Nr. 1 2015 Årgang 12
Side Ord fra Overmester 3 Fra redaksjonen 4 Fra Storrepresentanten 5 25-års Veteran-Juvel 6-7 Talen til Veteranene på Julemøtet 8 United Nations Pilgrimage for Youth (UNP) 9 Takkebrevet fra Myrsnipa 10 Søsterskillingen 10 Siriusprosjektet 11 Venneaften 12 Å høyre til 12 Det Gode Vennskaps Grad 13 Musikk- og bokhjørnet 14-15 Sagt om musikk 15 Vårtur til Eidsvollsbygningen 16 De vakre dagene 17 Møtet om Handlingsplanen 18-19 Ibsens pengegave 19 Kjekt å vite 20 Matkroken 21 Sekretærens side 22-23 Sommerdiktet 24
Overmester har ordet Kjære Søster! For dette embedskollegiet er embedstiden snart over, og vi sender stafettpinnen videre med en god følelse av at vår loge er inne i en positiv utvikling. Vi vil takke for oss og for tiden vi fikk lov til å være med å styre vår loge. Det har vært en stor ære for meg å få lede denne flotte logen, og jeg er dypt takknemlig for all den hjelp og støtte jeg har fått. Det har vært utrolig lærerikt og flott, men også krevende. Jeg gleder meg til høsten og til nye oppgaver. Også i denne vårperioden har vi hatt alle gradene, og de er blitt gjennomført med stil. Vi har i tillegg hatt tildeling av 25-års veteranjuvel til to søstre. Spennende var det også å gjennomføre Venneaften etter nytt opplegg - et pilotprosjekt som sikkert skal utvikles videre. Vi hadde 20 gjester og fikk én innmelding, men det er flere som overveier å søke. Venneaftenen kom kanskje litt tett på Innvielsen, slik at potensielle medlemmer fikk lite betenkningstid, men vi håper vi får flere søkere til høsten. Ekspansjon er noe vi må jobbe med alle sammen, hele tiden. Nye medlemmer kommer ikke av seg selv, så derfor er det viktig at søstrene snakker om Odd Fellow med venner og bekjente. Denne våren har vi økt vår søsterkjede med hele tre nye søstre, og er nå oppe i 137 medlemmer. Fremmøtet er godt og ligger på rundt på 47 %. Formiddagstreffet i denne perioden har tatt seg godt opp. Dette er jo et flott arrangement for søstre som ikke kommer så ofte i logen, fordi de ikke liker å gå ut om kvelden. Nevnd for Styrkelse og Ekspansjon har vært spesielt aktive i denne embedsperioden. I april gikk de gjennom handlingsplanen med alle søstrene, og instrukser for alle komiteer og nevnder har blitt oppdatert. Jeg ønsker dere alle en strålende sommer! Med søsterlig hilsen i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Anne Christine Johansen OM 3
Fra redaksjonen Takk for alle gode bidrag til Teresa-Posten. Vi gleder oss både over engasjementet fra de som har skrevet for oss før, og over innleggene fra de som er med for første gang. Måtte det inspirere enda flere, for Teresa-Posten er hva logens medlemmer gjør den til. Vi i redaksjonen gjør så godt vi kan for å legge til rette, men er helt avhengige av responsen fra våre lesere. Vi er nå i den - etter manges mening - vakreste årstiden. Landet feirer 1. og 17. mai, Kristi Himmelfart og pinse. Teresa-søstre drar på vårtur og holder sommermøte - og for noen er det kanskje en eller annen sommeravslutning på årets andre aktiviteter. Kan det bli nesten for mange arrangementer? Nei, jeg tror ikke det. Det er kanskje ikke alle som kan glede seg over vårens tilstelninger av ulike årsaker som sykdom o.a., men for de fleste av oss, er det en gave å ha noen rundt oss som vi bryr oss om. Derfor er det å ha logesøstre som vi har lovet gjensidig vennskap til, en helt unik rikdom som vi er utrolig takknemlige for. Så et par ord om dette nummeret av Teresa-Posten. Vi kan presentere tre nye medlemmer og ønsker dem hjertelig velkommen. Det nye opplegget for venneaften har blitt godt mottatt, og vi kan lese om tankene bak det her i bladet. Våre faste spalter er på plass, men med nytt og overraskende innhold, kanskje? Les selv. Vi i redaksjonen takker for godt samarbeid med avtroppende embedskollegium. Det har vært helt gnidningsfritt. Alt vi har spurt om, har vi fått svar på med en gang. Tusen takk for to fine år. Og så gratulerer vi det nye kollegium som starter opp sitt arbeid til høsten. Vi ønsker lykke til med deres viktige verv, å fortsette den gode trenden i logen vår. God sommer til dere alle. Med søsterlig hilsen i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet IH Teresa- Posten Utgiver E-post Nr. 1 2015 Reb.loge nr. 65 Teresa i.hasle@online.no Redaksjonen: Gunnvor Hesselroth, Inger-Johanne Fosmark Inger Hasle, Tone-Merete Fremstad
Storrepresentanten har ordet Det er intet som varer evig, ei heller embedstiden i logen. Det går mot valg og nominasjon av nye embedsmenn - også av Storrepresentanten. Fire år kan føles som en evighet, men for meg har trivselsfaktoren vært høy, og da går tiden utrolig fort. Jeg har nå fungert i fire år som Storrepresentant, og det har vært utfordrende, interessante og lærerike år. Storrepresentanten fungerer som et bindeledd mellom egen loge, Distriktsrådet, Distrikts Stor Sire og Storlogen. Distriktsrådet er et samarbeidsorgan for Storrepresentantene fra logene i Distrikt 21, ledet av DSS. Alle saker som blir fremmet fra den enkelte loge, blir behandlet i Distriktsrådet, før de går videre til behandling i Storlogen. Storlogemøtet avholdes hvert fjerde år. Da er det valg av Storembedsmenn, og innkomne saker og lovforslag blir diskutert, stemt over og eventuelt vedtatt. To Storrepresentanter fra hvert distrikt blir valgt til å delta på Storlogemøtet, hvor de har stemmerett med ubundet mandat. Storembedsmannsmøtet holdes i oktober hvert år. Der deltar DSS-er fra hele landet. Noen av mine oppgaver som Storrepresentant er å påse at Ordenens Lover, Forskrifter og forordninger videreformidles og overholdes. Å være Storrepresentant er ikke ensbetydende med å være vokter, men å være en støtte for embedskollegiet. Storlogen har sterk fokusering på Styrkelse og Ekspansjon med vekt på viktigheten av å få inn yngre medlemmer. Etter Storlogemøtet sommeren 2014 ble Spesial Deputert Stor Sire for Styrkelse og Ekspansjon utnevnt. Her arbeides det med å komme med forslag og tilretteleggelse for rekruttering i logene. Prøveordningen med Venneaften er et godt tiltak, og det ble positivt mottatt i vår loge. Vi har alle et felles ansvar for å være med å styrke logen gjennom ekspansjon. Det er et ønske at flere skal få muligheten til å oppleve den glede det er å være medlem av Odd Fellow Ordenen. Vi erfarer at vi trenger både yngre og godt voksne søstre for å drive logen. Det er ikke alltid like enkelt for en yngre søster å komme på alle møtene. Vi sier: Møt så ofte du kan. Hva mener vi så egentlig med det? Svaret er at familie og arbeid kommer først, og det betyr at vi må vise forståelse for at det noen ganger kan være vanskelig å komme på møtene. Her ser vi viktigheten av å kunne regne med de godt voksne søstrene, som forhåpentligvis lettere kan regulere sin fritid. Framtiden i vår Orden ligger naturlig nok hos de yngre søstrene, men de trenger støtten og innsatsen fra de eldre. Jeg vil framheve det gode samarbeidet mellom embedsmennene, nevnder, komiteer og alle søstrene. Vi arbeider mot et felles mål. Vi ønsker at Ordenen skal være et godt sted å være, hvor vi skal arbeide med oss selv, videreutvikle oss og få påfyll i hverdagen. Både de valgte og utnevnte embedsmenn legger ned et betydelig arbeid i forberedelser til hvert logemøte. Alle oppgaver er like viktige. Noen er mer krevende enn andre, men det er nødvendig at alle, både lettere og tyngre verv, blir utført så godt som mulig. Vi er avhengige av hverandre. En stor takk til alle søstrene for alt dere bidrar med. Vår loge er en arbeidende, kvalitetsbevisst og glad loge, og det skal vi videreføre i årene framover. Jeg takker for fire gode og givende år som Storrepresentant, og ønsker de påtroppende embedsmenn lykke til med deres framtidige logearbeid. Med søsterlig hilsen i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Lill Kraft Johnsen Storrepresentant 5
25-års Veteranjuvel Torsdag 5. mars var en stor dag for Anne Brit Thoresen og Magnhild Kvebæk - og ikke minst for loge Teresa. Vi kunne gratulere to nye veteraner med 25 års trofast medlemskap med et fremmøte som savner sidestykke. Ved taffelet på ettermøtet holdt Anne Brit en flott tale hvor hun fortalte hvordan hun var kommet i kontakt med Odd Fellow og hva logen har betydd og betyr for henne. Vi siterer: Tid er et relativt begrep. Den gangen vi var barn, gikk den ulidelig sakte, særlig når det var noe å glede seg til. Det var vanskelig å se for seg at man skulle bli en eldre dame - og kanskje har jeg fremdeles visse problemer med å oppfatte akkurat det. Men ikke desto mindre er det 25 år siden vi sto her første gangen, lett overveldet over alt vi hadde opplevd på noen korte timer - og bokstavelig talt ubeskrevne blad i logesammenheng. Vi var fire damer, ukjente for hverandre og med litt forskjellige utgangspunkt, og to av oss står fortsatt her, omtrent arm i arm, og med omtrent like mange loge- og leirmøter bak oss - hvis vi skal stole på det frammøteprotokollen sier - og det har vært mange møter! En kan vel si at oppfordringen om å møte så ofte du kan, har vi lagt oss på minnet og gjort vårt beste for å etterleve. Og hvordan havnet vi her? For min egen del trådte jeg mine barnesko i avholdslosjen og var på den måten ikke ukjent med ordensarbeid. Med en far og en morfar som begge var Tempelriddere, kjente jeg også til at det var naturlig og ikke det minste skummelt for resten av familien å delta i møter med et innhold som ikke skulle være kjent for andre enn de innviede. Dessuten skulle man pynte seg når man gikk i logen, det var nemlig ikke en hvilken som helst forening. Men jeg så ikke for meg at dette kunne være noe for meg, jeg trodde nemlig at man måtte «bli spurt og funnet verdig» - og resonnerte meg frem til at da var jeg vel ikke det. Men på en sommerferie hos min danske venninne Jette, som da allerede hadde vært Rebekkasøster i 14 år, kom hun til å spørre om jeg også kunne være interessert i å komme med i Ordenen. Selvfølgelig kunne jeg tenke meg det, og dermed startet prosessen. Vi oppsøkte hennes fadder, som formidlet kontakt til Bjørg Brunborg, og Bjørg ville gjerne ha meg med i sin loge uten at hun egentlig visste noe om meg annet enn det de danske søstrene kunne fortelle. Men da vi omsider møtte hverandre til en samtale etter sommerferien fant vi fort ut av at et av hennes tidligere fadderbarn var en kollega av meg, og dermed må hun kanskje ha blitt beroliget. Så ble Jette og jeg - to enebarn - også søstre og resten er historie Jeg vil gjerne si litt om hva logen og etter hvert Leiren har kommet til å bety for meg. Den har gitt meg en plass i et fellesskap hvor det viktigste er hvem du er som menneske. Jeg pleier å si at her møter vi damer i alle aldre og fasonger fra de forskjelligste ståsteder, kanskje vet vi ikke engang så nøye hva den enkelte gjør ute i det jeg kaller det virkelige livet. Vi tar på oss det sorte antrekket og møter alle på likefot. Riktignok er det noen med flere gullfrynser og anheng inne i salen enn det de øvrige har, men i utgangspunktet stiller vi likt. Det som samler oss, er fellestanken om å utvikle oss selv til bedre mennesker og derigjennom bidra til at vi selv og andre får et bedre liv. Hovedpoenget er ikke å komme hit utelukkende for å få stillet sin nysgjerrighet og for egen vinnings skyld, og jeg kan fremdeles «høre» den formaningen fra ritualet - som om den ble sagt i går. Jeg har gjennom disse årene tatt de oppgavene logen og leiren har gitt meg. Samtidig som det har lært meg mye, håper jeg også at jeg har bidratt med noe tilbake. 6
Det ble i alle fall en utfordring da jeg med full jobb i en vaktgående stilling påtok meg sekretærvervet parallelt med at jeg også hadde lederansvar i min fagforening. Men på mitt arbeidssted var mottoet: Det umulige ordner vi med en gang - miraklene vil ta litt tid. Og så hjelper det utrolig å ha positive mennesker å samarbeide med. Vi har alle ulike forutsetninger, men alle oppgaver er like viktige å utføre for at helheten skal bli god. Det har også vært interessant å være med i Gårdsstyret, spesielt i forbindelse med at det skulle bygges ny logesal, men også på etter hvert ganske mange generalforsamlinger. Av fadder Bjørg Brunborg lærte jeg at det var viktig å huske at logearbeidet er frivillig arbeid, med alt det innebærer. Jeg sender en vennlig tanke til Bjørg som påtok seg faddervervet. Kanskje ville hun til og med vært litt stolt av fadderbarnet i dag. Logemoren vår er savnet. Jeg vil takke logen som tok godt mot meg, Jette som fikk meg til å si ja takk til fellesskapet, Magnhild som jeg har gått arm i arm med i et kvart hundreår, og alle dere andre som jeg har vært så heldig å møte og bli kjent med - ingen glemt og ingen nevnt. Når vi hører navnet Magnhild Kvebæk, er det mange av oss som tenker formiddagstreffet. Magnhild er ikke av de som gjør mest av seg i logen, men én gang i måneden i mange år har hun reist seg under Til Beste For Logen og minnet oss om Formiddagstreffet. Dette tilbudet har bare økt i popularitet, ikke minst takket være Magnhild som var leder der i ni år. Hun har overlatt roret til vår andre Veteran Anne Brit, men er stadig en uunnværlig del av styret. Hvordan ble du interessert i Odd Fellow, Magnhild? Jeg fikk sansen for logearbeid i de mange årene jeg jobbet som hovmester i Frimurerlogen. Frimurerne har som kjent ingen dameloge, men gjennom mannen min, som var i Norvegia, visste jeg at i Odd Fellow var det loger for damer. Jeg var med på festlige tilstelninger i hans loge, og ble kjent med Gunn Svanqvist som ble min fadder. Veldig takknemlig for det. Du har vært i mange komiteer og hatt flere verv. Er det noen du ser tilbake på med spesiell glede? I grunnen synes jeg alle verv har vært artige, både i komiteer og inne i salen. Jeg blir ofte bedt om å være vikar, og det setter jeg stor pris på. Det er godt å bli brukt. Du har vært til stede på hvert møte i 25 år. Du har jo også familie, to barn og nå også to barnebarn, og har tidligere hatt jobb på kontoret i Alcatel. Hvordan er det mulig aldri å være borte fra logen? Har du aldri vært syk? Nei, veldig lite, og litt vondt har jeg ikke brydd meg om. Jeg har prioritert logen. Det har vært en del sykdom i familien, og når jeg er i logen og konsentrerer meg om det som skjer der, kan jeg hvile tankene fra det som ellers plager meg. Det er en god ting. Magnhild sier hun har fått mange venner i logen og føler seg på go fot med alle. Hun snakker gjerne med alle - og vi er sikker på at alle gjerne snakker med henne! IH 7
Det holdes mange gode taler i Teresa. Vi skulle gjerne gjengitt dem alle, men det går - av innlysende grunner - ikke. Av og til er det imidlertid en søster som kommer med nye innfallsvinkler, og da har vi lyst til å trykke talen, eller utdrag av den, slik at også de som ikke var til stede, kan få oppleve den. Ved juletaffelet 2014 hadde Anita Holt Bøås oppdraget å holde den unge søsters tale til veteranene. Her følger utdrag av talen. I et taffel ved en julehøytid er det mange tradisjonsrike elementer som kan berøres. I aften velger jeg derfor tanker rundt Aqua Vita og julefortellinger. Nei, det blir ikke potetens skjebne på Hedmarken og Snekker Andersen. Jeg har tillatt meg å lage min egen julefortelling i lys av en del funderinger jeg ikke helt har funnet svaret på og samtidig gi meg selv muligheten til å filosofere litt. Så derfor...det var en gang En ung kvinne som satt ved en kilde i ørkenen. Det var varmt og mennesker som kom forbi denne desemberkvelden kunne nyte godt av at hun øste av denne kilden og gav verdig trengende å drikke. Hun øste av Aqua Vita, livets vann. Aqua Vita er også kalt Kjærlighetens kilde, for hva var vel livet uten kjærlighet i alle dets aspekter, bl.a. kjærlighet for vår neste, som står i høysetet i disse juletider,-...og kanskje skal vi også gi juleaquaviten skylden for flere sider ved den mer verdslige kjærlighet som utfolder seg i vintermørket. Vi har også begrepet Visdoms kilde. Jeg velger å tro at kilden den unge kvinnen kunne øse av, var en kilde til både kjærlighet og visdom, viktige byggesteiner for et godt og rikt liv. Denne unge kvinnen, Rebekka, var det Schyler Colfax valgte til å representere kvinneskikkelsen da den første kvinneloge ble dannet, men jeg har stilt meg spørsmålet: hvorfor Rebekka? Vi leser jo videre om henne at hun slett ikke var så perfekt og ufeilbarlig, så hvorfor ikke Ruth som vi lærer er den fullkomne kvinne? I min julefortelling velger jeg derfor å tro at Rebekka ble valgt NETTOPP FORDI hun ikke var fullkommen, for hvem av de gode søstre i en kvinneloge ville vel kunne sammenligne seg med og ha en ufeilbarlig kvinne som symbol? Derfor, kjære søstre, må vi ta en pust i bakken når noe ikke er, eller ikke gjøres fullkomment. Vi er i en loge der vi i hovedsak skal arbeide med oss selv og bli bedre medmennesker, og derfor er det, for meg, noe av det viktigste som sies: TILGI DET SOM HER ER HANDLET UFULLKOMMENT. Det er gjennom å arbeide med oss selv og våre holdninger at vi stadig blir bedre. En loge kan være et godt sted å utvikle gode holdninger, MEN man blir ingen hest av å gå inn i en stall...!!!!! Så satt hun nå der da, den unge Rebekka. Hun hadde ikke selv rukket å drikke så mye av visdommens kilde ennå, ung som hun var, men denne kilden har våre kunnskapsrike, eldre søstre hatt anledning til å nyte og nyttiggjøre seg av i mange år. I de gamle skrifter står det at "å samle på kunnskap er som å samle på edle metaller,. altså fullstendig verdiløst hvis det ikke benyttes til noe...så vi er i dag veldig takknemlige for at dere stadig overfører erfaringer og kunnskap til oss yngre søstre. Det gjelder å finne en sannhet som er sannhet for meg, sa den berømte danske teolog og filosof Søren Kierkegaard Denne min lille julefortelling er sann for meg akkurat her og akkurat nå. Men det jeg vet er at vi, som gode Rebekkasøstre, kan bidra til at kunnskap og gode holdninger blir vårt ansikt utad. Slik setter vi vår INNSTILLING PÅ UTSTILLING. 8
UNP - United Nations Pilgrimage for Youth Igjen i år er det noen heldige norske ungdommer som får et opphold i New York og FN og deretter en ukes rundreise i Amerika, alt betalt av Odd Fellow og Rebekka-loger i Norge. Her vil de møte ungdom fra forskjellige land, og sikkert knytte vennskap over landegrensene. I Norge er det én deltaker fra hvert distrikt, det ene år er det fra distrikter med oddetall, det neste år fra dem med partall. Vårt distrikt, nr. 21, var blant dem som skulle velge ut en ungdom i år. Bror Geir Bråten fra loge St. Halvard og jeg fra loge Teresa har hatt oppgaven med å finne en verdig vinner. Det blir valgt ut en videregående skole i distriktet, en ny hvert år, og i år var det Kristelig Gymnas. UNP-deltakerne skal være mellom 16 og 18 år, så vi inviterte elever på 2. trinnet på videregående til en orientering om Odd Fellow og United Nations Pilgrimage. For å kvalifisere seg til å delta i UNP må de skrive en stil og senere presentere sin oppgave i en power point-presentasjon. I år var emnet: Den gylne leveregel i vår tid. Først vurderes den skriftlige besvarelsen, og de beste går til finalen med muntlig fremføring. I år kom fire til finalen. Flinke elever alle sammen, men to av dem var bedre og like gode. Hvem skulle vi velge??? Vanskelig valg. Redningen kom da vi fikk høre at et av distriktene ikke hadde noen kandidat, så vårt distrikt kunne sende to! Det var derfor to strålende fornøyde ungdommer som 11. februar 2015 fikk overrakt 1. prisen ved en tilstelning på KG der også DSS Kari Belgum var til stede. De reiser til New York den 11. juli med DSS Helge Djupvik som reiseleder. Det blir helt sikkert en opplevelse for livet. Inger Hasle De heldige vinnerne, Kristin Balciunaite og Thomas Skarbø 9
Myrsnipa Etter den vellykkede sosialaften i november 2014 kunne logen vår gi en gave på kr 35 000 til Myrsnipa samværssted i Oslo. Myrsnipa drives av Kirkens Bymisjon og formålet er at innsatte i fengsel skal få treffe sine barn på et nøytralt og hyggelig sted. Vi har mottatt et takkebrev fra Myrsnipa der de gir uttrykk for sin store takknemlighet, ja de kaller vårt bidrag for kjærlighetspenger. Vi gjengir brevet her: Til Rebekkaloge nr. 65 Teresa En hjertelig tusen takk til Rebekkaloge nr. 65 Teresa ved søstrene og Overmester Anne Christine Johansen. Jeg vil med dette få rette en stor takk for den flotte gaven Myrsnipa samværssted fikk av dere i forbindelse med julen 2014, hele kr 35 000. Dette er en gave som kommer svært godt med for de barna som bruker Myrsnipa. Jeg var så heldig å få være sammen med dere på Sosialaftenen. Må få lov å si at det gjorde et sterkt inntrykk på meg at dere har gjort alt dette arbeidet for å hjelpe barna her på Myrsnipa. Jeg ble berørt og glad, takk for at dere engasjerer dere og gjør det mulig for oss å spre håp og glede for disse barna. Pengene som vi har fått, vil jeg kalle kjærlighetspenger, gitt i kjærlighet. Takk og atter takk for deres fantastiske engasjement. Alle ansatte i Bymisjonen har blitt informert om gaven gjennom Bymisjonens ukentlig nyhetsbrev. Følgende stod skrevet i NTB 23.1.2015: «Kvinneloge gir kr 35 000 til innsattes barn. Prosjektet Innsattes barn fikk denne uka en stor oppmuntring fra Rebekkaloge nr. 65 Teresa. Kr 35 000 ble overført Myrsnipa-prosjektet, som legger til rette for samvær mellom innsatte og deres barn. Det betyr mye at noen gir oss slike pengegaver. Vi er veldig takknemlige og glade, sier leder av Myrsnipa, Bjørnar Henrik Bakker.» Det var svært hyggelig å få overlevert gavebrevet av Eva Espen og Inger Elisabeth Mellbye. Dette var et nyttig og godt møte for Myrsnipa samværssted. Vennlig hilsen Bjørnar Henrik Bakker Søsterskillingsbasaren 2015 I år innkasserte Søsterskillingen 22.565 kroner takket være logesøstrenes bidrag av fine gevinster og kjøp av lodd! Pengene går til intern drift av loge Teresa. Det var veldig moro å være i førersetet denne dagen. Basaren fikk fine gevinster. Logesøstrene er spente; stiller seg i forskjellige køer og benytter seg av egne strategier med å ta lodd flere ganger for å få nummer fra forskjellige loddbøker og nummerserier. Noen kjøper for 10 kroner her og 10 kroner der, mens andre satser 100-lapper på én gevinst. Det er en egen spenning rundt både utlodding og trekning. Dessverre er det ikke alle som vinner. Også i år vant noen søstre flere gevinster, mens and re gikk hjem uten noen - bare noen kroner fattigere. Om de som vinner har tatt flere lodd enn andre, eller om det rett og slett skyldes b edre vinnerlykke, skal være usagt. Sånn er livet. I tillegg til undertegnede, takker Grethe, Hege Lise, Inger, Mette, Svanhild, Synøve og Tone-Merete for seg. Elisabeth Strauman Frang leder 10
Siriusprosjektet på Radiumhospitalet i Oslo startet i 2007 etter invitasjon fra sykehuset som ønsket kafedrift i sitt den gang nye strålebygg. Odd Fellow Oslo var positive med en gang. Dette var en fin anledning til å gjøre noe for våre medmennesker og samtidig synliggjøre Ordenen utad. Siriusprosjektet ble opprinnelig startet i Bergen SAM (som det da het) i 1984. Deretter i Stavanger (SIR) i 1998. Derfor navnet Sirius. Det har ingenting med stjernen Sirius å gjøre, men jeg liker navnet Sirius, som betyr: Den lyseste stjernen på nattehimmelen. Senere har Odd Fellow også innført Siriusprosjektet i Ålesund, Kristiansand, Gjøvik og T romsø. I Oslo samarbeider 25 Rebekka og Odd Fellow loger om å drifte pasientkafeen. Kafeen er åpen ca. 40 uker i året og betjenes av pasientvertene, dvs. 2-3 Rebekkasøstre og én logebror fra kl. 0800 til kl. 1400 på hverdagene. Hver loge driver kafeen ca. 3-4 uker pr. år, men kun én uke ad gangen. Våre søstre stiller opp fra én til flere dager pr. år, alt ettersom det passer. Radiumhospitalet krever at vi skriver under på en taushetserklæring. Hvorfor gjør vi dette? Det å være til stede for medmennesker som har behov for oppmuntring og at noen ser dem, er en flott måte å praktisere Odd Fellows grunnsyn på. Målgruppen er dagpasienter og deres pårørende, fra 150-300 besøkende hver dag. Vi serverer kaffe, te, saft, lekre smørbrød, frukt og vafler, alt nydelig laget og presentert av Odd Fellows pasientverter, og alt helt gratis. Radiumhospitalet dekker forbruk av kaffe, te, saft og renholdsartikler, en del av pålegget blir sponset, men resten av mat og utstyr dekkes av Odd Fellow. Innholdet av sparebøssen som står på skranken, går også til driften. Men det er pasientvertene som er de viktigste bidragsyterne. Den innsatsen som gjøres av vertene belønnes med gode tilbakemeldinger, takknemlighet, takkekort og varme smil. Vi må selvfølgelig rette oss etter lover og forskrifter, slik at vi kan tilby trygg mat. Pasientene er en sårbar gruppe med nedsatt immunforsvar. Derfor har vi rutiner og sjekklister som må følges nøye. Siriusprosjektet har et styre og en arbeidsgruppe som driver prosjektet. Arbeidsgruppen har ca. 10 medlemmer fra forskjellige loger, og disse er også i hovedsak pasientverter. Gruppen møtes månedlig og her diskuteres driften, tilbakemeldinger fra pasientvertene i loggboken, nye forskrifter fra Mattilsynet osv. Viktig og oppdatert informasjon sendes ut til de ansvarlige logekontaktene før hver uke for å sikre så grei og riktig drift som mulig. T il slutt vil jeg gjerne si at det er utrolig morsomt og givende å få lov til å gjøre en innsats i kafeen. Jeg har ennå ikke hørt om noen søstre eller brødre som ikke synes det samme. Jeg er så takknemlig over å få være en del av dette givende fellesskapet som også fører til at vi blir godt kjent med hverandre gjennom dagens arbeid. Har du lyst til å være en del av dette, så ta gjerne kontakt med meg eller Grete Denstad. Håper du har lyst! Stor og glad søsterklem fra Lisbeth W. Bryn Loge T eresas representant i Sirius 11
Det var i år knyttet ekstra store forventninger til venneaftenen 29. januar. Vår egen Eva Hemstad er med i Storlogens utvalg for Styrkelse og Ekspansjon, som har til formål å bistå logene i arbeidet med å øke medlemsantallet samt å bidra til mindre avgang. Nytt av året var et invitasjonsbrev som søstrene kunne dele ut blant venner og bekjente som evt. kunne ha lyst til å bli en Rebekkasøster. Nytt var det også at logesalen skulle innrettes som til et vanlig logemøte med alter, antependier og regalier, for at potensielle medlemmer skulle oppleve stemningen på et møte. Ekstra stoler måtte i siste liten bæres inn i salen (C), og luften ble nokså tett. MEN alle var velkomne og fikk sikkert et godt innblikk i hva det dreier seg om. OM holdt en kort og grei orientering om Odd Fellow og vår loge, og musikkansvarlig Hilde Pedersen hadde funnet frem til nydelig musikk. På ettermøtet spanderte logen mat på gjestene, noe som ble godt mottatt. Det ble gitt ytterligere informasjon om livet i logen av fire av våre søstre. De fortalte i muntre vendinger om hhv turen til Lerum (Grete Denstad), kulturturen til Fredrikstad (Trine Granerud Hassel, sommerfesten (Inger- Johanne Fosmark og Inga-Låmi (Kristin Hjort). Det kom mange gjester, hele 20. Ikke alle Teresa-søstrene hadde fått forståelsen av at man måtte si fra om man hadde med en gjest, så det kom flere enn forventet. IH Stemningen var som alltid høy, vi sang og pratet, og våre gjester ga inntrykk av at de likte det de opplevde. I skrivende stund har vi mottatt en ny søknad om opptagelse til vår loge, men vi vet at flere er i tenkemodus. 12
19. mars fikk tre av våre søstre Det Gode Vennskaps Grad. Det har blitt en tradisjon at de søstre som fikk denne graden forrige gang, underholder på ettermøtet. Vi så derfor spent frem til hva Liv Berg Henriksen og Agnete Segalstad hadde funnet på. Liv hadde valgt et dikt og Agnete resiterte en sang - som begge ble nydelig fremført. Det beste ved et vennskap er ikke en ustrakt hånd, heller ikke et vennlig smil eller gleden over å være sammen; Det er den inspirasjonen som kommer til deg når du oppdager at en annen har tro på deg og er villig til å gi deg sitt vennskap. When you're down in troubles And you need some love and care And nothing, nothing is going right Close your eyes and think of me And soon I will be there To brighten up even your darkest night You just call out my name And you know wherever I am I'll come running to see you again Winter, spring, summer or fall All you got to do is call And I'll be there Yes I will You've got a friend If the sky above you Grows dark and full of clouds And that old north wind begins to blow Keep your head together And call my name out loud Soon you'll hear me knocking at your door You just call out my name When people can be so cold They'll hurt you and desert you And take your soul if you let them Oh, but don't you let them You just call out my name 13
VEIEN TIL MOZART av Ketil Bjørnstad Dette er ikke en artikkel om Mozart. De fleste av oss kjenner ham fra før, i hvert fall kjenner vi til ham; dette fnisende krøllhodet; dette vidunderbarnet som skapte henrykkelse og irritasjon, begeistring og hat. Vi kjenner også til Ketil Bjørnstad. Den høye, slanke unge mannen med så mange talenter; forfatter, foredragsholder, komponist. Det er lett å tro at Ketil Bjørnstad alltid har sittet ved pianokrakken i ivrig konsentrasjon med fingerøvelser og etyder, og fra første stund vært vanskelig å rive løs fra spilleleksen og Mozartsonatene tilpasset små elevfingre. Det er feil. Den lille Ketil hatet Mozart, et hat som langsomt, men sikkert gikk over til ekte kjærlighet. Og det er dette han beskriver levende og morsomt i VEIEN TIL MOZART. Jeg skal her gi et lite innblikk i boken i håp om at det vil pirre lysten til selvlesning. I et av de første kapitlene sitter forfatteren, som om noen timer skal spille på Mozartfestivalen i Gamlebyen i Fredrikstad, på sitt hotellrom og ser på et tv-program som inneholder klipp fra filmen Elvira Madigan. Han ser scenen der løytnanten skyter Elvira, der den vakre, rolige andantesatsen følger det dramatiske handlingsforløpet. Skuddsalven som overraskende kommer mens tonene flyter i bakgrunnen. Dette intermezzoet bringer Ketil tilbake til barndommen og bevisstheten om at Mozart var den første komponisten i hans liv. Mor som nynnet til Eine Kleine Nachtmusik, fars hint om pianoøvelser: Hvis du øver mer kan du snart spille Den lille C-dur-sonaten, Mozart var et geni. - Hva er et geni, far? - En som er litt mer enn alle andre, en vi bør strekke oss mot. Mor spiller Mozart på pianoet, Ketil, tykk og lat, ligger på gulvet og synes livet er tungt, musikken er kjedelig. Han ville heller gå på kjøkkenet og kjøre trikk med mors brødformer. Det Bjørnstadske barndomshjem på Røa var preget av musikk. Mor var sufflør i operaen, far var musikkinteressert ingeniør. Radioen sendte fra «mors forestillinger», og far og to sønner satt benket foran det grønne øyet og ventet på å høre mors stemme. Men de hørte mest en mann som sang Pa-pa-pa-pa-papagena. Far fortalte at det var Tryllefløyten. Ketil utbrøt henrykt at dette kjente han, det var Mozart, og han hatet Mozart. Men noe hadde åpnet seg hos lille Ketil, musikken hadde sneket seg inn, også hos ham. For Tormod, den samvittighetsfulle og flinke storebror, hadde begynt å spille da det kom et piano inn i huset. Ketil ville ikke. Det var for mange tangenter, noen var til og med sorte. Det var skummelt. Dessuten hadde han vondt i ryggen og dårlig syn. Også var det disse notene, med kryss og b-er i et uforståelig system. Man kunne bli kvalm av slikt! Men mødre gjennomskuer det meste, og denne moren visste at Ketils nysgjerrighet ville vinne over «smertene» og «kvalmen». Så en dag satt han der og klimpret i smug. Han ble selvfølgelig avslørt, og da var ikke veien lang til spilletimene hos fru F. Livet ble nå annerledes, det var slutt på barndommens hvile og adspredelse, foreldre kan være grusomme. 14
Det var, etter hans eget utsagn, en fet liten gutt som slepte seg til spillelærerinnen; dog mot en bestikkelse på 50 øre pr. time. Øvingen ble det verre med, motviljen mot å lære noe nytt var dyp og oppriktig. En dag erklærte far at de skulle være med mor på jobben; de skulle i operaen, de skulle SE Tryllefløyten. Samtidig fikk de treffe selveste operasjefen Kirsten Flagstad som, etter å ha hilst på familien, sa til Ketil; du blir nok pianist, du som har så sterke fingre! Intet var ham mere fjernt. Deretter bar det inn i salen. Ketil gruet seg litt til Tordenværet og til Nattens Dronning, dessuten likte han ikke Mozart. Men etterhvert som forestillingen skred frem, skjedde det noe i det syvårige guttehodet. Ikke bare ble han forelsket i en av hjelperne til Nattens Dronning, men det åpenbarte seg en helt ny verden; noe som var skummelt, fantastisk, vakkert, men samtidig ondt. Og ved siden av alt dette - musikken. Han kunne ikke lengre si at han ikke likte Mozart, han var overveldet av Mozart. Men hverdagen vendte fort og grusomt tilbake, spilletimene fortsatte, likeledes mors sponsing. 50-øringen ble uavkortet investert i kandissukker. Noen ganger ble det ekstrainntekter hvis han spilte Mozartmenuetter på det hjemlige piano. Da ble det mer kandissukker. Livet kan være godt. Storebror Tormod hadde begynt i korps, spilte trompet, hadde fått kyssemunn og ble populær blant jentene. Men det var greit, for det medførte at Ketil selvfølgelig ikke kunne øve piano mens Tormod øvde på trompet. Livet var ikke så verst. Men lykken skulle ikke vare. En dag ble Ketil innkalt til møte med mor og far. De hadde tydeligvis snakket sammen. Foreldre som har snakket sammen, er ikke til å spøke med. De hadde alvorlige ansikter, forkynte at nå gjaldt det musikken. Etter en tid med pianotimer uten synderlig fremgang grunnet manglende øve-vilje (det er så mye annet her i verden), fikk den lille, unnasluntrende pianoelev beskjed om at de hadde funnet en annen pianolærerinne, på den andre siden av elven. Protester fra poden ble overhørt. Det ble opplyst at pianoet ikke kunne stå ubrukt. Hat eller ikke hat, Mozart eller ikke. Saken var avgjort. Enige foreldre kan være en avskyelig opplevelse. Hvor var barnevernet!? Men - det skulle vise seg at møtet med denne nye spillelærerinnen, Amalie Christie, ble et vendepunkt. Amalie bød på te. Amalie inviterte sin elev til å spille en Mozartmenuett. Uten noter. Bare slapp av og lytt! Ingen forventninger, ingen redsel, vegringen forsvant. Fra den dagen begynte han å høre musikken på en annen måte. Som Ketil selv beskriver det: Et teppe ble trukket til side, og en helt ny scene åpnet seg. Fra da av gikk det fort. Boken, som også inneholder Mozarts livshistorie, sett fra en litt annen vinkel enn vi er vant til, anbefales! Les den! Inger-Johanne Fosmark Sagt om musikk Musikken uttrykker hva man verken kan si eller fortie. Victor Hugo Musikk er den eneste sanselige nytelse som er uten last. Samuel Johnson Hva er musikk? Det er kjærlighet. Det er universets språk. Adil Khan Å lære musikk ved å lese om det, er som å elske per brev. Luciano Pavarotti Musikk er menneskenes sanne felles språk. Karl Julius Weber 15
35 Teresa-søstre ankom i buss fra Borggården og tre i én bil. Oppholdet ble innledet med lunsj i Kafé Standpunkt - som er en del av Wergelands Hus - hvor vi fikk servert kjøttsuppe i spesiallagde store pappkrus med motiv fra stedet utenpå. Vi fikk se de aller fleste rommene, som var innredet med tidsriktige møbler innkjøpt bl.a. via auksjoner. Etter den omfattende restaureringen til Grunnlovsjubileet i 2014 er nå alt i tidsriktige, fargerike interiører. Wergelands Hus er en moderne bygning og inneholder - foruten kaféen - en stor konferansesal, et rom med malerier av de den gang store herrer som lagde vår Grunnlov, og en liten kino, hvor vi nærmest satt I lerretet. Ungdommer fortalte hvordan demokrati vi bør ha i Norge, og vi hadde følelsen av å sitte inni helikopteret som sveipet over vårt flotte land. Fantastisk! Den praktfulle Eidsvollsbygningen er fra ca. 1770 og ble kjøpt av Carsten Anker i 1794. Men Anker og familien bodde da i København og flyttet ikke inn før i 1811. Han fikk i denne tiden bygningen totalt ombygget og modernisert, og dette var hans privathus og hovedbygningen på den gang Eidsvoll jernverk. 112 menn - den yngste var bare 17 - fra de fleste fylkene var utpekt til å sitte i Riksforsamlingen. Norges Grunnlov ble til fra 10. april til 17. mai 1814. Vi ble delt i to grupper og omvist av hver vår guide Kari. Først måtte vi alle ta på spesielle sokker utenpå skoene for at vi ikke skulle skitne til gulvene, og alle veskene måtte vi sette fra oss i et eget rom - for at ikke noe skulle bli ødelagt av evt. løpske vesker. Carsten Anker ble slått konkurs i 1822 og husets innbo ble solgt på auksjon året etter. Pga. dette var alt inventar bokført, slik at det på denne måten var mye enklere å finne ut hvordan de enkelte rommene hadde vært innredet. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Etter omvisningen beveget søstrene seg til museumsbutikken - som tidligere hadde vært konservatorboligen. Mange lot seg friste fordi butikken hadde mye lekkert Da det var veldig god tid til bussen skulle returnere til Oslo, besøkte vi kaféen ytterligere en gang - og skravlingen kom kjapt i god rytme som på et vanlig ettermøte i logen. Med andre ord koste vi oss veldig, slik at tiden gikk veldig raskt. Vi returnerte ca. kl. 15 30 som forespeilet Atter et vellykket arrangement i loge Teresas regi. En stor takk til kulturkomiteen! T-M 16
Når du er trett, når du har røket uklar med dine omgivelser, når du ikke vet noen råd lenger og du føler deg ulykkelig. Tenk da engang tilbake på de vakre dagene da du lo og danset, da du var elskverdig mot alle som et barn uten sorger. Glem ikke de vakre dagene, når horisonten, så langt du kan se, forblir mørk uten et tegn til lys, når hjertet ditt er fullt av sorg og kanskje av bitterhet, når alt håp om ny glede og lykke tilsynelatende er forsvunnet. Søk da virkelig omhyggelig i din hukommelse etter de vakre dagene. De dagene da alt var godt, ingen skyer på himmelen, da det var noen som du følte deg hjemme hos, da du kunne være begeistret over andre som nå har skuffet og kanskje bedradd deg. Glem ikke de vakre dagene. For hvis du glemmer dem, kommer de ikke tilbake. Få helt makt over deg selv igjen. fyll hodet ditt med glade tanker, hjertet med trang til tilgivelse, ømhet og kjærlighet og munnen din med et smil, og alt blir igjen godt. Lykken ligger i det nære. Hver eneste dag blomstrer små gleder langs din vei. Du må bare være i stand til å oppdage dem, vite å sette pris på dem og være takknemlig for dem. 17
28 søstre var møtt opp på Odd Fellow Seniorboliger for å arbeide med implementering av Loge Teresas Handlingsplan for 2015-2017. Søstrene var delt inn i grupper med ulike oppgaver i forhold til planen. Storrepresentanten innledet med å gå igjennom planen, og det ble kommentert flittig underveis. Søstrene hadde følgende tilbakemeldinger o Populært med kulturarrangementer. o Formiddagstreffet er et svært viktig tiltak. Fint tilbud til de som ikke så ofte er på logemøtene. Noen kvier seg kanskje for å gå ut om kveldene. Viktig: Formiddagstreffet er for alle - ikke bare for eldre. o Viktig å bygge nettverk mellom søstrene. En ide å sende ut info med personalia for de nye søstrene umiddelbart etter innvielsen. Fint hvis fotografi kan medfølge. De nye søstrene bør også få navneskilt med en gang de er innviet. o Viktig å ruste opp hjemmesiden, slik at søstrene lett kan følge med i logens liv. o Være bevisst på etikk. Være bevisst på hva vi gir uttrykk for og hvordan vi uttrykker oss på sosiale media, at det er i tråd med de etiske verdier vi representerer. Dette gjelder også alle offentlige steder. o I disse tider med snart ny embedsperiode er det viktig å minne om god kunnskapsoverføring fra de som har verv til de nye. Regel: Den som innehar embedet tar kontakt. Dette må gjøres i god tid før neste embedsperiode. Det minnes også om nødvendigheten av overlappende funksjonstid i nevnder og komiteer. Gruppeoppgaver med resultat av arbeidet i gruppene: Gruppe 1 A. Hvordan kan man få søstrene til å forstå nødvendigheten av rekruttering? B. Hvorfor er det viktig at vår loge får nye medlemmer? Uten nye søstre vil det ikke bli gradspasseringer, og det ville da bli lite innhold i logemøtene. Vi må demme opp for avgang for ikke å stagnere. Vi må holde vår loge levende, og alle må bidra til det gode miljøet. Hjulene må gå rundt. Alle små og store oppgaver må besettes og gjennomføres. Viktig å møte ofte. Det virker inspirerende for andre søstre, og det inspirerer embedskollegiet i deres arbeid. Gruppe 2 A. Hva synes dere var bra med venneaftenen slik den ble gjennomført i år? B. Var det noe dere savnet? C. Hvordan skal vi få de som møtte til å søke medlemskap? Vi hadde en fin venneaften i år. Allikevel hadde gruppen noen bemerkninger. Informasjon fra gammel tid er ikke av interesse for gjestene. Foredraget var nøytralt bra. Det ble stemningsfullt inne i salen. Noen syntes det ikke var riktig at logesøstrene hadde kragene på seg. Det ble litt for mye fokus på det ytre. Ettermøtet var hyggelig. Bra å få info om aktivitetene for søstrene utenom logen. Uheldig at Storrepr. ble sittende med 19 gjester alene ute før møtet. Flere søstre bør være med på dette. Uheldig å benytte C-salen. Denne er trang og egner seg ikke så godt. Prøve å følge opp gjestene vi har med bedre. Få tilbakemelding og gi den videre til logen. Noen syntes det var litt drøyt at gjestene fikk gratis mat. 18
Gruppe 3 A. Hvordan henger styrkelse og ekspansjon sammen? B. Hvordan påvirker et godt fremmøte logens ekspansjon? En sterk loge som arbeider godt får et godt rykte. Et godt rykte øker rekrutteringen. Et godt miljø påvirker fremmøtet. Huske å være imøtekommende overfor de som har vært borte fra logen en stund. Godt å føle seg savnet. Gruppe 4 A. Hvorfor har vi søsterkontakter og hvordan kan vi styrke dette arbeidet ytterligere? B. Hvordan kan vi hjelpe de nye søstrene til bedre integrering i logen vår? Erkjenne at det er et gjensidig utbytte for søsterkontaktene og de nye søstrene. Sørge for at de nye blir integrert i logen. Søsterkontaktene kan gi info og være tilgjengelig for spørsmål. Dette bedrer integrering. Viktig å se de nye. Kom og sett deg her - passe på å være oppmerksom. Fint for søstre som har gått igjennom alle gradene å få en oppgave. Fint å kunne være søsterkontakt. Gruppe 1 stilte et ekstra spørsmål: Er det viktig for søstrene å ha oppgaver å gå til i logen? Kom med forslag til oppgaver/aktiviteter som kan passe for nye søstre (tenker her først og fremst på nye søstre av Den Høye Sannhets Grad som er ferdige med oppgavene i Privatnevnden). Det er viktig å føle seg delaktig, være til nytte og få eierskap til egen loge. Forpliktelse å følge opp logen. Viktig med oppgaver tilpasset søstrenes evne og interesse, og å kunne vise andre søstre hvem man er. Passende oppgaver: Søsterkontakt, være med i gradsspill, bidra på ettermøtene, gi litt av seg selv og få anledning til å vokse på det. Nevnd for Omsorg kunne benytte de yngre søstrene. Det blir lett et vakuum fra man har mottatt Den Høye Sannhets Grad til neste embedsperiode når Komiteer og Nevnder blir utnevnt. Viktig å holde på engasjementet. Det ble en svært interessant og givende aften. Det ble fremmet forslag om å avholde en klubbaften med diskusjonstemaer hvert år. Bodil Knudsen Referent Ibsens pengegaveeventyr Fra St. Hallvards dobbeltnr. 2/3 for 1978 Gjennom de mange fattige årene mangle Ibsen ofte kontanter. Ved jul og fødselsdager brukte han da å forære sin hustru en tegning av en pengeseddel på det beløp han gjerne vilde ha ofret på dagen. Den fikk først gyldighet når det kom penger fra forlaget, og kunde da innfries i den «Ibsenske Nationalbank». Han utstyrte disse pengesedlene med ekeløv og med små kattehoder. Men først og fremst med sinnbildet på hennes annet kjælenavn, Ørnen eller Hørnen, som han også skrev det. Eventyret er da kort og godt ette at denne fattige mann, som i årene omkring 1870 tegnet på et blokkblad tikroneseddelen til sin kones fødselsdag, han står i dag solelart og selvfølgelig på Norges Banks offisielle ettusenkroneseddel. Tænk Dem selv hvor fantasifullt og rørende eventyrdikteren H.C. Andersen ville kunnet fortelle dette eventyr. Emnet er ham verdig. Med nutiden som en klamp om foten, kan jeg meget vel tenke mig at Norges Bank tar Henrik Ibsen ut av neste utgave av tusenkroneseddelen for isteden å sete kontrafeiet til formannen i typografenes aksjonsgruppe. Rolf Løchen 19
Vi burde ha en boks bakepulver stående både i kjøleskapet, badehylla, medisinskapet, i nærheten av vaskebøtta og i treningsbagen. Bakepulver kan nemlig brukes til mye! o Bland en spiseskje bakepulver i et halvt glass vann etter å ha spist løk eller hvitløk. Bakepulveret nøytraliserer den dårlige ånden. Denne blandingen kan også lindre munnskold. Bruker du bakepulver i tørr tilstand i armhulene nøytraliseres også svettelukt. Du lukter ikke blomster eller parfyme etterpå, men du lukter i alle fall ikke vondt. o Legg tannkrem på tannkosten, og dryss litt bakepulver på toppen av tannkremen. Puss så tennene som vanlig. Fjerner misfarging og du får hvitere tenner. Det skal også hjelpe mot ising, og er bra for tannkjøttet. o Rør en halv teskje bakepulver og en halv teskje salt i et vannglass. Skyll munnen i tre til fire minutter, og tannpinen holdes i sjakk til du får kommet deg til tannlegekontoret. o Med bakepulver og vann kan du også pusse sølv, messing og kobber. Også veldig effektivt for å få rene og blanke smykker, kjøkkenvask og kraner. o Gni biffen inn med bakepulver, og legg det i kjøleskapet i tre til fem timer. Rens kjøttet godt før du steker det. Kjøttet smelter i munnen! o For å unngå stinkende joggesko drysses tre teskjeer bakepulver i joggeskoene. La dette virke over natten. o Lukter det vondt i skoskapet? Fyll tåen av en ren sokk med bakepulver, 3-4 spiseskjeer, og slå en knute øverst. Legg sokkene i skapet som lukter vondt. Bakepulveret absorberer lukten. Dette funker også i kjøleskapet, men da kan du ta bakepulveret i en kopp. o Har du brent deg på ovnen? Hell litt bakepulver i en bolle med vann og isbiter. Dynk gasbind i oppløsningen, og legg på brannsåret. Gjenta til det ikke lenger føles varmt der du brant deg. Mange slipper også blemmer etter en slik behandling. o Sitron, eddik og bakepulver er bra hvis du vil rengjøre uten vaskemidler. Hvis du for eksempel vil rengjøre en skitten ovn skal du fukte innsiden av stekeovnen med vann før du påfører bakepulver. Sett ovnen på 50 grader over natten. Neste morgen vil det være mye lettere å rengjøre. o Får du i deg to til tre spiseskjeer bakepulver et par timer før trening, kan du oppnå prestasjonsøkende effekt, ifølge Sosial- og helsedirektoratet. o Klematis og peoner er glade i bikarbonat. Bland to spiseskjeer i to liter vann. De viser sin takknemlighet med store og vakre blomster. o Hvis du sitter med føttene i melk og gnir dem inn med bakepulver, får du puseføtter Ref. Google 20
Matkroken T-Ms skalldyrmiks 4 personer 2 pk. ekte majones ½ l. kremfløte 4 esker krabbe naturell Pillede reker Krepsehaler og/eller litt fiskepudding Dypfryste grønne erter (for å få litt farge) Fremgangsmåte Visp kremfløten ganske stiv og rør/visp inn majonesen. Smak til med (forholdsvis mye) sennep og sukker. Ha i de øvrige ingrediensene og servér med loff eller annet foretrukket brød. En doktor holdt et foredrag om næring på det lokale biblioteket. Han sa: Hva vi putter i oss er nok til å drepe de fleste av oss som sitter her. For eksempel, rødt kjøtt er forferdelig, sukker fører til høyt blodsukker og fett gir hjerteproblemer. Men den farligste mattypen man kan spise er noe helt annen. Det er en type mat som fører til uendelig sorg og lidelse i mange år fremover. Kan noen gjette hva som er det farligste av all maten vi mennesker spiser? En eldre mann strakk hånden i været og sa, bryllupskake? 21
Sekretærens side Nye søstre 5. mars hadde vi gleden av å innvie tre nye søstre i vår loge Margrete Spildrejordet f. 23.06.1970 Tvetenveien 241, 0675 Oslo Tlf. 48 21 20 42 e-post: Margrete_s@hotmail.com Fadder: Mona Fallentin Margrete kommer opprinnelig fra Gol i Hallingdal. Hun jobber som barne- og ungdomsarbeider i Oslo kommune, bydel Østensjø. Hun er singel og har ingen barn. Interessene er mange, bla. fotoog bildebehandling på data. Margrete liker å bruke sin kreativitet og å være der ting skjer. Hilde Kari Elvestad f. 22.05.1964 Hjorteveien 6, 1640 Råde Tlf. 91 69 22 78 e-post: Hilde.Elvestad@Wearhouse.AS Fadder: Trine Granerud Hassel Hilde er fra Råde i Østfold der hun har blitt boende selv om hun har lang vei til arbeidet sitt i Varner-gruppen i Asker. Hun har en voksen sønn og har en kjæreste. Hun er glad i naturen og trives med å være ute i frisk luft. Hun beskriver seg selv som utadvendt og glad i mennesker. Anne Cecilie Holst Stavnsborg F. 08.08.1962 Sandakerveien 68 B, 0484 Oslo Tlf. 48 16 83 84 e-post: annestavn10@gmail.com Fadder: Mona Fallentin Anne Cecilie er Oslo-jente og har to voksne barn på 23 og 26 år. Hun har arbeidet innen salg og kundeservice i mange år og driver nå sitt eget konsulentselskap med hovedvekt på ledertrening, coaching og kursvirksomhet. Hun liker å jobbe med mennesker og skape energi og entusiasme, og henter selv inspirasjon gjennom å være ute i naturen sommer som vinter. Velkommen! Forfremmelser i Reb.loge nr. 65 Teresa Det Gode Vennskaps Grad: Nina M. Amundsen, Gro Bull, Cecilie Isaksen, Guri Elnes Den Edle Kjærlighets Grad: Agnete Segalstad Forfremmelser i Leiren Margaret Kirkeberg, Mona Fallentin, Maj-Britt Paulsen, Anita Holth Bøås og Ragnhild Gro Staver er forfremmet til Barmhjertighetens Grad. 22