromer bille som er helt sort,og 12 ti1 14 mm lang. Den lever bdde som larve og voksen i lesmaterialet i gamle hule levtrar, sarlig eik. De holder seg gjerne skjult om dagen, men er aktive om natten. De voksne billene klekkes pl sensommeren, og mye kan tyde pd at de overvintrer som voksne.

Fra Norge foreligger det spredte funn fra Ostfold, Akershus og Buskerud. Sist sommer ant dessuten forfatteren levende larver og rester av dsde voksne dyr av arten i lesmaterialet i en hul eik ved Berg museum ved Kragere. Dette er det fsrste funn i SerlandsomrAdet, og ogsd for denne arten ma det antas at videre leting vil fare ti1 funn i omrdder der den enna ikke er kjent. Osmoderma eremita (Eremitten) I tillegg ti1 disse fire artene er det en rekke mindre arter som er helt eller delvis knyttet ti1 gamle hule trar. Fra Ssr-Sverige er det kjent en rekke store billearter knyttet ti1 denne spesielle biotopen. Disse er ikke kjent fra Norge. Flere av dem har imidlertid et skjult levevis og kunne tenkes d finnes her i landet, for eksempel 16

pd oyene i Oslofjorden. Dette gjelder blandt andre Gnoromus octopunctatus, en sort-metallisk slektning av Gnorimus nobitis som er utbredt rundt Oslofjorden. I likhet med eremitten,osmoderma eremita, forekommer denne arten ikke pd blomster, men svermer rundt gamle hule eiketrar, der larven utvikles. Ogsd den store radbrune smelleren Ludius ferrugineus er tatt i Sar-Sverige, og det kan ikke utelukkes at dens skjulte levevis har gjort at den er blitt oversett i Norge. Den store eikehjorten, Lucanus cerous, som utvikles i morken etkeved, er i Sverige tatt nord ti1 Bdhuslen. Det foreligger minst en beretning om at den ogsd er tatt i nabofylket Ostfold i Norge. Det foreligger imidlertid ikke noe eksemplar som bekrefter artens forekomst her i landet. Det bar vare en oppgave for norske entomologer d engasjere seg mer i undersakelsen av insektfaunaen i vdre varmekjare lavtrar, og langt mer bar gjares for d sikre artenes overlevelsesmuligheter ved d Verne de gamle trar de lever i.

VEDMRENDE ADRESSEFORANDRI NG I NORSK ENTOIOLOG I SK FOREN I NG Norsk Entomologisk Forening har ett medlemskartotek som befinner seg hos sekretsren Trond Hofsvang, postboks 70, 1432 hs- NLH. Dette kartoteket benyttes bade ved utsendelse av Insekt- Nytt, Fauna norvegica Ser. B. og rundskriv. Ved adresseforandringer er det altsd bare nadvenhig sende beskjed ti1 sekretaren. Spesielle ferdig frankerte postkort ti1 adresseforandringer fds gratis pa postkontorene. Men medlemmer av NEF som benytter seg av tilbudet om redusert pris pa abonnement av Fauna norvegica Ser. A_. eller C., md ogsa sende beskjed om adresseforandring direkte ti1 Norsk Zoologisk Tidsskriftsentral, Zoologisk museum, Sars gt. 1, Oslo 5. DET XIX, NORDISKE ENTOMOLOGMDTET 1982, NORDISKA ENTOMOL0GMt)TET I HELSINGFORS 1982 Det XIX nordiska entomologmiitet halles i Helsingfors 26-28 juli 1982. I anslutning ti1 miitet arrangeras en exkursion 29.7.- 1.8. ti1 Oulanka i Kuusamo, nordastra Finnland samt en exkursion till Virolahti i sydiistra Finnland 29-30.7. M6tets generalsekreterare Ir tf. prof. Martin Meinander. Sekretariatets adress: XIX nordiska entomologmiitet 1982, Zoologiska museet, N. JlrnvIgsgatan 13, SF-00100 Helsingfors 10, Finnland. NERMERE OPPLYSNINGER KOMMER SENERE. DEN 17. INTERNASJONALE ENTOMOLOGKONGRESS. De internasjonale entomologkongressene arrangeres hvert 4. dr (hvert skudddr). I 1976 ble kongrensen holdt i Washington, i 1980 i Japan. Den 17. kongressen sommeren 1984 vil bli arrangert forholdsvis naer Norge, nemlig i Hamburg.

Fam. HESPERllDAE Av OVE BERGERSEN, Smygere eller bredpander, som de heter i Danmark, er en verdensomspennende gruppe som er antatt d inneholde ca 3000 arter. Familien har sin stmrste utbredelse i tropene. Artsantallet gdr nedover etterhvert som man gar nordover. Familien inbefatter heller ingen typiske arktiske arter, og man kjenner ingen som overvintrer som imago. I Europa er det kjent ca 40 arter, hvorav 14 er kjent fra Norden. Bestemmelsesnokkelen bak artikkelen beskriver de 10 vanligste av disse. Smygerene blir i litteraturen ofte betegnet som uekte dagsommerfugler pd grunn av deres merkelige utseende og adferd. De er imidlertid noen av de mest solelskende sommerfugler vi har. De er ogsd sterkt knyttet ti1 blomster, spesielt ettertraktet er tistel og rodklmver. Ut fra disse kriterier vil de fleste fly i de varmeste sommermsneder, fra midten av juni ti1 slutten av august. Smygerne har en tykk og lodden kroppsbygning, der bakkroppen skiller seg tydelig ut fra brystet. PA det late hodet sitter et par store fasettmyne og et par fmlehorn. Disse sitter langt fra hverandre og mangler den kmlleform som er sd typisk for de fleste dagsommerfugler. Folerne hos smygerne er mere avflatet og bmyd ut ti1 siden. Ribbemmnsteret i vingene er karakteristisk for familien smygere, de gdr nemlig ut fra vingeroten og ndr fremkant og utkant uten grener. Larvene hos smygerne har et spesielt utseende og levevis. De erflatemed lite ioynefallende farger og prydelser. De er nakne eller lett behdret. De har ofte et karakteristisk mmnster pd hodet. Forreste brystledd er ofte sd meget smalere enn hodet og de ovrige brystledd at det minner om en hals. Smygernes larver lever pd vertsplantens blad. De er ofte skjult av sammenrullete eller omspunnete blad, og sees derfor sd godt som aldri. Inne i sitt bladhus spiser de bladets overflate. De kan om natta ogsd bevege seg ut for d ta ti1 seg naering.

visse arrer som enyeniyyorerl wcr~~~ucru Y ~ T L U ~ 11aL U ~ ~ I SASII- I dommelig vane, idet den slynger sine ekskrementer vekk fra larvehuset. Det gjrar den ved hjelp av et lite apparat pa bakkroppsspissen som skyter ekskrementkulene langt avgarde. De fleste artene i denne familien er svaert vanskelige artsbestemme,derfor er denne nrakkelen forsrakt laget. Den gir en oversikt over de arter som finnes i Norden. Artsbestemmelsen ut fra vingetegninger kan vaere usikker for enkelte arter, spesielt gjelder dette slekten Pyrgus. Genitaliepreparering gir den sikreste artsbestemmelsen, men dette er ingen vanlig framgangsmate innen denne familien. Adopaea f lava SMYGERNES UTBREDELSE I tilegg ti1 nekkelen vil artsutbredelsen for de forskjellige arter vare nyttig'under bestemmelsen. Bestemmelsen blir mye lettere ndr man skiller mellom typiske lavlandsarter og fjellarter. En annen ting er sjeldenhetsgraden. Noen av artene er sjeldnere i Norge, og har da en mere sydlig utbredelse. Derfor vil de ofte vare lettere finne i for eks. Sverige og Danmark. 20

Adopaea ZineoZa.Typisklavlands art. Hyppig i Danmark og Syd- Sverige. Fd funn i Norge. Ved Oslofjorden og Tvede- strand. Adopaea ftava. Vanlig i lavlandet. Finnes ikke i Sverige og Norge, kun vest for Storebelt i Danmark. Hesperia comma. Finnes i alle 3 land, bdde i fjellet og lavlandet. Vanlig pi Spr og Bstlandet opptil I400moh. Vestlandet kun fd steder i de indre fjordstrak. Nord i landet er den funnet i deler av Finnmark og Indre Troms. OchZodes venatus. Vanlig i Skandinavia men en sydlig utbredelse. I Norge konsentrert ved Oslo og Bstlandet. Vanlig langs Sarlandskysten ti1 Lindesnes. Typisk lavlands art. Eldre funn ved Dombds, Sunnm0re og Sogn.Vanlig ellers i Skandinavia. CarterocephaZis sizvicoza. Arten finnes syd i Danmark pd Lollan og Falster. I Sverige nord for Stockholm. Spredte funn i Norge. Nord for den 69 breddegrad, saerlig i Mdlselvdalen i Indre Troms og Saltdalen i Nordland. Fd funn i sarligeredeler blandt annet i Hedmark, Sogn og Fjordane Erynnis tages. I Norden flere steder syd for den 62 breddegrad. I Norge flest funn ved Oslofjorden og nedover~ Sar- landet. Skog i lavlandet. Pyrgus andromendae. Typisk fjellart. Finnes ikke i Danmark,men i Norge og Sverige i et belte fra Finnmark sydpd ti1 Jzmtland. Eldre funn pd Dovre. Ikke vanlig. Pyrgus centaurea. Ikke i Danmark, men detavrige Skandinavia. I fjellet, men ogsd pdvist pd myr i lavlandet pi Bstlandet. Sikre funn pi Dovre og i Passvik. Pyrgus matuae. Har kun sydlig utbredelse i Norge.1 lavlandet pd astlandet nord ti1 Ringebu. Pd Sarlandet ti1 Setes- dalen. Finnes ogsd i Sverige opp ti1 62 breddegrad. Vanlig i Danmark, men mindre hyppig pd Borneholm. Pyrgus atveus. Arten er utbredt i hayfjellet opptil 1250 moh.isar- Norge. Dovrefjell sikker lokalitet, men ikke vanlig. Funn fra lavlandet pa Bstlandet og Sarlandet. Sverige sydlig utbredelse, i Danmark ingen sikre funn.

I SMYGERE I NORDEN. I I 1 I I I I I LYS BRUNE SMYGERE MED I I MBRKE SMYGERE MED GULBRUN GRUNNFARVE + Falehornspissenes underside svart.hannens svarte duftskjellstripe pd overvingen kort og rett Tydelig skille mellom gul vingeoverflate og brune pletter. Bakvingene i same m0nster og farve. + Adopaea bineo la. Folehornspissenes underside orange. Hannens duftskjellstripe pd overvingen buet og skjarer en ribbe. Bakvinge med grsnngul grunnfarve. Fd og svake flekker. Engsmyger Ochiodes venatus 22 Adopaea f lava. t Bakvinge med gronnlig grunnfarve.tydelige hvite flekker. Vanlig smyger,hesperia comma.

MBRK BRUN GRUNNFARVE MED PLETTER l 1, Skogsmyger Erynnis tages. * 4 I Lyse hvitgule ribber pd bakvingens underside Tydelig brede pletter pd framvingens underside. De hvite ribbene ph bakvingens underside,ikke sd godt fremtredende.smd prikkete pletter pd framvingens underside, eller ingen. Flekkene irotfeltetmangler eller er smd. Midtbdndets sentralflekk avskdret. ( 25mm Midtbdndets sentralflekk ikke avskdret, men rekker nesten inn ti1 rotfeltet. Den overste rotflekker buet. Bakvingens overside uten flekker 4 Pyrgus matvae. Pyrgus andromedae. Midtbddets sentralflekk ikke avskdret. Fingerformet flekk i scambdndet. Tydeligflekk i rotfeltet. ) 25mm Undersiden gulbrun med store rotflekker,hvorav den forreste er firkantet. Midtbdndets centralflekk er tvert avskdret. Pyrgus centaureae. Pyrgus azveus,

1.Rotfelt 1I.Indre me-llomfelt 1II.Ytre mellomfelt 1V.Snmfelt I1 og I11 kalles ofte midtbdndet. Ochlodes venatus (engsmyger) LITTERATUR: Langer T.W. Dagsommerfugler i farger Langer T.W. Skandinaviens dagsommerfugler Bakke A. Dagsommerfugler Higgins L.G. og Riley N.D. Europas dagsommerfugler, norsk utgave ved Opheim M. Aagaard K. og Gulbransen J. Prikkart over norske dagsommerfugler

Finnes Broscus cephalodes L. f remdeles i Trsndelag? I drene 1954-1955 var den store lapebillen Broscus cephazotes dpenbart ganske vanlig ved elva Gaula i Sar-Trandelag. Jeg tok den selv i mange eksemplarer pd flere steder mellom Flb og Gimsan bru ( Andelsen i960 ), jeg fikk ogsd flere eksemplarer av folk som hadde fisket forskjellige steder i elva. Det eiendommelige er at jeg i perioden 1962-1978 ikke har funnet et eneste eksemplar av arten innen det samme omrbdet, ti1 tross for at jeg hvert eneste dr har drevet undersakelser her. I flere perioder har dette feltarbeidet vart meget omfattende. Sparsmdlet er om arten frem- deles finnes innen. omrddet, eller om den rett og slett er utdadd. A besvare dette er interessant bade dyregeografisk og akologisk. Broscus cephazotes krever sandbunn og graver dype ganger nedover i sanden ( Lindroth 1945 ). Den finnes pd vegetasjonslase eller lite bevokste omrader der sanden oftest er tarr pb overflaten. Arten graver sine ganger scrlig under trebiter og steiner. Den greieste mdten d samle den pd er derfor d vende pb slike gjenstan- Figur 1. Broscus cephalotes L. m- tegnet etter Aansen ( 1968 ). Jeg anser det som fdfengt b ettersake Broscus cephazotes langs selve breddene pi Gaula. Det bar eller saties pb d 3 undersakt sandomrdder ovenfor elvas normale flomniva. Sandtak er sarlig aktuelle undersakelsesomrdder.

Broscus cephazotes skulle vare lett kjennelig pb stcarrelsen ( 17-22 mm ) i kombinasjon med slank kroppsform, stort hode og meget fine punktstriper pd dekkvingene. Dessuten sitter scutellum pd et eget avsnitt ( mesothorax ) foran selve dekkvingene. Dyret er temmelig matt svart. Andersen, J. 1960. Bidrag ti1 kunnskapen om norske billers utbredelse og levevis. Norsk ent. Tidsskr. 11, 135-140. Hansen, V. 1968. Sandspringere og Iffbebiller. Danmarks Fauna 76, 1-451 Lindroth, C. H. 1945. Die fennoscandischen Carabidae, I. ateborgs K. Vetensk. -0. Vitterh. Samh. Handl. Ser. B 4, 709 pp. Forfatterens adresse er: Johan Andersen Institutt for biologi og geologi Postboks 790 9001 Tromsca VlRKELlG! Et fabelaktig godt tilbud! "FJARILAR FRAN HELA VARLDEN" For 60 kroner 5000 sommerfugler i farver Tilsammen 6500 farvebilder TAPIR ROSENBORG UNIVERSITETET I TRONDHEIM &-

NORSK I NSEKTSAMLER I RETTEN I ETIOPIA 18 AR GAMMEL GUTT MISTET INSEKTENE SINE (Artikkel i Stavanger Aftenblad 8 juli 1981) Jeg er en ivrig insektsamler. Denne hobbyen har jeg drevet med i mange dr. Jeg har hatt rike muligheter ti1 A dyrke hobbyen fordi jeg har bodd i Etiopia mesteparten av livet, sier Bent Salmelid. Han har en utrolig historie d fortelle on da han prevde d ta ut den siste samlingen sin fra Etiopia for noen uker siden. Jeg har tatt ut flere samlinger fra Etiopia tidligere og regnet ikke med at det ville bli noe problem na heller. Men da tok jeg feil - Det ferste Bent gjorde da han skulle forlate landet, var d kontakte det etiopiske jordbruksdepartement scan hadde gitt utferselstillatelse tidligere. Dette var en stor samling pd 500 insekter, og jeg hadde brukt et halvt dr pd H samle den inn. Da jeg kom ti1 departementet ringte de ti1 World Wildlife Found (WWF) fordi de var usikre pb. om de kunne fare en sd stor samling ut av landet. WWf sa at de ikke hadde myndighet ti1 d gi en slik tillatelse. Dermed tok jeg samlingen med ti1 WWF4s kontor. Der bad de meg om d komme tilbake neste dag med skriftlig seknad. Det gjorde jeg. Da hadde sjefen pd kontoret kormmet, og han ble.helt rasende. jeg noengang trodde at jeg ville fd tillatelse ti1 utfersel av en sd stor samling? Han sa at lovene var strenge pd dette punktet, og at det ikke kan pd tale. Da bad jeg om d fd se hva loven sa, og der kunne jeg ikke finne noe som helst san tydet pd at det var ulovlig, forteller Bent. WDTE I RETTSALEN- Det ble en heftig diskusjon san endte med at jeg bad om d bli arrestert. Dette er en velkjent metode i land der loven blir fulgt etter skjenn. Sd bar det ti1 politistasjonen der krangelen fortsatte helt ti1 det ble bestemt at saken skulle opp for retten eyeblikkelig. WWF k u ~ ikke e dokumentere at det var ulovlig d samle og fere ut insekter av landet, og det var helt tydelig at jeg vant rettsaken. Men dermed anket WWF saken ti1 en heyere rettsinstans, og det ville ta mdneder f0r denne domstolen kunne behandle saken. Jeg hadde billett ti1 hjemreisen bare et par dager etter. Jeg hadde ikke tid d vente pd det. Dessuten ville ikke en oppfalging av saken fra min side autonatisk fere ti1 at jeg fikk ere insektene ut av landet. Derfor underskrev jeg et dokument som tvang meg ti1 d gi fra meg samlimngen. Sd sekte jeg senere om d fd kjepe tilbake samlingen selv, og etterpd en seknad om d 3 gi samlingen ti1 den norske skolen i Addis Abeba. Begge disse seknadene ble avsldtt med begrunnelsen at universitetet i Addis Abeba hadde mer bruk for samlingen Bent kontaktet derfor universitetet. Her traff han en meget sympatisk og forstdelsesfull mann, forteller han. Han sa at hvis universitetet fikk utlevert samlingen, ville de forbeholde seg retten ti1 dvelge ut de insektene de eventuelt ville ha, men at keg kunne fd tilbake de andre. Alt dette ville imidlertid ta tid, og jeg hadde ikke tid ti1 d vente mer. Universitetet i Addis Abeba rddet meg ti1 d kontakte et universitet eller museum i Norge for d fa samlingen utlevert. Lenge leve byrakratiet, sier jeg! Bent Salmelid har nd fdtt beskjed om at han ikke vil fd samlingen ut av Etiopia, men at det er en viss sjanse for at den norske skolen i landet vil fd den. Men det rare er at min brpnettopp kom hjem fra Etiopia med en mindre samling insekter, som han hadde fdtt tillatelse ti1 d fere ut av landet av jordbruksdepartementet! 27

RIKTIG A NERTE UTFBRSEL Sier Rnut Rom WWF-Norge. A nekte utfersel av disse insektene oar en meget fornuftig avgjerelse, og dersan jeg hadde vart i WWF's gruppe i Etiopia, hadde jeg gjort det same, sier Rnut Rom. Vi ferer en intens kamp mot privatpersoner og andre san driver med den slags utfersel av truede og sjeldne dyrearter i alle land. Cm og om igjen skjer det sannne. Vi md be myndighetene om d sld hardere ned pd dette ti1 stadighet. Fikk denne personen bot i tillegg ti1 konfiskeringen? Nei, men han sier at han kunne fdtt det hvis han hadde tapt den andre rettssaken, - Ja, han kan vake glad san slapp sd billig fra det. Vi i WWF har nettopp gitt vdr honrwr ti1 pdtalemyndighetene i Nordland fylke san nylig ga en bot pd 3000 kroner ti1 to utlendinger sm prmde d ta to havernegg ut av landet. - Men han sier at han ikke fant noe i laren san skulle tilsi at detvar ulovlig. - Det nekter jeg nesten d tro. Det md. da -re en generell klausul i lower- ket som gdr ut pd at det er ulovlig d ere ut truede dyreatter. - Men han har fdtt ut flere samlinger tidligere? - Det ma vase slapphet i kontrollen. Vi md bare vsre glade for enhver ny restriksjon pd dette omridet. San sagt driver vi en intens kamp for at myndighetene skal skjerpe straffen i slike tilfeller, sier Knut Rom. - M itt rbd san skal ta ut slike samlinger, er at de kontakter et museum i hjemlandet, for at museet skal fd samlingen. Da fdr en ofte dispensasjon fra loven, sier Rnut Rom ved WWF ti1 Aftenbladet. - M itt rdd ti1 de scm skal ta ut slike samlinger, er at de kontakter et museum i hjemlandet, for at museet skal fd samlingen. Da-fdr en ofte dispensasjon fra loven, sier Knut Ranr ved WW!? ti1 Aftenbladet. Insekt- Nytt vil gjerne ha kommentarer fra leserne i denne saken Red., STEDET FOR (N=) OPTEC 2 NEDRE MDLLENBERGGT 39 A TRONDHEIM TLE 24800 NYTT OG BRUKT

ELDRE HEFTER AV NORWEGIAN JOURNAL OF ENTOMOLOGY TIL SALGS Bind Hefte nr. Ar Pris kr. Bind Hefte nr. Ar Pris kr. (Medl.) (Medl. ) 5 1 1937 15 15 1 1968 10 5 2 1938 15 15 2 1968-5 3 1939 15 16 1 1969-5 4 1940 15 16 2 1969 10 6 1 1941 15 17 1 1970 10 15 6 2/3 1942 17 2 1970 10 30 6 4/5 1943 18 1 1971 10 30 7 1/2 1944 18 2 1971 10 15 7 3/4 1945 19 1 1972 10 15 7 5 1946 19 2 1972 10 30 9 1/2 1954 20 1 1973 10-9 3/4 1955 20 2 1973 10 15 10 1 1956 20 3 1973 10 30 10 2/3 1957 21 1 1974 10 30 10 4/5 1958 21 2 1974 10 30 11 1/2 1959 22 1 1975 10 15 11 3/4 1960 22 2 1975 10 30 11 5/6 1961 23 1 1976 10 15 12 1/2 1962 23 2 1976 10 30 12 3/4 1963 24 1 1977 10 45 12 5/8 1964 24 2 1977 10 30 13 1/2 1965 25 1 1978 10 50 13 3 1966-25 2 1978 10 15 13 4 1966 26 1 1979 25 10 14 1 1967 26 2 1979 25 10 14 2 1967 27 1/2 1980 25 Bestillinger sendes til: NEF v/adm. dir. Jac Fjelldalen Statens plantevern Boks 70 1432 AS-NLA

Sartrykk, kart etc. tilsalgs pr. 15/9-1981 FORFATTER TITTEL PRIS KR. Fjellberg: Identification Keys to Norwegian Collembola (1980) Haanshus: Norges Lepidoptera (1933) The Danish and Fennoscandian Mosquitoes, Culicini (NET, Suppl.,l 1948) NEF : NEF : Opheim: Opheim: Strand: Strand: Jubileumsskrift, 75 dr (1979) UTM rutekart Catalogue of the Lepidoptera of Norway, I (1958) Catalogue of the Lepidoptera of Norway, I1 (1962) Inndeling av Nord-Norge (kart) Inndeling av Ssr-Norge (kart) Strand & Vik:.Die Genitalorgane der Nordischen arten der Gattung Atheta Thorns. (1964) Sundby : Sundt : The parasites of Phyllocnitis labyrinthella Bjerk. and their relation to the population dynamics of the leaf miner (NET, Suppl. 11, (1957) Revision of the Fenno-Scandian species of the genus Acrotrichis Motsch 1848 (1958) 10 30 Bestillinger sendes til: NEF Postboks 70 As-NLH

BESTEMMELSESTABELL FOR NORSKE COLLEMBOLER Arne Fjellberg har laget en bestemmelsestabell for norske cozzembozer (spretthaler), den er illustrert med meget gode figurer. Tabellene kan fds ved skrive til: NEF, Postboks 70, 1432 As NLH. Prisen er kr. 50,- REDAKSJONEN SELGER FBLGENDE: Fauna Ent. Scand. 5:1, K. A. Spencer: Agromyzidae (Diptera) Fauna Ent. Scand. 5:2, K. A. Spencer: Agromyzidae (Diptera) Fauna Ent. Scand. 7:1, F. Ossianilsson: Auchenorrynca (Hornoptera) Fauna Ent. Scand. 8, C. A. Collingwood: Formicidae (Hymenoptera) Bmkene Selges for kr. 60.- pr. stk. Norwegian Journal of Entomology: Volume 22. No. 2, 1975 Volume 25. No. 1, 1978 Volume 25. No. 2, 1978 Norwegian Journal of Entomology, selges for kr. 6.- pr. stk. Atalanta Norvegica: Norsk Lepidopterologisk Selskaps tidsskrift. Bind 1, september 1969. Hefte 3. Bind 2, desember 1973. Hefte 2. Bind 2, september 1974. Hefte 3. Bind 2, september 1975. Hefte 4. Bind 3, mai 1977. Hefte 1. Bind 3, desember 1977. Hefte 2. Bind 3, november 1978. Hefte 3. Atalanta Norvegica, selges for kr. 5.- pr. stk. Div. publikasjoner over funn av storsommerfugler og micros i Danmark, 1972-1978. Publikasjonene er utgitt i hefteform, og selges meget billig etter naermere avtale. Systematisk fortegnelse over Danmarks sommerfugle, av 0. Karlsholt & E. Schmidt Nielsen. Oversikten er utgitt i "paperbacks'-form, og selges for kr. 10.- Obs! Porto kommer i tillegg pi samtlige priser.

obs obs obs obs obs FOTOKONKURRANSE Norsk Entomologisk Forening utlyser igjen ti1 stor fotokonkurranse. Temaet for konkurransen er (selvf~rlgelig) insekter. Du kan delta bade med fargelysbilder og med svart-hvitt bilder. Et tips fra juryen: Bilder som viser dyret i en eller annen form for aktivitet, saerlig hvis den er spesiell for dette dyret, vil bli vurdert h~yt. Et utvalg av fargebildene vil bli presentert i farger ph forsida av bladet. Redaksjonen vil dessuten kopiere et utvalg av bildene over ti1 svart-hvitt og presentere disse sammen med artikler i bladet. Ndr du sender bilder gjnr du ph f~lgende mhte: Bruk bare glasslase rammer eller ta bildet ut av rammen. Legg det ned i en liten plastlomme (passepartout), og stiv godt av med papp rundt. Merk hvert enkelt bilde med tydelig navn ag adresse, og send bildene rekommandert ti1 Insekt-Nytt.

VI TRENGER MERE STOFF! INSEKT-NYTT OG TIL DETTE TRENGER VI HJELP, FOR A GJBRE BLADET SA ALLSIDIG OG FORSBKER A DEKKE ET VIDT SPEKTER INNEN ENTOMOLOG I EN I LESEVERDIG SOM MULIGI VIL VI OPPFORDRE ALLE INSEKTINTERESSERTE TIL A BIDRA MED STOFF, VI MOTTAR SVERT GJERNE MERE STOFF OM DE FORSKJELL? IGE INSEKTGRUPPENE, HAR DU NOEN SPESIELL FAVORITTGRUPPE BLANDT INSEKTENEI SA SETT DEG NED OG SKRIV EN ARTIKKEL TIL BLADET VART, OPPFORDRINGEN GJELDER SELVFBLGELIG OGSA ALT ANNET ENTOMOkOGISK STOFF SOM KAN HA INTERESSE FOR VARE LESERE. AFTERNOON

34 Canon A-I, med 50 mn f/1,4 montert pa menderring med fokuseringssnekke. BZita 1/60 sek. ASA 80, tech. pan. MakrofotograferCIllg.Sdv POSTBOKS 985 den mest foraktdige flue 7001 kan vaere en vakker skapthg. TRONDHEIM

Foto: Tor Alvneim Her er vdr uhsytidelige konkurranse med nok et problemdyr. Som de fleste nok ser er konkurransedyret denne gangen ikke noe insekt. En desto stsrre utfordring burde dette vare for vdre lesere med interresse for denne sd nerstlende gruppen ti1 insektene. Du trenger ikke l foresld art for d delta i konknrransen, vi hdper imidlertid at de fleste greier d komme ram ti1 slekt. Send ditt forslag ti1 Insekt-Nytt innen 1/12-81. Merk konvolutten "konkurransen." Lssnkngen pl forrige nummers konkurranse var stor snylteveps (Rhyssa persuasoria). Vinner ble Kirsten Winge. Vi gratulerer. Vi har oversendt et eksemplar av "Nattsommerfugler." - C---------- ------ I I I STBTT VARE ANNONSBRER, DE STBTTER OSS. ----, I 1 ---- ---- -----