Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 9. Nr. 0. Meieribruket i Norge i 9. (L'industrie laitière de la Norvège en 9.). Syketrygden 9. (Assurance-maladie.). Norges jernbaner 9-. (Chemins de fer norvégiens.). Norges kommunale finanser 9-. (le inanc.es des communes.). Private funksjonærers lønningsforhold i oktober 9. (Traitements des fonctionnaires privés dans le mois d'octobre 9.). Telegrafverket 9-9. (Télégraphes et téléphones de l'état.). Norges postverk 9. (Statistique postale.) 7. Kommunevalgene 9. ( Elections en 9 pour les conseils communaux et municipaux.). Norges handel 9. (Commerce.) 9. Sjømannstrygden 9. Fiskertrygden 9. (Assurances de l'état contre les accidents des marins. Assurances de l' État contre les accidents des marins pêcheurs.) 0. Industriarbeidertrygden.,Illykkestrygden 9. (Assurances de l' État contra les accidents du travail.). Folketellingen. desember 90: VIII. Hovedoversikt over livsstillingsstatistikken - Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling. (Recensement du ler décembre 90: VIII. Aperçu principal de la statistique de professions. La population répartie par les professions, *e et l'état civil.). Folketellingen. desember 90: IX. Barnetallet i norske ekteskap. (Recensement du ler décembre 90: IX. Fertilité des mariages norvégiens.). Folketellingen. desember 90: X. Boligstatistikk. (Recensement du ler décembre 90: X. Statistique d'habitation.). Norges Brandkasse 9-9. (Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie.). Pelsdyrtellingen I. september 9. ( Élevage des animaux et fourrure du ler septembre 9.). Norges private aktiebanker og sparebanker 9. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne pour l'année 9.) 7. Det civile veterinærvesen 9. (Service vétérinaire civil.). Norges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes.) 9. Norges bergverksdrift 9. (Mines et usines.) 70. Folkemengdens bevegelse 9-9. (Aperçu du mouvement de la population en Norvège pendant les années 9-9.) 7. Landbruksareal og husdyrhold 9. Representativ telling. (Superficies agricoles et élevage du bétail de l'année 9. Recensement représentatif.) 7. Meieribruket i Norge i 9. (L'industrie laitière de la Norvège en 9.) 7. Forsikringsselskaper 9. (Sociétés d'assurances.) 7. Rekruttering 90 og 9. (Recrutement.) 7. Norges industri 9. (Statistique industrielle de la Norvège.) 7. Syketrygden 9. (Assurance-maladie de l'état.) -' Trykt 9. Nr. 77. Mylnor og kvernar i Noreg. Etter uppteljingar i 97-9.. bolken. (Moulins en Norvège. D'après recensements dans les années 97-9. II.) - 7. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 9. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.).
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. PELSDYRTELLINGEN I NORGE. SEPTEMBER 9 Élevage d'animaux à fourrure au ler septembre 9 UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 97
Innhold. Table des matières. Fransk resymé. Résumé en français Oversikt. Aperçu. Side Pelsdyrtellinens organisasjon. Det statistiske materiale. L'organisation du recensement. Matériaux statistiques Tellingsresultatene. Résultats du recensement De enkelte pelsdyrslag. Espèce 7 Solvrev. Renard argenté 7 Blårev. Renard bleu Hvitrev. Renard blanc Korsrev. Renard croisé Rødrev. Renard rouge Mår. Martre Mink. Vison Ilder. Putois Nutria. Myopotame Vaskebjorn. Raton laveur Solvgrevling. Blaireau argenté Chinchilla. Chinchilla Ulv. Loup Pekan. Pecan 7 Karakulsau. Mouton caracul 7 Revegårdene fordelt efter størrelse og eierforhold. Les fermes de renards réparties par grandeur et formes de propriété Arbeidshjelpen. Ouvriers Pelsdyrgårdene fordelt efter anleggsår. Les fermes à fourrure réparties par année de fondation 9 Pelsdyrgårdenes verdi. La valeur des fermes et fourrure Fôrforbruket i revegårdene. september 9-. august 9. la consommation de fourrage des fermes a fourrure septembre 9- aoiit 9 Tabeller. Tableaux. Tabell. Samlet antall av de forskjellige slags pelsdyr pr.. september 9 og antall pelsdyrgårder.nombre des animaux de diverses espèces au septembre 9 et nombre des fermes à fourrure 9». pelsdyr pr.. september 9 fordelt efter alder og kjønn m. v. Le nombre des animaux et fourrure au septembre 9 réparti par l'âge et le sexe». Sølvrevgårdene fordelt efter størrelse. Avlsresultatet i 9. Les fermes de renards argentés réparties par grandeur. Le résultat de l'élevage en 9 Bilag. Appendice. Rundskriv og skjema. Circulaires et questionnaires. 7
Résumé. La première statistique officielle sur l'élevage d'animaux à fourrure en Norvège se trouve dans le recensement agricole de 99. Après ce temps on a ell deux recensements spéciaux, au septembre 9 et au septembre 9. Ces recensements spéciaux ont donné les informations suivantes: Nombre des fermes h fourrure, nombre des animaux à fourrure des différentes éspèces répartis par sexe et âge, nombre des naissances pendant l'année, nombre des jeunes nés pendant l'année, nombre des jeunes morts pendant l'année, nombre des animaux destinés à être tués pour leur fourrure l'hiver 9/ et 9/7, la valeur des fermes à fourrure, la consommation des différentes éspèces de fourrage, la valeur du fourrage, les fermes à fourrure réparties par les propriétaires (particuliers, sociétés anonymes, sociétés coopératives etc.), l'occupation principale du propriétaire, nombre des ouvriers etc. Le devéloppement de l'élevage d'animaux à fourrure a été rapide. Au 0 juin 99 il exista 00 fermes de fourrure en Norvège et 0 000 renards argentés, 00 autres renards et quelques martres, visons et ratons laveurs. Au septembre 9 le nombre des fermes était 0 000, les renards argentés 000, autres renards environ 000, visons 000, putois 000 et en outre quelques martres, ratons laveurs et myopotames. Au septembre 9 le nombre des fermes était 0, les renards argentés 90 000, autres renards 000, autres animaux à fourrure 7 70, dont 700 visons. Le nombre des animaux comprend les adultes et les jeunes avant l'abattage. Le nombre des renards argentés reproducteurs était en 99: 00, en 9: 7 000 et en 9: 7 00. L'abattage des renards argentés comprenait 00 000 en 9, env. 000 en 9 et 0 000 en 9. La valeur de la production en 9 y compris l'augmentation du nombre des animaux reproducteurs était millions de couronnes, en 9 elle était environ 0 millions de couronnes. La valeur des fermes en 9 était millions de couronnes et la valeur des animaux reproducteurs au septembre 9 était environ millions de couronnes. La valeur du fourrage consommé en 9 était millions de couronnes. La consommation était 000 tonnes de fourrage, dont 0 000 tonnes de viande, 0 000 tonnes de poisson et 000 tonnes de lait. La plupart des fermes à fourrure en Norvège sont très petites. 7 pour cent des fermes n'avait que renards et moins, et la plupart des fermes appartiennent aux particuliers. / des fermes sont attachées h des exploitations agricoles, et l'élevage d'animaux h fourrure est pour la plupart des propriétaires et des ouvriers une occupation secondaire. Il y a 00 personnes occupées aux fermes de fourrure, mais il n'y a que 00 personnes pour qui cette occupation est la principale.
Oversikt. Pelsdyrtellingens organisasjon. Det statistiske materiale. I henhold til kongelig resolusjon av. august 9 blev det høsten 9 holdt en fullstendig pelsdyrtelling over hele landet i likhet med den som blev holdt høsten 9. Tellingen skulde omfatte allslags pelsdyravl, altsa, foruten de forskjellige slags rev også mår, ilder, mink, nutria, vaskebjørn og chinchilla, derimot ikke kaniner. For karakulsau blev det innhentet særskilte opgaver. Tellingsskjema, rundskrivelse til jordstyrene og instruks for tellerne er tatt inn som bilag -. Jordstyrene har også ved denne telling fungert som lokale tellingsstyrer. Det skulde fylles ut et skjema for hver pelsdyrgård. Dyr som var i pensjon skulde regnes med til besetningen der de var. Om flere eiet pelsgården i fellesskap, skulde det bare fylles ut ett skjema for hele pelsdyrgården, ikke for hver medeiers andel. et av dyr skulde gis op slik det var pr.. september, delt efter kjønn og i voksne og unger. Opgavene gjelder altså bestanden slik den var før pelsingen begynte. For å få rede på fruktbarheten og ungedødeligheten blev det spurt efter antallet av hunner som var drektige i 9, hvor mange av disse som kastet (aborterte), antallet av fødte unger og hvor mange av disse som døde ved sykdom eller uhell. Videre blev det spurt efter antallet av dyr som var pelset eller skulde pelses i sesongen. Over forbruket av fôr skulde det gis opgayer for de enkelte fôrslag og en samlet opgave over fôrutgiftene. Videre var det tatt med spørsmål om eiendomsforholdet, om anleggsår og anleggsverdi, om pelsdyrgården blev drevet sammen med gårdsbruk og om arbeidshjelpen. Tellingsmaterialet blev sendt ut til jordstyrene i slutten av oktober. Revegårdenes spredte beliggenhet og uvilje fra enkelte opgavegiveres side gjør at det tar nokså lang tid å få materialet komplett. De siste opgaver fikk man først. april. For byene er opgavene innhentet gjennem formannskapene. I Statistiske Meddelelser for 97, nr. og, er tatt inn foreløbige opgayer fra tellingen, og i nr. og en tabellarisk oversikt over sluttresultatet. Jordstyrene som har stått for tellingen i distriktene har stort sett utført et utmerket arbeide. Tellingsresultatene. Om pelsdyravlens historikk henviser man til det som er skrevet i oversikten over tellingen i 9, N. O. S. IX.., s. -9. De første tellingsopgaver man har over pelsdyravlen her i landet, er de som man fikk ved jordbrukstellingen 99. Særskilte pelsdyrtellinger er siden holdt i 9 og nu i 9. Omstående sammenstilling gir en oversikt over pelsdyravlens utvikling.
Dyreslag Sølvrev Blårev Hvitrev Korsrev Rødrev Platinarev Mår Mink Ilder Nutria Vaskebjørn Chinchilla Ulv besetninger V, 9 V, 9 Procentvis endring fra 9 0/ 99 dyr (voksne og unger) V, 9 / 9 9 Procentvis endring fra 9 9 9 9 +7.0 9 7 0 90 9 H-. 7 ±. 7 0 +. +7. 77 7 -.-. 7 ±. 70 7 0 ±. 9 -:-. 0 7 9 ±. ± 0 90 ±. 90 +.90 77 7-0. 9 ±.9 7 70 ±.7 -.-. ±. 9 ---.9 9..- 9. et av besetninger er her gitt for hvert dyreslag. Da det ofte holdes flere pelsdyrslag i samme pelsdyrgård, er tallet av pelsdyrgårder mindre enn summen av tallet av besetninger. I alt var det pr.. september 9 pelsdyrgårder i landet mot 0 i 9, en økning på. pct. I 99 var antallet ca. 00. Av de pelsdyrgårder var det bare 7 som ikke hadde sølvrev og bare 0 som slett ikke hadde rev. 0 av revegårdene drev også opdrett av et eller flere andre pelsdyrslag ved siden av. Sølvreven er helt dominerende innen vårt pelsdyropdrett. På de to år som er gått siden forrige telling er antallet av solvrevbesetninger øket med 90 eller 7.0 pct. og antallet av sølvrev med 7 9 eller. pct. Næst sølvreven er det minken soin er tiltatt mest i tall, 0. pct. et av mink er ennu lite, men i enkelte strok av landet synes det å være en øket interesse for minkavl nu. et av blårev er øket litt,. pct., men antallet av blårevbesetninger var mindre i 9 enn i 9. Alle de andre pelsdyrslag som var representert i tellingen av 9 er gått tilbake i tall. De få sølvgrevlinger som var i 9 er borte, av vaskebjørnene er det bare nogen få tilbake som attraksjon ved et turisthotell, antallet av ilder og nutria er gått ned til omtrent / av hvad det var i 9, av korsrev til vel det halve. Også antallet av rodrev, hvitrev og mår er gått tilbake. Av nytt er kommet til den ekte chinchilla: hvis antall ytterligere er øket ved ny innførsel av avlsdyr efter tellingsdagen. Efter tellingsdagen er også innført en avlsstamme av pekan. De opførte «platinarev» må vel nærmest betraktes som en variant av sølvreven. Da to ulver er vel neppe å betrakte som pelsdyr i almindelig forstand. et av avlsdyr ved de forskjellige tellinger, tilgangen og avgangen i besetningene i 9 og det på grunnlag herav beregnede antall avlsdyr i 97 vil fremgå av sammenstillingen øverst på næste side. Efter de opgaver tellingen gir over pelsingen, skulde antallet av avlsdyr bli betydelig større i 97 enn i 9 både for sølvrev, blårev og mink. Såvidt tidlig på vinteren som størstedelen av opgavene blev gitt, må man dog regne med den mulighet at det er blitt pelset neget mere enn opgavene viser, slik at økningen i avlsdyrbestanden blir neget mindre enn beregnet.
Dyreslag voksne avlsdyr 99 9 9 Tilgang og avgang i 9 Tilgang') (unger) Avgang (pelses) Igjen som avlsdyrbestand i 97 Sølvrev 79 77 9 7 9 9 77 99 Blårev 9 7 7 7 Hvitrev 7 7 9 Korsrev I 0 90 9 Rødrev 7 9 9 9 7 Platinarev 0 9 7 Mår 77 7 0 Mink I 79 0 0 97 79 Ilder 97 Nutria 7 0 0 Vaskebjørn Chinchilla... 0 7 Ulv ) Her er bare regnet med de unger som var i live pr. I. september. Pelsdyravlen her i landet er en utpreget eksportnæring. Dessverre er handelsstatistikkens opgaver over skinneksporten ufullstendige før. juli 9. Før den tid hadde man nemlig ikke opgaver over utførsel med pakkepost og mange reveskinn blev sendt i posten. Av de pelsdyrslag som det drives opdrett av i Norge blev det i 9 og 9 utfort av skinn: 9 9 Verdi kr. Gjennemsnittlig verdi pr. stk. kr. Verdi kr. Gjennemsnittlig verdi pr. stk. kr. Sølvrev Blårev Hvitrev Korsrev Rødrev Mår Mink Ilder 707 00..0 0 7.7 90 9 9. 00 9.0 99 9 9. 9. 9 7.9.... 7.7 7 9 90 7. 0 700 0. 7..0 9 7.0 9 0 0.0 7 90.7 Utforselen av skinn av solvrev, blårev, korsrev, mink og ilder gjelder så å si utelukkende skinn fra pelsdyrgårder. Av hvitrev, rødrev og mår derimot er det meste av ville dyr. Av skinn av ville pelsdyr utføres det videre skinn av oter, bever, ekorn, røiskatt, hare, grevling og isbjørn. Opgavene for kalenderåret faller ikke sammen med skinnsesongen. Pelsdyrgårdenes skinnproduksjon utføres vesentlig i månedene oktober mars. I de enkelte måneder siden i. juli 9 har utforselen av solvrevskinn weft:
Verdi kr. Gjennemsnittsverdi pr. stk. kr. Verdi kr. Gjennemsnittsverdi pr. stk. kr. Juli 9 August September» Oktober November Desember 77 09.9 7.99 7 99.0 7 79. 7 9 0. 7 7 0. Juli 9 August September» Oktober November» Desember 70..7 9 7 7.9.09 7 7.9 9 70 00.9 Januar 9 Februar» Mars April Mai Juni 9 7 7.09 9 79 0 9.0 0 7 7.9 79 0 0 9.9 9 0 9 7.9 9 7 077.77 Januar 97 Februar Mars April 0 097 0 9. 007 9 7.9 9 9. 7 9 9.7 Den opgitte verdi pr. stk. inkluderer omsetningsomkostningene - provisjon m. v. - her hjemme og ligger altså en del Mere enn det produsentene får. Ved auksjonssalgene i Oslo var gjennemsnittsprisen for solvrevskinn i november 9 kr., i desember kr., i januar 97 kr. 7 og i februar kr. 9, inklusive provisjon og salgsutgifter, tilsammen. pct. Verdien av årets produksj on inklusive besetningsøkningen kan antagelig settes til ca. mill. kroner regnet efter produsentpriser, mot ca. 0 mill. kroner i 9 og ca. mill. kroner i 9. Utførselen av solvrevskinn i månedene oktober-mars svarer ganske noie til det antall som foran er opgitt til pelsing i sesongen. Imidlertid vil det jo bli utført endel skinn både i april og mai og noget forbrukes også innenlands, så pelsingsopgavene er som tidligere nevnt noget for lave. Ved tellingen blev det innhentet opgaver over pelsdyrgårdenes verdi, bortsett fra besetningen. Verdien av maskiner og annet utstyr skulde regnes med, likeledes verdien av eventuell særskilt røkterbolig. Den opgitte anleggsverdi pr.. september 9 er. mill. kroner. Verdien av avlsdyrbestanden pr.. september kan antagelig settes til ca. mill. kroner. Det er da regnet med ca. 7 kroner pr. stk. for avlsdyrene av sølvrev mot ca. 0 kroner for skinnene. Fôrutgiftene i året. september 9 til. august 9 er i alt opgitt til. mill. kroner. Dette er imidlertid for den aller vesentligste del betaling for produkter av norsk jordbruk og fiske. Som man senere skal komme tilbake til, drives en meget stor del av revegårdene sammen med gårdsbruk, og revene er med og omsetter gårdens produkter i likhet med de andre husdyr. Samtidig har uten tvil det betydelige forbruk av f. eks. kjøtt i revegårdene i hoi grad hjulpet til å holde kjøttprisene betydelig høiere enn de ellers vilde vært. Som det senere vil bli gjort nærmere rede for, er de norske revegårder gjennemgående små. Av 7 revegårder hadde inntil rev tellingsdagen (voksne og hvalper). Inntil 00 rev hadde 97. pct. av revegårdene med 0. pct. av antallet rev. Reveavlen er i de fleste tilfelle et biyrke ved siden av annet yrke, først og fremst gårdsbruk. Henved / av revegårdene opgis å ware drevet sammen med gårdsbruk. Det er derfor også forholdsvis få som har opgitt pelsdyravl som hayedyrke. I alt var personer beskjeftiget med stellet av pelsdyrene. Stell
7 med pelsdyrene var hovedyrke for 9 og biyrke for. Arbeidet utføres for den overveiende del av eierne og deres familie. Leiet arbeidshjelp brukes det lite av. Det vilde vært av stor interesse å kunne konstatere hvor stor andel den norske pelsdyravl har i verdensproduksjonen av skinn. Dessverre foreligger det meget sparsomme opgaver om dette. Totalproduksjonen av sølvrevskinn den produksjon som spiller størst rolle for Norge var for forrige sesong, 9/, av folk som står skinnomsetningen nær anslått til ca. 0 000 skinn, for 9/7 til ca. 0 000. Norge er uten tvil for tiden den største leverandør av sølvrevskinn, som nr. mener man U. S. A. kommer, som nr. Canada. I Canada, som er et av de få land med fullstendig pelsdyrstatistikk, var det i 9 opgitt å være 7 09 pelsdyrgårder, derav 0 revegårder og 9 andre. et av voksne sølvrev ved årets begynnelse er opgitt til ca. 000, født i året ca. 000 hvalper, hvorav vel 000 døde. Dessuten døde det vel 000 voksne. Det opgas å være pelset 000 sølvrev. Avlsdyrbestanden ved utgangen av 9 er opgitt til 000. Næst efter sølvrev var det i Canada minken som spilte størst rolle. Ved utgangen av året 9 var antallet av mink opgitt til ca. 000. De enkelte pelsdyrslag, I tabell finnes opgaver over antallet av pelsdyrgårder og det samlede antall av de forskjellige slags pelsdyr pr.. september 9 herreds- og fylkesvis. Tabell viser fordelingen av de enkelte pelsdyrslag fylkesvis efter kjønn og alder, avlsresultatet i 9 og årets pelsing. Tabell gir særskilt for sølvrev en fylkesvis fordeling på størrelsesklasser efter antallet av avlsdyr og avlsresultatet efter samme gruppering. Sølvrev. Solvreven inntar en helt dominerende stilling innen vårt pelsdyropdrett. Av de 0 dyr i våre pelsdyrgårder pr.. september 9 var 90 9 sølvrever, 77 andre rever og 7 70 andre pelsdyr, derav 7 mink. Efterfølgende sammenstilling viser den distriktsvise fordeling av alle pelsdyrgårdene, av sølvrevbesetningene særskilt og av antallet av sølvrev i alt på tellingsclagen sammenlignet med tidligere tellingsresultater. Som tidligere omtalt er det sølvrevavlen som ved siden av minkavlen er øket sterkt i de to siste år, mens avlen av flere av de andre pelsdyrslag er gått sterkt tilbake. et av sølvrevgårder viser også i alle fylker sterkere stigning enn det samlede antall pelsdyrgårder. et av solvrevgårder er mere enn fordoblet fra 9 til 9 i Opland, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland og næsten fordoblet i Hedmark. I de fleste andre fylker er antallet øket med 0-70 pct. Møre og Romsdal har over 000 og Sogn og Fjordane næsten 000 pelsdyrgårder, dernæst kommer Rogaland og Hordaland med -00, Nord-Trøndelag med næsten 00. Opland, Buskerud og Telemark har henimot 000 hver. De samme fem fylker som har den sterkeste økning i antallet av sølvrevgårder har også den sterkeste økning i antallet av sølvrev. Både i Opland, Telemark, Agder-fylkene og Rogaland er antallet av sølvrev fra. september 9 til. september 9 mere enn fordoblet. Næsten fordobling viser Buskerud
pelsdyrgårder i alt besetninger (voksne og hvalper) sølvrev- sølvrev Procentvicentvicentvis Pro- Pro- endring endring endring V, 9 9 9 fra 9 / 9 9 /9 9 fra 9 0/, 99 /9 9 V, 9 fra 9 Riket 0 Bygdene 0 0 Byene. +. 7 -+. +.7 9 9 9 77 9 7 7 + 7.0 + 7. ±.7 9 7 0 90 9 ±. 9 70 90 7 -I-. 7 +.9 Bygdene fylkesvis: Østfold. 9 Akershus... 9 Hedmark. Opland.... 0 Buskerud. 9 Vestfold.. 7 Telemark. 09 Aust-Agder. 7 Vest-Agder Rogaland. 9 Hordaland. 77 Sogn og Fj.. 797 More og R.. Sør-Trond.. Nord-Trond. 7 Nordland. 0 Troms 7 Finnmark 9 +. +. 70 + 9. 9 9.9 97 ±.7 0 ± 9.7 9 +. 0 + 0. + 0.9.0 ±.7 97 +. 7. 0 ±. 0 +. 90 ±. --H.7 ± 0 79 9 7 9 7 7 0 9 9 90 7 7 7 9 97 9 79 07 7 9 + 7.7 +. + 9.7-07. --P. 7.0 + 9.9 7. + 0. +. +.0 +.0 + 9. + 0. ±. -+-. + 7. +. +.0 0 7 + 70.7 77 9 7 7 +. 9 + 77.0 07 0 + 0. 7 7 ± 9. + 9. 9 99 99 +. 7 0 + 09. 0 7 +.7 7 9 90 77 ±.7 0 0 7 9 + 79. 7 + 9.7 00 9 9 ±.7 0 0 0 +. 999 ±. 0 + 7. 0 7 7 + 9.0 9 0 + 7.9 og Sogn og Fjordane, ellers er økningen over 0 pct. i alle fylkene undtagen Vestfold og Troms. Av fylkene inntar Møre og Romsdal fremdeles lederstillingen i sølvrev - avlen med 9 000 sølvrev, som nr. kommer Sogn og Fjordane med næsten 000. Over 0 000 sølvrev har Opland og Buskerud og mellem 0 og 0 000 Hedmark, Telemark, Rogaland, Sør- og Nord-Trøndelag. Ser man på tallene for de tidligere fogderier - en inndeling som er bibeholdt i landbruksstatistikken, fordi denne inndeling i ikke så liten grad samler distrikter med likeartede bruksforhold - står Sunnmøre og Sunn- og Nordfjord nokså likt, med vel 000 sølvrev hver, dernæst kommer Hallingdal med vel 0 000, Sogn med næsten 9 000 og Romsdal med vel 000; derefter kommer Øvre Telemark og Ryfylke. Ellers må solvreven nu sies å ha vunnet jevnt innpass overalt i landet. Uten sølvrevhold var i 9 bare 0 av landets herreder, herav i Nord-Norge. Intet annet herred har på langt nær så stort antall soh-rev som :Al i Buskerud 0 7. Ingen andre herreder hadde over 000. Innen de fleste fylker er det enkelte herreder som er ledende i sølvrevavlen. I Østfold kommer Trøgstad høiest med sølvrev, dernæst Degernes med. I Akershus hadde Eidsvoll 9, dernæst stod Bærum, Asker, Ski, Vestby og Ås. I Hedmark var Ringsaker ledende med, dernæst Stor-Elvdal, Furnes og Tynset. I Opland hadde Fåberg 77, dernæst Sør-Aurdal 7 og Øyer 9. I Buskerud kommer næst efter Al Hol med 9 og Gol med. I Vestfold hadde Sandar 7 sølvrev, Skoger. I Telemark Nissedal 0, Kviteseid 7. I Aust-
9 Agder hadde bare et herred over 000 - Vegårshei med 9, i Vest-Agder Sør-Audnedal med 09. I Rogaland hadde 9 herreder over 000 selvrev, mest hadde Klepp med. I Hordaland hadde herreder over 000: Skånevik, Etne og Ølen. I Sogn og Fjordane hadde Lærdal 9 og Gloppen. Mellem og 000 hadde Naustdal, Davik, Innvik og Stryn. I Møre og Romsdal hadde Ørsta flest sølvrev -, mellem og 000 hadde Ulstein, Vartdal, Volda, Norddal, Sykkylven, Borgund og Bolsoy. I Sør-Trøndelag hadde Strinda 7, dernæst Opdal 0, ellers hadde ingen av herredene over 000. I Nord- Trøndelag hadde Leksvik 0, dernæst Overhalla 9, Skogn. I Nordland hadde Sortland sølvrev, Hadsel 0. I Troms Dyrøy, Trondenes 9. I Finnmark hadde Tana flest med. Alle de foran nevnte tall gjelder det samlede antall sølvrev - voksne og hvalper - pr.. september, altså før pelsingen begynte. et av avlsdyr av sølvrev ved de forskjellige tellinger, tilgangen og avgangen i besetningene i 9 og det på grunnlag herav beregnede antall avlsdyr i 97 vil fremgå av nedenstående sammenstilling: voksne avlsdyr 99 9 9 Tilgang og avgang i 9 Tilgang') (hvalper) Avgang (pelses) Gjennem- Igjen snittlig som avls- antall dyr- sølvrev bestand pr. bei 97 setning V, 9 Riket 79 77 9 7 9 9 77 99.7 Bygdene 77 0 7 9 77 7.7 Byene...... 0 0. Bygdene fylkesvis: Østfold Akershus..... Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0 90 0 77 7.9 09 0 7 9 0 7 0.0 7 90 9 7.0 0 0 7 7 9. 79 0 7 990.0 9 9 7 9 97 0.9 9 7 00 9 9.0 7 79 7. 0 77 97 7. 7 7 7 9 9 9. 07 7 0 00 9 9 9.7 007 0 0 7 0 00 9. 9 0 9 7 9 9.0 7 7 9 9 7. 7 707 7 0 9. 0 9 07 0 7 7 99. 0 9 7. 9 79.0 ) Her er bare regnet med de unger som var i live pr.. september. Mens nettotilgangen av hvalper i 9 var vel 000, er det til pelsing bare opgitt knapt 000. Efter dette skulde det bli en økning i avlsdyrbestanden på ca. 0 000 til omtrent 7 000 i 97. I månedene oktober-mars er utført 97 sølvrevskinn og man må derfor regne med at pelsingsopgavene er noget for lave og at økningen i avlsdyrbestanden blir noget mindre enn be-
0 regningen her viser. Det er allikevel utvilsomt at det blir en betydelig økning og den gjør sig gjeldende i alle fylkene. Med samme forhold mellem avlsdyrbestand og tilgang i 97 som i 9 skulde antallet av hvalper i 97 bli over 00 000, og totalbestanden høsten 97 før pelsingen 0-00 000 sølvrev. Regnet i forhold til det samlede antall dyr pr.. september er pelsingsprocenten i 9 efter opgavene. mot i 9.. Ved tellingen i 9 blev opgitt til pelsing 0 sølvrev. I sesongen 9/ blev det antagelig pelset mellem 0 og 0 000 sølvrev. I siste rubrikk i foregående tabell er tatt inn opgaver over gjennemsnittsstørrelsen av sølvrevgårdene, voksne og hvalper under ett. Gjennemgåencle er sølvrevgårdene små,.7 sølvrev i alt pr. besetning. I 9 var det tilsvarende tall.. Distriktsvis er det en betydelig forskjell, Akershus og Vestfold viser de høieste tall, fylkene fra Vest-Agder til Møre og Romsdal de laveste. Tabell viser sølvrevgårdenes og sølvrevenes fordeling efter størrelsesklasser (regnet efter antallet av avlsdyr). For hele riket under ett var fordelingen: Størrelsesklasser besetninger Absolutte tall avlsdyr hvalper Sølvrev i alt besetninger Relative tall avlsdyr hvalper Sølvrev i alt Med - avlsdyr 7 7» - 0» 9 9 77 9 09» - 0» 9 0 9 7» - 0» 700 0» - 0» 77 7» -00» 9» over 00» 7 9 0.7 9.7.. 7...........9.7. 0.7.. 0...7. 0.... Alle I 9 7 9 90900.0 I 00.0 I 00.0 I 00.0... Innen hver av disse størrelsesklasser var besetningenes gjennemsnittlige sammensetning: Størrelsesklasser voksne hanner hunner hvalper Sølvrev i alt Med - avlsdyr 0.9...» - 0»... 0.» - 0».0 0..7.» - 0».. 7. 7.» - 0» 9.. 7..9» -00».9 0.. 00.» over 00».... Alle I. I.0. I.7 Den procentvise fordeling efter størrelsesklasse av besetningene og av antallet av dyr var i de enkelte fylker:
a) et av solvrevgårder: - avlsdyr -0 avlsdyr -0 avlsdyr -0 avlsdyr -0 avlsdyr -00 avlsdyr over00 avlsdyr I alt. 7. Østfold.7.9.. 00.0 Akershus.0...9.9 7.. 00.0 Hedmark.7..7..9. 0. 00.0 Opland.. 7.... 0. 00.0 Buskerud..7 0.0 7... 0. 00.0 Vestfold.. 7.7 9. 7.0..0 00.0 Telemark.9.7... 0. 00.0 Aust-Agder..0.9..0 0. 00.0 Vest-Agder. 7...0 0. 0. 00.0 Rogaland.9...9.0 0, 00.0 Hordaland....7 0. 00.0 Sogn og Fjordane 9..9 0.. 0.7 0. 00.0 More og Romsdal..9 9... 0. 0. 00.0 Sør-Trøndelag. 7...7. 0. 0. 00.0 Nord-Trøndelag 0...7.. 0. 00.0 Nordland..9 7... 0.7 00.0 Troms.. 0..9.0. 00.0 Finnmark. 0.7...9 00.0 b) et av sølvrev: Østfold..... 7. 00.0 Akershus..0. 0....9 00.0 Hedmark 0..7... 0.. 00.0 Opland 0.. 0...7.. 00.0 Buskerud 9..7.. 9.9. 7. 00.0 Vestfold. 0.... 9.. 00.0 Telemark...9... 00.0 Aust-Agder.7.7 7.7 7...7 00.0 Vest-Agder.7.....9 00.0 Rogaland. 0.0 9. 0.7..0 00.0 Hordaland...9 7.0 0.7 00.0 Sogn og Fjordane 9...... 00.0 More og Romsdal... 7.... 0. 00.0 Sør-Trøndelag.9...0.9..7 00.0 Nord-Trøndelag.. 7.0.7.. 00.0 Nordland.9.....7 00.0 Troms.9. 9...7 7.9 00.0 Finnmark.9. 0.7..9 00.0 Tabell viser fylkesvis fordelingen av dyrene ved tellingen efter alder og kjønn og avlsresultatet i 9. For riket viser tabellen at det av de 90 9 sølvrev var 7 voksne dyr og 9 hvalper. Av de voksne var 7 7 hanner og 99 9 hunner, av hvalpene hanner og 07 hunner. Fra naturens side er således hannene i overvekt, men med den polygame parring som nu drives har man ikke bruk for så mange avlshanner, så det blir pelset relativt langt flere hanhvalper enn hunhvalper. Av avlsdyrene var det pr.. september 9 tisper pr. 00 handyr. Det tilsvarende tall ved tellingen i 9 var 7. Utviklingen i retning av utvidet polygam parring er således fortsatt. Av de 99 9 voksne tisper er det opgitt at 7 eller 7.7 pet. var drektige i 9. Av disse kastet (aborterte) 7 7 eller 9. pet. et av hunner
som fødte normalt var altså 70 90 eller 70.9 pct. av alle. Ved tellingen i 9 hadde man ikke opgave over antallet av drektige og som kastet. et av tisper som fikk unger var i 9 70. pct. av alle. Forskjellen er således ikke stor. Det samlede antall hvalper som blev fodt i 9 er opgitt til 0 0 eller. pr. normalt fodende hun (i 9:.7). Av hvalpene døde 7 eller.0 pct. Dødeligheten er således øket noget fra 9, da den var. pct. Nedenfor er stillet sammen de tilsvarende relativtall for de enkelte fylker til belysning av avlsresultatet distriktsvis. pct. ; Pct. fødte Pct. av tisper ;av de drek-, drektige hvalper pr. hvalpene pr. tige tisper 00tisper fødende døde handyr ; kastet tispe Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byene Riket -79 7. 9...... 7..... 7... 7. 97 79. 0.. 7.9 9.9 9.. 7.0 7. 9.0. 9. 0 79.0... 7.... 9 79.7..0. 7 7.0.7.7. 7.9 7.7..7 0 77.9 9... 7. 9.7.9.7 7 77. 0..7 7. 7.0.. 7.0 7.... 7..7.. 9..9.. 7.7 9...0 et av tisper pr. 00 hanner er særlig stort i Akershus, Hedmark, Opland og Telemark. Lavest står Finnmark, dernæst Nordland, Møre og Romsdal og Hordaland. Forholdet fylkene imellem er omtrent det samme som i 9, men antallet av tisper pr. 00 hanner er øket overalt, for riket som nevnt fra 7 til. Hoi procent for drektige tisper viser Akershus, Hedmark, Vestfold, Troms og byene. Lavest Vest-Agder, dernæst Hordaland og Finnmark. De andre fylkene ligger nokså jevnt. Procenten for tisper som kastet (aborterte) er særlig hoi for byene, men her er jo det samlede antall så lite at det kan bero på tilfeldigheter. Ellers er procenten hoiest i Nord-Norge, dernæst i Akershus, Hedmark, Opland og Buskerud. Lavest prosent viser Sogn og Fjordane, dernæst Rogaland. Det gjennemsnittlige antall av fødte hvalper pr. normalt fødende hun veksler forholdsvis lite fylkene imellem. Høiest står Aust-Agder med., lavest Buskerud med.. Dodelighetsprocenten for hvalpene svinger mellem. i Østfold, og. byene, hvor som nevnt antallet i det hele er lite. Ellers er dødelighetsprocenten stor i Finnmark og Rogaland. Disse to fylker hadde også i 9 den
højeste dødelighetsprocent. Telemark som i 9 lå særlig lavt, ligger nu høiest efter de nevnte. Hvorledes avlsresultatet er for revegårder av forskjellig størrelse vil fremgå av nedenstående sammenstilling: Størrelsesklasser tisper pr. 00 handyr Pct. drektige tisper Pct. av de drek tige tisper kastet fødte hvalper pr. fødende tispe Pct. av hvalpene døde Med - avlsdyr» -0»» - 0-0» - 0» -00» over 00» Riket 7 7. 7.0 79.0. 97..7. 7.7 0. 9. 9. 9. 0.0. 0. 9.... 7.7... 9.0........0 De store revegårder holder flere hunner pr. han enn de mindre, men har allikevel en Imiere drektighetsprosent. Kasting synes å være noget hyppigere i de store revegårder, men til gjengjeld har de den minste hvalpedødelighet. To besetninger i Troms opgir tilsammen «platinarev>. Denne må vel betraktes som en variant av solvreven. Blårev. et av brevbesetninger og blårev (voksne og unger) var: /9 9 i / 9 9 Riket 7 Bygdene 7 Byene - Bygdene fylkesvis: Østfold 9 Akershus Hedmark 0 Opland 7 Buskerud 9 Vestfold 9 Telemark 7 Aust-Agder Vest-Agder - - Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal 0 Sør-Trøndelag 0 Nord-Trøndelag Nordland......... Troms Finnmark blårevbesetninger Procentvis endring fra 9 blårev Procent- (voksne og unger) vis endring 0/ 99 /9 9 / 9 9 fra 9 ---. 7 0 ±. ±-. 7 ±. --F - 9 -- - 77. 0 -i-..±. 7 7 -*:- 7. --:-. 7 ---. ±.0 --F 9. ±-. 90 0 +. --. 07 -:- 7.9 ± 7. + 9. ± 0.0 -:-.7 - - - - - + 0 ±. ± 00.0 7 0 -F- 7.0 -i-.9 9 9 --:-. i--. 90 9 -k. +.0 -:--. -:-.0 7 9. -. ±. --.9 ---.7 7 -{- 7. ± 0 0 + 0.7
Alt i alt er det nogen økning i antallet av blårev fra 9, men nedgang i antallet av dem som holder blårev. Utviklingen er imidlertid for blårevens vedkommende meget ujevn. Bare 9 av fylkene viser stigning i antall dyr: Opland, Buskerud, Telemark, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark. Blårevens utbredelse er også langt mere lokal enn sølvrevens. De to fylker Opland og Møre og Romsdal har næsten halvparten av antallet dyr, og også innen de enkelte fylker er mesteparten av blårevene samlet i nogen få herreder, således for Hedmark i Vinger, Tynset og Os; Opland: Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Vang; Buskerud: Norderhov; Vestfold: Strømm, Hordaland: Vossestrand; Sogn og Fjordane: Aurland, Gloppen, Lærdal; Møre og Romsdal: Sunnylven, Haram, Valsøyfjord; Sør-Trøndelag: Melhus, Strinda; Nordland: Nord-Rana, Hadsel. De nevnte 9 herreder hadde tilsammen 9 av de 0 blårev eller 7. pct. Den fylkesvise fordeling efter alder og kjønn og avlsresultatet i 9 vil fremgh av tabell. Av avlsdyrbestanden i 9 var det gjennemsnittlig. hunner for hver han (9:.0). Av de voksne hundyr var 7.7 pct. drektige i 9, hvorav 7. pct. kastet (aborterte). et av hunner som fødte normalt var. pct. av alle voksne hundyr (9: 7.0). Det fødtes gjennemsnittlig. hvalper pr. kull (9:.0). et av hvalper pr. kull er således betydelig større hos blåreven enn hos sølvreven. Dødelighetsprocenten blandt hvalpene var.7 i 9 mot. i 9. Av totalbestanden pr.. september 9, 0 dyr, er eller. pct. opgitt å skulle pelses. Efter dette skulde det bli en avlsdyrbestand i 97 på 7 dyr mot 7 i 9. Selv om pelsingsopgavene muligens er noget for lave, synes det A, bli en betydelig økning også her. Hvitrev. et av hvitrev var 7 delt på eiere, mot i 9 77 delt på eiere. Noget egentlig opdrett av hvitrev er det meget få som driver. Av de 7 dyr hadde to eiere tilsammen. En del av de dyr som er opgitt som hvitrev oplyses å være utspaltet ved blårevavl. Av de 7 voksne hundyr skal bare 7 ha vært drektige i 9, hvorav kastet. De andre fikk i alt hvalper, hvorav (lode. Korsrev. et av pelsdyrgårder som hadde korsrev var pr.. september 7 mot i 9 og antallet av korsrev nu 0 mot 7 i 9, en nedgang på. pct. i antall dyr. et av korsrev viser betydelig nedgang i de fleste fylker. Mest korsrev var det i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, som tilsammen hadde vel 7 pct. av antallet dyr. Særlig mange korsrev er det ikke i noget herred; bare to herreder, Selje og Stryn, begge i Sogn og Fjordane, hadde over 00 korsrev hver. Av de 0 korsrev var 9 eller.7 pct. opgitt å skulle pelses. Nogen analyse av avlsresultatene lar sig vanskelig foreta, idet det foregår krysning både med sølvrev og rødrev. Bodrev. Også antallet av rødrev er gått tilbake fra 9 til 9, fra 7 til 9 dyr eller med. pct. 9 gårder hadde rødrev i 9 mot i 9. Rødrevbesetningene er jevnt små og sterkt fordelt. Bare i Opland og Møre og Romsdal var det over 00 rødrev i alt i pelsdyrgårder. En del av hvalpene er opgitt h være innfanget. 9 dyr er opgitt å skulle pelses.
Mdr. et av mår i pelsdyrgårder pr.. september 9 var mot 90 i 9, i begge år fordelt på eiere. Hordaland og Sogn og Fjordane hadde mårbesetninger hver med henholdsvis 7 og dyr i alt, Opland med tilsammen 0 dyr, Østfold ou Akershus hver med henholdsvis og 0 dyr. Det har jo nu vært drevet med mår i fangenskap i flere år, men det synes fremdeles å være vanskeligheter med å få den til å formere sig. Av de opgitte voksne hunner var det bare som hadde unger i 9 med tilsammen unger, hvorav døde. Mink. Næst efter solvreven viser minken sterkest økning i antall fra 9 til 9, fra 77 til 7 eller 0. pct. økning. et av minkgårder er samtidig øket fra til 90. Fylkesvis var antallet av minkgårder og antallet av mink ved de forskjellige tellinger: minkgårder /9 9 /9 9 Procentvis endring fra 9 mink Procentvis (voksne og unger) endring ' 99 /9 9 /9 9 fra 9 Riket 90 Bygdene Byene 9 +.9 +. --F. 0 77 7 0 90 7 7 H-- 0.. +. Bygdene fylkesvis: Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud 9 Vestfold Telemark 7 Aust-Agder Vest-Agder Rogaland 0 Hordaland Sogn og Fjordane.... - Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms - - Finnmark - -. 0.0.+ 0.0 +. -- 0 -i--. -i-. -;*-- 7.7 + 00.0 ±. -i-. ± 0 ± 00.0 -;--.7 + 00.0 -E-.7 --- 0.0 - i- 00.0 90 7 7 07 7 9 9 9 0 0 7 0 7 0 9 7 7 97.9 + 7.0 + 99.. H-.. ±- 77. 90.0.0 0.. 00.0 ±-. 7.0 H-.7., 00.0 Distriktsvis er minken meget ujevnt fordelt og bevegelsen siden 9 er også meget ujevn. De to fylker Akershus og Hedmark hadde i 9 vel pct. av rikets minkbestand, og selv innen disse fylker er det meste samlet i nogen få herreder, samtidig som en meget stor del av dyrene er samlet i relativt få men store besetninger. De fire herreder Rakkestad (Østfold), Bærum (Akershus), Eidskog (Hedmark) og Norderhov (Buskerud) hadde tilsammen 7 mink delt på i alt besetninger. I Alvdal var det 99 mink delt på besetninger. Tilsammen hadde disse herreder 9 mink eller pct. av alle. På Vestlandet er minken i sterk tilbakegang.
Av avlsdyrene var det i 9. hunner for hver han (9:.). Av de 7 voksne hunner var eller 7.9 pct. drektige, herav kastet 0 eller.7 pct. et av fødte unger var 9 eller. pr. normalt fødende hun (9:.). 00 eller. pct. av ungene døde (9:.9 pct.). Til pelsing er opgitt 97 dyr. Avlsdyrbestanden skulde med det tidligere nevnte forbehold om pelsingsopgavene øke fra 0 i 9 til 79 i 97. Ilder. et av ilder er fra 9 til 9 gått ned fra 7 til 70 eller med.7 pct. et av eiere er samtidig gått ned fra til 9. Arsaken til den sterke nedgang må søkes i at det har vært meget vanskelig å omsette skinnene til en nogenlunde rimelig pris. Av fylkene hadde Rogaland, Østfold og Opland mest ilder, tilsammen 0 eller vel halvdelen av rikets. Ilderbesetningene er gjennemgående små. Av avlsdyrbestanden var det. hunner pr. han. 7.7 pct. av de voksne hunner var drektige.. pct. av disse kastet. et av unger pr. normalt fødende hun var gjennemsnittlig.9 (9:.7)..9 pct. av ungene døde (9:. pct.). Til pelsing er opgitt dyr. Nutria. Også antallet av nutria er gått sterkt tilbake fra i 9 til i 9 eller med. pct. Det var i 9 bare nutriabesetninger mot i 9. Av de dyr var 7 i Rogaland og i Hordaland. Ellers var det nogen få dyr i Østfold, Vest-Agder, Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. Til pelsing er opgitt dyr. Vaskebjørn. Av vaskebjørn var det i 9 dyr fordelt på 9 besetninger. I 9 var det bare dyr tilbake, et par med unger, og disse blev holdt som attraksjon for gjestene på et turisthotell. Sølvgrevling. Av sølvgrevling blev det i 90/ innført mellem 0 og 00 stykker. Ved tellingen i 9 fikk man bare opgave for dyr, i 9 ingen. Chinchilla. Efter tellingsdagen høsten 9 blev det til en pelsdyrgård i Asker innført en avlsstamme av ekte chinchilla. Disse har efter sigende vist sig å trives her. Ved tellingen nu i 9 var det dessuten i Møre og Romsdal som var begynt med chinchilla. I alt var det pr.. september 9 i disse fire gårder chinchilla, hvorav voksne og 0 unger. Av voksne chinchillahunner var 9 opgitt å være drektige i 9, hvorav kastet. De andre fikk tilsammen 9 unger, hvorav 7 døde. Ulv. En pelsdyrgård i Vestfold hadde i 9 ulver. De var sammen med andre innkjøpt i juni 9 fra Polmak, hvor de var innfanget. De kan vel ikke betraktes som pelsdyr i almindelig forstand. Eieren oplyser å ville dressere dem som trekkdyr og forsøke dem parret med trekkhund.
7 Fe/can. Efter tellingsdagen er det fra Amerika via Göteborg innført avlsdyr av et for Norge nytt pelsdyrslag, pekan, til en pelsdyrgård i Østerdalen. Dyrene kom hit til landet sh sent at de ikke er kommet med i tellingsopgavene. Karakulsau. Foruten de foran nevnte pelsdyr har det også i en del år vært drevet med avl av karakulsau for produksjon av de såkalte «breitschwanz-» og «persianer-» skinn (skinn av henholdsvis ufødte og nyfødte lam). Ved jordbrukstellingen i 99 var antallet av karakulsau opgitt til 0, voksne og 7 lam. Da denne avl for en stor del drives som krysningsavl mellem karakulvær og søier av våre almindelige saueslag, var spørsmålene formet slik at det blev spurt efter antallet av karakulværer, antallet av søier bedekket av karakulvær i 9 (for skinnproduksjon i 97) og antallet av produserte breitschwanz- og persianerskinn i 9 (efter bedekning i 9). Opgavene gir således ikke det samlede antall sauer av karakulrasen, det er for søiene ikke skilt mellem karakulsøier og andre. Tidspunktet for tellingen er visstnok ikke det beste for disse opgaver, fra enkelte hold blev det oplyst at bedekningen pågikk også efter tellingstiden (november desember). Med disse forbehold gjengis resultatet av tellingen i nedenstående tabell, fylkesvis: eiere karakulværer. septbr. 9 søier bedekket av karakulværer Breitschwanz (av ufødte lam) produserte skinn i 9 Persianer (av nyfødte lam) Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder 7 9 7 9 9 0 9 9 Vest-Agder - - - Rogaland Hordaland 90 Sogn og Fjordane - - - More og Romsdal. Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag.. Nordland 9 Troms...... Finnmark - - - - - - 7 0 9 0 0 0 Riket 9 9 0 0 0 7 9 0 70 77 7 Det er i alt kommet opgave fra eiere, mot i 9 0, med tilsammen 0 karakulværer (9: 7). et av søier bedekket av karakulvær i 9
er opgitt til 0 (9: 9) og produksjonen 0 breitschwanz- og 77 persianerskinn (9: 70 og 7). Bortsett fra Vest-Agder, Sogn og Fjordane og de to nordligste fylker er karakulavlen representert over hele landet, mest i Rogaland, Telemark, Vestfold og Hedmark. Rogaland viser fremgang fra 9, ellers er det nærmest tilbakegang. Revegårdene fordelt efter størrelse og eierforhold. Av de pelsdyrgårder var det bare 0 som ikke hadde rev. et av revegårder var 7, hvorav 9 med sølvrev. 0 av revegårdene drev også opdrett av andre pelsdyr ved siden av. Foruten den i tabell gjengitte fordeling av sølvrevgårdene efter størrelse (gruppert efter antallet av avlsdyr) har man også foretatt en fordeling av alle revegårder efter det samlede antall rev pr.. september 9 (voksne og hvalper) og i forbindelse hermed en fordeling efter eierforhold. Sammenlignet med de tilsvarende tall for 9 var fordelingen således for riket: Størrelsesklasser Med - 0 rever» -»» - 0»» -00»» 0-00»» 0-00» over 00 9 9 Absolutte tall Relative tall Absolutte tall Relative tall revegårdegårdegårder reve- reve- revegårder rever rever rever rever 0.7 9. 97 0 9.9 0. 0 00 0..9..0 9 99 0.9. 7 0.. 7.. 77 9 7.7.9 7 7..9 9.0. 9 0.. 9 0.. 7 0.. 9 0.. I alt 7 0 00.0 00.0 9 99 00.0 00.0 Økningen både i antallet av revegårder og antallet av rev er nokså jevnt fordelt på klassene. Den relative fordeling er derfor ikke vesentlig endret siden 9. Nogen forskyvning opover er dog merkbar. Av de 7 revegårder i 9 hadde eller 7. pct. inntil rev tellingsdagen (voksne og hvalper under ett) med tilsammen. pct. av revebestanden. Revegårder med under 00 dyr utgjorde 97. pct. av antallet av revegårder med 0. pct. av antallet rev. De største revegårder hadde ca. 00 dyr. Revegårdene er således for den overveiende del små. For storparten av reveeierne her i landet er reveopdrettet derfor ikke et hoved- men et biyrke, først og fremst er reveopdrettet knyttet som et biyrke til jordbruket, men også folk i andre yrker driver reveavl som biyrke. Av de 7 revegårder blev 0 9 drevet sammen med gårdsbruk, av de 0 andre pelsdyrgårder 7. 9 revegårder med 79 rev var i enkeltmannseie, herav tilhørte 70 gårder med rev folk som hadde sitt hovedyrke innen landbruket (jordbruk og skogbruk), 7 gårder med 90 rev tilhørte enkeltmenn med
9 annet hovedyrke (håndverkere, handlende, fiskere, lærere er her forholdsvis sterkt representert, men nærsagt alle slags yrker er representert). revegårder med 7 rev tilhørte aktieselskap og 79 revegårder med 0 rev tilhørte sameier og andelslag. Av disse siste er en meget stor del knyttet til landbruksbefolkningen. av sameiene og andelslagene er direkte opgitt å bli drevet i forbindelse med jordbruk. Kombinerer man fordelingen efter eierforhold med fordelingen efter revegårdens størrelse, får man for riket følgende tall: a) revegårder: Absolutte tall Relative tall Storrelsesklasser Andelslag og Aktieselskap sameier Enkeltmannseie Landbruksbefolkn. alt Andelslag og sameier Landbruks- be- folkn. Enkeltmannseie Aktieselskap I alt Med - 0 rever 00 7 0» - - 0»» 9 9 9 0 90 9 0 9» -00» 0 7» 0-00» 9 7 7» 0-00 over 00»» 7 9 I alt. 70 7 79 7 7...0 0. 00.0 0..9.. 00.0. 0.0.. 00.0 7.... 00.0.0 7.. 7.7 00.0. 0. 0.0.9 00.0 7.... 00.0 0..9. 0. 00.0 b) rev ialt: Med I- 0 rever 77 0 -» 0 9 0 00 0» - 0» 9 9 99 0-00 0» 0-00» 7 7 77 7 7» 0-00» 0 7 9» over 00» 9 0 9 7 I alt. 90 7 0 0.7 0... 00.0 0.0... 00.0. 9.7.7. 00.0.9. 9.. 00.0. 7.. 7.0 00.0.. 0..9 00.0 9.0. 7.. 00.0....7 00.0 0. pct. av revegårdene med. pct. av revebestanden tilhørte enkeltpersoner knyttet til landbruket,.9 pct. av revegårdene med. pct. av revene tilhørte andre enkeltpersoner,. pct. av revegårdene med. pct. av revene tilhørte aktieselskap og 0. pct. av revegårdene med.7 pct. av revene tilhørte sameier og andelslag. Det samlede antall av medeiere i de 79 sameier og andelslag var 7. I 9 var 9 revegårder med 99 rev i enkeltmannseie (nu 9 og 79 ), med 7 7 rev tilhørte aktieselskap (nu med 7) og 9 med 0 77 rev andelslag og sameier (nu 79 med 0 rev). Stigningen fra 9 er sterkest for enkeltmannseie, dernæst for sameiene, mens aktieselskapene viser nedgang både i antall gårder og antall dyr. Hvordan antallet av revegårder og rev fordelte sig efter eierklasser fylkesvis vil fremgå av tabellen på næste side.
0 revegårder rever i alt Enkeltmannseie Andels- Aktie- lag og I alt Land- bruks- selskap I alt m- sa. befolkn. e' er Enkeltmannseie Land-. Aktiebruks- selskap befolkn. Andelslag og sameier Riket Byene.. 70 7 79 7 7 0 90 7 0 7 0 0 Bygdene fylkesvis: Østfold.... Akershus. Hedmark. Opland... Buskerud. Vestfold.. Telemark. Aust-Agder Vest-Agder Rogaland.. Hordaland. Sogn og Fj. More og R Sør-Trond. Nord-Trond. Nordland.. Troms.... Finnmark. 9 70 9 7 0 0 7 7 7 7 9 99 0 0 7 9 7 9 7 7 9 9 0 7 7 7 9 7 0 70 0 7 0 70 0 7 0 7 9 7 99 9 7 99 7 0 970 0 7 7 7 7 7 90 7 0 77 07 7 07 0 7 97 7 9 7 7 0 90 7 0 0 9 99 07 9 77 9 7 0 0 00 0 9 0 0 7 9 9 70 7 9 0 0 9 77 9 0 90 0 0 0 79 7 7 99 7 9 7 79 77 7 0 00 7 0 9 7 7 0 7 Som allerede nevnt er av de 7 revegårder 0 9 opgitt å være drevet i forbindelse med gårdsbruk. Av de 70 revegårder tilhørende landbruksbefolkningen er 90 opgitt drevet i forbindelse med gårdsbruk. Under denne gruppe er medregnet en del landbruksarbeidere og lign. som ikke selv har gårdsbruk. Av de 7 enkeltpersoner med annet hovedyrke hadde også gårdsbruk ved siden av. Av de aktieselskap var i forbindelse med gårdsbruk og av de 79 andelslag og sameier var knyttet til gårdsbruk. Ser man på forholdet for revegårder av forskjellig størrelse, var av de 0 revegårder med inntil 0 rev knyttet til gårdsbruk, av 0 med - rev 0, av 9 med -0 rev 70, av med -00 rev 79, av med 0-00 rev, av med 0-00 rev 9 og av de med over 00 rev var drevet i forbindelse med gårdsbruk. Det er således særlig de mindre revegårder som drives i forbindelse med gårdsbruk. For 9 av de 0 9 revegårder som blev drevet i forbindelse med gårdsbruk har man også opgave over eiendommens størrelse. Fylkesvis er opgavene tatt inn i tabellen på næste side. Hovedtyngden faller på bruk mellem 0 og 00 dekar innmark. Det største antall revegårder er jo i distrikter med relativt små gårdsbruk. Ellers er det i de fleste fylker nærmest de mellemstore bruk soin er sterkt representert. Av det store antall ganske små bruk er det derimot forholdsvis få hvor det drives reveopdrett.
Gårdsbruk forbundet med reveopdrett fordelt efter inninarksareal. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane.. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Inntil 0 dekar 9 9 7 0.-0 dekar 9 7 7 0 07 0 7 9 7 Riket... 7 0.-0 dekar 0.-00 dekar 00.-00 dekar 7 7 7 0 9 0 9 7 70 7 99 0 0 9 9 0 7 99 0 7 77 97 Arbeidshjelpen. Over 00 dekar I alt 7 7 0 09 9 79 7 9 70 7 7.99 9 Som påpekt i forrige avsnitt er revegårdene her i landet overveiende små, således at reveopdrettet blir et biyrke ved siden av annet yrke. Dette kommer da også tydelig til syne i opgavene over arbeidshjelpen. Ved de 7 revegårder var i alt som beskjeftiget med å stelle revene opgitt personer, men derav bare 79 som hadde dette som hovedyrke, som biyrke. Ved de 0 andre pelsdyrgårder var i alt beskjeftiget 9 personer, som hovedyrke, 7 som biyrke. I alt var det altså ved pelsdyropdrettet beskjeftiget personer, 9 som hovedyrke og som biyrke. Arbeidet utføres for den alt overveiende del av eierne og deres familie. Av foran nevnte antall personer som i alt var beskjeftiget med stellet av pelsdyrene er av leiehjelp bare opgitt 9 faste røktere beskjeftiget hele året, med halvårsbeskjeftigelse og dertil av tilfeldig leiehjelp i alt 7 personer i ca. 000 dagsverk tilsammen eller ca. dagsverk pr. person. Særskilt for revegårdene fordelte arbeidshjelpen sig efter eierklasser således for riket: Eierklasse revegårder personer i alt beskjeftiget med å stelle revene som hovedyrke som biyrke Faste røktere V, år Herav leiehjelp / år Tilfeldig leiehjelp personer dager Enkeltmannseie: a) Landbsbefolkb) 7 9 7 7 7 70 0 9 7 7 7 Aktieselskap 0 Andelslag og sameier 79 9 70 7 09 00 I alt 7 79 7
Og efter størrelsesklasser: Størrelsesklasser revegårder personer i alt beskjeftiget med å stelle revene som hovedyrke som biyrke Faste røktere vi år Herav leiehjelp V, år Tilfeldig leiehjelp i personer dager Med 0 rever... 0» --». 0» -0». 9 s -00».» 0-00».» 0-00».» over 00» I alt...... 7 0 9 09 0 7 9 9 9 79 0 9 7 0 9 0 0 9 0 9 7 7 7 70 0 7 De vel 000 revegårder med inntil rev drives omtrent alle som biyrke. I den næste gruppe -0 rev er omtrent like mange beskjeftiget som hovedog som biyrke, ved de større revegårder er stellet av revene overveiende hovedyrke. Fylkesvis fordelte arbeidshjelpen sig således for revegårdene: revegårder personer i alt beskjeftiget med å stelle revene som hoved- yrke b 7- rnkl e Herav leiehjelp Faste røktere Tilfeldig leiehjelp Vi år y år personer dager Riket Byene Bygdene fylkesvis: Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 7 79 7 7 7 0 9 0 0 90 7 7 9 7 0 7 0 99 7 709 9 7 9 07 7 0 9 0 9 99 99 7 7 7 9 9 7 9 0 7 7 0 90 7 970 0 7 90 7 9 7 0 79 0 0 9 7 7 7 70 00 7 9 9 7 9 0 Pelsdyrgårdene fordelt efter anleggsår. På tellingsskjemaet var det også spurt efter pelsdyrgårdenes anleggsår. Opgavene omfatter altså bare de pelsdyrgårder som var i drift pr.. september 9. De viser derimot ikke hvor mange gårder det i alt er startet i hvert enkelt år; adskillige pelsdyrgårder er selvsagt nedlagt i mellemtiden.