Klimarisiko. Klimarisiko. Konsekvensar for petroleumsnæringa. Konsekvensar for petroleumsnæringa

Like dokumenter
Klimarisiko og oljeutvinning Tilpassing og respons i marknad og næring

Fullblods handelshøgskole i Stavanger

Fullblods handelshøgskole i Stavanger

Bli siviløkonom i Stavanger. Økonomi, energi og klima. Kva er samanhengen?

Oljemarknaden og oljenæringa

Utsikter og utfordringar for Stavanger-regionen

Framtida føreset samarbeid

Trenger verdens fattige norsk olje?

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)

Ressursrikdom og økonomisk vekst

Ressursrikdom og økonomisk vekst

Er glaset halvfullt eller halvtomt?

Petroleumsøkonomi i norsk perspektiv

Vindkraft i Noreg. Næringsinteresser, fagrørsla, politikarar. Lønsamt for kven?

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Frå broiler til bremsekloss

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Klimahensyn. oljeressurser

Frå broiler til bremsekloss

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Internasjonale energiutsikter

Klimarisiko og norsk økonomi

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019

Sli.do Kode#: Censes

Fullblods handelshøgskole i Stavanger

Project manager of the MSG6-model (Leading computable general equilibrium model of the Norwegian economy).

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Grønne obligasjoner- Et verktøy for klimafinansiering og miljømessig integritet. Klimamarin 2017, 7. desember 2017 Alexander Berg CICERO klimafinans

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Energi, økonomi og samfunn

NorENS: Developing the Norwegian Energy System in the European Energy Transition. Prosjektmøte

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Klimaendringar og tilpassing i Norge

EU og klima

Ressursrikdom i Rogaland

Statoils satsing på klima og miljø

Kvileskjær i ruskevær

Klimarisikoutvalget. 12. desember 2018

Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider

Klimarisiko fra et makroperspektiv

Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte området i Barentshavet sør

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Oljepolitikk versus klimapolitikk

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Å modellere fremtidens klima

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL

Klimarisiko i oljeselskapa

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Gass er ikke EUs klimaløsning

Kva meiner innbyggjarane om å redusere sitt eige forbruk for å

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Klimarisikoutvalget. NOU Bestilling av publikasjoner. Klimarisiko og norsk økonomi. 12. desember : 17. Norges offentlige utredninger

Klima, risiko og bærekraftig utvikling. KLP Kommunekonferansen Alexander Berg CICERO Senter for klimaforskning

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Transport og klima: Bakteppe og utfordringer

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.

Rammebetingelsarfor framtidige energisystem

Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Gruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson

Drivstoffeffektivisering fører det til mindre bruk av olje?

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Veikart Agder hvordan omstille Agder til et lavutslippssamfunn? Faggruppe klima v/ Kim Øvland Sørlandsrådet 9. juni 2017

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Energy policy and environmental paradoxes

Solceller og bærekraft Kulturhuset 19. juni 2019

Klima, risiko og bærekraftig utvikling. Klimaomstilling 2019, Sogndal, Alexander Berg CICERO Senter for klimaforskning

Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

Klimarisikoutvalget 1

Effektive økonomiske virkemidler for bedre miljø og bærekraftig utvikling. Michael Hoel, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

NFR-møte 27. april. Øyvind Christophersen og Åsa Borg Pedersen, Miljødirektoratet

Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

Transkript:

Klimarisiko Konsekvensar for petroleumsnæringa Klaus Mohn, Professor Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor Presentasjon for Norsk Olje og Gass Stavanger, 4. mars 2019 1 Klimarisiko Konsekvensar for petroleumsnæringa Utsikter og utfordringar Klimautfordringa aukar uvissa for oljeselskapa Verknad på marknadar Respons og tilpassing blant oljeselskapa 2 Fattouh, Bassam, Rahmatallah Poudineh og Rob West (2019). Energy transition, uncertainty, and the implications of change in the risk preferences of fossil fuels investors. Oxford Energy Insight 45. OIES. 1

Klimarisiko Konsekvensar for petroleumsnæringa Utsikter og utfordringar Klimautfordringa aukar uvissa for oljeselskapa Verknad på marknadar Respons og tilpassing blant oljeselskapa 3 Fattouh, Bassam, Rahmatallah Poudineh og Rob West (2019). Energy transition, uncertainty, and the implications of change in the risk preferences of fossil fuels investors. Oxford Energy Insight 45. OIES. Optimisme på kort sikt Etter tre krevjande år er utsiktene litt lysare 150 Utvikling i oljeprisen Brent blend, USD/fat (2012-priser) 120 90 60 30 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 4 2

Skyer på horisonten Uvisse rundt reservetilgang og etterspurnad 600 500 Slakke leiteresultat legg ein dempar på investeringsaktiviteten Ressurstilvekst Produksjon Klimapolitikken legg ein dempar på etterspurnaden 400 300 200 100 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 5 Kjelde: Oljedirektoratet. Klimautfordringa er massiv Paris er berre ein opptakt: Langt hardare lut i vente Suksess føreset kontinuerleg oppskalering av tiltak og kutt Innan 30 år må nettoutsleppa være lik null for heile verda Etterspurnad og produksjon av fossile brensel må ned Utsetting gjer at utfordringa blir større, ikkje mindre CO 2 -utslepp for heile verda Milliardar tonn per år 6 Kjelde: IPCC (2018). Global warming of 1.5ºC. Special report. 3

CO 2 emissions for <2 degrees warming 7 https://www.cicero.oslo.no/no/posts/klima/stylised-pathways-to-well-belowhttps://www.cicero.oslo.no/no/posts/klima/stylised-pathways-to-well-below-2c Påminning frå Klimarisikoutvalet http://www.klimarisikoutvalget.no Hovudliner i framstillinga Måling og overvåking Analyse og oppfølgjing Handtering av risiko Hovudliner i tilrådingane Informasjon, kunnskap og rapportering Omforening av interesser og insentiver Legge til rette for heilskap i prosessane for avgjerder 8 4

Klimarisiko for oljeverksemda Marknadar, prisar og verdiar Klimaendring Klimapolitikk Verdsøkonomi Arbeid Kapital Energi Olje og gass Investeringar Verdsetting Skrinlegging 9 Skattlegging av eksterne ulemper Lågare pris til oljeselskapa, høgare pris til deg og meg Verknaden av skatt på utslepp Kostnad for samfunnet overstig privat kostnad Eksternalitet kan forsvare offentlege inngrep Skattelleravgiftknytt til CO 2 -utslepp Lågare pris til oljeselskapa Høgare pris til forbrukarane * p p ** p p, c MSC MPC Pigou skatt (CO 2 avgift) D q * q q 10 5

Klimapolitikk retta mot etterspurnad Det som trengst er ei kraftig auke i kostnaden ved utslepp 150 120 CO 2 -prisar i EU i IEA sine scenario (USD/tonn, 2016-prisar) Current policies New policies Sustainable Development Scenario kan illustrere uvissa CO 2 -utslepp i verda mot 2040 90 60 30 0 2025 2040 64 USD/fat 112 USD/fat International Energy Agency. 2018. World Energy Outlook 2018. IEA. Paris. Nordhaus, William, and Andrew Moffat (2017). A Survey of Global Impacts of Climate Change: Replication, Survey Methods, and a Statistical Analysis. NBER Working Paper 23646. Nordhaus, William (2014). Estimates of the social cost of carbon: Concepts and results from the DICE-2013R Model and alternative approaches. JAERE 1 (1/2), 273-312. Pindyck, Robert S. (2013). Climate change policy: What do the models tell us? Journal of Economic Literature 51 (3), 860-872. 11 Det grøne paradokset Den intertemporale utgåva av karbonlekkasje q Det grøne paradokset Ein Hotelling-modell Utvinning Pris 2020 2030 2060 p Utilsikta respons på klimapolitikk Auke i oljeproduksjonen Lågare prisar Høgare etterspurnad Modererande faktorar Forventningar Marknadsstruktur Teknologi Regulering Sinn, Hans Werner (2012). The Green Paradox: MIT Press. Boston MA. USA. Harstad, Bård (2012). Buy coal! A case for supply-side environmental policy. Journal of Poliitical Economy 120 (1), 77-115. Fæhn, Taran, Hagem, Cathrine, Lindholt, Lars, Mæland, Ståle and Knut E. Rosendahl (2017). Climate policies in a fossil fuel producing country: Demand vs supply-side policies. The Energy Journal 38 (1), 77-102. Lazarus, Michael, Erickson, Peter, and Kevin Tempest (2016). Supply-side climate policy: The road less taken. Working Paper 2015-13, Stockholm Environmental Institute. Jensen, S., K. Mohlin, K. Pittel og T. Sterner (2015). An introduction to the green paradox: The unintended consequences of climate policies. Review of Environmental Economics and Policies 9 (2), 246-265. 12 6

Meir snakk og skriveri om klima og CO 2 Indikatorar for klimarisiko: Tekstanalyse Ord-teljing i årsrapportar for 2017 Gjennomsnittleg frekvens for climate 13 Kjelder for illustrasjon: Årsrapportar (20-F og 10-K) frå selskapa til det amerikanske tilsynet for verdipapirmarknaden (Securities and Exchange Commission; SEC). Tilpassing av drift og forretningsmodell Respons på kort sikt Klimarisiko er langsiktig, med verknadar her og no Selskapa ser framover, og tilpassar seg umiddelbart Press mot lågare CO 2 - intensitet og kostnadar Energieffektivisering Elektrifisering 14 Kjelde for illustrasjon: Carbon Tracker, Carbon Disclosure Project, Task Force on Climate-related Financial Disclosures. 7

Tilpassing av investeringar Auka risiko gjev høgare kapitalkostnad Eigenkapitalkostnad for oljeselskap Marknadsdata frå USA 2003-2017 (prosent) Lågare investeringar Meir kortsiktig åtferd Meir vekt på fleksibilitet To verknadar for gass Gunstig CO 2 -intensitet Langsiktige kostbare prosjekt Kjelder: http://pages.stern.nyu.edu/~adamodar/ (kapitalmarknadsdata). Fattouh, Bassam, Rahmatallah Poudineh og Rob West (2019). Energy transition, uncertainty, and the implications of change in the risk preferences of fossil fuels investors. Oxford Energy Insight 45. OIES. 15 Tilpassing av strategi Tiltak med verknad på lengre sikt Påverknad av rammevilkår Breiare diversifisering Horisontal integrasjon Vertikal integrasjon Utviklingogkjøp av ny verksemd Styring og eigaroppfølgjing Selskap som har energiframskrivingar Aukande engasjement i energy-dialog 16 8

Tilpassing av strategi Tiltak med verknad på lengre sikt Påverknad av rammevilkår Breiare diversifisering Horisontal integrasjon Vertikal integrasjon Utviklingogkjøp av ny verksemd Styring og eigaroppfølgjing 17 Klimaendring for oljeverksemda Om oppvarminga skal bremsast, så må oljeproduksjonen ned Klimapolitikken påverkar ressursverdiar og volum Uklåre implikasjonar på kort til mellomlang sikt Tilpassinga er i full gang Polarisering aukar uvissa 18 9