2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5

ENERGI- UTREDNING VÅGÅ KOMMUNE 211

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 1 Forord...1 Beskrivelse av utredningsprosessen...1 2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5 3.1. Infrastruktur for energi...5 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet... 5 3.1.2. Fjernvarme/nærvarme... 7 3.1.3. Gass... 7 3.1.4. Vedterminal/distribusjon... 7 3.2. Energibruk...8 3.2.1. El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen... 11 3.2.2. Fordeling mellom energibærere... 13 3.2.3. Fordeling på aktiviteter... 15 3.2.4. Fjernvarme...16 3.2.5. Indikator for energibruk i husholdninger... 16 3.3. Utbredelse av vannbåren varme...16 3.4. Lokal energitilgang...17 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon... 17 3.4.2. Annen energi... 18 3.5. Kommunens energibalanse...18 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 19 5. Alternative løsninger for energiforsyning... 2 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser...2 5.2. Satsningsområde...22 6. Generelle vedlegg... 23 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen...23 6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer...25 6.3 Energibruksutvikling i landssammenheng...26 6.4 Alternative energikilder...28 AS Eidefoss 2.1.212

1. Innledning Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om hvert andre år å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Det er ingen frist når utredningen skal være ferdig, annet enn senest to år etter forrige utredning var ferdigstilt. AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i Vågå, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig og fremtidig utvikling av energisystemet. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på utredningen fra 29. I forkant av utarbeidelse av utredningen ble det gjort en henvendelse til kommunene om tilgang til klima og energiplan, opplysning om nye planer som medfører økning i energibruk samt kontaktperson i kommunen for dette arbeidet.. På denne måten fikk man hentet inn informasjon som var nødvendig for å gjøre utredningen, samt innspill til endringer. Mye av informasjon er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sin database på nett, mens informasjon om elektrisitetsnettet i sin helhet er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. En del av statistikkene fra Statistisk Sentralbyrå har vanlig statistisk feilrate. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører AS Eidefoss 1 2.1.212

2. Informasjon om kommunen 515 Vågå - bosettingsmønster Areal: 1 258,3 km 2 Fig. 1 AS Eidefoss 2 2.1.212

Folkemengde 199-211 Innbyggere 1.1.211: 3 718 4 395 39 385 38 375 37 365 36 355 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Folketall 199-211 Hentet fra SSB Kundesammensetning fra El-forsyning Sluttbrukergrp. Vågå 26 28 21 Fritid 512 614 594 Husholdninger 1418 1479 146 Industri, bergverk 45 18 13 Offentlig tjenesteyting 63 89 94 Primærnæring 319 314 37 Privat tjenesteyting 223 272 224 Produksjon fjernvarme Totalt antall 258 2786 2692 Kundesammensetningen i Vågå representerer omtrent gjennomsnittet for Nord- Gudbrandsdalen. AS Eidefoss 3 2.1.212

Klima i Vågå kommune Vågå (Klones) ligger 371 moh, og har en års middeltemperatur for året på 2,4 ºC. Dette er altså en av de varmere kommunene i konsesjonsområdet. Månedlig temperaturnormal i perioden 196-199 AS Eidefoss 4 2.1.212

3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. Ellers er det ikke etablert annen infrastruktur for stasjonær bruk av energi. 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet AS Eidefoss 5 2.1.212

AS Eidefoss eier regional- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig økning i strømforbruket. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehov i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. Linjene har i dag en belastning på 1-12%. I dag går det 5 stk. 66kV regionallinjer i Vågå kommune. 2 stk. til Dombås, 1 stk. til Otta med avgrening til Eidefossen, 1 stk. til Nedre Tessa og 1 stk. til Nugga transformatorstasjon i Vågåmo. Disse har følgende overføringskapasitet: Til Eidefossen Til Nedre Tessa Til Nugga 3 MW 6 MW 3 MW I Eidefossen er det et aggregat med ytelse på 13 MW. Etter heving av dam i Eidefossen ble midlere årsproduksjon økt med ca 13 GWh til nå en midlere årsproduksjon på 85 GWh. I Eidefossen er det en transformatorkapasitet til 22 kv på 15 MW. Fra Nedre Tessa går det en regionalnettslinje til Lom transformatorstasjon med overføringskapasitet på 3 MW, og en produksjonslinje til Midtre og Øvre Tessa med overføringskapasitet på 3 MW. I Tessastasjonene er det en samlet installert ytelse på 43 MW med midlere årsproduksjon på 26 GWh. På Nedre Tessa er det transformatorkapasitet til 22 kv på 5 MW. I Nugga transformatorstasjon er transformatorkapasitet til 22 kv på 22 MW. Vågå kommune forsynes fra 3 innmatingspunkt på 22 kv nettet. Disse er Nedre Tessa, Eidefossen og Nugga transformatorstasjon. De har en samlet installert ytelse på 42 MW. Belastningen på regionalnettet kan blant annet måles i transformatorstasjonene rundt omkring, og disse hadde samlet maksimal belastning i 21 på 29,16 MW, vel 69 %. Det er ledig kapasitet på regionalnettet, mens det er noe større belastning rundt omkring på 22kV fordelingsnettet. Heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser, og vil i dag først skje ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Fremtidsprognose til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år, noe som med dagens situasjon tilsvarer at transformatorstasjonene ikke vil kjøres på full belastning før i ca år 236. Det meste av nettet har tosidig mating, unntatt er radialnettet Randsverk - Sjodalen og Vågåmo - Skogbygda. Med 3 innmatingspunkter og produksjon på Nedre Tessa og i Eidefossen som mates direkte inn i 22 kv nettet, vil det være en god forsyningssikkerhet i kommunen. Det er ca. 215 nettstasjoner med fordelingstransformator i Vågå, disse er bygd fra 195 og fram til i dag. AS Eidefoss 6 2.1.212

3.1.2. Fjernvarme/nærvarme Vågåmo sentrum har mange relativt store forbrukere av varme innen et lite område. Det er bygd og driftsatt bioenergisentral og fjernvarmenett i 211 med planlagt effekt/produksjon er henholdsvis omtrent,7 MW/2,6 GWh. Ved Industri bygget Vågå bruk er det en flis kjel på 1,75MW som varmer opp industribygget. 3.1.3. Gass I tillegg til det elektriske nettet i Vågå er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. Lalm Oppvekssenter og Finntunet i Vågåmo er bygd ut for bruk av gass til oppvarming. 3.1.4. Vedterminal/distribusjon Vedterminalen i Vågå produserer ved for husholdningsbruk og distribuerer denne til flere kommuner i området. Tilgangen på trevirke er for det meste fra sør Hedmark, der det er enklere og billigere å drive frem virke. Energimengde bjørk: 2.65 Kwh pr. fastkubikkmeter. Kløyvd ved i sekk vil da ha ca 1.325 Kwh pr m 3 sekk. Med 8 m 3 sekk gir dette en energimengde på ca.1 GWh Netto energinytte vil variere avhengig av ovnstype. Eldre ovner på 4-5 % og nye rentbrennende ovner på 8-85 %. Langmorken allmenning leverer slip for privat foredling til ved. AS Eidefoss 7 2.1.212

3.2. Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Områder i kommunen 1999 2 24 25 26 27 28 29 21 Vågåmo 28,79 28,53 24,73 25,59 25,13 26,86 28,16 28,15 28,71 Sjårdalen - Holungsøyen 13,43 12,75 11,87 12,38 12,31 12,73 13,83 14,27 14,72 Nordherad - Skogbygda 11,7 11,32 9,65 9,88 9,68 9,76 9,88 1,42 11,5 Lemonsjø - Sjodalen 4,58 4,59 4,25 4,65 4,64 5,49 5,69 5,66 5,81 Total i kommunen 57,88 57,2 5,5 52,51 51,75 54,84 57,56 58,5 6,29 Tabellen viser forbruket i GWh fra 1999-21, temperaturkorrigert Områder i kommunen 1999 2 24 25 26 27 28 29 21 Vågåmo 1 % 99 % 86 % 89 % 87 % 93 % 98 % 98 % 1 % Sjårdalen - Holungsøyen 1 % 95 % 88 % 92 % 92 % 95 % 13 % 16 % 11 % Nordherad - Skogbygda 1 % 12 % 87 % 89 % 87 % 88 % 89 % 94 % 1 % Lemonsjø - Sjodalen 1 % 1 % 93 % 11 % 11 % 12 % 124 % 123 % 127 % Total i kommunen 1 % 99 % 87 % 91 % 89 % 95 % 99 % 11 % 14 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 14 % 13 % 12 % 11 % 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Vågåmo Sjårdalen - Holungsøyen Nordherad - Skogbygda Lemonsjø - Sjodalen Total i kommunen Diagrammet viser en oppgang i alle områder de siste fire årene. En større utbygging av fritidsboliger, spesielt i området Lemonsjø-Sjodalen, forklarer den store økningen av forbruk her. Totalt sett for kommunen har det vært en økning i forbruk i perioden 1999-21, og tendensen viser at det fortsatt er på vei opp. AS Eidefoss 8 2.1.212

Elektrisk energiforbruk fordelt på kundegrupper i kommunen Forbruksgruppe 1999 2 24 25 26 27 28 29 21 Fritid 1,32 1,33 1,36 1,41 1,62 2,62 2,92 3,18 3,53 Husholdninger 22,72 22,1 19,77 2,87 2,32 21,78 22,16 22,68 23,77 Industri, bergverk 4,12 3,72 1,51 1,51 2,34 1,46 1,49 1,38 1,32 Offentlig tjenesteyting 7,98 8,6 7,64 7,31 5,78 5,9 6,7 6,3 6,74 Primærnæring 9,8 8,76 8,2 8,5 8,34 7,77 8,4 8,5 8,2 Privat tjenesteyting 12,66 12,68 12,1 12,9 13,36 15,31 16,88 16,91 16,73 Samlet i kommunen 57,88 57,2 5,5 52,51 51,75 54,84 57,56 58,5 6,29 Tabellen viser forbruket i GWh fra 1999-21, temperaturkorrigert Forbruksgruppe 1999 2 24 25 26 27 28 29 21 Fritid 1 % 11 % 13 % 16 % 122 % 198 % 221 % 24 % 267 % Husholdninger 1 % 97 % 87 % 92 % 89 % 96 % 98 % 1 % 15 % Industri, bergverk 1 % 9 % 37 % 37 % 57 % 35 % 36 % 34 % 32 % Offentlig tjenesteyting 1 % 18 % 96 % 92 % 72 % 74 % 76 % 79 % 85 % Primærnæring 1 % 96 % 9 % 94 % 92 % 86 % 88 % 89 % 9 % Privat tjenesteyting 1 % 1 % 95 % 12 % 15 % 121 % 133 % 134 % 132 % Samlet i kommunen 1 % 99 % 87 % 91 % 89 % 95 % 99 % 11 % 14 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting Samlet i kommunen Her ser vi at det er fritid som står for den største endringen i forbruk. Industri har hatt en stor nedgang blant annet som følge av nedleggelsen av Vågå bruk. AS Eidefoss 9 2.1.212

Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. AS Eidefoss 1 2.1.212

3.2.1. El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Grp Anlegg Navn 27 28 29 21 LALM SKULE 191 21 193 487 288 72 213 89 SJÅRDALEN SKULE 138 865 135 348 149 121 12 926 SKOGBYGDA SKULE 77 326 98 313 88 545 76 373 Skule og undervisning SØRE GRINDSTUGU BARNEH 116 139 71 994 97 616 118 668 TESSAND SKULE OG BARNE 148 828 145 265 144 266 138 177 VÅGÅ UNGDOMSSKULE 559 794 536 975 557 48 56 16 Vågåmo Skule 488 24 519 374 284 15 79 63 BARNEHAGEN GML.PP-KONT 36 334 35 151 33 432 35 722 Finntunet PU- bustader 15 288 182 537 Frivill.sentr. fellesa 63 415 64 174 6 197 47 667 Frivillighetssentral 8 28 7 98 8 22 7 171 OMS.BUSTADER EKSISMOEN 155 32 164 119 16 352 159 156 Trygdebustader Bankbre 4 133 33 48 33 968 25 588 ULLINSVIN 66 299 62 943 57 781 59 653 VERNA BOLIGER 8 52 81 173 79 567 76 37 VÅGÅHEIMEN 88 475 851 863 814 937 83 659 Helse og omsorg VÅGÅHEIMEN KJELEKRAFT 813 436 851 448 854 2 94 957 TRYGDEBOLIG, N.LANGSKÅ 9 123 9 855 1 197 11 397 VILLARUNNINGEN, LEILIG 21 387 21 46 19 478 18 995 TRYGDEBOLIGER 1-7 OG 1 117 97 124 53 93 39 93 721 TRYGDEB.NEDRE 132 149 134 953 129 916 138 81 TRYGD.B.NR.11-13 OG 25, 32 388 31 272 33 639 32 442 VILLARUNNINGEN HVPU 21 652 23 22 21 287 18 733 VILLARUNNINGEN, LEIL. 9 9 8 474 8 431 9 323 VILLARUNNINGEN bolig n 11 226 1 73 1 18 12 511 Admin ELEKTROKJEL KOMMUNEHUS 196 235 196 763 167 969 189 656 KOMMUNEHUSET 314 84 313 297 312 181 288 766 LALM KLOAKKRENSEANL. 5 712 5 842 6 46 54 444 Teknisk KLOAKKRENSEANLEGG VÅGÅ 511 91 544 878 619 847 572 265 BRANNSTASJON INDUSTRIV 82 978 77 757 54 692 68 715 KJELEKRAFT RENSEANLEGG 14 67 187 714 175 699 191 6 Kultur GAMLE BANKEN 88 53 87 13 9 914 95 549 VÅGÅ KULTURHUS 732 72 79 643 742 763 825 32 Totalt 6 336 265 6 385 163 6 368 92 6 293 929 Tabellen viser temperaturkorrigert strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på kommunale bygg. AS Eidefoss 11 2.1.212

År Grp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Totalt Skule og undervisning 24 142 226 55 186 173 142 854 12 83 64 67 42 983 58 642 11 47 151 947 197 12 243 84 1 756 512 Helse og omsorg 288 657 241 43 234 469 211 634 17 312 122 84 119 252 136 93 156 722 222 415 267 672 29 53 2 461 16 27 Teknisk 66 519 6 492 78 647 67 931 61 964 54 798 56 89 55 757 61 566 75 621 76 136 7 75 786 27 Admin 64 397 53 758 46 251 31 625 4 311 25 433 17 815 21 286 36 282 54 12 56 543 63 271 511 74 Kultur 19 765 98 472 81 544 58 422 5 225 28 3 27 566 22 964 57 671 78 917 99 159 18 518 821 25 Sum 27 769 479 679 82 627 83 512 466 424 894 295 167 263 75 294 742 413 71 583 2 696 522 775 676 6 336 265 Skule og undervisning 232 981 22 155 29 495 149 631 18 24 84 71 36 47 47 593 86 411 134 335 193 647 233 337 1 735 97 Helse og omsorg 291 483 269 857 256 116 194 772 165 255 132 32 119 166 128 458 163 178 213 34 251 874 295 477 2 481 259 28 Teknisk 89 333 79 714 77 492 69 693 63 229 55 31 52 81 55 63 6 96 73 727 83 781 99 827 861 191 Admin 67 656 57 27 54 71 43 887 36 32 29 255 2 777 2 298 28 5 41 558 5 463 59 43 51 6 Kultur 11 471 96 973 87 87 66 923 51 93 29 717 17 483 24 864 49 166 67 92 88 3 16 796 796 746 Sum 28 791 923 723 96 685 683 524 96 424 1 33 394 246 275 276 815 388 215 53 16 668 65 794 867 6 385 163 Skule og undervisning 267 836 232 623 21 896 131 674 19 42 8 152 42 383 53 55 71 732 117 45 15 5 183 845 1 642 611 Helse og omsorg 3 772 259 872 271 981 26 498 17 23 131 246 124 499 131 368 161 716 27 11 264 667 271 51 2 51 1 29 Teknisk 12 815 92 917 91 42 74 515 68 88 56 16 53 874 55 94 59 716 72 231 85 42 98 843 91 644 Admin 6 76 5 624 49 39 41 419 33 374 2 421 23 27 22 138 27 277 4 582 51 388 59 571 48 15 Kultur 111 73 16 937 88 891 6 398 48 971 3 79 21 542 36 433 46 221 75 67 93 24 113 78 833 677 Sum 29 843 885 742 972 73 559 514 55 43 84 318 635 265 56 298 583 366 662 512 44 644 172 727 9 6 368 92 Skule og undervisning 24 39 176 37 136 698 93 521 67 966 5 247 25 716 4 764 63 93 97 612 165 99 219 926 1 342 716 Helse og omsorg 279 812 259 696 278 667 232 761 196 29 155 853 136 131 144 876 177 8 243 178 267 96 291 927 2 664 898 21 Teknisk 17 951 94 24 68 211 55 164 65 39 57 86 55 248 55 587 61 285 78 91 87 696 1 382 887 23 Admin 59 76 53 157 51 456 38 55 32 182 22 51 2 568 22 442 27 791 41 12 48 346 6 659 478 422 Kultur 119 549 118 337 1 169 68 798 57 115 28 962 14 12 26 731 59 347 89 19 19 475 129 157 92 869 Sum 21 771 49 71 432 635 2 488 748 418 862 314 658 251 784 29 41 39 152 549 91 679 332 82 51 6 293 929 Tabellen viser månedlig strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på grupperinger av kommunale bygg Utvikling årsforbruk kommunale anlegg 3 2 5 2 1 5 1 5 27 28 29 21 27 28 29 21 27 28 29 21 27 28 29 21 27 28 29 21 Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Årsutvikling av elektrisk forbruk innen grupperinger av kommunale bygg AS Eidefoss 12 2.1.212

3.2.2. Fordeling mellom energibærere Statisk energibruk i kommunen Energidata for Vågå(515) kommune, ikke temperaturkorrigert. 1991 1995 2 25 27 28 29 GDT Graddagstall 5286 5286 4498 4687 576 557 559 Primærnæringer (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 9, 8,9 8,3 8,3 7,6 7,7 7,9 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,,,, Gass,,,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,,,, Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Industri, bergverk 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 2,3 6,8 3,5 2,,8 3,2 3,1 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,, 1,1,,, 21,6 Gass,,2,1,1,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,2 1,,2,1,1,1,4 Tungolje, spillolje 2,9,,,,,, Avfall,,,,,,, Produksjon fjernvarme 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet,,,,,,, Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,,,, Gass,,,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,,,, Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Tjenesteyting (GWh) (GWh) (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 17,5 17,7 22, 2,3 19,9 2,8 21,3 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,3,4,3,3 Gass,,1,1,2,1,4,1 Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,2 2,3 1,7 1,7 1,6 2, 1,8 Tungolje, spillolje,1,,,,,, Avfall,,,,,,, Husholdning og fritid (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 22,5 24,4 25,1 23,6 24,2 24,9 26,2 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut. 9,4 13,8 16,6 14,9 11,7 11,4 12,9 Gass,2,2,4,4,3,3,3 Bensin, parafin,8 1,,5,4,3,2,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,7,6,5,6,5,3,3 Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Kilde: SSB AS Eidefoss 13 2.1.212

Sum forbruk (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 51,3 57,9 58,9 54,2 52,5 56,6 58,5 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut. 9,4 13,8 17,7 15,2 12,1 11,7 34,8 Gass,2,5,6,7,4,7,4 Bensin, parafin,8 1,,5,4,3,2,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,1 3,9 2,5 2,4 2,2 2,4 2,5 Tungolje, spillolje 3,,,,,,, Avfall,,,,,,, Sum 67,7 77,1 8,2 73, 67,5 71,6 96,5 9, 8, 7, 6, 5, GWh GWh 4, 3, 2, 1,, 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 1991 1991995 19952 2 25 27 28 29 År År Elektrisitet Ved, Ved, treavfall, treavfall, avlut. avlut. Bensin, Bensin, parafin parafin Tungolje, spillolje spillolje Kull, Kull, kullkoks, kullkoks, petrolkoks Gass Gass Diesel-, Diesel-, gass- gass- og lett og lett fyringsolje, spesialdestillat Avfall Avfall 16 % Fordeling Fordeling mellom mellom energibærere energibærere - 29-29 3 % 3 % % % % % 1 % % % % % 36 % 8 % 61 % % Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, Elektrisitetspillolje Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, Avfall avlut. Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Avfall Diagrammet viser at elektrisitet er den absolutt største energibæreren, og at bidraget av ved også er stort. Nytteverdien på ved må fratrekkes tap som følge av virkningsgrad på brennovner. Vi ser også at forbruk til industri har økt med vel 2 GWh, dette skyldes trolig at vedsalget fra vedterminalen har blitt registrert som produksjon av fjernvarme da dette er samme selskap. AS Eidefoss 14 2.1.212

3.2.3. Fordeling på aktiviteter Energibruk i kommune fordelt på brukergrupper Sum forbruk fordelt mellom brukergrupper (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Primærnæring 9, 8,9 8,3 8,3 7,6 7,7 7,9 Industri 5,4 8, 4,9 2,2,9 3,3 25,1 Produksjon fjernvarme,,,,,,, Tjenesteyting 19,8 2,1 23,8 22,5 22, 23,5 23,5 Husholdning og fritid 33,5 4, 43,2 4, 37, 37,1 4, Sum 67,7 77,1 8,2 73, 67,5 71,6 96,5 Fordeling Fordeling mellom mellom brukergrupper brukergrupper - 29-29 11 % 8 % 5 % % 42 % 26 % 51 % 33 % % 24 % Primærnæring Primærnæring Industri Industri Produksjon Produksjon fjernvarme fjernvarme Tjenesteyting Tjenesteyting Husholdning Husholdning og fritidog fritid Kilde: SSB Diagrammet viser at husholdninger og fritidsboliger står for hovedtyngden av energibruk i kommunen. Tabellen over viser også at det er denne gruppen som har økning i energibruk. Øvrige grupper har nedgang. AS Eidefoss 15 2.1.212

3.2.4. Fjernvarme I Vågå kommune er det bygd opp fjernvarmeanlegg i løpet av 211. 3.2.5. Indikator for energibruk i husholdninger En indikator for energibruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsette av flere årsaker. Blant annet vil energibruk i landbruket være en blanding av husholdning og næring. Som forenkling brukes antall innbyggere og energiforbruk i husholdninger og fritidsboliger, fratrukket elektrisk energibruk i fritidsboliger, som er en kjent verdi fra e- verkets statistikker. Ser da bort fra ved som energikilde i fritidsboliger. Total energibruk 29 : 4, GWh Fratrukket el til fritid : 3,6 GWh Energibruk i husholdning : 36,4 GWh eller 36.4. kwh Antall innb pr 1.1.21 : 3722 personer Antall husholdninger : 165 stk Dette gir indeksene : 364 / 3722 = 9,78 kwh pr. innbygger 364 / 165 = 22,679 kwh pr. husholdning Alle data er hentet fra SSB. Landsgjennomsnittet av energiforbruk per husholdning var 2 415 kwh i 29. Energiforbruket varierer mellom ulike landsdeler i Norge som følge av blant annet klimaforskjeller og ulik fordeling på boligtyper. Husholdninger i Hedmark/Oppland hadde et gjennomsnittlig forbruk på 26 596 kwh per husholdning i 29. 3.3. Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Vågå vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). Det mest energieffektive er å ha flere bygg knyttet til en felles fyrkjele i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer, for eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. Det finnes ikke oppdatert oversikt over utbredelse av vannbåren varmesystem. AS Eidefoss 16 2.1.212

3.4. Lokal energitilgang 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon I Vågå kommune finnes alle produksjonsanleggene som tilhører AS Eidefoss. Dette er : Eidefossen kraftverk Bygd i 1916 Eidefossen nytter et 19 m høyt fall i Otta elv. Yteevne 12.5 kw. Årsproduksjon ca. 85 GWh. Satt i drift i 1983. Ny dam med 2 stk segmentluker idriftsatt 24. Ervervskonsesjon av 29.9.1916 med hjemfall, endret til stedsevarende 23.2.1978. Anleggskonsesjon 1.12.198. Tessakraftverkene generelt Tessakraftverkene, Øvre, Midtre og Nedre Tessa, utnytter det ca. 48 m høye fall mellom Tesse og Vågåvatn, 5/6 av fallet eies av Eidefoss, mens resten leies av staten. A/S Eidefoss har stedsevarende konsesjon fra 21.1.1983 på Tessafallene (avløste tidligere konsesjon 7.11.1952). Det naturlige nedslagsfelt til Tesse er 225 km2. Dertil kommer ved overføringen av Veo et felt på 155 km2. Midlere tilsig er 119 mill. m3 i det naturlige felt og 121 mill. m3 fra Veo, til sammen 24 mill. m3. Midtre og Nedre Tessa har dessuten tilsig fra et uregulert felt på 42 km2. Tesse er regulert med to reguleringer, Den lille Tesseregulering (1942) med 8 cm heving og 7 cm senking og Den store Tesseregulering (1943) med 1,9 m senking. Den lille Tesseregulering er konsedert til Eidefoss og Den store til Glommens og Laagens Brukseierforening. Samlet reguleringshøyde er på 12,4 m med 13 mill. m3 magasin. Begge reguleringer drives som én regulering. Eidefoss' andel av Tessereguleringene er 71,68%. Øvre Tessa kraftverk Yteevne 16. kw, midlere årsproduksjon 85 GWh. Brutto fallhøyde 163,5-175,9 m, avhengig av magasinfyllingen. Midtre Tessa kraftverk Yteevne 7. kw, midlere årsproduksjon 3 GWh. Satt i drift 1954. Brutto fallhøyde 159,5 m. Nedre Tessa kraftverk Yteevne 21. kw, midlere årsproduksjon 135 GWh. Brutto fallhøyde 146,5 m for maskin 1 og 2 og 39,7 m for maskin 3. Utenom Eidefoss sine anlegg finnes 3 produksjonsanlegg som mater inn i distribusjonsnettet: Bessheim Yteevne ca. 1 kw, midlere årsproduksjon ca. 4 MWh Grove Yteevne ca. 8 kw, midlere årsproduksjon ca. 4 MWh Stuttgongfossen Yteevne ca. 124 kw, midlere årsproduksjon ca. 6,9 GWh AS Eidefoss 17 2.1.212

3.4.2. Annen energi Biomasse/trevirke er en stor ressurs i kommunen, som utnyttes stort sett gjennom vedfyring i vanlige vedovner. Fra 29 er det kommet inn tall som viser økt forbruk av ved tilsvarende vel 2 GWh. Dette er trolig tall som kommer inn her pga at det er samme firma som bygger fjernvarmeanlegg. 3.5. Kommunens energibalanse Energibalanse i Vågå kommune - 29 Energibærer (GWh) Elektrisistet Lokal tilgang Eidefossen 78,6 Tessastasjonene 28,9 Bessheim (målt årsproduksjon i 24),27 Grove,28 Ved, treavfall, avlut 34,8 Ekstern tilgang Gass,4 Bensin, parafin,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,5 Tungolje, spillolje Sum 394,85 3,2 Lokalt overskudd 325,3 Totalt energibehov 69,82 - Tabellen viser et energioverskudd på 325,3 GWh, som representerer vel 4 ganger det totale energibehovet i kommunen. Dette er statistiske data fra 29. Konsesjonskraft: Vågå kommune disponerer konsesjonskraft fra flere kraftstasjoner etter Glomma/Lågen vassdraget 2 GWh, og fra Eidefoss sine verk med nesten 15,3 GWh. Totalt disponerer Vågå kommune 17,3 GWh konsesjonskraft. AS Eidefoss 18 2.1.212

4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Primærnæring Som diagrammene tidligere i dokumentet viser, er det tydelig nedgang i elektrisk energibruk for primærnæring. Nedgangen i el-forbruk er delvis erstattet med bioenergi. Dette er også en generell trend i området for øvrig, og en kan nok regne med videre nedgang også i totalbruk av energi. Industri Energibruk til industri har gått drastisk ned i perioden 1997 24, og har sammenheng med nedleggelse av Vågå bruk. Vågå Bruk alene brukte vel 2 GWh elektrisk energi, noe som var 3 % prosent av energiforbruket i Vågå. I dag finnes det nærmest ingen energikrevende industri i Vågå, og utviklingen vil avhenge en del av eventuelle nyetableringer, og hvordan byggmassen etter Vågå Bruk blir brukt. De største gjenværende energibrukere innen industri er Langmorkje alm. og Oppland Stål AS Boligbygging Den totale energibruk for husholdning har de senere år vært forholdsvis jevn. Det forventes ingen stor økning i energiforbruk til husholdninger selv om det er ledige tomter i Sveaholen, på Blessumvolden i Vågåmo og i grendene. På Kvarbergsåsen er det planer om boligtomter. Når det gjelder fritidsboliger kan vi som en følge av stadig utbygging få en liten økning i energiforbruket. Ved Lemonsjøen pågår stadig bygging av hytter og leiligheter. Ved Tesseosen er det ca. 3 hyttetomter, noen er bygd på og andre en del er ledige. Stutarhaugen hyttefelt på Lalm har også regulert nye tomter. Privat og offentlig tjenesteyting Fra diagrammene tidligere i dokumentet viser ser en at både privat og offentlig tjenesteyting har stabilt energibruk siste 8-9 åra. Forventer ingen spesiell utvikling i denne gruppen, men utviklingen på klones kan endre forholdet noe. Klones brukte ca,75 GWh. Generelt Ut fra fig. 5 under kapittel 3.2 Energibruk Viser at elektrisitetsforbruket hadde en synkende tendens frem til 26. De siste årene har dette forbruket igjen steget, mye som følge av en økning i antall fritidsboliger. Øvrige energibærere har et mer stabilt forbruk. AS Eidefoss 19 2.1.212

5. Alternative løsninger for energiforsyning 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser Småkraftverk Ut fra den digitale ressurskartlegging som Norges Vassdrag og Energiverk har utført ser en at en har et potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 11 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. For disse prosjektene er det kun nødvendig med lokal utbygging av ledningsnett. Ressurskartlegging små kraftverk i Norge NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Link til NVE siden er: http://www.nve.no/modules/module_19/publisher_view_product.asp?ientityid=7952 Samlet i Norge er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. Potensialet for småkraftverk i Vågå med utbyggingspris under 3 kr / kwh Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Kommune Beliggenhet 2.z_53 Vågå Effekt (KW) Produksjon (GWh) Totalkostnad (kkr) Pris pr kwh (kr) Grøna, Myromsgrend 671 2,75 4454 1,62 2.z_683 Vågå Nistingen 979 4, 9398 2,35 2.z_529 Vågå Nugga 726 2,97 7368 2,48 2.z_693 Vågå Hollongen 417 1,71 4884 2,86 Sum 2793 11,43 AS Eidefoss 2 2.1.212

Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, 15 1-9999 kw mellom 3-5 kr 12, 28 7 21 2 5-999 kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, 2 49 81 42 7 61 1-9999 kw under 3 kr 6, 4, 2,, 29 9 6 19 38 9 5 6 22 38 5 7 16 11 16 39 8 44 31 4 6 29 1 21 25 15 8 7 8 2 2 3 4 6 5 9 2 24 11 13 7 16 1 18 12 6 33 3 12 1 33 21 23 5-999 kw under 3 kr Samlet Plan 1-9999 kw Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Diagram hentet fra NVE s sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. Vågå kommune har relativt små utbyggingsalternativer for småkraftverk, og disse vil kunne kobles til eksisterende hovedledningsnett uten større tiltak. Større kraftverk: Nedre Otta Planene om utbygging består av to alternativer, begge med inntak i den eksisterende dammen i Eidefossen. Dette vil da medføre at 6-7 % av produksjonen i Eidefossen faller bort. Prosjektet ble vurdert i forhold til Samla Plan våren 26, og vi fikk grønt lys til å fortsette. Det er sendt forhåndsmelding til NVE. Alternativ Åsåren: Fallhøyde: Maks slukeevne: Effekt: Årsproduksjon: Alternativ Pillarguri: Fallhøyde: Maks slukeevne: Effekt: Årsproduksjon: 55,5 m 2 m/s 8,6 MW 316 GWh 69,5 m 2 m/s 94,8 MW 387 GWh AS Eidefoss 21 2.1.212

Biobrensel og biogass Vågå har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Totalt skogkledd areal i kommunen er på 347 dekar, hvor av 183 433 dekar er produktivt skogareal. Tilveksten på sistnevnte området er på 32 54 m³, mens det kun har vært avvirket 14 444 m³ i perioden 24-28. Det ligger et stort potensial i biomasse fra skogen. Dette kan det nok bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Ellers er biomasse/trevirke en resurs som kan utnyttes mye bedre. Dette forutsetter da større satsing på nye vedfyrte ovner. 18 % av energibruken er ved/flis og kan ved bruk av nye vedsovner gi nesten dobbel nyttbar energimengde. Dersom teknologien og økonomien i det blir god nok har Vågå en ressurs i husdyrgjødsel og biogass som kan benyttes til energiproduksjon. Dette er noe nærmere forklart i vedlegget til denne utredningen. 5.2. Satsningsområde Kommunal energistrategi kan gi viktige rammebetingelser for energispørsmål gjennom: Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. Energieffektivisering Installering av nye vedsovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedsovner generelt er svært utbredd i Vågå. Nye vedsovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg. Henviser også til regional og kommunal klima- og energi-plan som ligger tilgjengelig på www.run.no og www.vaga.kommune.no. AS Eidefoss 22 2.1.212

6. Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen AS Eidefoss 23 2.1.212

Total energibruk 29 Totalt El-forbruk 29 Ant. Husholdninger pr. 1.1.21 Ant. innbyggere pr. 1.1.21 ¹Energibruk til husholdning 29 Energibruk pr husholdning 29 Energibruk til hushold pr innbygger 29 GWh GWh GWh KWh KWh Lom 6,5 47,7 994 2 41 23,1 23 239 9 585 Vågå 96,5 58,5 1 65 3 722 36,4 22 679 9 78 Sel 147,2 19,4 2 614 5 999 61,2 23 412 1 22 Dovre 72,6 59,5 1 228 2 776 29 23 616 1 447 Lesja 59,9 48,2 875 2 174 2,2 23 86 9 292 Sum 436,7 323,3 7316 1781 169,9 Gjennomsnitt 23 223 9 947 ¹Energibruk til husholdning er total energibruk til husholdning og hytte/fritid fratrekt el-forbruk til hytte/fritid da det antas at det i hovedsak er elektrisitet som er hovedenergibærer til hytte og fritidsboliger. Energiforbruk til husholdning 25 2 15 1 5 Lom Vågå Sel Dovre Lesja Energibruk pr husholdning 29 Energibruk til hushold pr innbygger 29 AS Eidefoss 24 2.1.212

6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer Energi Energi brukes blant annet til oppvarming, elektrisk utstyr, i industriprosesser og til transport. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks, fjernvarme og ved/biomasse. Fra naturens side har Norge mye vannkraft, råolje og naturgass. Vi er blant de største råoljeeksportørene i verden. Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Kraftforbruket per innbygger er rundt ti ganger større enn verdensgjennomsnittet. Det skyldes bl.a. mye kraftintensiv industri, og at elektrisitet er en mer vanlig oppvarmingskilde enn i andre land. Strømprisene har steget betydelig etter 2. Tradisjonelt har Norge hatt svært lave strømpriser sammenlignet med andre land, men fra 23 har strømprisene for husholdninger ligget på omtrent samme nivå som gjennomsnittsprisen i OECD. AS Eidefoss 25 2.1.212

6.3 Energibruksutvikling i landssammenheng Vi brukte rekordmye energi i 21 Vårt totale energibruk i 21 steg med 8 prosent fra året før, og er det høyeste noensinne. Dette har sammenheng med kaldt vær og økonomisk vekst. Vårt totale sluttforbruk av energi i 21 utgjorde 247 terrawattimer (TWh). Dette fordelte seg med 69 TWh på industrien, 57 TWh på transport, 5 TWh på husholdninger og 23 TWh på energi brukt som råstoff. De øvrige 48 TWh ble brukt innen tjenesteytende næringer, primærnæringer og bygg og anlegg. Den kraftige økningen i forbruket fra året før må sees i sammenheng med at energiforbruket i 29 var relativt lavt på grunn av finanskrisa. I tillegg var det noe varmere enn normalt dette året, mens 21 var et kaldt år. Temperaturen på landsbasis var én grad over normalt i 29, mens den i 21 var én grad under normalt. 21 er det kaldeste året vi har hatt siden 1985. Kilde: SSB Halvparten av energiforbruket vårt er strøm Hvis man ser bort fra energi brukt som råstoff og energi brukt i olje- og gassutvinning og andre energiproduserende næringer, så fordelte energiforbruket seg i 21 med 51 prosent på strøm og rundt 35 prosent på oljeprodukter. Sistnevnte går i stor grad til transportformål. Forbruk av strøm og olje steg med henholdsvis 7 og 5 prosent fra 29. Det resterende forbruket utgjøres av kull, koks, biomasse, gass og fjernvarme, og dette steg enda kraftigere fra året før. AS Eidefoss 26 2.1.212

Kilde: SSB Økt energibruk i husholdninger og tjenesteytende næringer Energiforbruk i husholdninger steg med rundt 8 prosent fra året før, og kom opp i rekordhøye 5 TWh totalt sett. Dette har sammenheng med kalde vintermåneder i 21. Husholdningene økte forbruket av både strøm, fjernvarme, oljeprodukter og ved. Forbruk av strøm er viktigst, og utgjør om lag 77 prosent av husholdningenes energiforbruk. Dette steg med 6 prosent fra året. Rundt en femtedel av husholdningene har imidlertid varmepumpe. Ellers økte forbruket av fjernvarme i husholdninger særlig mye, med 44 prosent fra året før. Det har sammenheng med rekordhøye investeringer i fjernvarme de siste par årene. Fortsatt utgjør imidlertid ikke fjernvarmeforbruket mer enn vel 2 prosent av husholdningenes totale energiforbruk. Mens energibruken per husholdning har hatt en nedadgående trend siden 1996, steg dette forbruket i 21 med rundt 7 prosent fra året før, og var oppe i rundt 23 kwh per husholdning. Nedgangen vi har hatt i energiforbruk per husholdning har sammenheng med at det har blitt færre personer per husholdning. Energibruken per person har ligget mer stabilt. Det har også gått litt ned de siste årene, men steg igjen i 21 og var dermed over nivået i 199. Også innen tjenesteytende næringer var det en økning i energibruken på om lag 8 prosent fra året før. Dette har sammenheng med kaldt vær og økonomisk vekst. AS Eidefoss 27 2.1.212

Kilde: SSB Oppgang i industrien I industrien benyttes det meste av energien til industriprosesser. Dermed er det produksjonsnivået som er viktigst her, mens temperatur har mindre å si. Energibruk i industrien i 21 steg med om lag 11 prosent fra året før. Den kraftige økningen må sees i sammenheng med at industriens energiforbruk var usedvanlig lavt i 29 som følge av finanskrisa, med en nedgang på rundt 18 prosent fra året før. Stadig mer energi brukes til transport En stadig økende andel av vårt totale energiforbruk har gått til transportformål de siste tiårene. Dette forbruket har steget med nesten 4 prosent fra 199 til 21. Det steg med rundt 5 prosent fra 29 til 21. Veitransport er den mest dominerende transportformen og står for tre fjerdedeler av den totale energibruken i transportsektoren. Mer bruk av biodrivstoff Salg av biodiesel steg i 21 med 18 prosent fra året før, mens salg av bioetanol ble sjudoblet. Til sammen utgjorde salg av biodrivstoff rundt 3,6 prosent av totalt bruk av bensin og diesel i veitransport i 21. Lavere strømproduksjon Norges kraftproduksjon i 21 var 124 TWh, som er 6 prosent mindre enn året før. Rundt 95 prosent av kraftproduksjonen er basert på vannkraft, og nedgangen skyldes mindre nedbør og dermed mindre tilsig til vannmagasinene. Varmekraft (som er kraft produsert av gass, biomasse, deponigass og så videre) har mer enn tredoblet seg siden 28, og stod i 21 for 4,5 prosent av vår totale kraftproduksjon. Det skyldes oppstart av flere gasskraftverk. Over 9 prosent av varmekraften produseres av fossilt brensel, derav det meste naturgass. 6.4 Alternative energikilder Biobrendsel AS Eidefoss 28 2.1.212

I Norge benyttes bioenergi stort sett i form av ved og avfall fra skog- og jordbruk. I motsetning til fossilt brensel betraktes bioenergi som en fornybar energikilde som gir svært lav netto tilførsel av drivhusgasser til atmosfæren. En like stor mengde karbondioksid (CO 2 ) som frigjøres ved forbrenning av biomasse, vil bindes igjen gjennom fotosyntesen. Bruk av biobrensel påvirker derfor ikke CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren så sant gjenvekst er til stede. Såkalt rentbrennende ovner leveres i dag med luftforvarming, en katalysator samt dobbelt hvelv, og oppnår opptil 3 prosent høyere virkningsgrad ved vanlig fyring. Ovnene kan i stedet for katalysatoren ha ekstra lufttilførsel i et etterbrenningskammer. Rentbrennende ovner kan redusere utslippene med over 9 prosent når de erstatter tradisjonelle vedsovner og gamle ovner slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som nye. Katalysatoren består av en keramisk cellestruktur belagt med et katalytisk materiale som gir utbrenning av uforbrente gasser allerede ved 15 C. Uten katalysator ville ikke disse gassene brenne før temperaturen er over 8 C. Siden 1998 har det vært krav til partikkelutslipp fra nye vedsovner og alle ovner som selges i dag må tilfredstille disse kravene. En moderne rentbrennende vedsovn får en fra ca. 6,- kr. En gammel vedsovn bruker 3 til 4 prosent mer ved enn en ny vedsovn for å varme opp et rom. Utregninger foretatt av Varmeprodusentenes Forening viser dessuten at vedfyring er den rimeligste oppvarmingskilden i Norge. Snittpris per kilowatt time (kwh) er 44 øre. I store biobrenselanlegg benyttes som regel flis og bark som brensel. Men flis og bark kan også bearbeides til brenselpellets, briketter eller trepulver som går under fellesbetegnelsen foredlet biobrensel. Oljebaserte fyringsanlegg kan ved forholdsvis enkel ombygging omgjøres til å kunne benytte pellets som varmekilde. Biopellets kan også brennes i egne pelletskaminer. Biokjeler skal være utstyrt med røykgasstermometer som avdekker feiebehov og feiljusteringer. Biomasse som for eksempel restflis fra sag er av de større potensielle kildene til energi i mange kommuner. Det kreves en viss mengde masse dersom det skal kunne settes ut i produksjon lokalt. Ellers er det skog i våre kommuner som både er og vil forbli energiressurs spesielt for private husholdninger. Noen fordeler med pellets: Egenvekt: ca 65 kg/m 3. Trenger bare ca tredjedelen så stor lagerplass som vanlig ved. Fuktighetsinnhold: 7-8% Energiinnhold: ca. 4,8 kwh pr. kg. Svært lite lukt. Kan lagres svært lenge dersom brenselet blir lagret tørt og ikke i direkte, sterkt sollys. Ingen kunstige tilsetningsstoffer. AS Eidefoss 29 2.1.212

Askeinnhold ca.5% Varmepumpe Varmepumper avgir ca. tre ganger så mye energi i form av varme som det de bruker i form av elektrisitet. For å drive en varmepumpe må det være god tilgang på en lavtemperatur varmekilde de vanligste er bergvarme, avtrekksluft, jordvarme, uteluft, sjøvann eller grunnvann. Det er fordel med vannbåret varmesystem inne i huset for å få best utnytting av varmepumpen. Varmen kan også distribueres via radiatorer, men dette gir mindre effektivitet. Typisk for varmepumper er at de er relativt dyre i anskaffelse, men billige i drift. Der forholdene ligger til rette for det, vil et godt planlagt varmepumpeanlegg være en god investering. For eldre oljefyrer som må byttes eller rehabiliteres, er installasjon av varmepumpe ofte et lønnsomt alternativ. Det finnes også luft til luft- varmepumper som gir god varmeeffekt ned til ca. -1 C. Ved lavere temperaturer er gevinsten liten og slitasjen stor, og da bør varmepumpen slås av. System med varmepumper krever derfor full tilleggsvarme. Luftvarmepumper kan også settes i revers og fungere som et airconditioning i varmere perioder. I våre kommuner kan temperaturen vintertid bli svært lav, og det vil begrense utnyttelsen av luft til luft varmepumper. Imidlertid er det lange perioder på høsten og våren der en varmepumpe vil være en fin tilleggskilde til oppvarming av boliger. Det er mulig at besparelsene her vil forsvare innkjøp av en luft til luft varmepumpe. Siden varmepumper kan reverseres og brukes som avkjølingssystem på sommeren, vil trolig en del velge å bruke den til dette. Dermed kan en del av det som spares i energi på vinteren brukes til avkjøling på sommeren. Vannbåren varme/spillvarme Både vann og luft av en viss temperatur kan brukes til innendørs oppvarming ved at varme avgis til omgivelsene, men anlegg for vannbåren varme er mest vanlig. Her sirkulerer varmt vann i lukkede rørkretser i bygget og avgir varme etter behov. Anleggene kan bruke ulike energikilder til å varme opp vannet, og anlegg laget for å veksle mellom to eller flere energikilder kalles energifleksible varmeanlegg. Ofte benyttes lavkvalitetsenergi til oppvarming av vannet (for eksempel spillvarme). Dessuten kan en supplere med nye varmekilder etter at anlegget er på plass, og er aktuelt dersom tilgjengelighet og pris endrer seg over tid. Det mest vanlige er enten gulvvarmesystemer eller radiatorsystemer. Gulvvarmesystemer (enten elektrisk eller vannbåren) har svært bra innvirkning på inneklimaet siden det normalt gir en jevnere varmefordeling enn punktoppvarming (panelovner og lignende). Normalt kan man også holde en romtemperatur på 1-2 grader lavere enn ved punktoppvarming uten at det går ut over komforten. Det mest negative ved et slikt anlegg er investeringskostnadene, noe som til tross for reduserte driftskostnader gjør at enkelte kan velge å se bort ifra dette alternativet. AS Eidefoss 3 2.1.212

Avfall som energiressurs Avfallsforbrenning med energiutnytting kan være et alternativ når løsninger for ivaretaking av avfall skal vurderes. Noe utnytting kan skje gjennom generering av elektrisitet, men produksjon av varme kan også være mulig. Eventuelt problem vil bli liten varmeetterspørsel og avstandene til varmeetterspørselen, og med befolkningssituasjonen i Vågå i dag vil nok dette utelukke et slikt anlegg. Vindenergi I den senere tid har det blitt større interesse for å bruke vindmøller til å produsere elektrisk kraft. I land med mye vind som for eksempel Danmark, er vindkraft en svært velegnet energikilde. Der er det bygd vindmøller over hele landet, og dette har ført til nedgang i CO2 utslippene fra kullkraftverk og andre forurensende energikilder. For å kunne drive en vindmølle effektivt trengs en vindstyrke på 4,5 m/s eller høyere. Fordeler: Gratis drivkraft Ingen forurensing Sysselsetting Ulemper: Uberegnelig kraftproduksjon Støyende Skjemmer landskapet Farlig for fuglelivet Noen av ulempene kan unngås ved å velge riktig plassering av vindmøllene. Vågå har frittstående areal som er disponert for vind. Visuell og lydmessig forurensning på grunn av vindmøller kan passe dårlig sammen med Vågå både som turistkommune og for lokalbefolkningen. På grunn av kravene til kontinuerlig vind av en viss styrke er det til nå kun enkelte kystkommuner i Norge som har bygget opp vindmølleparker. Ressurstilgang Potensialet til å produsere energi i kommunen vil være avhengig av flere faktorer: Tilgang på råstoff Store bygninger med vannbåren varme som kan forbruke alternative energikilder Hvor egnet boliger i nye boligfelter er til oppvarming med biokjel. Først må mulighetene for å erstatte olje; og el-kjeler med bioenergi vurderes. Her bør det tas hensyn til om det er planlagt å bruke andre alternative energikilder til oppvarming av vann, for eksempel restavfall eller varmepumper. I Vågå vil de ulike alternativene for private forbrukere måtte bygges i så små målestokker at enkelte alternativer vil utelukke seg selv ut ifra lønnsomhet. Det må også vurderes opp mot naturressurser og eventuell annen tilgang til råstoffer. AS Eidefoss 31 2.1.212

Elektrisk oppvarming og vedfyring er helt klart de mest brukte formene for oppvarming i våre kommuner, og kommer nok til å være det en god stund fremmover. Tiltak i hjemmene kan gi bra resultater for bedre utnytting av energi, for eksempel ved å bytte ut gamle olje/ parafin- ovner med nyere ovner. Både parafin- og vedovner som skiftes ut har relativt gode virkningsgrader. For nye parafinovn er virkningsgraden 8 %, mens tilsvarende tall for nye vedovner er 75 %, mot gamle vedovner med virkningsgrad ned mot 4 %. Et alternativ til oljefyring i større bygninger er bruk av biobrensel til oppvarming. Det egner seg spesielt godt for bedrifter og skoler i skogrike mindre kommuner med sagbruk av en viss størrelse. Biogassproduksjon Biogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri eller husholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer der en biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blanding av gassene metan og CO2. Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noe lengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet til biogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Det avgassede slammet kan benyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der flere gardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale fra næringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen er avgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel jordforbedringsmiddel. Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står for etablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare eget husdyrgjødsel. Foruten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall (næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og giv en mer effektiv og økonomisk drift. Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg på gården. Elektrisiteten selges til elnettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes til reaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggende bygningsmasse. Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til 35-4 % elektrisitet og 4-5 % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarme Forsyning av egen gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energi. Salg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer AS Eidefoss 32 2.1.212