Bruksregler for Oppdal Bygdeallmenning INNLEDNING Disse bruksregler er gitt med hjemmel i lov av 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger 3-7, og er godkjent av Landbruksdepartementet etter bestemmelsene i samme lovs 3-8. Bruksreglene er bindende for allmenningsstyret og de eiendoms- og bruksberettigede heretter benevnt som bruksberettigede. Bruksreglene skal legges til grunn for styrets forvaltning av allmenningen og de bruksberettigedes utøvelse av bruksrettene, ved siden av bestemmelsene i lov om bygdeallmenninger og annet lovverk. Flere steder er lovens regler gjengitt, i en noe bearbeidet form. Dette er gjort av informasjonshensyn og fritar ikke de bruksberettigede for det ansvar de har til å sette seg inn i lovens bestemmelser. For å få oversikt over de bestemmelser som gjelder er det derfor nødvendig å lese lovverket og bruksregler i sammenheng, samt holde seg orientert om de avgjørelser som fattes av styret. 1. FORMÅL Formålet med disse bruksregler er å sikre en forsvarlig forvaltning og utnyttelse av Oppdal Bygdealmenning innen lovens rammer, slik at den kan opprettholdes som en fellesressurs til beste for de bruksberettigede, og dernest til det beste for bosetting, næringsvirksomhet, naturmiljø og friluftsliv i bygdelaget. 2. BRUKSRETT 2.1 Vilkår for bruksrett (lovens 2-1) Bruksrett ligger til jordbrukseiendommer innen det bygdelag som fra gammel tid har utøvd bruksrett i allmenningen. Med jordbrukseiendommer forstås eiendommer som etter dyrket areal, beliggenhet, bebyggelse og bruk har karakter av jordbruk. 2.2 Bruksrettens innhold (lovens 2-2) Eier av eiendom med tilliggende bruksrett kan bare utøve retten til dekning av eiendommens behov for jordbruksmessig drift. Retten skal kunne utøves på en måte som til enhver tid er i samsvar med rasjonell bruk, og som er naturlig etter tiden og forholdene. Er allmenningens avkastning utilstrekkelig til dekning av de samlede bruksbehov, skal styret foreta en forholdsmessig avkorting i ytelsene. 2.3 Bruksrettsregister, eierskifte (lovens 2-5) Styret har ansvar for at det føres register over eiendommer med tilliggende bruksrett. Registeret er grunnlaget for manntallet ved valg av allmenningsstyre. Registeret skal inneholde opplysninger om dyrket areal, om foretatte tildelinger av ytelser fra allmenningen og hvem som til enhver tid utøver bruksretten. Ved eierskifte og endringer med hensyn til utøvelse av bruksretten, eller stemmerett ved allmenningsstyrevalg, skal eieren gi skriftlig underretning til styret.
2.4 Bortfall av bruksrett (lovens 2-6) For bortfall av bruksrett gjelder lov om bygdeallmenninger 2-6. Etter denne bestemmelsen faller bruksretten bort: 1. Hvis jordbruksdriften på eiendommen blir lagt ned, og a) jorden tas i bruk til annet formål, eller b) blir liggende nede i et sammenhengende tidsrom av fem år. 2. Hvis eiendommen ved frasalg, annen frivillig avståelse, ekspropriasjon eller omdisponering mister sin karakter av jordbruk etter 2-1 annet ledd. Bortfall av bruksrett inntrer først når styret har truffet avgjørelse om det, og eieren av den eiendom det gjelder er underrettet om avgjørelsen. Når vilkårene foreligger har styret plikt til å treffe avgjørelse om bortfall av bruksrett. 2.5 Betaling for ytelser (lovens 2-7) Den som utøver bruksretten er ansvarlig overfor allmenningen for riktig betaling av allmenningsytelsene. Ytelsene kan om nødvendig gjøres betinget av at det stilles betryggende sikkerhet for riktig betaling. 3. FORVALTNING OG ADMINISTRASJON 3.1 Allmenningsstyret (lovens 3-1) Styret skal bestå av 7 medlemmer og like mange varamedlemmer. 3.2 Styrets oppgaver og myndighet (lovens 3-2) Styret representerer både eier- og bruksrettsinteressene og har til oppgave å forestå forvaltningen av allmenningen i samsvar med lovverket og bruksreglene. Styret har myndighet til å avgjøre alle spørsmål i forbindelse med allmenningens forvaltning og drift, herunder spørsmål om bruksrett, når ikke annet følger av lovverket. Styrets avgjørelser kan ikke påklages. 3.3 Allmenningsbestyrer (lovens 3-5) Bestyreren skal ha naturfaglig/utmarksfaglig kompetanse og ansettes av styret. Arbeidsoppgaver og rettigheter går fram av lov om bygdeallmenninger, av instruks for stillingen og arbeidsavtale. 3.4 Regnskap (lovens 3-10) Styret er ansvarlig for at regnskapsførsel skjer i overensstemmelse med lov om bygdeallmenninger 3-10 og regnskapsloven, eventuelt etter nærmere bestemmelser for regnskapsførselen fastsatt av departementet. 3.5 Revisjon (lovens 3-11) Revisor velges av årsmøtet og skal være registrert eller statsautorisert. Som revisor kan velges et selskap som driver revisjonsvirksomhet. Dersom årsmøtet foreslår andre revisjonsordninger skal disse godkjennes av departementet.
3.6 Nærmere bestemmelser om disponering av overskudd (lovens 3-12) Allmenningskassens overskudd skal benyttes til det beste for allmenningen og de bruksberettigede, etter allmenningsstyrets nærmere bestemmelse. Utdeling av kontantutbytte skal godkjennes av Landbruksdepartementet. For øvrig gjelder følgende regler for disponering av overskudd: Staurrabatt: 1. Det gis tilskudd til innkjøp av impregnert gjerdestaur. 2. Tilskuddets størrelse: 30 % av fakturabeløp før momsberegning begrenset oppad til Kr. 500,- per allmenningsbruk per år. Styret kan endre satsene etter forutgående varsel. For øvrig kan overskuddet disponeres innenfor rammen av vanlig forretningsmessig drift. 3.7 Årsmøtet og dets saker og myndighet (lovens 3-13 og 3-14) Årsmøte skal holdes av de bruksberettigede hvert år innen utgangen av april måned. Møtet sammenkalles med minst tre ukers varsel. Allmenningsstyrets årsmelding og regnskap skal, sammen med sakliste for årsmøtet og eventuelt valgkomiteens forslag til styremedlemmer (jf. 4-7), legges ut til gjennomsyn for de bruksberettigede senest tre uker før årsmøtet holdes og med kunngjøring om utleggelsen. Nevnte dokumenter skal, senest samtidig med at de utlegges til gjennomsyn, sendes departementet, som har rett til å la seg representere på årsmøtet uten stemmerett. Årsmøtet ledes av en møteleder som velges av årsmøtet. Møtet er lukket, med mindre det selv bestemmer noe annet. For årsmøteforhandlingene og allmenningsstyrevalget skal det føres en protokoll, som oppleses ved møtets slutt og undertegnes av to dertil valgte møtedeltagere. Årsmøtet skal: 1. Avgi uttalelse til allmenningsstyrets årsmelding og regnskap. 2. Avgi uttalelse til en orientering fra allmenningsstyret om planer for kommende års virksomhet. 3. Velge allmenningsstyre og valgkomite etter bestemmelsene i lovens kapittel 4. 4. Fastsette godtgjørelse for medlemmene av allmenningsstyret. 5. Oppnevne revisorer for neste års regnskap, og eventuelt fastsette godtgjørelse for revisjonen. 6. Avgi uttalelse i saker som noen med møterett ved skriftlig henvendelse til allmenningsstyret senest en uke før årsmøtet holdes, har krevd behandlet. 7. Avgi uttalelse i andre saker som fremlegges av allmenningsstyret med anmodning om uttalelse fra årsmøtet. Årsmøtet har ingen beslutningsmyndighet i andre saker enn de som er nevnt ovenfor. Uttalelser fra årsmøtet er veiledende og binder ikke allmenningsstyret. 4. VALG AV ALLMENNINGSSTYRE. Styret velges på årsmøtet, av og blant de bruksberettigede, i henhold til manntallet og for øvrig slik som bestemt i lov om bygdeallmenninger kap. 4. Valget tilrettelegges og ledes av en valgkomite som velges på årsmøtet i forbindelse med styrevalget.
5. BEITE, SETER, HYTTER 5.1. Beiterett (lovens 6-1) Eiendom med tilliggende bruksrett i allmenningen har rett til beite med så stor besetning som kan vinterføs på eiendommen. 5.2. Beiteordning (lovens 6-3) Beiteordningen gjelder for bruksretthavere som slipper dyr på beite i fastsatte områder som utgjør Oppdal Bygdealmenning og får virkning fra og med beitesesongen 2006 for småfe og storfe i den grad storfe beiter på allmenningsgrunn. 5.2.1 Beiting med så vel lausfe som ut fra seter kan utøves etter denne beiteordning i den utstrekning dette ikke kommer i strid med annen lovgivning. Med lausfe forstår en beitedyr som ikke blir gjett eller søker heim/til seters til kvelds. Beiting med lausfe må ikke drives på slik måte at det blir til skade eller ulempe for seter med tilliggende beitestrekninger hvor det drives melkeproduksjon. 5.2.2 Ledig beiterettsandel (eks. seter ute av tradisjonell drift) kan etter søknad til allmenningsstyret leies ut til andre. Vilkårene for bruken fastsettes ved avtale. 5.2.3 Lausfe kan slippes - ut fra seter som tilhører/eller blir leid av lausfeeiere. - ut fra privat grunn hvis det ikke skaper ulemper for seterdrift - ut fra kjøretøy direkte i allmenningen på godkjent slippsted. Etter søknad kan allmenningsstyret innvilge bytte av slippsted. Dyr som slippes skal være forsynt med tydelige eiermerker. 5.2.4 Etter søknad til allmenningsstyret kan det anlegges felles kulturbeite på egnede områder hvis det finnes mest hensiktsmessig og ikke medfører skade eller ulemper for øvrige bruksrettshavere. Vilkårene for slik bruk fastsettes ved avtale med allmenningen. 5.2.5 Etter nedlagt seterdrift skal gjerder enten vedlikeholdes fullt ut alternativt tas bort. 5.2.6 Ved for stort beitepress, naturskade eller lignende kan allmenningsstyret pålegge en eller flere beiteberettigede å skifte beiteområde. 5.2.7 Allmenningsstyret kan gi andre enn bruksberettigede rett til å beite i beitelagsområder der beiteressursen ikke blir utnyttet fullt ut, jf. (lovens 6-2). Vilkårene for slik bruk er da at det inngås avtale og at økt beitebruk ikke fører til skade eller ulemper for noen bruksberettiget. 5.2.8 Plassering av beitetekniske innretninger som sankeanlegg med trøer/feller, gjeter-/ sankebuer, bruer, saltsteinautomater m.v. skal i samråd med berørte beitelag godkjennes av allmenningsstyret. Løse sankebinger skal tas ned så snart organisert sanking er avsluttet om høsten. 5.2.9 Med tillatelse fra forvaltningsmyndigheten for vernet område, kan eksisterende veger innenfor allmenningsgrunn benyttes av de bruksberettigede og allmenningspersonell til yrkesmessig transport (eks. ved slipp av beitedyr, tilsyn/oppsyn, sanking, etc.)
5.2.10 Allmenningsstyret skal sørge for en fornuftig utnyttelse av beiteressursene i allmenningen, under hensyn til allmenningens flerbruksutnyttelse. Allmenningsstyret skal til enhver tid vurdere beitebeleggets størrelse og kan om nødvendig i samråd med berørte beitelag også sette forbud mot beiting i deler av allmenningen, eller med visse slags dyr eller for et bestemt tidsrom. 5.2.11 Allmenningsstyret kan pålegge de beiteberettigede å organisere beitebruken i allmenningen gjennom godkjent beitelag og pålegge lagene å sørge for organisert tilsyn og sanking av dyr på beite. Berørte beitelag har høringsrett i alle viktige beitespørsmål. foran hver beitesesong skal beitelagene gi melding til styret om påregnelig antall dyr som skal slippes. Tidspunktet for slipping av beitedyr i allmenningen kan fastsettes av styret i samråd med beitelag. 5.2.12 Etablerte beitesankelag for sau i Oppdal (2005) med omtrentlige grenser, jf. kart: Ia Innsetmerket-Ålma Ib Ålma-Gissengerbekken Ic Driva II Soløyfjellet III Trollheimen søndre VIa Gjevilvassdalen VIb Skaret VIc Skardalen-Skuggelia VIIa Vekveselva-Lia VIIb Nordskogen VIII Dindalen IX Åmotsdalen I tillegg eksisterer Gjevilvassdalen/Skardalen kalvsankelag. 5.2.13 For voldt skade som følge av beiting i strid med disse beiteordningsreglene, kan allmenningsstyret kreve erstatning etter til enhver tid gjeldende erstatningsregler. 5.2.14 For øvrig gjelder uendret 5.3 og 5.4 i Bruksregler for Oppdal Bygdealmenning, (godkjent av Landbruksdepartementet 02.03.1998). 5.2.15 Disse beiteordningsreglene trer i kraft 1. mars 2006. 5.3. Behandlingen av seterhus når bruksrett eller rett til opptatt seter er falt bort (lovens 6-8) Utenfor regulerte hytteområder kan hus på nedlagte setre bare selges til bruksberettigede. Når særlige grunner foreligger kan dispensasjon gis av styret. For øvrig henvises til 6-4 til 6-9 i lov om bygdeallmenninger. 5.4. Hytter i allmenningen, festekontrakter ( 3-7e, jfr. 6-8) For hytter og øvrige byggverk i allmenningen gjelder følgende regler: 1. Standard festekontrakt for Oppdal Bygdeallmenning skal brukes for samtlige byggverk i allmenningen. Festeforholdet reguleres av bestemmelsene i festekontrakten og av bestemmelsene i tomtefesteloven.
2. Alle bygningsmessige endringer av byggverk i allmenningen skal godkjennes av allmenningsstyret. 6. JAKT OG FANGST 6.1. Forvaltningen av jakt og fangst (lovens 7-6) Forvaltningen av jakt og fangst skal ha som mål å oppnå et fornuftig viltstell og en rasjonell utnyttelse av jakten i allmenningen, innenfor rammen av gjeldende lovgivning. Styret bør ta initiativ til at det blir utarbeidet en plan for forvaltningen av villreinstammene og annet storvilt, eventuelt i samarbeid med tilgrensende eiendom. 6.2. Jakt på hjortevilt (lovens 7-6) Styret og administrasjonen har ansvaret for forvaltningen av jakt på hjortevilt. Jakttiden skal ligge innenfor jakttidsrammen for det aktuelle hjortevilt. Jakt på villrein skal fordeles etter følgende regler: a) Bruksberettigede i henhold til manntallet. Det kan tildeles kun en fellingstillatelse per bruksberettiget eiendom per år. b) Tidligere eiere av bruksberettiget eiendom som er bosatt i Oppdal. Det stilles som krav at vedkommende har vært eier av den bruksberettigede eiendommen som legges til grunn for tildelingen i et sammenhengende tidsrom på 10 år. Det kan tildeles kun en fellingstillatelse per bruksberettiget eiendom per år. c) Innenbygdsboende i Oppdal kommune. d) Personer som ikke omfattes av a og b. Denne andelen fastsettes av allmenningsstyret for hvert år, men skal være på minimum 10 % av samlet antall tildelinger. I de tilfellene der flere søkere har lik ansiennitet skal det foretas loddtrekning. Tildeling av kategori dyr skal også skje etter loddtrekning. Jakt tildeles kun til personer som oppfyller de krav viltloven og forskriftene stiller. Personer som er dømt for brudd på viltlov eller forskrifter de siste fem år kan styret avvise fra jakt på hjortevilt. 6.3. Rett til småviltjakt (lovens 7-1 og 7-2) Rett til jakt og fangst på småvilt har den som utøver bruksrett med tilhørende husstand, slik det følger av lov om bygdeallmenninger 7-1. Styret avgjør for hvert år hvilken utstrekning jaktkort skal utstedes til andre enn de som er nevnt i første ledd og eventuelt fordelingen mellom innenbygdsboende og andre. 6.4. Jaktkort for småviltjakta (lovens 7-7) Ingen må drive jakt og fangst av småvilt i allmenningen uten på forhånd å ha løst jaktkort i samsvar med disse regler. Jaktkortet skal lyde på navn og kan ikke overdras. Det skal alltid bringes med under jakten og skal forevises på forlangende. Avgiftene for jaktkort for småvilt fastsettes hvert år av styret for følgende grupper: a) Bruksberettigede og øvrige tilknyttet bruksberettiget eiendom i henhold til lovens 7-1. b) Innenbygdsboende i Oppdal kommune. c) Personer som ikke omfattes av a og b.
Inntektene av salg av jaktkort tilfaller allmenningskassen, og kan sammen med evt. andre inntekter benyttes til fremme av viltstellet. De som får utstedt jaktkort for allmenningen, plikter å gi de oppgaver over felt vilt som blir krevd av styret eller pålagt av viltmyndighetene. 6.5. Forvaltning av småviltjakta (lovens 7-6) Allmenningens jaktområder deles inn i 4 jaktfelt, A, B,C og D. Foran hver jaktsesong skal allmenningsstyret, etter å ha skaffet seg en best mulig viltfaglig informasjon, bestemme antall jegere som kan drive jakt på hvert av feltene. Jakttida skal i perioden mellom jaktstart og 26.september deles inn i 3 perioder, hvorav periode 1 skal være uten hund. Ordningen med jaktfelt og perioder gjelder for personer nevnt i gruppe c under punkt 6.4., men kan også utvides til å gjelde jegere nevnt i gruppe b. Etter 1. oktober kan allmenningsstyret, basert på en viltfaglig vurdering, bestemme hvorvidt småviltjakta skal fortsette og hvilke jaktordninger som skal gjelde. All jakt på småvilt skal være avsluttet pr 23.desember. 6.6. Felles viltområder (lovens 7-3) Der hvor forholdene ligger til rette for det, kan styret samarbeide med andre om felles tiltak til fremme av viltstellet, felles jaktregler og felles jaktkort, som omhandlet i viltlovens 37 og 38. 6.7. Oppsyn (lovens 7-6) Styret ansetter nødvendig oppsyn, som lønnes av allmenningen. Der oppsynet er meddelt politimyndighet skal overtredelser av lover og forskrifter rapporteres direkte til det politikammer som har utstedt myndigheten. Der slik myndighet ikke er meddelt skal evt. overtredelser rapporteres direkte til styret. Det kan inngås oppsynssamarbeid med andre organer. 6.8. Nødvendige begrensninger i jaktadgangen (lovens 7-6) Innenfor rammen av viltmyndighetenes bestemmelser om jakttider m.m. kan styret foreta innskrenkninger med hensyn til tiden, området og måten for utøvelse av jakt og fangst, når disse tiltak etter styrets mening er nødvendige av hensyn til viltbestanden. Det samme gjelder begrensning i antall jegere og i antall vilt av ulike slag som tillates felt eller fanget. 7. FISKE 7.1. Forvaltningen av fisket (lovens 8-7) Forvaltningen av fisket skal ha som mål å oppnå en rasjonell utnyttelse av fisket, innenfor rammen av gjeldende lovgivning. 7.2. Rett til fiske (lovens 8-1) Rett til fiske har den som utøver bruksrett med tilhørende husstand, slik det følger av lov om bygdeallmenninger 8-1.
Styret avgjør om det skal åpnes adgang til fiske for andre personer enn de som er nevnt i første ledd i hele eller deler av allmenningen. Styret kan også bestemme at det skal åpnes adgang til fiske med andre redskaper enn krok og betingelsene for slikt fiske. For øvrig gjelder de regler som fastsettes for Oppdal allmenning med hensyn til fisketider, redskap, minstemål m.v. 7.3. Felles fiskeområde (lovens 8-4) Der hvor forholdene ligger til rette for det, kan styret samarbeide med andre om felles tiltak til fremme av fisket, felles fiskeregler og felles fiskekort. 7.4. Fiskekort (lovens 8-8) Alle som skal fiske i allmenningen må løse fiskekort, som skal lyde på navn. Kortet kan ikke overdras. Styret fastsetter vederlaget for fiske med forskjellige redskaper. Det fastsettes priser for en enkelt dag, uke og sesong. Inntekter ved salg av fiskekort tilfaller allmenningskassen og kan bl.a. brukes til fremme av fisket. 7.6. Oppsyn (lovens 8-7) Styret ansetter nødvendig oppsyn, som lønnes av allmenningen. Der oppsynet er meddelt politimyndighet skal overtredelse av lover og forskrifter rapporteres direkte til det politikammer som har utstedt myndigheten. Der slik myndighet ikke er meddelt oppsynet skal evt. overtredelser rapporteres direkte til styret. Det kan inngås oppsynssamarbeid med andre organer. 8 ANDRE BESTEMMELSER 8.1. Motorisert ferdsel For motorisert ferdsel i Oppdal Bygdeallmenning gjelder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.juni 1977 nr. 82 med tilhørende forskrifter. All motorferdsel på vinterføre på Oppdal Bygdeallmennings grunn er begrenset til tidsrommet 15. februar 20. april. Dette gjelder ikke for kjøring som er hjemlet direkte i motorferdselsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven. 9. OVERTREDELSER Overtredelse av disse bruksregler kan medføre politianmeldelse og straff med bøter, jfr. bygdeallmenningslovens 9-3, for så vidt ikke strengere straffebestemmelser kommer til anvendelse på forholdet.
10. IKRAFTTREDELSE Disse bruksregler er godkjent av Landbruksdepartementet 2.mars 1998. Endringer i 6.2, godkjent av Landbruks- og matdepartementet 13. januar 2005, trer i kraft fire uker etter at de er kunngjort, jfr. lov om bygdeallmenninger 3-9. Endringer i 5 (beiteordning jskl. 33, 2.ledd), fastsatt av Sør-Trøndelag jordskifterett 2. desember 2005, trer i kraft 1. mars 2006. Bruksreglene skal gjennomgås, og eventuelt endres, minst hvert 20. år.