Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef
SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan fordobles fra til 2045. Skognæringa i Trøndelag sin ambisjon er å være et ledende nasjonalt miljø for å realisere denne ambisjonen. Em kritisk suksessfaktor for å være konkurransedyktig internasjonalt og utløse næringa`s vekstpotensial innebærer å lykkes med å redusere barrierer som: 1. tilgang på «kortreist» råstoff på både kort og lang sikt for industrien 2. tilgjengelighet til skogarealene 3. for høge transportkostnader for industrien 4. bedre infrastruktur for miljøvennlig transport nasjonalt og internasjonalt
Nordland Et godt utgangspunkt: Vi er heldig som fortsatt har komplette og oppegående verdikjeder og industri i Trøndelag Støren Trelast Moelven Van Severen Sødra Cell Follafoss Trondheim Norske Skog Inn-Tre Snåsa Inn-Tre Steinkjer Inn-Tre Verdal Industriflis Nord Kjelstad Sagbruk og Høvleri Jamtland Vestlandet Nord-Østerdal
0-15 ansatte 15-38 ansatte 39-426 ansatte Kilde: STFK
Råvarefylket Sør-Trøndelag har et godt utgangspunkt: Vi har et godt råstoff grunnlag i Trøndelag Vi har en oppgående skognæring og verdikjeder basert på råstoffet Vi har et godt budskap- «MER TRE» for klima og verdiskaping Vi har kunnskapsmiljøene og mulighetene for å kople dette til praktiske arenaer slik at kompetanse skapes Vi har et marked
Skognæringa i Sør-Trøndelag- produksjonsverdier og sysselsetting Produksjonsverdier Mill kr. 2011 Skognæring(skogbruk, trelast og varer av tre), papir og papirvarer 2135 Ringvirkninger 699 Skognæring og ringvirkninger 2834 Sysselsetting Skognæring 1348 Ringvirkninger 636 Skognæring og ringvirkninger 1984 Kilde: Trøndelag Forskning og Utvikling, Roald Sand, Rapport 2014:13; Skognæringas verdiskaping i kystfylkene Fylkesfordelt nasjonalregnskap og offisiell statistikk fra SSB
Industrien ønsker lokalt tømmer 500000 450000 Avvirkning 2014 Gir lavere transportkostnader Kubikkmeter 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Industriens behov i Trøndelag er 1.5 mill m3 Samla hogst Trøndelag 2014: vel 1 mill m3 Potensial: 1.2 mill.m3. Vi nærmer oss potensialet Fokus på økt bærekraftig avvirkning
Investert i veg 14000000 12000000 10000000 Kroner 8000000 6000000 4000000 2000000 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Investert i kr 8471964 4650400 8324833 8517937 12741130 9016000 11720202 9788878 Nybygde bilveger: 4330 meter Ombygd: 8450 meter
48.000 km skogsbilveier i hele landet. 1.814 km i Sør-Trøndelag ( 3,8 % ) 453 km er opprustet/ombygd ( 25 % ), derav kun 197 km ( 11 % ) etter nye Normaler(1997).
30 000 25 000 Planting, daa Avvirkning, m3 500 000 450 000 400 000 20 000 350 000 300 000 15 000 250 000 200 000 10 000 150 000 5 000 100 000 50 000 0 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0
Hvorfor er skogbruksplan viktig for Sør-Trøndelag Skogbruksplan blir viktig for skogbruksaktiviteten og er et grunnlag for gode miljøtilpasninger. Det er videre satt i gang tiltak for å utvikle skogbruksplanlegging som arena for kompetanseog veiledningsinnsats overfor skogeierne gjennom grendevise opplegg.
Skogeier beslutter Tiltak på skogeiendommene besluttes av vel 7000 skogeier i Sør-Trøndelag og godt og vel 14000 i Trøndelag. Veldig mye dreier seg om skogeiers interesse og kunnskap/ bevissthet. En hovedkonklusjon fra Bygdeforskning sin skogeierundersøkelse i Trøndelag var at avstanden mellom det skogeierne trenger og det som tilbys i forhold til kontakt og kompetansetilbyding øker. Et mangfold av skogeiere vil kreve mange og varierte tiltak framover og de må være vedvarende.
Økt bærekraftig avvirkning- Kommunene er viktig Større skogeierfokus For å ivareta det langsiktige perspektivet i skogbruket er det nødvendig at det offentlige, først og fremst kommunene, også har en rolle i forhold til veiledning. Med dagens knappe ressursbruk innen skogbruk i kommunene kan skogpådrivere utføre viktig og nøytral veiledning som skaper aktivitet hos de mange små og mellomstore skogeierne Synlig skogforvaltning Etterprøve skogfaglige tilpasninger, kontroller kombinert med veiledning, aktivt forhold til klimatilpasninger
(Sopping på Selbusjøen 1952) Sammen, samtidig og i samme retning