Å PPORT 2012 OPPLAND. Samarbeid øker optimismen

Å PPORT 2012 OPPLAND Samarbeid øker optimismen Næringslivet i Oppland består av alt fra små enkeltbedrifter i et lokalt marked til internasjonale virksomheter i globale verdikjeder, For å styrke konkurranseevnen blir samarbeid stadig viktigere. Samarbeid er nøkkelen til bedre lønnsomhet, økt innovasjon og større konkurransekraft i næringslivet. Innovasjon Norge opplever økende etterspørselen etter nettverksprogrammer og tjenester. VI GIR LOKALE IDEER GLOBALE MULIGHETER I Innovasjon Norge arbeider mennesker som har lokal- og internasjonal kompetanse slik at en idé kan bli en forretningssuksess. Vi skal bidra til at norsk næringsliv utvikler seg, spesielt med tanke på fornyelse og innovasjon både for bedrifter og enkeltprodukter Jobben vår er blant annet å utvikle distriktene og styrke og profilere norsk næringsliv i Norge og i utland. Vinjerock 2012. Foto: Cathrine Dokken RAPPORT FRA STYRET Styret har vært svært aktive og engasjerte i strategiske diskusjoner om næringslivets utfordringer og muligheter. Vekst i eksisterende næringsliv skal prioriteres. Det er framtidsrettet verdiskaping å bidra til innovasjon og vekst i allerede etablerte bedrifter. Fylkets næringsliv har også behov for å bli mer internasjonalt orienterte for å øke eksportandelen og å henvende seg til et større marked. Videre er styret opptatt av at det må støttes opp under kompetansehevingstiltak i bedriftene slik at de kan styrke sin konkurranseevne både nasjonalt og internasjonalt. Styret har også vært opptatt av arbeidet med gründere og nyetableringer. Samarbeidsprosjektet Etablerersatsing i Oppland, som gjennomføres sammen med Oppland fylkeskommune, er et viktig tiltak for økt fokus på entreprenørskap. Bedriftsnettverkene, Arena Helse i Valdres og Norwegian Centres of Expertice på Raufoss, følges med stor interesse. Klynge- og nettverkssamarbeid som verktøy for utvikling og nyskaping viser gode resultater, og dette har overføringsverdi for større deler av næringslivet. Styret har hatt spesielt fokus på reiselivs- og landbruksnæringene som begge står overfor store utfordringer og krevende strukturendringer. Begge næringene har svak lønnsomhetsutvikling og de har også vesentlig betydning for store deler av øvrig næringsliv i regionen. To av styremøtene har vært spesielt viet disse næringene. Styret vil fortsatt påpeke at manglende tilskuddsmidler i sentrale strøk er en utfordring. Hovedtyngden av næringslivet er lokalisert i dette området og representerer derfor et viktig vekstpotensial. Styret har hatt 11 møter og har behandlet 96 saker. Ett av styremøtene ble kombinert med en todagers befaring i Gjøvikregionen hvor bedrifter i Gjøvik, Østre og Vestre Toten ble besøkt. I tillegg til saker innen finansiering har styret arbeidet med strategier, høringsuttalelse og forretningsplaner. De har også gitt innspill til ny strategi for Innovasjon Norge. Samarbeidet mellom styret og administrasjonen har fungert godt. Styremedlemmer: Gro Lundby (leder) Ingvar Hage (nestleder) Christl Kvam Eivind Brenna Eidsbugarden Trond Ellingsbø Kari Broberg Tonje Sivesindtajet Thor Svegården Foto: Anders Gjengedal - Visitnorway.com

Vi skal også få flere nordmenn til å reise mer i Norge og trekke utenlandske turister hit. Kontoret i Oppland Det er 13 ansatte ved kontoret på Lillehammer. I tillegg deler Oppland og Hedmark en stilling innen design/ markedsorientering. Det er også opprettet en prosjektstilling innenfor etablerersatsingen som er delfinansiert av Oppland fylkeskommune. Vi har kontor i tilknytning til Oppland fylkeskommunens avdeling for regional utvikling, samt at Norges forskningsråd sin regionale representant har kontor hos oss. Etter 14 år i samme lokaler ble det i 2012 igangsatt ombygging. Vi flyttet i august inn i nye og tidsriktige lokaler. naturgitte forutsetninger og fortrinn knyttet til landbruket. Dette har blant annet resultert i utbygging av flere bioenergianlegg i Oppland enn i landet for øvrig. Det er etablert flere bedriftsnettverk innenfor produksjon av matspesialiteter og etterspørsel er økende. Det er flere spennende FoU prosjekter innenfor disse bransjene. Skog- og treindustrien i Oppland har i likhet med mange andre fylker store utfordringer som følge av nedleggelse av papirindustrien i Norge. Næringsstrukturen i Oppland er relativ stabil, men utviklingstakten er lav i forhold til øvrige deler av landet som har mye større andel av sitt næringsliv knyttet til vekstnæringene olje/gass og marin sektor. Foto: Anders Gjengedal - Visitnorway.com KOMPETANSE Oppland har færre kompetansearbeidsplasser og befolkningen har lavere andel med høy utdanning enn landet for øvrig. I Oppland fylkeskommunes regionale handlingsplan er kompetanse et prioritert område. Det er godt samarbeid med høyskolene og Fagskolen på Gjøvik for å sikre at det utdannes fagarbeidere innenfor relevante bransjer som dekker næringslivets behov. Bedriftene etterspør fag- og teknologikompetanse i tillegg til organisasjons- og ledelseskompetanse. Innovasjon Norge Oppland arrangerer derfor flere typer kompeansekurs/program for næringslivet. De mest omfattende programmene gjennomføres over en periode på 1 ½ år med hjelp av prosjektleder og egne Høstdag i fjellet. NÆRINGSLIVET I OPPLAND Næringslivet i Oppland er preget av store forskjeller. Fra industrimiljøet på Raufoss, som nasjonalt og internasjonalt ledende innenfor automatisert produksjon og materialteknologi, til små distriktsbedrifter innen reiseliv og tradisjonell industri. Flere bedrifter innenfor disse næringene sliter og det er bekymringer i deler av fylket for at trenden vil fortsette. Det finnes likevel en gryende optimisme blant bedriftsledere i forhold til framtidig vekst og utvikling. Til tross for at Oppland er et innlandsfylke er det flere bedrifter som har fått avtaler som underleverandører til olje/gass industrien. Det er stort potensial for økte leveranser, og flere bedrifter har teknologi og kompetanse som kan transformeres til nye produkter og tjenester. Reiseliv, kultur- og opplevelsesnæringene er svært viktige for Oppland, men står fortsatt overfor vesentlige utfordringer. Oppland taper markedsandel sammenlignet med andre fylker, selv om det er store variasjoner fra region til region. Blant annet har de tradisjonelle høyfjellshotellene mistet sin attraktivitet. Turistene ferierer i mye større grad i egen fritidsbolig enn tidligere. Oppland har gått fra å være det største reiselivsfylket i forhold til antall gjestedøgn til å bli det største hyttefylket. Denne strukturendringen har resultert i at den totale verdiskapingen har hatt en positiv utvikling. Det legges igjen mer penger i aktiviteter og varehandel enn tidligere. Jord- og skogbruk er fortsatt den største næringen i fylket. Mye av det øvrige næringslivet er tuftet på Blåveis. bedriftsrådgivere. Inntil 10 bedrifter deltar i hvert program der de samles jevnlig. Programmene har hatt deltakere fra de fleste bransjer. Mentorordningen er et godt tilbud til nyetablerte bedrifter. Det gjennomføres også flere typer kompetansekurs rettet spesielt mot reiselivsnæringen. Dette er kurs innen vertskapsrollen, markedsføring på nett og opplevelsesproduksjon. Noen prioriterte bedrifter med vekstpotensial og internasjonale ambisjoner har fått tilgang til et bredt sammensatt rådgiverteam i Innovasjon Norge. Teamet har som sparringspartner i prosesser knyttet til forretningsutvikling.

I årets Ledermentor deltok tre kvinner fra Oppland. Programmet får svært gode tilbakemeldinger. Innovasjon Norge har valgt å dele inn det næringsrettede arbeidet i tre områder, entreprenørskap, vekst i bedrifter og innovasjonsmiljøer. ENTREPRENØRSKAP Prosjektet "Etablerersatsing i Oppland" er inne i sitt tredje år og begynner å gi resultater. Prosjektet er et forpliktende samarbeid mellom virkemiddelaktører og kommunene for å bistå gründere på en enhetlig og kompetent måte. Halvårlige nettverksmøter med faglig påfyll sikrer god samhandling. Det er gjennomført etablererkurs i 2012 som har hatt god deltakelse. Den årlige regionale gründerkonferansen Våg & Vinn samler mange deltakere og skaper samtidig stor interesse rundt regionens gründerpris. Kunnskapsparkene, har vokst seg sterkere og mer robust i prosjektperioden, og det gir store regionale ringvirkninger. Det er utviklet et tett og integrert samarbeid mellom næringslivet og høyskolene, SINTEF og andre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Det er kultur for deling av kunnskap og teknologi, som gjør at spisskompetansen transformeres til nye områder i andre bransjer gjennom innovasjon, forskning og utviklingssamarbeid. Dette har gitt NCE Raufoss en viktig nasjonal rolle. Prosjektet Arena Helse i Valdres er inne i sitt tredje år. Prosjektet har hatt stor betydning og har så langt gitt god uttelling for deltakende bedrifter. Det er potensial for å ta en større rolle i forbindelse med samhandlingsreformen. Behovet for næringsutvikling i dette grensesnittet er spennende og aktuelt. Det er etter hvert mange bedrifter i Oppland som har sett behovet for å samarbeide tettere. Det er etablert mange bedriftsnettverk og klynger som finner nytte i samarbeid. Bedrifter som deltar i nettverk har som oftest bedre lønnsomhet, flere innovasjonsprosjekter og større konkurransekraft enn andre. Blant nettverkene kan nevnes reiselivsprosjektet Snowball, matnettverkene Gudbrandsdalsmat og Mat fra Toten, Industrinettverk i Gudbrandsdalen, Internasjonlisering av filmbedrifter i Innlandet, NettUpp, Innovativ Helse og en del mindre nettverk. Innovasjon Norge bidrar med kompetanse og finansiering til nettverkene. Foto: Pål Hermansen - Visitnorway.com, Anders Gjengedal - Visitnorway.com Det ble i 2012 inngått flere forsknings- og utviklingskontrakter. Forsknings- og utviklingskontrakter sammen med SkatteFUNN er viktige tjenester for innovasjon og nyskaping i bedrifter. Det er likevel et stort potensial for å bedre og øke FoU-aktivitetene. Solnedgang på Dovrefjell fylkeskommunene og Innovasjon Norge i Hedmark og Oppland, samt Kvinnovasjon i Oppland og Høgskolen i Gjøvik står bak samarbeidet for gründere i Innlandet gjennom Våg & Vinn. VEKST I BEDRIFTER En stor del av kontorets arbeid har vært rettet mot bedrifter med vekstpotensial. Analyser viser at norske bedrifter generelt har for lave vekstambisjoner. Dette gjelder også Opplandsbedrifter. Alle bedrifter må forholde seg til internasjonal konkurranse. Kompetanse, kapital og nettverk vil være avgjørende for å sikre konkurransekraft i framtiden. Innovasjon Norge har bidratt til at flere bedrifter satser på markedsorientering, kompetanseheving, teknologi- og produktutvikling og effektivisering for å øke lønnsomheten. INNOVASJONSMILJØER Norwegian Centres of Expertice på Raufoss er det største klyngeprosjektet i Oppland. Medlemsbedriftene har hovedsakelig eksportrettet produksjon, og flere er internasjonalt ledende innenfor sitt markedssegment. Dette gjelder spesielt bilindustri og forsvarsindustri. I tillegg utgjør Totalgruppen et nettverk av lokale underleverandører. Nettverket i og rundt Raufossmiljøet Rondane

BEDRIFTSEKSEMPLER RAUFOSS TECHNOLOGY AS Raufoss Technology AS utvikler og produserer hjuloppheng i aluminium for flere bilmerket og har i 2012 inngått en stor utviklingskontrakt med Volvo Personvagnar AB. Raufoss Technology har en stor utviklingsavdeling som jobber tett sammen med kjente bilmerker. Stort fokus på lavt drivstofforbruk gjør at en del bilprodusenter velger deler i aluminium. Nylig er Raufoss Technology kåret til en av Volvos beste underleverandører. Det er imponerende at de oppnådde 300 av 300 mulige poeng. Bedriften sysselsetter 85 personer og hadde i 2011 en omsetning på 311 mill. kroner hvor alt går til eksport. Innovasjon Norge har bidratt med støtte til industriell forskning og utvikling (IFU-tilskudd) samt innovasjonslån. Nøkkeltall 2012 2011 2010 Folketall 187 254 187 147 186 087 Arbeidsledighet i prosent 2,4 2,3 2,3 Innovasjon Norge Oppland 2012 2011 2010 Antall saker 343 326 335 Innvilget beløp mill. kroner 275 209 64,5 Låneportefølje mill. kroner 314 72 410 Antall SkatteFUNN saker 46 38 49 Innvilget 2012 2011 2010 Lavrisikolån 85,0 22,5 2,8 Risikolån 18,8 38,3 15,0 Distriktsrettet tilskudd 38,0 19,6 26,4 Etablerertilskudd 15,0 9,1 7,4 Tilskudd landbruk 39,8 20,2 21,5 Lånebeløp for rentestøtte 59,8 64,6 61,2 Andre tilskudd 18,8 35,0 30,2 Næringsliv 2012 2011 2010 Eksport mrd. kroner 5,3 5,5 4,9 Konkurser antall 149 160 150 Nyetableringer antall 1 337 1 116 1 076 (Nyetableringer gjelder til og med tredje kvartal). Foto: Tom Roar Engen BAKERIET I LOM AS Bakeriet i Lom AS ble etablert i 2004 av Morten Schakenda. Bedriften er blitt en stor suksess og er blitt vist stor oppmerksomhet i media, både lokalt og nasjonalt. Innovasjon Norge bidro med lån og tilskudd til etableringen. Bedriften fikk i 2011 den nasjonale BU-prisen av Innovasjon Norge. Bakeriet er svært opptatt av å benytte råvarer fra lokale småprodusenter. Det være seg mel, ost, urter eller skinke dersom det er av god kvalitet. Å benytte lokale råvarer vinner egenart og følelse av å lage noe unikt hver gang, sier Schakenda. Med inspirasjon fra de beste bakeriene i USA skal Bakeriet i Lom foreta en større ombygging og utvidelse. Schakenda ønsker å skape verdens beste bakeri ved å bygge et opplevelsesbakeri. Investeringen vil medføre større arealer for publikum og større produksjonskapasitet, som har vært en flaskehals. Innovasjon Norge har bidratt med både lån og tilskudd. Bedriften er viktig for Lom som turiststed. Stoppeffekten har økt betydelig og overrislingseffekten til øvrig næringsliv er stor. Bedriften sysselsetter opp til 20 personer i sommerhalvåret, vesentlig kvinne arbeidsplasser. Omsetning i 2012 var på 13,1 mill. kroner. Baker og gründer Morten Schakenda. Foto: Tina Stafrén

VINJEROCK AS Vinjerock AS arrangerer musikk- og friluftsfestivalen Vinjerock. Festivalen har vært gjennomført siden 2006 på Eidsbugarden i Jotunheimen. Festivalen går over tre dager og har et besøk på over 4 000 gjester pr dag. Sammen med musikk er gode lokale mat- og drikkeopplevelser sentrale brikker i festivalens suksess. Tilgangen på lokale råvarer har variert, og de igangsatte derfor et matprosjekt der målet er å sikre tilgangen til lokalproduserte råvarer. Prosjektet, med navnet kulinarisk opptur, er godt i gang, og allerede i 2012 økte antall omsatte måltider under festivalen med 29 prosent og omsetningen av mat økte med nær 50 prosent. De vil jobbe videre med logistikk og råvaretilgangen for å sikre god festivalmat. Innovasjon Norge bidro med tilskudd til forprosjektet kulinarisk opptur i 2012. Selskapet har fokus på høy kvalitet på produkter og tjenester, opererer på internasjonalt nivå med og etablering av regelverk for RPAS operasjoner og er aktive i internasjonale organisasjoner. Foto: Robot Aviation AS Innovasjon Norge har bidratt med støtte og tett oppfølging i forbindelse med etablering av selskapet og utviklingsarbeidet. Ole Vidar Homleid hos Robot Aviation AS uttaler: "Uten bidrag fra Innovasjon Norge ville det være svært vanskelig å få gjennomført utviklingen av et så teknisk og operasjonelt krevende system. Tilskudd har bidratt til å sikre utviklingen av systemet ved bruk av den beste kompetansen innen de ulike fagområdene samt til å markedsføre kompetanse og tjenester. Dette har resultert i økt oppmerksomhet og anerkjennelse internasjonalt. Innovasjon Norge bidrar også i arbeidet med utvikling av selskapets forretningsmodell og med kompetansepåfyll for internasjonal satsing". Servering under Vinjerock 2012. Foto: Cathrine Dokken ROBOT AVIATION AS Robot Aviation har som mål å bli den foretrukne leverandør av tjenester og systemer av Remotely Piloted Aircraft Systems (RPAS). Flyene, som styres av piloter på bakken, er utviklet for å operere i krevende værforhold fra havoverflaten og opp til nærmere 30 000 fot. Stor nyttelast gir mulighet for å ta med tyngre eller flere sensorer, noe som øker datakvaliteten eller gir økt operasjons radius eller operasjonstid. Egenutviklet teknologi som autopilot, datalink og annen avionikk muliggjør langtrekkende operasjoner langt til havs, i ørkenområder eller i arktiske strøk. Foto: Robot Aviation AS Innovasjon Norge Oppland Kirkegata 80 Postboks 988 2626 Lillehammer T: 61 27 98 30 F: 61 27 98 40 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no