FUGL I NORSKE BILAND. - 2. BOUVET-@YA.

I...- --.... -. - --- - --. -.-.- -..-.,'I. I I,i..,.I. I :,." ~ s':,!:~!; 9,,,, :,,E~~~,~R ',',,. A,:,,,,,,,,,,, I,, x,, l >, ',, ' I ' :., 8, ' I,,,, I,, ' \,,,, *,,,: ;',,'. I I,..I,. I.. >., I S m I -I I :, 2, A,..,,,( l ',,,,, v,',l),,,.: l:,,:! ',,,,.I.,, ', <;, /,, ml ',,,.. m;,",,,,;;<,,,,;y,,,.:.' 1 I.I' ',t<,,,, -I /, I, :".., i,; 1,, 8!,/,, i '7,. <v " (,,j 1:' i,:,!,, >,t " I -..,.-,,,- j,,, ;,,,,,,$m) -, - -,,,..I'.....".,,.,',,,. I,.. <,.., :,,,,,,,,..;, " I.., I '.,,, I,,,,,,,, 8 ',,:,,, j ;,,',',) ", L - --. _.-...,.... -~ --.-. -,,,L,!(., -,. -.-....... --d.,,,,;.. ;,; -;y,---,, - - -, <-; - -,,,, BIND 4. #EFTJS 1,..,,, :,,,,..., :,,; r.,,,,....,. r ',!!,,,,y,,... ' I' (,, j,,,, ',,, ;.J.,.,, >. -.>.-..:.-,j (. :.da.:,,,,, 2., L -,.: *.-L,:,: ',.,.,......-. -.-..,... &.. + ;,,,,', -, -..I,,,,, '. 8,,,.I,,.,,;,,,, :.i. I,.,.::,,,,, : I,, ;, ;I:,, j,,',,',,,, ', j':,' ',,,, ',,., :,, "I,,,, c,,,,," ). :,,,,, l? j,,,, I,, ',,.,., ',,,,,,; ',,, ',,,,*,... 1,,, I. '. '. :.., (,,:,;.l:, /,, ',l! ',,,,.',, ',. ',,,,,,:,,!. ' m,,,,. < ;,m,);; ',i, < ',.,, j., '.,,,,!,, :,.I:,,, ;,,;i),,.,.',..,, :.' ; ',!', ',,,',,,,!+,.. I,,..,. I, ;, C ' <,, ',,,,,;, ;!,?,, c, ;,,, m,?.:,,' ;,y ' - ',, ',;, :! ', ' ',, I.. ',,.,.,.,,,,,,,,,,,,,!i.... l i,',,,,,,.i,,. m, I,,,,,,,,,I.,!!,' I.,,,. r * I. "... i ' l.,. ', ',,..,,,, 6,,, 8 ', 1, ' I. I ' m,,,.... I,,,,'j',, <,,', ' m :!., '., ' I, :.,.,,.,., I'..,..,, m,,,, :...,,m ;, ' '..,, : r,.,,, *, ' I. ' I ', ',,;{ ", " ' '. 7, ', ' ' ',, I. '...,. ' ' ',,!I,..:, m,. <,,.; ',, /,,,'m ',,.,, I ".. ',., I...I'.,,, l ',, ',. I,.'.I,,, ',,, ';, I., ', ;,,,, 1:',.,,..m;',,, I.' 1,,,,, ',,, c..,,,,',, ',, ', ' I.,,,,, ",.. ' I,, r 'I.,,.,, : h' ' I, I ', I'.' I L... I', ' I ',.,i,,' ',,,,, 1., -~ed&jii bg PWO~.&: ~twran+ ~&bkin.,.:,,i' ',. '.I. I. /I,,,,,',,, '. * r.,,. I, ;:..,,,,. ','t,,,., '.. I,..,,,,,,, '..:.',,,,:.'.,, I',,.,,;, r.., ' 8,,,,, ',,. :.,, '.,,.,,.,. :,,,,,,,, J,, ':, I, I ',I', '-..:.,.... '... I.I,',,,,,,,,,.,",..,, :,,,,,,,,,!,: ',,,, 'o m;, ;:,,,,;,;,;,, :, ' '.,,,,:),', ',." l,,'., 8 J i,,,,,i',&,,,,, " :,j( ;,,,,,,,,,,,.,;,,,, m,,,,;,,/:,l,,,,, ;,,,,,,,:., ", l,);$,,(,,,,,,l'! <,,,. I '.,,,.I. :.I,, '8 :.' :,,,,,' m,:,,:' '9,,,,,,,'i,,;,,,,,,:', ;,,,,,j;,,,,,;,,mlm,,',,' ',l,:,,,(;,,, >, I..,,,I. ' I,,,, < :,,,,, I..,,

- TldsskriJt utgltt av Stavanger Museum og $3 Norsk orn~tologlsk forening. I Bind 4, hefte l Januar i 960 FUGL I NORSKE BILAND. - 2. BOUVET-@YA. I 173 8 dro en f d ekspedisjon under ledelse av marineoffiseren Jean Baptiste Lozier Bouvet med 2 skip @rover i Atlancerhavet for å lete etter det sagnomsuste Terra Amfralis. Den r. januar 1739 så Bouvet en svart Iandrnasse tre frem fra tåken over et isfylt hav. Skipene opphddt seg i området i 12 dager, men p.g.a. isvansker og stadig tåke lykres det ikke ekspedisjonen å komme til lands. Heller ikke var man istand til å avgiflre om det var en Øy eller en de1 av et fastland. Bouvec mente imidlertid selv ar han hadde funnet det lenge spikte antarktiske kontinent og kalte landet Cap de la CirEoncision. Posisjonen ble beregnet til mellom 54'06' og 54"15' 6.b. og 4'1 5' d 4'30' 6.1. Datidens navigasjon var temmelig usikker, dig når der gjaldt bestemmehe av lengdegraden. Senere ekspedisjoner hadde vansker med å finne igjen Bauvea Iand i den oppgitte posisjon, men fant d Øyer flere andre steder i posisjoner omkring den som Bouvet hadde oppgitt. Men både Lindsay-~ya, Thmnpson-~ya og Liverpool-~ya vise seg etterhvert å smelte sammen til en, nemlig den som etter oppdageren er blitt hetende Bouvetøya, Den fgrste som så den etter Bouvets tid, var den engelske selfanger James Lindsay i 1808, og den farste landstigning ble foretatt av mann-

Storparten av Bouvet cr dekket JV is. Foto: Hikon Mosby. skapet pi en amerikansk fangstskute i 1822. Øyas posisjon ble endelig fastslått av den tyske Valdivia-ekspedisjon i november 1898. Den er 54'26' s.b. og 3'24' pl., det vil igjen si at gya ligger omtrent 2600 km fra Kapplandet og 4500 km fra sgrspissen av Sgr-Amerika. I vårt århundre har flere ekspedisjoner vxrt ved Bouvet~ya. Den 1. desember 1927 ble gya annektert for Norge av kaptein Harald Horntvedt på h70rvegia. Fgrstestyrmann ombord var forgvrig Nils Larsen, senere fgrer av både Norvegia og av Brafegg (se Sterna bd. 3 side 2 1 5 og 2 16). Norvegin var i årene 1927-193 1 ialt 5 ganger ved Bouvetgya på forskjellige ekspedisjoner, alle utrustet av konsul Lars Christensen, Sandefjord. På en av disse, nemlig ekspedisjonen av 1928-1929, var dr. O. Olstad med som zoolog, og fra ham har vi de fleste og grundigste opplysninger om dyas fugleliv. Tidligere var cn del obscrvasjoner publisert både fra Valdivia-ckspedisjoncn 1898 (Vanhoffcn 1901) og Meteor i 1926 (Spiess 1928), og fra Norrqia 1927 ved oseanografen Håkon Mosby (1928). Fra den tredje Norvegia-ekspedisjon 1929-1930 har også Hjalmar Riiser- Larsen ( 1930) gitt noen korte opplysninger om fuglelivet, supplert med enkelte fotografier. Bouvetgya er en lite gjestmild @y i et stormfullt hav, som gjennom cn stor del av 3ret cr islagt eller mer og mindre oppfyllt

SW-hjornct av Bouvct med Larwya. Foto: Håkon Mosby. av isfjell og pakkis. Den er toppen av en vulkan og har form som en uregelmessig femkant ca. 6-10 km i tverrmål. De h~yeste punkter av kraterranden når 918 og 93 5 moh. Storparten av oya er dekket av is og sno, og toppen er ofte innhyllet i tåkeskyer. Bart land finnes der det er for bratt til at isen kan bli liggende, og på en del lavere partier langs sjgkanten. Rundt kysten er et belte av grunt vann med mange farlige skjxr og båer. Ved sgrvecthjarnet ligger en flat holme, Larsgya, 2-300 m bred og 4-500 m lang, som sammen med den lave Norvcgia-odden kan vzrc rester av et forland. Sjdefantstranda og Selstranda er sammen med Norvegia-odden og Larsgya sngbare om sommeren og tilholdssted for fugl og sel. Disse beboclige områdene er - bortsett fra Lars~ya - ganske små og kan derfor ikke huse nocn store mengder dyreliv. Under Nortjegia's besgk tellet Olstad i 1928 70-80 sjgelefantcr og 1000-1200 pelssel (Olstad 1929 s. 514-517). Det som kanskje mer setter sitt preg på gya, er fuglene, og av fuglene igjen pingvinene og den @lvgrå ~etrell. De finnes tett sammenpakket på dc få brukbare stedene som er, de svgmn~cr og dukker i sj*n eller myldrer i luften omkring gya, og de kan sees ute på havet i vid omkrets. Da Vnldivia-ekspedisjonen fikk pyc på @tvgrå petreller og ringpingviner i åpent hav den 24. novem-

Unge og gamle adcliepingvincr. Foto: H. Holgersen. ber 1898, ble fuglene betraktet son1 sikre tegn pa at land var i nzrheten. Og ganske riktig. Allerede den følgende dag nådde skipet oppunder Bouvetgya. Noen landing ble ikke foretatt, og det ble heller ikke konstatert om noen fugl hekket, selv om det ble ansett son1 sannsynlig at flere av artene gjorde det. De som ble sett, var kappdue, sglvgr? petrell, svartbuket stormsvale, blå petrell, bli albatross, snopetrell, storjo og ringpingvin. Mcteor-ekspedisjonen s5 i 1926 apingvinero, kappducr og opetrcllerv, men ga ingen detaljerte opplysninger. Under den første Norvegia-ckspedisjon fant oseanografen Hiikon Mosby fglgende arter: Ad~liepin~vin, ringpingvin, plitopp-pingvin, stinker, kappdue, snppetrell og sdvgrå petrell. Alle pingvinartene ruget, likeså de tre sist nevnte petrellene (om snøpetrellcn sc senere), mens stinkeren bare ble sett over sigen, riktig nok i en hel del eksemplarer, men ikke pi land.

Som allerede nevnt er de mest detaljerte opplysninger om fuglelivet gitt av dr. O. Olstad, som sammen med preparant E. R. Hansen var pl Bouvct med Norvcgia i 1928. En del innsamlete eksemplarer - 10 skinn og 25 egg av henholdsvis 6 og 5 arter - cr oppbevart p5 Universitetets zoologiske museum i Oslo, og både dette iiiaterialc og observasjonene er bearbeidet av Holgersen 1945, rticns Olstad har gitt en merc populsr oversikt i 1929. På selve Bouvet var det pingvinkolonicr på Norvegia-odden og på Sj~lcfantstranda. De fleste fuglene var ringpingviner, men der var og4 mange gulltopp-pingviner og på stranda 11-20 par adelic-pingviner. De fleste par på Sj~elcfantstranda hekket i en bratt skråning opp mot fjellsidene, der både reir og voksne sto i stadig fare for å bli knust under nedfallende is og stein, slik som det også hendte av og til. Storparten av pingvinene hekkct på den lave Larsgya. De fleste her var gulltopp-pingviner, men der var også mye ringpingviner, mens adcliepingvinene var fåtallige. De hgycreliggende partier av holnien er dekket av et lag grus og stein, oppblandet med fjxr og ekskrcmenter. Dette området var opptatt av gulltopp-pingvinene med bare noen få og spredte par av de andre inn imellom. Ringpingvinene holdt seg mest i utkanten av kolonien, der fjellet er bart. Kappduene var tallrike og hekkct i mengde, men likevel ikke i slike masser som den splvgrå petrcllen. Av denne lå det reir tett i tett i de bratte skrentene bide på Bouvet og p? Lar~ya, vanskclige å nå og betydelig verre å komme til enn kappduenes reir. Blant de flyvende fuglene var det den splvgrå petrell som dominerte og som gjorde seg mest bemerket også langt ute på sj~n, utenfor synsvidde av gya, slik som oppgitt allerede ved Vallivias bespk. Om sngpctrellen hersker litt usikkerhet. Mosby skriver ( 1928 s. 330) således: <r1 utkantene av pingvinleirene, gjerne på hgye skrenter og avsatser, hadde forskjellige stormfugler sine reder (Priocclla glacialoidcs, Pagodroma nivea, Daption capcnse)~. 01- stad fant derimot ikke noc reir av ~n@~etrellen, bare av dc to andre. Det er mulig at sngpetrellen ikke ruger hvert år på Bouvet, nien det er også mulig at unger av sglvgrå petrell på reir oppe i fjellsidene har blitt forvekslet med de hvite sngpetreller, noe

Ringl>irigz.in. Foto: H. Holgersen. som er lett gjort. Forel~~ig er det vel riktigst å betrakte denne art bare som besøker fra mere sarlige breddegrader. Den siste av de rugende arter er storjoen. Den var forholdsvis tallrik på Larsgya, noe som en kunne vente av en fugl som for en stor del lever som renovatgr og raver i pingvinkolonier. Fjerner et pingvinpar seg fra reiret en stund, er en storjo snart på pletten og stikker av med et egg, eller den hakker ut Øynene på en forsvarslgs unge og river den opp for å sluke innvoller og hva den nå kan få i seg. Noe reir av storjo ble ikke funnet, men et istykkerslått egg ble funnet på Larsgya, så hekkingen er sikker nok. Navner b13 albatross ellcr ablåmåkc~ har vxrt brukt om begge arter av slekten Phoektria, og det samme har det systematiske navn Ph. faligi~rosa. Hvilken av de to det er som har vært sett ved Bouvet, er ikke angitt. Sannsynligvis er det Ph. palpebrata, som har den sgrligste utbredelse. Dcn er nok bare en tilfeldig bes~kende ved Bouvetgya, selv om den sikkert forekommer årlig. Det samme er vel også tilfcllc med de andre arter som er observert.

Kj~nrl>rs/ormftr~l (stirtkcr). Foto: H. Holgerscn. Stinkeren er kjent for å streife vidt omkring på verdenshavene, og den forekommer nok ved Bouvet sisant barc havet omkring er åpent. Enda mer vidfaren er Wilmns havsvale. Den hekker bare i ~rhavct, men er utenfor rugetida spredt over vide områder og er tallrik bl. a. i deler av Nord-Atlanteren. I Sprishavet er den sett praktisk talt overalt hvor det cr funnet åpent vann. Blå petrell, åtefugl, og svartbuket stormsvale hprer som rugcfugler hjemme i forskjellige deler av antarktiske eller subantarktiske strgk, men ferdes som sine slektninger vidt omkring på havet når de ikke ruger. På Bouvct må de betraktes som trekkgjcster eller mcre tilfeldige besgkere, og det samme gjeldcr iskappduen, en gjest fra hpyantarktiske områder. Flere av disse bcsgkcrne trenger jord ellcr grus for å kunne gravc de gangcr hvor de Icgger cgg, og selv om Bouvet og Larspya ikke bestir av bare snaufjell, har de heller ikkc egnede lokaliteter hvor slike fugl kan finne hekkeplasser. Mot muligheten for hekking taler også den omstendighet at flere arter ble sett i bare ganske fi eksemplarer.

Bouvetgya ligger betydelig lenger nord enn f. eks. Pctcr I's gy. Men den ligger allikevel godt innenfor den antarktiske konvergens og er altså en utpreget polargy, om enn ikkc hgyantarktisk slik som Peter~ya. Havet omkring er åpent en mcgct stgrre del av året enn ved Petcrpya, og dermed skulle Bouvct kunne oppvisc iallfall noen flere oscaniskc fuglearter enn denne siste, otiienn barc som ikkc hekkende besgkere. Tross dette har imidlertid de to gyenc forcl~pig like mange arter på listen, nemlig 13, hvorav de 10 er felles. En forskjell mellom den mere tempererte Bouvet og den hgypolarc Petcrpya viser seg ved at den fprste har 6 sikre rugefugler, den siste bare 3. Men Pcterpya har også 3 usikre rugere, Bouvet barc 1, så forskjellen er kanskje ubetydelig likevel. Etpar pelagiske arter som er funnet ved Petcrgya, kan uten tvil også fgyes til Bouvets fauna ved nye undcrsgkclser, som svartbrynt albatross, rgdnebbterne og åtcfugl. Det er forresten mulig at en art åtefugl ble sett av Olstad, men fåtallig og under forhold som gjorde en bestemmelse utiiulig. Den h~yantarktiske adeliepingvincn har på Bouvet sin nordligste hekkeplass. Og mens Pcteroya er det vestligste og s~rligste kjente rugested for ringpingvinen, er Bouvct det gstligstc, og sammen med Sgr-Georgia ogsi det nordligste. SUBIIIARY: BIRDS OF TtIE BOUl'ET ISLAND A sliort revicw is given of our present kno\vlcdgc of thc avifaunii of thir Noru.csian S. Atlantic island. The original information is ~iven in the papers rcferrcd to above, principally from that of Olstad 1929. Six specics are known to brecd at Bouvct Is., one is unccrtain, and six hive becn recordcd as visitors. Artsliste: Kugende arter (LreeJi11g ~Pccirs): Adeliepingvin Pygoscrlis adcliac Ringpingvin Pygoscrlis antarcfica Gulltopp-pingvin Eurly/~trs cbrysoiol>blri Kappdue Daption ra~rnsic Solvgri petrcll Friltt~artis glacialoidcs Storjo Cathararta sklia lor~t~l~crgi

Usikker ruger (possibly breeding) : Sngpetrell Begkere (obscrt,ej) : Pagodrottru wiclca Blå albatross Pboektriu sp. Stinker Macroticctcs gigantcrrs Iskappdue Tbalassoica anfarctica Wilsons havsvale Occadtes occattictis Svartbuket stormsvale Frcgetta tropica B13 petrell Halobarna caertilca LITTEK ATUR som omtaler fugl ved Bouvetpya. Holgcrsen, H., 1945: Antarctic and Sub-antarctic Birds. - Sci. Res. Nora.. Ant. Exp. 1927-1928 et Sqq. No. 23. Norske Vid. Ak. Oslo. Mosby, Hikon. 1928: Bouvet-@n og anorvegiar>-ekspedisjonen 1927-1928. - Naturen s. 321-333, Bergen. Mosby, Hikon, 1928: Om anorvegiar>-toktet og de oscanografiske arbeider ved Syd Georgia. - Norsk Geogr. tidsskr. 2: 218-223, Oslo. Olstad, O., 1929: Trekk av sydishavets dyreliv. - Norsk Geogr. Tidsskr. bd. 2 s. 5 11-134, Oslo. Riiser-Larsen, Hj., 1930 a: The anorvegiav Antarctic Expedition of 1929-1930. - Geogr. Revicw X : 4, New York. Riiser-Larsen. Hj., 1930 b: Mot ukjent land. c<norvcgiar>-ekspedisjonen 1929-1930. Oslo. Spiess, F., 1928: Die Meteor-Fahrt. Forschungen und Erlebnisse der Deutschen atlantischen Expcdition 1925-1 927. - Berlin. Vanhoffen, E., 1901: Bericht uber die bei der deutschen Tiefsee-expedition beobachteten Vogel. - Journ. f. Orn. 49 s. 304-322, Leipzig. sker og tidsskrifter Lars von Haartman: The Decreasc of the Corncrake (Crcs crcx). - SOC. Sci. Fcnn. Conitnentationes Biologicac XLIII. 2. Helsinefors 1958. 29 s.. Åkerriksen er i Igpet av de siste irticr forsvunnet fra store deler av Central-, \'est- og Nord-Europa. For Englands og Finlands vedkommende kan tilbakegangen fplges i detalj. v. Haartman gir i sitt arbeide en oversikt over utbredelsen i Finland. Deretter bchandlcs tilbakegangen i den finske bestand, sammenholdt

med Norris' undcrspkelser fra De britiske pyer og med data om tilbakcgangen i andre land. Til sist drpftes irsalcene til bestandens nedgang. Kultureng er, som kjent, den viktigste biotop for åkerrikse. I Finland godtas ogsi kornmark i stor utstrekning som oppholdssted (liksom tilfelle er mange steder p! \'estlandet). De finskc unders~kelser viser at åkerriksen i forrige irhundre var mest tallrik i dc best oppdyrkede landsdeler. \'ed irhundreskiftet var således tyngden av den finskc bestand knyttet til landets sgrvestrc deler. Men nettopp i dette området ble senere tilbakegangen tydeligst merkbar. En rekke iakttagelser viser at bestanden har greidd seg best i de lite oppdyrkede områder. Her ligger det nxr 3 tenke pa vire hjemlige forhold: Akerriksen er blitt borte over det meste av de flate, veldyrkede @stlandsbygder, niens den frcmdeles er arriss en rekke steder pa Vestlandet. Under~kelser fra England (Norris) og Sverige viser at tilbakegangen også der begynte i de best kiiltiverte omrider, og at bestanden har holdt seg i de mindre kultiverte landsdeler. Det tyder pi at nedgangen. skyldes menneskets innflytelse. For åkerriksen, liksom for mange andre arter, mi vi skille mellom to slags populasjonssvingninger - langpcriodiskc og kortperiodiske svingninger. Det er tydelig at man ut fra slike svingninger ikkc kan forklare den sterke tilbakegang i Igpct av dc siste tredve år. v. Haartman viser at det i Finland er en åpenbar sammenheng mellom nedgangen i bestanden pi dcn ene side og okningcn i mtall slimaskiner sanimen med forbedringen av maskinenes yteevne på den annen. Samme slutning trakk Norris fra sine undcrsgkelser pi De britiske pyer. I de siste irtier er tidspunktet for slåttonna stadig blitt fremskutt, noe som mere og mere treffer smnmen med den kritiske periode for hekkingen. Derfor lyder det som et paradoks at nedgangen i åkerriksebestanden indirekte er blitt fremskyndet ved klima-forbcdringen (junitemperaturen). Den tidlige slitt er ugunstig fordi den ikke er blitt kompensert ved en fremskutt hekketid. v. Haartman Iiar ikkc funnet stgtte for hypoteser som den gkende bruk av kunstgjpdsel eller forckonist av epidemiske sykdommer som irsak til nedgangen. Problemet vedrgrende ikcrrikseiis tilbakegang Iiar stor interesse ogsi for norske ornitologer. v. Haartmans analyse er hermed anbefalt p.? det beste. Artlolrf Arbo. Thc Scottish Ornithologists' Club startet i 1958 sitt eget tidsskrift, Scoftisb Bircfs, som kommer nicd t hefte hvert kvartal. Til ni - januar 1960 - er kommet 6 hefter med tils. 164 sider. Abonnement og mcd- Icmskap koster 20 sh. pr. Ir. Adressen er S. O. C., I I Brandon Strcet, Edinburgh 3.

PRAKTÆRFUGLEN (Som~teria sjcctnbilis (L.) ) RUGET I NORGE I 19 5 7 Av Nils- Jarle Yf rcberg Funnet. Under mine hettemåseundersgkelser pi Tautra i Trondheimsfjorden i 1917 benyttet jeg anledningen til også å kikke litt på annet fugleliv på gya. 16. juni vandret jeg langs stranden på den flate Lillcholmen sammcn mcd min assistent Olav Hogstad, Trondheim, og mine godc medhjelpere guttene Knut Brustad og Brage Rygg fra Tautra. Lengst spr på holmen skremtc vi plutselig av reirct en xrfugllignende fugl, som syntes påfallende mer rgdbrun i fjærdrakten enn de vanlige xrfuglhunnenc. Da vi kikket pl reirct, var eggene små og rcirdunet svartcrc cnn i de vanlige crfuglrcirene, som det fins mengdcr av pi Tautra. Hunncn vi skremte av, hadde slått seg ned på vannet like utcnfor de ytterste fjxrcsteinene og svomtc ncrvgst frcm og tilbake. Ved i studere dcn i kikkert ble jcg fort klar over at det ikke var noen vanlig ærfuglhunn. Fargen var som nevnt mer rgdbrun, hcle holdningen en annen - halsen virket kort og hodcfasongen var andcrledes. Noen vanlige xrfuglhunner svgmtc et stykke utpå og tjente som sammenligningsgrunnlag. Men likevel var avstanden for stor til at jeg med sikkerhet kunne avgjpre om det var cn hunn av praktxrfuglen. Vi trakk oss tilbake og fuglen gikk fort på reiret igjcn. Jcg kunne litt senere studcrc dcn ngye med kikkert på knapt 10 meters hold og slå fast at det virkelig var cn hunn av den hdyarktiskc praktzrfuglcn jcg hadde liggende foran meg, og dermed dcn fqrstc sikrc rugcforckomst av arten i Norge [bortsett fra Svalbard]. Et annet spgrsmål som mcldtc scg, var om det lot scg gjgrc å pivise hanner av praktærf~~lcn, eller kunne det vcrc mulig at der var foregått en bastardering med en xrfugl-hann? If~lge Witherb~ ct al. (1949) forekommer praktærfugl-hanner unntagclsesvis pi ~rfu~lholrncr, men de cr kanskje i de fleste tilfcllc ikke fullt forplantningsdyktigc. Praktxrfugl-hanner cr flere gangcr funnct i par med ærfugl-hunn pi Spitsbergen (Oordt 1921, Dalgcty 1932 og Lings 1932). De 4 eggene Oordt fant,

var fertilc. For Gronland nevner Hprring (1919) at bastarder mellom xrfugl og praktxrfugl forekommer nå og da, og sxrlig hannene viser en sammenblanding av de to arters farger og tegninger (kfr. ogsi Kolthoff 1903 s. 60 og Krabbe 1925). Lignende bastardering er foregått pl Island, hvor ~raktxrfuglen ikkc rugcr (Gudmundsson 1932 a og b). Det ser ut til at de blandede par alltid gjelder praktærfugl-hann med xrfugl-hunn og ikke omvendt. hlcn det skyldes vel bare at man Ictterc vil oppdage en praktxrfugl-hann i en ærfuglkoloni enn en hunn ;IV arten. P1 fjorden spr for Tautra lå det alltid store flokkcr av xrfugl, mest hanner i alle mulige drakter. Disse flokkene - en dag i~nslitt til vel 500 individer - ble de falgende dager til 2 1. juni stadig gjennomsgkt med kikkert fra stranden for om mulig å f5 ~ y på c en praktxrfugl-hann. Avstanden var oftest temmelig stor, men det lot seg gj~re l fastslå arten for de hannene som ikke helt hadde mistet sin praktdrakt og ikke var på altfor lang avstand. Fgrst etter to dager oppdaget jeg cckongen~ - et eksemplar i praktdrakt. Vi sto da på Storholmen litt vest for Lilleholmen. I de falgende timer utover dagen fant vi den stadig igjen når vi kikket ctter den i flokkcne. Henimot kvelden nxrmet den seg ctter hvert land sammen med xrfuglcr, og vi kunne til slutt studere den på nzrt hold, da den satte seg opp på en stein oppe i fjxra på Storholmen. I de fglgcnde dager var det igjen ikkc mulig tross iherdig Icting 5 påvise noen praktxrfugl i flokkene ute på sj~n. Om den observerte hannen var maken til hunnen med reiret, må man bare gjette seg til, men noksi rimelig er det vel 3. anta det. I de to fglgende sesonger har jeg vart en ukes tid pi Tautra i slutten av juni, men har aldri sett noe mer til prakt~rfu~len hvcrken på land eller i flokkcne på sjwn. Og det har heller ikkc mine to unge medhjelpere som er fastbocnde pi dya. Noen detaljer om reiret. Lilleholmen hvor praktxrfugleii ruget i 1957, er en meget flat grcssbevokst holme omgitt av meget grunt vann. Bare ved stor flo er gya adskilt fra land i nord. Ved stor fjærc ligger sj~bunnen på gst- og vestsiden som store evjeflatcr. Midt på holmen ligger

ct oppdyrket, inngjerdet felt hvor dct i kanten vokser småbjprk, nypekratt 0.1. Pi gressbakken rundt feltet vokser små, flatt utbredte einerbusker, og den flate fjxra består av grus og småstein på ost- og vestsiden, rullestein på sprsidcn. Reiret som ble funnet 16. juni, var bygget i oppskyllet, svart og inntprket tang (Fticvs) blant rullestein, bare 1.5 m fri gressbakken ovenfor og 15-20 m fra sjgen ved vanlig flo pi den tiden. I slutten av juli, etter klekkingen, ble reiret oversvpmmet ved flo. I rcirets nxrhet ruget flere par makrellterne (Stcrr~u hirtordo) og rpdnebbterne (Sterrra rtrucrnra), nocn par fiskemåse (Lurirs curiirs) og ett tjeldpar (Hacnrrrto)~s ostrrilrg~rs). Sclve reirct var cn fordypning i den torrc tangen foret med dun og noe fjxr. Reirbunnen var ujcvn nv oppstikkende steiner, dunmengden nokså sparsom, slik at cggcnes stilling i reiret til dels var avhengig av steinene som stakk opp i bunnen. I reirct li 5 egg som hnddc fdgende mål: 67.2 x 44.0 mm 68.4 x 44.4 mm 68.5 x 45.5 mm 69.3 x 44.8 mm 69.5 x 44.1 mm Til sammenligning anfores minimum-, maksimum- og gjennomsnittsmål angitt av Withcrby et al. (1949) for 57 Svalbardegg og tilsvarende mål for Sovjet (Dcmentiev 195 1-54): Lengde Bredde Gjennomsnitt 61.0-76.8 mm 41.5-46.5 mm 66.48 x 43.98 mm 61.3-79.5 mm 41.5-52.0 mm 67.0 x 44.0 mm 2 egg ble vannprpvet 18. juni og begge fl~t da med en del av den butte enden over vannflaten - altså hardt rugedc. Etter 20. juni kontrollerte Knut Brustad reirct hver dag og fant at hunnen ruget inntil morgenen 2. juli. Da var hun borte og reiret var tomt. Alt tydet på at ungene var klekket og var dratt pi sjwn samme dag, men de ble ikke sett siden. Ved samtlige besgk ved reiret 16. juni til I. juli lå hunnen og ruget. Ikke en eneste gang ble det observert at hun var gått av frivillig. 18. juni satt jeg i en observasjonshytte 7 m fra reiret. Hunnen ruget da i hele observasjonstiden fra kl. 10.20 til 14.30.

Hun lå hele tiden i samme stilling uten å reise eller snu seg. Lange stunder lå hun med lukkede Øyne. Slik oppfprte hun seg også i de andre periodene jeg iakttok henne. Bare nir andre fugler varslet om fare, strakte hun hals og så seg urolig omkring. Når hun fikk 9ye p3 et menneske som kom nær, strakte hun hodet fremover og lå ganske stille. Kom personen meget nær, lgftet hun hodet og kikket seg urolig omkring - fgrst på 6 4 m avstand flgy hun av når man beveget seg meget forsiktig hen til reiret. Feltkjennetegn. Det kan være på sin plass å nevne litt om de karakterer som skiller praktærfuglen fra zrfuglen. Et av de viktigste artskjcnnemerker uansett kjgnn og drakter, er at av de fjærkilene som lgper frem mot overnebbet, er den midterste lengst hos praktærfuglen, mens den hos zrfuglen er adskillig kortere enn sidekilene som danner en fortsettelse av tgylene. Dette kan ogsi sies slik, at mens sidekilene på langt ner når frem til neseborene hos praktærfuglen, når de helt frem nndcr neseborene hos ærfuglen. Men for å konstatere disse karakterer kreves at man må ha fuglen på temmelig nært hold. Hannene av de to artene er så forskjellige i praktdrakten at det ikke vil volde noen vanskelighet å skille dem ad i felten. Selv på langt hold er det mulig å ta ut praktærfugl-hannen ved dens hvite forkropp og svarte bakpart, i det også ryggen er svart. Hodet virker stort uten noen tydelig hals, og den gulr~de panneknuten er synlig på temmelig lang avstand. I en ærfuglflokk vil man også se at den er mindre enn aekallen~. Hunnene er adskillig vanskeligere å skille, og man må ha dem på noksi nært hold for å være sikker. I forhold til ærfuglhunnene hadde raktæ ærfugl-hunnen på Tautra en mer kompakt kroppsform, stort, litt kantet hode og kort, lite avsatt hals. Mens rrfuglcne virker brunsvarte og har bryst og sider med mgrke tverrbånd, var praktærfugl-hunnen r~dbrun på oversiden, fjærdrakten med skarpt avsatte, svarte halvmåne- eller V-formede tegninger. Når fuglen li p3 reiret, var de rustbrune armsvingfjxrene ineget synlige. De hadde sterkt nedbgyd spiss - en svak utforming av en karakter son1 er meget utpreget hos hannen. Hodet virket srsrt lyst og blast.

Manniche (1910) sier at hunnens farge varierte en god del på Nordost-Grgnland. Noen var svzrt lyse og antagelig meget gamle, de andre temmelig morke. Den hunnen jeg kom i kontakt med, hadde en meget fremtredende panneknute (fig. i) selv om den naturligvis ikke kan sammenlignes i stprrelse med hannens gulrgde kngl. Merkelig nok er dette med forekomst av knutedannelse ved overnebbets rot også hos hunnen sjelden nevnt i vare håndbgker over fugler. Horring ( 19 19) og Schaanning ( 1916) sier kategorisk at hunnen helt mangler knopp ved nebbet. Wright (1929) sier at panneknute vanligvis savnes, og Manniche (19 10) forteller at en drept hunn med meget lys farge hadde en velutviklet panneknute mens noen andre hadde en sådan i meget svak utforming. - Ifolge Oordt (192 i ) er en liten kngl vcd nebbroten hos praktxrfuglhunnen et av skillemerkene fra xrfugl-hunnen. Jeg har unders~kt 18 skinn av praktrrfugl-hunner med Iicnsyn til kngldannelser, samtlige innsamlet i tiden februar-august (utlånt av Zoologisk Museum, Oslo, og Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet, Trondheiiil). 3 ungfugler hadde ingen.

Men hos de voksne var det fglgcndc fordeling på de enkelte måneder: februar: 4 skinn, 1 mcd svak oppsvulming, mars: 4 skinn, 1 med tydelig oppsvulming, 1 med svak, april: 6 skinn, 4 med oppsvulming, august: 1 skinn, ingen oppsvulming. Materialet er lite, men viser at en kngldannclsc ofte er til stede som en storre eller mindre oppsvulming. På tdrre, gamle skinn er dcn nok noe skrumpet inn i forhold til da fuglen var levende. Det ser ut til at dannelsen begynner å formes i februar-mars, altså til samme tid som hos hannen - i februar if~lge Witherby et al. (1949). Utbredelse. Praktxrfuglen er en sirkumpolar, overveiende hdyarktisk fugl, som i de sibirske kystområder også ruger i de nordre deler av nedre arktiskc str~k (Johansen 1959). Se fig. 2. På den gstlige halvkule rugcr den pi Spitsbergen og pi nordkysten av Sovjetsamveldet. På Spitsbergen ruger den nsrmest fåtallig pl Vest-Spitsbergen og pi Edgcoya, ikke p3 Bjgrngya eller andre steder i Svalbardonirådet (Lgvenskiold i manuskript). Tyngden i utbredelsen ligger på Sovjctsamvcldets nordkyst. Sgrgrensen for ruging liggcr mellom den arktiskc lavtundra og busktundra (Johansen 1959). Da vfrc håndbgkcr synes å gi nokså sparsoiiime og til dels forskjellige opp1 ysningcr oin ruge forekomstene i Sovjet, skal jeg gi et fyldig referat av de opplysninger Dcmentiev (1951-54) gir (oversatt til norsk av Cz. Garbarek): Praktærfuglen ruger (fig. 2, områder angitt med tynn strek) på halv~ya Kanin, Kolgujcv-pya og pf Timanski tundra hvor den ikke fjerner seg langt fra kysten. Den cr vanlig rugefugl på Øyene Novaja Semlja og Belyj, og langs kysten innenfor. På Jamal fins den sgir til elven Mordy (70" n. br.) og på Gydanski-halvøya til 71 n. br. I Jcnissci-bukten går den spr til 72' 15' og på Tajmyr ruger den over alt til Tajmyrovskasjgen og til 72' n. br. i Tsjatangadden. Videre ruger den på Ny-Sibir-pyene, p3 Wrangel~ya og cr vanlig pl kysttundraen ost til Tsjukotski-halvpya, langs kysten sor mot Provideni-bukten, i Krestbukten og muligens også i Anar-

1:ig. 2. Utbredclrn av praktxrfuglen (cttcr Dcmentiev m. fl.). dyrski-kyststrpket. Kjent er ansamlingen av praktsrfugl om sommeren på Kamtsjatka, i Penzinzki-bukten og pi halvpya Tajgonos. Men etter all sannsynlighet ruger den ikke p.? disse stedene. Pi Murmansk holder den seg om vinteren og i trekktiden, av og til inntil 20. juni på pstkysten. Som ct eksepsjonelt tilfelle har man observert 2 praktzrfuglunger ved Solovctski-pycne 22. og 30. august 1946. På den vestlige hnlvkule ruger praktærfuglen på Grenland, pl nordvestkysten av Thule til Washington Land og p.? pstkysten fra Scoresbysundet til I'eary Land. Ellers ruger den pi kysten fra Labrador i ost til Bcringsstredct i vest, bl. a. i Hudson-bukten og Jamcs-bukten, mangler i Coronationbukten og i de nordlige delene av arkipelaget Parry og Elsmerc. De viktigste overvintringsstedene (fig. 2, skraverte omrider) er i de vestlige deler på Murmansk-kysten, Norges nordlige kyststrekninger, Storbritannias nordlige oycr, Sor-Island og Sor-Gronland og de amerikanske kyststr~k fra Ncw-Foundland til Cape Cod. I pst ligger overvintringsstedene i Beringshnvet, de pstlige kyststrgk av Kamtsjatka, Aleutene og ved Alaska. I mindre mengder kan praktærfuglen overvintre ved Kolgujcvpya, på de sprvestligc bredder av Novaja Scmlja, i Karahavet

ved Gydanski-halvoya, ved munningen av Anadyr, Beringkapp og i Beringsstrcdet ved Diomid-pya. Masseansamlinger av ungfugler og fjxrfellende individer (fig. 2, områder angitt ved fet strek) iakttas i sj@n ved Kolgujev6ya, Vaigach-~ya og langs vestkysten av Novaja Semlja. Veldige flokker av ungfugler tilbringer sommeren ved kysten av Tsjukotskihalvpya og ved Alaskas kyststrok. Norges nordlige kyster hprer altsi til praktxrfuglcns normale overvintringsomrlde. Ifglge Collctt ( 1893-94 og 192 1 ) opptrer praktxrfuglen i stort antall på Finnmarkskysten og nedover til Troms0 under loddefisket fra februar-mars til april-mai, ofte allcredc i januar eller tidligere, og av til sl sent som i juni. Sdnnenfor polarsirkelen opptrer den barc tilfeldig, incn er observert og skutt atskillige ganger i årenes Ipp. Således er den tatt så langt ser som ved Tvedestrand, Grimstad og Hvaler. - Et og annet eksemplar oversomrer ved våre kyster, fortrinsvis i Finnmark, som f. eks. i Gjcsvxr. I Lofoten har forstmester Barth enkelte år i mai og juni truffet mindre flokker unge hanner og skutt et par. Sommeren 1898 ble et eksemplar skutt ved Valdersund og i mai samme ir en gaminel hann i Hjeltefjord. De fleste soiii iakttas om sommeren, er yngre cnnl ikke forplantningsdyktige individer, men enkelte cldrc sees i blant (Collctt 192 i). Det foreligger ogsi opplysninger som gjor det trolig at praktsrfuglcn har rugct her i landet, men uten at det er skaffet sikre beviser for dct. Schneidcr ( 1882 s. 89) sier at han a1 disse Dage, har fatt p3- litclige meldinger om at et par i minst 2 ar pi rad har rugct pi Sandrxr i Tjottoy. Vedkommende som meldte funnet, hadde selv sett paret og kjente yraktxrfuglcn godt. 13t par rugct ut sine unger p2 fugicvxret Remdy ved Vardd sommeren 1889 sammen med zrfugl. Det var barc det ene paret, og vaktmannen på pya si lenge hannen holde seg i nzrlietcn av reiret (Collett 1893-94 og 192 1). Videre meddeler Collctt at praktsrfuglcn ogsi gjentatte gangcr har vist seg om sommeren i Trondheimsfjorden og pl de utcnfor- liggende gyer og at man nicd bestemthet har ment at den har forplantet seg. Et par ble sett i paring ved Rolsdy på Inder~y i 1885,

på et sted hvor den også tidligere var iakttatt om sommeren. Våren 1892 innfant det seg en utfarget hann i koloniene av %rfugl ved Frogyene utenfor Trondheimsfjorden. Den var alene og ble forfulgt av både hanner og hunner av den annen art. Disse observasjonene om rugeforekomster av praktærfuglen i Norge har vzrt trukket svært i tvil og er i våre nyere håndbgker ofte avfeid med at intet bevis foreligger for hekking hos oss. Diskusjon. Det kan vxrc interessant å sammenligne rcirfunnct på Tautra med reirforholdene slik de bruker 3 vxrc i artens normale utbredningsområde. Demcntiev (1951-54) sier at reirene legges i lav mosetundra rundt små vann og elver såvel ved sj#cns umiddelbare nxrhet som et stykke fra den, somme tider fortrinsvis i t6rr gresstundra (Novaja Semlja). Av og til fins reir i høy tundra (Bclyj). Reirene ligger vanligvis spredt på tundraen, men på enkelte holmer i elvene kan praktxrfuglen slå seg ned i grupper, ofte sammen med gjess og måser. Reirgropen lages p3 et tgrt sted, helst i nxrheten av vann. Også \Vitherby et al. (1949) nevner at mange par kan vare konsentrert innen et område, men reirene ligger spredt og oftc langt fra hverandre. For Spitsbergen sier L~vcnskiold (i manuskript) at rugebiotopet for praktxrfuglen er meget forskjellig fra biotopct for xrfuglcn. Som regel er reiret plasert nrr ferskvannsdammer på tundraen eller på myrer. Noen ganger blir de funnet på mosehauger på myrer eller i vann, eller kanskje like oftc på isolerte gresstucr. Omtrent de samme opplysningene finner man om praktxrfuglens reir på Grpnland ifølge Mannichc (1910 og 1910-1 1) og Salomonsen ( 1950). Manniche ( 1910-1 1 ) sier at arten ruger uselskapelig dels på lavere, vcgetasjonsrikc fjcllskråninger, dels på små forhøyninger på lavlandet, helst med ansamlinger av stgrrc stein omgitt av gress. Salomonsen hevder (som flere) at yngelbiologien hos praktxrfuglen avviker meget fra xrfuglens biologi. Ærfuglen har til vane i ruge i tettpakkede kolonier utenfor kysten, mens praktærfuglen ruger spredt på heier og gresskledde