Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Like dokumenter
EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge?

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Karbonkretsløpet og fotosyntesen

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Skog som biomasseressurs

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skogens rolle i det. grønne skifte

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

EU og klima

Klima og skog de store linjene

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Skogtiltak i klimameldingen

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Sli.do Kode#: Censes

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre juni 2013

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Nibio og Miljødirektorat Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet Dato: Kopi til: [Klikk for å skrive]

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima det grøne skiftet

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Å modellere fremtidens klima

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL

Klima og det grønne skiftet forventninger og muligheter

Verdens miljødag 2012

Hvordan blir klimaet framover?

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

KLIMA OG MILJØPÅVIRKNING FRA MATPRODUKSJONEN. Klaus Mittenzwei Divisjon for matproduksjon og samfunn Grønsj, 11. april 2018, Bodø

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Globale utslipp av klimagasser

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

IPCC, From emissions to climate change

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Nytt fra klimaforskningen

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

La skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016

Hvor står vi hvor går vi?

Saksframlegg til representantskapet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,

Reduksjon av klimagassutslipp

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Landbrukets klimaarbeid. Ane Hansdatter Kismul

IPCC WGIII AR5: Perspektiver & AFOLU

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Myter og fakta om biodrivstoff

Transkript:

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen Skogsamling Møre og Romsdal 20.02.2019 Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne Landbruks- og matdepartementet

Klimaet har variert til alle tider. For 3500 år siden vokste det furu over hele Hardangervidda! Mot Normalt..

Dagens nivå 400 ppm

+3 C Dagens sommertemperatur

For 45 millioner år siden var der kjempeskoger på 70 N Jahren AH 2007: The arctic forest of the Middel Eocene

Luftas bestanddeler En CO 2 konsentrasjon på 400 ppm tilsvarer 0,400

Trevirkets kjemiske bestanddeler Vann 10-65% H 2 0 +O = H 2 O Brennbart C (49-52%) H (6%) O (40-42%) N 0,3 S 0,1 Ikke brennbart Ca, K, Mg, Si etc. (0,5-3%)

Tørrvekt =500 gram (basisdensitet tørrvekt/rå volum ) Karbon utgjør ca 50% av tørrvekten i alle våre treslag C 250 gram karbon (C) 1 liter bjørk

1,8 tonn CO 2 1,5 tonn CO 2 2,2 tonn CO2 0,7 tonn CO 2 /m3 0,8 tonn CO 2 /m3 0,9 tonn CO 2 /m3

Hogst regnes som umiddelbar oksidering Hvordan regnes skog ved klimarapportering? Tilvekst regnes som opptak

Hvordan øke lageret av karbon i dødt trevirke? 1. Øke tilførsel 2. Forlenget levetid i lager Inn til lager - = Ut av lager Karbon lagret i treprodukter

IPCC, ARV, WG 1, FAQ 6.2.1

Overordnet klimamål: ARTICLE 2: OBJECTIVE

IPCC AR V, WG I FAQ 6.2

Karbonlager Atmosfære C C C C C C C C Tid

FNs klimapanels 1,5 graders rapport For å klare et 1,5 graders mål må utslippene reduseres 45% innen 2030 og gå mot null innen 2050 Risikoen ved farlig menneskeskapt oppvarming av klimasystemet øker betraktelig i området mellom 1,5 og 2 grader Samtlige scenarier til 1,5 grader støtter seg på ulike former for "negative utslipp" eller CDR-teknologier (CDR=carbon dioxide removal, f.eks skogplanting, biokull, BECCS(bioenergi CCS), DACCS (Direct air CCS) i størrelsesorden 100-1000 GtCO 2 over det 21. århundret. Det som må fanges ved CDR teknologier er på nivå med det resterende karbonbudsjettet (420 GtCO 2 ).

Bio-CCS (BECCS) Skogplanting Biokull 22

24

Skog i Paris-avtalen under UNFCCC: Artikkel 4.skape balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser i andre halvdel av århundret

Sink Source CO 2 flux (GtC y -1 ) Karbonbalansen globalt Sement prod/fossile utslipp avskoging atmosfærisk CO 2 land hav Time (y) Global Carbon Project 2009; Le Quéré et al. 2009, Nature Geoscience

Utslipp og opptak av klimagasser i Norge

LULUCF sektoren, Norge

Utviklingen i Norske skoger

Klimamål for 2030 Norges mål: kutte minst 40 % fra 1990 til 2030 Dialog med EU om felles oppfyllelse av målet Tre pilarer: 1. EU s kvotesystem 2. Ikke kvotepliktig sektor 3. Bokføring av utslipp og opptak i skog og andre arealer (LULUCF) 13. mars 2019 Felles oppfyllelse av klimamål 31

Land Use, Land Use Change and AGRICULTURE non-co 2 Forestry (LULUCF): CO 2 (CH 4, N 2 O) Delvis menneskeskapt, men inngår i karbonsyklusen Menneskeskapt

LULUCF: EU s regelverk for skog og annen arealbruk Forvaltet skog Påskoging Avskoging Dyrket mark "Netto-null" forpliktelse: Sikre at utslipp av CO 2 ikke overstiger opptak. Regneregler: Hvordan beregne opptak og utslipp per arealkategori Fleksibilitet: Kjøp/salg av skogkreditter eller overført til ikke-kvotepliktig sektor Beitemark Våtmark

Avløser Kyoto II avtalen fra 2020 Kyoto II protokollen Felles forpliktelse med EU? 2020 2030

Observert Framskrivning 1990 2018 2100 årstall -10 FRL (historisk aktivitet 2000-2009) -30 Mill tonn CO 2 13. mars 2019 Felles oppfyllelse av klimamål 36

1990 2018 2100 årstall -10 FRL (2000-2009) Opptak (credit) -30 Mill tonn CO 2 13. mars 2019 Felles oppfyllelse av klimamål 37

1990 2018 2100 årstall -10 FRL (2000-2009) CAP (max 1,75 mill. tonn) -30 Mill tonn CO 2 13. mars 2019 Felles oppfyllelse av klimamål 38

1990 2018 2100 årstall Utslipp (debit), ingen CAP -10 FRL (2000-2009) -30 Mill tonn CO 2 13. mars 2019 Felles oppfyllelse av klimamål 39

EU rådets vedtak 1990 2009 2020 2030 0 Zero Utslipp "kompensasjon" FRL Opptak CAP 3,5% av utslipp 1990 "Kompensasjon" (2-6-12-32% av landenes historiske opptak (sink) i perioden 2000-2009, og fradraget betinger tiltak for økt langsiktig opptak og netto opptak i EU som helhet.

Utslipp Opptak Utslipp Andre sektorer LULUCF 2020 2030 Reduserte utslipp Styrket opptak Redusert opptak

KYOTO II tilnærming for rapportering 1990 2018 2100 årstall -10 Skogforvaltning i Kyoto avtalen Utslipp Kreditt FRL (2000-2009) Nøytralt -30 Mill tonn CO 2 13. mars 2019 Felles oppfyllelse av klimamål 42

Alternative FRL for Norge (samtlige FRL bygger på historisk aktivitet 2000-2009): Scenario 7: Den eldste skogen avvirkes først Scenario 8: Skog med høyest volum avvirkes først Scenario 9: Hogst i tråd med sannsynlig utvikling observert på landsskogtakseringens prøveflater

Reviderte FRL gir økt handlingsrom for hogst ved Finsk tilnærming (arealintensitet vs biomasseintensitet)

Finland 9 tilfredsstiller krav til at modellen skal kunne gjenskape historiske verdier

Oppsummert Skog er en vesentlig del av løsningen på klimaproblemet Skog må vurderes i et langsiktig perspektiv Skog kan erstatte fossile utslipp, bidra til opptak og lagring av CO 2 og skape balanse i klimaregnskapet i tråd med Paris-avtalen Ved en felles klimaforpliktelse med EU måles forvaltet skog i forhold til en framoverskuende referansebane. Valgt referansebane gir et handlingsrom som omtrent er i tråd med næringens målsetning Skogtiltak som bidrar til styrket langsiktig opptak gir grunnlag for kreditter og er et vilkår for fleksibilitet