Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Innledning Tappetårnet for friomsorgen møttes på Soria Moria i Oslo 3. og 4. oktober 2007 for to dager med fritenkning og samtale om fremtidens kriminalomsorg, med hovedfokus på friomsorgen. Bestillingen var kort og godt ʹKriminalomsorgen anno 2020ʺ hvordan ønsker dere at framtidens kriminalomsorg skal se ut. I rapporten har vi tatt hensyn til ulike synspunkter, slik at rapporten ikke fremstår helt entydig, men er farget av flere meninger og en del detaljer. Likevel er det et trekk at Tappetårnet for friomsorgens medlemmer er ganske samstemte. Rapporten er delt inn tematisk etter hvilke hovedpunkter som ble diskutert. Deltakere Leder: Jorunn Molvær, region sørvest Vidar Vold, friomsorgen i Hamar May Winnberg, friomsorgen Finnmark, Arne Reidar Vik, friomsorgen i Sør Trøndelag Heidi Aronsen nå friomsorgen i Oslo, har permisjon fra friomsorgen i Rana Gro Asp, friomsorgen i Florø Gudmund Idsø regiondirektør, region sørvest Sekretær fra Justisdepartementet: Linn Beate Kaald Thoresen Oppsummering Det legges til grunn at friomsorgen vil få en økning i antall domfelte i tiden fremover. Det vil bli et større spekter av ulike typer straffereaksjoner som gjennomføres utenfor fengsel. Det vil være store oppgaver og mange utfordringene knyttet til straffegjennomføring for domfelte med psykiske problemer og rusmiddelavhengighet. Gruppen antar at det blir flere kvinner og flere unge som dømmes til straffegjennomføring utenfor anstalt. Endringene i gruppen domfelte som gjennomfører straff i regi av friomsorgen vil medføre øket behov for forpliktende samarbeid med ulike instanser innenfor hjelpeapparatet. Friomsorgen må vektlegge kjønnsperspektivet i større grad enn det som gjøres i dag. Dette kan eksempelvis innebærer at grupper sammensettes kjønnsdelt slik at de som deltar får et bedre utbytte av program eller av undervisning. Videre må det satses betydelig på at innholdet i straffegjennomføringen tilrettelegges individuelt. Gruppen ønsker en friomsorg preget av åpenhet i forhold til fag og profesjoner. En gruppe ansatte med ulik kompetanse og erfaringsbakgrunn vil kunne tilføre viktig kunnskap. Friomsorgen vil ha mange og forskjelligartede oppgaver som må løses på best mulig måte. 1
For å få dette til er det nødvendig å tilsette personer som har en kompetanse som passer til de ulike oppgavene friomsorgen har. Regelverket skal gi gode og tydelige føringer for hvordan straffegjennomføringen skal praktiseres. I praktisering av regelverk vil det alltid være rom for bruk av skjønn. Imidlertid mener gruppen det er viktig at regelverket følges slik at det ikke skapes uønskede ulikheter. Det må være lik praktisering slik at rettsikkerheten ivaretas. Kriminalomsorgen får de tjenester fra samarbeidspartnere som den domfelte har krav på og samarbeidspartnerne tilføres de ressurser som er nødvendig. For de ansatte i friomsorgen satses det tungt på videreutdanning og kompetansebygging. Virksomheten må være forskningsbasert, evalueres og videreutvikles. Kriminalomsorgen må tilføres nødvendige ressurser for å få dette til. Det er lønnsomt å satse på straffegjennomføring i frihet, både samfunnsøkonomisk og ikke minst for å bidra til å forhindre at domfelte etablerer en kriminell identitet. Gruppen ønsker at det skal satses mer på forskning når det gjelder straffegjennomføring i frihet. Domfelte i friomsorgen Gruppen legger til grunn at kriminaliseringen er den samme som i dag. Med dette som utgangspunkt er det lite sannsynlig at kriminaliteten i 2020 vil skille seg vesentlig fra dagens nivå. Straffeutmåling er politisk styrt og ulike regjeringer kan ha ulike prioriteringer. Dette er ett av flere momenter som gjør det vanskelig å si noe eksakt om hvilke plass straffegjennomføring i frihet kommer til å ha i 2020. Det legges til grunn at friomsorgen fortsatt vil ha mange domfelte med minoritetsbakgrunn, forvaringsdømte og voldsdømte. Gruppen prøveløslatte vil trolig øke, og det blir flere dommer med tilrettelagte vilkår på 16. Det legges videre til grunn at friomsorgen vil få flere domfelte med psykiske lidelser i alle aldre, at antallet helt unge domfelte vil øke og at det vil bli flere kvinner som gjennomfører straffereaksjoner både i fengsel og i friomsorgen. Psykisk syke For friomsorgen er det vesentlig hva som gjøres i årene fremover i forhold til straffeforfølging av psykisk psyke og i forhold til domfelte med dobbeltdiagnoser (rusavhengighet og psykiske lidelser). Det er krevende for friomsorgen å kunne gi et tilstrekkelig godt innhold i straffegjennomføringen for domfelte med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet. Dagens straffereaksjoner som eksempelvis samfunnsstraff kan være for vanskelig å gjennomføre for domfelte med tung problematikk i og med at dette forutsetter at domfelte klarer å forholde seg ordnet til vilkårene som gjelder for straffegjennomføringen over tid. Det må etableres et gjensidig forpliktende samarbeid 2
mellom kriminalomsorgen og psykiatrien slik at domfelte får et godt tilrettelagt tilbud når de har behov for det. Innhold For å kunne nå målsettingen om at innholdet i straffegjennomføringen skal tilrettelegges individuelt, må det så tidlig som mulig gjøres en grundig kartlegging i samarbeid med domfelte. Kartleggingen og de individuelle behov for tiltak som blir påpekt i denne må legges til grunn uavhengig av hvilke type straffereaksjon domfelte skal gjennomføre. Individuell kartlegging Personundersøkelsen gir i dag en god kartlegging. Personundersøkelse eller tilsvarende type kartleggingsverktøy bør videreføres og videreutvikles også med tanke på ulike typer straffereaksjoner i frihet. Politiet skal rekvirere personundersøkelse mens saken er under etterforskning. Dette for å forhindre at rekvirering av personundersøkelse forsinker det videre arbeidet med saken i påtalemyndigheten. Det er et viktig prinsipp at domfelte skal vurderes egnet til å gjennomføre straffereaksjoner utenfor anstalt. Domfelte må også samtykke til gjennomføring av slik straff. Imidlertid mener gruppen at det ikke skal være friomsorgen sin oppgave å vurdere egnethet. Dette er et spørsmål domstolen skal ta stilling til. Målet med personundersøkelse i denne sammenheng er å gi opplysninger til domstolen slik at den har et godt grunnlag for å idømme en riktigst mulig straffereaksjon for siktede. Noen i gruppen mener at personundersøkelse bør rekvireres for alle som skal i retten. Noen mener også at formalitetene rundt politiets eierskap til personundersøkelsen bør vurderes. Personundersøkelse eller tilsvarende type kartleggingsverktøy må være elektronisk å følge saken. I et fremtidig nettkommunikasjonssystem, for eksempel NEK, må det kunne legges inn kartlegginger som kan oppdateres med ny informasjon. Friomsorgen skal utføre individuell kartlegging, og har solid kompetanse for å gjøre det. En kartlegging skal alltid følges av tiltak der hvor kartleggingen avdekker behov for det og domfelte selv ønsker det. Unge lovbrytere Det kan være en utfordrende oppgave for friomsorgen å arbeide med unge lovbrytere. Friomsorgen må ha tilstrekkelige ressurser til å kunne gi de unge som trenger det tett oppfølging. I arbeidet med denne målgruppen er det særdeles viktig at friomsorgen har et gjensidig, forpliktende samarbeid med en rekke andre etater slik at denne målgruppen gis tilbud om de tjenestene de har behov for og rettigheter i forhold til. Unge domfelte bør ikke innsettes i ordinære fengsler. 3
Enkelte mener ungdomsfengsel kan være nødvendig for en kortere periode for å roe ned utagering eller som reaksjon på vilkårsbrudd. Det forutsettes at det ikke vil bli etablert mange slike fengsler på landsbasis. Derfor vil en slik løsning bryte med nærhetsprinsippet. Utvikling av innholdet Innholdet i straffegjennomføring i friomsorgen må ha basis i forskning. I dag er individuelle samtaler og program viktig. Vi trenger mer forskning og videreutvikling både av programvirksomheten og av innholdet i individuelle samtaler. Det er viktig at det ikke er et ensidig fokus på programmer. Arbeid med relasjonsbygging, individuelle samtaler, samtalemetodikk, nettverksmetodikk, selvdrevne grupper, prosessorienterte grupper, samtale grupper og grupper for prøveløslatte med møteplikt for friomsorgen er ulike tiltak som må evalueres og videreutvikles. Eksisterende programmer som bygger på kognitiv teori er ofte krevende og passer ikke for alle. Det er heller ikke enkelt å gjennomføre gruppevirksomhet i små enheter med få domfelte. Vi ønsker at kriminalomsorgen skal ha en fagstrategi som gir tydelige føringer for det faglige innholdet i straffegjennomføringen. Fagstrategien skal være oppdatert på det som skjer internasjonalt. Det må legges vekt på høy faglig kvalitet, videreutvikling og forskning. Rehabilitering Mange løslatte med møteplikt for friomsorgen og også mange som gjennomfører samfunnsstraff har en relativt kort gjennomføringstid. For de aller korteste dommene kan det lett oppfattes som om at friomsorgen ikke har tilstrekkelig tid til å initiere nødvendige tiltak og gjennomføre et godt, faglig rehabiliteringsarbeid. En periode i friomsorgen på tre måneder kan være tilstrekkelig til å legge et godt grunnlag for videre oppfølging og rehabilitering i regi av hjelpeapparatet. Godt tilrettelagt rehabiliteringsarbeid forutsetter nær samhandling mellom fengsel og friomsorg og mellom kriminalomsorgen og det øvrige hjelpeapparatet. Mange domfelte vil ha behov for langvarige og koordinerte tjenester og oppfølging over tid. Det øvrige hjelpeapparatet må ha en klar forpliktelse når det gjelder oppfølging av iverksatte tiltak etter endt straffegjennomføring. Sosialt nettverk Gruppen mener at arbeid med relasjoner og nettverk er sentralt i et rehabiliteringsperspektiv. Dersom domfelte og andre aktuelle personer samtykker bør viktige nettverkspersoner kunne trekkes inn i forbindelse med straffegjennomføringen i større grad enn det som gjøres i dag. Et eksempel på en sammenheng hvor dette kan være aktuelt er restorative justice og konflikthåndteringsgrupper. Det er imidlertid nødvendig å være oppmerksomme på faren ved at personer kan utsettes for manipulering og press i en slik sammenheng. I verste fall kan dette medføre at de samtykker til å delta i noe de egentlig ikke ønsker. Fritid Å disponere egen eid eller leid bolig, arbeid eller skole og en økonomi til å leve av er nødvendig for en vellykket rehabilitering. Det samme er et meningsfullt innhold i fritiden. Dette er et sentralt område som ikke er gitt tilstrekkelig prioritet, og som det må arbeides 4
videre med. Det må etableres gode tiltak i forhold til fritid. Det må inngås et forpliktende samarbeid mellom kriminalomsorgen, kommunene og ulike frivillige organisasjoner. Det kan eksempelvis tilrettelegges for en ordning med mentorer som har i oppgave å bidra til å gjøre inngangen inn i positive fritidstilbud enklere for domfelte. Mentorenes oppgave er å være nettverksbygger, ikke nettverkserstatter. Skole Noen mener at studier bør kunne inngå som en del av samfunnsstraff. Det bør også vurderes om det kan være forskjell på grunnutdanning og utdanning på høyskole eller universitetsnivå. Andre mener man bør være forsiktige med å utvide innholdet i straffen til å omfatte ordinær undervisning. De fleste er enige om at man kan utvide muligheten for kvalifiserende tiltak. Dersom domfelte begynner på en utdanning under straffegjennomføring må det tilrettelegges slik at domfelte kan fortsette studiet etter endt straffegjennomføring. Behandling Det ble vist til eksempel på at domfelte som er dømt til samfunnsstraff kan være langtidspasient på institusjon. Noen mener at langtids innleggelse i behandlingsinstitusjon bør kunne inngå som en del av samfunnsstraffen. Andre mener at man ikke bør utvide innholdet i samfunnsstraffen til også å gjelde langtidsopphold i behandlingsinstitusjon. Muligheten for overføring til behandlingsinstitusjon etter straffegjennomføringslovens 12 bør kunne vurderes også for domfelte som er dømt til straffegjennomføring utenfor anstalt. Det som er helt vesentlig er at det i 2020 er et variert behandlingstilbud innen rusvern og psykiatri og at det er tilrettelagt for et tilstrekkelig antall behandlingsplasser både i og utenfor institusjon. Det er viktig at domstolene ikke dømmer til samfunnsstraff i saker hvor siktede ikke har mulighet for å gjennomføre en såpass krevende straffereaksjon. Det må utvikles flere alternative straffereaksjoner i frihet slik at de som ikke vil klare å gjennomføre dagens samfunnsstraff har andre og alternative muligheter til å gjennomføre straff utenfor fengsel. Gruppen håper at det i 2020 er et tydelig skille mellom hva som er behandling og hva som er straffegjennomføring. Behandlingsbehov eller behov for rehabilitering må ikke være straffens begrunnelse. Kjønnsdelte grupper Det er viktig at domfelte gis et tilbud som tar hensyn til de ulike behovene kvinner og menn kan ha. Særlig er dette gjeldende i forbindelse med sammensetningen av grupper. Det er eksempler på at kvinner blir mer passive i sammensatte grupper. Det er også eksempler på at kvinner og menn har ulik vekting i forhold til betydningen av ulike tema. Dette understøttes av forskning. Det er derfor viktig at friomsorgen kan gi egne gruppetilbud for kvinner og menn slik at eksempelvis programmer og undervisning kan gjennomføres hver for seg. En har sett eksempler på negative konsekvenser av sammensatte 5
grupper for kvinner som soner dom på promilleprogram. De blir lett usynlige og får derved mindre utbytte av tilbudet enn om de hadde vært i en egen kvinnegruppe. Organisering Arbeidstid Ansatte i friomsorgen må arbeide utenom ordinær arbeidstid (ettermiddager og kvelder) av hensyn til domfelte som er i skole eller arbeid på dagtid. Ansattes arbeidstidsforhold kan ordnes innenfor fleksitidsordningen og kompensasjon for arbeid utenom ordinær arbeidstid skal gis i henhold til gjeldene regleverk (hovedtariffavtalen). Det må arbeides videre for å finne gode ordninger når det gjelder arbeidstid for ansatte i friomsorgen. Bruk av fengsel som reaksjon på brudd Dersom domfelte som gjennomfører straff i frihet alvorlig eller gjentatt bryter vilkår, forutsettes det at det skal være kort saksbehandlingstid mellom vilkårsbrudd og reaksjon på brudd. Opphold i lukket anstalt som reaksjon på vilkårsbrudd må være så kort som mulig. Flerfaglighet Ansatte i kriminalomsorgen bør representere flere ulike typer profesjoner. Kriminalomsorgen må være bevisst på å innhente ulik kompetanse av hensyn til de mange og ulike oppgavene kriminalomsorgen skal utføre i forbindelse med straffegjennomføring. Flerfaglig samarbeid internt i kriminalomsorgen vurderes å være positivt både i forhold til fagutvikling, kompetanse hos ansatte og kvaliteten på tilbudene som gis. Samhandling mellom fengsel og friomsorg Det er et godt samarbeid om prøveløslatte i dag, men det kan være ulike oppfatninger innad i kriminalomsorgen om hva man anser for å være målene. Samhandling mellom fengsel og friomsorg må videreutvikles. I 2020 er det organisert en løpende samhandling mellom fengsel og friomsorg i forbindelse med planlegging av løslatelse fra fengsel og møteplikt for friomsorgen. Lokalisering Friomsorgskontorene må være sentralt beliggende i hvert fylke, og lokaliseringen slik at den fungerer hensiktsmessig. Noen er ikke like positive til ideen om kriminalomsorgssentre, fordi tjenestene som skal tilbys her allerede finnes i lokalsamfunnene. Det kan imidlertid være av interesse å prøve det ut der det ligger til rette for det som en forsøksordning som må evalueres. Samlokalisering med andre etater kan være positivt i forhold til små underkontorer for å motvirke faglig utarming og for å kunne ivareta sikkerheten til ansatte. Enkelte steder er dette gjennomført i dag med kontorlokaler i samme hus som konfliktråd eller politi og lensmannskontorer. 6
Regionene Gruppen ønsker at regionalt nivå opprettholdes også etter etableringen av et direktorat. Gruppen mener det er viktig at regionalt nivå fortsetter arbeidet med likhet i forhold til straffegjennomføring og oppfølging av brudd. Noen mener at nærhet til enhetene i kriminalomsorgen er en forutsetning for tett oppfølging av praksis når det gjelder straffegjennomføring. Lov og regelverk I forbindelse med straffegjennomføringen vil det alltid være rom for skjønn. Imidlertid er det viktig at regelverket gir tydelige føringer for praksis slik at det ikke utvikler seg uønskede forskjeller. Dette er vesentlig av hensyn til rettssikkerheten. Det bør være et større mangfold når det gjelder ulike straffereaksjoner som gjennomføres utenfor fengsel. En ser eksempler på at domstolen idømmer samfunnsstraff for personer med omfattende problematikk på grunn av at en ikke ønsker å idømme ubetinget fengsel. Det bør utvikles andre egnede reaksjonsformer for lovbrytere med omfattende og sammensatte problemer. Innholdet i straffen må tilpasses individuelt. Lik praksis Regelverket må følges med lik praktisering på landbasis, slik at det ikke blir store uønskede forskjeller. Noen mener at et godt virkemiddel for å få dette til er flere samarbeidsmøter nasjonalt i friomsorgen. Det må være et regionalt ansvar med samordning av praksis lokalt. Når det utvikles nye straffereaksjoner må forskrifter og retningslinjer bidra til å tydeliggjøre praksis. Når det utvikles nytt regelverk må disse sendes ut på høring. Reaksjon på brudd Alvorlige og gjentatte brudd på vilkår skal møtes av en tydelig reaksjon. Noen mener at alvorlige og gjentatte brudd skal føre til at saken bringes inn for retten med tanke på omgjøring. Andre mener det bør være mer rom for skjønn før det meldes brudd. Det kan synes som at det er noe ulik praktisering når det gjelder bruddreaksjoner i dag. Det er viktig at regionalt nivå arbeider for større grad av samordning av praksis når det gjelder bruddreaksjoner. Forvaltningssamarbeid Det er utarbeidet samarbeidsavtaler på sentralt nivå når det gjelder NAV og botilbud for domfelte som ikke disponerer egen eid eller leid bolig. Det er viktig at en med utgangspunkt i de sentrale samarbeidsavtalene lager gode avtaler mellom kriminalomsorgen, kommunene og NAV på lokalt nivå for å etablere en praksis som gjør at intensjonene i de sentrale avtalene blir gjennomført. Samarbeidsetatene må ha rapporteringskrav i sine systemer, slik at praksis kan etterprøves. Bistand i forbindelse med straffegjennomføring må kunne dokumenteres å være langt mer forpliktende i forhold til oppfølging enn det er i dag. 7
Ulike individuelle behov Likhet synes i dag å være et viktig prinsipp. Dersom utgangspunktet er betydelig ulikhet, vil ulikhet ikke kunne utlignes ved hjelp av likhet. Noen vil ha behov for mer enn andre for å ha mulighet for å komme likt. I stedet for at alle skal få det samme, må vi konsentrere om de som trenger det mest gjennom en positiv forskjellsbehandling. Derfor er det eksempelvis helt vesentlig at domfelte kan få tilbud om behandling for eksempelvis rusmiddelavhengighet, psykiske problemer og voldsproblematikk i forbindelse med gjennomføring av straff. Det samme prinsippet er gjeldende på en hel rekke ulike livsområder. Levekårsundersøkelsen som ble gjennomført blant innsatte i norske fengsler av Fafo i 2004 viser med all tydelighet at domfelte har store problemer på mange områder sammenlignet med normalbefolkningen. Skrive og lesevansker I dag finnes det eksempler på domfelte med betydelige lese og skrive vansker som gjennomfører straffereaksjoner i friomsorgen. Når en avdekker denne type problematikk må det utløse rettigheter slik at domfelte får den nødvendige hjelpen de har krav på. Kompetanse Gruppen ønsker en friomsorg preget av åpenhet i forhold til fag og profesjoner. En gruppe ansatte med ulik kompetanse og erfaringsbakgrunn vil kunne tilføre viktig kunnskap. Friomsorgen vil ha mange og forskjelligartede oppgaver som må løses på best mulig måte. For å få dette til er det nødvendig å tilsette personer som har en kompetanse som passer til de ulike oppgavene som friomsorgen har. Noen mener at en høyskole for kriminalomsorgen er en lite formålstjenlig idé, fordi et slikt miljø kan bli for ensidig og snevert. Kriminalomsorgsstudier og forskning må ligge i flere større fagmiljøer. Kompetanseutvikling Etter og videreutdanning forutsettes å være tilgjengelig for alle ansatte. Det kan være et hinder for noen å måtte reise til Oslo. Noen mener at KRUS har for mye oppmerksomhet rettet mot programvirksomhet. Det må legges bedre til rette for at friomsorgens ansatte skal kunne skaffe seg videreutdanning og annen relevant oppdatering av kunnskap og kompetanse. Det bør etableres kompetansesentre flere steder i landet i samarbeid med høyskoler og universitet. Dette vil kunne føre til både kvalitetssikring og bredde i fagene i kriminalomsorgen. Gruppen anbefaler at det innføres et kompetanseutviklingsår for ansatte i kriminalomsorgen. Ansatte må få kompensasjon i form av lønn for etter og videreutdanning. Det er viktig å skape rom for og tid til evaluering, refleksjon, etter og videreutdanning. Alle ansatte skal også ha veiledning. 8
Forskning og evaluering Det må forskes på hvem de domfelte er som gjennomfører straffereaksjoner i regi av friomsorgen, og effekter av ulike tiltak som iverksettes. Vi bør få en tilsvarende rapport som Levekårsundersøkelsen blant innsatte i norske fengsler for domfelte i friomsorgen. Det er viktig med godt dokumentert kunnskap for å kunne legge til rette for tiltak som samsvarer med de behovene domfelte har. Det bør også arbeides med tilbakefallsstudier for domfelte i kriminalomsorgen. Dette er erfaringsmessig av stor interesse for våre samarbeidspartnere innenfor strafferettspleien. Det må være en løpende evaluering av friomsorgens daglige hovedoppgaver og programvirksomhet. Evalueringsskjema må bli tatt systematisk i bruk for måling av og videreutvikling av praksis. Et mindre kostnadskrevende alternativ Det er lønnsomt å satse på straffegjennomføring i frihet, både samfunnsøkonomisk og ikke minst for å bidra til å forhindre at domfelte etablerer en kriminell identitet. Gruppen ønsker at det skal satses mer på forskning når det gjelder straffegjennomføring i frihet slik at disse tingene kan dokumenteres. Sikkerhet for ansatte Sikkerhet for ansatte må tas på alvor i friomsorgen, og sikkerhetsaspektet må utvikles videre. Ressurser Det forutsettes en betydelig ressurstilførsel dersom friomsorgen skal kunne ha mulighet for å arbeide i tråd med de tankene arbeidsgruppen har skissert. 9