24 timer nr. 1/2009 årgang 14 Et magasin fra Securitas AS SIDE 20-23 Alt for Vålerenga Pål Breen er mannen bak klubben mange elsker å hate. Fotballbøller, personhets og evig jag etter sportsresultater. Hvordan er det egentlig å lede Vålerenga Fotball? Da Oslo kom ut av kontroll side 4-7 Securitas 80 år - LES historien side 27-31 stoppet dødsbrann side 16-17
Leder innhold Innhold Securitas 80 år i søkelyset: Seks timer med vold og kaos 3 på jobb Hyggelige tall for Securitas 4-7 8 9 10. mai i 1929 ble Norsk Vaktselskap stiftet, og vi feirer derfor Securitas AS 80-års dag i Norge. Blant stifterne finner vi en Riksadvokat, en forsikringsdirektør og en offiser fra Forsvaret. I Sverige fyller Securitas AB 75 år, og vekteryrket er således ingen ny oppfinnelse. I dag lever 80- åringen i beste velgående, og vi tør påstå at jubilanten er sprekere enn noen sinne. På enhver skute er det morsomt å studere kjølvannet. Det forteller mye om både kurs, retning og fart. I Securitas er det fort gjort å la seg beruse av kjølvannet, men det skal vi ikke gjøre. Vi skal derimot konsentrere oss om det som ligger foran oss, stake ut ny kurs, og unngå grunnstøtinger. Det er den eneste måten vi kan sikre framtiden på. Hva møter vi så av utfordringer, og hvordan kan vi forberede oss på disse? Vi har i år gjennomført den største medarbeiderundersøkelsen i Securitas historie over hele Europa, og her har vi fått noen svar. En fellesnevner er kunnskap og kompetanse. For å få til det må vi ta bedre vare på våre dyktige medarbeidere, og beholde dem over tid. Skal vi få til dette, må vi prioritere å satse på våre heltidsansatte, kanskje på bekostning av deltidsansatte. Et eksempel er at våre mest erfarne vektere er superbrukere på teknisk sikringsutstyr som alarmanlegg, adgangskontroll, TVovervåking, brannalarmer og driftskontrollanlegg. Da må vi ta vare på og tilføre dem helt nødvendig oppdatering. Trusselbildet endrer seg hele tiden, og med det endres våre oppgaver. Noen ganger skjer dette veldig fort, som under vinterens Gaza-demonstrasjon i Oslos gater. Det var politiets oppgave å møte demonstrantene og få situasjonen under kontroll, men det ble vår oppgave å hjelpe butikkansatte med å stenge, og å hjelpe de ut og hjem. For dette arbeidet har vi mottatt mye skryt, som herved er overbrakt til vekterne. Brannvern, HMS og krise/ beredskapsplaner er andre fokusområder som vi nå må kombinere med tradisjonell sikkerhetstenking. Dette er en mer altomfattende omdømmesikring der alle ansatte i en bedrift blir involvert. Miljø er intet nytt ord, men nå tvinges alle til å ta denne utfordringen på alvor. I Securitas AS vil vi ha vårt miljøsertifikat på plass i løpet av jubileumsåret, og vi har anskaffet vår første elektriske vekterbil. Det kommer flere, men når det er sagt: La oss håpe at den teknologiske utviklingen innen dette området går fort. Jeg benytter anledningen til å ønske alle kunder og medarbeidere en riktig varm og god sommer. Roar Lund Administrerende direktør i Securitas Da Oslo ble snudd på hodet Katastroferaset Se Buddy-bilen 10-13 24-25 34-35 Lederprofilen: Gjermund Thoresen 27-31 Det var en gang... 20-23 Portrettet: Pål Breen 4-7 Helten 16-17 Sentervakt Johan Forsell forhindret det som kunne blitt nok en tragisk dødsbrann i Oslo. TEMA: Våker over rasområdet Brannvokter Thon Hotels Helten: Johan Forsell Sikkerhetsnytt Slik sikrer du bedriften mot brann Portrettet: Pål Breen Tema: En god Buddy Securitas best i Europa 80 år med sikkerhet Lederprofil: Gjermund Thoresen Nyheter fra Securitas Utgiver: Securitas AS Adm.dir/ansv.red.: Roar Lund Redaktør: Andrè Thomsgård Redaksjon: Astrid Nøss Olsen, Gert Erik Engelien Tekst og layout: Gazelle Press AS Trykk: Merkur Trykk Spørsmål vedrørende innhold kan rettes til markeds- og informasjonssjef André Thomsgård, andre.thomsgard@securitas.no eller 23 03 83 14. Alle rettigheter til formidling av denne publikasjonen eller dens innhold forvaltes av Securitas AS. Det taes forbehold om at trykkfeil kan forekomme. securitas.no Telefon 02452 10-13 15 16-17 18 19 20-23 24-25 26 27-31 32-33 34-35 2 24 timer 01/2009 01/2009 24 timer 3
i søkelyset gazademonstrasjonen gaza-demonstrasjonen i søkelyset Seks timer med vold og kaos En vanlig handelsgate blir snudd til krigssone iløpet av sekunder. Securitas-vektere må gjøre alt de kan for vettskremte kunder og butikkansatte på et kaotisk Karl Johan. Tekst: therese n. olavsrud Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX «Det virket ikke som det var Norge i det hele tatt.» Marte Hveen Fjeldstad, områdeleder i Securitas Uvirkelig: Gazademonstrasjonen i vinter kom helt ut av kontroll.tåregass og ville opptøyer er ikke hverdagskost i Oslos gater. 8.januar 2009: Israel-markeringen går mot slutten utenfor Stortinget, og stemningen blir stadig mer amper. Politiet klarer ikke å hindre sammenstøt mellom Israel- og Palestinasympatisørene. Volden utvikler seg fort, og kommer fullstendig ut av kontroll. Det som opprinnelig skulle være en fredelig demonstrasjon utvikler seg til rene gatekamper. Den rasende folkemengden drives fra skanse til skanse ned over Karl Johans gate. På veien tar de med seg stoler, bord og askebeger fra uteserveringene, som de kaster mot politiet. Ute av kontroll Livredde kunder og butikkansatte forskanser seg i butikkene. Situasjonen er kaotisk. Demonstrantene river ned butikkstillaser, knuser vinduer og ruller søppelkasser ut i gatene. Midt i Karl Johan står en sofa og brenner. Tåregass og politisirener dominer sentrum av Norges hovedstad. Alarmene går om hverandre hos Securitas-vekterne. De har avtale med mange av butikkene i hovedgaten, men ikke alle. Det spiller ingen rolle. I slike situasjoner må man hjelpe til der man kan. Politiet er opptatt på annet hold. Butikkene er overlatt til seg selv. Alt er ute av kontroll, og ingen aner hva som skjer. På Frimurerlosjen blir det knust et vindu og kastet fyrverkeri inn i lokalet hvor 200 barn har juletrefest. Redde foreldre Marte Hveen Fjeldstad (22), områdeleder i Securitas, er på jobb denne dagen. Vi var informert om at det kom til å bli en demonstrasjon, og veldig lenge så det ut som om det gikk riktig for seg. Men plutselig så vi at folk begynte kaste ting mot Stortinget, og massene flyttet seg oppover mot Egertorget. Vi som stod midt oppe i det måtte gå inn i butikkene for å klare å puste i all tåregassen, sier hun. Marte og de andre vekterne varslet raskt butikkene nedover Karl Johan via sambandet. Demonstrantene gikk amok, og beveget seg fort ned hovedgaten. Hjertet pumpet litt ekstra. Alt føltes uoversiktelig, og folk kom til oss for å få informasjon. Det var mange små unger tilstede den dagen, og foreldrene var bekymret for tåregassen, sier Marte som oppfattet situasjonen som uvirkelig. Det virket ikke som det var Norge i det hele tatt. Dette kom brått på alle, men jeg er glad vi var tilstede og fikk hjelpe til. Flere motdemonstrasjoner fant sted i Oslos gater de påfølgende ukene. 8. og 10.januar ble til sammen ble 194 personer pågrepet. Ti av de som ble innbrakt var under 16 år og ble tatt hånd om av barnevernet og politiet, opplyste politiet i en pressemelding etter demonstrasjonen. Politiet registrerte i alt 14 tilfeller av skadeverk. 4 24 timer 01/2009 01/2009 24 timer 5
I søkelyset gaza-demonstrasjonen gaza-demonstrasjonen i søkelyset Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX SJOKKERT: Janne Holtet Westby i Oslo Handelstandsforening var selv tilstede og opplevde de dramatiske opptøyene. Foto: Shutterstock.com Få kriseplanen på plass Alle bedrifter, uansett størrelse, bør ha en krise- og beredskapsplan. Foto: Shutterstock.com Sikkerhet handler om å tenke igjennom på forhånd alt det som kan hindre bedriften i å nå sine mål, sier Jan Eddie Tinlund, sikkerhetsrådgiver i NHO Service. Dette må nedtegnes i egne planer som bedriftens ledelse og alle ansatte kjenner godt og forholder seg til. Han mener det er skremmende å se hva som skjer med virksomheter som ikke har kriseplaner. Det kan få store konsekvenser for bedriftens omdømme, og man kan tape store summer. I verste fall kan bedriften gå konkurs. ET ukjent karl johan: Her bærer sinte demonstranter en sofa ut i Oslos hovedgate, for så å sette fyr på den. «Folk var redde og usikre Idyllisk: Slik kjenner vi Karl Johan, fredelig og trygt. Mister kunder Alt handler om hvor fort bedriften kan bli operativ igjen etter en krise. Blir det innbrudd og du mister utstyret, bør du ha tatt en back up som er oppbevart trygt utenfor kontoret. Ta forhåndsregler. Hvor mye sensitiv informasjon har du liggende på dataen eller i ulåste skap? Hva skjer om uvedkommende får tak i dette? Blir det brann på kontoret bør du for eksempel ha en avtale om leie av midlertidig lokale som kan tre i kraft med det samme. Du må ta høyde for at det verste kan skje, og planlegge hvordan du håndterer det. Dessverre viser det seg at mange virksomheter som blir utsatt for uforutsette hendelser som brann, ikke klarer å reetablere seg i tide. De har mistet både fart og retning, slik at kunden finner nye leverandører og konkurrentene overtar, sier Tinlund. Dette var en ny situasjon for våre medlemmer. Ingen var forberedt på det demonstrasjonen utviklet seg til, sier Janne Holtet Westbye, fagsjef sikkerhet i Oslo Handelstands Forening. Westbye var selv i Karl Johan denne dagen, og opplevde det hele som svært dramatisk. Butikkene var kjent med at det skulle være en demonstrasjon, men ingen kunne se for seg omfanget. Kunder kom løpende inn i butikkene for å gjemme seg. De ansatte gjorde det de kunne: låste dører og forsøkte å ta vare på det som var, men de var usikre og redde selv. Politiet var på sin side opptatt med demonstrantene, og Karl Johan så ut som en slagmark, sier hun. Vekterne trådde til Flere butikker fikk vinduer knust. Dette krevde ytterligere ressurser fra ansatte. Situasjonen var mildt sagt uoversiktlig. Lydnivået, flammene og røyken. Det var nok det verste, sier Westbye, som har fått mange reaksjoner fra butikkene i etterkant. Noen har overraskende nok vært positive. Flere medlemmer tilbakemeldte at politiet hadde nok med demonstrantene, og ikke kapasitet til å være der for de som ble rammet. Men vekterne som var på jobb denne dagen har blitt lagt merke til. De påtok seg en langt større rolle enn det som lå i avtalen med butikkene. Det er ikke lett for kundene å forstå at den ene butikken har vekter-avtale, og den andre ikke. De ser en vekter og tenker: Hjelp meg! Den samfunnsrollen vekterselskapene påtok seg var omfattende og nødvendig, sier Westbye. Skal ikke kunne skje Både før og etter hendelsen har det vært mye fokus på krisehåndtering i foreningen. De sender jevnlig ut sikkerhetstips til medlemmene, og kjører både åpne og bedriftsinterne sikkerhetskurs. De store kjedene har egne sikkerhetssjefer som vi samarbeider med. De mindre butikkene kan få hjelp til å lage interne rutiner. Det aller viktigste er likevel å huske at uansett hvilken krise man står ovenfor, er opplæring av personalet noe av det viktigste. De må vite hvordan de skal takle truende situasjoner, sier Westbye. Opptøyene var ikke noe de kunne ha trent på i forkant. Dette var på et helt annet plan. Men hendelsen har sammen med økt kriminalitet skjerpet sikkerhetstiltakene i butikkene. Samtidig vil jeg understreke at denne type kriminalitet i forbindelse med en demonstrasjon ikke skal kunne skje. Det må også politiet ha tatt lærdom av, sier Westbye. FAKTA Bakgrunnen for konflikten var støttemarkeringene for Israel foran Stortinget, med blant annet FRP-formann Siv Jensen på talerstolen. Store politistyrker barket sammen med provoserte antiisraelske demonstranter, og volden spredte seg over sentrum av Oslo. 194 personer ble pågrepet og innbrakt i løpet av kvelden. Securitas har ansvar for sikkerheten i flere av de rammede butikkene i sentrum av Oslo. Bruk sikkerhetspartneren Med 20-års erfaring fra politiet, og bakgrunn som sikkerhetssjef i Norges Bank, mener Tinlund det å øve på krisesituasjoner er ekstremt viktig. Man bør gjennomføre øvelser årlig. Det finnes nok av eksempler på de som har hatt planer som viser seg å ikke fungere i praksis. Bare dette med å oppdatere sentrale varslingspersoner er noe mange glemmer. Jeg har sett kriseplaner med lister over ansatte som sluttet for flere år siden, sier han. Er du usikker på hvordan du går frem, anbefaler Tinlund å bruke sikkerhetsleverandøren. De kan gi deg råd om hva du bør gjøre. Snakker vi om større bedrifter bør politiet også være involvert. 6 24 timer 01/2009 01/2009 24 timer 7
Aktuelt 3 på jobb Aktuelt Medarbeiderundersøkelsen 2009 3 på jobb Navn: Kristin Vindenes Alder: 33 Stilling: Objektleder Hvorfor jobber du i Securitas? Securitas er et firma som virker evig og solid. Dette gjorde at jeg søkte på en ledig stilling som koordinator på heliporten i Bergen for to år siden. Sercuritas er preget av et godt arbeidsmiljø, og dette er viktig for meg. Jeg ser også muligheten til å videreutvikle meg, både personlig og faglig. Hvordan ser arbeidsdagen din ut? Daglig kontakt med kunden StatoilHydro, er en av de viktigste oppgavene mine. Vi har ukentlige møter, og siden vi er midt oppe i en utbygging på heliport Flesland, har arbeidsdagen min blitt en god del anderledes de siste månedene. Jeg er et bindeledd mellom de andre avdelingene på heliporten, og har også ansvar for turnus og å legge lønn inn i SPS. Hva har du opplevd på jobb som har gjort inntrykk på deg? Det som har gjort størst inntrykk på meg er hvor inkluderende kunden er overfor oss innleide. En annen ting er den gode støtten jeg har, i gode kollegaer. Man havner i flere situasjoner daglig, og da er det ganske tilfredstillende å løse disse på en god måte for alle innvolverte. Det er det som gjør jobben så spennende! FAKTA 65,8 prosent av de ansatte i Securitas deltok på medarbeiderundersøkelsen. 71 prosent av disse svarte at de er motiverte og trives på jobb. 43 avdelinger i Secuitas hadde over 80 prosent svardeltakelse. Beste avdeling hadde en deltakelse på 100 prosent. Dårligste avdeling hadde en deltakelse på 11,8 prosent. Fornøyd: Gert Erik Engelien, HR -sjef i Securitas, var spent på svarene fra medarbeiderundersøkelsen. Han er fornøyd med svarene de fikk. Det eksterne selskapet Research International gjennomførte undersøkelsen. Undersøkelsen besto av 70 spørsmål som skulle besvares anonymt via Internett. Det ble lagt til rette for at spørsmålene kunne besvares i arbeidstiden. Hyggelige tall for Securitas Navn: Stian Tønnessen Alder: 26 Stilling: Områdeleder Hvorfor jobber du i Securitas? Fordi jeg føler jobben gir mening, og jeg trives veldig godt med de utfordringene jeg har i hverdagen. Gode kolleger er også viktig for meg, og det er vel mye av grunnen til at det har blitt fem år i bransjen allerede. Hvordan ser arbeidsdagen din ut? Det går mye på dekking av vakter, samt jobbintervjuer og oppfølging av mine vektere. Jeg har så vidt vært borti økonomi, noe jeg synes er interessant og håper jeg får lære mer om. Hva har du opplevd på jobb som har gjort inntrykk på deg? Det har gjort et inntrykk på meg å se hvordan vektere stiller opp for hverandre i ulike situasjoner, samt hvor mye den vanlige vekteren faktisk gjør for kunden og deres sikkerhet. Jeg har også hjulpet en gammel dame i nød, og forhindret bilinnbrudd. Dette var når jeg var mobilvekter i begynnelsen av min karriere. Navn: Stig Bakken Alder: 56 Stilling: Operatør for Shell, samt vekter på CCB basen Hvorfor jobber du i Securitas? Har lang erfaring fra Sjøforsvaret. Som offiser i det yrket kommer du kontakt med mange type mennesker. De samme mulighetene også i vekteryrket. Jeg liker utfordringer og i vekteryrket er det muligheter å prøve seg på forskjellige områder. Har en deltidsjobb som vekter som passer meg godt. Hvordan ser arbeidsdagen din ut? Har fast turnus (50 %) på CCB basen på Ågotnes som patruljevakt og stasjonærvakt på logistikkbasen. Oppgavene er blant annet å fordele kaiplass til fartøyer som kommer fra Nordsjøen. Vi har tett samarbeid med havnevakten på basen, kjøretøykontroll, samt kontroll av lager, verksteder og kontorer etter arbeidstid. Etter behov jobber jeg også som operatør ved Shell tankanlegg på Skarholmen på Askøy. Hva har du opplevd på jobb som har gjort inntrykk på deg? Har kun jobbet i vekteryrket ett år. I den tiden har jeg ikke opplevd noe som har gjort sterkt inntrykk ennå. Sitter med lang livserfaring ifra militæret og har vært borti mye, både i inn- og utland. 71 prosent av de ansatte i Securitas gleder seg til å gå på jobb og 75 prosent føler at de har gode kollegaer. Det viser medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i mars i år. 71 prosent sier de føler seg motiverte til å gå på jobb og mange ansatte forteller også om en sterk kollegafølelse. 83 prosent føler at de får støtte av kollegaene sine i det arbeidet de gjør. Det er veldig hyggelig, forteller Gert Erik Engelien, HR-sjef i Securitas. Medarbeiderundersøkelsen har gått over all forventning. Vi er kjempefornøyde. Det var et veldig trøkk i organisasjonen for å få opp svarprosenten, og de ansatte har gjort en kjempejobb. Vi vet at vi maste, men det ble levert, sier han. Høyest svarprosent Securitas hadde et mål: En svarprosent på 80 prosent. Tekst: June K. Ragnif Foto: lin Stensrud Før vi gjennomførte undersøkelsen hadde fire land allerede deltatt i en pilotundersøkelse. Blant dem var Portugal det landet med høyest svarprosent, med over 80 prosent deltakelse. Vi visste at vi ikke kom til å nå så høyt tall på landsbasis her i Norge. 80 prosent er veldig høyt, men en av våre divisjoner klarte det, forteller Engelien. Portugal endte med 62,9 prosent i den endelige undersøkelsen. Svarprosenten for Securitas i Norge ble på 65,8 prosent. Norge har med det høyest svarprosent av de landene i Europa som hittil har gjennomført medarbeiderundersøkelsen. Mobile-divisjonen vår nådde faktisk 80 prosent. Divisjon Services fikk en svarprosent på 71 og flyplassdivisjonen en svarprosent på 47,5. Flyplassdivisjonen har hatt en større utfordring med å samle resultater og vi vet også at tallene gjenspeiler regionale forskjeller, sier André Thomsgård, markeds- og informasjonssjef. Ansatte vil bli sett Tilbakemeldinger fra de ansatte er viktig for selskapet. Det er kun ærlige tilbakemeldinger som kan si noe om hvor skoen trykker og hvilke tiltak som må iverksettes. Dette er en undersøkelse som gjøres i Securitas over hele Europa. For oss i Norge er det viktig å få vite hva vi kan bli bedre på og hvordan vi skal bli det, sier Thomsgård, og fortsetter: Det vi har fått tilbakemeldinger på nå, er at de ansatte savner respekt og anerkjennelse fra Securitas. De opplever dette ute hos kunde, men ikke internt hos Securitas. De føler at de ikke blir sett når de gjør en god jobb, forteller han. Bedre resultater Selskapet tar denne tilbakemeldingen alvorlig og har allerede tatt tak i utfordringene. Før 1. juli skal vi ha laget konkrete tiltaksplaner for hver avdeling. Planene skal tilpasses lokalt med detaljerte beskrivelser av hvordan vi skal oppnå endring og bedre resultater. I løpet av året skal det meste iverksettes, sier HRsjef Engelien. 8 24 timer 01/2009 01/2009 24 timer 9
Tema Namsosraset «Folk er nysgjerrige og ikke alle respekterer at området er avsperret for uvedkommende.» Namsos-raset Tema Sveinung Kristiansen, avdelingssjef ved Securitas Nord-Trøndelag. Våker over rasområdet Fredag 13. mars rett før klokka 12 gikk det et flere hundre meter langt ras i Kattmarka i Namsos. 65 personer mistet hjemmene sine. TEKST: JUNE K. RAGNIF FOTO: Securitas Det var helt forferdelig, sier Sveinung Kristiansen, avdelingssjef ved Securitas Nord-Trøndelag. Ved siden av å være avdelingssjef i Securitas, jobber han deltid i brannvesenet i Namsos. Kristiansen var derfor en av de første som kom til skadestedet da brannvesenet rykket ut. Et inferno av leire, vann og steiner hadde knust hele eller deler av husene i området rundt Kattmarkvegen. Man tror ikke det man ser, forteller han. Totalt syv mennesker måtte reddes ut fra katastrofeområdet, og bare flaks hindret at ikke menneskeliv gikk tapt i raset. Overvåke hus og eiendeler 10-15 beboere som ikke direkte ble berørt av raset fikk lov til å flytte hjem et par dager etter. Andre beboere, i husene som ble hardt rammet, fikk ikke engang lov til å dra tilbake for å hente eiendelene sine umiddelbart etter raset. Det var for farlig. Trolig er de hjemløse til over sommeren. Beboerne har selvfølgelig vært fortvilet og redd for sakene sine. Vår oppgave har vært å sørge for at uvedkommende ikke kommer inn på avsperret område. Hvis personer observeres inne på avsperret område har politiet blitt varslet, forteller Kristiansen. Securitas ble leid inn på oppdrag fra Norsk Naturskadepool for å overvåke hus og eiendeler, og hadde døgnvakt ved skadestedet fra 16. mars. Nysgjerrige folk En ansatt har kontinuerlig vært på vakt for å holde oppsyn med området. Og det har det vært behov for. Folk er nysgjerrige og ikke alle respekterer at området er avsperret for uvedkommende. De prøver å komme seg nærmere for å se mer. Det vi ønsker er jo å forhindre at noen blir skadet. Når det ikke gikk liv tapt i raset, ønsker vi i hvert fall ikke at det skal skje nå som følge av folk sin dumdristighet. Noen av kantene er fortsatt løse, sier avdelingssjefen. Tidlig i april i år fikk de av ofrene som var hardest rammet helikopterhjelp fra 330-skvadronen og Namsos Brannvesen. Fordi husene lå utsatt til for eventuelle nye ras, var det ikke mulig å ta seg til dem på annet vis. Avdelingssjefen og hans kollegaer har hatt en hektisk vår. For å legge til rette for de ansatte i Securitas som har overvåket området både dag og natt, har en godt utstyrt campingvogn vært base. Folk har trådt til og jobbet ekstra. Det er vi glade for, sier han. Tunellulykken i 2003 Securitas har god kompetanse på døgnovervåking av områder som har vært utsatt for større hendelser. Vi ble også koblet inn i en større sprengningsulykke i Vika, Namsos, for noen år siden. Et menneske omkom. Vi hadde døgnvakt i området da i tre uker, forteller Kristiansen. Statens vegvesen bygde da ny tunnel i Namsos. Ifølge politiet gikk ladningen i feil retning og traff folk i nærheten. 01/2009 24 timer 11
Tema namsos-raset «Skred som dette kommer overraskende på innbyggere. De får ingen forvarsel.» Hallvard Berg, Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) DØGNVAKT: Securitas overvåker rasområdet natt og dag. Må belage oss på skred De neste 100 årene vil Norge statistisk sett oppleve om lag ti større skredhendelser. - Statistikkene tilsier at vi kan forvente to-tre store fjell- og leirskred, og tre-fire store snøskred i løpet av de neste 100 årene. I tillegg kommer langt flere mindre ulykker, forteller Hallvard Berg, seksjonssjef for seksjon for skred- og flomkartlegging i Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). I løpet av de siste 150 årene har omtrent 2 000 mennesker mistet livet i skredulykker i Norge. Spesielt for kvikkleire Det var et kvikkleireras som gikk i Kattmarka i Namsos. Spesielt for kvikkleire er at den kan være ganske fast så lenge den ligger uforstyrret i grunnen, men flyter som en væske hvis den blir overbelastet og omrørt. Etterhvert som isen forsvant, har saltvannsleiren fulgt med opp over havnivå. Mye av denne leiren finnes i dag på land, og spesielt i Trøndelag og på Østlandet. Saltvannslere, eller marin leire som den også kalles, kan i verste fall utvikle seg til kvikkleire. Utløses av mennesker Kvikkleireskred kan starte av helt naturlige årsaker, men i våre dager er det ofte mennesker som forstyrrer den naturlige likevekten og lager forutsetninger for kvikkleireskred. Kvikkleireskredene kan være store og dramatiske. Det mest karakteristiske ved slike gigantiske skred er at massene blir helt flytende under selve rasforløpet og kan dekke store arealer. Det gis ingen forvarsler som for eksempel langsom sprekkedannelse. Skredene vil derfor gjerne komme overraskende på eventuelle innbyggere i og omkring rasstedet, sier han. Kartlegger alle typer skred Ansvaret for skredsikring av boliger ligger hos kommunen. Statens vegvesen og Jernbaneverket har ansvaret for sikkerheten langs veg og bane. NVEs rolle er å hjelpe kommunene med forebyggende arbeid for å redusere skadene som følge av flom og skred. 1. januar i år fikk vi det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker. Målet er å skape tryggere lokalsamfunn og øke sikkerheten ved å redusere risikoen ved skredulykker, sier Berg. Vi skal blant annet kartlegge og informere om fareområder, og følge opp kommunenes arealplanlegging. fakta Et flere hundre meter langt kvikkleireras gikk i Kattmarka i Namsos. 27 boenheter kunne ikke brukes etter raset. 21 av dem var uskadd, men manglet vei, trygg grunn, vann, strøm og kloakk. 22 familier med i alt 65 personer måtte ha annet husvære fordi hjemmet var tatt av raset eller lå i avsperret område. Raset gjorde skade for 45 millioner kroner, ifølge takstrapporten til forsikringsselskapene. Sprenging i forbindelse med veiarbeid ble lansert som en mulig årsak til raset. 12 24 timer 01/2009
thon huskeliste Slik sikrer du bedriften mot brann Beskyttet: Flotte Thon Hotel Opera som ligger rett ved Oslo S, har Securitas-vektere tilstede døgnet rundt. 1 2 3 4 5 6 7 Legg merke til rømningsveiene der du befinner deg. Ha oversiktlige rømningsveier, rømningsskilt og belysning. Ikke benytt heis i den hensikt i å rømme bygget når brannalarmen er utløst. Gjennomfør jevnlig risikovurdering for brann i bygget. Hva kan gå galt? Hvor kan det begynne å brenne? Når kan det begynne å brenne? Hva kan det begynne å brenne i? (årsaker) Innfør brannforebyggende tiltak som er en del av det dagligdagse arbeidet. Få oversikt over de lover og regler som gjelder for virsomheten. Sørg for at det er utplassert hensiktsmessig type slokkemiddel og et tilstrekkelig antall av manuelt slokkeutstyr, som skal kunne benyttes i alle rom. Legg merke til hvor håndslokker/ fast montert brannslange befinner seg, og hvordan det brukes. Få instruksene på plass. De må/ bør minimum dekke ansvarsforhold før og under brann, varsling, branninstruks og bruk av brannvernmateriell. 8 9 10 11 12 13 14 15 Sørg for brannvernsopplæring for ansatte, deltidsansatte og vikarer. Dokumenter hvem som har deltatt på opplæring og øvelser, og hvem som ikke har deltatt. Motivasjonsog informasjonstiltak er viktig i det forebyggende brannvernet. Hold oversikt over når kontroll, ettersyn og vedlikehold av brannvernsmessige forhold skal gjennomføres. Plasser brannfarlig vare og gass under trykk der det er tiltenkt. Husk opplæring, rutiner og instrukser for håndtering av dette. Åpne avfallscontainere plassert i eller for nær byggverk representerer en stor trussel for brannspredning ved påsatt brann eller selvantennelse. Ha kontroll og oversikt over det elektriske anlegget og elektrisk utstyr. Følg regelverket. Begrens bruk av levende lys / bar ild. Vurder å innføre totalforbud. Ha en beredskapsplan og øv på innholdet av denne. Brannvokter Thon Hotels Thon Hotels har vært opptatt av brannsikkerhet i flere tiår. Derfor bruker de Securitas til mer enn vakthold. Går alarmen, kommer brannvesenet selvfølgelig med det samme. Når alarmen går er prosedyren at resepsjonen på hotellet ringer til Securitas. Da iverksettes beredskapsplanen, sier Merete Alfstad, HMS-leder i Thon Hotels. Ett nummer Denne ene telefonen utløser de samme prosedyrene, uansett hvilket hotell det gjelder: Securitas ringer etter transport, kontakter mottakshotell, og snakker med hovedkontorets kriseledelse. I en krisesituasjon, som for eksempel en brann, er det betryggende å vite at man har en leverandør og samarbeidspartner som tar seg av det praktiske. De kan ta disse viktige telefonene uten å bli avbrutt. Det gjør at vi kan konsentrere oss om alt annet som oppstår i kjølevannet av en brann. For eksempel gjestenes ve og vel og det enorme medietrykket, sier Alfstad. Brenner det i et av Thon-hotellene, ringer de ansatte ett nummer. Det nummeret er til Securitas. Tekst: therese n. olavsrud Foto: Thon Hotels En krise kommer ikke alene Thon Hotels har ikke hatt noen alvorlige branner, kun hendelser som for eksempel at brannen startet i nabobygget. En brann er noe av det en hotellkjede frykter mest, da det kan få katastrofale følger. Derfor setter Thon Hotels beredskapsarbeid så høyt. En krise har alltid to sider. På den ene siden er den faktiske hendelsen og kommunikasjon med myndigheter, hotellet, gjester og pårørende. På den andre siden sitter media. Uten sikkelig håndtering av media kan det utvikle seg til en kommunikasjonskrise, sier Alfstad, og legger til: Derfor er det viktig å ha fokus på sikkerhet og beredskap. Det er strenge regler for hotellbransjen, men vi har alltid tatt dette alvorlig, selv før internkontrollforskriften kom i 1998. Forebygger brann Securitas er også aktivt involvert i det brannforbyggende arbeidet. Securitas gjennomfører årlige opplæring og evakueringsøvelser i tett samarbeid med hotellene og HMS-avdelingen sentralt. Øvelser er veldig viktig del av avtalen med Securitas. På denne måten får vi prosedyrene inn under huden og kan reagere raskere og riktigere dersom krisen inntreffer. Avtalen er landsdekkende, slik at vi kan føle oss trygge på at alle gjennomgår den samme opplæringen og har samme prosedyrer, sier Alfstad. Securitas har også avtale om vakthold på hotellene. Thon Hotel Opera i Oslo, har blant annet en vekter tilstede kveld og natt. Merete Alfstad, HMSleder i Thon Hotels. Fakta Thon har 52 hoteller over hele landet Securitas har avtale med Thon Hotels som er landsdekkende: Tjenesten blir tilpasset hvert enkelt hotell, men det grunnleggende er å ivareta sikkerheten til de ansatte og hotellets gjester. I Oslo har Securitas en egen rute som kjører alle hotellene mellom kl. 2100-0700. I dette tidsrommet utfører vekter brannrunder på hotellene. Vekter rykker også ut hvis et av hotellene har behov for assistanse 24 timer i døgnet alle dager i året. Opplæringsavdelingen i Securitas har ansvaret for teorikurs og evakueringsøvelser på alle Thon Hotels. Kilde: Bjørn Bakkene, brannvernleder, Securitas AS Urtegata 9 01/2009 24 timer 15
HElten johan forsell Johan forhindret dødsbrann Mandag 11.mars: Det er en rolig natt på Grønlands Torg. Men for sentervakt Johan Forsell (22) og beboerne i Smalgangen 30 er den alt annet en udramatisk. Tekst: Therese n. Olavsrud Foto: Lin Stensrud Brann-fakta 8 % av alle boliger har ikke røykvarsler 11 % av alle røykvarslere virker ikke 66 % av alle brannslukkere er ikke vedlikeholdt 70 % av alle husstander har ingen rømningsplan Hvert år brenner 1700 boliger i Norge 10 % av alle nordmenn opplever brann i egen bolig 50 % av brannene skyldes vår egen adferd Dette er natten Johan Forsell aldri glemmer. Som sentervakt er han ansvarlig for butikk- og boligområdet Smalgangen 30, på Grønland midt i Oslo. Denne natten går han sin vante runde. Johan åpner døren til den første leilighetsoppgangen, og reagerer instinktivt. Han kjenner en svak, merkelig lukt. Ingen røyk, bare en lukt han ikke klarer å plassere. Den blir gradvis sterkere jo lenger opp jeg går. Jeg stopper opp i femte etasje, lukten er sterkere her, men jeg hører ingen brannalarmer noe sted, sier han. Ingen reagerer Johan blir usikker og løper tilbake til brannsentralen på kontoret. Her er det ingen utslag. Han er forvirret, men bestemmer seg for å gå tilbake og sjekke nærmere. Da jeg kommer opp i femte etasje igjen skjønner jeg at noe er feil. Jeg begynner å banke på døra, og roper at jeg tror det brenner. Ingen åpner. Beboerne i Smalgangen 30 sover. Johan banker febrilsk på alle dørene før et trøtt ansikt endelig stikker hodet ut. Denne leiligheten var det ikke noe galt med, så jeg ber henne fortsette å banke på dørene mens jeg ringer brannvesenet, forteller Johan. Sirene nærmer seg og snart er brannsjefen i gang med å inspiserer oppgangen. Han merker ikke noe lukt, men tar en sjekk med varmekamera i alle etasjene, uten at det gir utslag. Jeg tenker at nå har jeg driti meg ut. De fortsetter å sjekke alle søppelrommene og holder på i 20-30 minutter før alle samler seg på utsiden av bygget. De står der og diskuterer, før en oppdager et av vinduene i femte etasje ser litt merkelig ut. Etter dette går det fort. Brannmennene bryter seg inn i leiligheten. I det de åpner døren, velter røyken ut. Den er beksvart og tykk. Det brenner på kjøkkenet, og på soverommene ligger en mann og en åtte år gammel gutt og sover tungt. De er dekket av sot, og blir kjørt direkte til legevakten. Uten batteri I leiligheten finner brannvesenet en røykvarsler, uten batteri. Brannvarslerne i fellesarealet ga heller ikke utslag fordi all røyken var samlet inne i leiligheten. Det kunne gått galt, veldig galt, men takket være Johan kom beboerne fra det med skrekken i behold. Det er røyken som er farlig, det er den du først dør av. Og når du sover merker du ingenting. Jeg har tenkt mye på dette i ettertid. Først var jeg glad for at det gikk så bra, men så ble jeg skremt. Hva hvis jeg hadde vært senere ute, eller vært forkjølet uten luktesans, spør Johan. Han går fortsatt sine faste runder i dag, men nå er han ekstra oppmerksom. Den dramatiske hendelsen har gjort inntrykk. Jeg går gjerne flere ganger og sjekker. Internt i Securitas har det vært mye fokus på brann, spesielt etter alt det som har skjedd i Oslo det siste året. Det viser seg at man aldri kan være forsiktig nok. Det er bedre å melde fra om en brann for mye enn at menneskeliv går tapt. 16 24 timer 01/2009
Sikkerhetsnytt Hindret vekter med tre Da alarmen på en ICA Nær i Akershus gikk, måtte vekteren snu på grunn av et tre som sperret veien. Vekteren måtte kjøre en lang omvei for å komme frem til butikken. I følge politiet var det helt tydelig at treet var sagd ned med motorsag for å hindre adkomsten. Vektere trenger bedre vern mot vold Vektere trenger et sterkere vern mot vold og trusler. Det var hovedbudskapet da NHO Service møtte Justiskomiteen på Stortinget i høring om en ny bestemmelse i straffeloven tidligere i vår. NHO Service ønsker at justiskomiteen vedtar en bestemmelse i ny straffelov som gir vekterne et styrket vern mot vold og trusler slik utvalgte yrkesgrupper gis i forslag til ny 265 og 286. 51 dødsfall på arbeidsplassen 51 mennesker omkom i arbeidsulykker i fjor, og hvert år skader 80 000 seg på jobb. Innsatsen med å forebygge ulykker må bli bedre og mer systematisk. Det mener Regjeringen, som nå skjerper regelverket og øker kontrollene ute på arbeidsplassene. Likevel ligger ansvaret for å forhindre ulykker hos den enkelte arbeidsgiver. Slosskamper på nattoget NSBs avganger mellom Egersund og Stavanger er beryktet for fyll og spetakkel. Dette fordi ungdom fra bygdene bruker toget som festlokale før de går på nattklubbene i Sandnes, skriver aktuell.no. Denne våren har det vært behov for å ha vektere på toget i helgene, og det er et av flere tiltak som innføres på den belastede strekningen. Securitas Direct fikk medhold Oslo tingrett har avvist kravene fra brannvesenet i Skien og Fredrikstad om å ta betaling fra selskapene Sector Alarm og Securitas Direct for å rykke ut på falske brannalarmer. Brannvesenet fremsatte et samlet krav på 167.000 kroner, i følge Dagbladet. Isteden er de to kommunene dømt til å betale samlede saksomkostninger på 324.000 kroner. Bryter seg inn i villaer Politi over hele landet melder om en økning i antall villainnbrudd. Tallet på villainnbrudd økte med 52 prosent fra 2007 til 2008, og få av sakene blir oppklart, skriver Dagbladet. Økningen er størst i Oslo, med over 200 prosent flere innbrudd fra 2007 til i fjor. Politiet tror profesjonelle østeuropeiske bander står bak mange av innbruddene. Slutt på fingerstempel 1.mars i år måtte du stemple fingeren for å handle taxfree på norske flyplasser. Men bare to måneder senere ble ordningen avviklet. Årsaken var at ansatte på flyplassen og spesielt i kassene i taxfree butikkene ble skjelt ut av kundene, i følge Aftenposten. Fingerstemplingen skulle være en sikkerhet i tillegg til boardingkortet, for å hindre kundene i å kjøpe mer enn én kvote. Færre branner flere omkomne 84 personer omkom i brann i 2008. Det er det høyeste tallet siden 1979. I følge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap omkommer åtte av ti i boliger. Røyking og tørrkoking er den største årsaken. Under halvparten av boliger utsatt for dødsbrann har hatt fungerende røykvarsler. Sett over en tiårsperiode har det likevel vært en markert nedgang i antall branner. I 2008 registrerte DSB 2623 branner. Sikkerhetsløsninger gjennom mennesker Er resepsjon og sentralbord din bedrifts kjernevirksomhet? Securitas leverer resepsjonstjenester basert på sikkerhet med service som utadvendt fokus! Sikkerhetsløsninger gjennom mennesker Vi kan mottakelsen, dere kan resten. Kontakt oss for mer informasjon på telefon 02452 18 24 timer 01/2009
portrettet pål breen PÅL BREEN Portrettet Kampklar Pål Breen Direktør Vålerenga Først bygget han sitt eget sikkerhetsselskap. Så tok han kampen mot fotballbøllene. Møt Pål Breen, direktør for Vålerenga Fotball. Hver kampdag er Pål Breen i praksis rettssaksøkt. Blir det bråk ligger hodet hans på hoggestabben. Og bråk blir det som regel. Kamp betyr trøbbel, sier Breen og kikker på et dokument. Han har bilder av 16 menn. De er noen av Norges verste fotballbøller. De elsker fotball og de elsker å lage bråk, men hører ikke til noen klubb. Dette er ikke yrkeskriminelle, men voldelige folk med vanlige jobber. Han vil ikke gi fotballbøllene for mye oppmerksomhet, men det er vanskelig å komme utenom: Casualsmiljøet er et stort problem. Jeg tok ikke jobben for å håndtere disse idiotene, men det hører med. Det som tar tid er all saksbehandlingen rundt. De har ingenting med Vålerenga og Klanen å gjøre, men de blir vårt problem likevel, sier Breen og rister på hodet. Ble hetset Han er en robust kar, som sier det han mener. Det er lett å se hvorfor denne mannen går for å være en tydelig leder. Det sies at det er vanskelig å få han ut av balanse. Selv når det stormer som verst, og det gjør det ofte. Senest i mai ble Breen hetset kraftig på nettet, før en gruppe casuals møtte opp på utenfor Vålerenga-kontoret for å lage bråk. Bakgrunnen var at han hadde gått ut med en nettsak for å få fansen til å skjerpe seg. Han hadde sett seg møkka lei av at publikum brukte ulovlige blussere på tribunen. Jeg måtte gå hardt ut for å få folk til å reagere. Fotballforbundet har fått nok. De har gitt oss bøter, og truer nå med å trekke poeng. Men Tekst: Therese N. Olavsrud Foto: Lin stensrud det var ikke fansen som møtte opp på døra her. Dette var casuals som brukte saken som et påskudd for å lage bråk, sier han. Sikkerhet i hjertet At det var fotballdirektør Breen skulle bli lå ikke akkurat i kortene. Etter mange år i Forsvaret startet han sikkerhetsselskapet Sikkerhet & Etterforskningssentralen (SES) i 1996. Sammen med Roy Gjerde og Gjermund Thoresen, som for øvrig jobber i Securitas i dag, bygget han opp et selskap på rundt 400 ansatte. Det var en spennende tid. Vi startet opp med tomme hender og et brennende ønske om å ta opp kampen med de store gutta. Jeg husker fortsatt at Securitas vekterne lo av oss der vi kom kjørende med pengestransport til Norges Bank med en bil, uten pansring, sier han. Latteren varte ikke lenge. SES idé om å kutte ut pansrede biler og istedet bruke elektronisk sporing av pengene, viste seg å være både billigere og sikrere. I løpet av et år hadde de 15 biler på veien og store kunder. Hafslund kom etter hvert på banen og kjøpte selskapet. Breen ble med over og bygget opp Hafslund Sikkerhet Bedrift. I løpet av denne tiden fikk jeg god kontakt med VIF som vi sponset. Da jeg ble tilbudt jobben var det en spennende mulighet som jeg ikke har angret på, sier Breen, men innrømmer at han fortsatt er sikkerhetsmann i sitt hjerte. Når du har bygd opp et selskap stein for stein, og er vant til å tenke sikkerhet døgnet rundt gjør det noe med deg. Dessuten liker jeg bransjen, det er mye hyggelige folk der. Aldri helt fornøyd Telefonen ringer igjen. Det gjør den ofte på kontoret til Pål Breen. Han skrur av lyden, lar den ringe. Det er tydelig hvorfor det har vært så vanskelig å få ham til å finne tid til intervju. Blir du aldri sliten? Nei. Ikke sliten. Dessuten trives jeg med motgang. Men det er ikke alltid jeg gleder meg til å gå på jobb, spesielt ikke når resultatene er dårlige. Det å lede en fotballklubb er veldig komplekst. Den skal fungere som en bedrift, men samtidig har du alle de andre faktorene som sportslige resultater. I tillegg må du alltid være lydhør for det grasrota mener. Det er masse følelser involvert i fotball, og mye sjel i denne klubben, sier han. Det er ingen underdrivelse. Klanen, Vålerengas egen supporterforening, har i dag 12 294 betalende medlemmer. De er den største supporterorganisasjonen for en norsk idrettsforening, og følger klubben med enormt engasjement. De er vår høringsinstans og partner i mange saker. Årsaken til at vi ønsker å ha en så åpen dialog er at de er våre tilskuere. De er en del av Vålerenga. Vi er uenig i mye, men det skal vi være. Det gjelder å finne en balanse som fungerer i hverdagen. Nye taktikker Da Breen sa ja til å bli Vålerengasjef var det noen grep som måtte gjøres. De hadde ildsjelene, men klubben måtte bli proffere. Mannen Breen omtaler som Norges beste økonomidi- 01/2009 24 timer 21
1 2 Portrettet PÅL BREEN Hvis 70 prosent av deg vil se på fotball og 30 prosent sloss, er det destruktivt med utestenging. Pål Breen, direktør for Vålerenga Fotball 1. Tilstedeværelsen til Securitas på kampene handler også om service. Vålerenga vil ha smilende vektere som vet hva de skal gjøre i gitte situasjoner. rektør kom på plass, markedsstaben, strukturene. Nå synes han ting fungerer som de skal i bedriften. For øyeblikket ser det også lysere ut for fotballaget. Men seiere til tross, Breen er ikke helt fornøyd. Jeg er opptatt av å endre de dårlige tingene, selv om det går bra. Dette er den viktigste forutsetningen for å lykkes i enhver bedrift. Ikke slipp opp for mye når ting går rette veien, men kjemp videre. Og kjempe gjør han. Akkurat nå mot en stadig voksende gruppe bråkmakere. Så langt har de identifisert 80 casuals, og i skrivende stund er 34 utestengt. Inne på stadion er det strengt vakthold, både fra Securitas og politi. På hver kamp stiller fra 16 til 35 vektere, avhengig av risikonivå. Der går det som regel fredelig for seg, men utenfor, rundt om i byen, er det som regel verre. Og det er klubbens omdømme som står på spill. Mediene skiller ikke alltid mellom fotballpøbler og Vålerenga. Klanen er mot vold og rasisme. Det er causal-miljøet som lager bråk. Hele fotballindustrien mener at politiet må få kunne gi utreiseforbud. Dette har blitt et problem i alle de store byene, og vi behøver bare å se til Sverige for å forstå hvilken vei dette går. Der tør ikke vanlige folk gå på byderbys (red.anm. kamper mellom byens lag) lenger, og det er trist, sier han. Tror på rehabilitering Men kampen er ikke tapt, den kjempes med nye strategier. Breen har tro på et forbyggende behandlingsprogram som de har lykkes med i nabolandet. Patrik Asplund var en av de verste i hooligans-miljøet i Sverige. Nå har han skiftet side og jobber som sikkerhetssjef i Djurgården, og gir råd til klubber som Vålerenga. Hans filosofi er at det ikke hjelper å bare utestenge folk. Hvis 70 prosent av deg vil se på fotball og 30 prosent sloss, er det destruktivt med utestenging. Derfor har vi startet et fadderopplegg for disse som har vært ute i to-tre år, sier Breen. De får være på kampen med tilsyn, mot at de gjør en jobb mens de er der. Men for de som lager bråk for første gang er det rett ut. Hårfin balanse Ullevåll Stadion 16 mai: Vålerenga vinner 2-1 over Fredrikstad. Med 17 206 tilskuere blir det årets publikumsrekord. Vekterne fra Securitas er som vanlig på plass. Jo flere mennesker, jo høyere risiko. Ifølge Breen kunne de ikke klart seg uten. Vi kan ikke basere oss på frivillighet som andre klubber gjør, det hadde ikke vært forsvarlig. Men tilstedeværelsen til Securitas handler like mye om service som sikkerhet. Vi vil ha smilende vektere som vet hva de skal gjøre i gitte situasjoner. Det er en hårfin balanse, og den mestrer Securitas. Med så lang erfaring og så stor vekterstamme, klarer de denne balansen. De er robuste, akkurat som Vålerenga. Navn: Pål Breen Stilling: Direktør for Vålerenga Fotball Alder: 40 år Sivilstatus: Samboer. To barn. Bor på Nesodden Forhold til Securitas: Kjøper sikkerhetstjenester av Securitas kort om: 2. Pål Breen og Martin Andresen er begge ledere av Vålerenga. Andresen trener laget og Breen leder organisasjonen bak. 3. Full jubel eller full sorg. Hos Vålerenga-fansen er det ingen mellomting. 4. På hver Vålerengakamp jobber minst 35 vektere fra Securitas 22 24 timer 01/2009 3 4
Tema sertifisering Sertifisering Tema En god Buddy Artig sak: Administrerende direktør Roar Lund er blitt glad i den nye el-bilen. Securitas skal bli miljøsertifisert. Nå er den første elektriske vekterbilen, Buddy, på plass. Tekst: June K. ragnif Foto: Lin Stensrud «Å tenke miljø er både lærerikt, gøy og nyttig.» Roar Lund administrerende direktør i Securitas Hittil har vi tenkt at det er lite vi kan gjøre, men vi kjører i hvert fall piggfritt. Nå stiller vi krav til CO 2 - utslipp på hele bilparken. Vi har kjøpt vår første elektriske vekterbil, forteller Roar Lund, administrerende direktør i Securitas, entusiastisk. Bra vekterbil Buddy er et smart kjøretøy for by og nærtrafikk, og ideell for Securitas-vektere som kjører mange, men korte strekninger hver dag. Bilen er elektrisk, lydløs, billig og tar liten plass. Du parkerer raskt og enkelt der andre ikke får parkert, og du kan dele et p-felt med andre. Du slipper å betale parkometeravgift på kommunale p-plasser, kollektivfeltet over hele landet er åpnet for elbiler, og din nærmeste stikkkontakt er din tankplass. Vi er fornøyd med Buddy n vår og flere el-biler kommer på plass i løpet av året. Slutt på plast Som en del av ISO-sertifiseringen setter Securitas nå strek for bruk av plastkopper og plastbestikk, og de har blitt mye mer bevisst på bruk av papir. Uniformene får også en gjennomgang, og leverandørene får nye krav. Etter hvert som håndboken skrives, blir vi bevisst på nye, enkle tiltak. Verdien ligger i summen av mange små tiltak. For å sitere finansministeren: Sluttresultatet blir større enn summen av tall. Vi får med andre ord synergier bare av bevisstgjøringen i seg selv, sier Lund. Kunder stiller krav Ifølge Securitas-sjefen har mange i selskapet blitt mer opptatt av forbruk og miljø, både på jobb og hjemme. Sertifiseringen har ført oss inn i en holdnings- og bevisstgjøringsprosess. Selv om det på mange måter er en motegreie, har det blitt et krav fra stadig flere oppdragsgivere, sier Lund, og fortsetter: Når sant skal sies har vi nok kastet oss på miljøbølgen, men nå er vi i gang og gjenoppdager oss selv hele tiden. Å tenke miljø er både lærerikt, gøy og nyttig. Dette er miljøstyring Miljøstyring er et redskap for å redusere bedrifters negative innvirkning på det ytre miljøet. Bedriften formulerer en miljøpolitikk med et miljømål. Deretter styres aktiviteter, produkter og tjenester for å nå målene. Dette foregår ofte integrert i bedriftens andre styrings- og ledelsesfunksjoner. Kravene til miljøstyringssystem og tilhørende hjelpemidler er gitt i standardene i NS-EN ISO 14000-serien..og dette gjør Securitas konkret Satser på elbiler. Stiller krav til CO2-utslipp på hele den eksisterende bilparken. Unngår bruk av engangsbestikk. Viser vei Går uniformene nærmere i sømmene, i forhold til Som miljøsertifisert bedrift går produksjon, kvalitet osv. Securitas foran som et godt eksempel i sikkerhetsbransjen. Stiller krav til leverandører. Bevisstgjør de ansatte om bruk av papir. NHO Service har blitt miljøsertifisert. De har lært av NHO Renhold, som var først ute. Nå er det ingen som ønsker å være sist. For sikkerhetsbransjen er det som i alle andre bransjer; når en ledende bedrift er i gang, følger andre etter. Vi er ikke flere bedrifter innen sikkerhet enn at slike fortrinn blir fort utlignet, avslutter Lund. 01/2009 24 timer 25
securitas risikostyring Risk Management Group Europe samlet i Amsterdam: Det ble avholdt et møte i Amsterdam for Country Risk Manageres Europe i perioden 11. 12.mai 2009, hvor CRM Tore Andreassen deltok fra Norge. SECURITAS BEST I EUROPA Securitas har blitt kåret til det selskapet i Europa som arbeider best med Risk Management. Tekst: Tore Andreassen, Kvalitetssjef og Country Risk Manager StrategicRisk, en velansett internasjonal publikasjon, kåret 7. mai Securitas til European Risk Management team of the Year. Kåringen fant sted ved en høytidelig gallamiddag i Berlin. StrategicRisk deler hvert år ut et antall utmerkelser innen Risk Management. Her nomineres internasjonale selskaper fra hele Europa. Dommernes begrunnelse for vinneren var følgende: Dette teamet jobber for en organisasjon som har veldig spesifikke risikohensyn både i forhold til egen drift og kundens. De har en svært positiv tilnærming hvor de lager risikostyringsverktøy, og det er oppmerksomhet rundt temaet i hele organisasjonen. Kenneth Miger, Securitas Group Risk & In- surance Manager mottok den prestisjefylte prisen på vegne av Securitas, sammen med Hans- Willi Hetzler, Country Risk Manager Germany. Kennet Miger, leder for Securitas Group Risk, sier følgende om prisen: Jeg er meget stolt over at Securitas har fått en så prestisjefylt utmerkelse. Vi i Securitas arbeider ikke bare med håndtering av egne risker, men også indirekte med kundens risker. Dette multidimensjonale arbeidet er vanskelig og det kreves en profesjonell organisasjon for å klare dette. At Securitas nå har mottatt denne utmerkelsen er en anerkjennelse til alle de dyktige Risk Managers som Securitas har i sin organisasjon. Dette er nødvendig, da Risk Management ikke er et prosjekt, men en kontinuerlig prosess. Fakta Slik jobber Securitas med risikostyring: Det er utnevnt en Country Risk Manager for hvert enkelt land i Europa, som kommuniserer direkte med nasjonal ledelse og divisjonens Legal Group. Selskapet har utviklet et eget Risk Management Tool, hvor det er sterkt fokus på kundenes risikogruppe, forsikringsdekning og ansvarsforhold. I alle ledergruppe-møter i Securitas er det et sterkt fokus på kvalitets- og risikostyring. 80 år med sikkerhet Norske Securitas er blitt 80 år. Men selve vektertradisjonen går så langt tilbake som til 1270, og Kong Magnus Lagabøtes tid. Den spennende historien finner du her Tekst: Therese N. Olavsrud Foto: Securitas Under alle ledertreninger vil det være en modul som omhandler kvalitets-og risikiostyring. Alle skader på person og/eller kunders eiendom registreres i et sentralt register og evalueres. 26 24 timer 01/2009
securitas 80 år 80 år securitas 1270 1902 I begynnelsen Kong Magnus Lagabøte var konge i Norge og innførte en ny lov. Her ble det bestemt at det skulle være vektere i hovedstaden, som den gang het Christiania. Politi var et ukjent fenomen på denne tiden, og vekterne hadde derfor ansvaret for å beskytte innbyggerne. Hovedoppgavene deres var å varsle om branner, holde ro i gatene og passe på varer på skipshavnen. 1977 Securitas-vekter drept Den mest alvorlige hendelsen i selskapets historie. Asbjørn Mjærum ble skutt og drept i juni 1977. Morderne, den gang bare 13 og 14 år, ble ikke tatt før 20 år senere. Bildet viser et av de mange avisoppslagene fra denne tiden. Fra byparaden i Drammen Dette er hvordan vekterne så ut på 1800-talet. Ordningen ble avskaffet I 1858, når Christiania (Oslo) fikk eget politivesen. 1969 Nye tider 6. september: Else Frøen Ødegaard Allan, barnebarnet til Direktør John Ødegaard,leder selskapet og selger aksjemajoriteten i Norsk Vaktselskap til svenske Securitas International. Fru Allan var kvinne og leder, noe som var svært uvanlig på denne tiden. Likestilling er viktig i Securitas, og det er ikke tilfeldig at den første kvinnelige vekteren ble ansatt tidlig på 70-tallet. 1929 Historien begynner John Ødegård etablerte Norsk Vaktselskap (forgjengeren til Securitas Norge), i 1929. Han kom fra forsikringsbransjen, og sammen med datidens samfunnstopper dannet han det som skulle bli Norges første vaktselskap. Dette bildet viser det første kontoret i Drammensveien 2, som forøvrig ble bombet under andre verdenskrig. 1958 OPPLÆRING Norsk Vaktselskap tok tak i opplæring av vaktmenn. De startet skolering og opplæring av ansatte og brannvesenet var kursholdere. 1933 Markedsføring anno 1933 Securitas var moderne i sin markedsføring. Kampanjer som dette var populære sommer, jul og påske. På denne tiden ble det stadig mer vanlig å reise bort på ferie. Dette var høysesong for vakthold av privatboliger. 1930-1937 Sykkel og høyfjellssol Helt nødvendig utstyr for en vekter i førkrigstiden. Snø eller regn, sykkelen var det vanligste fremkomstmiddelet. De som jobbet natteskift tok høyfjellssol for å holde kroppen igang. 1976 Nye tjenester Flytrafikk og olje blir nye, lønsomme markeder for Securitas. For første gang i historien er et selskap ansvarlig for sikkerheten på en oljeplattform i Nordsjøen. Securitas får kontrakter med flyplasser over hele Norge. På dette tidspunktet har de 1359 ansatte. 1970-1980 Handelsstanden vokser Antallet sikkerhetsselskaper vokser stadig, og ny teknologi kommer på banen. Den moderne handelsstanden tar form og dette rydder vei for nye tjenester. Fra 1950 til 1970 var vekternes viktigste oppgaver å overvåke eiendom. Fra 1980 blir servicefunksjonen viktigere. De er tilstede i bybildet og for den stadig voksende handelsnæringen. 1950 Sikkerhetsutstyr i 1950 Vekterne måtte bære tunge vesker, med 12 reimer og nøkler til alle kundene, med seg overalt. 1939-1945 2. verdenskrig Som for resten av Norge hadde krigen store følger for hverdagen i Securitas. Alt de gjorde ble overvåket av tyskerne, og innad i selskapet var det flere nazister som jobbet undercover. Likevel tok Securitas sjansen på å hjelpe motstandsbevegelsen, og da spesielt krigshelten Gunnar Kjakan Sønsteby. De lånte ved flere anledninger ut nøkler til boliger som skulle brukes i ulike sabotasjeoppdrag. 28 24 timer 01/2009 01/2009 24 timer 29
securitas 80 år 80 år securitas 1979 Ett felles navn Alarmselskapet Securitas, Norsk Vakt- og Kontrollselskap Securitas og Securitas Brann og Sikringsservice fusjonerer og endrer navn til Securitas. 1996 1988 Nye regler En ny lov kommer på banen. Nå stilles det strenge krav til sikkerhetsbransjen, som går på utdanning, opplæring, uniformer og vandel. 1990s 1996 2003 Uniformer anno 1996 og 2003 Lyseblå skjorter og mørke busker, i 1996 var uniformene svært like de norske politiuniformene. I 2003 endres uniformen, som i dag er mer lysegrå. Samfunnsengasjement på Holmlia Securitas fokuserer på å levere nye tjenester. Prosjektet på Holmlia er et godt eksempel. Securitas hadde nærmest en rolle som miljøarbeider. De snakket med ensomme og var tilstede der det trengtes. Securitas var involvert i dette prosjektet I 19 år. I løpet av denne perioden ble kriminaliteten redusert drastisk. Foto: Terje Heiestad, Cox foto 2009 Blodsbånd Henning Alan er opplæringsansvarlig og fjerde generasjon av det som ble norske Securitas. Hans oldefar er grunnleggeren John Ødegård, og moren, driftige Else Frøen Ødegaard Allan, drev selskapet i mange år. Alan har jobbet i selskapet i 35 år og er et levende eksempel på den stolte og solide historien til Norges beste sikkerhetsselskap. Det har alltid handlet om menneskene. Foto: Stian Lysberg Solum, Scanpix 2004 Vekterskolen Fire av de største sikkerhetsaktørene i Norge bestemmer seg for å samarbeide om opplæring av nye vektere. Vekterskolen blir virkelighet i 2003 og Securitas er en viktig bidragsyter til skolens instruktørkorps. 2008 Ny profil Securitas ønsker en mer helhetelig profil. Den nye merkevaren er mer moderne, stilren og frisk. Grå, grønn og aqua-blå er nøkkelfarger. På bildet ser du den nye bilprofilen som er valgt i Norge. 2009 Dramatisk Gaza demonstrasjon i Oslo En støttemarkering for Israel blir snudd til kaos da anti-israelske demonstranter braker sammen med pro-isralistene. Demonstrantene kaster flasker, steiner og fyrverkeri mot politi og tilskuere, og beveger seg ned Karl Johan og skaper kaos for butikkene. Politiet brukte tåregass, butikkansatte og kunder var livredde og søkte tilflukt i butikkene. Securitas har avtale med flere av butikkene her, og forsøkte så godt de kunne å informere og roe ned situasjonen. 30 24 timer 01/2009 01/2009 24 timer 31
Lederprofilen gjermund thoresen gjermund thoresen Lederprofil kort om: Morgendagens ledere: Gjermund Thoresen tror på det å løfte unge, flinke folk opp og frem. Her med Vekterlærling Jeanette Soterud. «Det finnes alltid en løsning Fra politiet til vekterbransjen: Gjermund Thoresen har bred bakgrunn fra politiet, blant annet som etterforsker, og har jobbet to år som regionssjef for handelssegmentet i Securitas, 1 Hva er det som gjør at du brenner for det du jobber med? Tekst: Therese N. Olavsrud Foto: Lin stensrud Kjøpesentersegmentet er spesielt. Du har du tid og anledning til å være tett innpå kollegaene og kundene dine. Du tar tempen på markedet og det er lett å fange opp hva som skjer. Det er en spennende tjeneste fordi den er så synlig. Vekterne går der og blir observert hele tiden. Klarer man målsetningen, og har gode vektere med høy serviceprofil, blir det lagt merke til. Året er 1994 og Gjermund Thoresen er politi i Aurskog Høland. Han har vakthold på grensa, og det er kaldt, veldig kaldt. Gjermund tenker dette gidder jeg ikke mer, og får en kreativ ide : Han vil starte vaktselskap. Jeg var rastløs, ville gjøre noe nytt og vekterbransjen virket spennende. Så begynte plutselig ballen å rulle. Ideen ble til Sikkerhet & Etterforskningssentralen, forteller han. Selskapet til Gjermund gjorde det bra og snart var Hafslund på banen og ville kjøpe. Han ble med over, men trivdes ikke. Jeg fikk gründersyndromet. Det vil si, jeg klarte ikke å sitte på sidelinjen og se på hvordan de drev selskapet. Her var det blårussen som regjerte, og det fungerte ikke. Veien over til Securitas var derfor helt naturlig å gå. Hva mener du kjennetegner godt lederskap? 4 De har vært ledende i bransjen lenge. Jeg har alltid hatt stor respekt for Securitas, og tenkt at driver jeg ikke mitt eget vil jeg jobbe der. Da Gjermund fikk en henvendelse fra selskapet var det ikke vanskelig å takke ja. Det er godt å jobbe her. Selv om jeg kom inn fra sidelinjen, liker jeg at Securitas har en egen kultur for å løfte folk opp og frem. Det er kort vei til ledelsen. Her har vi ikke det byråkratiet man finner i mange andre store selskap. Vi har flinke vektere som kjenner produktet og tjenestene ut og inn. Av disse er det mange som virkelig har talent for å bli noe mer, og de blir pushet opp og frem. Det er sunt og gir beslutningsevne på et helt annet nivå. Kjenner du bransjen og selskapet, og i tillegg er god med mennesker, er det lettere å lykkes som leder. Navn: Gjermund Thoresen Stilling: Regionsjef Handel Personalia: Bor i Aurskog, 44 år, Gift, 5 barn Slik er jeg: Rastløs, kjeder meg fort, tenker mye, kreativ, tar kjappe beslutninger, snartenkt. Synes det er moro med utfordringer. Livsmotto: På kinesisk består ordet krise av to tegn. Det ene står for fare og det andre for muligheter. Det sier mye. Når det går til helvete finnes det alltid en løsning. Å ha klare og tydelig mål og forventninger. Jeg tror på det å være rettferdig, involverende, og modig. Dessuten må man ha evne til å oppdage nye muligheter, også i motgang. Ha kjennskap til egen leveranse. Vær ærlig med kollegene dine, og gi deg ikke ut for å være noen andre enn den du er. Vær bevisst på egne svake sider. 2 Hvorfor har Handel gjort det så bra de siste årene? Merker dere finanskrisen? 3 Mye av det skyldes at vi har fått lov til å spesialisere oss. For tre år siden ble Handel skilt ut som en egen region, og det har gitt resultater. Vi er fokusert på det vi gjør, og har fått en sterk organisasjon. Dette gjør at folk er motiverte og liker seg i jobben sin. I dag har vi en markedsandel på 90 prosent, og det er vi selvfølgelig kjempefornøyd med. Ja, vi merker at kundene er blitt mer bevisste på å drive rasjonelt og kutte kostnader. De sparer en time her og der, men i det store og hele har det ikke hatt konsekvenser for oss. Vi har vært heldige, bare i år har vi fått 10 nye kjøpesentere på kundelisten. Hvordan vil du beskrive det å jobbe i Securitas? 5 Hva er ambisjonene dine for selskapet? 6 Først og fremst har vi en helt egen sterk kultur. I Securitas tror man på de som jobber her. Det er en talentfabrikk, uten jåleri, og rendyrket fokus på sikkerhet. Det at vi har mange små enheter gjør at vi kan ha en flat struktur. Byråkratiet er så å si fraværende, og det er kort vei til ledelsen. Det er en del av forretningsideen og det fungerer. Man må selvfølgelig tåle å få mye direkte feedback, men det er lettere å ta tempen på organisasjonen. Bidra til at Securitas distanserer seg ytterligere i forhold til konkurrentene. Vi skal vise at vi er det mest attraktive sikkerhetsselskapet å være ansatt i. 32 24 timer 01/2009 01/2009 24 timer 33
Nyheter fra securitas jubilanter Gratis jentetaxi i Oslo! Schwarzkopf lanserer hårpleie serien Syoss i mai og Volkswagen lanserer nye Polo i september. I den forbindelse gikk de sammen med Securitas for å kjøre jenter GRATIS og trygt hjem etter en kveld på byen. Dekker Thon over hele landet Securitas har fått avtale med alle Thon hotellene i Oslo. Det betyr at samarbeidet nå er landsdekkende. Lang og tro tjeneste Nye tanker, nytt utseende Securitas er i ferd med å fornye profil og merkevare. Dette er synlig blant annet gjennom nye brevmaler, presentasjoner, biler, og nå også på skilter og oblater. Husker du de ulike vaktholdskiltene? Nå bruker man bare ett begrep, og det er Beskyttet. Dette underbygger forretningsideen om at vi skal beskytte liv og eiendom, sikre hjem, arbeidsplasser og samfunn, sier Andre Thomsgård, Markeds-og informasjonssjef i Securitas. Han mener den mest verdifulle markedsplassen finnes ute på veien og hos kundene. Der er vi synlige gjennom flere tusen skilter og oblater, og med hundrevis av biler i trafikken hver dag er dette effektive reklameplakater. Bilene våre vil fornye profil hver gang en gammel bil blir erstattet med en ny, og hos våre kunder skal de nye skiltene våre nå erstatte de gamle. Tre helger på rad i juni hadde fire folierte VW Golf fast stoppested utenfor den nyåpnede Syoss salongen; Beauty Garden nederst i Hegdehaugsveien. Jenter som møter opp ved salongen ble kjørt gratis hjem av Securitas fra kl 23.00 til 03.00. Securitas har gjorde tilsvarene stunt før jul, da med andre samarbeidspartnere. Tilbudet har blitt veldig godt mottatt. Kjøpesenterrekord Securitas har fått avtaler med 10 nye kjøpesentere så langt i år. Disse er: Krogstad Senter Buskerud Storsenter Gulskogen Senter Magasinet Byporten Shopping Glasmagasinet Palleet Shopping Gunerius Shoppingsenter Senter Syd Mortensrud Linderud Senter Securitas leverer nå med vektertjenester til alle Thons hoteller over hele Norge. Avtalen blir tilpasset hvert enkelt hotell, men det grunnleggende er å ivareta sikkerheten til ansatte og gjester. Vektere rykker blant annet ut hvis et av hotellene har behov for assistanse 24 timer i døgnet alle dager i året rundt. De går brannvakter og gjennomfører og brannøvelser. Hotel Opera i Oslo har på grunn av geografisk beliggenhet en Securitas-vekter tilstede kveld og natt. Jubilanter 01.07.2009-31.12.2009 Vi gratulerer 30 års jubilantene med Norges Vels fortjenestemedalje! Navn firma Ant. år Jubileumsdato Anni Bukkøy Securitas AS 25 år 09-07-84 Edward Førsvoll Securitas as 25 år 07-09-84 Jan Kåre Nylen Berg Securitas AS 25 år 15-10-84 Jarle J. Larsen Securitas as 25 år 20-11-84 Berit Blankholm Securitas Transport Avitaion Security AS 25 år 01-12-84 Rita Heggstad Securitas as 25 år 12-12-84 Internasjonal konferanse i Praha securitas Transport Anne Sofie Pedersen Avitaion Security AS 30 år 03-07-79 Securitas divisjoner fra hele Europa møttes i Praha tidlig i juni. Her startet prosessen med å skape et mer helhetlig Securitas. Parolen på konferansen var One Securitas, on the road to specialization. Vi har fire divisjoner som driver veldig spesialisert. Nå vil vi få en tydeligere felles plattform å bygge videre på, sier Andre Thomsgård, Markedsog informasjonssjef i Securitas. I dette ligger det en stor oppgave: Securitas må bli bedre på å dele den enorme kunnskapsbasen man har i de ulike divisjonene. Fremover skal vi etablere flere nye verktøy for å klare dette. Vi skal blant annet bli mye bedre på sikkerhetsledelse. Slik skal vi skille oss fra konkurrentene, sier han. Henning Nielsen Securitas as 30 år 23-08-79 securitas Transport Ove Magnar Aasen Avitaion Security AS 30 år 20-09-79 Brit Elin Larsen Securitas as 30 år 30-09-79 securitas Transport Fred Inge Didriksen Avitaion Security AS 30 år 15-11-79 securitas Transport Trygve Anton Rødberg Avitaion Security AS 30 år 15-11-79 Oddmund Reiten Rimstad Securitas as 30 år 03-12-79 Alf Oddvar Hansen Securitas as 35 år 01-07-74 Leif Johan Jansen Securitas as 35 år 08-08-74 Per Magne Onarheim Securitas as 35 år 04-09-74 securitas Transport Tore Kjæserud Avitaion Security AS 35 år 12-11-74 34 24 timer 01/2009 01/2009 24 timer 35
Vet du hva du gjør hvis det brenner? Securitas Opplæringsavdeling kan tilføre nødvendig kunnskap, på alle nivå, til å håndtere alle aspektene ved brannsikkerheten i din bedrift. Vi tilbyr: Opplæring i forebyggende brannvern Brann- og evakueringsøvelser Brannvernlederutdanning Kontakt oss for mer informasjon på kurs@securitas.no