Referat Generiske ferdigheter arbeidsgruppe «Programmeringsemne»

Like dokumenter
Generiske ferdigheter «Arbeidsgruppe programmeringsemne»

Omlegging av brukerkurs i matematikk og statistikk ved MN-fakultetet RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR GRUNNUNDERVISNING I MATEMATIKK OG STATISTIKK

Innledning: Arbeidsgruppen for grunnundervisning i matematikk og statistikk består av:

STUDIEPLANENDRINGER FOR STUDIEÅRET 2010/2011 OG VÅREN 2010

Studieplanendringer for studieåret 2013/14 og mindre studieplanendringer for våren 2013

Planer for og ønsker om større endringer i studieprogram, samt mindre studieplanendringer for høsten 2013

Studieplanendringer - tilbakemelding fra lærerutdanningsutvalget

Implementeringsplan for generiske ferdigheter

Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak

SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM

RAPPORT OM MASTERPROGRAM I ENERGI FORSLAG TIL INNHOLD

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

STUDIEPLANENDRINGER FOR STUDIEÅRET 2013/2014 OG VÅREN 2013

- Notat 1 Innpassing, overlapp og studiepoengreduksjon (side 2) - Notat 2 Innpassing av emner fra fagfelt som hører til andre institutt (side 3-6)

Til Studiestyret ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet. Rapport fra. Arbeidsgruppen for brukertilpasset tilbud i matematikk, 12.

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Saksnr.: 2018/6686 Møte: 13. juni 2019

Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk

INSTITUTT FOR BIOLOGI: INSTITUTT FOR FYSIKK OG TEKNOLOGI

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR

Studieplanendringer for studieåret 2019/ Geofysisk institutt

Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi

Studieplanendringer for Bachelorprogrammet i nanoteknologi våren 2015 og studieåret 2015/16

Onsdagmøte 1. oktober 2014

DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPLIGE FAKULTET. Studentgrupper. Thomas Kalvik

MASTEROPPTAK HØSTEN 2017

MASTEROPPTAK HØSTEN 2018

TVERRFAGLIGE UTFORDRINGER OPPFØLGING AV INNSTILLINGEN OM TVERRFAGLIGE STUDIEPROGRAM OG BRUKEREMNEUNDERVISNING

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Påmelding til undervisning for nye studenter høsten 2014 IGANG. Frist: 26.

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016

f) Masteropptak høsten 2009

Fra bachelor til master

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Det sosiale. Kurs /arbeidsstue mars Tema: Mottak og førstesemester

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

Studieplan for KJEMI 1

Digital eksamen V17 V18 MN-fakultetet

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

STUDIEPLANENDRINGER FOR STUDIEÅRET 2012/2013 OG VÅREN 2012

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPLIGE FAKULTET. Studentgrupper. Thomas Kalvik

Studieplan - KOMPiS Programmering

Samarbeidsavtale - lektorprogrammet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk

STUDIEPLANENDRINGER FOR STUDIEÅRET 2011/12 OG VÅREN 2011

Studieplan - KOMPiS Programmering

Studieplan - KOMPiS Matematikk DELTA

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Økt forståelse for matematikk ved bruk av programmering Sinusseminar 2019

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Søkertall april 2015 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13)

MØTEREFERAT REFERAT FRA MØTE Saksliste: Sak nr. Arkivref.: Tittel/beskrivelse

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) med vekt på trinn

Studiestyresak: O-sak Saksnr.: 2016/10086 Møte: 31. oktober 2016 MASTEROPPTAK HØSTEN 2016

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Påmelding til undervisning for nye studenter høsten 2017 IGANG. Frist: 26.

Arbeid i gruppene så langt. kort oppsummering av status for foreslåtte studieløp pr 3. desember

Digital eksamen fra prosjekt til drift: Slik jobber MN

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Revisjon av studieprogram for marin teknikk

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Velkommen til bachelorstudiet i geofag: Geologi, geofysikk og geografi

GEOV111 Geofysiske metoder - oppsummering av studentevalueringen VÅR 2016

Emnebeskrivelse og emneinnhold

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø

MØTEINNKALLING. Saksliste

Studieplanendringer 2018/19 Institutt for fysikk og teknologi

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

Institusjonelle tiltak for å forbedre bachelorutdanningen

Integrere beregninger på datamaskin gjennom hele bachelor-studiet? UiO er ledende

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Skjema for å opprette, endre og legge ned emner

Presentasjon av årets studentkull og studentdata I forkant av Studiestyremøtet 28. oktober 2015

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK

Skjema for å opprette, endre og legge ned emner

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi

Studentenes fritekstsvar spriker i mange retninger, men gjennomgående sier de at arbeidsbelastningen i 2. semester er stor og delvis for stor.

1 av 5 01/04/ :12 PM

Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken

Studiestyret ved Det humanistiske fakultet

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

Beregninger i ingeniørutdanningen

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Emneutvikling og systematisk integrering av generiske ferdigheter i utdanningsprogrammene

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Harald Åge Sæthre, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Anders Husebø, Matematisk fagutvalg Kristine Lysnes, Matematisk institutt

Evalueringsrapport, masterprogram i geovitenskap

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Transkript:

Referat Generiske ferdigheter arbeidsgruppe «Programmeringsemne» Medlemmer Fredrik Manne (Institutt for informatikk Anya Helen Bagge (Institutt for informatikk) Øyvind Fiksen (Institutt for biovitenskap) Bjarte Hannisdal (Institutt for geovitenskap) Mo Yan Yuen (Institutt for informatikk, sekretær) Mandat «Arbeidsgruppens anbefaling er at alle studenter ved fakultetet skal ha et obligatorisk emne i programmering i løpet av første studieår. Emnet gis i regi av Institutt for informatikk, men ulike fagnære eksempler og problemstillinger integreres i samarbeid med de ulike studieprogrammene. Gruppen skal utforme et forslag til hvordan et slikt emne bør utformes med hensyn til innhold og struktur, hvilke behov brukerinstituttene har for lærerstøtte (bl.a. når programmeringskunnskapene skal anvendes i videre emner) og hvordan det kan organiseres for å best mulig integrere emnet i første studieår for alle studenter.» Oppstartsmøte arbeidsgruppe «programmeringsemne» - 8. januar 2019 Tilstede: Fredrik Manne, Anya Bagge, Øyvind Fiksen, Bjarte Hannisdal & Mo Yan Yuen Meldt forfall: ingen Bakgrunn: Institutt for informatikk har hatt to grunnleggende kurs i programmering: INF100 «Innføring i programmering», samt et brukerkurs i programmering INF109 «Dataprogrammering for naturvitenskap». INF100 har vært et emnet rettet mot informatikk studenter, mens INF109 var et kurs for alle andre realfagstudenter ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. Emnet INF109 ble sist undervist våren 2018 og blir erstattet med INF100 siden Høsten 2018. Det vil si at emnet INF100 er blitt innføringsemnet i programmering for alle studenter ved matematisknaturvitenskapelige fakultetet fra og med Høsten 2018. Samtidig har INF100 fått en ny Page 1 of 9

emnebeskrivelse og den «nye» INF100 er modellert etter INF109: INF100 er et veldig praktisk emne, med mye oppgaver. Programmeringsspråket i INF100 emnet er Python. På de forskjellige instituttene ved MN fakultetet brukes det forskjellige programmeringsemner: ved institutt for biovitenskap bruker man mye R, mens Matlab brukes på Matematisk institutt, Institutt for geovitenskap og IFT. IFT bruker også Fortran. Arbeidsgruppen diskuterte mandatet og hvordan gruppen bør jobbe videre for å hente inn alle nødvendige informasjon fra de forskjellige instituttene ved det matematisk- naturvitenskapelige fakultet. Og hvilke informasjon gruppen trenger for å skrive rapporten. Gruppen ble enige om at i det minste er å få inn informasjon hvilke programmeringsspråk de forskjellige instituttene bruker, hva forventinger er av et obligatorisk programmeringsemnet, hvordan dette emnet kan integreres i videre studieløp og i hvilket semester emnet skal undervises. Planen er å besøke alle instituttene ved MN fakultetet. Et forespørsel ble sendt ut til alle programstyrelederne på de forskjellige instituttene (se vedlagt brev), da gruppen ber om å få tilbakemelding om: 1) Hva forventer dere at et obligatorisk programmeringsemne skal inneholde? 2) Hvordan vil dere integrere dette emnet i det videre studieløpet? 3) I hvilket semester ønsker dere at det tilbys for 1. årstudenter: 1. semester (høst) eller 2. semester (vår)? Det tok ca. 1 måned for å besøke de fleste instituttene. GFI har valgt å sende inn svare skriftlig. Hovedfunnene /- svar er (se også tabell 1): Stort sett alle instituttene ser det som positivt at programmering blir obligatorisk for alle 1. år bachelorstudenter. Programmeringsspråket blir python, med et ønsket at andre programmeringsspråket blir nevnt i 1 forelesning, slik at studentene bli orientert om andre programmeringsspråk Faglig relevant innehold i programmeringsemne i form av en datapool med oppgaver, levert av hvert fagfelt. Oppretting av en «innføringsemner fagansansvarlige» gruppen. Formålet er at gruppen kommer sammen for å samkjøre INF100 og alle andre relevante emner i 1. studieåret for å oppnå best mulig synergi effekt av alle emnene. De fleste instituttene ønsker at INF100 tilbys i 1. semester (høst) Page 2 of 9

Tabell 1 Institutt Ønsket Språk Forventinger/ ønsker/ Viktig semester KI høst python Relevant faglig innhold Utfordring med farmasi (og andre profesjonsstudier ved MN): lite rom for endringer i studieplanen Algoritmisk tenking Kunnskap å lære nye programmeringsspråk etter endt kurs Ikke blir overambitiøse: studenter må sitte med en mestringsfølelse etter end kurs Ikke gjør programmeringsemnet obligatorisk fordi man må; det må være en kvalitetsløft MI høst python Algoritmisk tenking Husk lærerutdanning: programmering blir viktig. Ønsker derfor algoritmisk tenking i læringsutbytte (enten i form av eksempler i forelesninger eller i oppgaver) BIOV Høst, eller Vår, dersom exphil flyttes ut av 2. semester i første året Python/ R Bruk av faglig relevant innhold (BIO, MOL og fellesgrad) i form av oppgaver BIOV må se på hvordan programmeringskunnskapene integreres videre i studieløpet: hvert semester eller blir det i form av valgemner? Ikke alle vitans ved BIOV kan programmering. Hvordan kan II bidra? Kanskje BINF ansatte og GEOV Vår Python?/ MATLAB? stipendiater kan hjelpe med undervisning. Faglig relevant innhold Gjør det så enkelt som mulig for studenter Vise relevansen/ verdien av programmering for geologene. IFT høst python Relevant faglig innhold (oppgaver knyttet til fagområdet) Algoritmisk tenking Beregninger GFI høst python Relevant faglig innhold GFI ønsker kurs i Python for de vitenskapelige ansatte og hjelp til å «oversette» øvelsene fra andre program til Python Læringsutbytte: Bruk av eksisterende kode/programmer, Endring av eksisterende kode, Skrive egne programmer, Strategier til feilsøking, Innlesing av data i ASCII og netcdf format, Plotting av data, Enkel dataanalyse, som gjennomsnitt, standardavvik, regresjon, mm, & vektorer og matriser (2D, 3D) Page 3 of 9

Notater kjemisk institutt 4. februar 2019 Miljøet på KI er todelt: analytisk vs. teoretisk. Den analytiske gruppen på KI bruker MATLAB og numeriske metoder (calculus). Kjemisk institutt ønsker at studenter lærer begge deler. Videre er det nevnt at KI ønsker 10 sp i informatikk og 20 sp i matematikk, hvor linear algebra er viktig i kjemi. Per i dag gjør kjemistudenter databearbeiding på PC i lav grad, type regnark arbeid. Dersom det blir store datamengder er det en stor fordel å kunne bruke for eksempel python. Bekymringer og ønsker: 1. Ikke blir overambisiøse: a. Ikke ha for mye innehold at studenter føler at de drukner og derfor velger å slutte b. Fokus på mestring c. Fokus på ett programmeringsspråk d. «Keep it simple»: studentene må få faglig læring, men fokuset bør heller være at man kan tilpasse til faglig innhold. 2. KI har diskutert hvilke programmeringsspråk de ønsker. KI bruker MATLAB, men ser at Python er fremtidens programmeringsspråk og ser verdien i dette språket. Lett å lære. a. Viktig at all BAMN studenter har felles basiskunnskap etter 1. semester/ 1. studieår. 3. KI vil algoritmisk tenking inn som læringsutbytte. Denne kunnskapen bruker i senere studieløp innen KI. 4. Ønsket semester: 1. semester- høst. Skal gå sammen med andre innføringsemner a. Ellers eventuelt samkjøre med BIOV b. OBS: nanoteknologi har et tettpakket studieplan, med en god del obligatoriske emner. Det er lite rom for endringer i studieplanen. c. Samme utfordring for farmasi studenter (eller andre profesjonsutdanninger). Farmasi administreres av MEDFAK men farmasi følger emner på KI. Skal disse studenter også ha programmering? Kan man forvente at disse studenten har programmeringskunnskap? Dette må KI tenke på og eventuelt se hvordan dette løses. Page 4 of 9

Notater Institutt for Biovitenskap (BIOV) 6. februar 2019 Forventinger av et obligatorisk programmeringsemne Per i dag har de fleste BIOV studenter ingen obligatoriske programmeringsemne i studieplanen. Kun studenter på studieprogrammet Havbruk og sjømat (3. semester i studieløpet) har et obligatorisk programmeringsemne, INF100 Innføring i programmering. Erfaringen er at disse ser verdien av INF100 (i videre studieløp. BIOV jobber mye med R, lite til ingen bruk av programmeringsspråk Python. Det er derfor viktig å vise studentene hva fordelen(e) er med å lære Python først før de eventuelt går videre med R. Python og R er ganske likt. Kan man et programmeringsspråk, er det lett å lære seg et nytt programmeringsspråk. I tillegg er det viktig at studentene se fordelen av å bruke Python (eller et annet program) for å kunne bearbeide store datamengder. Videre er det viktig for BIOV at dette obligatoriske emnet skal ha relevant faglig innhold. Videre studieløp Siden programmering skal integreres i videre studieløp må også de vitenskapelige ved BIOV ha kompetanse i programmering. Det er usikker om Institutt for Informatikk har ressurser for å gi en kort opplæring i programmering/ python til de vitenskapelige ansatte ved BIOV. Forslag er at man kan sette inn bioinformatikk postdoc og phd ansatter som teaching assistents der programmering er en del av emne i videre studieløp. BIOV skal diskutere internt om hvordan den oppnådde kunnskapen i programmering vil/ kan integreres videre i studieløpet i de forskjellige bachelorprogrammene. Ønsket semester BIOV ønsker å ha det obligatoriske programmeringsemne i 2. semester (vår) av først studieåret, forutsett at Exphil flyttet fra 2. semester til siste bacheloråret. Notater Matematisk institutt (MI) 8. februar 2019 Forventinger av et obligatorisk programmeringsemne Matematisk institutt er positiv at programmering blir obligatorisk for alle bachelorstudenter ved MN fakultetet. Utfordringene er hvordan et obligatorisk emnet i programmering vil passe i 1. studieåret, hva som bør undervises (læringsutbytte, programmeringsspråk, faglig innhold) og hvordan dette vil henge sammen med endringen i MAT101 «Brukerkurset i matematikk I». Page 5 of 9

Viktig for fagmiljøet ved MI er at algoritmisk tenking blir en del av læringsutbytten siden dette er viktig i videre studieløpet, både for bachelorutdanningen i matematikk men også i lektorutdanningen. Samtidig er det viktig at studentene får relevant faglig innhold, for eksempel i form av matematiske oppgaver. Det er ønskelig med en synergi effekt mellom det obligatoriske programmeringsemne og et matteemnet i første studieåret. Får å oppnå et slik effekt er det anbefalt å samkjøre MAT101 eller MAT102 med INF100. Videre studieløp MI bruker mye MATLAB, men er enig i at Python er det den mest enkle programmeringsspråk å lære. Studentrepresentanter fra MI ønsker å lære flere programmeringsspråk. Etter endt INF100 kurs, skal studentene kunne lett lære seg nye programmeringsspråk og det bør være et forelesning hvor foreleseren informere om andre programmeringsspråk. Matematikk er fordelt i teoretisk og praktisk matematikk. I praktisk matematikk er det relativt enkelt å integrere programmering i emnene. Derimot er det ikke lett i teoretisk matematikk. Programmering er heller ikke relevant i teoretisk matematikk. For å ikke ta fokuset vekk fra teoretisk matematikk har MI valgt å ikke integrere programmering i emnet med sterk fokus i teoretisk matematikk. Ønsket semester MI er fornøyd med hvordan 2. semester i sine studieprogram er bygget opp. Derfor ønsker MI at INF100 legges til 1. semester (høst). Notater fra Institutt for geovitenskap (GEOV) 18. februar 2019 Forventinger av et obligatorisk programmeringsemne Institutt for geovitenskap er todelt: Geologi og geofysikk. Geofysikere bruker MATLAB og har derfor kjennskap til programmering. Geologene er mye ute i felt og programmering kan virke litt fjernt. Det er ikke vanlig for geologene å programmere. Det betyr at det heller ikke vanlig at geologene samler inn store datamengder for å analysere. Dette kan være en utfordring når man ønsker å ha faglig relevant informasjon i det obligatoriske programmeringsemne. Gitt disse utfordringer, bør programmeringskurset være enkelt for studenter, slik at studenter sitter med en mestringsfølelse etter endt kurset. Studentene bør også jobbe med store datamengder slik studentene kan se verdien av å bruke et program for å håndtere stor datamengder. Page 6 of 9

Videre studieløp Bjarte Hannisdal informerte at instituttet jobber med å opprette et nytt emne for geologistudenter hvor studentene skal lære å analysere data med Python. Dette er et 300-nivå emnet. Mye må få til for å vise både studenter og de vitenskapelige ansatte verdien av å kunne programmere. Ønsket semester 2. semester (våren) slik at geovitenskapstudentene beholder faglig relevante emner i 1. semester. I tillegg drar 2. semester studentene ut på feltkurs hvor studentene skal samle inn data og skrive et feltrapport. Dette kan kombineres med INF100 hvor de kan bruke den innsamlete data for å analysere datasettet. Notat fra GFI (sendt inn per e-post) Oppsummering fra møte av undervisere i BSc program klima, atmosfære- og havfysikk, Geofysisk Institutt 13.02.2019 (Harald Sodemann) 1) Hva forventer vi at et obligatorisk programmeringsemne skal inneholde? Vi ser det som sentralt at programmeringsemnet tar en praktisk tilnærming og viser relevansen. Programmering er et sentralt verktøy i vårt fag, men må får legitimasjon hos 1 sem studenter gjennom en konkret tilknytning til faglig innhold. Vi ønsker å fremme følgende konkrete forslag for a muliggjøre dette: Programmeringsspråk: - Bruk av et aktuelt språk som er egnet til programmering og dataanalyse. Python er et bra utgangspunkt. Lærutbytte: - Bruk av eksisterende kode/programmer - Endring av eksisterende kode - Skrive egne programmer - Strategier til feilsøking - Innlesing av data i ASCII og netcdf format - Plotting av data - Enkel dataanalyse, som gjennomsnitt, standardavvik, regresjon, mm Page 7 of 9

- vektorer og matriser (2D, 3D) Integrasjon: - Det er sentralt for våre studenter å se relevansen til programmeringsemnet. Spesielt øvelsene i det aktuelle emnet INF100 oppfattes som meningsløs av studentene og dermed demotiverende. - Vi ser det som høyeste prioritet at øvelsene inkluderer datasett som Geofysisk Institutt leverer, f.eks. værmålinger, bøyedata, meteorologiske feltvariabler. Det kan enten bli tidsserier av variabler, 2D felt, eller 3D felt. Dataformat kan være ASCII eller netcdf. - Øvelsene i reviderte INF100 kan dermed være tilknyttet til introduskjonsemne GEOF100 som går samtidig i 1. sem. Undervisere: Det er en utfordring for oss som undervisere at python er programmeringsverktøyet. Selv om vi er enige at det er meningsfull med å bruke et moderne programmeringsspråk, så har underviserne et ønske om støtte eller kurstilbud for å lære seg python for å oversette eksisterende øvelser fra matlab, FORTRAN etc. til python. Dette er også en forutsetning til å kunne hjelpe studentene. Kunnskapsressursen om bruk av python kunne være forankret enten på instituttnivå eller fakultetsnivå. 2) Hvordan vil vi integrere dette emnet i det videre studieløpet? Introduksjon til programmering skal være i 1. sem. Det er sentralt at bruk av programmering opprettholdes hvert semester. Siden studentene ikke tar emne hos Geofysisk Institutt, er det sentralt at MAT112/PHYS111 e.l. emner også inkluderer bruk av programmering til å løse oppgaver. I videre studieløpet så gjentar vi allerede nå innlesing av ulike data og plotting som en del av emne GEOF105 (3. sem). Studentene tilpasser eksisterende programkode til plotting av tidsserier, snitt og kart. I 4. sem (GEOF110) er programmering brukt til enkle beregninger av gradienter e.l. Studentene programmerer selv. I 5. sem er programmering brukt til dataanalyse og statistikk (GEOF210), beregninger med en eksisterende modell (GEOF236), beregninger i dynamikk (GEOF213), og til innlesing og analyse av netcdf data og bruk av en enkel strålingsmodell (GEOF212). Page 8 of 9

I 6. sem er programmering brukt til dataanalyse av egne måledata (GEOF232), som leses inn fra ulike dataformater (ASCII, netcdf). Plotting av tidsserier og korrelasjon, snitt, kart etc. Studentene utvikler en eget numerisk modell, inkl. diskretisering av likninger, stabilitetsanalyse etc. i numerikkemnet (GEOF211). 3) I hvilket semester ønsker vi at det tilbys for 1. årstudenter: 1. semester (høst) eller 2. semester (vår)? Innføring til programmering skal foregå i 1. sem. (høst) Notater IFT 25.02.2019 Forventinger av et obligatorisk programmeringsemne Programstyreledere viser til notatet fra hvor de stort sett enige med. I tillegg har de sett på UiT sitt programmeringsemnet INF-1049. Per i dag tar bachelorstudenter i fysikk emnet PHYS114 «Grunnlegggende målevitskap og eksperimentalfysikk». Dette er et labkurs med mye beregning av data. Studentene har per i dag for lite kunnskap i programmering å ta dette emnet. Derfor ser IFT verdien av å a et obligatorisk emnet i programmering. Ønsket semester Høst, 1. semester Page 9 of 9