Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Kandidat-ID: 9005 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (vektes 70 %) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 (vektes 20 %) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 3 (vektes 10 %) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform IDR300 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :51 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 11 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE IDR300 26/ Emnekode: IDR300/301 Emnenavn: Kroppsøving del 3 Dato: Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Ingen Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 2 av 11

3 2 OPPGAVE Oppgave 1 (vektes 70 %) a). Gjør kort rede for oppbygning av ryggsøylen (Columna Vertebralis). b). Hvilke muskler er spesielt ansvarlige for rotasjon av ryggsøylen? Gjør også rede for muskelens utspring og feste. c). Hvilke muskler er ansvarlige fleksjon (bøyning) og ekstensjon (strekking)av ryggsøylen? Gjør også rede for muskelens utspring og feste. d). Hvilke muskler i skulderleddet (Articulatio Humeri) er spesielt ansvarlige for abduksjon (= utoverføring) og adduksjon (= innoverføring)? Gjør også rede for musklenes utspring og feste. e). Hvilke muskler i albueleddet (Articulatio Cubiti) er ansvarlige for fleksjon (bøyning)? Gjør også rede for musklenes utspring og feste. f). Hvilke muskler i hofteleddet (Articulatio Coxae) er spesielt ansvarlige for fleksjon (bøyning) og ekstensjon (strekking). Begrunn svaret ved å angi muskelgruppens utspring og feste. g). Gjør kort rede for oppbygning av kneleddet (Articulatio Genus). Ha fokus på følgende strukturer og hvilken funksjon disse har i kneleddet; leddbånd (sidebånd), korsbånd, menisk, bursa. h). Hvilke muskler i kneleddet (Articulatio Genus) er ansvarlig for fleksjon (bøyning). Gjør også rede for musklenes utspring og feste. i). Hvilke muskler i ankelleddet er ansvarlige for plantarfleksjon («stå på tå bevegelsen»)? Gjør også rede for musklenes utspring og feste. Skriv ditt svar her... BESVARELSE A) Ryggsøylen er kroppens reisverk og beskytter ryggmargen. Her er det ekte ledd i form av bueledd som går fra virvel til virvel. Disse har ulik vinkel som igjen gir ulike bevegelsesmuligheter. Ryggsøylen er bygd opp av 33 virvler. De øverste og minste virvlene kalles cerwikalvirvler/halsvirvler og disse er det 7 av. I cerwikalvirvel 1-2 utføres ja/nei-bevegelsen og i tverrtaggene er det hull for aterier. De neste 12 ryggvirvlene kalles thorakalvirvler/halsvirvler og danner leddflate med ribbene. Her er ryggtaggene skråstilt og skal hindre bakoverbøyning av ryggsøylen. De neste 5 ryggvirvlene kalles lumbalvirvler/bukvirvler og er de tykkeste/største virvlene. Dette er fordi de skal tåle stort trykk og belastning. De 5 neste virvlene danner korsbeinet, og de siste 4 halebeinet. Ryggsøylen består av: - ryggtagger (de du kan kjenne under huden) og tverrtagger på hver sin side av ryggtaggene. Disse danner feste for muskler. - virvellegeme er fremsiden av virvlene - virvelhull i midten: her går ryggmargen IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 3 av 11

4 - mellomvirvelhullene: her er det hull for spinalnerver, dannes av virvelen over og under - mellomvirvelskivene: brukskiver som tar av for trykk og gjør at virvlene passer bedre til hverandre. Om kjernen her punkterer kan det oppstå kollaps i ryggen. B) Musklene som er spesielt ansvarlige for rotasjon av ryggsøylen er følgende: Muskulus erector spina (dyp muskelgruppe, rotasjon til samme side) - stort utspringsområde: korsbein, hoftekam, de to nederste thorakalvirvler og lumbalvirvel feste: alle costa(ribber), ryggvirvler (tverrtagg), ryggvirvler (ryggtagg til ryggtagg i thorakale, mest mediale del) og bakhodebein. Transversospinale system (dyp og leddnær muskelgruppe, rotasjon til motsatt side) - utspring: tverrtagg - feste: 1-6 ryggtagger lenger oppe M. obliquus externus abdominis (Ytre skrå bukmuskel, rotasjon til motsatt side) - utspring: costa (5-12) - feste: felles senefeste medialt og i hoftekammen, skrått nedover M. obliquus internus abdominis (Indre skrå bukmuskel, rotasjon til samme side) - utspring: hoftekam - feste: går over i senefeste i nederste ribber - Denne har motsatt fiberretning av M. obliquus externus abdominis. C) Fleksjon/bøyning av ryggsøylen: M. rectus abdominis (ytterste bukmuskelen, denne du kan se/kjenne rett under huden) - utspring: costa (5-7) og brystbein - feste: fremre del/ventralt på hoftebein, blant annet symfysen Ekstensjon/strekking av ryggsøylen: - M. erector spina - stort utspringsområde: korsbein, hoftekam, de to nederste thorakalvirvler og lumbalvirvel feste: alle costa(ribber), ryggvirvler (tverrtagg), ryggvirvler (ryggtagg til ryggtagg i thorakale, mest mediale del) og bakhodebein. D) Abduksjon/utoverføring i skulderleddet: M. Deltoideus (midtre del) - stort utspringsområde: scapula/skulderblad og clavicula/kragebein - felles feste: øvre del av humerus/overarm - dette er en muskelgruppe med stort utspringsområde som gir den mange bevegelsesmuligheter Adduksjon/innoverføring i skulderleddet: M. Deltoideus fremre del (se utspring/feste over) M. Pectoralis Major - utspring: costa (1-6), brystbein og clavicula - felles feste: øvre del av humerus E) Fleksjon/bøyning i albueleddet: M. Biceps brachii - utspring: Bicepsknuten lateralt på leddskåla på scapula og ravnenebbet ventralt på scapula IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 4 av 11

5 - felles feste: øvre del av radius/spolebeinet M. Brachialis. Er synergist/jobber sammen med M.Biceps brachii under fleksjon. Dette er den viktigste armbøyeren. - utspring: midtre del av humerus ventralt - feste: øvre del av ulna/albuebeinet F) Fleksjon i hofteleddet: M. Ilipsoas (muskelgruppe) - utspring: fremsiden av hoftebeinet og thorakalvirvel 12- lumbalvirvel 4 - felles feste: øvre del av femur/lårbeinet på innsiden M. Quadriceps - muskelgruppe med 4 muskler (men bare M.rectus femoris som er en toleddsmuskel virker under fleksjon i hofteleddet). De andre 3 musklene heter M. vastus: medialis, lateralis og intermedius. - utspring for rectus femoris: lateralt på hoftebeinet, tarmbeinet (de andre øvre del av femur) - felles feste: går over i ligament patella og fester seg i skinnebensknuten Ekstensjon i hofteleddet: Glutealmuskulatur - muskelgruppe med 3 muskler (Her har M. Gluteus maximus hovedansvar for ekstensjon, men M. Gluteus medius er også litt virksom). Muskelgruppen er antagonist til M.Ilipsoas og jobber motsatt. Glutealmuskulaturen inngår i setemuskulaturen og befinner seg på baksiden av tarmbeinet. Det er 3 muskler, og musklene får navn etter størrelse. Her er altså maximus den største, medius den mellomste og minimus den minste. - utspring: baksiden av korsbein og hoftebein. Gluteus maximus er den største muskelen og er den som ligger mest dorsalt. Gluteus medius ligger under denne. - felles feste: øvre del av femur på yttersiden og bak Hamstringmuskulaturen - muskelgruppe med 3 muskler (Her har M.Biceps femoris hovedansvar for ekstensjonen i hofteleddet). - utspring: sittebeinsknuten på hoftebeinet - feste: øvre del av tibia/skinnebeinet og fibula/leggbeinet dorsalt G) Oppbygning av kneleddet: - Kneleddet er et ekte ledd/synovialledd og hengselledd. Det er nok det største og mest kompliserte leddet vi har i kroppen. Kneleddet består blant annet av: - Leddbånd: Kneleddet har både et medialt og lateralt leddbånd, et på yttersiden og innsiden. Disse går både fra femur til tibia og fra femur til fibula. Leddbåndene har som oppgave å stabilisere kneleddet sideveis, lateralt, og hindre adduksjon og abduksjon. De er også forsterkningsbånd. - Korsbånd: Vi har både et ytre og indre korsbånd som går fra fremsiden av tibia og fester seg på baksiden av femur, og fra baksiden av tibia og til fremsiden av femur. Korsbåndene skal stabilisere i forover og bakoverretning, samtidig som de er forsterkningsbånd. - Menisk: Meniskene i kneet finner du øverst av tibia. Dette er bruskskiver. Vi har en lateral bruskskive som er ringformet og bevegelig. Vi har også en medial bruskskive som er halvmåneformet. Denne er ikke så bevegelig (forankret i leddkapsel) og er derfor mer utsatt for skader. Ved skade kan det oppstå bruskskiver IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 5 av 11

6 som flyter rundt i leddvæska. Funksjonen til meniskene er å ta av for trykk, støtdempere, de gjør at leddet passer bedre sammen og stabiliserer medialt og lateralt - Bursaer: Dette er bindevevsposer, slimposer vi har i kneskjellet som består av væske. Disse skal ta av for trykk og være støtdempende. Det kan oppstå bursitt i disse, som er en betennelse i kneskjellet. H) Fleksjon i kneleddet: Hamstringmuskulaturen - muskelgruppe dorsalt - utspring: sittebeinsknuten på hoftebeinet (M. Biceps femoris, lange hodet) og resten øvre del av femur - feste: felles senefeste som går over i ligament patella og fester seg i skinnebeinsknuten. M. Sartorius. Syngergist, jobber sammen med Hamstringmuskulaturen under fleksjon i kneledd. - utspring: hoftebeinet, blant annet på fremfre øvre hoftespiss - feste: øvre del av tibia på innsiden I) Plantarfleksjon i ankelleddet M. Gastrocnemius - utspring: nedre del/distal av femur, rett over kneet - feste: går over i felles senefeste (akillessenen) og fester seg på hælbeinet M. Soleus. Syngergist med Gastrocnemius, de jobber sammen under plantarfleksjon. - utspring: tibia og fibula, rett under kneet - feste: går over i felles senefeste (akillessenen) og fester seg i hælbeinet IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 6 av 11

7 3 OPPGAVE Oppgave 2 (vektes 20 %) a). Ta utgangspunkt i øvelsen ovenfor (dype knebøy), bilde A. Hvilke muskler vil være sentrale i denne øvelsen i henholdsvis den konsentriske og eksentriske fasen? Ha fokus på hofte- og kneleddet. b). Gjør rede for utspring og feste til de musklene (som du fant i oppgave a) som skaper bevegelse over hofte- og kneleddet. c). Ta utgangspunkt i øvelsen ovenfor (benk press), bilde B. Hvilke muskler vil være sentrale i denne øvelsen i henholdsvis den konsentriske og eksentriske fasen? Ha fokus på skulder- og albueleddet. Skriv ditt svar her... BESVARELSE A og B) I øvelsen med dype knebøy vil de samme musklene som jobber konsentrisk ved å trekke seg sammen da personen går opp, jobbe eksentrisk ved å bremse i nedoverbevegelsen. Jeg vil starte med å presentere den konsentriske fasen og musklene som jobber her: Hofteleddet (ekstensjon) IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 7 av 11

8 Glutealmuskulatur - 3 muskler i muskelgruppen som får navn etter størrelse (Her har Gluteus maximus hovedansvar for ekstensjonen, men Gluteus Medius er også aktiv). - Utspring: baksiden av korsbein og hoftebein. Gluteus maximus er den største muskelen og er den som ligger mest dorsalt. Gluteus medius ligger under denne. - Felles feste: øvre del av femur på yttersiden og bak Hamstringmuskulaturen - 3 muskler i muskelgruppen (Her har M.Biceps femoris, det lange hodet, hovedansvar for ekstensjonen. Det er altså en toleddsmuskel) - utspring: sittebeinsknuten på hoftebeinet - feste: øvre del av tibia/skinnebeinet og fibula/leggbeinet dorsalt Kneleddet (ekstensjon) M. Quadriceps - 4 muskler i muskelgruppen M. Rectus femoris, M. vastus: medialis, lateralis og intermedius - utspring: lateralt på hoftebeinet, tarmbeinet (rectus femoris) og øvre del av femur (de andre) - feste: felles senefeste som går over i ligament patella og fester seg i skinnebensknuten Musklene som her jobber konsentrisk vil i nedoverbevegelsen virke bremsende mot tyngdekraften og jobbe eksentrisk. Stabiliserende muskler Det blir også sentralt å ta med musklene som har ansvar for stabilitet i øvelsen. De viktigste med tanke på stabilitet i denne øvelsen må være følgende muskler i hofteleddet: - Glutealmuskulaturen med Gluteus Medius. Denne muskelen er utrolig viktig med tanke på stabilitet i hofteleddet og kan gjerne trenes ved å stå på en fot på balansepute eller bosuball. Se utspring/feste over i samme oppgave. - De leddnære musklene i hoften som går fra hoftebeinet (tarmbein, underlivsbein og sittebein) og fester seg i øvre del av femur. Disse er også vevd inn i leddkapselen til hofteleddet som gjør at det blir mer stabilitet rundt dette området. For å kunne holde en tung stang med vekter vil det også være viktig med stabilitet i skulderledd, og her vil følgene muskler få betydning: - Aktive ligamenter i skulderen/leddnære muskler. Går fra ulike deler av scapula (dorsalt under skulderkammen) og clavicula og fester seg i øvre del av humerus. Disse fungerer nærmest som erstaninger for de få leddbåndene vi har i skulderen. Det kan også være verdt å nevne at det Transverospinale system (se oppgave 1) og M.Transversus abdominis (indre dype bukmuskel) virker stabiliserende med tanke på rygg. M. Transversus abdominis har utspring fra costa 7-12 og hoftekam og går over i et felles senefeste bak M. rectus femoris. Disse musklene kan vi kalle for ryggens kjernemuskulatur sammen med M.erector spina. C) I øvelsen med benkpress vil også de samme musklene som jobber ekstrentisk (bremsende) jobbe konsentrisk ved at musklene trekker seg sammen når stanga skyves vekk fra kroppen. Vi kan begynne med å ta for oss den konsentriske fasen: Skulderledd (Adduksjon, fleksjon) M. Deltoideus (fremre del) IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 8 av 11

9 M. Pectoralis Major M. Biceps brachii (bare øvre del i starten) Albueledd (ekstensjon/strekking) M. Triceps brachii, øvre del - muskelgruppe med 3 muskler - utspring: Tricepsknuten nedre del dorsalt på scapula (lange hodet) og øvre del og bakerst på humerus. - felles feste: albueknoken, øvre del av ulna Stabiliserende muskler Ved løsvekter er de stabiliserende musklene en utrolig viktige med tanke på balanse og for å få best mulig utbytte av øvelsen. Her blir musklene rundt skulderleddet viktigst: - Aktive ligamenter i skulderen/leddnære muskler. Skulderleddet er veldig ustabilt og har bare ett leddbånd som stabiliserer over skulderleddet, så det er utrolig viktig at vi har disse aktive ligamentene som kan hjelpe oss å få kontroll og stabilitet i bevegelsene våre. - Det kan også være sentralt å nevne at M.Serratus anterior fikserer scapula/holder skulderbladene på plass og har derfor ikke direkte virkning på skulderleddet. Denne har utspring i costa (1-9) og fester seg medialt på scapula. M. Trapezius har heller ikke direkte virkning på skulderleddet, men er med på å trekke skulderbladene sammen. Denne har utspring fra skalletaket og ned til thorakalvirvel 12 og fester seg i scapula og clavicula. IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 9 av 11

10 4 OPPGAVE Oppgave 3 (vektes 10 %) Gjør kort rede for de mekaniske prinsipper knyttet til: Sats uten og med svikt Newtons 1. lov Stillings- og bevegelsesenergi (ta utgangspunkt i et konkret eksempel) V-stilen i skihopp «Å ligge på hjul» på sykkel Gyroprinsippet Skriv ditt svar her... BESVARELSE Sats uten og med svikt Definisjonen på sats = f (kraft) x t (tid) Kan måles med en trykkplattform Når vi skal gjøre øvelsen "sats med svikt" vil vi starte satsen med en nedoverbevegelse der du jobber mot tyngdekraften og så bremser opp (jobber eksentrisk). Denne oppbremsingen vil føre til at musklene settes på strekk og utløser strekkreflekser. Strekkrefleksene fører til at flere motoriske enheter blir aktivert, som igjen fører til mer kraftutvikling gjennom hoppet. Når du så hopper vil musklene jobbe konsentrisk/trekke seg sammen. I "sats uten svikt" vil ikke musklene få mulighet til å jobbe ekstentrisk på samme måte, ved at det ikke skjer en nedoverbevegelse og oppbremsing. Da vil heller ikke musklene utløse strekkreflekser og like stor muskelkraft. Dette vil føre til at du hopper mye lavere i "sats uten svikt" enn hva du gjør i "sats med svikt" hvor du vil kunne hoppe høyt. Newtons 1.lov Newtons 1.lov har følgende formel: - Summen av f (kraft)= 0 - V (fart) = konstant Vi sier gjerne at hvis summen av kreftene som virker på et legeme er lik null, vil legeme holde seg i ro eller fortsette i konstant fart. Dette vil bare foregå i et lufttomt rom som i verdensrommet. På jorda har vi både tyngdekraft, friksjonskrefter og luftmotstand som vil påvirke legemer. Om vi for eksempel triller en ball bortover en vei vil disse kreftene virke på legemet og gjøre at den til slutt stopper opp. I verdensrommet vil ballen derimot bare fortsette med konstant fart. Stillings- og bevegelsesenergi Formelen for arbeid defineres slik: IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 10 av 11

11 W (work, arbeid) = f (kraft) x s (strekning) Måles i Newtonmeter (Nm) Vi har mange ulike typer energi, hvor lys, varme og mekaniske energi er noen av dem. Innenfor mekanisk energi finner vi blant annet kinetisk energi/bevegelsesenergi og potensiell energi/stillingsenergi. Vi kan ta et eksempel med kulestøt for å forklare de mekaniske energiene: I kulestøt starter bevegelsen i underekstremiteten og slutter i overekstremiteten. Bevegelsen går altså fra beina, opp til hoftene, overkroppen, armene og så ut i fingrene før kula slippes. Dette kalles sentralbevegelsen. Her overføres stillingsenergi fra musklene til kula, og i det kula slippes og faller går stillingsenergien over til bevegelsesenergi. Når kula treffer bakken overføres energien til varme. For de som kaster kulestøt er det veldig viktig med riktig teknikk og god kraftutvikling. V-stilen i skihopp Når vi snakker om V-stilen i skihopp vil det være sentralt å nevne strømninger. Her er det nemlig slik at luftstrømmen av molekyler vil gå raskere på oversiden av skiene enn undersiden, og dermed vil det oppstå et drag/sug/løft. Jo større arealet på skiene er, jo større blir også dette draget. Det er derfor det er gunstig for skihoppere å hoppe i V-stil! "Å ligge på hjul" på sykkel Det er flere krefter som virker på et legeme, både tyngdekraft, muskelkraft og friksjon. Her skal vi ta kort for oss friksjonen. Friksjon virker alltid mot en bevegelse, og virker derfor som bremsekraft/motstandskraft. Når vi snakker om sykling og det "å ligge på hjul" er det ofte av en grunn. De som sykler vil gjerne ha friksjonskraft i oppoverbakkene for å komme seg letterst mulig opp. I nedoverbakkene vil de derimot ha større fart, og dette hindrer friksjonskreftene. Om du legger deg bak en annen person/"på hjul" vil du få mindre luftmotsand, samtidig som personen foran deg vil varme opp sporet som gjør at litt av friksjonen i bakken forsvinner. Dette gjør at du som person kan spare opptil 25-30% krefter/energi ved å ligge på hjul. Gyroprinsippet Dette går ut på at et roterende legeme vil være mer stabilt enten det er i kontakt med bakken eller i fritt svev. Et eksempel her kan være en jente som tar pirutter ved at hun danser på isen med skøyter. IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 11 av 11