HUSHOLDNINGSREGNSKAP. Sept. 1918 sept. 1919. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, VII. 13. DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. KRISTIANIA,

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, VII 13 HUSHOLDNINGSREGNSKAP Sept 1918 sept 1919 (Budgets de familles de sept 1918 à sept 1919) UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ KRISTIANIA, I KOMMISJON HOS H ASCHEHOUG & CO 1921

Tidligere utkmne undersøkelser ver hushldningsfrbruket ved d e t Statistiske Centralbyr 12 arbeiderbudgetter inntatt i verket «Skatternes frdeling efter indtægt g frsørgelsesbyrde», se Nrges Offisielle Statistikk, rekke V nr 104 <<Hushldningsregnskaper fr handelsfunkjnærer m v», se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VI Dr 44 «Dyrtidens virkninger paa levevilkaarene I g II», se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VI nr 105 g nr 124 Ved Kristiania kmmunale statistiske kntr: «Hushldningsregnskaper frt av endel mindre familier i Kristiania, Bergen, Trndhjem, Drammen, Kristiansand g Hamar i aaret 1912 1913» Specialundersøkelse IV Steenske bktr Jhannes Birnstad a

Innhld Side Innledning 1* 1 Undersøkelsens plan, materialets beskaffenhet m m P 2 Hushldningenes art g sammensetning 2* 3 inntekter 4* 4 --«utgifter 6* 5 De frbrukte varemengder 15* 6 Kstens næringsverdi 15* 7 De betalte gjennemsnittspriser 20* 8 Hushldningsfrbruk i 1918-1919 sammenlignet med frbruket i 1912-1913 2P 9 Levemkstningene 1912-1913 g 1918-1919 29* Tabell 1 Oversikt ver hushldningenes sammensètning m v 2-2 De enkelte hushldninger Inntekter g utgifter 12-3 «Frbruk av matvarer g brensel Mengdepgaver 52-4 Hushldningene rdnet i utgiftsgrupper Gjennemsnittlige inntekter g utgifter pr hushldning 72 5 Hushldningene rdnet i erhvervsgrupper i 1912-1913 g 1918-1919 Inntekter g utgifter pr hushldning 80-6 Hushldningene rdnet i utgiftsgrupper Utgifter til matvarer pr frbruksenhet 86 7 Hushldningene rdnet i erhvervsgrupper i 1912-1913 g 1918-1919 Utgifter til matvarer pr frbruksenhet 92 8 Hushldningene rdnet i utgiftsgrupper Frbruk av matvarer g brensel pr hushldning Mengdepgaver 96 9 Hushldningene rdnet i erhvervsgrupper i 1912-1913 g 1918-1919 Frbruk av matvarer g brensel pr hushldning Mengdepgaver 100 10 Hushldningene rdnet i utgiftsgrupper Frbruk av matvarer pr frbruksenhet Mengdepgaver 101 11 Hushldningene rdnet i erhvervsgrupper i 1912-1913 g 1918-1919 Frbruk av matvarer pr frbruksenhet Mengdepgaver 108 12 Detaljpriser beregnet på grunnlag av hushldningsregnskapenes pgaver ver innkjøp i 1918-1919 112 Bilag 1 g 2 116 Table des matières Pages Intrductin P 1 Plan de l'enquête, nature des dnnées, etc 1* 2 Nature et cmpsitin des ménages 2* 3, Revenus des ménages 4*

Pages 4 Dépenses des ménages 6* 5 Quantités des articles cnsmmés 15* 6 Valeur nutritive des aliments 15* 7 Les prix de détail myens 20* 8 Cnsmmatin de ménage 1918-1919, cmparée avec celle des années 1912-1913 21* 9 Cût de la vie 1912-4913 et 1918-1919 29* Tableau 1 Aperçu de la cmpsitin des ménages, etc 2-2 Ménages specifiés Revenus et dépenses 12-3 Ménages specifiés 'Les quantités cnsmmées de vivres et de chauffage 52-4 Ménages grupés suivant les dépenses Recettes et dépenses par ménage 72 5 Ménages grupés suivant la prfessin du chef de ménage en 1912-1913 et 1918-1919 Recettes et dépenses par ménage 80-6 Ménages grupés suivant les dépenses Dépenses myennes de vivres par unité de cnsmmatin 86-7 Ménages grupés suivant la prfessin du chef de ménage en 1912-1913 et 1918-1919 Dépenses myennes de vivres par unité de cnsmmatin 92-8 Ménages grupés suivant les dépenses Les quantités cnsmmées de vivres et de chauffage par ménage 96-9 Ménages grupés suivant la prfessin du chef de ménage en 1912-1913 et 1918-1919 Les quantités cnsmmées de vivres et de chauffage par ménage 100-10 Ménages grupés suivant les dépenses Les quantités cnsmmées de vivres par unité de cnsmmatin 104-11 Ménages grupés suivant la prfessin du chef de ménage en 1912-1913 et 1918-1919 Les quantités cnsmmées de vivres par unité de cnsmmatin 108-12 Prix de détail des denrées achetées en 1918-1919 112 Annexe 1 et 2 116

Inniedning Hushldningsundersøkelse 1918-1910 1 Underskelsens plan, materialets beskaffenhet m m Efter pfrdring av Statens Rasjneringsdirektrat satte Byrået høsteli 1918 i gang en undersøkelse ver frbruket hs endel arbeider- g funksjnærfamilier i Kristiania g Bergen Denne underskelses hensikt var først g fremst å kaste lys ver rasjneringens virkninger på levevilkårene Fr å pnå dette valgte man å henvende sig til en rekke familier i Kristiania g Bergen sm hadde frt hushldningsregnskap fr Byrået ved en undersøkelse sm dette fretk fr året 1916-1917 Ikke alle disse familier var villige til å fre regnskap på nytt, g man var derfr nødt til å sette sig i frbindelse med andre Alt i alt blev 89 familier i Kristiania g 53 i Bergen anmdet m å fre regnskap 62 av Kristianiafamiliene g 38 av Bergensfamiliene erklærte sig villig til å gjøre dette I årets løp falt endel bkførere fra, så at det bare er lykkes å få hele årsregnskap fra 82 familier, 51 i Kristiania g 31 i Bergen Regnskapsperiden blev fastsatt til et år, g hver familie fikk et hnrar på 50 krner Regnskapet skulde føres sm såkalt fri bkførsel, d v s inntekts- g utgiftspster blev frt inn i regnskapsbøkene uten ngen frutgående klassifikasjn Der skulde fres en bk fr en peride på 4 uker sm svarte til rasjneringens krtperider Ved utgangen av hver peride blev bken sendt inn til Byrået Regnskapsfrselen begynte 9 september 1918 Om fremgangsmåten fr øvrig henvises til bilag 1 g 2 Hver perides regnskap blev bearbeidet i Byrået eftersm de km inn, g resultatene er fr enkelte av peridene trykt i Statistiske Meddelelser (Se nr 12, 1918, nr 4, 6 g 11, 1919 g nr 2 g 4, 1920) Alt i alt var regnskapene gdt frt Særlig kan pekes på at mengdeangivelsene var fullstendige Man har såvidt mulig søkt å få frem frbruket, ikke innkjøpet, i løpet av et år Fr kull, kks, ved 1 har man f eks innsamlet

særskilte plysninger m behldningens størrelse ved krets begynnelse g slutt Alle utgifter er frt p med nettbeløp, rabatten er ikke regnet med Inntekten er gså pfrt nett, d v s utgifter til erhvervelse av inntekten sm f eks utgifter til have, hnsehld 1 er trukket fra Inntekter sm ikke skyldes ens egen virksmhet, sm f eks ptagelse av lån m v, er heller ikke regnet med i inntekten 2 Hushldningenes art g sammensetning Hushldningenes sammensetning vil fremgå av tabell 1 Ved sammendrag av denne finner man at der er 48 arbeiderhushldninger g 34 funksjnærhushldninger Av disse siste er 20 klassifisert sin lavere funksjnærer, de andre (14) sin «øvrige» funksjnærer De frskjellige arbeideres g funksjnærers stilling vil fr øvrig fremgå av vennevnte tabell Av arbeiderne var de fleste knyttet til trevareindustrien, derefter km metallindustrien g beklædningsindustrien De fleste av funksjnærene var i Statens eller kmmunens tjeneste, bare 2 av de lavere g 3 av de øvrige funksjnærer var beskjeftiget i privat virksmhet Samtlige hushldninger mfattet 444 persner Av disse var 231 vksne, resten (213) var barn under 15 år Innen de tre scialklasser g innen de frskjellige utgiftsgrupper er hushldningenes sammensetning nksh frskjellig Tabellen nedenfr vil gi et billede av disse frhld Utgiftsgrupper Lavere Arbeidere funksjnærer 0 +cd a) k cv c',,,; a) rt = a) 6 '::1 PI ;4 e: lat puz 51 4;31 P4 ' M CS 1,,,,, P' WC CS g -- 4J,-, CD,, I 4 øvrige funksjnærer 0 +3 P Ce, ;4 $4 32 CD <1,4 4 P-1 g -8 çz-i Tilsammen a) Fl al Ca CL) 1 4 1 Under 5 000 kr 5000 6 000 «6000 7 000 «7 000-10 000 «10 000 g derver '25 103 51 3 10 3 28 113 54 11 56 30 4 21 11 2 7 2 17 84 43 6 37 17 7 45 30 2 10 5 15 92 52 6 45 17 5 48 32 4 19 9 15 112 58 1 8 2 6358 7 43 10 Tilsammen 48 241 115 20 132 78 14 71 24 82 444 217 Ogsk hushldningenes størrelse varierer sterkt, et frhld sm tydeligst vil kunne illustreres ved mstående sammenstilling (Se tabellen næste side) Beregner man her det gjennemsnittlige antall persner pr hushldning, får man 531 persner pr hushldning når der ses brt fra scialklassene Fr de 3 \ scialklasser var frhldet følgende: arbeiderhushldningene gjennemsnitt 49 persner, de lavere funksjnærer 661 g de øvrige funksjnærer 5 20 Ved beregningen av det gjennemsnittlige antall persner pr hushldning har man tatt hensyn til de lsjerende eller andre sin har deltatt i familiens knsum en krtere tid av året, likesm man har tatt hensyn til familiens fravær

Antall medlemmer pr hushldning Arbeidere Funksjnærer Lavere øvrige Samtlige hushldninger 1-2 2-3 3-4 4-5 5-6 6-7 7-8 8-9 9-10 10 g derver 1 6 10 12 5 6 4 2 1 4 2 1 3 3 2 3 1 3 1 3 3 3 1 1 10 15 17 9 12 7 5 4 2 Sum 48 20 14 82 Tjenerhjelpen har spillet en meget liten rlle i de bushldninger sm undersøkelsen mfatter Bare 5 av de 82 familier liar hatt fast pike hele året Heller ikke har besøkende eller lsjerende spillet str rlle i disse familiers frbruk Fr få en versikt ver hvilken betydning disse persner har hatt har man beregnet hvr mange der vilde ha vært m de hadde bdd i familiene hele tret Man km cia til at samtlige 82 familier hadde beskjeftiget 8 persner med hushjelp g hadde 7 lsjerende g besøkende med full kst, 52 med delvis kst, mens 90 bare fikk værelse i frhld til det samlede persnantall betyr altsh disse persner lite Tabellen på side 2* viser gså at hushldningenes gjennemsnittlige størrelse tiltar med utgiftenes størrelse Fr t få et ensartet sammenligningsgrunnlag fr de frskjellige hushldninger har man mregnet hushldningene til frbruksenheter Man har ved denne -mregning benyttet den såkalte amerikanske skala, sm gså er brukt ved de siste danske g svenske dyrtidsundersøkelser Ved pstillingen av denne skala er der bare tatt hensyn til næringsknsumet Den verdi sm er tillagt de enkelte aldersklasser er flgende: Menn, 15 år g derver 100 Kvinner, 15 Ar g derver 090 Persner mellem 11 g 14 år 090 7 «10 «075 4«6 040 0 «3 c 015 Ved tidligere nrske hushldningsundersekelser har man benyttet den tyske skala, sm er pstillet efter hele frbruket Antall frbruksenheter pr familie blir efter denne skala 412, fr arbeiderfamiliene 376, fr de lavere funksjnærer 48, fr de øvrige funksjnærer 441

3 Hushldningenes inntekter Hushldningenes inntekter svingte fra kr 2 17300 til kr 18 25000 Gjennemsnittsinntekten fr alle hushldninger var kr 6 500:00 Av de 82 hushldninger var det 28 hvis inntekter lå under 5 000 krner, 17 sm hadde inntekter mellem 5 g 6 000 krner, 15 mellem 6 g 7 000 krner, 15 mellem 7 g 10 000 krner g 7 ver 10 000 krner Hushldningsinntekten er sammensatt av hvedpersnens inntekt, familiemedlemmenes inntekt s v Tabellene på næste side gir en versikt ver hvrdan den samlede inntekt frdeler sig på de frskjellige pster innen scial- g utgiftsgrupper De viktigste inntektspster er, sm man vil se, mannens inntekt, hustruens frtjeneste g barnas bidrag Sm str hvedregel kan man si at mannens inntekt spiller relativt størst rlle hs de øvrige funksjnærer, dernæst hs de lavere, minst rlle hs arbeiderne Likeledes ser man at mannens inntekt spiller sterre rlle innen de lavere utgiftsgrupper enn innen de Mere Dette siste frhld er vesentlig avhengig av den rlle barnas bidrag spiller Hustruens frtjeneste, sm gjeunemgående er nget Mere hs arbeiderne enn i de andre scialklasser, spiller, sm det vil ses av tabellen, bare i én gruppe ngen sterre rlle Barnas bidrag derimt har meget str betydning g tiltar med inntektsgruppene ; men dette er, delvis ialfall, bare et uttrykk fr at de familier sm hår barn sm er i den alder at de kan tjene, er rykket p i høiere utgiftsgruppe Blandt arbeiderne finner man således innen utgiftsgruppen under 5 000 krner alt i alt 5 barn sm var 15 år g derver på 25 familier Ingen av disse barn hadde ngen frtjeneste I utgiftsgruppen 5-6 000 krner var der 4 barn ver 15 år Gruppen mfatter i alt 11 familier I gruppen 6 7 000 krner var der 7 barn ver 15 hr, gruppen mfatter 6 familier, g i gruppen 7 10 000 krner var der 15 barn g 6 familier Betrakter man hvedpersnens inntekt islert blandt arbeiderne, finner man ganske jevne inntektsfrhld Det er vesentlig tilstedeværelsen av barn i erhvervsdyktig alder sm sprer inntekten så sterkt sin tabellen viser Blandt de lavere funksjnærer er det gså tilstedeværelsen av barn i erhvervs dyktig alder sm først g fremst bringer prcenttallene fr barnas inntekt i været g dermed gså setter sitt preg på selve utgiftens heide I gruppen 7-10 000 krner var der f eks 7 barn på ver 15 år g ver g 5 familier I gruppen 10 000 krner g ver 4 barn g 1 familie Blandt de øvrige funksjnærer var der, når undtas gruppen 10 000 krner g ver, alt i alt ikke mange barn på 15 år g derver, g flere av disse barn hldt ennu ph - med sin utdannelse gruppen 10 000 krner g ver var der 15 barn i erhvervsfer alder g 6 hushldninger Til nærmere frklaring av inntektsklassifikasjnen i denne tabell skal man nevne at der under mannens biintekt er tatt med all frtjeneste ved ekstraarbeide utenfr hvedstillingen Under frsikringen er regnet med sykepenger, erstatning fr' brand, tyveri, tilbakebetalte innskudd ved utredelse av,pensjnskasse, arbeids leclighetsünderstøttelse streikebidrag s v, Under gayer er fruten penger gså tatt nied naturalier efter den verdi de har vært pfert med I regnskapene

0 c0 0 c0 t-- a*, CO 00c0-4 M C- CO 0 krz,rcipmm -di ce) GO u, CO 'cr, c0 k r,:cidczi-;,zicti,-1 C) crs c5 c:5 cci '-I C1 M c, b pm k r-14 m c),1 CO -4 g a) ; 83 g:1 0,--, cn r-:1 0 a) ṙ C Z? r: a) SZLI i=2 = i tkid bl) C=, CD i: r'r-' 0 c CD c c),; GC,,1 i uz p ; 0)41 rts Pi 8 t k: -c:, c, b 5* UDWIOMIt 00= OC1 W,:ti N cc5,-1 64 6,,, ai k,-, c mm G4 00 m,00 cs) ul s' n 14 4 416 cf") ir) ut -4 t--,1 (45t': 0 --, cz 10 7 0 = 6 crz Cn m 4 cr) 0 cr, 16 Nte, k, m cc, m N 4 Nd6 iti ci 6 N N 0 t- 00 Cn c\-1,;\1,--i 0 N W N,--1 m k i c0 0 0 CY) CeD CO IC) cc5 d GO 6,1 GO VD Oi d 1+ VD It, GO 44 00U00000 d c; 6 ci t G4M CM = g a) s 03 s g a) w,w 0 a) T a) D cd Sz4 r, tlid -,-,, TX 4-) r-d C,, 7 U1 8 '':,, I c G::) - krtz 4 cupg 'CI pi 8 c::) ))00),CJ)e) =0 NtO kc' Nc; L--: k 6 cs5-11 mc cc N --1 1- N kkcmc -,tk, m 0 0 00 L-- al viciclic5666,-; ccp-00-4-1,, N N 10 MWGqOW CA krd CO 41 kl1,,t, N,--; 4 00 CO la, -Zvi cc t MM,0M M M Mc () WM * CO l-1 CC; CY'S C6 c6 rz N,-4 C4 CO N 10 0 CD --; 00 c ci al It, cf2, CT, 4,1 ei c '14 10 1, 00 00 cr) kttmiwn kn= cc5 r-4 cx5 c:5 Ok00a4cN C7i c:5 4 c:5 c:5 cli msc,m m, 0 k tz d,-i O NOOW4VM= k0ca) P:6 66 66 ta 43 i a) P ā) cz F4 g a) pl, g2, r, s bl) a) 4-, 4, -I > ;; t>,-44,0 0 =,; r-4, 1 t--- 0, - 1 c4:, 0 8,4 CD rw ( k A; - a c) 8 LCD knt-wc4w0,-w com,d4c1,-mwm c kc0000 iricti 00 4 00 kci 7--i ===cil=c110c0= C Z,r,I1 N 00 It CO 04 c CO 00,40 et,-4,c91k0:00,44 Ct, --1ai,-14tecicria5 I M 10 C t- 0 M a; 00=c001N(7,,,t,0 Cn IC c,--i C,t4 CO Mt--00WOW00 C4C-t--Muld10,1C4,' -di (560:566,4,-4 v-1 =, 11000=10,-,,d1 c,--1,-1 4 ccccclc m 44 kk- t- kö ko VS (=> II'S (Xi cci kc5 al Oc l V N CO r a) ;,, ' 4 (1) ce,, c1 PI -4 CD ;:f 10 rei Al SZ1 a) 74 7, I-4 c) CL) (1) ;4 CD a) D,,,, '',-, '47,,, cc, br4, w, : s4,0 :;:: 5) : c -4-, 4,,,-,,ei, _,:i 9 ce ;",:,, 1> 0,11) 0 c 4:2 cp ri q-i 0 = r0 cl 0 - R Pi $4 cl) g: =O a) 4 a)0 r U3,4:1 4' CC -- = W I:5 cg, 12) 1 Git) bil 4L+ 1) PI a) 0 w 7, 4',, ;21 14 0 CI 4JciS ce6,41; <1<1 C '"J cti CO 4 k 1,- t'- t--: 02 ai A 4) 0,, = ti,ce 74,, L-' 0,10eDMNM 14 k0 0010MC,ICN `141 C; CA C: 14 d cr, cmkkm 16 c:5 ce r-; 6,-4 0et, MWWknC4W 00004, WMC,It, c:i ci i r-4 c:5 km kici 6 6,-1 c5 a> 4) _ - c/2,zi, s, a) pt P,M pi 4) 6 a) cp CL) i4 4, r, af 4) 4 C $:1 ;4,d 7)' ' 70 4:I 47:; 0 s, " -4 gl rn c n 1=1 s:2 c e $:1 V, = PI 9 4 r, w,t 1 pl,44 PI 4ft, w G) r, z bil) PI p ;4 00 ;:l -', 22 0 1 es -k- as, s= 0 ce t 17:1Mp$3 1 ctm

6* 4 Hushldningenes utgifter De samlede årsutgifter itar i gjennemsnitt fr alle 82 budgetter kr 6 47926 Omtrent halvparten av utgiftene (kr 3 10392) gikk til mat, vel 17 pet (kr 1 12580) til klær, henimt 7 pct (kr 42455) til hus g vel 4 pct (kr 28452) til lys g varme Disse 4 pster slukte mtrent vel 3/4 av hele utgiften Utgiftenes frdeling på de frskjellige pster er, m man ser brt fra rent individuelle frhld, avhengig av familienes sciale stilling, inntektenes heide, antall familiemedlemmer g familiens alderssammensetning Det materiale sm disse regnskap mfatter er meget lite, g tallene vil ved en sterk pdeling bli påvirket av rent individuelle frhld, så at den typiske frskjell i utgiftsfrdelingen fra scialklasse til scialklasse g utgiftsgruppe til utgiftsgruppe ikke alltid vil tre klart frem, En pdeling efter scial stilling g utgiftsgruppe vil dg til trss fr dette ha sin stre interesse g er fretatt i tabellene ph felgende sider Disse tabeller gir til en viss grad et inntrykk av både inntektsnivåets g det sciale nivås innflydelse på frdelingen av utgiftene Man skal her peke på at den prcent sm matvareutgiftene utgjør av hele budgettet alt i alt synes å ligge nget lavere i de høiere enn i de lavere scialklasser, g at den innen hver scialklasse viser tendens til å falle med inntektens vekst Tallene viser dg frskjellige undtagelser fra denne regelmessighet Man skal her spesielt peke på de frhldsvis lave prcenttall i gruppen 5-6 000 krner blandt lavere funksjnærer g det hie prcenttall i gruppen 7-10 000 krner blandt arbeidere g lavere funksjnærer Det siste frhld skyldes ialfall delvis at denne utgiftsgruppe består av stre familier Tiregelmessigheten i gruppen 5-6 000 krner kan skyldes rent individuelle frhld, da den bare mfatter 4 budgetter Fr øvrig skal man peke på at de relative bligutgifter gjennemgåendé stiger med scialklassene, men faller med den samlede utgiftsstigning Helt regelmessige er heller ikke disse tall Man hefter sig spesielt ved at den laveste utgiftsgruppe blandt de lavere g øvrige funksjnærer i denne retning avviker nget fra de andre utgiftsgrupper innen sin klasse Sm nevnt har familienes størrelse ikke liten innflydelse på utgiftsbudgettets sammensetning Dette kan man- allerede se i de tidligere meddelte tabeller En sammenstilling av dette frhld gir videre tabellen side 10*, hvr man har gruppert alle familier med inntekt på under 7 000 krner efter familienes størrelse g utgifter Der er her ikke skilt mellem de frskjellige scialklasser, men da man har sett helt brt fra de høiere inntektsklasser, så vil tabellen allikevel til en viss grad vise frhldet mellem familienes størrelse g utgiftene Sm det ses stiger den relative utgift til mat g klær med familienes størrelse, mens utgiftene til hus avtar 'Frdelingen fr vrig vil tydelig fremgå' av den meddelte beregning Det har betydning å gå inn på de enkelte av utgiftspstene; man skal derfr betrakte disse nærmere g meddele endel beregninger sm vil være til støtte fr dent sm ønsker å gå nærmere inn på tabellenes detaljer Man befter sig her ferst g fremst ved utgiftene til drikkevarer g t b a kk Gjennemsnittsutgiften til denne pst var kr 10884 eller 17 pct av

7 t- CI 7 7-1 CO 741 C-7 e0 CD 1-7 f0 0,1 0 (X) Ct t- GO 7-1 00 L' c0 C7D CID Cf: u'd CO 0 00 Cq CO 1-1 0 CO 7-; gt; 00ci ai Ici ci kci c:5 c/d I es) c ìc c cez cn 41, cc, Cn = GO GO t- berd CO 0 4 ; -4 06 Ir: c:5 c:5 CNi kcd c:5 c:5 c:5 c\i,-; c:5 7-q G:D t- 0 0 cn (0 c0 c,'d cc, 00 eti t- GO 4 l O t- t- dl,c3 C( GO 0 0 00 0 ktj 41 00 cei ri kes c:3 c:5 ci c:5 F-4 c:5 (:3 ci (:5 77-1 t- u" 11" 00,t4 G, c0 = 00 t0 kr5 Cs, 0 a) Nc N C5, (5, c4,,:t+,lfs cx3 ;c5 ces ci c:5 CfS c:5 c:5 c/5 -:r 440t- CA 0 c0 xt, 0 04,00 -c,,-4 cs5 -:p1 ci c:5 c:5 ci ci r u'd u'd N c:5 c:5 cvi 7-1 CAc Vt 14 VD 7-1 0 00 kn N Cr, Cs, CO LCJ ced 00 œ CA C0 cn I,- '4 C: 06 4 c:5 ces c:5 c:5 cfs 8 0 C; r-4 C; I C; t-4 a, in (0 c,'d CO cyd 00 c0 cn Cr, 0 C0 CA ri (5, N N c4"kcv 1-1 t- 0, 44 44, G, C0 CC) 1t: CXD 00 wt 7-w C:D,t7 6-4 ci OÖÌr Cc:p c 'Tt, k -1, CC) VZ C 1 i CID Cn CC) r-1 icd Cn cl CO r 011C C'l ICZ GZD 4, 0 0 C5', GO VD c cn es) di t- N CA 44 r 0,1 00 t' CYS c1 06 c55 ci ci c:5 'ci t-: cri ci sp; ci t c CO CYZ VZ "II GO CfD 00 14 q CI4 cc cc C) cc CS CC) N,C", (X) = *c C 1C t- N ckc t- c:5 cy5 c:5 t: c45 cvs 00 )c6 tri cc5 cc; ci cc5,d; Cn 0 1CD Cn QIOD C NOet, t 7-4 Cn G,1 C:1 7-4 C0 CA t- GO t- GeD c0 0:> I, Cs, 00 t-:,-4 (:5 c:5 cei Ici t-: cri kei cei N C" CfD t" C:D CID 00 r-q gt? C:1 7-q GN1 01 t77 VeD COcq It- CA Cg u'd c t-- 00 cri 01 Cn N N 06 CC) Cq CC) VD CsD 741 0 c- t-7 C1 t-7 VD C- 7 0 OD l' CD 0 00 0 G,,t1 c0 ctl 1 N C5 c/i 00 cvi cg5 ci cs5 c: ci C7i 71; cci cf5 cii kci csp c c k kcd Ct GO GO CO r c L' GN1 C: th, c 7- r-q 7-4 7-71 7-1 C>1 CYJ cl cci es, c,d * a) cc c cf) cez I œ u c ce,cc cr, 01 GO 00 0 GO kc' =71 0 9) 06 06 16,t+ th7c/s CX5 CYS C7i kri cf3 ci ici 01 G\1 V, 00 CC LCD CO r c tti r G1 00 E bi P u:11 01 7-1 N 01 cs3 "4' x 9) i pw, 4 1 Z CD W,,,,-, + D - : 0 ;m W SI' a) ' -4-, - -, a) c) 49 : : P4' :,c1,0 4, 4) 71 4) ND ta= P4 : blp F5,, -4 0 4 a) -- p, 4D ":, I, 4 r-4 r,, --4 = ' Cl)!1, 4-4 -4 a) '-4,-,-4, ;,,,, bz p, PI GQ 1' TL' CL; "Cl 06 4-4-' 4) 0) tif, +D ;,, ad ::1 PI,-8 ter! E GO 4 0) 1,, CDOE ;4 p:,,, QU, a, 15 r, ct) rri r a),,,, 4;4 4s),,, 0,, 4,,sz -,,, 5_ W 83,,,,,,,, c a) ;:l 'Fi' -,,,, k 44 (3) cr, -,,,, a, a),- -,, 1:40,,- g 0) $,,-4-,,-4 =1 4 ri) 4-4 +D 71,,W =,f, a) ap a-3 ;,,, _ cd t> tte CL) p, 4D -4 a, Ct 1-4 cp 0 >», cd 4-, a) 4,w cd 4-, -- a), g; g; :4 p E=744 I:: cl) (2) 785, PLI 4 g ZS? 1p14 -i 1 4 1 4 '11:1 1-4 174 N n't cc 44 rj

I -w 0 c, 0 p I 0 0 0 0 C' I pw C, c, C) g C' brs 0 0 R, 0) cd ce k d CV Ot 8* CO1CDCV OCOCC00t Q kc C0 C74 cr, av 4,1 c 0 kn 1-, 0;) 0 CA 41 ce C) C6 106 CY') r4 cri 6 ca c?--4 -;ti c g, (3-,a c \I CO CID 1-1 CO al t- C k LCD Cr) 0 CYD,f11-4 r 0 00 CD CV l' CD ri CO ri CO CK) CA) di C0 41 c0 t- GO CO CO CA 'di Cf),t, 0 It 0 Ck) ri 00 C0 t: t; Cr; -i CZ 0 cr3 cc; c6 t-: cc; cri N:,-1 ci 11 cri,--,,--4 t-- t- cc),--1-14 CT) 0 CYD CfD r 01 led r CNI Gi 0 r CC: t'' N N Cr) r-i N 1CD CO 4 ri CfD r-i Ct, 1 aq c4 CO 00 CO (:::, kn kn CO CD kn t Cg kn CV 41 c0 00 C 0/ C/ CeD Ct 1-1 C- CO N 1-- 1CJ 44 GO CA CD C Ol,4 6 ai cc; -4 cri 6,--; csi, 6 6 ai cci i-4 ai ONC*0KPCNCYJ =NCO C,, ICJ CO CM N N VD CO 10 C 1 = C0 CO -1 r-4 GNI GO C*0 VD 0014101C0C0000 -z 44kCtá ci cri )6 5 t- ud c GM c t CD N CO CO 0 '711 N *-1 *71 N 41 0 CV di 0 0 0 CTJ cr) kn t" kci -4 6 a3 6 cri cri,141-1 r-i 00 CO N 41 41 Ct CO t 0 LC) 0,F,C:)0cf)04100 41 0 C0 GO CO CO CA kn r, C di I, 0 C5) cc; a5-4 ui) ai --- 06 6 ai CfD r-i IL' CT) 0 N C0 CO CY) ' 4 V C7) r-i N N,i,,0 CfD N Gi "Ctl `II 10 C1 CO CO ZN CO rri rii-i t N r-i r C\1 C:n I pba Q rti CC I -% LC I I _ba a, rcs a 8 <=3, å,-; tit p,?) d CO CO :11 C C0 l' CV '4400 C" I tt, CO ln 10 in CYJ 00 T GO a, C r-4 tt 0/ CM CZ GO In 44 C- t- CI'S Ci C\i,--7 06 ci ci ai ci cd a3 kj-5 ai kti cr3 ai = cm,--1,7n C 1-, `1 1,t 6- ai 6 krz N G0 gd, LCD 1-1 L' 1CD CID 7-1 N 'Tti I-I C- C,1 d4 CO 00 0 CV G',1 C,', 44 r- CD 1, CO It- CD C, C5') In CD cf,co L t CO 4,Ct r-4 N C GO CeJ C7/ 4-1 cri a; r3,--:1 u-) kri cri a3 Ci) ai 6 kd 6 cc; t- 06 ai crz in4,r+ c 1-- 1-I t" t" L'' C,C) ff'd t L" r-i N 00 C,1 r4 r i,t, N 7-I v-i?-i -4 r-1 CO -4 CIDO,"%t 0,1 ri Ci, ICJ 0 00 C: CI IC/ CD In CO C CD 00 00 1,- 1--1 CO 0 C C CO 1--1 Ct 0 IC/ VD C- ICS 6 ar3 ai ai Cr*: N: Gi 06-1 r-:1 1--: Oi k C3 CC; 6 CZ CM CO C 10 GO 0"J 10 '111N CD N dq CC C'D CO CO CC v-4 CO N N 1-1 r-i r-i N -4 414 C) CD r-i C-i 0,1 0 0 0,1 C- N In In C- 0 CD 00,-40 CO1000400 1" C/ CO C- r-i 0 C; CC; r:1 t`: cc; 6-4 )6 c6,-:, 16 cc; 6 csi k ri al 6 c c l" O tr, in 00 C CO t N 1-4 In r-i ls' N v t4 N 1-1 CV cq (= C0 0 C CA 'et, 0 10 CO a/ r, /C/ 00 00 C/ CD r 0 0,1 1,1 C CA GO GO 0 1, 0,1 tt, 1-4 ca 6-4 k ci cri cri, N: cci 41,-1 cö kci ai N: cri ai c- k k t- Qc -,ti c GO M C 0 CC Cf D 1CD 0 ) t' 1 10 C4 CfD,- 1-1 ri--4 't,ri1 Ci 1,-IC00Z000/ 0G,i1/4-JC/C00,1C-00C0 41,4 1-4 0 0 0,1 CO C3/ CO 10 00 In CC) 0,1 0 C/ `11 rcik et: N: 5a W CC; )c-i krs --1 4, cri ci ai ai t-: cd N: kci k ri cci N, cm c,r N CA GO t Cb CO CO LC C C0 N 14 `4, CO C\1 1-4 r-i r r-4 CID -4 4 =,0 41 ri Ct 1 41 av N k kr) GV 41 4111),-, It CO CD 41 ri CV 41 1, 0 CY) 4 Ci1 Ca 0 C0 Cl kn a), g C: CC; U; r: ai k 6 ai 16 ai ad cri cri cri a; ci,ti CfD 0 GO C) 11 Cf) CO CO `Cti cti 'ZI, C0 N 10 r ' r-1 IL" GO CO C\1 r-4 T r ril '-: W N å k t- -4, 00 C001000 CO C Ct t tti 0 CTJ C 44-4, t- k * -44 t-, c,) C- QCO CO CO 0 0 af -P-: 1 ca kri esi 6 ),6 cri a3,1; CC; ; r3,t; --1 t-: tz rz cli ec; _,:i c a;) --I L-- 01 L' 0 Ct C 0') ird `CV r-, r 0 Cfj N N aq r-, v-,1-- r-4 V W N,h bi3,w Pi :1 i : : rt:1 as a) p-4 : pcz E Q a) : +, r : -4-D a) T,:,;,s4 gm its) bp 4 4-1 a) -bp 0P1 p, : bp 7-1 trj, P4 0 Pi CD 4- CD b : -I- g ci-i p- A OD OD F $ PI P ;4-4,CL) rai,4 C d,, 0?,, -8 r;,, - cp, tp 4, 0 PI bp p cu bn r, 4 = $4 CO rt:1 t:4) -7 4) Pi ci,' -, P1 Cit a) '-' Cl),-( a) ;,,_ r-i, 74 Ct/ '10 EE 0 e4-4,_, CD Pi elf, 4,Tti c 1:3) QIU P rw ',1 bi),,, rr'a PI -4, a), g 4, r4 c,,- f-r4 bin CD c3 IQL) J4-1, r4 CS Sri hi), CD c C, cd - 8 r-a 0 4z pw td i,0 CD P' Pc1(41-4E-IpT40(ncwi-4(4s-? 1-4 -4,-4 1-i -- - 1=41 ' '-4 1--41 )-I --1, -1 k 1-1 0-4 k k k k r be

ci 0 kri tc) '6 00 0 CC CO CO cti cti GM N -4, c cri ci t" 1L' 0 0 ci t-: C3 r CO 0 cli ci 9* 0 N CD C0 N GO GC CC C 0 03 kt-d t- CD CD 00 kt-d 10 1CD N N In 0 03 41 0 tco /-1 GM O C; Gi 06, kti kci 4 csi c; 6 N: C3 c 41 kn L" C0 N 0 cr 1-1 41 T-1 N VD VD CD 0 VD 0 0 CO 0 CC 03 VD CC CD r C3i Cti ai ai 6 6 ai CO kn O c; CO 1-0 06 cr) Cr, VD Cti t- r `47 10 C Ci I-, 1 CC C3 0 0,t1 all 1-4 r d r 10,-1 ai N N N 0 0 c0 0 CP 14-, 0 03 C3 c c c ai gi 6 iti c; 6 vi,-i C VD 0 CD CA C 03 0 s 03 C CD CD GM 03 CD r 0 C) kr) r C N N N 4 ci GI --i CO N -;t1 0 c,-i GM Csr, GM CM VD I- kn t- Tti -4 6 -; c; c; cri c; 03 0 0 0 C r T GO C) N GM 1C ked to 0 0", CY) 0 VI CO CC CD C, to C! CM ri t C,t aq N 1-4 1--i kn 0 6 6,4 c'd ce3 \i ccs,--+ 6,-4 csi ai r-i 6,-- s-i (xi d kr) -1 0 ei1 N r C CO 1, kez c c c aq VD GM 0 C53 r-f C3 0 C 0 C GO C 0 0 4 0 r-i VD VD N c0 N r,ti 0 al r-:1 a; ICS Cti al 6 6 ci 4 ci r--:1 6 d ai 6 c; VC i-i 0,, 0 c; r-f 6 r4 GM CD CO CO 00 0 CO 0 G, 1CD N VD NI GM CDI 0 t- c0 N t- CS) V GM kcd V) GO N N 41 03 C 0 LCD CD CT) CO 0 CD Ci ï :A C "-I CC; 1; i--; Gi i--; 1-; CA ai 6,-1 6 6 ai 6 6,-; t c, CO CD 11 crs * c, I,: -11 cr3 0,-- al r-; 1-1 al )c: c c", cc, - 0 t- c ex, C cr, v c cn 03 cit G4 0) CA r C3 0 CA CD O CO CO CC; kti r-i,t; 6 c> ci ai 6 c; 6 i4 ai 6 6 c>,-, 0 0 t- 0, 1-- (:::, c% (3-,I 1-- 04 c t-- N e0 Gq 0 1L VD 1-4 C7, I-, t- CO t- G', 0 4-, 00 CT, CD,I) kn G, CO a', 0 ai VS Cti GNi-4 4 1-4 /-1 kci 6,-c; -; 6 ai 6 6 0 In cr3 ai VS k VS r-1 0 i-i c c c 6 ai ai cti 6 CD r-1 0 VD CD N 0 03 00 kn 0 VD CO kt, 0 CD I, 14 p-4 6 c; 6 6 O O Ci COCA0314DCOCD030044 CD CC 00 kt", ts C75 03 t'f,, t4 r c-6 tti IrDCC3rC00=NO C- 11-) 10 0 GO 0 CO 0 Cri 74 ai kri Vi --; ai,--7 6 ai,--i c;,--1 6 6 c4,--i cm O O C; O 1 1 LCD 41 GO C GM 03 GM 41 GN VD 00 CC 1CD N 0 03 GO 1" 00 0 CD 0 C GO 00 N O 00 esi cc; )43 4 cri 6 c; c:; 6 cci d kr'd CC C GM CO 0 C 03 CD VD 0 43 GM X, N 0 CD GM 0 03 kt") CD 00 zi4 00 G 11 GM r-4 0 0 00 c6 ci 4 ai c; 601010001 O kc O O r-i O,W 0 7),-W 2, w 4 s a) s : -it, a) a) -S s,- 0, az a) :b 4-4 P $-4 ce pc1 725 p, t Pi,4 a) s 0 t -, a) ''' - cp Ps ws::i 71 "' O a) 4 ei, : f4 P4 4) M 6 al) CD CD,-, -4 44 4-, 4 -, b0 $::,,-, I, a) ii:71 ri r/,- a ) t -+- ;-4cd 1 :,az - P 4) ;, g t,0, *a5 bn 0 M -4 4, 7,:, 0 0 74_, cl, Pr, ii4 CD zac c) (1) 7:4 I f, 4) ii +D ri 10 ; r4 a) 'f=-1 ilj a3bp,b4 c1-1 CL) g, ) CD a)ez, cp a) be cd 4,-, P--,,-,,4 m P3 cl) 4-4 -4 4-) -4-, rn * '-' 1-4 ce 24 cf, r eld '8 a) r8 t cd 1> bi) r PIP -4-4 P- t t>, ce -4, 4 pw al - - -, 42 gt-i 4'4,:c) 1:0 Pw xc W 4 pg ' ), s _,1 )-4 4 04 ''' 1 1fl 1;41 )1 '-'1-1-1 1-4 /-1 )--i i-i r-f,-4 I-4 i--1 t--1 1--1 k 01 1,--1 k )'--1 Ai!XI k C G) ca

0* Hushldninger besthende av: Relative tall 2-4 Persner 4-6 persner 6-10 persner 2-4 persner 4-6 persner 6-10 persner Tilsammen Tilsammen Pet Pet Pet Pet A Kjøttmat B Fiskemat Mel, C smør, st, egg D Bred E Mel g gryn F Grensaker, frukt, ker KCr lnialvarer, in v H I Andre næringsmidler Frtæring utenfr hjemmet 57876 18475 70670 20883 8956 25155 17905 755 56 35 63909 19959 85143 31744 10947 30498 24124 965 3768 65130 24191 1 01699 44494 15852 32694 29959 1053 1976 61745 20360 83184 30352 11300 28844 22977 900 4102 2557 816 3123 923 396 1112 791 033 2358 736 3141 1171 404 1125 890 036 2054 763 3208 1403 500 1031 945 033 Sum matvarer 226310 2 71057 3 17048 2 63764 10000 10000 10000 10000 249 139 063 2341 772 3154 1151 428 1093 871 034 årsutgiftene Av disse kr 10884 gikk kr 5 9 80 til drikkevarer nydt hjemme, kr 320 til drikkevarer nydt ute g kr 4584 til tbakk Denne utgiftspst varierer verrdentlig sterkt fra budgett til budgett, g tallene viser ikke ngen bestemt tendens hverken m man deler budgettene efter de samlede utgifter eller efter scialstilling Et nærmere billede av hvad slags drikk utgiftene er anvendt til vil man kunne få av flgende prcentberegning : 156 Pr hushldning Selters ' brus Writerøl g` maltøl Alkhlsvakt øl, landsl etc Bayer-, pilsner- - l V in fruktvin Brennevin Tilsam men Pet Pet Pet Pet Pet Pet Pet Samtlige hushldninger 589 2095 2577 1859 1908 972 1000( Derav i Kristiania 685 2306 2446 1664 1894 1005 1000( - - Bergen 424 1733 2802 2194 1932 915 100( Utgiftsgrupper, Under 5 000 kr 242-2055 2938 2275 1632 858 1000( 5-6 000 kr 251 23,60 2202 2092 1952 1143 1000( 6-7 000 <( 415 2566 1762 2016 2307 935 1000( 7-10000 s 801 2036 3084 1768 1638 673 1000( 10 000 kr g derver 2003 567 3135 176 2237 1882 1000( Erhvervsgrupper Arbeidere 216 2192 2613 2078 2014 887 10001 Lavere funksjnærer 669 2732 2031 2164 1461 943 10001 øvrige funksjnærer 1623 793 3324 698 2280 1282 10001

11* Til beklædning var utgiftene gjennemsnittlig sm før nevnt kr 1 12680 eller 17 pct Denne utgift varierer sterkt g temmelig uregelmessig innen de frskjellige utgifts- g scialgrupper (se tabellen nedenfr) Hvedpsten er frdelt på, følgende underpster : 1 Ferdige g bestilte kler 2 Teier, sysaker g sylønn 3 Andre manufakturvarer, herunder håndklær, duker, lakener, sengklær s v 4 Nytt sktei g annet fttøi 5 Vedlikehld av sktei Pr hushldning Ferdige klær Teier g sysaker Andre manu - fakturvarer Sktei Vedlike - hld Sktai A nskaffelse Tilsammen Pct Pct Pct Pct Pct Pct Samtlige hushldninger 4678 1937 605 1814 966 10000 Derav i Kristiania 5095 1774 618 1738 775 10000 - - Bergen 40,35 2188 585 1932 1260 10000 Utgiftsgrupper Under 5 000 kr 4247 '2097 536 1948 1172 10000 5-6 000 kr 4929 1798 660 1688 925 10000 6-7 000 4577 1838 534 2092 959 10000 7-10 000 c 4745 1762 749, 1828 916 100 00 10 000 kr g derver 5061 2366 462 1314 797 10000 Erhvervsgrupper Arbeidere 4763 1735 610 1871 1021 10000 Lavere funksjnærer ' 4301 1943 568 2097 1091 10000 øvrige funksjnærer 4931 2357 636 1369 707 10000 Til lys g brensel gikk 44 pct av samtlige utgifter De relative utgifter viser efter de tidligere meddelte tabeller en tendens til lå falle med stigende utgiftsgrupper En avvikelse fra dette frhld finner man fr den højeste utgiftsgruppe blandt øvrige funksjnærer, sm har brukt frhldsvis nier på, lys- g brenselsknten enn ngen av de andre, et frhld sm henger sammen med disse familiers rummeligere bliger Arten av belysningsmiddel g brensel varierte nksh meget fr de frskjellige hushldninger Alt i alt kan man si at utgiftene til elektrisitet tiltar med familienes velstand, g at der er en tydelig tendens hs de mer velstående familier til bruke relativt mere kks, meus de mindre velsthende i større utstrekning har brukt kull g ved, frhld sm følgende beregning vil gi nærmere plysning m (Se tabellen øverst på næste side) Sm fr nevnt er alle utgiftsbeløp pfrt nett Utgiftene til brensel er altså redusert med de kmmunale brenselsbidrag Disse bidrag var i Kristiania gjennemsnittlig kr 4500 g i Bergen kr 9900 pr hushldning Brenselsrabatten betyr fr Kristianiafamiliene en besparelse ph 16 pet g fr Bergensfamiliene

12* Pr hushldning Elek trisitet Annet Kull Kks Ved Petrleum Gass Tilsammen Pct Pet Pct Pet Pct Pct Pet Pct 745 Samtlige hushldninger 2856 3347 369 1180 1001 502 10000 Derav i Kristiania 923 3051 3746 426 603 747 504 10000 - - Bergen 383 2460 2536 254 2355 1517 495 10000 Utgiftsgrupper Under 5 000 kr 5-6 000 kr 6-7 000 7-10000 10 000 kr g derver 1080 2187 4107 685 819 580 542 10000 731 2585 3848 380 1390 570 496 10000 553 3525 2694 515 1463 718 532 10000 1100 2183 3752 '213 12 19 925 608 10000 '215 3914 2234 041 1116 2144 336 10000 Erhvervsgrupper Arbeidere Lavere funksjnærer øvrige funksjnærer 1115 2281 4100 590 794 527 593 10000 745 2680 3118 296 1867 835 459 10000 155 3920 23340761233 1893 389 10000 en besparelse på 43 pet, fr begge byer tilsammen 25 pet Fr de 3 scialgrupper blev utgiftene til kull, kks g ved gjennem brenselsbidraget redusert med henhldsvis 27, 28 g 17 pct Utgiftene til vask g renlighet utgjør i alt 23 pet av alle utgifter Utgiftspsten ligger relativt nget højere hs øvrige funksjnærer enn hs arbeiderne g de lavere funksjnærer g synes å være stigende med velstandskrav Frskjellen mellem seialklassene henger dg fr en del sammen med den måte behvet fr vask g renlighet dekkes på Det viser sig nemlig at utgiftene til vask av ti g hjelp til vask g rengjøring utgjør en meget mindre del av hele utgiften til vask i de laveste enn i de hieste utgiftsgrupper I de laveste utgiftsgrupper var denne del av vaskeknten 20 pet, i de hleste hele 56 pet En mtsatt tendens viser utgiftene til såpe Denne frskjell skriver sig fr en str del fra at vasken i de lavere intektsklasser i større utstrekning enn i de højere besørges av familiene selv Fr samtlige budgetter falt 60 pct av utgiftene til vask g renlighet, på innkjøp av såpe 33 pet, fr vask g hjelp til vask 7 pet Utgif tene til innb var kr 18403 eller 284 pet av de samlede utgifter Herav gikk kr 5355 til anskaffelse av møbler, kr 3187 til anskaffelse av glass- g kjøkkenti, kr 9861 til andre anskaffelser g reparasjner Det nevnes at utgiftene til sengklær, gardiner, dekketed s v, sm i almindelighet regnes med under denne pst, ved denne undersøkelse er tatt med under beklædning Dette må man være pmerksm på når sammenligninger fretas mellem denne g andre undersøkelser

13* Utgiftene til helsepleie varierer, sm det vil ses, gså temmelig sterkt, aten at der kan påpekes ngen bestemt tendens Det synes sm m disse utgifter relativt sett er nget større i de høiere enn i de lavere scialklasser Ved bedømmelsen av disse frhld må man imidlertid huske på at mange av familiene i de lavere utgiftsgrupper std i kretssykekassen Dette vil naturligvis bidra til å senke utgiftspsten helsepleie Frenings- g frsikringsutgiftene er ganske betydelige, nemlig kr 18838 eller 291 pct av årsutgiften Gjennemgående ligger denne utgift relativt sett hiest blandt øvrige funksjnærer g lavest blandt de lavere funksjnærer Ngen bestemt tendens fra utgiftsgruppe til utgiftsgruppe kan man derimt ikke iaktta Utgiften er j gså sterkt avhengig av rent særegne frhld fr de enkelte hushldninger Størstedelen av denne knt er frsikringspremier, ca 66 pct av det hele, dernæst freningskntingent 26 pct Resten var bidrag til syke- g begravelseskasser Et billede av disse utgiftspsters relative stilling innen de frskjellige inntektsgrupper g scialklasser gir flgende tabell: Fagfrefinger Brandfrsikring Livs- g ulykkesfrsikring Annen frsikring Andre freflinger Sykeg begravelseskasse Tilsammen Pct Pct Pct Pct Pct Pct Pct 2354 Samtlige hushldninger 216 823 436 6061 110 10000 Derav i Kristiania 2899 215 1022 298 5434 132 10000 - - Bergen 1562 216 536 d36 6973 077 10000 Utgiftsgrupper Under 5 000 kr 5-6 000 kr 6-7 000 g 7-10000 «10 000 kr g ver 384415617 01 587 3657 055 10000 4361 173 743 289 4402 032 100 00 2452 255 730 269 6194 100 10000 1331 105 856 375 7245 088 1d000 637 396 149 615 7954 249 10000 Erhvervsgrupper 5246 A rbeidere 138 1723 366 2485 042 10000 Lavere fuuksjnærer 556 402 387 574 8022 059 10000 Øvrige funksjnærer 374 205 151 441 8630 199 10000 Utgiftene til ga v er varierer, sm rimelig er, verrdentlig sterkt, både med scialstilling g velstand Alt i alt er kanskje den relative utgift på denne knt litt større i de højere scialklasser enn i de lavere, skjent tallene ikke viser ngen utpreget tendens Utgiftsgruppen kr 10 00000 g ver blant de øvrige funksjnærer viser lier et usedvanlig heit tall, men dette skriver sig fra at en av familiene det år liar vist sig å være usedvanlig gavmild Trekker man

14* denne familie brt fra gruppen, sh frandres prcenten 409 til 27, en prcent sm fremdeles er høj, men sm dg er frhldsvis rimelig Under utgifter til intellektuelt ierned går utgifter til barnas undervisning, aviser g bøker g papir, prt, telegrammer eller lignende Alt i alt utgjør denne pst 225 pct av samtlige utgifter Størsteparten falt ph barnas undervisning, nemlig 56 pct av hele knten, 31 pet ph' aviser g bker g 1 3 pct på', papir, telegrammer g prt Den relative utgift til disse frmål ligger nget Mere i de vre enn i de lavere scialklasser, men frskjellen er ikke påfallende str Fr et par av klassene bringer rent individuelle frhld prcenten urimelig heft p Det er f eks tilfelle med klassen «øvrige funksjnærer» med en samlet utgift ph kr 10 00000 g ver Den mfatter 6 budgetter I et av disse var utgiften ppe i ver kr 3 00000 (en sns studiephld i Amerika) Ser man brt fra dette budgett, senkes prcenten fra 675 til 212 Fr de øvrige utgiftspsters vedkmmende skal man nøie sig med h henvise til de tidligere inntatte tabeller Sm nevnt venfr har man ved denne undersøkelse hldt de bkhldermessige pster utenfr de rent hushldningsmessige regnskap Disse enkelte inntekts- g utgiftspster er behandlet særskilt, g man meddeler i nedenstående tabeller en versikt ver dem fr de frskjellige scialklasser g utgiftsgrupper : Inntekter Utgifter Pr hushldning Lan Uttatt av bank Avdrag pa ran Utlån Innsatt i bank Tilsammen Tilbakebetalt av Tilsammen Er Samtlige hushldninger Derav i Kristiania - Bergen 5532 5914 115 11561 107 4434 9508 184 14126 023 7339 7339 247 9603 10476 8166 11617 11779 11351 21327 22278 19764 Utgiftsgrupper Under 5 000 kr 5-- 6 000 kr 6-7 000 c 7-10000 10 000 kr g derver 5821 639 6460 036 6547 1294 435 8276 5233 2030 7263 243 4055 9031 13086 011 5714 39875286 45875 571 7226 1000 7064 9175 46364 4521 7592 8866 22846 31611 11783 8592 16173 32032 78546 Erhvervsgrupper Arbeidere Lavere funksjnærer Øvrige funksjnærer 5767 3547 154 9468 021 6142 1628 7670 182 3857 20295 143 '24295 '297 5305 5437 30288 5650 20395 19536 10976 26014 50121

Man meddeler 0, de følgende sider ngen beregninger sm viser frdelingen av utgiftene til frskjellige slags matvarer innen de frskjellige scialklasser g utgiftsgrupper Prcenttallene i disse tabeller varierer fra utgiftsgruppe til utgiftsgruppe g fra scialklasse til scialklasse, men både inntektsfrhldene g scialstillingen synes :1 ha hatt mindre innflydelse ph denne utgiftsfrdeling enn man skulde ventet Man ma her gså ta i betraktning at materialet delt p på denne måte gir små tall, g at spillerummet fr prcenttallene derfr kan bli meget strt, uten at det behøver å tyde på typiske frskjelligheter Fretar man en deling av de frskjellige matvarer i animalsk g vegetabilsk føde, finner man at der alt i alt gikk 604 pct til animalsk ferde, 39M pct til vegetabilsk Disse prcenttall hlder sig mtrent ufrandret fr de 3 scialklasser Utgiftene til animalsk næring var hs arbeiderne 606, hs de lavere funksjnærer 604 g hs øvrige funksjnærer 600 pct av samtlige matvareutgifter Innen de frskjellige scialgrupper svinger prcenten fr animalsk næring fra 586 til 618 Ved de beregninger man hittil har meddelt har man utelukkende betraktet utgiftene pr hushldning Da hushldningenes sammensetning naturligvis virker frstyrrende på sammenligningen, har man i tabellverket 6 g 7 beregnet utgiftene til de frskjellige matvarer pr frbruksenhet innen frskjellige utgiftsgrupper g scialgrupper Sm man vil se av disse tabeller varierer matvareutgiftene med inntekten, uten dg i vise ngen bestemt tendens Det samme er tilfellet med den frskjell sm man kan iaktta mellem de tre scialgrupper Ved de enkelte utgiftspster vil man naturligvis finne at scialstillingen delvis gjr sig gjeldende, men frskjellen mellem utgiftene pr frbruksenhet er dg gjennemgående ikke betydelig 5 De frbrukte varemengder Opgaver ver de frskjellige mengder sm blir brukt i hvert budgett finnes i tabellverket 3, 8, 9, 10 g 11 Tabell side 20* gjengir hvrdan frbruket stiller sig pr mengdeenhet innen de frskjellige utgiftsgrupper g scialgrupper Man skal her minde m at tabellen ikke gir nget billede av et nrmalt gjennemsnittsfrbruk Fr frbruket i 1918 1919 blev nemlig fr mange varers vedkmmende sterkt påvirket av de ekstrardinære frhld sm krigen hadde ført med sig I størstedelen av regnskapsåret var der således fullstendig rasjnering av brd, melvarer, sukker, kaffe, te g delvis melk 6 Kstens næringsverdi Man har søkt å bestemme kstens næringsverdi g det daglige næringsfrbruks innhld av eggehvite, fett, kullhydrater g alkhl De reduksjnstall sm er benyttet ved beregningen er velvillig meddelt av Universitetets fysilgiske institutt I beregningen er tatt med alle mat- g drikkevarer undtagen det sm er nydt utenfr hjemmet Dette siste frhld spiller dg liten rlle Beregningenes hvedresultater er meddelt i tabellen på side 22* A v denne tabell

- 16* Samtlige hushldninger Arbeiderhushldninger med utgifter på: Under 5 000 kr d-0 000 kr 6-7000 kr 7-10 000 kr I alt Pet Pet Pet Pet Pet Pct Matvarer A Kjøttmat 1 Ferskt ksekjøtt 2 - kalvekjøtt 3 - fårekjøtt 4 flesk g svinekjøtt 5 - annet kjøtt 6 Salt, tørket g røket kjøtt 7 flesk 8 Kjøttdeig 9 Opskjær g pålegg 10 Middagspølse 11 Andre kjøttvarer 12 Kjøtthermetikk B Fiskemat 1 Fersk trsk 2 sei 3 makrell 4 hellefisk 5 sild, småsild 6 Annen fersk fisk 7 Salt trsk 8 Spekesild 9 Annen salt fisk 10 Klippfisk, tørrfisk g røket fisk 11 Lutefisk 12 Andre fiskevarer 13 Hermetiske sardiner g ansjs 14 Annen fiskehermetikk C Melk, fløte, smør, st, egg 1 Nysilt melk 2 Nysilt melk til redusert pris 3 Skummet melk 4 Kndensert melk 5 Annen melk 6 Fløte 7 Slum 8 Margarin 9 Fett 10 Kumysst 11 Gjeitst 12 Nøkkelst 13 Pultst 14 Schweizer g gauda 15 Annen st 16 Egg D Brød g kaker 1 Finsiktet rugbrød 2 Sammalt brød 3 Annet brød 10000 2414 538 038 099 172 060 272 274 470 242 130 074 045 10000 2382 606 038 079 076 048 251 322 495 268 112 068 019 10000 2375 391 011 074 151 099 252 325 584 285 101 078 024 10000 2253 555 023 067 084 012 249 310 571 213 087 047 035 10000 3175 621 029 036 143 025 280 371 590 619 258 195 008 10000 2532 554 028 067 108 049 257 332 546 339 137 095 020 820 771 690 675 754 735 073 062 042 044 068 056 086 091 075 036 033 067 090 089 0891,08 123 099 033 022 023 012 071 031 059 072 065 0 50 062 065 102 079 043 031 072 063 019 016 006 018 021 015 033 045 032 035 030 037 013 014 005 003 007 009 073 077 048 041 055 061 025 035 020 012 025 026 102 075 106 126 072 089 059 047 063 082 082 063 053 047 073 077 033 054 3070 3142 3230 3062 2858 3089 596 579 640 488 463 555 239 341 372 273 102 287 043 033 053 047 067 047 172 212 209 252 160 206 020 018 028 002 014 213 208 290 250 239 239 333 273 291 348 322 298 710 783 642 766 809 754 049 053 050 035 032 045 019 013 019 026 024 019 178 106 138 080 098 108 009 005 007 014 015 009 017 016 023 027 044 025 059 042 063 097 082 063 109 110 093 063 109 099 304 350 312 294 292 321 1156 1177 1078 1242 1250 1180 358 413 313 417 394 387 429 423 414 487 533 454 041 045 049 067 035 047

Lavere funksjnærhushldninger med utgifter ph: Øvri ge funksjnærer Under 5000 kr 5-6000 kr 6-7000 kr 7-10000 kr 10 000 kr g derver I alt 5-6000 kr 6-7000 kr 7-10000 kr 10 000 kr g derver I alt Pet Pct r Pet Pet Pet Pct Pet Pct Pet Pct Pct 10000 10000 10000 10000 10000 10000 10000 10600 10000 10000 10000 2953 2160 '2178 2532 2214 2379 2616 2071 2051 2117 2150 1139 386 443 637 933 613 317 426 319 434 394 050 043 023 049 021 037 188 110 082 030 067 264 109 114 124 428 158 183 035 122 093 104 086 165 114 152 122 331 099 5 28 423 406 057 056 021 067 023 045 012 137 175 092 108 473 404 283 382 240 351 160 156 240 200 201 230 272 272 223 143 241 206 121 091 205 169 481 323 445 475 284 428 1098 558 175 206 327 047 146 157 222 027 155 023 163 094 113 104 070 179 203 115 046 144 041 114 074 110 095 032 072 071 062 011 059 014 020 013 056 038 024 005 032 024 058 026 043 132 138 155 137 1084 1005 774 1036 917 940 531 870 998 895 879 154 101 070 098 222 106 032 100 075 076 074 192 118 065 138 176 119 095 159 071 084 090 053 103 077 117 023 087 092 036 065 076 071 018 004 048 045 043 037 071 015 036 031 035 082 110 038 052 027 057 052 063 044 039 044 266 160 078 134 102 131 098 189 198 161 166 032 054 011 043 020 031 009 002 022 017 016 026 035 027 045 008 032 007 014 022 024 021 070 035 010 007 0 15 020-018 023 011 013 108 111 056 111 020 085 032 052 109 097 089 015 035 018 044 040 031 001 071 012 006 013 020 087 121 090 116 094 013 072 179 171 146 018 017 054 081 031 052 019 026 111 045 056 030 031 101 0 31 071 058 010 053 031 057 041 2976 3166 3214 2768 2849 3004 3231 3184 3083 3086 3108 752 710 498 614 892 627 1153 913 543 576 662 095 294 344 269 257 091 123 279-088 011 012 068 053-043 047 058 023 027 031 049 289 162 110 056 144 060 078 114 145 122 011 011 003 021 004 011 003 041 065 047 290 152 223 076 112 161 108 371 257 193 21 1 702 419 380 176 487 362 711 331 365 338 38 1 552 693 696 743 516 681 194 459 647 744 631 028 055 050 119 010 068 177 029 030 013 036 002 012 022 007 020 013 005 005 021 036 026 202 159 220 165 346 201 141 551 221 375 33e 002 010 009 015 010 020 001 007 001 012 020 009-011 001 003 002 00e 010 030 066 040 045 044 024 004 059 090 061 069 068 143 077 166 104 031 ' 057 207 154 149 201 240 310 271 195 267 469 201 272 321 3 11 627 950 1368 1212 1830 1194 939 1200 1032 1040 1044 232 208 483 437 560 406 329 257 245 180 219 181 423 454 539 374 441 116 450 363 366 341 047 038 038 024 093 0,39 032 032 052 021 03(1

184' Samtlige hushld ninger Arbeiderhushldninger med utgifter på: Under 5 000 kr 5-6000 kr 6-7000 kr 7-10000 kr 1 alt (Frts) 4 Hvetebrød (lff) 5 Kaker g småbrød 6 Andre bakervarer E Mel g gryn I Rugmel (finsiktet) 2 Hvetemel 3 Sammalt mel 4 Byggmel 5, Havremel 6 Ptetmel 7 Annet mel 8 Byggryn 9 Havregryn 10 Sag 11 Ris 12 Andre gryn g makarni F Grønnsaker, frukter, bær 1 Pteter 2 Hdekål 3 Andre friske grønnsaker 4 Erter (gule, grønne) 5 Andre tørkede g knserverte grønnsaker 6 Epler, pærer, plmmer g andre innenlandske frukter 7 Appelsiner 8 Andre sydfrukter 9 Blåbær g tyttebær 10 Rips g stikkelsbær 11 Andre bær 12 Tørkede frukter, bær, nøtter 13 Syltede frukter, marmelade g saft G Klnialvarer 1 Raffinade, syltesukker 2 Farin 3 Sirup 4 Hnning g sukkertøi 5 Kaffe (brent) 6 Kaffesurrgater 7 Te g tesurrgater 8 Chklade, kaka 9 Krydderier, salt, eddik H Andre næringsmidler I Mat hentet g spist ute Pct Pct Pct Pct Pct Pct 156 158 128 140 152 147 132 101 137 098 109 1 11 040 037 037 033 027 034 377 434 472 455 209 397 0 58 060 116 101 009 068 154 187 171 205 121 172 040 0 48 059 036 011 040 010 014 010 004 001 009 005 004 0 13 004 005 023 020 028 018 015 020 009 010 008 007 007 008 004 006 006 003 003 005 034 037 027 035 015 030 005 008 003 005 005 006 029 035 021 031 020 028 006 005 010 006 002 006 1123 1003 1182 1185 938 1056 395 464 4 11 401 446 439 045 036 050 044 041 041 120 105 128 094 093 106 034 029 035 0 38-025 031 008 005 004 013 005 006 164 109 192 165 080 129 068 059 072 070 059 064 012 006 010 0 13 009 009 039 023 046 043 032 033 023 019 023 018 013 019 042 022 038 075 022 033 116 087 109 115 085 096 057 039 064 096 028 050 852 917 828 887 717 850 048 062 051 044 045 053 319 333 318 331 249 312 050 051 060 051 033 049 012 007 017 014 006 010 249 295 226 261 262 268 007 012 004 011 008 015 005 010 014 004 007 101 097 089 120 061 091 051 055 053 052 046 052 033 032 041 035 014 03Q 155 142 104 206 085 131

1 9* Lavere funksjnærhushlduinger med utgifter på: Øvrige fuuksjncerer Under 5 000 kr 5-6000 kr 6-7 000 kr 7-10000 kr 10 000 kr g derver I alt 5-6000 kr 6-7000 kr 7-10000 kr 10 000 kr g derver I alt Pet Pct Pct Pct Pct Pct Pct Pct Pet Pct Pct 073 150 203 105 260 153 304 194 114 189 184 068 089 152 078 305 121 141 2 36 200 209 203 026 042 038 029 038 034 017 031 058 075 061 277 615 399 464 227 411 423 206 257 276 280 050 062 064 058 055 119 031 002 040 039 089 180 163 168 082 152 183 076 081 116 111 015 086 044 065 009 052 020 024 037 021 025 016 032 011 018 007 016 014 001 003 001 003 007 001 002 002 005 009 005 005 028 024 '025 028 050 028 031 020 013 023 021 018 019 014 015 003 015 002-011 004 005 013 006 003 004 005 001 001 001 001 031 040 031 074 014 045 009 022 046 029 030 003 006 008 004 012 006 002 005 006 001 003 014 046 025 025 044 029 037 023 044 023 029 007 010 003 006 006 001 003 004 012 008 1316 1090 1037 1082 1059 1092 1103 1102-1629 1348 1341 364 379 448 432 163 400 331 238 277 260 269 106 050 017 066 043 050 027 070 065 042 049 151 094 067 109 078 095 065 159 173 229 191 050 038 028 033 039 034 013 032 042 048 041 004 005 003 006-004 003 002 013 031 021 235 179 154 129 276 168 366 239 285 210 247 041 049 056 0:32 1 34 052 103 077 130 096 104 015 016 006 014 028 013 006 019 021 022 020 051 061 059 038 029 050 047 010 059 033 038 039 016 018 005 018 015 039 023 0 68 037 043 058 048 028 028 010 033 062 018 083 094 080 122 114 110 101 198 116 041 174 211 178 171 080 041 043 089 043 062 041 102 068 067 671 896 892 811 1061 856 634 890 846 890 853 050 031 054 044 081 052 034 027 025 035 032 239 349 350 319 323 323 281 296 350 336 329 034 050 063 053 076 056 025 052 047 043 043 008 019 019 006 009 013 011 017 016 011 013 204 266 257 233 389 255 179 233 190 185 191 019 006 001 005 - - 015 008 034 021 011 006 004 013 002 034 031 052 040 052 088 088-085 131 086 063 188 142 164 151 050 053 044 065 047 053 039 043 045 049 046 030 042 035 024 032 032 029 017 039 046 039 066 176 103 071 011 092 494 460 165 302 306

20 4' Frbruk av viktigere matvarer pr frbruksenhet Mengdepgaver Samtlige hushld- niriger 5000 kr Utgiftsgrupper 5-6000 kr 6-7000 kr 7-10000 10000 kr g derver Erhvervsgrupper Arbeidere Lavere funksj nærer øvrige funkej - nærer Mittvarer Kjøtt kg 3881 4070 4085 3305 4165 3600 4035 3778 3597 Fiskemat c 5347 6035 5131 3988 5741 5714 4711 6515 5381 Melk g fløte 1 16804 18459 21742 16025 14885 11833 17406 16654 16411 Smør kg 350 352 403 346 283 412 309 369 438 Margarin g fett «1682 1803 1522 1484 1810 1733 1757 1573 1632 Ost C 652 482 551 632 634 1198 549 588 1054 Egg stk 6255 6950 6697 ' 5441 58 22 6494 6513 5304 699,2 Bred kg 11796 11627 10962 11873 12937 10866 12262 11910 10281 Mel c 3269 3646 4733 3123 25351 2197 3461 3439 2431 Gryn c 638 728 643 555 642 581 598 717 629 Pteter «11758 13415 12095 11256 118 45 8681 12606 11693 938E Frukt, bær c 2093 1644 2481 18 94 1889 3168 1743 1946 334( Sukker c 2259 2358 2345 2147 2047 2567 2200 2220 2494 Sirup «298 300 329 313 252 320 2 93 315 287 Kaffe «450 512 441 418 427 435 468 452 392 Drikkevarer Alkhlfrie drikker1 564 424 579 702 629 451 504 673 571 01 c 910 1029 893 835 1018 565 985 790 871 Vin g brennevin,, 057 049 061 081 046 050 061 046 061 ser man at matvarefrbrtikets næringsinnhld ikke varierer meget med de frskjellige utgiftsgrupper Heller ikke er der str frskjell i frdelingen av det samlede kalrifrbruk pea det frskjellige næringsinnhld Arbeiderne, sm alt i alt har nget stne kalrifrbruk pr dag enn funksjnærene, vesentlig ph grunn av sitt arbeides art, viser mtrent samme frdeling av kalrier ph matvarenes næringsinnhld sm funksjnærene Heller ikke er der ngen strre frskjell mellem frdelingen av kalrifrbruk ph animalsk g vegetabilsk næring 7 De betalte gjennemsnittspriser I tabell 12 meddeles en pgave ver gjennemsnittsprisene ph de innkjøpte mat- g drikkevarer samt lys g brensel Sm det vil ses varierer prisene endel fra gruppe til gruppe ; særlig gjelder dette fr kjøtt g fisk Frskjellen skriver sig naturligvis fr en str del