1 Bioenergipolitikken velment, men korttenkt CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree 1
2 Bioenergi Biodrivstoff (flytende) Flis Pellets (Hel) ved Bioetanol Biodiesel 1. generasjon (sukker, stivelse) 2. Generasjon (cellulose)
Raskt økende produksjon av biodrivstoff Biodieselproduksjon Etanolproduksjon 1200 1000 800 Etanol Etanol Biodiesel Biodiesel Etanol USA Kina 1 % Andre 3 % Andre Kina 19 % 4 % USA og Canada 17 % PJ/år 600 Brasil 2 Brasil % 37 % USA og Canada 52 % 400 200 EU 4 % EU 61 % 0 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Kilder: US Dep of Energy 3
Biodrivstoff i Norge 3,5 % omsetningspåbud for biodrivstoff Øking til 5 % utsatt pga uklarhet om miljøaspektene
5 Hva er problemet med biodrivstoff? Biodrivstoff lages i dag stort sett av mat, sukkerroer mais hvete raps palmeolje, og andre oljeholdige vekster Blir til biodrivstoff: 7 8 % av verdens kornproduksjon 10 11 % av verdens matoljeproduksjon Biodrivstoff i det globale energibildet 1,7 % av verdens oljeproduksjon 0,5 % av verdens energiproduksjon Bekymring: Arealbruk - biomangfold Økte matvarepriser Lite energi Begrenset potensial for ekspansjon Et raskt voksende folketall vil etterspørre stadig mer mat
En gjennomsnittsbil som går på biodiesel vil forbruke ca 1000 liter matolje per år - eller kaloribehovet til 10 12 personer 6
2,5 kg hvete gir 1 liter etanol En gjennomsnittsbil som går på hvete/etanol vil forbruke ca 3500 kg hvete per år 7
Problem: Konvertering av areal gir ofte store utslipp av CO2 (Fargione m fl, Science 2008) Kilde: E.D.Schulze et al (2012)
Biodrivstoff og tilbakebetalingstid Tonn karbon Engangsutslipp pga arealendring (karbongjeld) Karbongjeld Utslippsreduksjoner pga substitusjon Tilbakebetalingstid Tiden
Tilbakebetalingstid for karbongjeld i ulike biodrivstoffprosjekter Type biodrivstoff Opprinnelige økosystem Land Fargione et al (2008)* Etanol fra biomasse Marginalt dyrkbar jord USA 0 Etanol fra biomasse Forlatt jordbruksland USA 1 Searchinger et al (2008) Lapola et al (2010) Etanol fra sukkerrør Savanne Brasil 17 44 Etanol fra mais Forlatt jordbruksland (nå skog) USA 48 Biodiesel fra palmeolje Regnskog SØ Asia 86 Etanol fra mais Gresslette USA 93 Etanol fra mais Eksisterende jordbruksland men indirekte effekter USA 167 Holtsmark (2010, 2011) Etanol fra biomasse Boreal granskog Norge 230 Biodiesel fra soyabønner Savanne Brasil 37 246 Biodiesel fra soyabønner Regnskog Brasil 319 Biodiesel fra palmeolje Torvland i regnskog SØ Asia 423 Tilbakebetalingstid (år) * Ser kun på direkte utslipp ikke indirekte markedseffekter 10
Bærekraftskriterier velmente, men vanskelige å gjøre effektive Biodiesel Mat Mat 11
Hva med biodrivstoff fra trevirke?
Det boreale skogbeltet 13
The world's forests as carbon stocks 600 Pg carbon 400 200 0 Tropical forests Temperate forests Boreal forests 14
15 Er hogst karbonnøytralt? Skogens karbonlager Økning i biomasse dersom skogen ikke drives Hogstavfall Levende biomasse Tiden
Tilbakebetalingstid for karbongjeld i ulike biodrivstoffprosjekter Type biodrivstoff Opprinnelige økosystem Land Fargione et al (2008)* Etanol fra biomasse Marginalt dyrkbar jord USA 0 Etanol fra biomasse Forlatt jordbruksland USA 1 Searchinger et al (2008) Lapola et al (2010) Etanol fra sukkerrør Savanne Brasil 17 44 Etanol fra mais Forlatt jordbruksland (nå skog) USA 48 Biodiesel fra palmeolje Regnskog SØ Asia 86 Etanol fra mais Gresslette USA 93 Etanol fra mais Eksisterende jordbruksland men indirekte effekter USA 167 Holtsmark (2010, 2011) Etanol fra biomasse Boreal granskog Norge 230 Biodiesel fra soyabønner Savanne Brasil 37 246 Biodiesel fra soyabønner Regnskog Brasil 319 Biodiesel fra palmeolje Torvland i regnskog SØ Asia 423 Tilbakebetalingstid (år) * Ser kun på direkte utslipp ikke indirekte markedseffekter 16
Oppsummering 1. generasjon biodrivstoff lages av i hovedsak av mat Store engangsutslipp ved nydyrking tilbakebetalingstid kan være flere hundre år Indirekte markedseffekter når i-land bruker egen jord til å produsere drivstoff i stedet for mat Bærekraftskriterier vanskelige å gjøre effektive Problemene med 1. generasjon gir fokus på trevirke Tilbakebetalingstiden for bioenergi fra skog kan være vel så lang som for 1. generasjon biodrivstoff Bioenergipolitikken virker trolig mot sin hensikt
Radiative forcing 10-4 W/m2 5 4 6 3 4 2 2 1 0 0-1 -2-2 -4-3 -6 2000-4 2100 2200 2300 2000 2050 2100 2150 2200 Radiative forcing 10-4 W/m2 Økt strålingspådriv som følge av nedgang i skogens karbonlager fratrukket albedo Endret strålingspådriv pga nedgang i skogens karbonlager, endret albedo og redusert bruk av fossilt drivstoff (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh fossilt drivstoff) Endret strålingspådriv som følge av og redusert bruk av fossilt drivstoff (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh drivstoff)
5 4 6 Økt strålingspådriv som følge av nedgang i skogens karbonlager fratrukket albedo Radiative forcing 10-4 W/m2 3 2 1 0-1 -2-3 Radiative forcing 10-4 W/m2 4 2 0-2 -4-4 -6 2000 2000 2050 2100 21002200 2150 2300 2200 Endret strålingspådriv pga nedgang i skogens karbonlager, endret albedo og redusert bruk av olje (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh fyringsolje) Endret strålingspådriv som følge av og redusert bruk av fyringsolje (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh fyringsolje)