Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen omkring miljøeffekter av ulike typer av små kraftverk Omfatter: landskap, botaniske verdier, bunndyr og fisk Målsetting: Etablere kunnskap om miljøvirkninger av små kraftverk Bedre forvaltningens beslutningsgrunnlag
Delprosjekter: Etterundersøkelser ved små kraftverk bunndyr Vurdere effekter basert på utførte forundersøkelser Konsekvenser og avbøtende tiltak for ørret i forbindelse med utbygging av små vannkraftverk Frembringe mer kunnskap om effekter av ulike minstevannføringer på ørret Gi forvaltningen et bedre grunnlag for å fastsette en tilstrekkelig minstevannføring for fisk
Delprosjekt: Etterundersøkelser ved små kraftverk - bunndyr vassdrag som er utbygd og med dokumentasjon av bunnfauna før utbygging Omfatter: tre elver i Telemark Flatlandsåna tre elver i Rogaland Grytelva og Tveitåna tre stasjoner Oppstrøms inntak Berørt strekning Nedstrøms kraftstasjon
Flatlandsåna - Telemark Før Etter L. marginata B. rhodani Lavere ph Stasjon 2: ph 6,2 Stasjon 3: ph 5,6 B. risi Mose Lavere ph
Flatlandsåna - Telemark Stasjon 2: redusert vannføring gir mer stabile forhold mer begroing mer skjul og flere mikrohabitater på stein/fjell/mose mindre surt.
Grytelva - Rogaland Forsuringspreget Redusert tetthet, diversitet og færre taxa Generelt små endringer oppstrøms og nedstrøms Økt begroing som følge av mindre og mer stabil vannføring Men ikke minst Før Etter
Før Etter redusert produktivt areal!
Tveitåna - Rogaland Nederste stasjoner stor artsrikdom og høy diversitet før og etter Høyere tetthet Økende grad av begroing Redusert vanndekket areal Tørrlegging nær dam; ingen bunndyr Før Etter Før Etter
Konklusjoner: Bunnfaunaen lite endret; taxa, tetthet og diversitet Restvannføring ofte høy tetthet og artsrikdom pr. arealenhet Tørrlagte (nærmest dam) fravær av akvatiske bunndyr Totalt sett lavere produksjon; sterkt redusert vanndekket areal Surere vann i nedre del; ingen buffring i rørgater (to bekker) reduksjon av forsuringsfølsomme arter Langtidseffekter på bunndyr: Endringer i begroing og substrat Endring i sammensetning; funksjonsgrupper Økt erosjon nedstrøms kraftverk
Delprosjekt: Konsekvenser og avbøtende tiltak for ørret Problemstilling: Har det vært en nedgang i tettheten av fisk på berørt strekning? Benyttes berørt strekning til gyting også etter utbygging? Forutsetningen er at det er gode nok forundersøkelser Pålegg om minstevannføring på berørt elvestrekning Bakgrunn Små bekker kan være svært produktive og kan ha tette bestander av ørret Stasjonære bestander eller gyte- og oppvekstområder Vil berøre vandring, gyte- og oppvekstforhold
Myklebustelva Myklebustdalselva Melselva
Ørret Melselva Laks nedgang i tetthet av ørret på strekning med minstevannføring langt mindre totalt vanndekket areal og redusert vanndyp totalt sett lavere fiskemengde strekning med minstevann benyttes både til gyting og oppvekst inntaksdam hindrer oppvandring av anadrom fisk Økt tetthet av laks hemmer produksjon av ørret
Myklebustdalselva Reduksjon i tetthet av ørret totalt sett Reduksjon i tetthet på strekning med minstevannføring Langt mindre totalt vanndekket areal Berørt strekning benyttes både til gyting og oppvekst Temperatureffekt Naturlige variasjoner
Konklusjon Generelt sett ingen nedgang i fisketetthet på strekning med minstevannføring Strekning med minstevann har langt mindre totalt vanndekket areal langt mindre totalproduksjon og mengde fisk Endringer i habitatforhold; vannhastighet, dyp og substrat Temperaturendringer Berørte strekninger benyttes til gyting og oppvekst Mulige effekter av: endret vanntemperatur endret vannkvalitet økt erosjon reduksjon i næring til fisk
Kilder til næring for fisk Wipfli &Baxter 2010 Berørt strekning mangler ofte fisk eller har lave tettheter Produksjon av næringsdyr for fisk på nedenforliggende strekninger ofte høy Driv av næringsdyr fra berørt strekning blir borte eller sterkt redusert
Konklusjon Generelt sett ingen nedgang i fisketetthet på strekning med minstevannføring Strekning med minstevann har langt mindre totalt vanndekket areal langt mindre totalproduksjon og mengde fisk Endringer i habitatforhold; vannhastighet, dyp og substrat Temperaturendringer Berørte strekninger benyttes til gyting og oppvekst Forundersøkelsene skulle ikke dokumentere effekten av minstevannføring
Anbefalinger: forundersøkelsene må være mer omfattende og også inneholde ikke biologiske parametre habitatregistreringer vanndekket areal sommer og vinter kartlegge gytemuligheter for fisk lange tidsserier øker kunnskapen om direkte og indirekte virkninger økt begroing og sedimentasjon økt erosjon nedstrøms kraftverk endret vanntemperatur belyse variasjoner i tettheter som følge av naturlig variasjon i rekrutteringen gjennomføring og metodikk utføres på samme tid av året og ved omtrent samme vanntemperatur samme fangbarhet og samme habitater estimater må relateres til vanndekket areal (ulik vannføring)
Takk for oppmerksomheten
Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Delprosjekt: Konsekvenser og avbøtende tiltak for ørret vassdrag som allerede er utbygd, men med dokumentasjon av fiskebestanden før utbygging. Forutsetning for valg av vassdrag: at det forelå dokumentasjon av ungfiskbestandene av laks og ørret før utbygging at det var et pålegg om minstevannføring på berørt elvestrekning Bakgrunn små bekker kan være svært produktive og kan ha tette bestander av ørret stasjonære bekkebestander eller gyte- og oppvekstområder tørrlegging eller redusert vannføring vil berøre gyte- og oppvekstforhold Problemstillinger: Har det vært en nedgang i tettheten av fisk på berørt strekning? Benytter ørret- og laksunger berørte strekninger også etter utbygging? Er forundersøkelsene gode nok til å danne grunnlag for sammenligning med etterundersøkelser? Forutsetningen er at det er gode forundersøkelser
Anbefalinger: forundersøkelsene må være mer omfattende og også inneholde ikke biologiske parametre habitatregistreringer endringene i produksjonsforhold og bestandssammensetning vanndekket areal sommer og vinter vinter ved laveste vannføring for vurdering av effekt på gyting og rogn sommeren for endringer i produksjonsareal kartlegge gytemuligheter for fisk gyteområder kan bli borte, tørrlegges vannføringen for lav til at fisk kan gyte lange tidsserier øker kunnskapen om direkte og indirekte virkninger effekt av økt begroing og sedimentasjon på strekning med minstevann effekt av økt erosjon på strekning nedstrøms kraftverk effekt av endret vanntemperatur belyse variasjoner i tettheter som følge av naturlig variasjon i rekrutteringen gjennomføring og metodikk utføres på samme tid av året og ved omtrent samme vanntemperatur samme fangbarhet og samme habitater estimater må relateres til vanndekket areal med foretrukket habitat (ulik vannføring)