Gyldendal Norsk Forlag AS 2008 Elektronisk utgave Gyldendal Norsk Forlag AS 2011 Bibliotekutgave kun for distribusjon gjennom bibliotekene Produsert i epub av: Type-it AS, Trondheim 2009 Versjon 1 ISBN 978-82-05-40165-5
Bokomtale Noen stjeler det norske oljefondet mens rakettene går til værs på nyttårsaften Ved slaget tolv på nyttårsaften går strømmen over hele Oslo. Mobiltelefonene virker ikke. Folk får ikke tak i hverandre, ingen får tak i taxi hjem. I dette kaoset gjør sikkerhetssjefen i Norges Bank noen oppsiktsvekkende tastetrykk. Deretter forsvinner han sporløst. Det samme gjør to tredjedeler av hele det norske oljefondet. Nasjonen står overfor sin største krise siden siste krig. Når dette kommer ut, vil børsen rase og verdensøkonomien komme i ulage. Politiets sikkerhetstjeneste og den militære etterretningen må handle raskt, og så få som mulig må vite hva som har skjedd. Står russerne bak? Amerikanerne? Hege Tønnesen i PST står overfor en formidabel oppgave: Hun slåss ikke bare mot en uidentifisert ytre fiende, men også med intriger i egne rekker.
Om Eirik Wekre Eirik Wekre er født i Oslo 1966. Han vokste opp i Bekkelaget med en mor som var lærer, og en far som var advokat. Han spilte fotball og løp orientering. Etter artium på Holtet videregående skole gjennomførte han opplæring som oppklaringssersjant med Befalsskolen for Kavaleriet, og jobbet som etterretnings- og sikkerhetsoffiser i Forsvaret. Wekre studerte ved Handelsakademiet i Oslo og ble Handelsøkonom i 1990. Han jobbet som bedriftsrådgiver innen strategi, finans og investeringer for Arkwright Ltd., NorgesInvestor og Karl Johan Fonds / DnB NOR Markets. Arbeidet besto av mye reising og arbeidsopphold i bl.a. Russland, Tyskland og England, som regel med 60 70 timers uker. Wekre har alltid vært glad i bøker. Tidlige favoritter var Mikkjel Fønhus og Louis Masterson. Inspirasjon til å skrive selv kom etter tretten års karriere der all kommunikasjon var faktabasert, og den kreative delen av hjernen krevde stimulans. Under spill på en konkurs golfbane i Kragerø kom ideen til «Spill uten regler», som Wekre skrev i tidlige morgentimer før jobb. Plotet ble skrevet i regneark! Et år senere var manuset klart, og Wekre troppet opp hos Gyldendal og forlangte å få snakke med redaksjonssjefen personlig. To uker senere
var manuset antatt. Spill uten regler (av kolleger omdøpt til «Spill uten megler») kom ut i 2005. Den ble etterfulgt av Terbovens liste i 2006 debutboken ga mersmak. Politikvinnen Hege Tønnesen, som hadde birolle i begge bøkene, fikk hovedrollen i Operasjon Snøhvit, som kom ut i 2008. Boken ble antatt i bokklubb og solgte ca. 30 000 i Norge. Boken ble også utgitt i Danmark, og det danske filmselskapet Zentropa har kjøpt opsjon på filmrettighetene. I september 2009 kom Operasjon Isbjørn. Boken er annet bind i Operasjons-trilogien om norsk olje- og sikkerhetspolitikk.
EIRIK WEKRE OPERASJON SNØHVIT Thriller
Til Elin og Eivind Barken og veden
Vi nordmenn er i den lykkelige situasjon at vi sitter med store rikdommer i oljefond, og ennå pumpes olje og gass i store mengder opp fra havbunnen utenfor kysten vår. Disse rikdommene er våre, blant annet takket være utfallet av forhandlingene som til slutt førte frem til undertegnelse av Havrettstraktaten i 1982. I Operasjon Snøhvit har jeg villet vise hva som kunne ha skjedd i det velstående Olje-Norge. I den sammenheng har jeg funnet det uunngåelig å peke på den avgjørende rollen som vår avdøde havrettsminister Jens Evensen spilte. Når det gjelder den fiksjonsverdenen som presenteres i denne boka, er det imidlertid viktig å understreke at de moralske betenkeligheter som er tillagt Jens Evensen i hans senere virke som folkerettsdommer ved Den internasjonale domstolen i Haag, og de hendelser jeg i den forbindelse lar utspille seg, er et produkt av min fantasi, og ikke har noe med virkelige personer og hendelser å gjøre. Og helt til slutt: Om noe her skulle tyde på det motsatte, så har jeg den største respekt for Jens Evensen og det arbeidet han nedla i alle forhandlinger om Norges rett til naturressursene i havet. Oslo 12.03.08
Eirik Wekre
Han smelte jerndøren igjen bak kollegaen og låste den. Enda et skritt nærmere målet. Planen han innerst inne aldri hadde trodd ville lykkes, var i ferd med å gjøre nettopp det. Erkjennelsen ga angstskruen i ham enda en omdreining. Hodet var kokvarmt, han pustet tungt. Samtidig kjente han en barnslig stolthet, de tekniske løsningene hans hadde så langt fungert slik han hadde lovet. Han fikk en ny tanke og tok et skritt fremover. Suksessen betød en ny mulighet for ham. Et nytt håp. Inne fra maskinrommet ropte kollegaen. Han skjønte hva som holdt på å skje og bønnfalt ham om å avbryte det hele. Appellerte i rask rekkefølge til hans fornuft, ære, samvittighet, kollegialitet «Det er ikke for sent å snu!» Hendene dundret mot innsiden av døren. Hysteriet traff en streng i ham. Han stanset, og tankene raste nok en gang langs de samme banene. Hjertet løp fortere enn han tålte. Selvfølgelig var det for sent å snu, den grensen var krysset for lenge siden! Han ignorerte ropene, kjempet seg ned korridoren og bort til pulten sin. Kastet et raskt blikk på skjermen. Systemet var klart for overføring, bare den endelige autorisasjonen gjensto. Med raske fingre endret han adressaten, anmodet interbanksystemet om Personlig Tilgangskode I. Svettedråpene trillet fra hårfestet, kilte ham i øyekroken og dryppet ned på tastaturet. Han fikk koden. Hendene skalv da han tastet den inn. Mens han ventet på bekreftelse, tok han inn