Norske Skogindustrier ASA Miljørapport

1993 Norske Skogindustrier ASA Miljørapport 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Innhold Miljø og strategi 4 Miljøpolicy 5 Veien mot et bærekraftig skogbruk 6 Forbruk av råstoff 8 Energi 9 Produksjons- og utslippsoversikt 10 Miljøeffekter 11 Avfall 12 De viktigste tiltak i 1995 13 Miljøinvesteringer og driftskostnader 14 Planlagte tiltak 15 3 Miljøledelse 16 Inspeksjoner og kontroller 17 Forskning og utvikling 18 NORSKE SKOG GOLBEY

Miljø og strategi 4 FOTO ANNE NORSETH Norske Skog skal kjennetegnes av en høy standard når det gjelder alle miljøforhold, inkludert bruk og gjenbruk av naturressurser, knyttet til konsernets virksomhet. Strategien omfatter produktenes livssyklus fra bruk av råstoff og energi og utslipp fra prosessene til de gjenvinnes eller destrueres uten negativ effekt på omgivelsene. Skogindustriens forutsetninger for bærekraft er en del av grunnlaget for hele vår forretningsidé. Det er neppe noen annen storindustri som har så gode muligheter til å oppfylle målet om bærekraftig virksomhet. Råstoffene er fornybare, produktene er ufarlige for helse og miljø, de kan resirkuleres og brukes til framstilling av bioenergi når de ikke lenger kan brukes eller gjenvinnes. Skogindustrien i Norge har i tillegg en betydelig ekstra miljømessig fordel ved at nesten bare ren og fornybar vannkraft brukes i produksjonsprosessen. For Norske Skog har miljøarbeidet to dimensjoner: For det første har vi et selvstendig ansvar for å drive vår virksomhet slik at vi unngår uheldig belastning på miljøet. Man kan gjerne kalle dette et etisk ansvar. I tillegg er en høy miljøstandard forretningsmessig viktig for Norske Skog, fordi vi selger våre produkter i markeder med miljøbevisste forbrukere. Årets miljørapport er den sjette i rekken siden 1990. Rapporten gir en samlet oversikt over viktige sider av selskapets miljøstatus i 1995. I løpet av dette året har vi sluttført byggingen av biologiske renseanlegg ved Follum Fabrikker og Folla CTMP, og arbeidet med et tilsvarende anlegg er startet ved Nordenfjelske Treforedling. Med dette går vi mot slutten av en viktig fase i arbeidet med å redusere utslippene fra våre fabrikker. Av årets rapport går det fram at Norske Skogs bedrifter siden 1990 har investert nærmere 1,3 milliarder kroner i miljøtiltak. I løpet av samme periode er de viktigste utslippene redusert med mellom 55 og 95 prosent. I 1995 gjorde Norske Skog en policybeslutning om å knytte seg til EUs frivillige forordning om miljøledelse og miljørevisjon (EMAS). Dette innebærer at alle våre produksjonsbedrifter skal gjennomgå en prosess hvor de godkjennes i henhold til EMAS-forskriften. I tillegg vil flere av våre fabrikker bli sertifisert etter den nye internasjonale miljøstandarden ISO14001. Nordenfjelske Treforedling i Skogn er pilotbedrift og forventes godkjent i henhold til EMAS og ISO14001 våren 1996, som henholdsvis bedrift nummer to og en i Norge. Skogbruket i Norge har et godt miljømessig utgangspunkt. Norske Skog har likevel økt sitt engasjement i arbeidet med et bærekraftig skogbruk. Gjennom bransjeprosjektet Levende Skog samarbeider skogbruk, skogindustri, myndigheter, fagbevegelse, forskning og miljøorganisasjoner om å videreutvikle et bærekraftig skogbruk i Norge. Dette er et arbeid Norske Skog prioriterer høyt ut fra vår strategi om at en høy miljøstandard skal omfatte hele livsløpet til våre produkter. Jan Reinås Konsernsjef

Miljøpolicy 1. Hovedmål Norske Skog skal kjennetegnes av høy standard når det gjelder alle miljøforhold og bruk av naturressurser knyttet til konsernets virksomhet. 2. Strategi Skogindustrien har forutsetninger for å leve opp til krav om bærekraftig virksomhet. Dette er en del av grunnlaget for Norske Skogs forretningsidé og omfatter produktenes livssyklus; fra bruk av råvarer og energi, via produksjon og bruk av produktene til produktene gjenvinnes eller destrueres uten fare for helse og miljø. 2.1 Skogbruk - råstoff Norske Skog vil: gjennom å stille krav til alle sine leverandører, ta miljømessig ansvar når det gjelder bruk av råstoff i produksjonsprosessene gjennom samarbeid med sine virkesleverandører sette krav til og støtte opp om utviklingen av et bærekraftig skogbruk som ivaretar både økonomisk ressursutnyttelse og hensynet til økologi, biologisk mangfold og rekreasjon. Konsernet vil ivareta disse forhold ved driften av egne skoger bruke returpapir som råstoff når det er miljømessig, markedsmessig, teknisk og økonomisk riktig 2.2 Energi Norske Skog vil: være blant de ledende innen internasjonal skogindustri når det gjelder bruk av fornybare, ikke-forurensende energikilder arbeide aktivt med energiøkonomisering 2.3 Prosessutslipp Norske Skog vil: arbeide for en fortsatt reduksjon av utslippene til luft og vann. Avløpsfrie fabrikker skal være et endelig mål utnytte og håndtere avfall og biprodukter på en miljømessig og økonomisk forsvarlig måte 2.4 Produkter Norske Skog vil: basere sin virksomhet på produkter som kan fremstilles, brukes, gjenvinnes og destrueres uten skade på helse og miljø 2.5 Forskning og utvikling Norske Skog vil: drive forskning og utvikling på miljøområdet støtte opp om og ta initiativ til utvikling av teknologi som vil bidra til ytterligere reduksjon av utslippene fra konsernets fabrikker medvirke til å fremskaffe ytterligere kunnskap om de effekter konsernets virksomhet måtte ha på miljøet 2.6 Organisasjon Norske Skog vil: gjennom linjeorganisasjonen sikre at alle konsernets fabrikker setter mål og krav i overensstemmelse med konsernets miljøpolicy ved alle konsernets fabrikker utarbeide årlige handlingsplaner på miljøområdet øke miljøbevisstheten hos alle sine ansatte 2.7 Informasjon Norske Skog vil: vise åpenhet i miljøspørsmål arbeide for at alle krav på miljøområdet stilles på et så objektivt og riktig grunnlag som mulig utarbeide en årlig miljørapport i tillegg til selskapets årsrapport 5

Veien mot et bærekraftig skogbruk Bærekraftig skogbruk skal ivareta skogens økonomiske, økologiske og sosiale funksjoner. Målet er å videreutvikle et skogbruk som kombinerer en økonomisk produksjon av virke med hensynet til biologisk mangfold og menneskenes rekreasjonsbehov. Norske Skog er aktivt engasjert i dette arbeidet. FOTO ERIK SANDERSEN 6 Råstoff fra skogen er basis for Norske Skogs produkter. Virke er en fornybar ressurs som har svært gode miljøegenskaper i forhold til de fleste konkurrerende råstoffer og materialer. Dette betinger at skogbruket drives miljømessig forsvarlig. Norske Skog driver med foredling av naturressurser. Dette innebærer et spesielt ansvar for miljøet. Også ut fra en forretningsmessig vurdering er det viktig for Norske Skog at skogbruket drives på en miljømessig god måte. Dette fordi selskapet er en stor eksportør av skogprodukter til miljøbevisste markeder. Fordoblet skogvolum Det er ingen tvil om at skogbruket i Norge og resten av Norden er bærekraftig ut fra en kvantitativ betraktning. Den årlige hogsten i Norge har de siste årene ligget omkring 8-10 millioner kubikkmeter. Dette utgjør omkring halvparten av det skogen hvert år legger på seg i form av tilvekst. Hogsten er lavere enn tilveksten i alle deler av landet. Målt i volum blir det med andre ord mer og mer skog i Norge for hvert år. Siden 1920 er skogvolumet fordoblet. Skogbruk er langt mer enn produksjon av virke. Skogen har også en viktig funksjon som rekreasjonskilde for mennesker og den er levested for et stort antall arter av planter og dyr. Biologisk mangfold Begrepet biologisk mangfold omfatter naturens mangfold av arter, gener og økosystemer. Norge var et av de første land som undertegnet FNs konvensjon om bevaring av biologisk mangfold, og har også undertegnet Helsinkierklæringen om bærekraftig skogbruk. Dette forplikter skogbruket til å arbeide slik at hensynet til skogens mangfold og ulike funksjoner ivaretas. I Norge er det registrert ca. 24.000 kjente arter som lever på land. Omkring to tredeler av dem er knyttet til skog. I følge den såkalte "rødlisten" fra Direktoratet for Naturforvaltning er vel 900 arter knyttet til skog i Norge kategorisert som hensynskrevende, sjeldne, sårbare, truede eller utryddede. De aller fleste hører til gruppene virvelløse dyr, sopper, lav, moser og karplanter. I norsk naturforvaltning er det et mål at ingen arter blir utryddet og at ingen skal være akutt truet som følge av menneskelig aktivitet. Et moderne, miljøtilpasset skogbruk tar sikte på å bevare skogens mangfold. I løpet av de siste årene har det skjedd betydelige endringer i skogbehandlingen. En ganske ensartet og skjematisk skogbehandling er erstattet av et mer variert og stedstilpasset skogbruk. Det legges i dag økt vekt på å sette igjen død ved, døde trær og evighetstrær (trær som aldri hogges) samt kantsoner mot vassdrag og myrer av hensyn til arter som trenger dette for å overleve. Mindre områder som har spesiell verdi for utsatte dyr og planter spares. Småskala skogbruk Skogbruket i Norge er et utpreget småskala skogbruk. Det er over 125.000 skogeiendommer i Norge, og gjennomsnittseiendommen er omtrent like stor som Frognerparken (500 dekar). Denne strukturen, sammen med landets varierte og bratte terreng, har gitt et skoglandskap med stor variasjon. Hogstflatene i Norge er små, i gjennomsnitt 14 dekar. Dette er betydelig mindre enn de fleste andre land. Disse forholdene gir et godt utgangspunkt for et bærekraftig skogbruk. Levende Skog Utviklingen mot et stadig mer miljøvennlig skogbruk skal fortsette. I 1995 ble prosjektet Levende Skog startet. Et av prosjektets hovedmål er å bidra til å skape tillit til at råstoffet til skogindustrien skal ha basis i et bærekraftig og miljøvennlig norsk skogbruk. Levende Skog er bredt sammensatt, med deltakelse fra skogeierorganisasjonene, skogindustrien, Statskog, landbruks- og miljømyndigheter, forskning, miljøbevegelse og friluftsorganisasjoner. Norske Skog deltar aktivt i Levende Skog og gir arbeidet høy prioritet. En av de viktigste oppgavene for Levende Skog er å etablere aksepterte og realistiske kriterier for et bærekraftig skogbruk i Norge. Det gjennomføres omfattende- og praktisk orienterte feltforsøk i Nordland, Hordaland, Hedmark og Akershus for å teste ut mulige kriterier for et bærekraftig skogbruk. Kompetanseutvikling er en annen viktig oppgave for Levende Skog. Det blir gjennomført omfattende opplæring innen temaet biologisk mangfold i skog.

Skogsertifisering Å utvikle bedre systemer for dokumentasjon av miljøtilstanden i skogen er også en viktig oppgave for Levende Skog. God og troverdig dokumentasjon er viktig for å gi miljøbevisste kunder og forbrukere sikkerhet for at produktene har basis i et miljømessig godt skogbruk. Såkalt sertifisering av skogbruk er en mulig løsning for miljødokumentasjon. Skogbruket og skogindustrien i Norge deltar i prosjektet Nordisk Skogsertifisering som arbeider for å utvikle et felles nordisk system. Levende Skog er norsk samarbeidspartner for det nordiske skogsertifiseringsprosjektet, og medarbeidere fra Norske Skog deltar også i dette arbeidet. Det er også mange andre internasjonale initiativ for skogsertifisering, blant annet knyttet til ISO og Forest Stewardship Council (FSC). Det gjenstår fortsatt mye arbeid før det er mulig å si hvilke initiativ som vil nå fram på bred basis. Norske Skog vil derfor holde flere muligheter for løsninger åpne. Vern av skog Det totale skogarealet i Norge dekker 120 millioner dekar. Av dette er 73 millioner dekar (58%) produktiv skog under barskoggrensen. Omkring 15% av den produktive skogen regnes som ikke økonomisk drivverdig på grunn av lang transportavstand og vanskelig terreng. Dette betyr at knapt halvparten av skogarealet i Norge er økonomisk drivvedig. Omkring 2 millioner dekar skog er totalfredet gjennom nasjonalparker og verneområder. Områder med restriksjoner etter Skogbruksloven og Naturvernloven dekker ytterligere 2 millioner dekar. I tillegg er omkring 30 millioner dekar skog definert som vernskog. I disse områdene er det generell meldeplikt ved hogst og betydelige restriksjoner på skogbruket. Omkring halvparten av vernskogarealet er produktiv skog. FOTO ERIK SANDERSEN Norske Skog kjøper ikke virke som er avvirket i strid med meldeplikt eller andre vernebestemmelser. Regjeringen fremmet våren 1995 en stortingsmelding om opptrapping av barskogvernet mot år 2000. Her foreslås det å utvide barskogvernet i Norge med 120.000 dekar. Norske Skog ønsker å bidra til en ryddig verneprosess, og det er selskapets policy å ikke kjøpe virke fra områder som ansvarlige myndigheter definerer som aktuelle for barskogvern. Begrensingen gjelder inntil barskogvernet er avklart. Myndighetene har på sin side et ansvar for å gjennomføre en verneprosess som er ryddig og ansvarlig i forhold til berørte skogeiere. Egne skoger Norske Skogs egne skoger ligger i fylkene Nord-Trøndelag, Akershus, Hedmark, Buskerud, Østfold samt Älvsborg og Värmlands län i Sverige. De totale skog- og utmarkseiendommene utgjør 1,8 millioner dekar. Av dette er 810.000 dekar produktiv skog. I 1995 ble det avvirket 102.250 kubikkmeter. Virke fra egne skoger utgjør bare ca. 2% av konsernets totale virkesbehov til fabrikker og trelastbruk i Norge. Ved drift av konsernets egne skoger legges det stor vekt på miljøforhold og hensyn til viltpleie og friluftsliv. I løpet av 1995 er det foretatt registrering av såkalte nøkkelbiotoper i alle skogeiendommene i Sør-Norge og Sverige. Nøkkelbiotoper er områder som har stor betydning for landskapets biologiske mangfold. Registreringen er foretatt av uavhengige personer med spesialkompetanse, blant annet fra WWF Verdens Naturfond. I 1996 vil det bli foretatt nøkkelbiotopregistreringer i Norske Skogs skoger i Nord-Trøndelag. Resultatet av registreringene går inn som en viktig del av planleggingsgrunnlaget for skogsdriften. Alle operatører, funksjonærer og entreprenører som arbeider i Norske Skogs skoger gjennomgår opplæring innen biologisk mangfold og bærekraftig skogbruk. Utvikling i stående skogvolum i Norge Mill. m 3 700 600 500 400 300 1925 1950 1958 1970 1984 1990 1995 7

Forbruk av råstoff FOTO ERIK SANDERSEN 8 Norske Skog brukte i 1995 ca. 6,0 millioner kubikkmeter virke til produksjon av masse, papir, trelast og sponplater. I tillegg brukte Norske Skog i 1995 ca. 122.000 tonn returpapir til framstilling av avispapir, fluting og spesialpapir. Etter overtakelsen av papirfabrikken Bruck i Østerrike, vil bruken av returpapir øke til ca. 280.000 tonn i 1996. Alt blir brukt Norske Skog utnytter alle deler av tømmerstokken i sin produksjon. Den groveste og mest verdifulle delen av treet foredles til trelast og konstruksjonsmaterialer ved sagbrukene. Toppstokken går til produksjon av masse og papir sammen med mindre trær fra tynninger og sluttavvirkninger samt flis fra sagbrukene. Annet avfall fra sagbruk og høvlerier (sagflis, kutterspon o.l.) brukes til produksjon av sponplater. Bark og annet avfall som ikke kan brukes til framstilling av produkter, utnyttes til produksjon av bioenergi ved fabrikkene. Norske Skog er Norges største produsent av bioenergi, med en total produksjon på ca. 3.000 GWh i 1995. Import I 1995 var avvirkningen i norsk skogbruk lav. Dette førte til at selskapet måtte importere ca. 2,1 millioner kubikkmeter virke til fabrikkene i Norge. Den klart største importen av bartrevirke kommer fra Sverige. Det ble også importert betydelige kvanta fra de baltiske stater. I 1996 vil importen bli vesentlig redusert. 430.000 kubikkmeter eucalyptus ble i 1995 importert til Tofte Industrier. Eucalyptus er et rasktvoksende treslag som brukes til produksjon av kortfibret masse. All eucalyptus til Tofte kommer fra plantasjer, ikke fra naturskog eller områder hvor det har vært tropisk regnskog.

Energi HOFSFOSSEN KRAFTSTASJON, FOLLUM Elektrisk kraft Norske Skog eier åtte vannkraftverk av ulik størrelse. Tre i tilknytning til Follum Fabrikker på Hønefoss, to ved Saugbrugsforeningen i Halden, samt tre i Nord-Trøndelag. I 1995 produserte disse kraftverkene til sammen 405 GWh. I tillegg til dette produseres elektrisk kraft ved brenning av biobrensel i mottrykksturbin ved Tofte Industrier i Hurum. Produksjonen var i 1995 250 GWh. Den totale egenproduksjonen utgjør ca. 15% av det totale forbruket. I internasjonal skogindustri er Norske Skogs energibase unik. Mer enn 95% av energiforbruket ved konsernets fabrikker i Norge er basert på fornybare energikilder som ikke forurenser miljøet. Skogindustrien er en energiintensiv industri. Som Norges største skogindustrikonsern er Norske Skog en stor forbruker av elektrisk kraft og termisk energi. Forbruket av elektrisk kraft ved konsernets fabrikker i Norge var i 1995 4.900 GWh, mens forbruket av termisk energi (damp) tilsvarte 4.950 GWh (inklusiv 400 GWh fra elektrokjeler). Totalt tilsvarer dette mer enn hele det samlede energiforbruket i Oslo. Forbruket ved Norske Skog Golbey i Frankrike var henholdsvis 504 GWh og 340 GWh av elkraft og termisk energi. Norske Skog produserer imidlertid en stor del av energien selv, i stor grad basert på de deler av råstoffet som ikke går med i selve produktene. I 1995 utgjorde egenproduksjonen totalt ca. 5.950 GWh. Av dette var 5.300 GWh termisk energi og 650 GWh elektrisk kraft. Det største forbruket av elektrisk kraft er ved trykkpapirfabrikkene. Forbruket ved de fire fabrikkene i Norske Skog utgjorde i 1995 over 80% av konsernets totale forbruk. Termisk energi fra biobrensel Det totale forbruk av termisk energi var ca. 5.300 GWh i 1995. Største forbruker av termisk energi var Tofte Industrier som stod for rundt 40% av forbruket. Den største delen av den termiske energien ble produsert fra biobrensel som genereres ved fabrikkene i form av slam og bark samt fra avlut ved Tofte Industrier. Avluten fra Tofte forbrennes i en sodakjele der kjemikaliene gjenvinnes og der det produseres høyverdig termisk energi som benyttes i prosessen. Sammen med barkfyring gjør disse anleggene Tofte selvforsynt med energi. Gjenvinning av elektrisk kraft Framstilling av tremasse (TMP) er den mest kraftkrevende delprosessen ved papirfabrikkene. Men godt over halvparten av den elektriske energien kan gjenvinnes i form av damp. I 1995 ble 1.150 GWh termisk energi gjenvunnet på denne måten, hvilket utgjør ca. 55% av det totale forbruk av termisk energi ved disse fabrikkene. Foruten fra biobrensel og gjenvinning, ble det i 1995 framstilt termisk energi basert på olje tilsvarende 500 GWh og fra elektrokjeler tilsvarende 400 GWh. Ren og fornybar vannkraft Elektrisk kraft i Norge er i all vesentlighet basert på ren og fornybar vannkraft. For Norske Skog medfører dette at mer enn 95% av det totale energiforbruket i 1995 kom fra fornybare energikilder, enten i form av vannkraft eller biobrensel. Dette betyr at Norske Skogs virksomheter, til tross for energikrevende prosesser, i svært liten grad påvirker drivhuseffekten. Dette vil bli ytterligere redusert når Saugbrugsforeningen og Braskereidfoss i 1996 kjører i gang nye biobrenselkjeler. Fordeling på energikilder i 1995 Bioenergi 30% Gjenvinning 13% Olje/gass 5% Elkraft 52% 9

Produksjons- og utslippsoversikt Med få unntak hadde alle Norske Skogs produksjonsenheter en økning i produksjonen i 1995 i forhold til året før. Totalt økte produksjonen av kjemisk masse og CTMP med 5%, av papir med 19%, skurlast med 4%, plater med 37% og laminater med 28%. Den store økningen i papirproduksjonen skyldes først og fremst oppkjøpet av aksjene i fabrikken Papeteries de Golbey i Frankrike. Denne fabrikken er for første gang i 1995 tatt med i miljøregnskapet. Men også Saugbrugsforeningen hadde en fin økning i produksjonen på over 20% som følge av stadig høyere produksjon på den nye papirmaskinen som ble kjørt i gang i 1993. Område Papir Økningen i plateproduksjonen skyldes oppkjøp av Agnes Fabrikker i Stavern, mens økningen i laminatproduksjonen ved Fibo-Trespo i Lyngdal skyldes oppstart av en ny produksjonslinje. Som følge av oppkjøpet av de to nevnte fabrikkene ble det i 1995 totalt sett en svak økning av utslippene målt som absolutte utslippstall i tonn pr. døgn. De spesifikke utslippene, målt pr. tonn produkt, gikk imidlertid ned for alle utslippskomponenter bortsett fra fosfor. Målt som spesifikke utslipp gikk utslippene av oppløst organisk stoff ned med 15% og utslippene av klororganisk stoff ned med 12%. Utslippene av suspendert stoff hadde en marginal nedgang, mens utslippene av fosfor fra de fabrikker der disse er konse- Utslipp til luft Produksjon Produksjon Støv(mg/Nm 3 ) Fabrikk 1994 1995 Utslipp Utslipp SFT-krav (tonn/år) (tonn/år) 1994 1995 10 Nordenfjelske Treforedling 494.300 494.100 <5 <25 50 Follum Fabrikker 321.500 327.300 <5 10 50 Golbey - 228.000 - <30 30 Saugbrugsforeningen 429.900 522.700 36 29 100 Sande Paper Mill 78.600 79.700 30 <20 30 Hurum Papirfabrikk 32.300 30.900 - - - 1) Dispensasjon fra SFT Område Fiber Utslipp til luft Produksjon Produksjon Støv(mg/Nm 3 ) Fabrikk 1994 1995 Utslipp Utslipp SFT-krav (tonn/år) (tonn/år) 1994 1995 Tofte Industrier 2) 340.740 355.700 <90 <93 150 Folla CTMP 83.200 89.100 200 Ikke målt 200 2) Utslipp av prosessvovel 1995: 384 tonn Område Bygg Utslipp til luft Produksjon Produksjon Støv(mg/Nm 3 ) Fabrikk 1994 1995 Utslipp Utslipp SFT-krav (tonn/år) (tonn/år) 1994 1995 Van Severen (Skurlast m 3 ) 101.300 107.800 - - - Numedal (Skurlast m 3 ) 41.100 42.500 294 180 194 Soknabruket (Skurlast m 3 ) 120.300 123.100 195 195 200 Våler (Skurlast m 3 ) 106.500 122.500 153 153 200 Østerdalsbruket (Skurlast m 3 ) 52.400 63.000 - - - Langmoen Tre (Skurlast m 3 ) 69.200 53.300 250 250 250 (Parkett m 2 ) 1.163.500 1.160.000 3 3 50 Agnes (Sponplater m 3 ) - 96.100-130/72 150/100 Kvam (Sponplater m 3 ) 36.000 34.700 106 128 150 Braskereidfoss (Sponplater m 3 ) 207.700 203.300 <120 <82 150 Fibo Trespo 3) (Laminat m 2 ) 1.796.400 2.299.600 <250 50 300 3) Andre utslipp: Formaldehyd: 1,0 kg/time; Fenol: 1,9 kg/time; Etanol: 26,5 kg/time

sjonsbelagt (Saugbrugs og Follum) hadde en økning på 55%. Dette skyldes utelukkende ustabile forhold i forbindelse med igangkjøringen av et nytt biologisk renseanlegg på Follum. Det forventes at dette vil normaliseres når renseanlegget kommer i regulær drift. Utslippsreduksjoner 1990-1995 KOF SS AOX 100 80 Tabellene under viser produksjons- og utslippstall fordelt på produksjonsområder og på hver enkelt fabrikk. Figuren til høyre viser utviklingen i utslipp for de tre viktigste utslippskomponenter til vann målt som spesifikke utslippstall (kg/tonn produkt). Som det framgår av figuren er utslippene av klororganisk stoff redusert med 97%, mens utslippene av oppløst- og suspendert organisk stoff er redusert med henholdsvis 56 og 57% siden 1990. 60 40 20 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 Utslipp til vann Område Papir KOF(tonn/døgn) SS(tonn/døgn) Fosfor(kg/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav Utslipp Utslipp SFT-krav Utslipp Utslipp SFT-krav 1994 1995 1994 1995 1994 1995 60,4 60,0 71,0 29,7 28,2 30,0-1,8 3,8 7,7 9,0 25,0 27,0 27,0 20/25 1) 1,2 0,8-4,1 4,4 5,5 1,8 2,7 3,0-0,1 0,8 0,8 1,0 3,2 2,6 3,0 1,9/2,4 1 0,5 0,4 0,5 44,1 34,7-5,6 13,8 12,0 - - - 12,0 13,6 18,0 57,0 88,7-0,5 0,4-11 Utslipp til vann Område Fiber KOF(tonn/døgn) SS(tonn/døgn) AOX(tonn/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav Utslipp Utslipp SFT-krav Utslipp Utslipp SFT-krav 1994 1995 1994 1995 1994 1995 26,0 27,5 70,0 20,7 22,5 26,0 1,9 2,3 4,0 0,3 0,3 0,4 0,16 0,14 2,0 - - - Miljøeffekter Konsesjonsbelagte utslipp til vann Oppløst organisk stoff (KOF). Ved nedbryting av organisk stoff i vannmassene forbrukes oksygen. KOF-parameteren (Kjemisk Oksygen Forbruk) er et direkte mål for hvor mye oksygen som går med til å bryte ned det organiske materialet til CO2 og vann. Suspendert stoff (SS) omfatter partikulært organisk og uorganisk materiale. I store konsentrasjoner og under ugunstige forhold kan suspendert organisk stoff forårsake oksygensvikt i sedimenter og bunnvann. Klororganisk stoff (AOX) gir et mål for hvor mye klor som er bundet til organiske molekyler. Nye bleketeknikker har redusert utslippene betydelig de siste årene, og medført sterk reduksjon i dannelsen av høyklorerte forbindelser. Fosfor (Tot-P). Utslipp av fosfor har til nå bare vært konsesjonsbelagt for fabrikker med utslipp til belastede innsjøer. Fosfor kan ved høye konsentrasjoner føre til algeoppblomstring (eutrofiering). Konsesjonsbelagte utslipp til luft Støv. Problemer med støvutslipp har i første rekke vært knyttet til sponplatefabrikkene. Støvproblemet reduseres eller elimineres f.eks. ved bruk av sykloner eller filtre. Svoveldioksid (SO2) har forsurende effekt. Innenfor treforedling er prosessutslipp av SO2 i hovedsak knyttet til produksjon av kjemisk masse.

Avfall 12 Produksjon av masse, papir, trelast, plater og laminater skaper ulike typer avfall. De viktigste avfallstypene er slam fra eksterne renseanlegg, produksjonsavfall som bark, treavfall, emballasje, oppsop fra tømmertomter o.s.v., samt aske fra forbrenning av avfall og annet fastbrensel. Slam fra eksterne renseanlegg Ved masse- og papirfabrikkene genereres slam i de eksterne renseanleggene. I 1995 ble det totalt produsert ca. 110.000 tonn slam (som tørt stoff). 28 % av dette ble deponert, 56 % ble brent og 16 % gikk til jordanvendelse. Produksjonavfall Foruten bark, slam og aske genereres andre typer produksjonsavfall som emballasjeavfall, oppsop fra tømmertomter m.m. I 1995 utgjorde dette 46.000 tonn. Det meste av dette går til deponering. Aske fra forbrenning Ved de fleste fabrikkene er hovedråstoffet rundvirke som barkes før videre prosessering. Det meste av barken brennes, ofte sammen med flis, slam og annet fastbrensel, avhengig av hvilke avfallsprodukter den enkelte fabrikk har. Energien fra forbrenningen benyttes til å produsere damp som utnyttes i produksjonsprosessen. Avfallet som forbrennes inneholder uorganisk materiale som kommer ut som aske etter forbrenningen. I 1995 ble det produsert 26.000 tonn aske. 68 % av denne ble deponert, 2 % ble benyttet til kalking av jordbruksarealer og 30 % gikk til sementindustrien. Avfall til deponi Den samlede avfallsmengden som gikk til deponi i 1995 var ca. 100.000 tonn. Slam fra eksterne renseanlegg utgjorde 32 %, asken 18 % og de resterende 50 % var annet produksjonsavfall. Spesialavfall Alt avfall som er definert som spesialavfall leveres til godkjent mottager for destruksjon. Totalt utgjorde dette ca. 700 tonn i 1995. Spillolje utgjør hovedmengden av spesialavfallet. SLAM FRA RENSEANLEGG UTGJØR EN BETYDELIG DEL AV AVFALLET I NORSKE SKOG. FOTO KJELL S. STENMARCH Totale avfallsmengder til deponi eller disponering utenfor fabrikkområdet. Aske 21% Annet prod. avfall 38% Spesialavfall 1% Slam 40%

De viktigste tiltak i 1995 Det ble i 1995 gjennomført miljøinvesteringer ved 11 av de 18 produksjonsstedene i Norske Skog. Med miljøinvesteringer menes investeringer som i det vesentligste er foretatt for å redusere utslippene til vann og luft, redusere støy eller forbedre disponering av slam og annet avfall. I det følgende er det redegjort for de viktigste miljøtiltakene i 1995. Område Papir Innenfor Område Papir ble det gjennomført miljøinvesteringer for i alt 114 millioner kroner. Nordenfjelske Treforedling Det ble ikke gjennomført større miljøinvesteringer i 1995. Det er gjennomført årlig oppfølging av resipientundersøkelse og bedriften har arbeidet aktivt med avfallsbehandling og avfallssortering. Det er også gjennomført forprosjekter i forbindelse med kommende investering i biologisk renseanlegg. Follum Fabrikker Det ble gjennomført miljøinvesteringer for 43 millioner kroner, alt i forbindelse med bygging av et nytt biologisk renseanlegg. Saugbrugsforeningen Det ble gjennomført miljøinvesteringer for 64 millioner kroner, det meste i forbindelse med byggingen av ny biobrenselkjel. Denne har en total kostnadsramme på 180 millioner kroner og vil stå ferdig sommeren 1996. Sande Paper Mill Det ble gjennomført miljøinvesteringer for 6 millioner kroner, det meste i tiltak for å øke kapasiteten på det biologiske renseanlegget. Siden oppstart av det biologiske renseanlegget i 1993, er produksjonsprosessen på Sande blitt endret. Dette har ført til at renseanlegget ikke lenger har kapasitet til å behandle alt avløpsvannet optimalt og det er derfor nødvendig å øke kapasiteten. Hurum Papirfabrikk Det ble gjennomført miljøinvesteringer for 1,5 millioner kroner, det meste i forbindelse med rehabilitering av gamle bygninger. Golbey Det ble ikke foretatt miljøinvesteringer ved bedriften i 1995. Fabrikken var ny i 1992 og er utstyrt med topp moderne renseanlegg med svært gode renseeffekter. Område Fiber Innenfor Område Fiber ble det gjennomført miljøinvesteringer for i alt 28,5 millioner kroner. Tofte Industrier Det ble gjennomført miljøinvesteringer for 1,5 millioner kroner. Det ble utført forbedringer i avløps/spillsystemet i sponkokeriet samt supplering av måleutstyr i avløpskanaler. Det ble også gjennomført diverse støyreduserende tiltak. Folla CTMP Det ble gjennomført miljøinvesteringer for i overkant av 27 millioner kroner i forbindelse med bygging av et nytt biologisk renseanlegg. Område Bygg Innenfor Område Bygg ble det gjennomført miljøinvesteringer for 8,7 millioner kroner i 1995. De største investeringene var nytt fyrhus for brenning av avfall ved Soknabruket, samt start på installasjon av ny fastbrenselkjel ved Fibo-Trespo i Lyngdal. Den nye kjelen ved Fibo-Trespo vil redusere gassutslippene med 90% og avfallsmengdene med 67%. DET NYE BIOLOGISKE RENSEANLEGGET VED FOLLUM FABRIKKER. FOTO ERIK SANDERSEN 13

Miljøinvesteringer og driftskostnader 14 Norske Skog har i 1995 investert drøye 150 millioner kroner i miljøforbedrende tiltak. Investeringene fordeler seg med henholdsvis 114 millioner innenfor Område Papir, 28,5 millioner kroner innenfor Område Fiber og 8,7 millioner kroner innenfor Område Bygg. I perioden 1990-1995 er det gjennomført miljøinvesteringer for i alt nærmere 1,3 milliarder kroner ved Norske Skogs bedrifter. De største investeringene i 1995 er gjennomført i forbindelse med installasjon av nye biologiske renseanlegg ved Follum og Folla samt i forbindelse med starten på byggingen av ny biobrenselkjel ved Saugbrugsforeningen. De miljørelaterte driftskostnadene økte med over 75% i forhold til 1994. Dette skyldes i hovedsak at Golbey nå er tatt med i miljøregnskapet for første gang. Holdes denne fabrikken utenfor er økningen på 8%. Miljøinvesteringer 1992-95 Papir Fiber Bygg mill. kr. 200000 Bedriftenes miljøinvesteringer Produksjonsenhet Investeringer Investeringer 1994 1995 Område Papir 16.833 114.180 Nordenfjelske Treforedling 0 0 Follum Fabrikker 9.000 43.000 Golbey 0 Saugbrugsforeningen 2.850 63.705 Sande Paper Mill 2.000 6.100 Hurum Papirfabrikk 2.983 1.375 Område Fiber 53.022 28.655 Tofte Industrier 49.020 1.442 Folla CTMP 4.002 27.213 Område Bygg 5.402 8.717 Van Severen 266 0 Numedal Bruk 0 0 Soknabruket 0 6.015 Våler Skurlag 0 0 Langmoen 2.600 0 Østerdalsbruket 1.100 170 Agnes 412 Kvam 0 0 Braskereidfoss 236 20 Fibo-Trespo 1200 2100 Totalt 75.257 151.552 175000 150000 125000 100000 75 75000 Bedriftens miljørelaterte driftskostnader Produksjonsenhet Driftskostnader Driftskostnader 1994 1995 Område Papir 53.954 70.168 Nordenfjelske Treforedling 7.862 8.427 Follum Fabrikker 14.500 15.400 Golbey 14.497 Saugbrugsforeningen 16.799 17.584 Sande Paper Mill 13.800 13.700 Hurum Papirfabrikk 993 560 Område Fiber 2.706 5.276 Tofte Industrier 1.872 4.401 Folla CTMP 834 875 50 50000 25 25000 0 0 1992 1993 1994 1995 Område Bygg 2.105 2.685 Van Severen 0 0 Numedal Bruk 0 35 Soknabruket 22 37 Våler Skurlag 0 100 Langmoen 268 375 Østerdalsbruket 49 55 Agnes 32 Kvam 61 4 Braskereidfoss 835 880 Fibo-Trespo 870 1.167 Totalt 58.765 78.129

Planlagte tiltak Område Papir Nordenfjelske Treforedling Det viktigste miljøarbeidet ved Nordenfjelske Treforedling framover vil være prosjektering og bygging av et nytt biologisk renseanlegg. Valg av leverandør skal gjøres i løpet av sommeren 1996, slik at byggearbeidet kan startes på høsten. Anlegget er planlagt igangkjørt sommeren 1997, slik at nye utslippskrav fra SFT gjeldende fra 1.1.1998 vil bli overholdt. Bedriften vil også arbeide videre med avfallsminimering og med vannbesparende tiltak. Follum Fabrikker Når det nye biologiske renseanlegget er ferdig innkjørt våren 1996 vil arbeidet fortsette med å optimalisere anlegget. Videre vil bedriften arbeide med å forbedre slambehandlingen slik at alt slam kan forbrennes i eksisterende fyrkjel. Det skal også gjennomføres støyreduserende tiltak samt en større støyutredning. Område Fiber Tofte Industrier Tofte vil arbeide videre med ytterligere reduksjoner i utslippene både til luft og vann. Et stort prosjekt har som mål å lukke avløpssystemet i blekeriet. Målsettingen er at dette skal kunne gjennomføres innen århundreskiftet. Folla CTMP Arbeid med å redusere utslippene til luft er startet og bedriften vil i tiden framover arbeide for å finne fram til rett teknologi for å redusere utslippene fra fyrkjelen. Det vil også bli arbeidet med ytterligere støyreduksjoner. Område Bygg De viktigste tiltak innenfor Område Bygg er ferdigstillelse av fastbrenselskjelen ved Fibo-Trespo samt ombygging/ oppgradering av barkkjelen ved Våler Skurlag. Saugbrugsforeningen Den nye biobrenselkjelen skal stå klar innen 1.7.1996. Kjelen kan da ta hånd om alt organisk avfall ved bedriften. Utover dette vil bedriften arbeide med støyreduserende tiltak i henhold til krav fra SFT. 15 Sande Paper Mill Etter endringer i produksjonsprosessen har dagens biologiske renseanlegg for liten kapasitet. Arbeidet med å utvide renseanlegget med en tredje reaktor er derfor igangsatt og forventes ferdigstilt innen sommeren 1996. Dette vil øke renseanleggets kapasitet med 30-50%. Det vil også bli gjennomført investeringer for å øke driftsstabiliteten og dermed redusere utslippene fra bedriftens fyrkjel. Hurum Papirfabrikk Det vil bli foretatt mindre investeringer i forbindelse med opprusting av fabrikkområdet, avfallsminimering samt tiltak for å redusere støy. BYGGING AV NY BIOBRENSELSKJEL VED SAUGBRUGSFORENINGEN

Miljøledelse 16 EUs nye miljøledelsessystem (EMAS) skal innføres ved alle Norske Skogs fabrikker. Flere av fabrikkene vil også bli sertifisert etter ISO 14001. Den sterke fokuseringen på miljø i industrien de seneste årene var lenge i hovedsak knyttet til utslippsforhold og til tekniske tiltak for å redusere disse. ISO 14001 Etter hvert som utslippene er redusert og bedriftene har installert forskjellig type renseutstyr, er det et økende behov for å sikre at anleggene drives optimalt, og at ansvaret for at anlegg og utstyr drives i henhold til lover og regler ligger hos rette vedkommende. I Norge er dette ivaretatt bl.a. gjennom internkontrollforskriften som trådte i kraft i 1992. Alle Norske Skogs fabrikker har etablert internkontrollsystemet i henhold til gjeldende forskrift. Internkontrollsystemet er et særnorsk fenomen som skal sikre at bedriftene har systemer som ivaretar myndighetenes krav til forsvarlig sikring av forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Internasjonalt er HMS-begrepet ikke like godt etablert og det er her i stedet satset på ledelsessystemer som kun konsentreres rundt det ytre miljø. Et slikt internasjonalt system er ISO 14001 som i prinsippet er bygget opp som kvalitetssikringsstandarden ISO 9000. ISO 14001 setter spesifikke krav til styringssystemer og prosedyreverk for å sikre en god styring av alle bedriftens ytre miljøforhold. EU- FORORDNING FOR MILJØ- STYRING OG MILJØREVISJON Tilsvarende er det innenfor EU etablert en frivillig forordning med virkning fra 10.april 1995, kalt Eco- Management and Audit Scheme (EMAS). I tillegg til kravene om etablering av miljøledelsessytem setter EMAS krav til at bedriften utarbeider regelmessige miljøredegjørelser. Bedrifter som tilfredsstiller kravene i EMAS kan la seg registrere i et register og gis rett til å bruke et symbol på at en tilfredsstiller disse kravene. For å bli sertifisert etter ISO 14001 og registrert innenfor EMAS-forordningen må bedriften godkjennes av et akkreditert sertifiseringsorgan. Myndighetene, gjennom Norsk Akkreditering, har ansvaret for å utpeke og godkjenne miljøkontrollørene i Norge. Norske Skogs konsernledelse vedtok i 1995 at det skal arbeides for at alle relevante enheter skal utarbeide systemer slik at de kan bli registrert som EMAS-bedrifter. Som en start på dette arbeidet ble det i 1995 gjennomført et internt seminar i Norske Skog for ledelse og andre miljøansvarlige ved bedriftene. Samtidig ble det besluttet at Nordenfjelske Treforedling skulle være pilotbedrift og at arbeidet skulle starte opp umiddelbart. Målet skulle være at Nordenfjelske Treforedling skulle bli ISO 14001 sertifisert og EMAS-registrert i løpet av våren 1996 som en av de første i Norge. Arbeidet som utføres ved denne fabrikken vil danne grunnlag for tilsvarende arbeid ved de øvrige fabrikkene i Norske Skog. NORDENFJELSKE TREFOREDLING VIL I 1996 VÆRE DEN FØRSTE BEDRIFTEN I NORGE TIL Å BLI SERTIFISERT ETTER ISO 14001 OG BLANT DE FØRSTE TIL Å BLI REGISTRERT SOM EMAS-BEDRIFT. FOTO FJELLANGER WIDERØE

Inspeksjoner og kontroller Statens forurensningstilsyn (SFT) setter grenser for utslipp og overvåker nøye situasjonen og utviklingen på fabrikkene. Overvåkingen skjer dels gjennom fabrikkenes egen rapportering til SFT og dels gjennom kontroll ute på fabrikkene. Størrelse og utslippspotensiale er avgjørende for hvor ofte SFT kontrollerer fabrikkene. Normalt blir Norske Skogs fire største fabrikker - Tofte, Saugbrugs, Follum og Nordenfjelske Treforedling - kontrollert hvert år, mens de øvrige blir kontrollert hvert andre til tredje år. Kontrollene kan inndeles i to hovedkategorier, uanmeldt inspeksjon og systemrevisjon. Uanmeldt inspeksjon er normalt en endags inspeksjon der en representant fra SFT besøker fabrikken uten å ha meldt fra på forhånd. Hele eller deler av virksomheten gjennomgås ved intervjuer, inspeksjon av anlegg og renseutstyr og gjennomgang av analyser og måleresultater. Ved systemrevisjon varsles fabrikkene i god tid på forhånd. Slike kontroller varer gjerne i ca. en uke og kan omfatte både gjennomgang av fabrikkens internkontrollsystem, intervjuer av ansatte på ulike nivåer i organisasjonen, inspeksjon av anlegg og renseutstyr, gjennomgang av rutiner og prosedyrer, måling av utslipp etc. Hensikten er å verifisere internkontrollsystemets funksjon og etterlevelse. Slike systemrevisjoner kan også foretas sammen med andre som f.eks. el-tilsynet, arbeidstilsynet og direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Etter en kontroll av SFT mottar fabrikken en rapport der eventuelle avvik fra utslippstillatelser, forurensningsloven, produktkontrolloven eller forskrifter er kommentert. Avvikene skal rettes opp omgående, men i praksis får fabrikken en frist for å melde fra om at forholdene er rettet opp. Åtte av Norske Skogs fabrikker ble kontrollert av SFT og en av industrivernet i 1995. Alle SFT-kontroller bestod av uanmeldt inspeksjon. Det ble ved de fleste kontroller påvist avvik, men ingen av alvorlig art. Alle forhold er brakt i orden eller er under utbedring. I Frankrike er det et annet system for kontroll av bedriftene. I Golbey ble det ialt foretatt 10 ulike inspeksjoner i 1995. Det ble ikke registrert avvik ved inspeksjonene. Follum Fabrikker ble i 1995 politianmelt av SFT for et engangsutslipp av 13 kubikkmeter NaOH i oktober 1994. Saken er påtalemessig avsluttet ved at Norske Skog har vedtatt et forelegg på kroner 500.000,-. Utslippet medførte ingen påvisbare skader på miljøet. 17 Produksjonsenhet Uanmeldt System- Anmerkninger inspeksjon revisjon Område Papir Nordenfjelske Treforedling 11.12 2 avvik vedr. handtering av spillolje og spesialavfall. Begge forhold er ordnet. Follum Fabrikker 07.11 1 avvik vedr. deklarering av importerte kjemikalier. Forholdet ordnet. Saugbrugsforeningen 01.12 1 avvik. Mindre overskridelse av utslipp til luft. Forholdet ordnet. Sande Paper Mill 18.12 Rapport ikke mottatt. Hurum Papirfabrikk Ingen inspeksjoner eller systemrevisjoner i 1995 Område Fiber Tofte Industrier 30.08 1 avvik vedr. manglende oppfølging etter sytemrevisjon i 1994. Forholdet ordnet. Folla CTMP 09.02 2 avvik vedr. handtering av spillolje og manglende system for sortering av avfall. Begge forhold ordnet. Område Bygg Van Severen Ingen inspeksjoner eller systemrevisjoner i 1995 Numedal Bruk Ingen inspeksjoner eller systemrevisjoner i 1995 Soknabruket Ingen inspeksjoner eller systemrevisjoner i 1995 Våler Skurlag Ingen inspeksjoner eller systemrevisjoner i 1995 Langmoen Ingen inspeksjoner eller systemrevisjoner i 1995 Østerdalsbruket 21.11 Ingen avvik, men pålegg om støymålinger. Agnes 06.12 Mangler vedr. bedriftens internkontrollsystem og ved tanklagringen. Tiltak iverksatt. Kvam, sponplatefabrikk Ingen inspeksjoner eller systemrevisjoner i 1995 Braskereidfoss, sponplatefabrikk Ingen inspeksjoner eller systemrevisjoner i 1995 Fibo-Trespo 30.05 Utført av industrivernet. 1 avvik vedr. organisering av industrivernet. Forholdet ordnet.

Forskning og utvikling 18 Norske Skog har en egen enhet for forskning og utvikling, Norske Skog Teknikk. Enheten består av fire avdelinger innenfor områdene papir, fiber, prosesstyring og miljø. Prosjektene som gjennomføres i Norske Skog Teknikk utføres i nært samarbeid med fabrikkene. Miljøavdelingen har i 1995 arbeidet med flere prosjekter som alle har som hovedmålsetting å redusere miljøpåvirkningene av konsernets virksomhet. Et større prosjekt som for alvor kom i gang i 1995 var arbeidet med å legge grunnlaget for å redusere friskvannforbruket ved papirproduksjon og å utvikle/identifisere teknologi og løsninger som muliggjør papirproduksjon uten utslipp til vann. Et tilsvarende prosjekt pågår på Tofte, med mål å kunne produsere blekt kjemisk masse uten utslipp til vann. Andre viktige prosjekter har vært optimalisering av biologiske renseanlegg, samt avslutning av et 4-årig prosjekt for å undersøke om slam og aske er av verdi for jordbruket. Avløpsfri papirproduksjon I 1995 ble et større prosjekt startet opp der det skal arbeides fram et konsept for å produsere avis-/magasinpapir uten utslipp til vann og med minimal avfallsproduksjon. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Kværner Water Systems og har økonomisk støtte fra SFT. Prosjektet har Saugbrugsforeningen som case-bedrift. I 1995 har arbeidet vært konsentrert om to hovedaktiviteter: 1) Kartlegging og karakterisering av alle vannstrømmer 2) Bygging av et pilotanlegg for våtoksidasjon for destruksjon av organisk avfall En kartlegging og karakterisering av alle vannstrømmer er en forutsetning for i første omgang å redusere vannforbruket ned til et minimum for hva som er mulig uten ytterligere omfattende tiltak, og i neste omgang bestemme hva slags vannkvalitetskriterier som er nødvendig for ytterligere reduksjoner. Når dette er bestemt, er neste trinn å undersøke og utvikle metoder for å oppnå disse vannkvaliteter. Den andre aktiviteten som ble startet opp i 1995, var å prosjektere og bygge et pilotanlegg for våtoksidasjon. Prinsippet med denne teknologien er at organisk avfall forbrennes i våt tilstand ved temperatur 2-300 O C og 50-100 bars trykk. Pilotanlegget stod klart i november 1995. I 1996 vil det bli gjennomført flere tester på ulike avfallsstrømmer. Innledende forsøk viser at våtoksidasjon i tillegg til effektivt å destruere organisk avfall også muliggjør gjenvinning av prosesskjemikalier. Bedre styring av tilsetting av næringsstoffer i biologiske renseanlegg Prinsippet for biologiske renseanlegg er at store deler av det organiske materialet som finnes i avløpsvannet fjernes, dels gjennom at det forbrukes for å produsere nye mikroorganismer, og dels gjennom at disse miroorganismene bryter materialet ned til CO2 og vann. For å produsere mikroorganismer kreves foruten organisk materiale også ulike næringsstoffer, der de viktigste er nitrogen og fosfor. Ettersom avløpsvann fra treforedlingsindustrien inneholder svært lite av disse stoffene er det nødvendig å tilsette disse i form av f.eks fosforsyre og amoniakk. Å styre tilsatsen av disse kan være vanskelig, spesielt der konsentrasjonen av det organiske materialet i avløpsvannet varierer betydelig f.eks. som følge av hyppige kvalitetsskift og endrede driftsforhold i masse- og papirfabrikk. For lite tilsats av næringssalter vil gi dårlig renseeffekt i anlegget, mens for mye vil føre til at overskuddet av næringssaltene følger med avløpsvannet og fører til unødig forurensning. I tillegg utgjør dette selvfølgelig en unødig kostnad for bedriften. Norske Skog Teknikk har i 1995 sammen med Sande Paper Mill testet ut og satt i drift et nytt instrument for kontinuerlig måling av konsentrasjonen av organisk materiale i avløpsvannet. Signalene fra dette og andre måleinstrumenter er så brukt for å styre tilsatsen av næringsstoffene til det biologiske anlegget. Det er i perioder oppnådd lovende resultater. Erfaringene viser at on-line måling definitivt er påkrevd for en optimal tilsats av næringsstoffer til det biologiske anlegget ved fabrikken. Bedre drift av biologiske renseanlegg Kvaliteten på slammet i et biologisk anlegg er avgjørende for at prosessen skal fungere godt. Slammet består av små mikroorganismer som setter krav til sine omgivelser for å gjøre den jobben de er tiltenkt. I 1995 har Norske Skog Teknikk deltatt i et større prosjekt sammen med andre treforedlingsbedrifter der hovedmålsettingen er å bestemme hvordan ulike driftsparametere påvirker slamkvaliteten. I prosjektet har det vært foretatt en grundig kartlegging der slamkvaliteten har vært studert under ulike driftsbetingelser. Dette har vært utført både i fullskala og i pilotskala. Parametre som har blitt variert er ph, temperatur, innhold av ulike næringsstoffer og sporelementer. Prosjektet har så langt gitt oss mye kunnskap om hva som påvirker slamkvalitet. Resultatene er vesentlige for å kjøre de biologiske renseprosessene optimalt. Nye disponeringsmuligheter av slam og aske 1995 var det siste året i et 4-årig prosjekt der bruken av slam og aske i jordbruket har vært undersøkt. Kjemisk karakterisering av de ulike slam- og askeprodukter og vekstforsøk inne og ute viser at både slam og aske har potensiale for å benyttes i jordbruket. Dokumentasjonen som er framkommet i prosjektet er nødvendig når det skal søkes Landbrukstilsynet om permanent tillatelse for jordanvendelse. Denne prosessen er startet for en fabrikk. Det har i 1995 også vært arbeidet med å stabilisere slam fra biologiske renseanlegg for å redusere lukt og vanninnhold (kompostering, tørking). I liten skala har det vært kjørt forsøk i en komposteringsreaktor som raskt konverterte et næringsrikt slam til et stabilt produkt med gjødselverdi. Utarbeidelse: Norske Skog Teknikk, miljø. Arr.: TRB - Trykk: Lade Offset.

Offisiell hovedsponsor Norske Skogindustrier ASA Hovedkontor 7620 Skogn Telefon: 74 08 70 00 Telefax: 74 08 71 00 Konsernsenter Vollsveien 9-11 1324 Lysaker Telefon: 67 59 90 00 Telefax: 67 59 91 97