Samling 8 - dag 1. Hjertemeridianen. Beliggenhet: Samling 8

Like dokumenter
Modul 8 - dag 1. Hjertemeridianen. Beliggenhet: Samling 8 dag 1 og 2

Musklene. Samling 5 dag 1

Forside. Det er ett korrekt svar på flersvarsoppgavene. Seksjon WISEflow

Flersvarsoppgaver THP Overarmskast

Tre - elementet. Kapittel 6 dag 1. Kapittel 6

Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet.

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis:

Samling 5 dag 1. Tenner/tannsoner/kjeve. Samling 5. Tennene kan forårsake flere problemer; Bittproblemer som igjen gir kjevespenningerkjevesonen

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 25. februar 2013 kl

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

EKSAMEN Idretts fysiologi Anatomi. 11.oktober 2013

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Torsdag 10. oktober 2013 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 8. oktober 2014 kl

IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7

Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter

Smidighetstrening/Uttøying

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 8. oktober 2012 kl

Myofasciale triggerpunkter

Norges Idrettshøgskole Studieåret 2016/2017

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

MANUALØVELSER MED MARTIN J. SUNDBY

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

Myofasciale triggerpunkter

1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue. 7. Utadrotasjon skulder med ball

Vrist. Fotsåle m/ball (hard ball)

IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7

Klinisk massasjeterapi

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Korsrygg- og bekkenkontroll. 4. Sidebøy. 5. Brystrygg mobilisering. 6. Sideliggende rotasjon

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med

1. Sittende roing. 2. Sittende rotasjon. 3. Albuestrekk. 4. Sideliggende rotasjon. 5. Sidestabilitet. 6. Utadrotasjon skulder. 7.

Tøying, styrke og kondisjonstrening for karatutøvere del 2

1. Sittende roing. 2. Sittende rotasjon. 3. Albuestrekk. 4. Sideliggende rotasjon. 5. Sidestabilitet. 6. Utadrotasjon. 7.

FØRSTE ÅR IDRETTSVITENSKAP 2017/2018. Individuell skriftlig eksamen. IDR 106- Funksjonell anatomi. Torsdag 7. desember 2017 kl

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

1. Ryggliggende kryss. 2. Sideliggende rotasjon. 3. Elefanten. 4. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 5. Ettbens balanse med rotasjon

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Tøyninger. Tøyningens effekter:

Muskler i nakken og hode

TRENING. med miniband! Tlf:

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk.

Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur)

Treningshefte. manualer.

Spicheren Treningssenter

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden

Kapittel 4. Kroppen min

Treningstips for Kettlebells

Manualtrening BRYST. Flies

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. 1BA Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause, 3 knebøy pause, 3 knebøy pause. Videre til neste øvelse.

STYRKETRENING MED STRIKK

Trekk skuldre bakover press

Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben.

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden

1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med landing og dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue

M. trapezius - kappemuskelen

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. August 2018

Tøying, styrke og kondisjonstrening for karatutøvere del 1

Program 1 Program 2 Program 3

Samling 4 dag 1 VANNELEMENTET. Samling 4

1. Ankelmobilisering. 2. Knestående rotasjon. 3. Tøyning bakside lår. 4. Tøyning av hoftebøyeren. 5. Bekkenløft. 6. Push up. 7. Stuperen. 8.

IDR106 1 Funksjonell anatomi

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden

Styrkeprogram nivå 1. Lykke til!

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Tøying, styrke og kondisjonstrening for karatutøvere del 1

Respirasjon = utveksling av oksygen og karbondioksid mellom atmosfæren og alle cellene i hele kroppen.

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre.

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Anatomi og fysiologi

Stå gjerne foran et speil når du trener. Tenk på holdningen din, husk å senke skuldrene og hold ryggen rett når du utfører øvelsene.

IDR116 generell informasjon

Impulsuka Sted/Dato/Navn

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Utgått individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 14. oktober 2015 kl

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren.

Hvilken kroppsdel man vil begynne å fokusere på for avslapning velger du selv. Det mest vanlige er føttene eller hodet.

1 AVSLAPNINGSØVELSER

Satya Sharma, Rolland legesenter, Åslia 3, 5115 Ulset

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8.

Klassisk svensk massasje

Foten roten til alt vondt?

Trening i Sportsmaster Multirack

I dag Ny hverdag Data- og kommunikasjonsteknologi Høyt tempo og effektivitet Stillesittende arbeid

1. Aktiv tøyning-kombo. 2. Hamstring-tøyning på kasse. 3. Skulder-hofte-tøyning. 4. Plankekombinasjon punkts stående utstrekk med strikk

TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!

Oppvarming. Modul 3.0. Læringsmål // Bevisstgjøre behovet for oppvarming og uttøyning for å øke prestasjonsevnen og forebygge skader.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Operasjoner på barn med cerebral parese. Per Reidar Høiness Barneortopedisk seksjon Rikshospitalet

1. Nakkestabilitet med partner. 2. Mageliggende nakkestabilitet. 3. Ryggliggende nakkestabilitet. 4. Håndleddsstyrke ned. 5. Håndleddsstyrke opp

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Transkript:

- dag 1 1 Hjertemeridianen Beliggenhet: Starter i sentrum av armhulen, nedover innsiden av armen til albuebøyningens fure. Så nedover underarmens innside og gjennom håndflaten til den mediale side av neglefallsvinkelen til lillefingeren. 2 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 1

Funksjon: hjertet regulerer og leder kroppens funksjoner ut fra sinnet. Hjertet står for tilstedenærværelse, intellekt og emosjonell hukommelse. Tar avgjørelser basert på egne erfaringer. Ubalanser: søvnproblemer, uro, rastløshet. Psykiske lidelser som hysteri, panikk, forvirring, skjelvinger, rytmeforstyrrelser i hjertet, tachycardi, dyspnê, M.Parkinson, taleproblemer 3 Tynntarmsmeridianen Beliggenhet: Starter på lillefingerens laterale side av neglefalls-vinkelen, langs ulnarsiden av håndleddet. Opp langs bakkanten av underarmen og baksiden av overarmen til skulderbladet. Over scapulae, oppover halsen til kjeven. Oppover kinnet til laterale øyekrok tilbake til rett utenfor øregangen i en fordypning som dannes når munnen åpnes. 4 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 2

Funksjon: tynntarmen står for koordinering og regulering. Meridianen brukes til å kjøle ned overskudd av varme og fjerne blokkeringer fra meridian forløpet som ved smertetilstander. Ubalanser: muskulære problemer i arm, albue og skulder. Betennelser i øyne, øre og hals. Døvhet og øresus - spesielt ved smerter i nakken og bak på skulderen. Sår i munnhula, halsbetennelser. 5 Kretsløp/sex (pericardium) Beliggenhet: starter i brystregionen 1 cun lateralt for brystvorten. Videre i bue over armhulen og nedover armens innerside og ender opp i langfingeren s mediale neglefallsvinkel. 6 Funksjon: har en sterk yin funksjon. God meridian for å berolige indre uro og stress. Nyttes ved søvnproblemer, hjertebank og pusteproblemer. Den påvirker mellomgulvet og epigastrium og nyttes for å dempe rebelsk mage energi. God ved svangerskapskvalme, hikke og oppkast. Kan stabilisere hjertemeridianen. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 3

Ubalanser i kretsløp/sex meridianen Hjerteproblemer Takycardi Arytmier Besvimelse Lavt blodtrykk Kvalme, oppkast og hikke Graviditetskvalme Karpaltunnelsyndrom Hevelser i armhulen Søvnløshet, emosjonelt stress. Mental forvirring Lidelser langs meridianen 7 Karpaltunnelsyndrom Karpaltunnelsyndrom oppstår når medianusnerven, som passerer gjennom det som kalles karpaltunellen i håndleddet, kommer i klem. Dette medfører smerter og ubehag i hånden. 8 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 4

Tredobbelvarmer 9 Beliggenhet: starter i neglefallsvinkelen lateralt på ringfingeren. Oppover fingeren og håndbaken langs midten av armens laterale side. Forbi albueleddet, opp baksiden av overarmen. Over skulderen og frem til clavicula (kragebeinet), tilbake til ryggen, opp bak øret. Rundt og ned foran øret og frem til en fordypning ved brynets ytterste ende. Funksjon: partnermeridian til tynntarm. 3E har en regulerende funksjon på stoffskiftet ved å sørge for qi tilførsel til kroppens 3 hulrom, der de fleste av kroppens hormonkjertler befinner seg. Sterk yang - funksjon. Meridianen nyttes til å fjerne vind og varme, spesielt i hodet. 10 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 5

Ubalanser i tredobbel varmer Betennelser i øret og øyet Smerter i albuen Tinningshodepine Hevelser/smerter i hals, kinn og kjeve Hørselsproblemer Meniers syndrom Lidelser langs meridianen 11 dag 2 12 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 6

Hjertets organrelaterte muskler 13 M. Subscapularis den dype skulderbladmuskelen Utspring: på baksiden av skulderbladet Feste: bak på overarmsknokkelen Funksjon: rotasjon av overarmsknokkelen mot kropen Obs! Denne muskelen er ofte spent og er derfor med på å lage myoser langs den innvendige side av skulderbladet. Muskelen er ikke direkte tilgjengelig med soneterapi Energimessig styring: H 14 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 7

Tynntarmens organrelaterte muskler 15 M. Quadriceps femoris den firehodede knestrekkeren Utspring: Rectus femoris: utspringer med to sener fra hoftebenet Vastus medialis: utspringer fra lårbenets innside Vastus lateralis: utspringer fra lårbenets utvendige side Vastus intermedius: utspringer fra lårbenets forside. Funksjon: Strekker kneet, m. rectus femoris bøyer også benet i hofteleddet og bidrar til å stabilisere bekkenet over det strake benet. Energimessig styring: TY 16 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 8

M. Quadriceps femoris den firehodede knestrekkeren 17 M. Rectus Abdominis den rette bukmuskel Funksjon: Å holde organene på plass. Holder bekkenet oppe og underlivet nede. Obs! Er ofte involvert i lendesmerter som en motspenning, eller på grunn av manglende styrke Psyke: Evnen til å være i kontakt med sine følelser. Stenge av eller ta for mye inn. Energimessig styring: TY 18 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 9

M. Rectus Abdominis den rette bukmuskel 19 KS organrelaterte muskler 20 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 10

M. Adduktor Longus og Magnus korte adduktorer (lårets indre muskelgruppe) Utspring: Os pubis (skambenet) Feste: baksiden av lårbenet Funksjon: innoverføring av lårbenet (adduksjon) Obs! Bekkenløsning Psyke: Å kunne merke sin egen seksualitet å kunne gi slipp Energimessig styring: KS 21 M. Adduktor Longus og Magnus korte adduktorer (lårets indre muskelgruppe) 22 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 11

M. Gluteus Maximus den store setemuskelen Utspring: Bakerste del av hoftebenskammen, baksiden av korsbenet, ligamentet mellom korsbenet og setebenet Feste: Lårets brede fascie og et fremspring bak på lårbenet. Funksjon: Stabilisator for den nederste del av rygget. Stabiliserer hofteleddet. Psyke: Evnen til å ta seg sammen og handle. Eventuet også seksuelt innhold. Energimessig styring: KS 23 M. Gluteus medius den mellomste setemuskelen Under den store setemuskel Utspring: Yttersiden av flankebenet Feste: Lårbenets utvendige fremspring Funksjon: Stabiliserer hofteleddet.deltar i alle bevegelser i hofteleddet unntatt innoverføring. Psyke: Kjønnsidentitet og selvbevissthet. Eventuelt også seksuelt innhold. Energimessig styring: KS 24 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 12

M. Piriformis dyp hoftemuskel Utspring: Korsbenets forside Feste: Trochantor major femoris Funksjon: Viktig for holdningen, særlig korsbenstilling og hofterotasjon. Obs! Er hyppig den direkte årsak til en korsbenslåsning låsning av sacroialiacalleddet. Er nesten alltid involvert i benlengdeforskjell. Psyke: Evnen til å være åpen og mottakelig, samt å holde igjen og til å lukke av. Muskelen har ofte seksuelt innhold. Energimessig styring: KS 25 Mm. Gluteus maximus / Gluteus medius / Piriformis 26 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 13

3E organrelaterte muskler 27 M. Sartorius - skreddermuskelen Utspring: Flankebenet Feste: Innsiden av skinnbenet Funksjon: Muskelen bøyer benet i hofteleddet og i kneleddet og roterer låret utover. Obs! Den fremtrer tydelig på innsiden av låret hos et menneske som sitter med korslagte ankler og bøyde knær og har sitt navn etter skredderne som i gamle dager satt i denne stilling mens de sydde. Energimessig styring: 3E 28 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 14

M. Sartorius - skreddermuskelen 29 M. Soleus 3E Utspring: baksiden av tibia og fibula Feste: akillessenen (tuber calanei) Funksjon: plantarfleksjon og supinasjon i fotledd, postural muskel Overflateanatomi: palper muskelen nedenfor (distalt) m. gastrocnemius. 30 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 15

M. Gastrocnemius 2 deler: caput laterale og mediale 3E Utspring: epicondylus medialis og lateralis femur Feste: bøy (fleksjon) kneledd, plantarfleksjon fotledd Overflateanatomi: Palper den store muskelen på leggens bakside 31 M. Gracilis 3E Utspring: Os pubis, inn mot midten Feste: øverst på innsiden av tibia (pes anserinus) av lårbenet og bøy (fleksjon) av kneleddet. Overflateanatomi: palper muskelen på lårets innside. Forsøk å følge muskelbuken fra pubis til pes anserinus. 32 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 16

M. Teres minor 3E Utspring: kanten på utsiden av skulderbladet (margo lateralis scapula) Feste: tuberculum majus humerii Funksjon: ekstensjon, adduksjon skulderledd, utoverrotasjon Overflateanatomi: palper fra skulderbladets nederste vinkel og opp langs kanten på utsiden på skulderbladet 33 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 17